Rapporter. Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Bjørn Olsen. Reports 2014/6

Transkript

1 Rapporter Reports 2014/6 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012

2

3 Rapporter 2014/6 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert februar 2014 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Emne: Arbeid og lønn/innvandring og innvandrere Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

5 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Forord Rapporten bygger på tidligere utgivelser for årgangene 2002 til Siste utgitte rapport: Den nye rapporten er utvidet med tre kapitler som beskriver sysselsetting og arbeidsledighet i de forskjellige undergruppene av flyktninger basert på flyktningstatus. I tillegg tar rapporten for seg betydningen av høyeste fullførte utdanning. Som i de to siste utgitte rapportene, omfatter flyktningpopulasjonen alle flyktningkull innenfor vår faste aldersavgrensning mellom 15 og 74 år. Rapporten er utarbeidet av rådgiver Bjørn Olsen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Den er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Statistisk sentralbyrå, 7. januar Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Sammendrag Formålet med rapporten er å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger i alderen år som var bosatt i Norge i 4. kvartal Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen totalt og med hele befolkningen år. I denne rapporten er også familieinnvandrede til flyktninger inkludert i flyktninggruppen. Alle flyktningkull omfattes nå av analysen. I 4. kvartal 2012 var det i alt registrert sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 50,1 prosent blant flyktningene. I hele befolkningen lå andelen sysselsatte på 68,7 prosent, mens den i innvandrergruppen totalt var 62,8 prosent. Siden 4. kvartal 2011 har det vært en liten nedgang i sysselsettingen på 0,7 prosentpoeng blant flyktninger, mens den var uendret i innvandrergruppen totalt. I hele befolkningen var det en nedgang på 0,4 prosentpoeng. Flyktninger fra Sri Lanka og Chile hadde høyest andel sysselsatte med henholdsvis 70,7 og 71,1prosent. Også gruppene fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam ligger relativt høyt med andeler på henholdsvis 65,6 og 64,3 prosent. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte med 27,8 prosent. Dernest kom flyktninger fra Eritrea og Irak med henholdsvis 39,3 og 42,1 prosent sysselsatte. Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingsprosenten langt under gjennomsnittet for flyktninger. Dette er grupper som er i en tilpasningsfase til det norske samfunnet, og som i utgangspunktet står utenfor arbeidsstyrken. Blant dem med botid på 7 år og mer ligger andelen sysselsatte en del over gjennomsnittet for alle flyktninger. Flyktninger med en botid på nærmere 20 år har høyest sysselsettingsandel, på over 60 prosent. Av de sysselsatte flyktningene hadde 65,6 prosent heltidsarbeid (her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke), mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 73,5 prosent. Heltidsarbeid er mest utbredt i de flyktninggruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Det er gruppen med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest andel sysselsatte uavhengig av flyktningbakgrunn. Dermed trekker denne gruppen ned gjennomsnittet enten det er blant flyktninger eller i befolkningen som helhet. Da flyktninger har atskillig høyere andel med kun obligatorisk utdanning enn hele befolkningen, er dette en viktig medvirkende årsak til sysselsettingsforskjellene. Blant dem på samme utdanningsnivå er det mindre forskjeller mellom flyktninger og hele befolkningen enn når man sammenlikner uten å ta hensyn til utdanningsnivå. Om utdanningen dessuten er fullført i Norge, utjevnes nesten forskjellene. Imidlertid er dette en flyktninggruppe med lengre botid i Norge. Tall for sysselsatte etter flyktningstatus viser at asyltilfeller ligger nærmest flyktninggjennomsnittet med 49,8 prosent sysselsatte. Overføringsflyktninger og familietilknyttede (til flyktninger) ligger ganske likt, dvs. litt i overkant av 48 prosent. Den gruppen som skiller seg mest ut er restkategorien annet/uspesifisert, som har en sysselsettingsandel på nesten 63 prosent. Denne