Notater. Bjørn Mathisen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal /68 Notater 2001

Transkript

1 2001/68 Notater 2001 Bjørn Mathisen Notater Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2000 Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe: 06.01

2 Sammendrag Rundt 1000 flere flyktninger * var i jobb ved utgangen av november 2000 enn ved samme tidspunkt året før. I samme periode økte tallet på registrerte helt arbeidsledige flyktninger med 477 personer, mens antallet tiltaksdeltakere økte med 666. I 4. kvartal 2000 hadde 39,9 prosent av alle flyktninger i alderen år et arbeidstakerforhold, mot 42,4 prosent året før, en nedgang på 2,7 prosentpoeng. Sterkest vekst i sysselsettingen blant de største flyktninggruppene hadde flyktningene fra Jugoslavia. Den største nedgangen hadde flyktningene fra Sri Lanka. Andelen flyktninger i arbeid varierer betydelig med landbakgrunn. Høyest yrkesdeltakelse har flyktninger fra Sri Lanka og Chile. Disse to gruppene har en arbeidstakerprosent på nivå med den for hele befolkningen samlet. Lavest andel i arbeid finner vi blant irakiske og somaliske flyktninger. Som for de norskfødte, er arbeidstakerprosenten for flyktningene høyere blant menn enn kvinner. Denne kjønnsforskjellen er mer markant blant flyktninger enn for totalbefolkningen, men har utjevnet seg betydelig i løpet av de siste årene. I 2000 hadde 42,5 prosent av de mannlige og 36,4 prosent av de kvinnelige flyktningene et arbeidstakerforhold. Den største kjønnsforskjellen i sysselsettingsnivå er det blant flyktninger fra Somalia og Irak, mens forskjellen var minst blant flyktningene fra Iran og Vietnam. Botid og bosettingstidspunkt er, ved siden av den generelle konjunktursituasjonen, svært viktig for nivået på sysselsettingen blant flyktninger (og innvandrere generelt). Det ser ut til at nyankomne flyktningkull i siste halvdel av 1990 årene har raskere fått tatt del i arbeidslivet. De fleste av landets fylker hadde en liten nedgang i arbeidstakerprosenten blant flyktninger. Flyktninger bosatt i Finmark og Vestfold hadde størst nedgang i arbeidstakerprosenten. Yrkesdeltakelsen blant flyktninger var høyest i Sogn og Fjordane og Akershus, mens den er lavest i Nordland og Nord-Trøndelag. De fleste flyktninggrupper har et betraktelig høyere ledighets- og tiltaksnivå enn totalbefolkningen. Per 4. kvartal 2000 var 12,9 prosent av flyktningene registeret enten som helt ledig eller på arbeidsmarkedstiltak. Den høyeste bruttoledigheten (ledige + tiltak) finnes blant irakiske flyktninger, mens den er lavest blant de som kommer fra Chile. * Av de bosatt etter

3 Innhold Sammendrag Innledning Innhold i notatet Definisjon av flyktning Omfang på statistikken Datagrunnlag Om vurdering av tallmaterialet Presentasjon av tallmaterialet Flyktninger fordelt etter bosettingkull Flyktninger fordelt etter kjønn og alder Flyktninger som er arbeidstakere Arbeidstakerprosenten etter bosettingsår (flyktningekull) Arbeidstakerprosenter etter kjønn og alder Arbeidstakere fordelt etter bostedsfylke Arbeidstakerprosent etter bostedsfylke Næringsfordelingen blant flyktninger Flyktninger som er arbeidstakere etter avtalt arbeidstid pr. uke Flyktninger som er registrert som helt arbeidsledige Flyktninger på ordinære arbeidsmarkedstiltak Total andel flyktninger som er helt ledig eller på arbeidsmarkedstiltak ("bruttoledighet")...16 Vedlegg Tabeller...17 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater

4 1. Innledning 1.1 Innhold i notatet I dette notatet presenteres arbeidsmarkedsstatistikk for flyktninger i alderen år som var bosatt i Norge pr. 4. kvartal (november) Statistikken gjelder flyktninger registrert som arbeidstakere, helt arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak. 1.2 Definisjon av flyktning En flyktning er i denne statistikken definert som en person med utenlandsk fødeland bosatt i Norge, som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir også regnet som flyktninger. Med flyktningkull mener vi flyktninger som ble bosatt i en kommune i en gitt periode. 1.3 Omfang på statistikken Statistikken over flyktninger omfatter de som var registrert som bosatt i Norge pr. november 2000, og som hadde vedtak om bosetting i en kommune i perioden Datagrunnlag Arbeidsledighetsstatistikken og statistikken for personer på arbeidsmarkedstiltak bygger på data fra Arbeidsdirektoratets register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak ved arbeidskontorene. Arbeidstakerstatistikken bygger på tall fra arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene er ansvarlig for. Registeret holdes a jour ved at arbeidsgiverne er pålagt å sende melding til trygdekontoret hver gang et arbeidsforhold starter eller opphører. Arbeidstakerstatistikken gir tall for alle som er sysselsatt som arbeidstakere (ansatte), unntatt vernepliktige og helt kortvarige ansettelsesforhold. I tillegg mangler vi tall for selvstendig næringsdrivende og familiearbeidere for at statistikken skal dekke alle sysselsatte. Opplysningene om hvem som er flyktninger er hentet fra Utlendingsdirektoratets flyktningregister (FLYREG). Opplysningene om fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. 3

5 1.5 Om vurdering av tallmaterialet Sammenligning av flyktninger med innvandrere i alt og alle bosatte I denne rapporten gjør vi enkelte sammenligninger mellom flyktninger og 1. generasjonsinnvandrere i alt/hele befolkningen, i alderen år. Statistikken over 1. generasjonsinnvandrere (heretter omtalt som innvandrere 1 ) omfatter alle som er definert som innvandrer, uavhengig av hvilket tidspunkt personene ble bosatt i Norge. Statistikken over alle bosatte i Norge omfatter hele befolkningen, uavhengig av tidspunktet de ble bosatt. Dette betyr at alle innvandrere/alle bosatte er med i datagrunnlaget mens bare en gruppe av flyktningene (de som ble bosatt i en kommune en gang mellom 1987 og 2000) er med. Dette er en viktig årsak til at en ikke uten videre kan sammenligne tallene for flyktninger med tallene for innvandrere/alle bosatte. Det er trolig at flyktningene som ble bosatt før 1987 i gjennomsnitt har en lavere arbeidsledighets- og tiltaksprosent og en høyere arbeidstakerandel, enn de som ble bosatt i 1987 og senere. Dette betyr at statistikken som her presenteres ikke gir et fullstendig bilde av arbeidsmarkedssituasjonen for alle flyktninger som er bosatt i Norge. Konsekvenser av at enkelte grupper omfatter svært få personer En del arbeidstaker-, arbeidsledighets- og tiltaksprosenter er beregnet for svært små grupper i tabellene, noe som kan medføre stor variasjon fra år til år. Særtrekk ved flyktningene og ved statistikken som er utarbeidet i) Mange flyktninger, spesielt de helt nyankomne, er i en første tilpasningsfase til det norske samfunn og arbeidsmarked. I denne fasen er mange beskjeftiget med norskopplæring, og en relativt stor andel av flyktningene deltar på ulike arbeidsmarkedstiltak. Flyktningene er en prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken. De gis derfor fortrinnsrett til enkelte tilrettelagte tiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet. ii) Beregningen av botid for flyktninger i denne rapporten er ulik beregningen av botid for innvandrere i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken. Flyktningene er fordelt i kull etter hvilket år de ble bosatt i en kommune. I den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere beregnes botid fra første registrerte oppholdsdato i Norge. Denne datoen vil være før datoen for når flyktningene bosetter seg i en kommune. En del flyktninger (i hovedsak asylsøkere) har vært på statlig mottak i tiden før de ble bosatt i en kommune, mens andre flyktninger (i hovedsak overføringsflyktninger og familiegjenforeninger til disse) er blitt bosatt direkte i en kommune. Som en følge av dette har en del flyktninger en viss botid i Norge som ikke er registrert i statistikken, og denne botiden kan variere flyktninggrupper i mellom. En flyktning med ett års beregnet botid i denne statistikken kan derfor være registrert med for eksempel to års botid i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere. Vi har ikke gjort en kontroll av disse forskjellene, men det er grunn til å tro at de i en del tilfeller kan utgjøre ett, kanskje to års beregnet botid. 1 I arbeidsmarkedsstatistikken har man valgt å ta utgangspunkt i 1. generasjonsinnvandrer når man skal beskrive innvandrerbefolkningens situasjon på arbeidsmarkedet. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre (tidligere omtalt som 2. generasjonsinnvandrere) er ikke tatt med i tallmaterialet. 4

