Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009"

Transkript

1 Rapporter 1/2011 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå, januar 2011 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emne: 0.6 Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Forord Rapporten, Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009, er utarbeidet på oppdrag av Barne-, likestilings- og inkluderingsdepartementet og bygger på tidligere utgivelser for årgangene 2002 til Siste utgitte rapport: Rapporten er utarbeidet av rådgiver Bjørn Olsen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå 3

4 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/2011 Sammendrag I denne rapporten beskrives situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge pr. 4. kvartal Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen som helhet (der flyktninger inngår som undergruppe) og med hele befolkningen. En flyktning er definert som en person som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir i denne rapporten også regnet som flyktninger. Datagrunnlaget gjør at vi må begrense oss til de som bosatte seg i Norge etter I 4. kvartal 2009 var det i alt registrert sysselsatte flyktninger (15 74 år) av dem som ble bosatt etter Det gir en sysselsettingsandel på 50,3 prosent. Siden 4. kvartal 2008 har denne andelen gått ned med 4,4 prosentpoeng. I hele befolkningen var andelen sysselsatte på 69,7 prosent og i innvandrergruppen totalt 61,7 prosent. Det var nedgang i sysselsettingen også i disse to populasjonene, på henholdsvis 1,9 og 2,5 prosentpoeng. Flyktninger fra Chile hadde høyest andel sysselsatte med 70,4 prosent og lå dermed over nivået for hele befolkningen. Dernest kom de fra Sri Lanka og Kroatia på henholdsvis 69,2 og 67,3 prosent. Lavest andel sysselsatte hadde flyktninger fra Somalia med 32 prosent sysselsatte og de fra Irak med 42,6 prosent. Ulik botid i Norge er noe av bakgrunnen for disse store forskjellene i sysselsetting. Blant mannlige flyktninger var andelen sysselsatte 53,7 prosent og blant kvinner, 46 prosent i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 72,4 og 67 prosent. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Somalia og Irak var forskjellen mellom menns og kvinners sysselsettingsandel spesielt stor. På den annen side forekommer det flyktninggrupper som er mer likestilte enn befolkningen totalt hva sysselsetting angår. Dette gjelder dem fra Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Iran, Chile, Vietnam og Kosovo. I 4. kvartal 2009 var 6,1 prosent av flyktningbefolkningen registrert arbeidsledige (målt i prosent av flyktningbefolkningen år). Dette var 1,1 prosentpoeng høyere enn 4. kvartal året før. I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,9 prosent og blant innvandrere i alt 4,4 prosent (målt i prosent av de respektive befolkningsgruppene år). Også i begge disse populasjonene var det en økning i den registrerte ledigheten (henholdsvis 0,6 og 1,3 prosentpoeng). Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 9,5 og 7,7 prosent. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka med henholdsvis 3,6 og 4 prosent, som dermed ligger noe under gjennomsnittet for innvandrere i alt. Når vi legger sammen andel registrerte arbeidsledige og de på arbeidsmarkedstiltak, får vi en såkalt bruttoledighet som viser 9,5 prosent blant flyktninger mot 6,4 prosent blant innvandrere i alt. I hele befolkningen lå denne andelen på 2,5 prosent. Det var flyktninger fra Somalia som hadde den høyeste andelen bruttoledige med 15,5 prosent. Dernest kom gruppene fra Irak og Afghanistan med henholdsvis 11,7 og 10,1 prosent. Lavest bruttoledighet finner vi blant dem fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka med henholdsvis 4,5 og 5,3 prosent. 4 Statistisk sentralbyrå

5 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Abstract This report describes the labour market situation for refugees settled in Norway in the 4th. quarter of The figures for the refugees are compared to the immigrant group as a whole (where refugees are included) and the entire Norwegian population. A refugee is defined as a person who is granted resident permit in Norway as a refugee or for humanitarian reasons. Family reunified with these refugees are also regarded as refugees in this report. The available data sources for this research limit the refugee population to those who settled in Norway after In the 4th quarter of 2009 a total of refugees of the refugee population years of age settled after 1986, were registered as employed. They constituted 50.3 per cent of this population group. Since the 4th quarter of 2008, the rate of employed refugees has decreased with 4.4 percentage points. In the whole Norwegian population the employment rate was 69.7 per cent and among immigrants in total, 61.7 per cent. There was a decrease in the employment rate also within these two populations, i.e 1.9 and 2.5 percentage points respectively. Refugees from Chile had the highest employment rate at 70.4 per cent and thus surpass the level for the whole population. Refugees from Sri Lanka and Croatia also had a high level of employment at 69.2 and 67.3 per cent respectively. The lowest rates were recorded among refugees from Somalia at 32 per cent, and those from Iraq at 42.6 per cent. Different duration of residence in Norway explain to some degree these large differences in employment rates. Among refugees in total men had an employment rate of 53.7 per cent and women 46 per cent in the 4th. quarter of For the entire population these figures were 72.4 and 67 per cent respectively. In the refugee groups from Afghanistan, Iraq and Somalia the differences in employment rates between men and women were particular large. On the other side, we find groups who have smaller gender differences than the Norwegian population as a whole, as for instance those from Croatia, Bosnia-Herzegovina, Iran, Chile, Vietnam and Kosovo. In the 4th. quarter of 2009, 6.1 per cent of the refugees were registered as unemployed (as a percentage of the population years of age). This was 1.1 percentage points higher than the rate in the corresponding quarter of the previous year. In the entire Norwegian population the unemployment rate was 1.3 per cent and among immigrants in total, 4.4 per cent (when the population is used as denominator). Also within these two populations there was an increase (at 0.6 and 1.3 percentage points respectively). Refugees from Somalia and Iraq had the highest unemployment rates at 9.5 and 7.7 per cent respectively. The lowest rates were recorded among immigrants from Bosnia-Herzegovina and Sri Lanka at 3.6 and 4 per cent respectively, slightly below the average among immigrants in total. The gross unemployment rate (registered unemployed and participants in ordinary labour market schemes put together) was 9.5 per cent among refugees versus 6.4 per cent among immigrants in total in the 4th quarter of In the Norwegian population as a whole, the gross unemployment rate was 2.5 per cent. Refugees from Somalia had the highest gross unemployment rate at 15.5 per cent. Then, in the next places we find rates at 11.7 and 10.1 per cent among refugees from Iraq and Afghanistan. The lowest rates were found among refugees from Bosnia- Herzegovina and Sri Lanka, 4.5 and 5.3 per cent. Acknowledgement: The work is financed by the Ministry of Children, Equality and Social Inclusion Statistisk sentralbyrå 5