gruppen omfatter i hovedsak flyktninger som har fått kollektiv beskyttelse i Norge, og der en stor andel kom fra Balkan-landene på 1990-tallet, i særlig grad Bosnia-Hercegovina. Familieinnvandrede har høyest andel bruttoledige, dvs. gruppen av helt ledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak sammenlagt. Med en andel på 9,7 prosent ligger de 1,7 prosentpoeng over flyktningsnittet og 7.6 prosentpoeng over nivået i hele befolkningen 4 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Abstract This report describes the labour market situation for refugees years old settled in Norway in the 4 th quarter of The figures for the refugees are compared to the immigrant group as a whole, where refugees are included, and the entire Norwegian population. The refugees family immigrants are also included among the refugees. By the 4 th quarter of 2012 a total of refugees were registered as employed. They constituted 50.1 per cent of this population group. In the whole Norwegian population the employment rate was 68.7 per cent and among immigrants in total, 62.8 per cent. The employment rate within the refugee-population declined slightly with 0.7 percentage points since 2011, while it was unchanged among immigrants in total. In the population as a whole there was a decrease of 0.4 percentage points. Refugees from Sri Lanka and Chile had the highest employment rates at 70.7 and 71.1 per cent respectively. Refugees from Bosnia-Herzegovina and Vietnam also had relatively high rates at 65.6 and 64.3 per cent respectively. The lowest rates were recorded among refugees from Somalia at 27.8 per cent. Then followed refugees from Eritrea and Iraq at 39.3 and 42.1 per cent respectively. The duration of residence in Norway is of great importance to the level of employment among refugees. Among those who have resided 4 years or less in Norway, the employment rate is far below the average of refugees. This group is, however, in a phase of adaption to the Norwegian society and is therefore mainly outside the labour force. Refugees with 7 years of residence or more have rates some above the refugee-average, while refugees who have resided up to 20 years in Norway have the highest level of employment, above 60 per cent. Among the employed refugees 65.6 per cent were in full-time employment (defined as 30 hours or more per week), while the corresponding rate in the entire employed population was 73.5 per cent. Full-time work is most common among refugees with a generally high level of employment. The education level also has a considerable impact on the employment rate. The group with compulsory education only has in particular the lowest employment rate irrespective of refugee background. This group therefore reduces the average, whether it is among refugees or the population as a whole. Since refugees have a much larger share of only compulsatory educated people than the whole population, this is an important contributing cause behind the differences in employment. Among those at the same educational level there are smaller differences between refugees and the population as a whole, than comparisons done irrespective of educational level. If the education moreover is fullfilled in Norway, the differences almost equalize. This is, however, a refugee group with a long duration of residence in Norway. Figures of employment by refugee-status show that asylum-seekers are closest to the average of refugees with a rate of employment at 49.8 per cent. Resettlementrefugees and family-connected are quite equal with rates slightly above 48 per cent. The rest group, Other/Unspecified is the refugee group with the highest rate of employment, at almost 63 per cent. This group is constituted mainly of refugees who have been granted a collective protection in Norway, and it has a large share from Balkan, mostly Bosnia-Herzegovina. Family-connected have the highest share of gross unemployment rate (i.e. registered unemployed and participants in labour markets schemes put together). With a share of 9.7 per cent they lie 1.7 percentage points above the refugeeaverage and 7.6 per cent above the whole population. Acknowledgement: The work is financed by the Ministry of Children, Equality and Social Inclusion Statistisk sentralbyrå 5