6 2. Presentasjon av tallmaterialet Antallet flyktninger i alderen år som har blitt bosatt i en kommune i årene etter 1986 utgjorde personer i 4. kvartal Dette er en økning på i underkant av personer i forhold til samme tidspunkt i Klart størst økning i tallet på flyktninger i yrkesaktiv alder (16-74 år) har det vært blant dem som kom fra Irak. Det har vært en betydelig tilbakegang i tallet på flyktninger fra Jugoslavia. Figur 2.1 Endring i antallet flyktninger i alderen år fra 1999 til Utvalgte fødeland. Jugoslavia Pakistan Syria Sudan Tyrkia Chile Sri Lanka Vietnam Etiopia Kroatia Afghanistan Iran Bosnia-Hercegovina Somalia Antall personer Irak Flyktningene fra Bosnia-Hercegovina utgjør den største gruppen av flyktninger bosatt i Norge etter Totalt var det 10 land som hadde flere enn 1000 bosatte flyktninger her i landet, og disse utgjorde om lag 90 prosent av alle flyktninger i yrkesaktiv alder som har blitt bosatt i en kommune etter I 4. kvartal 2000 utgjorde flyktningpopulasjonen bosatt etter 1986 omlag 24 prosent av antallet innvandrere i alderen år i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i alderen år var på 1,6 prosent. 2 Vekst i antall personer i yrkesaktiv alder (16-74 år) fra et år til et annet skyldes som regel enten økt innvandring og/eller en aldersforskyvning (for hvert observasjonsår rykker det eldste fødselskullet ut og et nytt fødselskull kommer inn som det yngste). Redusert utvandring og dødshyppighet vil selvfølgelig også ha betydning for vekst i tallet på personer i yrkesaktiv alder. 5

7 Tabell 2.1 Flyktninger i alderen år som ble bosatt i en kommune en gang i årene 1987 til 2000, etter fødeland og kjønn. Alle land med flere enn 100 personer. 4.kvartal 2000 og I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Bosnia-Hercegovina Irak Jugoslavia Iran Somalia Vietnam Sri Lanka Chile Etiopia Tyrkia Kroatia Libanon Pakistan Afghanistan Syria Polen Eritrea Sudan Ghana Algerie India Kenya Uganda Romania Rwanda Colombia Zaire Flyktninger fordelt etter bosettingskull Hele 19 prosent av flyktningene ble bosatt i en kommune i løpet av årene 1999 og Vel 8 prosent ble bosatt i toårsperioden prosent ble bosatt i årene I periodene og ble henholdsvis 20 og 12 prosent av flyktningene bosatt i kommunene. 17 prosent av flyktningene ble bosatt i årene , mens 13 prosent ble bosatt i Hvis vi tar utgangspunkt i de enkelte kullene, er det store variasjoner mellom de ulike fødeland. Vi finner f.eks. hele 95 prosent av de chilenske flyktningene i årskullet 1990 eller tidligere, mens flyktningene fra Bosnia-Hercegovina er konsentrert om året 1994 (over 60 prosent) og de påfølgende årene. 57 prosent av somalierne ble bosatt Årskullene kan dessuten være forskjellig sammensatt med tanke på kjønn og alder. Flyktningenes utdanningsnivå og yrkeskompetanse vil også kunne variere med årskull og fødeland. Når man vurderer situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktningene som er bosatt i perioden , fordelt etter fødeland, er det derfor viktig å ta hensyn til variasjoner i innvandringen fra år til år. 6

8 2.2 Flyktninger fordelt etter kjønn og alder Andel menn blant flyktningene i yrkesaktiv alder er noe høyere enn i befolkningen for øvrig (hhv. 58 og 42 prosent menn og kvinner). I 2000 var det bare blant flyktningene fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam og Polen at det var en høyere andel kvinner enn menn. Flyktningene fra Bosnia-Hercegovina er dessuten den gruppen som har en fordeling på kjønn som likner mest på den vi finner i befolkningen generelt. Den høyest mannsandelen blant de største flyktninggruppene har flyktningene fra Irak. Blant disse var det over dobbelt så mange menn som kvinner. Totalt finner vi at 71 prosent av flyktningene i yrkesaktiv alder er i aldersgruppen år, mot 61 prosent i hele befolkningen. Tar vi utgangspunkt i de enkelte flyktningeland, var det flest personer innenfor denne aldersgruppen, relativt sett, fra Sri Lanka og Etiopia. Sterkest representert blant ungdom (16-24 år) var flyktningene fra Somalia, Vietnam og Tyrkia. Blant de eldste (55-74 år) var andelen høyest blant flyktningene fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam. Det er viktig å ta hensyn til alders- og kjønnsfordelingen blant flyktningene når man skal vurdere yrkesdeltakelse, ledighets- og tiltaksnivå. I befolkningen generelt er det slik at yrkesdeltakelsen er lavere for kvinner enn menn, og lavere for de yngste og eldste aldersgruppene. Hvis den norskfødte del av befolkningen hadde hatt den samme kjønns- og aldersfordeling som flyktningepopulasjonen, ville bildet av at flyktninger har lavere yrkesdeltakelse og høyere ledighetsprosenter enn totalbefolkningen vært betydelig forsterket. 2.3 Flyktninger som er arbeidstakere I 4. kvartal 2000 var det flyktninger i alderen år som hadde et arbeidstakerforhold. Dette er en økning på eller 5 prosent i forhold til samme tidspunkt året før. Den største økningen i tallet på arbeidstakere var det blant flyktningene fra Irak. Økningen var også stor for flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Somalia. Vi har i dette tallmaterialet ikke kontrollert for at enkelte personer kan være definert som både arbeidstaker og deltaker på ulike sysselsettingstiltak. Pr. 4. kvartal 2000 var det flest arbeidstakere som er flyktninger blant dem som kom fra Bosnia- Hercegovina, Sri Lanka, Jugoslavia og Iran. For å kunne sammenligne landgrupper er det interessant å ta utgangspunkt i hvor mange personer det er innenfor hver flyktningegruppe som er i arbeid, sett i forhold til det totale antallet personer i gruppen. Dette målet på yrkesdeltakelse kaller vi i denne sammenheng for «arbeidstakerprosenten». Totalt 39,9 prosent av alle flyktningene i yrkesaktiv alder var registrert som arbeidstakere i Dette er en reduksjon på 2,7 prosentpoeng i forhold til samme periode året før. Blant de store flyktninggruppene var økningen størst for flyktninger fra Jugoslavia. Størst nedgang i arbeidstakerprosenten hadde flyktningene fra Sri Lanka. Til sammenligning var det ingen endring i sysselsettingsprosenten for hele gruppen innvandrere. Det er relativt store variasjoner i nivået på sysselsettingen når vi tar utgangspunkt i de enkelte fødeland. Størst yrkesdeltakelse er det blant flyktningene fra Sri Lanka og Chile. Arbeidstakerprosenten for flyktninger fra Sri Lanka og Chile er faktisk på samme nivå som for alle bosatte. Lavest arbeidstakerprosent har de som kommer fra Irak og Somalia. 7

