Innvandreres helseoversikt. utfordinger

Transkript

1 Innvandreres helseoversikt og dagens utfordinger Bernadette Kumar MD, PhD NSH Minoritetshelse Konferanse 6 mai 2010

2 Bakgrun Norge 2010 Flerekulturelt/Multietniske består av mennesker fra ulike folkeslag og kulturer, ulikt språk ulik religion dagens befolkningssammensetning

3

4 Begrepsbruk SSB 2009 Todelingen ikke-vestlig / vestlig brukes ikke lenger. Betegnelsen førstegenerasjonsinnvandrere er endret til innvandrere, og de barn to innvandrerefår i Norge, kalles nå norskfødte med innvandrerforeldre heller enn personerfødt i Norge av to utenlandsfødte foreldre, som vi også ofte kalte etterkommere. Samlebetegnelsen innvandrerbefolkningen er også avskaffet.

5 Begrepsbruk Innvandrere personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge Norskfødte med innvandrerforeldre - født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Flyktning - de som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktningregister har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge. Fødeland - hovedsaklig mors bosted da personen ble født. Landbakgrunn - for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland.

6

7 INNVANDRER I NORGE (SSB 2009) En halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrerbefolkningen (11,4 prosent av befolkningen i Norge ) Førstegenerasjon Barn født i Norge(etterkomere) TOTAL Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og størst andel er det i Oslo. Innvandrerne kommer fra 214 ulike land.

8

9

10 Årsak til innvandring Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Europa Så kom arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen har det skjedd en markant økning i innvandring fra EU-landene i det tidligere Øst-Europa. I perioden har det i alt innvandret personer 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering.

11 Hva vet vi? Få undersøkelsene på befolkningsnivå Vi trenger et bedre oversikt over helsetilstand og viktig påvirkningsfaktorer Vi må koble både kvantitativ og kvalitativ data fra undersøkelsen og erfaringen. Trenger data som basis for planlegging av helsearbeid.

12 Rationale Minoritet s grupper er heterogen Forskjeller mellom grupper er større enn med majoritet Forskjeller viktig for folkehelsen Behovet for å forstå sosiale og kulturelle forskjeller i forbindelse med helse og sykdom og å beskrive helse og helseomsorg for mennesker fra etniske minoriteter, førte til bruken av begrepet etnisitet. Bhopal 2006, Kuper, Smaje, P.A. Senior, Huth EJ

13 Migrasjon endringer OPPBRUD FRA HJEMLANDET! Endring kan være både positivt og negativt, det er både en fysisk og psykososial forandring. Når innvandrere og deres barn blir sammenlignet med andre grupper, kan forandringer i sosioøkonomiske forhold innen og mellom generasjoner, i ulike migrant- og etniske grupper, knyttes til forandringer i helsetilstand. (Bhopal R 1997). Det kan derfor synes som om voksne individers helse kan være knyttet til påkjenninger de har vært utsatt for tidligere i livet. Migrasjon er et naturlig, tilfeldig eksperiment som kan slå fast årsaks relevansen av faktorer som påvirker oss gjennom livet (Ben-Shlomo Y). Grove N.J 2006

14 Bakgrunn for data Dataene stammer fra to befolkningsundersøkelser i Oslo: Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) utført av Statens helseundersøkelser (nå Folkehelseinstituttet), Oslo kommune og Universitetet i Oslo Innvandrerundersøkelsen i Oslo (Innvandrer-HUBRO) 2002 utført av Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo Skjema sent I posten og klinisk undersøkelsen

15 Utvalg HUBRO og Innvandrer HUBRO Oslo residents; born in Pakistan, Turkey, Iran, Sri Lanka and Vietnam ( ), born in Norway (1940, 1941, 1955, 1960 and 1970). 14,857 individuals included; met age criteria, belonged to one of these 6 ethnic groups and the criteria of inclusion. HUBRO A total of individuals (46 percent) participated in the survey. The Oslo Immigrant Health Study Oslo residents born in Pakistan, Iran, Vietnam, Sri Lanka and Turkey (born between 1942 and 1971), excluding the 7 birth cohorts previously invited to HUBRO A total of 3019 individuals (39.7 percent) participated in the survey (same criteria of inclusion as HUBRO).

16

17 Generelle trekk Blant innvandrergruppene har mennene høyere gjennomsnittsalder enn kvinnene. Alderen til innvandrerne gjenspeiler innvandrerhistorien til Norge. Pakistanerne har høyest gjennomsnittsalder, srilankere lavest. Flere menn enn kvinner har fulltids arbeid, og norske menn hadde høyest andel med fulltids arbeid. Pakistanske kvinner hadde den laveste andelen med fulltidsansatte. Flere menn enn kvinner lever alene. Dette gjelder særlig iranere og etnisk norske. Blant srilankere og pakistanere er det færre som lever alene. 9 av 10 immigranter bor i Oslo øst.

