Innvandrernes barn integreringens lakmustest. Hanne C. Kavli, 11 oktober 2016

Transkript

1 Innvandrernes barn integreringens lakmustest Hanne C. Kavli, 11 oktober 2016

2 2 Ett eller to søsken 1,5 yrkesaktive foreldre Relativt solid økonomi 9 av 10 femåringer går i barnehage En norsk oppvekst Aktiv fritid; 9 av 10 ungdommer har på ett tidspunkt vært medlem av (minst) en organisasjon

3 3 Forhold som vekker bekymring For mange innvandrede foreldre befinner seg utenfor arbeidsmarkedet eller i arbeidsmarkedets randsone Liten, eller svært sen yrkes- og lønnsmobilitet Høyere fattigdomsrisiko Økt risiko for opphopning av dårlige levekår Hva betyr dette for barnas oppvekst?

4 Disposisjon Hvem snakker vi om når vi sier innvandrerbarn? Hvordan går det med dem? Barnehage Grunnskole/Videregående Høyere utdanning Arbeidslivet Livet etter skoletid Hva med verdiene? Arver barna foreldrenes holdninger? Grunn til optimisme eller grunn til bekymring? 4

5 5

6 Født i utlandet, men oppvokst i Norge. Kilde: SSB, 2017 Etiopia Bosnia-Hercegovina Vietnam TIDLIG-INNVANDRERE Åtte prosent av dagens innvandrere kom til Norge før fylte 6 år Afghanistan Eritrea Pakistan Syria Irak Somalia Før 6 år Etter 6 år 6

7 Innvandrere og norskfødte med innvandrede foreldre fra Afrika, Asia etc. - etter alder. Kilde: SSB, år år Høyere utd. /arbeidsliv år VGS år Ungdomsskole 5-9 år Barneskole 0-4 år Barnehage Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre 7

8 Hvem går (ikke) i barnehage? Kilde: SSB 2017 Stadig høyere andel barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage før skolestart Det varierer ikke bare om barn går i barnehage, men også når de starter 8

9 9

10 Hvorfor går ikke alle i barnehage? Foreldrene har et annet syn på hva som er til barnets beste Foreldrene mangler informasjon Familien har dårlig økonomi/ ikke behov for barnepass Søknadsbyråkrati Ikke ledig plass der man trenger, når man trenger Kilder: Bråten & Bogen 2015, Bråten mfl. 2014, Bråten & Sandbæk 2014, Drange & Telle

11 Grunnskolen (Kilde: SSB 2017) Siden 2009 har karaktersnittet forbedret seg litt for alle elever, men det er blant innvandrere vi finner den største økningen. Etterkommerne overrepresentert i studieforbredende Innvandrede elever har i hovedsak - svakest resultater på nasjonale prøver Blant de uten grunnskolepoeng utgjør innvandrere den største gruppen Nesten alle fortsetter utdanningsløpet i videregående utdanning, 11

12 Etterkommere fullfører VGS (nesten) i like stor grad som elever uten innvandrede foreldre De velger mindre kjønnstradisjonelt, tar i større grad studieforbredende og går raskere over i høyere utdanning Men en av tre innvandrergutter fullfører ikke videregående 12

13 Høy innsats 100 Andel som bruker mer enn én eller to timer på lekser hver dag Gutter Én til to timer Mer enn to timer Jenter Norge Vest-Europa, Amerika og Oseania Øst-Europa og Balkan Sør-Asia, Øst-Asia og Sørøst-Asia Midtøsten og Vest-Asia Afrika Én til to timer Mer enn to timer 13

14 «Innvandrerdrivet» i praksis? Andel som bruker mer enn én time på lekser hver dag, etter hvorvidt de er enige i utsagnet: "Å gjøre foreldrene mine stolte er et av de viktigste målene i livet mitt" (Kun unge med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn) Jenter Gutter Ikke enig Delvis enig Helt enig 14