9 Figur 2.2 Endringer i arbeidstakerprosenten fra 1999 til 2000 for flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte. Utvalgte fødeland. Jogoslavia Alle bosatte Vietnam Innvandrere i alt Bosnia-Hercegovina Somalia Iran Irak Tyrkia Flyktning i alt Chile Etiopia Sri Lanka Endring i prosentpoeng Figur 2.3 Arbeidstakerprosenten for flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte. Utvalgte fødeland 4. kvartal Sri Lanka Chile Bosnia-Hercegovina Etiopia Vietnam Iran Jogoslavia Tyrkia Somalia Irak Flyktning i alt Innvandrere i alt Alle bosatte Arbeidstakerprosent 8

10 2.4 Arbeidstakerprosenten etter bosettingsår (flyktningekull) Botid og bosettingstidspunkt i Norge er viktig med tanke på nivået på sysselsettingen blant flyktninger (og innvandrere). Yrkesdeltakelsen var i 4. kvartal 2000 klart lavest for de nyankomne flyktningene. Bare 13,1 prosent av flyktningene som ble bosatt i en kommune i 2000 var i arbeid ved utgangen av året. Men som man ser i tabell 2.2 har arbeidstakerprosenten for førsteårsbosatte flyktninger vært stigende de siste årene. Yrkesdeltakelsen var i 2000 høyest for de som ble bosatt i Som man ser av tabell 2.2 er arbeidstakerprosenten lav for de første årene flyktningene er bosatte i Norge. Det er mange årsaker til at flyktningene har vanskeligheter med å få arbeid i den første tiden de lever i Norge. Språkproblemer er trolig en viktig årsak. Det kan dessuten være vanskelig å få tilpasset utdanning og yrkeskompetanse fra hjemlandet til norske forhold. Flyktningene vil trolig i begynnelsen av deres opphold i Norge også mangle kjennskap til norsk kultur og arbeidsliv og vil befinne seg i en første tilpasningsfase til det norske samfunn og arbeidsmarked. I denne fasen er mange beskjeftiget med norskopplæring, og relativt mange vil etterhvert delta på ulike arbeidsmarkedstiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet. I vurderingen av utviklingen i arbeidstakerprosenter for flyktninger er det viktig å ta hensyn til variasjoner i innvandringen fra år til år. I år med særlig stor innvandring fra et land, vil arbeidstakerprosenten for dette landet falle. På slutten av 80-tallet utgjorde for eksempel iranere og chilenere den største gruppen av flyktninger, mens det var flest flyktninger fra Vietnam og Somalia først på 90-tallet. Senere har flyktningene fra Balkan utgjort en stor del av flyktningene bosatt i Norge. I 1994 kom det mange flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, mens det i 1999 kom mange fra Jugoslavia (Kosovo). Tabell 2.2 Flyktninger i alderen år som er arbeidstakere etter flyktningekull. I prosent av personer i alt. 4. kvartal Flyktningkull ABSOLUTT TALL I PROSENT I ALT ,3 42,6 39, , ,7 19, ,5 19,5 23, ,3 20,9 23, ,7 36,6 35, ,9 43,0 41, ,7 54,1 53, ,8 42,2 39, ,8 43,6 44, ,8 49,1 45, ,2 50,5 46, ,2 52,4 50, ,7 53,3 51, ,9 59,5 56,

11 2.5 Arbeidstakerprosenter etter kjønn og alder Som for de norskfødte, er arbeidstakerprosenten for flyktninger høyere blant menn enn kvinner, men forskjellen er likevel mer markant enn for nordmenn. I 4. kvartal 2000 hadde 42,5 prosent av de mannlige og 36,4 prosent av de kvinnelige flyktningene et arbeidstakerforhold. Innenfor alle flyktningegrupper var yrkesdeltakelsen høyere for menn enn kvinner. Størst yrkesdeltakelse blant mennene finner vi blant de som kommer fra Sri Lanka. Chilenske kvinner hadde høyest arbeidstakerprosent blant kvinnene. Den laveste arbeidstakerprosenten, både for menn og kvinner, finner vi blant flyktningene fra Irak og Somalia. For disse to landene finner vi også den største kjønnsforskjellen i sysselsettingsnivå. Kjønnsforskjellen var minst blant iranere og vietnamesere (vedleggstabell 2 og 3). Forskjellene i yrkesdeltakelsen mellom kjønnene blant flyktningene har vært relativt stor, men den har utjevnet seg betydelig i løpet av de siste årene. Mens yrkesdeltakelsen i flyktningpopulasjonen falt blant menn var den relativt stabil blant kvinner. For befolkningen som helhet var ingen endring for menn mens det var en liten økning for kvinner. For innvandrere generelt var det en nedgang for både menn og kvinner. Størst for menn. Totalt falt arbeidstakerprosenten med 4,6 prosentpoeng blant mannlige flyktninger siste år. For menn i befolkningen som helhet var det ingen endring. Blant hele gruppen menn som er innvandrere var det en reduksjon på 0,5 prosentpoeng. Arbeidstakerprosenten for flyktningkvinner falt med 0,2 prosentpoeng siste år, mens den økte med 0,3 prosentpoeng for kvinner i befolkningen som helhet og med 0,5 for innvandrerkvinner. Med utgangspunkt i de enkelte flyktningegrupper, var veksten i sysselsettingen blant mannlige flyktninger størst for de fra Jugoslavia. Menn fra Sri Lanka hadde størst tilbakegang i arbeidstakerprosenten. Også blant kvinnene økte arbeidstakerprosenten for flyktninger mest for de fra Jugoslavia. Den største tilbakegangen var blant kvinnelige flyktninger fra Etiopia. 10

12 Figur 2.4 Flyktninger i alderen år som er arbeidstakere etter kjønn. Prosent av personer i alt. Utvalgte fødeland. 4. kvartal Alle bosatte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Vietnam Bosnia-Hercegovina Somalia Iran Kvinner Menn Tyrkia Irak Chile Etiopia Sri Lanka Jugoslavia (tidl.) Arbeidstakerprosent Yrkesdeltakelsen blant flyktninger er lavere innenfor alle aldersgrupper sammenlignet med totalbefolkningen og innvandrere i alt (tabell 2.3). Blant flyktninger var nedgangen i arbeidstakerprosenten størst for de i alderen år. Totalt falt arbeidstakerprosenten for flyktninger i denne aldersgruppen med 3,9 prosentpoeng siste år. For flyktningene mellom 16 og 24 år var det en nedgang på 2,7 prosentpoeng, mens det var ingen endring for de eldre arbeidstakerne (55-74 år). Tabell 2.3 Arbeidstakerprosenten for alle bosatte, innvandrere i alt og flyktninger i alt fordelt etter alder. 4. kvartal 1999 og år år år år Alle bosatte 61,3 61,1 48,4 48,5 74,8 73,9 35,5 36,7 Innvandrere 50,9 50,9 39,2 39,7 57,0 56,9 33,2 33,4 Flyktninger 42,6 39,9 33,8 33,7 48,6 44,7 10,4 10,4 11