6 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/2011 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Aldersavgrensningen Definisjon av flyktning Omfang på statistikken Datagrunnlag Om vurdering av tallmaterialet Befolkningstall Flyktninger fordelt etter bosettingskull Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Sysselsetting Sysselsettingsprosent etter bosettingsår (flyktningkull) Sysselsettingsprosenter etter fødeland Sysselsettingsprosenter etter kjønn Sysselsettingsprosenter etter alder Sysselsettingen i fylkene Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe Sysselsatte etter arbeidstid Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Helt arbeidsledige og på tiltak ("bruttoledighet") Vedlegg A: Tabeller Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Innledning 1.1. Aldersavgrensningen I denne rapporten presenteres arbeidsmarkedsstatistikk for flyktninger som var registrert bosatt i Norge i 4. kvartal Statistikken gjelder flyktninger registrert som sysselsatte, helt arbeidsledige eller som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Som sysselsatt regnes både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Nedre aldersgrense er 15 år og den øvre er 74 år. Også i den generelle omtalen av bosatte flyktninger baserer vi oss på denne aldersavgrensningen Definisjon av flyktning En flyktning er i denne statistikken definert som en person som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir også regnet som flyktninger. Med flyktningkull mener vi flyktninger som ble bosatt i en kommune i et bestemt år Omfang på statistikken Statistikken over flyktninger omfatter dem som var registrert som bosatt i Norge pr. november 2009 (uke 47), og som hadde vedtak om bosetting i en kommune i perioden Datagrunnlag Sysselsatte: Den foreliggende rapporten baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som publiseres årlig på SSBs internettsider. I tillegg til NAVs Arbeidstakerregister omfatter datagrunnlaget også selvstendig næringsdrivende som hentes inn via Selvangivelsesregisteret. Dessuten innsamles opplysninger om mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret, fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. I tillegg er også vernepliktige og sivilarbeidere inkludert som sysselsatte i statistikkgrunnlaget. Registrerte helt arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak bygger på data fra NAVs register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Opplysningene om hvem som er flyktninger er hentet fra Utlendingsdirekoratets Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Opplysningene om fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem Om vurdering av tallmaterialet Sammenligning av flyktninger med innvandrere i alt og alle bosatte I denne rapporten gjør vi enkelte sammenligninger mellom flyktninger og innvandrere i alt og hele befolkningen i alderen år. Statistikken over innvandrere omfatter personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre uavhengig av hvilket tidspunkt man bosatte seg i Norge. Dette betyr at alle innvandrere registrert i Folkeregisteret i den aktuelle aldersgruppen er med i datagrunnlaget, mens bare en gruppe av flyktningene, dvs. de som ble bosatt i en kommune en gang mellom 1987 og 2009, er inkludert. Dette medfører at man ikke uten videre kan sammenligne tallene for flyktninger med tallene for innvandrere i alt. Det er sannsynlig at flyktningene som ble bosatt før 1987, i gjennomsnitt har en lavere arbeidsledighets- og tiltaksprosent og en høyere sysselsettingsprosent enn de som ble bosatt de senere årene. Dette betyr at statistikken som her presenteres, ikke Statistisk sentralbyrå 7

8 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/2011 gir et fullstendig bilde av arbeidsmarkedssituasjonen for alle flyktninger som er bosatt i Norge. Konsekvenser av at enkelte grupper omfatter svært få personer En del sysselsettings-, arbeidsledighets- og tiltaksprosenter er beregnet for svært små grupper i enkelte av tabellene, noe som kan gi stor variasjon fra år til år. Særtrekk ved flyktningene og ved statistikken som er utarbeidet 1. Mange flyktninger, spesielt de nyankomne, er i den første tilpasningsfasen til det norske samfunn. I denne fasen er mange beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger (innført i 2004) som innebærer norskopplæring og samfunnskunnskap med inntil to års varighet. Denne aktiviteten inngår foreløpig ikke i de dataregisterne som ligger til grunn for denne rapporten. En relativt stor andel av flyktningene deltar også på ulike arbeidsmarkedstiltak, da flyktningene er en prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken. Denne aktiviteten dekkes som nevnt av dataregistre fra NAV. 2. En del flyktninger (i hovedsak asylsøkere) har vært på statlig mottak i tiden før de ble bosatt i en kommune, mens andre flyktninger (i hovedsak overføringsflyktninger og familiegjenforente til disse) er blitt bosatt direkte i en kommune. Som en følge av dette har en del flyktninger en viss botid i Norge som ikke er registrert i statistikken, og denne botiden kan variere mellom flyktninggruppene. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Befolkningstall Antall flyktninger i alderen år som har bosatt seg i en norsk kommune i årene etter 1986, utgjorde personer i 4. kvartal 2009 (tabell 2.1). Dette er en økning på personer i forhold til året før, noe som tilsvarer en vekst på 7,2 prosent. Flyktninger fra Eritrea var gruppen med størst vekst, på hele 72 prosent (1 250 personer). Dernest kom flyktninger fra det palestinske området med en økning på 57 prosent (576 personer). Av de litt større flyktninggruppene var det de fra Afghanistan og Etiopia som hadde størst økning, hver gruppe med litt i underkant av 19 prosent (henholdsvis 956 og 365 personer). Dernest kom den irakiske gruppen med 7,3 prosent (995 personer) og den somaliske med 6,5 prosent økning (774 personer). Foruten økt innvandring kan vekst i flyktningpopulasjonen fra 15 til 74 år også framkomme gjennom aldersforskyvninger ved at det eldste fødselskullet går ut av denne populasjonen og et nytt, større fødselskull trer inn som det yngste. For øvrig har også redusert dødelighet og utvandring betydning for disse tallene. I nesten alle grupper i tabell 2.1 finner vi en viss økning, med unntak av de mest etablerte gruppene som f. eks. dem fra Vietnam, Chile, Bosnia-Hercegovna og Tyrkia der gruppestørrelsen var omtrent uendret. Flyktningene fra Irak utgjør den største gruppen av flyktninger i alderen år bosatt i Norge etter Denne gruppen bestod av bosatte personer i 4. kvartal Flyktninger fra Somalia er den nest største gruppen, med bosatte. Ellers utgjør flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Iran relativt store grupper med henholdsvis og bosatte. Totalt var det 10 nasjonaliteter som hver hadde mer enn 2000 bosatte flyktninger her i landet. Disse utgjorde 77 prosent av alle flyktninger i alderen 15 til 74 år som har bosatt seg i en kommune etter I 4. kvartal 2009 utgjorde flyktningpopulasjonen bosatt etter ,5 prosent av alle innvandrere i alderen år i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i samme alder var på 2,8 prosent. Tabell 2.1. Flyktninger i alderen år bosatt i årene etter utvalgte fødeland. 4 kvartal 2008 og Endringer Prosentvis endring I alt ,2 Irak ,3 Somalia ,5 Bosnia-Hercegovina ,4 Iran ,0 Kosovo ,8 Vietnam ,4 Afghanistan ,7 Sri Lanka ,0 Chile ,2 Russland ,6 Etiopia ,9 Myanmar ,6 Eritrea ,0 Tyrkia ,5 Kroatia ,3 Zaire ,8 Det palestinske omr ,2 Makedonia ,1 Libanon ,4 Syria ,9 Pakistan ,9 Liberia ,7 Burundi ,0 Sudan ,7 Serbia ,7 Statistisk sentralbyrå 9