8 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Flyktningpopulasjonen og utvidelser Definisjoner Datagrunnlag Befolkningstall Flyktninger etter botid i Norge Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Høyeste fullførte utdanning Sysselsetting Sysselsetting etter fødeland Sysselsetting etter kjønn og fødeland Sysselsetting etter botid i Norge Sysselsetting etter alder Sysselsetting etter høyeste fullførte utdanning Sysselsetting etter utdanning og kjønn Sysselsettingen i fylkene Sysselsatte etter næringsgruppe Sysselsatte etter arbeidstid Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Helt arbeidsledige og på tiltak (bruttoledighet) Flyktningstatus og demografi Fordelingen på hovedgruppene Fordeling på alder og landbakgrunn Fordeling på botid Fordeling på utdanningsnivå Flyktningstatus og sysselsetting Sysselsetting etter hovedgruppe Sysselsetting og botid i Norge Sysselsetting og alder Sysselsetting etter høyeste fullførte utdanning Sysselsetting etter fylke Sysselsetting etter næringsgruppe Sysselsatte etter arbeidstid per uke Flyktningstatus, registrert ledighet og arbeidsmarkedstiltak Registrert arbeidsledighet Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige og på tiltak (bruttoledige) Referanser Vedlegg A: Tabeller Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Innledning 1.1. Flyktningpopulasjonen og utvidelser Statistikken omfatter dem som var registrert som bosatt i Norge pr. november 2012 (uke 47) i alderen 15 til 74 år, og som hadde flukt som registrert oppholdstillatelse. Alle flyktningkull er inkludert i populasjonen. Med vår aldersavgensning er kullet fra 1947 det eldste i vår flyktningpopulasjon. Den nye rapporten er utvidet med tre kapitler som beskriver sysselsetting og arbeidsledighet i de forskjellige undergruppene av flyktninger basert på flyktningstatus. I tillegg tar rapporten for seg betydningen av høyeste fullførte utdanning. Flyktninger Overføringsflyktninger Asyltilfeller Sysselsatte Helt ledige Deltakere på arbeidsmarkedstiltak 1.2. Definisjoner Personer som har kommet til Norge av fluktgrunner, fått innvilget oppholdstillatelse og som er registrert bosatt i Norge. Familietilknyttede til disse regnes her også med til flyktninggruppen. Også de som opprinnelig kom av andre grunner, men som senere har fått en flyktningtillatelse, er telt med. Med fluktgrunner menes at vedkommende har fått beskyttelse i Norge uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Genèvekonvensjonen. Barn som flyktninger har fått etter at de kom til Norge, er ikke regnet med. Flyktninger som får komme til Norge etter et organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra Regjeringen fastsetter Stortinget en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot hvert år. Tidligere ble denne gruppen ofte omtalt som kvoteflyktninger eller FN-flyktninger. Asylsøkere som har fått innvilget sin søknad om opphold i Norge. Dette er personer som søker om beskyttelse mot forfølgelse i hjemlandet. Vedkommende blir kalt asylsøker fram til søknaden om asyl er endelig avgjort. Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Helt ledige som ved opptellingstidspunktet deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Disse omfatter følgende tiltakstyper: Lønnstilskudd, Arbeidspraksis, Opplæring (AMO-kurs), Midlertidige sysselsettingstiltak, samt Forsøks- og andre tiltak. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak holdes atskilt fra gruppen helt ledige i vår statistikk Datagrunnlag Sysselsatte: Den foreliggende rapporten baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs nettsider. I tillegg til NAVs Arbeidstakerregister omfatter datagrunnlaget også selvstendig næringsdrivende som hentes inn via Selvangivelsesregisteret. Dessuten innsamles opplysninger om mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret, fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. I tillegg er også vernepliktige inkludert som sysselsatte i statistikkgrunnlaget. Statistisk sentralbyrå 7

