Hvilke sosiale forhold virker bestemmende inn på innvandreres helsesituasjon?

Transkript

1 Hvilke sosiale forhold virker bestemmende inn på innvandreres helsesituasjon? PMU 2018 Arild Aambø, Seniorrådgiver NAKMI

2 Oversikt over presentasjonen Oversikt over sosiale faktorer av betydning for og helsen Kognitive ressurser (norskferdigheter) Sosiale ressurser (sosial støtte, tillit til andre mennesker) Materielle ressurser (arbeid) Negative livshendelser (diskriminering) Påvirker de sosiale faktorene hverandre?

3 COST HOME: Health and Social Care for Migrants and Ethnic Minorities in Europe Sosiopolitisk miljø Helse- og sosialtjenester Innvandreres helsetilstand og sosiale helsedeterminanter Sosiopolitisk miljø

4 «Allostatic load» Belastningen som følger av bestrebelsene etter å bevare stabilitet i endringsprosessen

5 Migration Cultural changes Need for psychosocial adaptation in the host society Experienced discrimination: Assault on ethnic identity or unjust treatment Allostatic load Coping efforts over time depend on: nativity status generation status cultural preferences ethnic social support family support structural resources in host country Adaptation Adaptive: Wellbeing Maladaptive: Suffering and disease Criminality Etter Kuo 2014

6 Stadig gjentatte eller vedvarende belastninger kan ha like store helsekonsekvenser som traumatiske hendelser Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor 6

7 Samlet helseindeks Helseindikatorer: 1. Egenvurdert helse 2. Virkningen av dårlig helse på hverdagen 3. Forekomst av 15 oppgitte sykdommer 4. Forekomst av psykosomatiske plager 5. Forekomst av psykiske plager Korrelasjonen mellom de ulike indikatorene er i sterkere grad tilstede i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen som helhet. (Pearsons r versus 30-39) Det tyder på en sterkere hopning av helseproblemer blant innvandrere. Graden av intern konsistens mellom de fem første indikatorene viser at de meget vel kan slås sammen i et felles mål (Chronbachs alfa 0,82) SSB 2010/47

8 Livsstilsfaktorer Sosiale faktorer og samlet helseindeks Begge kjønn Eget utdanningsnivå ** Menn Kvinner Norskferdigheter *** ** *** Sosial kontakt *** *** *** Har ektefelle/samboer i Norge God økonomi * Var sysselsatt forrige uke *** *** ** Boligstatus *** *** Religiøsitet (neg) ** ** Opplevd diskriminering (neg) *** *** *** Vold og trusler (neg) *** *** *** Flukt (neg) * * p< 0,05. **p<0,01. *** p< 0,001

9 NORSKFERDIGHETER 21% av innvandrerkvinner har store vansker med å snakke med sin doktor om helseproblemer Pakistanske 33%, Iranske 10% Innvandrere som er i arbeid snakker bedre norsk enn de som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet

10 Sosial støtte Fortrolig venn 16 % av innvandrere mangler en som står de nær og som de kan snakke fortrolig med (4 % i befolkningen). Flest uten nærstående fortrolige finnes blant innvandrere fra Sri Lanka (25 %) og Midtøsten (20 26 %) Ensomhet 10% av innvandrerne er plaget av ensomhet (5 % i befolkningen). Flest ensomme finnes blant innvandrere fra Midtøsten (13 17 %)

11 Mangel på sosial støtte Befolkningen Somalia Eritrea Vietnam Sri Lanka Pakistan Afghanistan Iran Irak Tyrkia Kosovo Bosnia-Herzegovina Polen Mangler gode venner Mangler en fortrolig å snakke med Ensomhet SSB 2017/13

12 ER FOLK FLEST TIL Å STOLE PÅ? ANDEL AV BEFOLKNINGEN (%) SOM SKÅRER HØYT PÅ TILLIT 8 eller 9 10 BEFOLKNINGEN 41 9 SOMALIA ERITREA 14 8 V IETNA M 17 7 SRI LANKA PAKISTAN 19 9 A FGHA NISTAN 18 6 IRAN 24 6 IRAK 18 9 TYRKIA 9 9 KOSOVO 18 7 BOSNIA -HERZEGOVINA 26 7 POLEN 12 3 SSB 2017/13

13 EN KAN IKKE VÆRE FOR FORSIKTIG ANDEL (%) SOM SKÅRER 0-5 PÅ EN 11 PUNKT SKALA BEFOLKNINGEN 6 12 SOMALIA ERITREA V IETNA M SRI LANKA 8 15 PAKISTAN A FGHA NISTAN IRAN IRAK TYRKIA KOSOVO BOSNIA -HERZEGOVINA POLEN SSB 2017/13