10 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/ Flyktninger fordelt etter bosettingskull I tabell 2.2 har vi gruppert de største nasjonalitetene etter toårige bosettingskull. På den måten framkommer de ulike gruppenes fordeling etter botid i Norge. Den mest etablerte flyktninggruppen her i landet av de bosatte etter 1986, er de fra Chile, der 91 prosent var bosatt før Gruppen fra Vietnam hører også med til de mer etablerte flyktningene her i landet med en andel på 70 prosent bosatt før Tar vi med de to etterfølgende årskullene, dvs og 1993, kommer vi også her opp i en andel på over 90 prosent. Også flyktninger fra Sri Lanka har en forholdsvis stor konsentrasjon rundt bosettingskullene fra 1986 til og med 1993 med nesten 69 prosent. Majoriteten i disse gruppene har følgelig en botid på 16 år eller mer pr. november Går vi til den andre enden av bosettingsskalaen, finner vi 74 prosent av flyktningene fra Afghanistan bosatt etter Blant de somaliske flyktningene ble om lag halvparten bosatt i denne perioden. Når det gjelder den største flyktninggruppen, den irakiske, ble 37 prosent i denne gruppen bosatt etter Tar vi også med dem som bosatte seg i 2000 og 2001, kommer andelen opp i 63 prosent. Flyktninggruppen fra Balkan befinner seg i en mellomliggende posisjon mht. bosettingsperiode. Den største gruppen her, de fra Bosnia-Hercegovina, er sterkt konsentrert rundt årene 1994 og 1995 da hele 80 prosent bosatte seg i Norge. Blant flyktningene fra Kosovo er det en viss konsentrasjon i siste halvdel av 1990-tallet, i det halvparten bosatte seg i årene 1994 til Tabell 2.2. Flyktninger år etter bosettingskull og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2009 I alt Bosnia- Hercegovina Kosovo Somalia Afghanistan Sri Lanka Irak Iran Vietnam Chile I alt Prosent I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,9 0,1 2,7 0,6 0,2 8,6 0,5 10,1 7,7 29, ,3 0,1 3,0 3,5 1,0 26,9 2,2 24,0 34,7 47, ,4 0,3 3,9 5,4 1,8 21,9 3,0 11,8 27,6 13, ,1 3,1 5,7 7,4 0,8 11,3 6,1 8,2 20,6 3, ,4 80,4 38,2 4,8 0,2 7,2 3,5 3,1 5,8 2, ,2 7,1 2,2 5,0 0,6 7,4 6,4 7,4 1,8 0, ,7 3,4 10,4 9,8 5,5 5,1 15,2 10,1 0,3 0, ,1 3,4 12,9 13,8 16,0 3,7 26,2 9,4 0,2 1, ,9 1,5 11,2 18,6 24,7 2,8 18,1 8,3 0,0 0, ,1 0,4 5,0 11,4 20,0 1,1 5,1 3,4 0,2 0, ,1 0,1 3,2 10,6 11,0 1,7 5,2 1,5 0,9 0, ,0 0,1 1,7 9,0 18,5 2,4 8,6 2,8 0,1 0, Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Flyktningbefolkningen har en noe avvikende sammensetning mht. alder og kjønn i forhold til den totale norske befolkning i alderen år. Ser vi først på aldersfordelingen (figur 2.1), har flyktningene markant høyere andeler i de to yngste aldersgruppene under 40 år sammenliknet med befolkningen som helhet, til sammen henholdsvis ca. 62 mot 45 prosent. Det er særlig gruppen mellom 25 og Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 år som er den største blant flyktninger med en andel på nærmere 38 prosent mot 27,5 prosent i hele befolkningen. Personer i den eldste aldersgruppen utgjorde derimot bare 8 prosent blant flyktninger, mens denne andelen i hele befolkningen var mer enn tre ganger så høy, dvs. 26,6 prosent. Figur 2.1. Prosent Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen (bosatt etter 1986) år etter alder. Prosent. 4. kvartal år år år år Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Fordelingen på kjønn (tabell 2.3) viser en klar overvekt av menn i flyktningbefolkningen. Mens andelen menn og kvinner i hele befolkningen var noenlunde lik, dvs. 50,7 kontra 49,3 prosent, var fordelingen blant flyktninger totalt på 55,6 og 44,4 prosent. Det var særlig stor mannsdominans blant flyktninger i alderen år med 59,3 prosent menn og 40,7 prosent kvinner. Tabell 2.3. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen (bosatt etter 1986) etter kjønn og alder år. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2009 Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt år år år år Prosent I alt ,0 50,7 49,3 100,0 55,6 44, år ,0 51,2 48,8 100,0 54,5 45, år ,0 51,0 49,1 100,0 53,6 46, år ,0 51,2 48,8 100,0 59,3 40, år ,0 49,7 50,3 100,0 54,1 45,9 Statistisk sentralbyrå 11