13 2.6 Arbeidstakere fordelt etter bostedsfylke 30,6 prosent av flyktningene som er i arbeid er bosatt i Oslo. Tilsvarende tall for innvandrere generelt er 32 prosent, mens 12 prosent av de norskfødte arbeidstakerne er bosatt i hovedstaden. Det er i særlig grad de afrikanske flyktningene som er bosatt i Oslo. I 4. kvartal 2000 var over halvparten av de afrikanske flyktningene som hadde en jobb bosatt i Oslo. Flyktningene fra Bosnia-Hercegovina er påfallende underrepresentert i hovedstaden. En stor andel av arbeidstakerne som er flyktninger fra Iran er bosatt i Akershus (se vedleggstabell 8), mens arbeidstakerne fra Tyrkia er den mest overrepresenterte gruppen Rogaland og Sør-Trøndelag. I Finnmark og Møre og Romsdal finner vi en relativt stor del av flyktningene fra Sri Lanka. I Hordaland og Vest-Agder finner vi relativt mange chilenske arbeidstakere. 2.7 Arbeidstakerprosent etter bostedsfylke Selv om mange av flyktningene er bosatt i Oslo, så er det flere fylker der yrkesdeltakelsen blant flyktningene er større enn i hovedstaden. Den høyeste arbeidstakerprosenten i 2000 finner vi i Sogn og Fjordane. Deretter følger Akershus. Lavest yrkesdeltakelse har flyktninger bosatt i Nordland. Figur 2.5 Arbeidstakerprosenter etter bostedsfylke. Flyktninger i alt. 4.kvartal Arbeidstakerprosent H ele land Ø stfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 12

14 2.8 Næringsfordelingen blant flyktninger I forhold til resten av arbeidstakerne er flyktninger spesielt overrepresentert i næringene nærings- og nytelsemiddelindustri, hotell- og restaurantvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, derunder rengjøringsvirksomhet (se vedleggstabell 5). Det er ingen vesentlige endringer i næringsfordelingen fra foregående år. Det er relativt store variasjoner de enkelte fødeland i mellom. Relativt mange av flyktningene fra Sri Lanka, Vietnam og Irak arbeider i nærings- og nytelsemiddelindustrien. Totalt arbeidet 13 prosent av arbeidstakerne fra Sri Lanka i denne industrien i Tallet for Vietnam og Irak var 12 prosent. Blant alle arbeidstakere i Norge samlet var 3 prosent av arbeidstakerene sysselsatt i denne næringen. Flyktninger er sterkt underrepresentert innen bygge- og anleggsvirksomhet, med unntak for flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia. Disse flyktningene hadde en tilnærmet lik andel arbeidstakere innenfor bygge- og anleggsvirksomhet som befolkningen som helhet (6 prosent). Innen hotell- og reataurantvirksomhet er flyktninger sterkt overrepresentert. 24 prosent av flyktningene fra Tyrkia arbeidet i denne næringen i 2000 mot 3 prosent av befolkningen totalt. Det samlede tallet for flyktninger var 12 prosent. Annen foretningsmessig tjenesteyting som bl.a. inkluderer rengjøringsvirksomhet er en av næringene med høyest overrepresentasjon av personer med flyktningbakgrunn. Høyest andel i denne næringen har flyktninger fra Sri Lanka og Somalia med henholdsvis 20 og 19 prosent. Mange av de etiopiske, iranske og somaliske flyktningene er sysselsatt innen helse- og sosialtjenesten. Hele 33 prosent av arbeidstakerne fra Etiopia, 27 prosent av de fra Iran og 26 prosent av de fra Somalia finnes innenfor denne næringen. Svakest representert i denne næringen er flyktninger fra Tyrkia (10 prosent) og Vietnam (11 prosent). For hele arbeidsstyrken i Norge er andelen 17 prosent, slik at flyktningene er svakt overrepresentert innenfor næringen med 19 prosent. 2.9 Flyktninger som er arbeidstakere etter avtalt arbeidstid pr. uke I 2000 hadde 65 prosent av de sysselsatte flyktningene en heltidsjobb (30 timer eller mer pr. uke). Tall for innvandrere i alt og befolkningen for øvrig viser at henholdsvis 72 og 74 prosent arbeidet heltid i Med utgangspunkt i de enkelte nasjonaliteter viser det seg at andelen som jobber heltid er lavest blant flyktninger fra Somalia (se vedleggstabell 13b). Høyest andel heltidsarbeidende er det blant flyktninger fra Vietnam. Andelen heltidsansatte mannlige og kvinnelige flyktninger var på henholdsvis 75 og 50 prosent i Tall for alle bosatte var henholdsvis 89 og 58 prosent for menn og kvinner. Det var flest bosniske og chilenske menn som arbeidet heltid i Lavest andel hadde somaliske og irakiske menn. Blant kvinnene var heltidsandelen størst blant dem som kommer fra Vietnam. Lavest andel heltidsansatte var det blant kvinner fra Somalia, etterfulgt av de fra Tyrkia. 13

15 Tabell 2.4 Arbeidstakere i alderen år etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Alle bosatte, innvandrere i alt og flyktninger i alt. 4. kvartal Prosent. I alt Menn Kvinner Alle bosatte Deltid (4-29 timer pr uke) Heltid (30 timer eller mer pr. uke) Innvandrere i alt Deltid (4-29 timer pr uke) Heltid (30 timer eller mer pr. uke) Flyktninger bosatt Deltid (4-29 timer pr uke) Heltid (30 timer eller mer pr. uke) Flyktninger som er registrert som helt arbeidsledige Ved utgangen av november 2000 var det registrert helt arbeidsledige flyktninger. Dette er en oppgang på 477 personer i forhold til samme tidspunkt året før. Tross i den nominelle oppgangen så ingen av de store flyktninggruppene en betydelig endring i ledighetsprosenten. Endringene var alle på under ett prosentpoeng. Totalt 7,7 prosent av alle flyktninger i yrkesaktiv alder (16-74 år) var registrert helt ledig ved utgangen av november Det var opp 0.1 prosentpoeng siden ved tilsvarende tidspunkt året før. Det var en nedgang i ledighetsprosenten fra 1999 til 2000 på 0,1 prosentpoeng for kvinner, mens det var en økning på 0,2 prosentpoeng for menn. Ledighetsprosenten er allikevel markant høyere for menn enn for kvinner, hhv. 9,2 og 5,6. Samtidig har vi sett at mannlige flyktninger har en høyere yrkesdeltakelse. Følgelig er andelen utenfor registerarbeidsstyrken, det vil si summen av arbeidstakere og registrerte ledige, høyere blant kvinner enn blant menn. Det er bare blant flyktningene fra Sri Lanka at ledighetsprosenten er høyere for kvinner enn for menn. Den høyeste registrerte arbeidsledigheten finner vi blant menn fra Somalia, Vietnam, Etiopia og Bosnia- Hercegovina. Blant kvinnene var ledigheten høyest for dem fra Sri Lanka. Ledigheten for menn var lavest blant de fra Tyrkia, Bosnia-Hercegovina og Iran, mens ledigheten blant kvinnene var lavest for kvinner fra Irak og Iran. 14