14 Øverst: innvandrere fra Asia, Afrika etc. Under: innvandrere fra EU-land

15 Diskriminering Diskriminering kan foregå åpenlyst eller i det skjulte, være intendert eller ikke intendert, grov eller subtil og forekommer både på et personlig plan og på gruppenivå. Det er en klar sammenheng mellom diskriminering, lav selvfølelse og depresjon, selv etter kontroll for andre faktorer som har sammenheng med psykisk helse, slik som alder, kjønn, akkulturasjonsstress, familiesamhold, fattigdom og kronisk sykdom. Gjentatte opplevelser av diskriminering fører også til større sensitivitet for negative holdninger til innvandrere og redusert følelse av sosial tilhørighet. Effekten av diskriminering avhenger av forholdet til kilden.

16 Hvem opplever mest diskriminering? Yngre mer enn eldre De med økonomiske problemer mer enn de uten De med lite tillit til andre mennesker mer enn de med stor De med svak tilhørighet mer enn de med sterk De med gode norskferdigheter mer enn de som snakker dårlig norsk Lite religiøse mer enn dypt religiøse Betydelig variasjon mellom ulike nasjonalgrupper (12,8% - 38,7%) Men: Ingen kjønnsforskjell Sosial støtte er heller ikke utslagsgivende (FHI, ikke publisert)

17 Opplevd diskriminering og landbakgrunn, tre områder På arbeidsplassen Ved ansettelse I kontakt med helsevesen SOMALIA ERITREA V IETNA M SRI LANKA PAKISTAN A FGHA NISTAN IRAN IRAK TYRKIA KOSOVO BOSNIA -HERZEGOVINA POLEN SSB 2017/13

18 Opplevd diskriminering og landbakgrunn, 8 områder Somalia Eritrea Vietnam Sri Lanka Pakistan Afghanistan Iran Irak Tyrkia Kosovo Bosnia-Herzegovina Polen Politi Offentlig kontor Bolig Uteliv Butikk, bank Kollektivtransport På gata Andre steder SSB 2017/13

19 Rasisme en daglig kampsone Klassekampen 12. oktober 2018 Psykiateren til flyktning-pasienten: Kan du merke rasisme noen ganger? «Ja, jeg merker det ofte. Ja, ja. Jeg ser det i køen på NAV, i forskjellen på hvordan folk blir behandlet. På gata, i butikken, det kan være over alt. Men det er noen, ikke alle- De fleste er bra i Norge. Norge er bra.» Psykiateren spør om han blir sint. Han vrir på seg. «Det nytter ikke Det er vanskelig for meg å konfrontere noen som sier noe rasistisk til meg. Det kan bli et stort problem for meg. Jeg glemmer, går videre. Det er det jeg kan gjøre. Jeg kan ikke henge meg opp i det. Men jeg vet at sønnene mine også vil møte det i framtiden.» Han blir urolig i kroppen ved tanken.

20 Microaggressions: subtle and even unintentional aspects of the symbolic and interactive order Microassaults: Explicit racial derogation such as name-calling, avoidant behaviour, and discriminatory actions Microinsults: rude and insensitive communications that demean a person s racial heritage or identity Microinvalidations: interactions that exclude, marginalize, or nullify thoughts, feelings or experiences of a person because of their perceived membership in a specific racial group Hughey et al. (2017) Making Everyday Microaggressions Sociological inquiry Vol XX No X s. 1-35

21 Probability of mental helath problems 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 No discrimination Perceived discrimination 0,1 0,05 0 Low trust High trust Figure 1: Interaction between perceived discrimination and trust in others for the probability of mental health problems. FHI, ikke publisert

22 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 No perceived discrimination Perceived discrimination To both To Norway To country of origin Neither Figure 2: Interaction between perceived discrimination and sense of belonging for the probability of mental health problems. FHI, ikke publisert

23 «Rejection sensitivity theory» Personer som i mindre grad identifiserer seg med sin etniske gruppe, vil oppleve angrep på sin etniske identitet som mindre relevant og bry seg mindre. Personer som identifiserer seg med og er stolte av sin sosiale (etniske) gruppe kan bli mer alvorlig såret og overfølsomme for gjentatt diskriminering. Det er imidlertid også mulig at aksept og bekreftelse fra egen gruppe kan virke som buffer mot effekten av diskriminering

24 COST HOME: Health and Social Care for Migrants and Ethnic Minorities in Europe Sosiopolitisk miljø Helse- og sosialtjenester Innvandreres helsetilstand og sosiale helsedeterminanter Sosiopolitisk miljø

25 Summeoppgave Hvilke konsekvenser har dette for oss som helsearbeidere?