12 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/ Sysselsetting I alt flyktninger bosatt etter 1986 var registrert som sysselsatte i 4. kvartal 2009 (tabell 3.1). Disse utgjorde 50,3 prosent av alle flyktninger bosatt etter 1986 mellom 15 og 74 år. I hele befolkningen lå sysselsettingen på 69,7 prosent i 4. kvartal 2009 og blant innvandrere i alt, 61,7 prosent. Siden 4. kvartal året før har andelen sysselsatte gått ned med 4,4 prosentpoeng blant flyktninger. Dette er en sterkere nedgang enn i innvandrergruppen totalt der vi ser en reduksjon på 2,5 prosentpoeng, og i hele befolkningen som hadde en nedgang på 1,9 prosentpoeng. Flyktninger fra Chile hadde høyest andel sysselsatte med 70,4 prosent og ligger følgelig over nivået for hele befolkningen. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte, med om lag 32 prosent. Den største flyktninggruppen, fra Irak, lå også relativt lavt med 42,6 prosent sysselsatte. Selvstendig næringsdrivende utgjorde 2,3 prosent blant flyktningene. I hele befolkningen var denne andelen 4,8 prosent og blant innvandrere 3,6 prosent. Blant flyktningene var det dem fra Iran og Vietnam som hadde høyeste andeler selvstendig næringsdrivende med henholdsvis 4,5 og 4,1 prosent. Vedleggstabell A1 gir mer detaljerte tall om sysselsattes fordeling på lønnstakere og selvstendige. Alle flyktninggrupper hadde nedgang i sysselsettingen fra 2008 til Av tabell 3.1 ser vi at reduksjonen var spesielt sterk i gruppen fra Eritrea der andel sysselsatte gikk ned med nesten 15 prosentpoeng. Det er imidlertid viktig å understreke at den sterke befolkningsøkningen vi har sett i denne gruppen det siste året, er en viktig medvirkende årsak til at sysselsettingsandelen har falt så mye. Ellers ser vi en nedgang på ca.7 og 8 prosentpoeng blant flyktninger fra Etiopia og Afghanistan. Også i disse tilfellene har en relativt sterk økning i befolkningsgrunnlaget bidratt til å forsterke nedgangen. I de øvrige gruppene i tabell 3.1 er sysselsettingsnedgangen omtrent på nivå med flyktningruppen totalt eller litt i underkant. Blant de større gruppene, hadde flyktningene fra Vietnam og Sri Lanka minst reduksjon i sysselsettingen, på under 2 prosentpoeng. Tabell 3.1 Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger bosatt etter Etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2008 og Endring i prosentpoeng Prosent Sysselsatte i hele befolkningen ,6 69,7-1,9 Sysselsatte innvandrere i alt ,2 61,7-2,5 Sysselsatte flyktninger i alt ,7 50,3-4,4 Irak ,5 42,6-4,9 Somalia ,9 31,9-4,0 Bosnia-Hercegovina ,1 63,6-2,5 Iran ,4 56,3-3,1 Kosovo ,0 54,6-4,4 Afghanistan ,0 46,1-6,9 Vietnam ,7 62,9-1,8 Sri Lanka ,8 69,2-1,6 Chile ,6 70,4-4,2 Eritrea ,4 39,6-14,8 Russland ,0 45,2-2,8 Etiopia ,8 57,0-7,8 Tyrkia ,5 54,9-0,6 Kroatia ,6 67,3-3,3 Zaire ,8 44,5 1,7 Syria ,3 39,7-4,6 Makedonia ,5 57,6-3,9 Libanon ,1 41,7-1,4 Pakistan ,5 51,6-1,9 Sudan ,1 45,0-6,1 Serbia ,0 56,5-0,5 Rwanda ,5 56,8-4,7 12 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Sysselsettingsprosent etter bosettingsår (flyktningkull) Tabell 3.2 som belyser sysselsettingsprosenten i flyktninggruppen totalt etter bosettingsår, viser en stigende tendens i sysselsettingsnivået per november 2009 når man beveger seg tilbake i tid mht. flyktningenes bosetting. Det er lavest sysselsetting blant de nylig bosatte. Dette er et utslag av at disse gruppene befinner seg i en tilpasningsfase til det norske samfunn og i hovedsak er beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger med bl.a. språkopplæring og samfunnskunnskap i regi av kommunene (innført i 2004) og ellers diverse kvalifiseringstiltak i regi av NAV. De vil følgelig ha en større andel ikke-sysselsatte enn andre mer etablerte grupper. De som bosatte seg på slutten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, representerer på den annen side de mest etablerte gruppene og ligger klart høyest mht. sysselsetting, dvs. på mellom ca. 60 og 64 prosent. Men sammenhengen mellom botid og sysselsetting er ikke helt lineær. Gruppen som bosatte seg i 1994, hadde i 4. kvartal 2009 en sysselsetting på 63 prosent som er omtrent på nivå med de mest etablerte flyktninggruppene bosatt på slutten av 1980-tallet. I hovedsak dreier dette seg om flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, som ser ut til å ha fått lettere innpass på arbeidsmarkedet enn andre grupper. Dette kan skyldes utdanningsressursene i denne gruppen og eventuelt den "nasjonale dugnad" som kommunene ble oppfordret til av sentrale myndigheter da denne relativt store gruppen krigsflyktninger ankom Norge på midten av tallet. De har også hatt konjunkturene på sin side hvis de ble aktive jobbsøkere en viss tid etter ankomsten til Norge. Tabell 3.2. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt innen hvert bosettingskull. 4. kvartal 2008 og Prosent I alt ,7 50,3 Bosatt: ,1 63, ,4 63, ,1 61, ,0 61, ,7 59, ,6 58, ,4 53, ,9 63, ,6 54, ,0 50, ,7 45, ,4 49, ,6 52, ,6 52, ,8 49, ,7 46, ,7 49, ,2 53, ,5 48, ,4 38, ,4 31, ,2 24, ,0 Også flyktningkullene fra 1997 og 1998 bryter med lineariteten ved at de har lavere sysselsetting enn kullene som bosatte seg to år før dem, dvs. i årene 1999 og En viktig bakenforliggende faktor kan være at 1997 og 1998 kullene etter noen år med norskopplæring og eventuell utdanning/ yrkeskvalifisering først ble arbeidssøkere i en periode med økende ledighet, mens de to etterfølgende kullene begynte å søke arbeid under en gryende høykonjunktur. Når det gjelder sammensetningen av disse fire flyktningkullene mellom 1997 og 2000, er den ganske ensartet i form av en sterk dominans av irakiske og somaliske flyktninger på mellom 40 og 50 prosent i hvert kull. Dermed kan ikke sammensetningen mht. nasjonalitet hatt særlig betydning for ulikhetene i sysselsettingsnivået. Statistisk sentralbyrå 13