16 Figur 2.6 Registrerte helt arbeidsledige flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte etter kjønn. Utvalgte fødeland i prosent av personer i alt. 4. kvartal A lle b o s a tte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Jugoslavia Bosnia-H ercegovina Tyrkia Ira k Kvinner M enn Ira n Sri Lanka Vietnam Etiopia S o m a lia C h ile Ledighetsprosent 2.11 Flyktninger på ordinære arbeidsmarkedstiltak Det var en økning i antallet flyktninger som deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak fra 1999 til Totalt flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av november Dette er en økning på 666 i forhold til samme tidspunkt året før. Flyktninger fra Irak stod for størsteparten av økningen (453). Iran og Somalia hadde også en betydelig endring. Størst nedgang i antall tiltaksdeltakere var det blant flyktningene fra Jugoslavia med 106 personer. (se vedleggstabell 12). Andelen flyktninger på tiltak utgjorde 5,2 prosent 4. kvartal 2000, en økning på 0,8 prosentpoeng fra året før. De irakiske flyktningene hadde størst oppgang i det absolutte tallet på tiltaksdeltakere. De hadde også den største økningen i prosentpoeng. Tiltaksprosenten økte fra 5,7 til 9,7 målt i prosent av Jugoslaviske flyktninger i yrkesaktiv alder. Økningen i tiltaksprosenten var betydelig lavere for kvinner enn menn med 0,2 mot 1,2 prosentpoeng. For 4. kvartal 2000 var andelen tiltaksdeltakere 5,7 for menn og 4,4 for kvinner. Klart høyest andel menn på tiltak var det blant flyktningene fra Irak, mens andelen var lavest blant menn fra Tyrkia og Chile. Blant kvinnene var det relativt flest på tiltak fra Etiopia og Somalia. Lavest andel hadde kvinnene fra Chile. 15

17 2.12 Total andel flyktninger som er helt ledig eller på arbeidsmarkedstiltak («bruttoledighet») Totalt var 13 prosent av flyktningene i yrkesaktiv alder registrert enten som helt ledig eller på et ordinært arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av november Dette er en økning på ett prosentpoeng i forhold til året før. De fleste flyktninggruppene hadde en liten økning i bruttoledigheten (ledige + tiltak). Størst økning hadde flyktningene fra Irak. Figur 2.7 Registrerte helt arbeidsledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak i alderen år som er flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte. I prosent av personer i alt. Utvalgte fødeland. 4. kvartal A lle bo sa tte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Jugoslavia Bosnia-Hercegovina Tyrkia Ira k Ledige T ilta k Iran Sri Lanka Vietnam Etiopia Somalia Chile Prosent 16

