Migrasjon og psykisk helse

Transkript

1 Migrasjon og psykisk helse NAKMI, Innføringskurs Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

2 OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Forekomst av psykisk helse i innvandrerbefolkningen Mulige forklaringer Hvilke sosiale forhold har mest betydning? ETHNIC, et verktøy til bruk i intervjusituasjonen

3 PSYKISK HELSE 22% av ikke-vestlige innvandrere rapporterte om psykiske problemer. 9% av innvandrere fra vestlige land rapporterte om psykiske problemer. 7% av majoritetsbefolkningen rapporterte om psykiske problemer Der er sammenheng mellom prevalensen av psykiske problemer og integrering hos menn, ikke hos kvinner. Dalgård (2004)

4 PSYKISK HELSE Jeg skal nå nevne en del vanlige plager. Har du de siste 14 dagene vært svært plaget, ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av nervøsitet og indre uro? stadig å være redd eller engstelig? følelse av håpløshet med tanke på fremtiden? å være nedtrykt og tungsindig? å være mye bekymret eller urolig? Gjennomsnittsverdi på 2 eller høyere regnes som psykiske plager SSB 2005/6

5 Andel med psykiske helseproblemer, år, etter landbakgrunn og kjønn. Prosent Psykiske helseproblemer Befolkningen Innvandrere, samlet Tyrkia Irak Iran Pakista n Vietnam Somali a Antall personer Begge kjønn Menn Kvinner

6 Andel med psykiske helseproblemer, år, etter landbakgrunn og kjønn

7 PSYKISK HELSE OG ALDER SSB, Blom(2008): Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16-70år, etter alder og kjønn, i prosent

8 PSYKOSER Leo Eitinger studerte flyktninger som kom til Norge i perioden Innleggelser i psykiatrisk sykehus på grunn av psykose var 10 ganger så hyppig som i befolkningen for øvrig Paranoide tilstander dominerte Sosial usikkerhet og isolasjon så ut til å være viktige årsaksfaktorer for utvikling av psykose i denne gruppen Eitinger 1958, i Dalgard 2002

9 PSYKOSER Meta-analyse av studier fra 18 land: Den relative risikoen (RR) for å utvikle schizofreni er 2,9 ganger høyere blant innvandrere enn i befolkningen som helhet Risikoen er størst blant 2. generasjons innvandrere (RR= 4,5), innvandrere fra utviklingsland (RR = 3,3) og innvandrere fra land hvor majoriteten i befolkningen er svarte (RR = 4,8). Det er stor variasjon mellom ulike innvandrergrupper Innvandrere fra asiatiske land: 1,5 mot innvandrere fra Karibia: 6,7. Morgan et al 2010

10 ARTIFAKT? FEILDIAGNOSE? Kan det være at schizofreni diagnostiseres i tilfeller hvor symptomene skyldes forbigående svingninger i stemningsleie eller en reaktiv tilstand? hvor pasienter uttrykker følelsesmessig stress på grunn av en vanskelig livssituasjon på en måte som for dem er kulturelt adekvat? Dette er tilbakevist. Både insidens og prevalens for alle typer psykoser er mer eller mindre forhøyet i de fleste innvandrermiljø og minoritetsgrupper Morgan 2010

11 MULIGE FORKLARINGER? a) selektiv migrasjon (Ødegaard. I dag avkreftet) b) genetiske faktorer (genetiske faktorer gir økt risiko, men en har ikke funnet holdepunkter for at slike faktorer forekommer hyppigere i innvandrernes hjemland) c) utviklingsforstyrrelse (prenatale infeksjoner, komplikasjoner under fødsel, D-vitaminmangel m.m. er kjente risikofaktorer, men synes å være av mindre betydning blant innvandrere fra utviklingsland) d) stoffmisbruk (Cannabis. Svake holdepunkter, men kan ikke avskrives) e) psykososiale årsaksmekanismer

12 Forhold knyttet til innvandring Forskjellig klima og ukjente omgivelser Ukjente trossystemer og kulturelle praksiser Et nytt språk Vanskelige samhandlingsmønstre i møte med det offentlige apparatet

13 SOSIALE FAKTORER OG PSYKISK HELSE Livsstilsfaktorer Begge kjønn Menn Kvinner Eget utdanningsnivå * Norskferdigheter * Har ektefelle/samboer i Norge *** ** *** Sosial kontakt *** *** *** Sysselsetting (forrige uke) *** *** Økonomi ** * Boligstatus ** ** Religiøsitet Opplevd diskriminering (negativ) *** *** *** Vold og trusler (negativ) *** *** *** Flukt * p< 0,05. **p<0,01. *** p< 0,001