14 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/ Sysselsettingsprosenter etter fødeland Flyktninger fra Chile hadde som tidligere nevnt, høyest andel sysselsatte med 70,4 prosent. Ellers finner vi høye sysselsettingsandeler blant dem fra Sri Lanka og Kroatia på henholdsvis 69,2 og 67,3 prosent (figur 3.2 og tabell 3.1). Også de fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam befinner seg i et høyere sjikt med andeler sysselsatte på rundt 63 prosent. Flyktninger fra Somalia hadde som nevnt lavest andel sysselsatte, med 32 prosent, mens den største flyktninggruppen - fra Irak - lå på 42,6 prosent sysselsatte (figur 3.1). Til en viss grad framstår sysselsettingsandelene i de ulike nasjonalitetsgruppene som en avspeiling av flyktningenes fordeling på bosettingskullene omtalt i avsnitt 2.1 (jf. tabell 2.2) der flyktninger fra Chile og Sri Lanka var blant dem med lengst botid i Norge, og som følgelig må anses som de mest etablerte på arbeidsmarkedet (de fleste bosatt sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet). Det samme gjelder også dem fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina, selv om sistnevnte gruppe i overveiende grad bosatte seg midt på 1990-tallet. Når det gjelder dem fra Somalia og Irak, ble som tidligere nevnt henholdsvis 50 og 34 prosent bosatt etter Med andre ord er dette atskillig mindre etablerte flyktninggrupper i Norge. Vi finner likevel andre grupper med kortere botid enn disse, men med høyere sysselsetting. Dette gjelder f. eks de fra Afghanistan der 74 prosent bosatte seg etter Denne gruppen hadde en sysselsetting på 46 prosent, som altså ligger godt over nivået til den somaliske gruppen. Et annet eksempel er flyktninger fra Russland (i hovedsak Tsjetsjenia) som er den minst etablerte blant de utvalgte nasjonalitetsgruppene i figur 3.1. Hele 93 prosent i denne gruppen bosatte seg etter 2001, men de hadde likevel en sysselsetting på 45 prosent i Den positive sysselsettingstrenden i disse to nyetablerte gruppene har trolig sammenheng med at majoriteten bosatte seg like i starten av den sterke vekstperioden vi hadde mellom 2004 og En annen medvirkende årsak kan være introduksjonsordningene for nyankomne flyktninger som ble etablert i de fleste kommuner i Følgelig vil disse to flyktninggruppene ha en mye større andel som har deltatt i introduksjonsordningene enn andre grupper som ikke har så stor konsentrasjon av bosatte tidlig på 2000-tallet. Figur 3.1. Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger bosatt etter 1986 etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 Sysselsatte flyktninger i alt Sysselsatte innvandrere i alt Sysselsatte i hele befolkningen Somalia Eritrea Irak Russland Afghanistan Kosovo Tyrkia Iran Etiopia Vietnam Bosnia-Hercegovina Kroatia Sri Lanka Chile Sysselsettingsprosent 14 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Sysselsettingsprosenter etter kjønn Figur 3.2 viser andelen sysselsatte blant menn og kvinner for en del utvalgte større flyktninggrupper. Blant flyktninger totalt hadde menn en sysselsetting på 53,7 prosent og kvinner 46 i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 72,4 og 67 prosent og blant innvandrere i alt omtrent 66 og 57 prosent. Høyest sysselsetting var det blant menn fra Sri Lanka og Chile med andeler på henholdsvis 73,3 og 72 prosent. Menn fra Sri Lanka overstiger følgelig nivået i hele den norske mannlige befolkning. Ellers ser vi at menn fra Kroatia, Bosnia- Hercegovina og Vietnam befinner seg mer eller mindre på nivå med mannlige innvandrere i alt med en sysselsetting på mellom 65 og 67 prosent. Menn fra Somalia og Eritrea hadde lavest andeler med henholdsvis 39,5 og 43,6 prosent sysselsatte. Blant kvinner hadde de fra Chile og Kroatia høyest sysselsetting med henholdsvis 68,6 og 67,7 prosent. Disse kvinnene ligger dermed litt over landsgjennomsnittet for kvinner totalt og mer enn 20 prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktningkvinner. Vi kan videre konstatere at også kvinner fra Bosnia-Hercegovina ligger høyt med en sysselsetting på 63,3 prosent. Det samme gjelder dem fra Vietnam og Sri Lanka med litt i overkant av 61 prosent sysselsatte i hver gruppe. Lavest andel sysselsatte kvinner finner vi blant dem fra Somalia med 23 prosent og dem fra Irak og Afghanistan som begge ligger så vidt over 34 prosent. Ser vi på kjønnsforskjellene i sysselsettingen, var den i hele befolkningen på 5,4 prosentpoeng i menns favør. For flyktninger i alt var denne differansen på 7,7 prosentpoeng. Likevel finner vi flyktninggrupper med mindre kjønnsforskjeller enn i befolkningen totalt. Dette gjelder ikke minst gruppene fra Kroatia og Bosnia- Hercegovina, der det bare var en forskjell i sysselsettingen på under ett prosentpoeng. Vi ser videre en moderat kjønnsforskjell, som er mindre enn i befolkningen totalt, blant flyktninger fra Iran, Chile, Vietnam og Kosovo. For øvrig har flyktninger fra Etiopia omtrent den samme kjønnsdifferansen som i hele befolkningen. I skarp kontrast til disse gruppene finner vi flyktninger fra Afghanistan og Somalia, der menn lå henholdsvis 19 og 17 prosentpoeng over kvinnenes sysselsettingsnivå. Også i gruppen fra Irak er det en betydelig forskjell på 14 prosentpoeng i menns favør (se også vedleggstabell A 2). Figur 3.2. Sysselsatte i alt, innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 Sysselsatte i hele befolkningen Sysselsatte innvandrere Sysselsatte flyktninger Chile Kroatia Bosnia-Hercegovina Sri Lanka Vietnam Iran Etiopia Kosovo Tyrkia Eritrea Afghanistan Irak Somalia Kvinner Menn Sysselsettingsprosent Statistisk sentralbyrå 15

16 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/ Sysselsettingsprosenter etter alder Som tidligere nevnt, lå sysselsettingsandelen blant flyktninger i alt i 4. kvartal 2009 på 50,3 prosent, en andel som var 19,4 prosentpoeng lavere enn for sysselsatte i hele befolkningen (på 69,7 prosent). Tar vi for oss de to aldersgruppene som må anses som de mest yrkesaktive, øker denne avstanden til sysselsatte i hele befolkningen (tabell 3.3). I gruppen mellom 25 og 39 år, var det i 4. kvartal 2009 en sysselsetting på 81,8 prosent i hele befolkningen, mens den blant flyktninger lå på ca. 56 prosent, m.a.o. en differanse på nærmere 26 prosentpoeng. Omtrent den samme differansen finner vi også i aldersgruppen mellom 40 og 54 år. Tabell 3.3. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal 2008 og Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger I alt år år år år Prosent I alt... 71,6 64,2 54,7 69,7 61,7 50, år.. 58,6 50,7 49,1 53,6 44,7 41, år.. 83,7 69,9 60,3 81,8 67,4 55, år.. 84,6 70,6 59,0 83,8 68,6 56, år.. 53,2 45,7 28,8 52,8 45,2 29, Sysselsettingen i fylkene Betrakter vi de fylkesvise fordelingene for sysselsatte flyktninger etter bosted, er det en klar tendens til konsentrasjon rundt Akershus og Oslo, der vi finner 38 prosent av de sysselsatte flyktningene bosatt mot ca. 24 prosent av de sysselsatte totalt (vedleggstabell A4). Størst konsentrasjon i denne regionen hadde de sysselsatte flyktningene fra Sri Lanka med en andel bosatte på 67 prosent. Men også dem fra Iran og Somalia finner vi i særlig grad bosatt i Oslo/Akershus med andeler på henholdsvis 54,7 og 51 prosent. De sysselsatte fra Kosovo og Bosnia-Hercegovina hadde minst konsentrasjon i denne regionen. Begge grupper hadde andeler bosatte på ca. 26 prosent, m.a.o. en konsentrasjon omtrent på nivå med hele den sysselsatte befolkningen. Tabell 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2008 og Sysselsatte flyktninger Prosent Sysselsatte flyktninger Prosent Endring i prosentpoeng I alt , ,3-4,4 01-Østfold , ,0-5,6 02-Akershus , ,5-3,6 03-Oslo , ,3-2,9 04-Hedmark , ,0-5,4 05-Oppland , ,0-6,7 06-Buskerud , ,6-5,6 07-Vestfold , ,5-5,1 08-Telemark , , Aust-Agder , ,9-6,3 10-Vest-Agder , ,0-4,9 11-Rogaland , , Hordaland , ,1-3,4 14-Sogn og Fjordane , ,1-8,7 15-Møre og Romsdal , ,9-5,2 16-Sør-Trøndelag , , Nord-Trøndelag , ,4-6,5 18-Nordland , ,6-5,2 19-Troms , ,3-10,6 20-Finnmark , ,3-3,6 16 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Tall for andel sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke (figur 3.3 og tabell 3.4) viser høyest sysselsetting i Rogaland og Akershus i 4. kvartal 2009 med henholdsvis 58 og 56,5 prosent. Disse fylkene blir tett etterfulgt av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane med henholdsvis ca. 55 og 54 prosent sysselsatte flyktninger. Nord- Trøndelag hadde det laveste sysselsettingsnivået blant flyktninger, på 40,4 prosent. Endringstallene fra 4. kvartal 2007 til 2008 (tabell 3.4) viser nedgang i sysselsettingen blant flyktninger i alle fylker. Troms hadde størst nedgang med 10,6 prosentpoeng. Minst nedgang var det i Oslo og Nord-Trøndelag der sysselsettingen gikk ned med om lag 3 prosentpoeng i begge fylker. Figur 3.3. Sysselsatte flyktninger etter fylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2009 I alt 01-Østfold 02-Akershus 03-Oslo 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordan 15-Møre og 16-Sør-Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark Sysselsettingsprosent 3.6. Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe Vedleggstabell A5 og A6 viser det mønsteret som framkommer når sysselsatte flyktninger fordeles på de næringsgruppene de jobber i. Her kan man sammenlikne sysselsatte flyktninger i alt samt grupper basert på utvalgte fødeland med det mønsteret som gjør seg gjeldende blant sysselsatte i hele befolkningen. Når det gjelder de største næringsgruppene, er det bare mindre forskjeller mellom flyktninger og hele den sysselsatte befolkningen. Dette gjelder bl.a. industri, varehandel og helse- og sosialtjenester. Hva andre litt mindre næringsgrupper angår, ser vi imidlertid betydelige avvik i andel sysselsatte som for eksempel rengjøringsvirksomhet og landtransport med passasjerer som sysselsetter en atskillig høyere andel flyktninger enn befolkningen totalt. Andelene er henholdsvis ca 6 mot. 0,8 prosent (rengjøringsvirksomhet) og 4,7 mot 1,1 prosent (landtransport med passasjerer). Innenfor noen av de utvalgte flyktninggruppene ser vi enda større avvik. Bl.a. har flyktninger fra Sri Lanka og Etiopia over 10 prosent sysselsatt i rengjøringsvirksomhet. Ser vi på landtransport med passasjerer, hadde flyktninger fra Somalia en andel på 11 prosent sysselsatt i denne næringen. Også flyktninger fra Tyrkia, Irak og Iran ligger høyt med andeler på litt over 7 prosent. Serveringsvirksomhet er også en næringsvirksomhet med betydelige avvik i andel sysselsatte. Totalt er 2,1 prosent sysselsatt i denne næringen mot 6,4 prosent blant flyktninger. Av de underliggende flyktningruppene er det særlig den tyrkiske som peker seg ut med en andel sysselsatte på hele 21,6 prosent i denne næringsgruppen, med andre ord en andel som er 10 ganger så høy som blant sysselsatte totalt. Av andre grupper som må sies å ha relativt høye andeler, kan nevnes de fra Vietnam, Irak og Afghanistan som alle har litt over 10 prosent sysselsatt i denne næringen. Statistisk sentralbyrå 17