18 Vedlegg Tabell 1. Arbeidstakere i alderen år som er flyktninger etter fødeland, flyktningkull og alder. I prosent av personer i alt 4. kvartal 1999 og Bosnia- SØR- OG ØST - Jugo- Herce- Sri- MELLOM I alt EUROPA slavia govina ASIA 1) Tyrkia Irak Iran Vietnam Lanka AFRIKA Etiopia Somalia AMERIKA Chile I alt I alt 39,9 45,2 40,4 48,6 37,1 38,0 19,0 40,9 42,8 60,9 31,1 43,7 25,4 58,4 59, år 33,7 40,0 33,3 46,1 32,6 41,4 19,2 33,9 44,0 43,8 25,1 35,2 22,3 38,9 39, år 44,7 53,7 44,8 61,4 40,4 37,5 19,7 44,5 49,3 65,2 34,1 46,4 27,6 64,9 66, år 10,4 8,4 6,0 8,2 9,6 7,4 5,4 14,6 6,5 24,5 6,6 22,2 3,6 46,0 46,8 flyktningekull I alt 16,3 24,0 23,1 19,3 13,3 5,0 13,6 9,1 16,7 38,5 14,0 13,2 13,9 22, år 16,1 25,0 25,4 30,4 14,1 8,3 14,8 6,2-39,0 11,5 7,4 11,7 11, år 17,3 26,0 24,0 23,3 13,6 3,6 13,7 11,2 25,0 40,4 15,6 16,8 15,4 25, år 2,2 2,5 3,9-1,2-1, ,4-4,8 - - flyktningekull I alt 23,8 27,3 42,1 19,2 20,9 39,1 16,2 18,5 23,5 45,2 26,7 41,3 21,9 52, år 23,7 36,1 48,0 33,3 20,7 66,7 15,0 17,3 25,0 33,9 25,2 46,7 21,8 33, år 27,4 42,4 46,6 38,6 22,6 29,4 17,9 20,3 24,1 57,7 28,6 36,4 23,1 58, år 0,7 0,4-0,4 0, , ,4-3,8 - - flyktningekull I alt 39,4 41,9 45,5 40,1 36,0 35,7 23,6 29,4 30,5 59,2 33,6 48,0 27,7 44,4 50, år 38,0 42,4 38,3 44,9 32,3 37,5 25,3 30,0 30,2 44,2 31,3 39,3 26,2 33,3 50, år 46,4 52,8 48,9 54,7 38,5 35,0 24,2 30,3 33,3 63,0 35,7 53,2 29,5 46,9 60, år 5,5 5,5 10,3 5,2 6,2-10, , flyktningekull I alt 50,0 54,9 50,1 56,2 39,5 39,7 28,1 41,9 43,2 50,3 33,3 44,4 29,8 47,5 40, år 43,8 45,4 35,7 47,7 44,7 47,4 33,8 44,6 50,6 46,0 35,4 44,0 33,8 34,4 28, år 56,9 64,5 55,2 67,1 40,7 35,9 27,3 44,7 45,4 52,6 33,5 44,4 29,5 55,6 51, år 12,9 13,8 13,2 14,0 6,9-16,7 4,3 7,0 8,3 6,7 50,0-66,7 50,0 flyktningekull I alt 44,9 51,2 50,5 80,0 45,8 39,4 36,6 45,4 43,9 62,9 39,4 47,9 35,5 49,6 48, år 40,0 47,4 46,5 100,0 41,2 37,0 35,3 41,5 42,2 51,0 34,6 47,5 29,6 32,6 30, år 48,5 54,2 52,7 75,0 49,8 43,2 39,1 48,5 49,6 65,3 41,7 48,5 38,4 59,0 58, år 10, ,0-7,9 15,6 6,3 30,0 10,3 25,0 5,0 50,0 57,1 flyktningekull I alt 48,4 48,8 46,4-46,2 39,5 27,3 48,8 42,1 60,5 42,9 52,4 33,8 61,2 61, år 40,7 37,6 37,4-42,6 41,4 34,7 41,6 43,4 49,2 35,4 58,8 28,6 39,7 40, år 52,6 53,8 50,8-50,4 39,2 25,3 52,4 49,5 64,9 44,8 52,9 35,6 67,8 68, år 18,6 25, ,9 20,0 30,8 22,5 4,5 13,0 11,1 18,2-52,2 53,1 flyktningekull I alt 53,3 49,5 40,4 50,0 52,5 38,6 38,7 51,2 47,0 69,7 49,3 53,5 40,4 59,5 59, år 41,8 36,6 31,0-43,0 48,5 36,8 41,9 49,7 34,4 38,8 58,3 34,0 41,3 41, år 58,0 54,6 45,1 50,0 57,3 38,0 41,1 54,8 58,3 72,6 51,2 53,4 42,1 65,7 65, år 23,2 43, ,2-9,1 23,6 9,8 50,0 12,5-33,3 41,8 41, I alt I alt 42,6 42,8 34,4 49,0 42,3 40,6 21,4 43,2 42,7 66,5 34,5 47,4 27,6 62,3 63, år 33,8 35,2 26,4 43,3 35,3 47,5 20,3 32,3 41,4 44,8 26,0 42,3 23,1 37,0 37, år 48,6 51,8 39,2 63,5 46,5 38,9 22,7 47,2 50,5 71,3 38,3 49,1 30,4 70,5 71, år 10,4 7,7 4,1 7,8 10,9 4,3 4,4 19,0 5,5 31,3 8,1 23,5 3,7 45,5 46,0 flyktningekull 99 I alt 10,7 12,7 11,6 10,4 8,6 8,3 8,7 3,1 100,0 21,7 7,7 3,9 8,0 25, år 12,1 15,5 15,2 21,1 10,2-9,6 6,1-22,2 5,4 3,4 5, år 11,0 13,0 11,0 16,9 8,4 11,1 8,8 2,5 100,0 21,1 9,1 4,3 9,5 33, år 1,5 1,1 1,1-2, ,7-4,2 - - flyktningekull I alt 20,1 23,3 39,6 15,7 17,5 45,8 12,3 14,8 17,5 44,5 22,4 28,1 17,9 63, år 18,0 23,3 24,4 26,6 17,7 50,0 11,8 15,1 18,8 34,6 16,4 27,6 13,5 66, år 24,3 39,8 49,0 33,7 18,7 43,8 13,5 15,8 17,2 56,0 26,6 28,6 21,6 66, år 0, , , ,6-3,8 - - flyktningekull I alt 40,9 42,4 46,3 40,5 40,3 46,4 24,7 34,8 28,3 67,8 34,4 48,0 27,0 42,9 28, år 38,4 42,8 39,1 45,0 35,2 50,0 27,1 35,1 34,9 44,4 29,3 34,5 27,2 50,0 100, år 48,7 53,7 49,7 55,9 43,3 45,0 25,4 35,3 28,3 72,6 37,6 56,5 27,5 43,8 20, år 5,7 5,1 7,4 4,8 10,9-7,4 22,2-21,4 15,4-9,1 - - flyktningekull I alt 51,3 55,9 54,3 56,4 41,9 45,3 30,1 38,4 40,9 63,6 36,5 49,3 31,9 41,3 31, år 41,8 43,2 38,7 44,0 40,9 64,7 27,7 30,4 44,9 51,7 37,9 51,7 34,9 26,7 20, år 59,2 66,3 59,7 68,4 44,4 36,1 30,9 42,0 44,3 67,2 36,8 47,6 31,6 51,1 42, år 13,4 13,9 19,4 13,7 10,7-14,3 17,4 7,5 20,0 12,0 50,0 4,8 - - flyktningekull I alt 46,5 53,0 54,4 60,0 47,6 43,8 39,0 44,6 44,5 67,5 40,8 51,6 36,5 49,3 48, år 40,4 38,4 41,3-42,1 44,4 36,8 36,1 41,6 56,3 39,4 67,5 34,0 25,0 24, år 50,6 59,2 59,4 75,0 52,0 44,8 41,7 49,2 51,0 70,2 42,3 49,1 38,5 63,4 66, år 6, ,8-5,9 4,8 2,0 33, ,0 60,0 flyktningekull I alt 51,6 54,1 51,3-48,6 41,8 34,4 50,8 43,4 63,7 47,1 53,7 38,0 65,1 65, år 40,6 38,0 33,6-42,0 48,6 35,6 37,2 40,8 45,8 34,9 51,2 28,9 40,5 41, år 56,7 60,4 58,1-53,7 39,5 34,7 55,5 52,9 69,3 49,6 54,7 40,6 72,8 72, år 16,5 7, ,9 12,5 22,2 26,6 4,5 14,3 16,0 30,0-46,8 47,4 flyktningekull I alt 55,6 54,7 42,7 100,0 54,3 37,3 39,1 52,9 44,7 75,0 51,0 52,2 42,6 62,5 62, år 39,0 40,2 32,1-40,0 44,8 32,4 37,9 43,9 41,5 36,8 54,5 35,6 36,1 36, år 60,9 59,0 47,7 100,0 59,7 37,1 42,5 56,8 57,3 77,3 53,0 52,4 44,0 70,6 71, år 28,2 66, ,2-10,0 34,9 9,4 57,1 20, ,3 45, ) Tyrkia medregnet 17