15 Høyere utdanning Etterkommerne topper utdanningstatistikken Voldsom klassreise i enkelte grupper på bare en generasjon Prestisjejobber, men ikke bare Men fortsatt færre i høyere utdanning blant innvandrerne 15

16 Innvandrernes barn i arbeidslivet Sysselsatte, etter innvandringskategori, regional bakgrunn og alder Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanken år år år ,7 75,1 70,6 60,3 50, Hele befolkningen Asia etterkommere Afrika etterkommere Asia innvandrere Afrika innvandrere 16

17 Blindtester: Sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju, etter kjønn, opprinnelse (navn) og type stilling. Kilde: Rogstad og Midtbøen

18 Livet etter skoletid, holdninger og verdier 18

19 «En felles fritid» Intervjundersøkelse blant foreldre med minst ett barn i skolealder barn av pakistansk opprinnelse barn av somalisk opprinnelse, barn fra øvrig befolkning 19

20 Status for deltakelse blant minoritetsungdom: Langt færre barn og unge med ikke-vestlig bakgrunn er medlemmer i organisasjoner eller foreninger Særlig blant jenter med bakgrunn fra land som Marokko, Vietnam, Pakistan og Irak er det få org.medlemmer De med ikke-vestlig bakgrunn som oppgir å være medlemmer er mindre aktive enn de etnisk norske Ungdom med ikke-vestlig bakgrunn går langt oftere glipp av skolerelaterte sosiale aktiviteter enn annen ungdom. 20

21 Holdninger, verdier og trygghet Ca. 3 av 4 pakistanske og somaliske foreldre i undersøkelsen mener skolens verdier og regler er i samsvar med hva de ønsker å formidle hjemme Ca 3 av 4 pakistanske og somaliske foreldrene vil la barna være med på (alle) sosiale aktiviteter i skolens regi Hhv 95 og 80 prosent av pakistanske og somaliske foreldre mener barnehager er viktig for at barna skal lære norsk før skolestart Gjennomgående positiv innstilling til norsk skole Høyere andel minoritetsforeldre som er redde for å la barna passes av andre enn blant norske foreldre Usikkerhet omkring hva som skjer når barna er med på sosiale fritidsaktiviteter særlig for jentene, men også for gutter Men også utrygghet eller uenighet blant noen 21

22 Foreldres norskferdigheter og barnas sosiale nettverk henger sammen Foreldrenes botid i Norge har en viss betydning for barnas deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter I familier der minst en av foreldrene har gode norskferdigheter, er barna oftere med i organiserte fritidsaktiviteter. Effekten er spesielt tydelig når mor snakker godt norsk 22

23 Barnas sosiale liv er nært knyttet til foreldrenes sosiale liv Foreldre som selv deltar i organiserte aktiviteter har oftere barn som deltar i organiserte fritidsaktiviteter (Minoritets)foreldre som sjelden treffer venner har oftere barn med lite vennekontakt 23

24 Holdninger og verdier Spørreundersøkelse blant alle elever i første klasse på videregående skoler i Oslo og Akershus Spørreundersøkelse blant 1800 nordmenn, innvandrere og etterkommere i alderen år. 24

25 Støtter idealer om kjønnslikestilling (Kilde: Friberg 2016) Hva folk i foreldrenes hjemland mener (WVS) Hva de unge selv mener Andel som er helt eller delvis enige i påstanden "En universitetsutdannelse er mer viktig for gutter enn for jenter"

26 Barn under 3 år Barn 3-6 å Holdninger til mødres yrkesdeltakelse, etter barnets alder. Kilde: Kavli og Nadim Heltid Deltid Hjemme Innvandret fra Pakistan Norskfødt m/pak. Foreldre Norge Innvandret fra Pakistan Norskfødt m/pak. Foreldre Norge % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 26