18 Age adjusted proportions (%) with higher education (>12 years) Menn har høyere utdanning enn kvinnene Iranere, nordmenn og srilankere har gjennomgående høyere utdanning enn vietnamesere, pakistanere og tyrkere.

19 Age adjusted proportions (%) of those not employed Flere menn enn kvinner har fulltids arbeid, og norske menn hadde høyest andel med fulltids arbeid. Pakistanske kvinner hadde den laveste andelen med fulltidsansatte.

20

21 Proportions (%) of MEN with good/very good self-reported health by age group

22 Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group

23 Age adjusted proportions (%) of MEN with good/very good health by years of education

24 Age adjusted proportions (%) of WOMEN with good/very good health by years of education

25 MEN: Proportion with Self Reported Chronic Diseases and Conditions. Kumar BN et al 2008 (HUBRO/InnvandrerHUBRO: Innvandrerhelseprofilfolkehelseinstitutt) Vietnam Sri Lanka Pakistan Iran Turkey M.I Diabetes Mental Distress Musculoskeletal Asthma Norway

26 Kvinne: Proportion with Self Reported Chronic Diseases and Conditions. Kumar BN et al 2008 (HUBRO/InnvandrerHUBRO: Innvandrerhelseprofilfolkehelseinstitutt) Vietnam Sri Lanka Pakistan Iran Turkey M.I Diabetes Mental Distress Musculoskeletal Asthma Norway

27

28

29 Age adjusted proportions (%) with physical inactivity

30 Age adjusted proportions (%) of physical inactivity in MEN by years of education

31 Age adjusted proportions (%) of physical inactivity in WOMEN by years of education

32 Age adjusted proportions (%) of current daily smokers

33 Age adjusted proportions (%) of current daily smokers in MEN by years of education

34 Age adjusted proportions (%) of current daily smokers in WOMEN by years of education

35 Age adjusted proportions (%) of those with General Obesity (BMI>=30)

36 Age adjusted proportions (%) of obese MEN (BMI>=30) by years of education

37 Age adjusted proportions (%) of obese WOMEN (BMI>=30) by years of education

38 Age adjusted proportions (%) with mental distress* * The mental distress variable was derived from HSCL 10, cut-off point 1.85

39 Age adjusted proportions (%) of mental distress in MEN by years of education

40 Age adjusted proportions (%) of mental distress in WOMEN by years of education

41 Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for MEN by years of education * Frequent visits: 4 or more visits last year

42 Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for WOMEN by years of education * Frequent visits: 4 or more visits last year

43

44

45 Some risk factors and self-reported diseases for Iranian related to Norwegians* * The scale showing values as quotients between Iran and Norway (reference)

46 Some risk factors and self-reported diseases for Sri Lankan related to Norwegians* * The scale showing values as quotients between Sri Lanka and Norway (reference)

47

48 Trender blant innvandrere Det er stor helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere Det er flere positive trender når det gjelder innvandrere og risikofaktorer. Alle innvandrergrupper bruker betydelig mindre alkohol enn norske. Med unntak av en gruppe, er forekomsten av røyking blant innvandrerkvinner nesten lik null. Noen innvandrergrupper bruker tradisjonelt mye frukt Innvandrere fra enkelt land har økt risiko for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes I noen grupper er det høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer Migrasjon øker risikø for psykisk plager

49

50 Implikasjoner for Folkehelsa (1) Bygge en riktig arkitektur for folkehelse - et slikt fundament må ha en forståelse av både helsepåvirkende faktorer og de overordnede rammene som helsevesenet fungerer innenfor Offentlig helsevesen - sykdomsbekjempende tiltak, samtidig fungere som en forkjemper for sosial rettferdighet og likhet, hvor menneskerettigheter er et kjerneelement og god helse et hovedmål. For å opprettholde en god folkehelse være inkluderende, fokus for tilnærmingen må flyttes fra det kurative til det forebyggende, likeverdige tilbud tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn Ekblad 2004

51 Implikasjoner for Folkehelsa (2) Først må sosiale, økonomiske, kulturelle og helsemessige ulikheter mellom og innad i etniske grupper anerkjennes. Et A4 tjenestetilbud er konsekvent uoppmerksomt i forholdt til forskjeller- nødvendig at administrative hinder innen helsetjenesten fjernes, og at innsatsen styrkes innen kultursensitive helsespørsmål For å lykkes i dette må tjenestetilbudet ivareta allmenne behov, men samtidig være oppmerksom på etniske problemstillinger. Å argumentere for et eget parallelt helsetjenestesystem er både sløsing av ressurser og ineffektivt. Den tydeligste indikatoren på grad av anerkjennelse er naturlig nok tilstrekkelige og hensiktsmessige ressurstildelinger. Ekblad 2004

52 Liv Grøtvedt Haakon E. Meyer Anne Johanne Søgaard Bjørn Heine Strand