19 Tabell 2. Arbeidstakere i alderen år som er flyktninger etter fødeland, flyktningkull og alder.i prosent av personer i alt. Menn. 4. kvartal Bosnia- SØR- OG ØST - Jugo- Herce- MELLOM I alt EUROPA slavia govina ASIA 1) Tyrkia Irak Iran Vietnam Sri-Lanka AFRIKA Etiopia Somalia AMERIKA Chile MENN I ALT I alt 42,5 48,7 45,0 52,3 39,2 41,6 21,1 41,8 45,2 67,4 35,8 46,5 30,8 60,4 61, år 32,9 40,1 33,7 46,0 31,2 41,8 20,7 29,5 42,9 45,1 25,0 32,5 24,0 37,4 37, år 47,4 57,2 50,3 64,9 42,7 42,4 21,8 45,9 53,7 71,3 40,0 49,5 34,6 67,1 68, år 14,5 13,1 11,5 12,9 13,3 7,7 7,7 16,6 8,6 39,3 12,9 36,4 8,1 42,9 45,2 flyktningekull I alt 19,5 29,9 30,3 27,8 16,0 8,0 15,9 13,3 50,0 42,3 18,6 18,8 18,6 18, år 18,7 29,7 29,9 37,9 16,6 16,7 16,9 11,1-30,8 13,7 10,3 13, år 20,5 32,4 32,6 33,1 16,2 5,3 15,9 15,0 100,0 56,0 21,2 23,1 21,3 24, år 4,3 5,4 8,5-2,2-3, ,7-8,3 - - flyktningekull I alt 29,0 36,6 55,0 25,1 24,5 46,2 20,5 19,5 26,9 53,5 33,3 47,1 29,9 66, år 26,9 41,9 45,5 41,7 25,0 100,0 22,2 13,4 33,3 40,0 26,8 50,0 27,6 50, år 33,1 52,8 58,7 47,6 25,7 36,4 21,5 22,7 14,3 71,9 38,3 45,5 32,7 70, år 0, ,3-10,0 - - flyktningekull I alt 44,8 46,5 49,7 44,6 42,6 42,9 29,9 32,2 32,7 66,5 40,5 43,6 37,1 63,2 100, år 38,4 42,6 39,2 44,8 34,1 25,0 31,4 32,4 35,0 39,1 29,3 26,7 25, år 52,2 56,4 53,9 57,7 45,9 50,0 30,0 33,9 37,0 70,9 47,2 54,2 44,9 63,2 100, år 10,3 10,2 17,6 9,7 12,5-25, , flyktningekull I alt 52,9 57,5 52,9 58,8 42,3 58,8 31,3 42,0 43,8 62,2 39,8 44,1 38,3 48,4 38, år 42,8 44,3 34,0 46,8 45,4 50,0 45,9 44,1 46,7 48,6 33,9 41,2 34,0 33,3 22, år 60,7 67,3 58,2 70,4 44,1 71,4 29,3 44,0 51,3 67,1 43,9 43,8 42,4 62,5 55, år 18,1 19,5 20,0 19,6 8,5-20,0 8,3 3,6 20,0 20,0 100, flyktningekull I alt 48,0 49,3 49,7 75,0 49,3 42,9 38,8 45,2 46,9 68,4 42,4 51,7 38,9 52,6 48, år 37,6 36,4 35,5 100,0 39,2 35,1 34,3 30,6 41,3 52,6 31,9 47,1 29,0 34,8 31, år 52,4 54,4 54,5 66,7 54,0 53,8 41,3 50,2 54,0 70,7 45,5 52,0 42,7 65,6 63, år 13, ,8-5,3 20,0 7,8 40,0 21,4 100,0 10,0 50,0 50,0 flyktningekull I alt 50,3 50,5 47,2-49,5 45,8 28,6 48,0 44,0 66,8 44,2 52,9 36,5 59,8 60, år 39,3 37,8 35,9-42,8 46,0 37,9 34,5 43,1 53,5 29,2 47,1 23,7 35,4 35, år 54,3 55,2 52,4-53,3 46,1 26,9 51,9 51,3 69,6 47,0 54,2 39,9 66,5 67, år 22,7 28, ,1 25,0 27,3 24,3 8,7 42,9 15,0 25,0-45,7 48,5 flyktningekull I alt 54,9 51,5 43,5 100,0 54,1 38,5 38,4 49,8 48,9 71,7 47,9 54,7 36,7 64,1 64, år 38,2 36,2 30,0-37,7 38,9 30,0 36,3 46,1 31,0 31,8 50,0 28,6 42,6 42, år 59,1 56,8 49,4 100,0 58,5 40,0 41,5 53,3 67,2 73,8 50,0 55,3 38,2 70,1 70, år 26,4 50, ,1-11,1 23,8 12,7 51,7 14,3-33,3 42,1 42, MENN I ALT I alt 47,1 47,1 40,4 53,1 46,6 44,4 24,5 45,1 47,7 73,7 40,5 49,3 34,4 67,4 67, år 34,9 36,6 29,4 44,0 36,5 46,2 23,8 31,3 43,1 47,4 27,1 38,6 25,9 37,2 36, år 53,1 56,1 46,2 67,2 50,7 44,6 25,4 48,8 58,9 78,2 45,3 51,4 38,9 76,1 76, år 15,4 12,6 7,7 13,0 16,2 8,3 7,1 24,2 7,7 46,4 15,7 40,0 6,8 44,9 46,3 flyktningekull 99 I alt 14,5 18,2 17,3 16,1 10,6 10,0 10,7 3,3 100,0 23,1 11,1 4,9 11,3 33, år 16,4 21,5 21,4 25,0 12,3-12,3 5,9-22,2 7,6-7, år 14,6 18,5 16,6 25,5 10,4 14,3 10,6 2,9 100,0 25,0 12,9 6,5 13,1 50, år 2,5 1,7 2,5-3, ,7-7,7 - - flyktningekull I alt 25,9 32,2 54,3 19,2 21,1 64,3 15,2 17,0 22,7 55,3 30,6 34,3 26,5 81, år 21,8 27,6 33,3 25,9 22,1 100,0 16,1 12,9 26,7 37,9 18,8 27,3 17,6 66, år 30,4 50,0 63,5 38,8 21,9 50,0 15,9 19,3 14,3 80,9 37,8 37,5 34,0 87, år 0, ,3-9,1 - - flyktningekull I alt 48,0 47,9 52,4 45,6 49,1 50,0 32,2 38,9 32,0 79,1 45,6 47,5 40,1 57,9 50, år 39,7 42,4 38,2 44,6 40,3 25,0 41,2 37,1 33,3 56,0 30,1 29,4 32, år 56,5 59,1 57,7 60,0 52,4 60,0 31,6 39,8 37,0 82,9 54,0 60,9 45,5 57,9 50, år 10,7 9,1 13,3 8,9 21,9-16,7 33,3-42,9 33, flyktningekull I alt 55,9 60,0 60,3 59,9 46,5 66,7 33,0 40,1 46,2 77,1 44,8 42,9 42,5 48,3 22, år 43,8 45,1 44,8 45,0 44,9 62,5 35,1 25,8 47,7 64,7 38,8 42,1 38,3 28,6 10, år 64,3 70,3 65,3 72,1 49,4 71,4 33,0 44,0 55,1 81,4 48,9 40,0 46,1 66,7 37, år 20,5 21,1 30,0 20,8 13,7-16,7 25,0 3,8 40,0 37,5 100,0 20,0 - - flyktningekull I alt 51,6 52,7 55,8 50,0 53,2 53,4 44,8 47,0 48,7 74,3 45,0 54,2 41,1 60,3 57, år 41,5 31,0 31,0-45,0 44,1 44,6 38,1 43,6 57,8 35,4 58,8 32,2 33,3 33, år 56,2 60,5 63,6 66,7 57,8 66,7 46,6 51,0 56,7 77,2 48,3 54,0 44,9 83,9 88, år 5, ,5-5,6 4,8-36, flyktningekull I alt 55,2 55,5 51,5-53,0 46,6 35,8 51,9 48,1 69,9 49,9 55,3 41,8 68,6 69, år 39,0 29,9 24,6-41,2 47,6 35,7 33,9 38,5 46,7 32,1 50,0 25,4 40,5 40, år 60,4 63,2 61,1-58,1 46,3 36,4 56,0 61,8 74,7 52,9 56,1 46,0 76,4 76, år 23,2 20, ,0 33,3 25,0 35,3 9,6 33,3 21,1 42,9-43,8 46,7 flyktningekull I alt 58,2 51,9 40,2 100,0 57,5 38,8 39,7 52,2 50,6 77,4 51,7 52,9 43,3 67,6 68, år 38,4 35,2 28,6-39,9 41,2 36,8 36,3 51,0 33,3 40,4 42,9 42,3 34,4 34, år 62,6 56,5 45,1 100,0 61,7 40,0 41,9 55,4 70,1 79,2 53,1 53,8 43,5 76,0 76, år 33,3 71, ,6-12,5 37,8 13,8 57,7 25, ,9 45, ) Tyrkia medregnet 18