14 NORSKFERDIGHETER 21% av innvandrerkvinner har store vansker med å snakke med sin doktor om helseproblemer (Pakistanske 33%, Iranske 10%) Innvandrere som er i arbeid snakker bedre norsk enn de som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet

15 SOSIAL STØTTE Selv om familiefølelsen ser ut til å være sterkere enn blant ikke-innvandrere, rapporterer 38% av innvandrerne at de lider av ensomhet (22% av ikkeinnvandrere)

16 DISKRIMINERING 20% rapporterer diskriminering på husmarkedet (42% av somaliere) 18% på arbeidsplassen, menn mer enn kvinner. (33% av somaliere) 13% på skole eller ved universitet 7% i helseinstitusjoner

17 PSYKOSOSIALE RISIKOFAKTORER Adskillelse fra foreldre på grunn av familieoppløsning (2 3 ganger økt risiko) Vedvarende sosiale problemer som for eksempel arbeidsløshet, å bo alene, være singel, ha lite utdannelse og svake sosiale nettverk (lineær sammenheng) Morgan 2010

18 RISIKOFAKTORER, forts. Traumatiske opplevelser kan gi varige psykiske skader Daglige og vedvarende belastninger kan ha like store helsekonsekvenser som traumatiske hendelser. Vedvarende belastninger kan skyldes: langvarige problemer med barna alvorlige økonomiske problemer arbeidsledighet 18

19 RISIKOFAKTORER, forts. Verbal mishandling, utskjelling Rasistisk motiverte overgrep Opplevelse av rasisme hos arbeidsgiver Karlsen & Nazroo 2002 Opplevd diskriminering (lineær sammenheng) Lite tilhørighet til egen etniske gruppe (mer sårbare for diskriminering?) Veling et al 2008 Mer tilbøyelig til å forklare vanskeligheter med diskriminering Gilvarry 1999 Kognitiv bias, paranoia, forventninger om trusler, angst jump to conclusions Morgan 2010

20 RISIKOFAKTORER, forts. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. 20

21 KONSEKVENS Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av den risiko som er knyttet til hver enkelt faktor. 21

22 BESKYTTENDE FAKTORER En trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Å bo i områder med mange fra samme etniske gruppe ser ut til å beskytte mot schizofreniutvikling, kanskje ved at effekten av diskriminering, isolasjon og en del ulemper mildnes SSBI 2005/6

23 ETHNIC Explanation Treatment Healere Negotiate Intervention Collaboration» Levin, SJ, Like RC, and Gottlieb JE. ETHNIC: A framework for culturally competent clinical practice. In Appendix: Useful clinical interviewing mnemonics. Patient Care 2000; 34(9):

24 Explanation Hva tror du kan være grunnen til at du har disse symptomene? Hva sier venner, familie og andre om disse symptomene? Kjenner du noen andre som har hatt eller har denne typen problemer? Har du hørt/lest/sett noe om det på radio/aviser/ TV? Hva er det ved disse problemene som du bekymrer deg mest for? 24

25 Treatment Hva slags medisiner eller remedier eller annen behandling har du prøvd for disse plagene? Er det noe du spiser, drikker eller gjør (eller unngår å gjøre) jevnlig for å holde deg frisk? Hva slags behandling ønsker du fra meg? 25

26 Healers Har du søkt råd fra andre alternative healere eller behandlere, venner eller andre personer for å få hjelp til problemene dine? 26

27 Medisinens blikk og minoritetshelse PP6 FORNUFTENS POESI Zar-tradisjonen i et migrasjonsperspektiv 27

28 Negotiate Forhandle om alternativer som er gjensidig akseptable for deg og pasienten din og som ikke strider mot, men inkorporerer pasientens oppfatninger Hva er de viktigste resultatene du ønsker å oppnå etter denne behandlingen? 28

29 Intervention Bestem en intervensjon sammen med pasienten. Den kan inkludere alternative behandlinger, religiøs praksis og healere i tillegg til annen kulturell praksis (for eksempel mat som spises eller unngås ved sykdom) 29

30 Collaboration Samarbeid med pasienten, familiemedlemmer, annet helsepersonell, healere og ressurspersoner i miljøet Se også Kulturformuleringen - Kultur, kontekst og Psykopatologi Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV Sofie Bäärnhielm, Marco Scarpinati Rosso, Laszlo Pattyi, Oversatt og bearbeidet til norsk av Emine Kale og Kirsti Jareg 30

31 Det ufravikelig menneskelige Vår avhengighet og sårbarhet Relasjonenes skjørhet Vår ensomhet Vår dødelighet etter Arne Johan Vetlesen 31