27 Religion «privatiseres» - Fra ytre sett med regler til indre moralsk kompass (Kilde: Friberg 2016) Andel som mener det er viktigere "å følge religiøse regler, påbud og seremonier" enn "å være god mot andre mennesker" Norge Sverige Polen Fillippinene Marokko Irak Tyrkia Pakistan Hva folk i foreldrenes hjemland synes (WVS) Hva de unge selv synes 27

28 Hudfarge og religion som barrierer mot aksept 3,0 2,5 I hvilken grad ser du på deg selv som norsk? I hvilken grad føler du at andre ser på deg som norsk? 0='Ikke i det hele tatt', 1='Litt ', 2= Delvis, 3= Helt' 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Norge Vest-Europa, Amerika og Oseania Øst-Europa og Balkan Sør-Asia, Øst-Asia og Sørøst-Asia Midtøsten og Vest- Asia Afrika Opplever seg selv som norsk Tror andre ser på en som norsk 28

29 Gradvis økende aksept for homofili Kilde: Friberg Norge Vest-Europa, Amerika og Oseania 31 Andel som mener homofili aldri er 'OK' Øst-Europa og Balkan Sør-Asia, Øst- Asia og Sørøst- Asia Midtøsten og Vest-Asia Afrika Hva de tror foreldrene mener Unge som selv har innvandret Unge som er født i Norge 25 29

30 Barn av innvandrere og utdanning Grunn til optimisme: Stadig flere tar utdanning Klare tendenser til sosial oppdrift Sterk motivasjon og egeninnsats Stadig flere tydelige stemmer og gode rollemodeller! Grunn til bekymring: For mange mangler grunnskole og faller fra i videregående opplæring Spesielt utfordrende for de unge innvandrerne som har mye å «ta igjen» Prestasjonsgap En sårbar suksess 30

31 Barn av innvandrere og arbeid Grunn til optimisme: Sysselsettingen øker både blant etterkommere og unge innvandrere Jenter er sysselsatte (nesten) på lik linje med gutta Grunn til bekymring: Fortsatt lavere sysselsetting blant etterkommere enn i befolkningen for øvrig Fortsatt rapporter om kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om jobb Nettverk fortsatt raskeste vei inn arbeidslivet 31

32 Barn av innvandrere og verdier Grunn til optimisme: Holdningene til kjønnslikestilling og homofili endres mye fra en generasjon til den neste Religionen en bevegelse fra ytre regler til indre, moralsk kompass? Større synlig mangfold Grunn til bekymring: Det er fortsatt et stykke fram til liberale holdninger blant ungdom med muslimsk bakgrunn, for eksempel til seksuell legning 32

33 Består Norge integreringens lakmustest? 33

34 Kilder Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen? Om barnehager Drange N. & Telle K. (2010) The effect of preeschool on the school performance of children from immigrant families. Results from an introduction of free preschool in two districts in Oslo. Oslo. SSB Discussion Papers No. 631, Bråten B. & Bogen H. (2015) Målretting av gratis kjernetid. Erfaringer fra bydel Gamle Oslo, Drammen og Bergen. Oslo. Fafo-rapport 2015:39. Bråten B., Drange N., Haakestad H. & Telle K. (2014) Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport. Oslo. Fafo-rapport 2014:44. Bråten B. & Sandbæk M.L. (2014) Å være seg sitt ansvar bevisst. Språktilbud til 3 5 åringer med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke går i barnehage. Oslo. Fafo-rapport 2014:13. 34

35 Data 1. Elevundersøkelse i første klasse på videregående skole i Oslo, ca 3000 elever 2. Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR), Elever på Vg1 i Oslo, Akershus & Drammen våren 2016: 50-60% svar (n>7100). 3. Survey blant foreldre i Oslo med minst ett barn i skolealder (700 barn av pakistansk opprinnelse, 400 barn av somalisk opprinnelse, 3900 barn fra øvrig befolkning) 35