20 Tabell 3. Arbeidstakere i alderen år som er flyktninger etter fødeland, flyktningkull og alder. I prosent av personer i alt. Kvinner. 4. kvartal Bosnia- SØR- OG ØST - Hercegovi- MELLOM I alt EUROPA Jugoslavia na ASIA 1) Tyrkia Irak Iran Vietnam Sri-Lanka AFRIKA Etiopia Somalia AMERIKA Chile KVINNER I ALT I alt 36,4 41,4 34,6 45,0 33,6 32,6 13,3 39,5 41,0 48,0 24,6 39,5 18,2 55,9 57, år 34,7 39,8 32,8 46,3 34,5 41,0 15,7 38,8 45,2 42,1 25,2 37,8 19,9 40,3 42, år 40,7 49,8 37,5 57,9 36,1 29,4 13,5 42,2 46,2 51,6 25,3 41,0 18,4 62,0 63, år 6,7 4,5 1,0 4,4 5,9 7,1 2,5 12,4 5,0 6, ,8 48,1 flyktningekull I alt 10,5 17,1 14,7 10,3 5,3-4,3 4,2-34,1 8,4 6,3 8,4 25, år 11,3 19,0 19,4 22,2 6,2-4,5 1,5-53,3 9,3 4,8 9,8 20, år 11,1 18,7 14,4 11,6 5,4-4,6 6,1-25,9 8,1 7,5 7,9 27, år flyktningekull I alt 17,6 18,9 24,7 14,7 16,4 30,0 9,4 17,4 21,4 35,7 18,6 34,5 12,5 33, år 19,8 31,5 50,0 27,3 15,7 50,0 7,5 21,6 16,7 23,8 23,1 44,4 12, år 20,1 30,4 25,4 30,4 18,2 16,7 11,3 17,4 27,3 45,5 17,1 18,2 13,5 42, år 0,8 0,6-0,7 1, , flyktningekull I alt 33,6 37,1 40,1 35,6 28,5 28,6 16,3 26,0 29,5 47,5 27,2 52,8 20,4 23,5 33, år 37,6 42,2 37,1 45,0 30,6 50,0 20,8 26,9 26,1 50,0 33,3 53,8 26,8 33,3 50, år 39,8 48,5 42,4 51,5 29,8 20,0 16,7 26,3 32,1 49,6 25,5 52,2 19,0 23,1 33, år 1,9 2,1-1, flyktningekull I alt 47,0 52,3 46,3 53,5 36,7 31,7 22,1 41,9 42,8 39,9 26,0 44,7 19,9 46,9 41, år 44,9 46,4 37,4 48,6 43,8 44,4 19,4 45,5 54,8 42,3 38,1 50,0 33,3 35,3 31, år 53,0 61,5 50,9 63,9 37,3 28,1 23,4 45,6 42,5 41,1 23,7 44,8 17,1 51,7 50, år 8,0 8,3 5,6 8,5 5, , ,7 50,0 flyktningekull I alt 40,6 53,4 51,4 100,0 40,9 37,3 32,4 45,6 40,8 53,0 35,0 43,3 30,1 47,5 48, år 42,6 56,9 55,0-43,5 38,9 36,1 55,1 43,2 48,9 37,7 47,8 30,6 30,4 29, år 42,6 54,0 50,5 100,0 43,3 38,7 33,1 45,5 45,0 55,0 35,6 43,7 31,3 54,9 55, år 8, ,3-10,5 10,0 5,0 20, ,0 60,0 flyktningekull I alt 45,8 46,8 45,2-41,8 30,6 24,0 49,9 40,6 50,1 40,0 51,5 28,6 63,1 62, år 42,2 37,4 39,1-42,3 35,7 30,0 48,0 43,7 45,1 44,3 70,6 37,2 44,2 45, år 49,9 52,0 48,6-46,0 28,6 20,8 53,4 48,2 55,4 39,9 50,0 26,7 69,8 69, år 14,8 22, ,7 16,7 50,0 20,6 1, ,8 58,1 flyktningekull I alt 50,4 47,2 35,9-49,1 38,7 39,6 54,0 45,8 57,5 52,8 50,8 49,4 53,6 53, år 45,4 37,0 32,1-48,6 59,4 44,4 48,4 53,5 37,5 47,2 66,7 40,9 40,1 41, år 55,4 51,9 38,0-54,3 29,8 39,4 58,4 54,3 63,6 54,5 49,1 52,6 59,3 59, år 19,4 37, , ,3 7,8 33, ,5 41, KVINNER I ALT I alt 36,6 38,2 26,8 45,0 35,7 35,0 15,0 40,1 38,6 51,7 25,8 44,4 18,3 55,9 56, år 32,5 33,7 22,7 42,6 34,0 49,0 15,6 33,5 39,5 41,5 24,8 45,8 19,0 36,8 38, år 42,1 47,1 30,3 59,7 39,3 29,5 16,0 44,4 44,8 55,9 27,2 44,9 18,9 62,9 64, år 6,0 3,8 0,7 3,6 5,7-1,2 13,3 3,8 11,6 1,3-1,6 46,1 45,8 flyktningekull 99 I alt 5,1 6,2 5,0 4,4 3,3-2,1 2,8 100,0 20,0 3,1 2,9 3,7 20, år 5,6 7,1 6,7 14,3 4, ,3-22,2 3,1 5,3 2, år 5,5 6,7 5,0 7,1 3,2-2,8 2,0 100,0 18,2 3,3-4,5 25, år 0,6 0, flyktningekull I alt 13,3 15,2 17,6 13,2 12,9 20,0 7,6 12,3 14,6 32,7 12,2 20,7 7,8 37, år 14,0 19,4 11,8 27,0 13,1-8,1 17,1 11,8 28,9 13,6 27,8 7, år 16,0 27,9 23,6 29,1 14,0 33,3 8,4 11,4 18,2 37,1 12,1 9,1 8,5 42, år 0, , , flyktningekull I alt 33,2 36,5 38,2 35,4 30,0 42,9 15,9 29,7 26,3 49,7 24,0 48,6 17,0 25,0 20, år 36,9 43,4 40,2 45,6 30,7 75,0 17,6 31,8 36,0 30,0 28,4 41,7 21,9 50,0 100, år 39,7 47,5 39,0 51,6 31,9 30,0 16,9 30,1 24,6 55,3 22,4 52,2 15,2 23, år 2,1 2,1-1, ,0-10,0 - - flyktningekull I alt 46,6 51,6 46,0 53,0 36,9 36,8 24,4 35,8 37,1 51,9 27,3 55,3 20,0 37,0 36, år 39,5 41,1 31,0 43,0 36,6 66,7 17,9 36,0 42,0 34,6 36,3 70,0 28,0 25,0 26, år 54,0 62,0 51,7 64,9 39,2 27,6 26,5 38,8 38,5 55,9 25,9 51,9 18,8 43,3 44, år 6,8 7,0 6,3 7,1 7, ,1 11, flyktningekull I alt 39,5 53,3 52,6 100,0 39,6 37,9 27,2 40,8 40,1 55,4 34,4 48,5 29,3 41,0 42, år 39,1 45,5 50,0-38,7 44,8 29,6 33,8 39,2 54,2 44,3 73,9 37,0 14,3 12, år 42,1 57,8 54,1 100,0 42,9 36,5 28,3 46,1 45,3 56,6 32,5 42,3 28,1 51,0 54, år 7, ,1-6,3 4,8 3,6 30, ,0 60,0 flyktningekull I alt 46,4 52,4 51,0-42,5 34,8 30,4 49,1 39,5 53,1 41,0 50,4 30,4 60,4 60, år 42,3 45,7 44,4-42,8 50,0 35,3 40,4 43,6 44,9 38,6 52,4 34,9 40,5 42, år 50,8 56,8 54,0-46,8 28,7 29,4 54,6 46,7 58,6 42,3 51,4 29,5 67,5 67, år 10, , ,7 0,9 6, ,0 48,1 flyktningekull I alt 50,4 58,1 46,6 100,0 47,4 32,6 37,3 54,2 41,0 60,0 49,2 50,8 40,8 55,8 56, år 39,6 45,8 36,0-40,2 48,5 27,8 40,0 36,7 48,3 31,0 75,0 26,3 37,7 37, år 56,9 62,3 52,1 100,0 54,3 25,0 45,2 60,2 52,1 63,0 52,9 49,1 45,6 62,7 63, år 22,0 62, , ,8 5,7 50, ,7 44, ) Tyrkia medregnet 19