18 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/2011 Går vi derimot til næringsgrupper som finansierings- og forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon, ser vi på den annen side en klar underrepresentasjon i flyktninggruppen. Her har sysselsatte i hele befolkningen andeler som er fra tre til fem ganger så høye som blant flyktningene: 2,0 mot 0,4 prosent (finans og forsikring) og 3,4 mot 1,1 prosent (informasjon og kommunikasjon). Når det gjelder næringsgrupper som eiendomsdrift /teknisk tjenesteyting og offentlig administrasjon etc., er andelen blant sysselsatte totalt omtrent dobbel så høy som blant flyktninger: 5,9 mot 2,6 prosent (eiendomsdrift etc.) og 6 mot 3,2 prosent (offentlig administrasjon etc.) Sysselsatte etter arbeidstid Av de sysselsatte flyktningene hadde 63,2 prosent en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke i 4. kvartal 2009, mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 72,6 prosent (tabell 3.5). Ser vi på de kjønnsfordelte tallene, var andelen mannlige flyktninger i arbeid 30 timer eller mer pr. uke på 71,2 prosent mens denne andelen i den totale mannlige yrkesbefolkning lå på 83 prosent. Blant kvinner var tallene henholdsvis 51,4 og 61 prosent. Tabell 3.5. Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2009 Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Sysselsatte i alt Prosent Sysselsatte flyktninger Begge kjønn I alt ,0 100, timer ,0 26, timer ,4 10,0 30 timer og mer ,6 63,2 Menn I alt ,0 100, timer ,7 21, timer ,3 6,9 30 timer og mer ,0 71,2 Kvinner I alt ,0 100, timer ,9 34, timer ,1 14,6 30 timer og mer ,0 51,4 Av vedleggstabell A7 framgår det at flyktninger fra Vietnam hadde høyest andel med avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke med 75,8 prosent som følgelig ligger over nivået i hele den sysselsatte befolkningen. Ser vi på flyktningene fra Bosnia- Hercegovina, Chile og Sri Lanka har de andeler på mellom 71 og 73 prosent og er dermed på nivå med sysselsatte totalt. Lavest andel med 30 timer eller mer pr. uke hadde sysselsatte flyktninger fra Somalia og Afghanistan med andeler på rundt 54 prosent. En arbeidsuke på 30 timer eller mer er med andre ord mest utbredt i de gruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Disse flyktningene er også i dette henseende nokså like den sysselsatte befolkningen totalt. De kjønnsfordelte tallene viser stort sett samme tendens som totaltallene. Blant menn var det høyest andel med 30 timer eller mer pr. uke blant sysselsatte fra Vietnam med 84,4 prosent, og dernest dem fra Bosnia-Hercegovina og Chile med henholdsvis 82,5 og 80,5 prosent. Menn fra Afghanistan hadde lavest andel med 61 prosent. Blant sysselsatte kvinner var det de fra Vietnam som hadde den høyeste andelen som jobbet 30 timer eller mer pr. uke, med 67,2 prosent. Denne andelen ligger 6 prosentpoeng over nivået for sysselsatte kvinner i hele befolkningen. Dernest kom kvinner fra Bosnia-Hercegovina med 64,1 prosent og dem fra Chile med 60,3 prosent. Med andre ord har disse flyktningkvinnene omtrent det samme mønsteret som kvinner i hele befolkningen når det gjelder sysselsettingsnivå og andel i heltidsarbeid (slik det er definert her). Lavest andel hadde sysselsatte kvinner fra Afghanistan med henholdsvis 34,6 og ca. 37 prosent med arbeidsuke på 30 timer eller mer. 18 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 1/2011 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak 4.1. Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland I 4. kvartal 2009 var i alt flyktninger registrert som helt arbeidsledige (tabell 4.1). Denne gruppen utgjorde 33 prosent av de registrert ledige innvandrerne. Flyktningene hadde en ledighetsprosent på 6,1 målt som andel av befolkningen år. Dette var 1,7 prosentpoeng høyere enn ledigheten for innvandrere totalt (4,4 prosent). I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,9 prosent når befolkningen brukes som nevner. Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 9,5 og 7,7 prosent. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Eritrea med 2,3 prosent. Dette lave nivået må imidlertid ses i sammenheng med den store befolkningstilveksten vi har sett i denne gruppen fra 2008 til 2009 (jmf tabell 2.1) Vi må regne med at ganske få i denne gruppen av nyankomne har registrert seg som arbeidssøkere allerede ved utgangen av Ser vi bort fra denne gruppen, finner vi lavest ledighetsnivå i de mer etablerte flyktninggruppene. Dette gjelder dem fra Bosnia-Hercegovina som har 3,6 prosent registrerte ledige og dem fra Sri Lanka med 4 prosent ledige. Disse to gruppene ligger følgelig også under gjennomsnittet for innvandrere i alt. Endringstallene fra 4. kvartal 2008 til 2009 viser en økning på 1,1 prosentpoeng i registrert ledighet blant flyktninger totalt. Flyktninger fra Chile hadde sterkest økning, på 2,4 prosentpoeng. I innvandrergruppen totalt gikk ledigheten opp med 1,3 prosentpoeng og i hele befolkningen var det en økning på 0,6 prosentpoeng. Tabell 4.1. Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter utvalgte fødeland samt ledige totalt og dem som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng Prosent Arbeidsledige totalt ,1 1,3 1,9 0,6 Arbeidsledige innvandrere i alt ,8 3,1 4,4 1,3 Arbeidsledige flyktninger i alt ,7 5,0 6,1 1,1 Bosnia-Hercegovina ,8 2,7 3,6 0,9 Irak ,2 6,1 7,7 1,6 Somalia ,2 8,3 9,5 1,2 Iran ,9 4,0 4,9 0,9 Vietnam ,4 3,8 5,5 1,7 Sri Lanka ,5 3,4 4,0 0,6 Kosovo ,4 4,5 6,0 1,5 Chile ,9 2,8 5,2 2,4 Afghanistan ,5 4,9 5,8 0,9 Kroatia ,1 3,8 4,8 1,0 Tyrkia ,5 5,3 5,9 0,6 Eritrea ,3 3,2 2,3-0,9 Etiopia ,3 4,4 5,2 0,8 Andre ,5 5,2 6,6 1,4 Tall for menn og kvinner (vedleggstabell A8) viser en atskillig høyere registrert ledighet blant flyktningmenn enn blant kvinner, henholdsvis 7,5 mot 4,5 prosent i 4. kvartal Disse forskjellene er først og fremst et utslag av en lavere aktivitet blant kvinner i denne befolkningsgruppen mht. jobbsøking. Da disse kvinnene dessuten har lavere sysselsetting enn mennene, finner vi følgelig en større andel flyktningkvinner utenfor arbeidsstyrken enn menn. Det var også menn som hadde størst økning i ledigheten siste år, med 1,6 prosentpoeng mot 0,7 blant flyktningkvinnene. Også i hele befolkningen var ledigheten høyest blant menn, dvs. 2,4 prosent mot kvinnenes 1,4 prosent. Økningen var også der størst blant menn, noe som henger sammen med at det var de mannsdominerte næringsgruppene som i løpet av 2009 ble mest berørt av konjunkturnedgangen. I særlig grad gjaldt dette bygge- og anleggsnæringen og industri. Statistisk sentralbyrå 19

20 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2009 Rapporter 1/ Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak I alt flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2009 (tabell 4.2). Disse utgjorde 40 prosent av alle deltakere som var innvandrere. Målt i prosent av befolkningen år i de respektive gruppene, hadde flyktninger en andel deltakere på 3,4 mot 2,0 prosent blant innvandrere i alt. I befolkningen totalt var deltakerandelen kun 0,6 prosent. Det faktum at flyktninger har en høyere grad av deltakelse på slike tiltak enn innvandrere generelt, henger sammen med at mange av disse tiltakene er spesielt tilrettelagt for flyktninger for å styrke deres jobbkompetanse på det norske arbeidsmarkedet. Fra 4. kvartal 2008 til 2009 gikk antallet deltakere opp med 749 i denne gruppen, og deltakerandelen opp med 0,5 prosentpoeng. Fordelingen for de utvalgte flyktninggruppene i tabell 4.2, viser høyest andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak blant flyktninger fra Somalia, med 6 prosent. Dernest kom gruppen fra Afghanistan med 4,3 prosent. Lavest deltakernivå hadde flyktningene fra Bosnia-Hercegovina med 0,9 prosent og de fra Kroatia med 1,2 prosent. Av disse tallene framgår det tydelig at arbeidsmarkedstiltak i særlig grad retter seg mot de mindre etablerte flyktninggruppene. Tabell 4.2. Flyktninger som er deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak etter utvalgte fødeland samt deltakere totalt og dem som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng Prosent Deltakere i alt ,3 0,4 0,6 0,2 Innvandrere som er deltakere i alt ,4 1,4 2,0 Flyktninger som er deltakere i alt ,9 2,9 3,4 0,5 Bosnia-Hercegovina ,9 0,7 0,9 0,2 Irak ,6 3,4 4,0 0,6 Somalia ,1 5,1 6,0 0,9 Iran ,1 1,6 2,1 0,5 Vietnam ,1 1,1 1,5 0,4 Sri Lanka ,2 1,2 1,3 0,1 Kosovo ,8 2,1 2,6 0,5 Chile ,6 0,8 1,5 0,7 Afghanistan ,7 3,6 4,3 0,7 Kroatia ,4 0,8 1,2 0,4 Tyrkia ,7 1,8 2,0 0,2 Eritrea ,7 3,4 3,8 0,4 Etiopia ,2 2,9 4,5 1,6 Andre ,3 4,4 4,8 0,4 Fordelinger på kjønn (vedleggstabell A 9) viser en litt høyere deltakerandel blant flyktningkvinner enn menn, dvs. 3,5 prosent, 3,4 prosent. Blant menn var det de fra Somalia og Etiopia som hadde høyest andeler deltakere på tiltak med respektive 6 og ca. 5 prosent. Blant kvinnene var det de fra Somalia som hadde høyest deltakerandel, også de med 6 prosent. Dernest kom de fra Irak og Afghanistan, begge grupper med 5 prosent Helt arbeidsledige og på tiltak ("bruttoledighet") I figur 4.1 er de registrert helt arbeidsledige og deltakerne på arbeidsmarkedstiltak slått sammen slik at den såkalte bruttoledigheten framkommer i de ulike gruppene. Som ventet, går det fram av figuren at flyktninger hadde høyere bruttoledighet enn innvandrergruppen som helhet i 4. kvartal 2009 med 9,5 mot 6,4 prosent. I hele befolkningen lå bruttoledigheten på 2,5 prosent. Sett på bakgrunn av tallene for ledighet og tiltak i det foregående, er det ikke uventet gruppen fra Somalia som har høyest bruttoledighet, på 15,5 prosent. Dernest kommer gruppene fra Irak og Afghanistan med henholdsvis 11,7 og 10,1 prosent. Lavest bruttoledighet finner vi også som ventet, blant dem fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka med henholdsvis 4,5 og 5,3 prosent. 20 Statistisk sentralbyrå

Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008

Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske

Detaljer

Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010

Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter Reports 9/2012 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

Bjørn Olsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Refugees and the labour market. 4 th quarter /51 Rapporter Reports

Bjørn Olsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Refugees and the labour market. 4 th quarter /51 Rapporter Reports 2007/51 Rapporter Reports Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2006 Refugees and the labour market. 4 th quarter 2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2004 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid I alt 138 357 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som sysselsatte ved utgangen av november 2002. Disse utgjorde 57,6 prosent av denne

Detaljer

Rapporter. Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Bjørn Olsen. Reports 2014/6

Rapporter. Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Bjørn Olsen. Reports 2014/6 Rapporter Reports 2014/6 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen. Antallet sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere

4. Arbeid. Bjørn Olsen. Antallet sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere Bjørn Olsen 4. Antallet sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere økte med 10 200 fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005. Denne veksten ga en økning i underkant av ett prosentpoeng i andelen sysselsatte

Detaljer

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2015

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2015 Rapporter Reports 2017/8 Bjørn Olsen Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2015 Rapporter 2017/8 Bjørn Olsen Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2015 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Bjørn Olsen 4. De siste årene har vært preget av en konjunkturoppgang. Blant innvandrere var det en sterk vekst i andel sysselsatte, fra 57 prosent i 4. kvartal 2005 til 63,3 prosent samme kvartal 2007.

Detaljer

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016 Rapporter Reports 2018/1 Bjørn Olsen Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016 Rapporter 2018/1 Bjørn Olsen Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2010 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid Innvandrere opplevde en sterk økning i andel sysselsatte under konjunkturoppgangen fra 2005 til 2008, og avstanden i sysselsettingsnivået mellom

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

95/3 Rapporter Reports. Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993

95/3 Rapporter Reports. Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993 95/3 Rapporter Reports Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 1995 Standardtegn i tabeller Symbols

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012

Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012 Rapporter Reports 2015/16 Tone Dyrhaug og Vibeke Sky Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012 Rapporter 2015/16 Tone Dyrhaug og Vibeke Sky Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Notater. Bjørn Mathisen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal /11 Notater 2001

Notater. Bjørn Mathisen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal /11 Notater 2001 2001/11 Notater 2001 Bjørn Mathisen Notater Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 1999 Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe: 06.01 ,QQKROG 6DPPHQGUDJ,QQOHGQLQJ

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 50 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2002 Benedicte Lie Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge Arbeid mål og arena for integrering % sysselsatt etter i Norge Å gå ut i jobb, og bli integrert på arbeidsplassen, er et sentralt mål n flyktninger bosettes i norske kommuner. Yrkesdeltakelsen for flyktninger

Detaljer

Langtidsledighet blant innvandrere, mai

Langtidsledighet blant innvandrere, mai Rapporter Reports 35/2013 Bjørn Olsen Langtidsledighet blant innvandrere, mai 2011-2012 Rapporter 35/2013 Bjørn Olsen Langtidsledighet blant innvandrere, mai 2011-2012 Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000 33 Statistiske analyser Statistical Analyses Marte Kristine Bjertnæs Innvandring og innvandrere 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Noe er likt mye er ulikt

Noe er likt mye er ulikt og menn i innvandrerbefolkningen Noe er likt mye er ulikt Halvparten av innvandrerne i Norge er kvinner, men de kommer hit av andre grunner enn menn. For det meste får de opphold gjennom familiegjenforening.

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten?

Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Kristin Henriksen og Kari Kraakenes Monitor for introduksjonsordningen 2009

Kristin Henriksen og Kari Kraakenes Monitor for introduksjonsordningen 2009 Rapporter 7/2010 Kristin Henriksen og Kari Kraakenes Monitor for introduksjonsordningen 2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede 6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i 1997. 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Rapporter. Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere. Reports 2015/7

Rapporter. Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere. Reports 2015/7 Rapporter Reports 2015/7 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere Rapporter 2015/7 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011

Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011 Rapporter Reports 2014/7 John Åge Haugen og Tone Dyrhaug Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011 Rapporter 2014/7 John Åge Haugen og Tone Dyrhaug Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.2017. Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Begreper og definisjoner... 4 Del 2 Demografiske kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Nordland/Norge... 4 Tabell 2.1 Tabell

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2011

Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2011 Rapporter Reports 5/2013 Ole Sandvik og Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2011 Rapporter 5/2013 Ole Sandvik og Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringene

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning 3. Ved utgangen av 2000 var det i underkant av 9 000 minoritetsspråklige barn i barnehage. Tallet har holdt seg stabilt de siste årene. Det har vært en nedgang i andelen som får morsmålstrening. 44 prosent

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999 3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet

Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet Rapporter Reports 2017/21 Christoffer Berge, Bjørn Olsen og Helge Næsheim Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet Rapporter 2017/21 Christoffer Berge, Bjørn Olsen og Helge Næsheim Flyktningers vei inn

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse 1. Innledning... 11 2. Innvandrerbefolkningen... 19 2.1. Befolkningsstruktur... 19 2.2. Befolkningsendringer... 38 2.3. Personer med flyktningbakgrunn... 50 3. Utdanning... 59 4. Arbeid... 79 5. Inntekt...

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia

Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia Rapporter Reports 32/202 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia Hvor mange er i arbeid eller utdanning? Rapporter 32/202 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia Hvor mange

Detaljer

Rapporter. Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Bjørn Olsen. Eksklusive EØS-/EU-innvandrere. Reports 2016/09

Rapporter. Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Bjørn Olsen. Eksklusive EØS-/EU-innvandrere. Reports 2016/09 Rapporter Reports 2016/09 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2014 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere Rapporter 2016/09 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning

Detaljer

Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning

Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 9/2010 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske

Detaljer

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk... 1. Innledning... 11 2. Innvandrerbefolkningen... 17 2.1. Befolkningsstruktur... 17 2.2. Demografiske endringer... 34 2.3. Flyktninger... 46 3. Utdanning... 55 4. Arbeid... 73 5. Inntekt... 89 6. Valgdeltakelse...

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 03.11.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

Rapporter. Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2015 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere. Bjørn Olsen. Reports 2017/22

Rapporter. Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2015 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere. Bjørn Olsen. Reports 2017/22 Rapporter Reports 2017/22 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2015 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere Rapporter 2017/22 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning

Detaljer

Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2009

Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2009 Rapporter 29/2011 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 26.01.2012. // NOTAT Fremdeles stabil andel uførepensjonister

Detaljer

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Unge innvandrerbakgrunn i Skandinavia i arbeid og Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Den fullførte en har mye å si for om en ung person er i arbeid eller fortsetter å utdanne seg. For skjellen mellom

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Håvard Thoen og Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringen og relaterte næringer 2010

Håvard Thoen og Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringen og relaterte næringer 2010 Rapporter 49/2011 Håvard Thoen og Jørgen Holck Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringen og relaterte næringer 2010 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien

Detaljer