10 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Registrerte helt arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Flyktninger Fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke Utdanning Bygger på data fra NAVs register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Denne statistikken for innvandrere publiseres kvartalsvis av SSB. Opplysningene om flyktninger er basert på koblinger mellom data fra Utlendingsdirektoratets Utlendingsdatabase (UDB) og Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. UDB er database for alle saker som gjelder søknad om besøk og opphold i Norge samt om de som oppholder seg i asylmottak. Disse opplysningene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. Opplysninger om høyeste fullførte utdanningsnivå og fullføringsland er basert på SSBs datafiler over befolkningens høyeste fullførte utdanning. 2. Befolkningstall Antall flyktninger i alderen år som var registrert bosatt i Folkeregisteret utgjorde personer i 4. kvartal 2012 (tabell 2.1). Dette er en økning på personer i forhold til året før, noe som tilsvarer en vekst på 5,4 prosent. Flyktninger fra Sudan var gruppen med størst prosentvis vekst, på over 43 prosent (444 personer). Blant de noe større flyktninggruppene var det dem fra Eritrea som hadde størst økning, på 21 prosent (1 332 personer) og somaliske flyktninger med 15,6 prosent økning (2 638 personer). Foruten økt innvandring kan vekst i flyktningpopulasjonen fra 15 til 74 år også oppstå gjennom aldersforskyvninger ved at det eldste fødselskullet går ut av denne populasjonen og et nytt, større fødselskull trer inn som det yngste. For øvrig har også dødelighet og utvandring betydning for disse tallene. I nesten alle grupper i tabell 2.1 finner vi en viss økning, med unntak av de mest etablerte gruppene som f. eks. de fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam, Chile og Tyrkia der det var en svak nedgang. Tabell 2.1. Flyktninger i alderen år etter utvalgte (største) fødeland. 4. kvartal Endringer Endring i prosent ,4 Av dette: Somalia ,6 Irak ,0 Iran ,5 Bosnia-Hercegovina ,5 Vietnam ,6 Afghanistan ,4 Kosovo ,7 Eritrea ,0 Sri Lanka ,0 Chile ,9 Etiopia ,4 Russland ,2 Myanmar ,1 Tyrkia ,8 Det palestinske omr ,0 Pakistan ,1 Kroatia ,1 Sudan ,2 Kongo ,8 Syria ,1 Polen ,2 Makedonia ,5 Libanon ,2 Flyktningene fra Somalia utgjorde den største gruppen av flyktninger i alderen år bosatt i Norge. Denne gruppen bestod av bosatte personer i 4. kvartal Den nest største gruppen var flyktningene fra Irak med bosatte ved 8 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 utgangen av Ellers utgjør flyktninger fra Iran, Bosnia-Hercegovina, Vietnam og Afghanistan relativt store grupper på mellom og bosatte i hver gruppe. Til sammen representerer de 6 nevnte nasjonalitetene over halvparten av alle flyktninger mellom 15 og 74 år. I 4. kvartal 2012 utgjorde flyktningpopulasjonen 28,7 prosent av alle innvandrere i alderen år i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i samme alder var på 4 prosent Flyktninger etter botid i Norge I tabell 2.2 har vi gruppert de største nasjonalitetene (med minst bosatte) etter botid i Norge. Den mest etablerte av disse flyktninggruppene er de fra Chile, der hele 90 prosent har en botid på 20 år eller mer. Dernest kommer den vietnamesiske gruppen med en andel på 77,6 prosent med like lang botid. Gruppen fra Bosnia-Hercegovina hører også med til dem med lang botid i Norge med nesten 80 prosent med botid på mellom 15 og 19 år. Av andre flyktninger med relativt lang botid kan nevnes de fra Sri Lanka og Iran med henholdsvis 55,2 og 43,4 prosent med en botid i Norge på over 20 år. Det må også nevnes at over 45 prosent i gruppen fra Kosovo har en botid på 15 år eller mer. Går vi til den andre enden av botidsskalaen, har så mange som 66 prosent av flyktningene fra Eritrea en botid på under 4 år. Dette henger sammen med den store økningen denne gruppen har hatt de siste årene. Flyktningene fra Afghanistan og Etiopia hører også med til de minst etablerte flyktninggruppene i Norge ved utgangen av 2012, men andelen med botid på under 4 år er likevel en del mindre i de to gruppene, dvs. på litt over 34 prosent i hver. Den største flyktninggruppen, fra Somalia, har også mye av den samme botidsprofilen med 28 prosent med en botid på under 4 år. Tar vi samtidig med gruppene som hadde botid på mellom 4 og 6 år, hadde flyktningene fra Afghanistan og Etiopia i alt rundt 50 prosent hver med en botid på under 6 år. Tilsvarende andel for den somaliske gruppen var 41,5 prosent. Når det gjelder den nest største flyktninggruppen, den irakiske, har litt under halvparten av disse flyktningene en botid på mellom 10 og 14 år. Tabell 2.2. Flyktninger år etter botid og utvalgte (største) fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Under 4 år 4-6 år 7-9 år år år 20 år og mer Afghanistan Bosnia-Hercegovina Chile Eritrea Etiopia Irak Iran Kosovo Somalia Sri Lanka Vietnam Afghanistan ,0 34,7 15,2 22,9 23,8 0,7 2,6 Bosnia-Hercegovina.. 100,0 1,6 1,8 2,9 9,9 79,3 4,5 Chile ,0 0,0 0,9 1,7 3,7 3,5 90,2 Eritrea ,0 66,0 13,9 4,9 2,6 1,6 10,9 Etiopia ,0 34,1 14,6 12,0 22,4 4,1 12,8 Irak ,0 11,2 11,2 11,7 48,7 9,8 7,4 Iran ,0 9,9 3,9 8,4 22,8 11,7 43,4 Kosovo ,0 3,3 6,7 7,4 37,2 19,5 26,0 Somalia ,0 28,0 13,5 14,9 25,8 8,4 9,4 Sri Lanka ,0 2,9 3,8 4,6 15,7 17,7 55,2 Vietnam ,0 0,6 2,4 3,2 6,6 9,7 77,6 Statistisk sentralbyrå 9

12 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/ Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Flyktningbefolkningen har en noe avvikende sammensetning mht. alder og kjønn i forhold til den totale norske befolkning i alderen år. Ser vi først på aldersfordelingen (figur 2.1), har flyktningene markant høyere andel i aldersgruppen år sammenliknet med befolkningen totalt, dvs. over 39 prosent mot ca. 27 prosent. Personer i den eldste aldersgruppen utgjorde derimot bare ca.11 prosent blant flyktninger, mens denne andelen i hele befolkningen var på litt over 27 prosent. Figur Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen år etter alder.. 4. kvartal år år år år Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Fordelingen på kjønn (tabell 2.3) viser en klar overvekt av menn i flyktningbefolkningen. Mens andelen menn og kvinner i hele befolkningen var noenlunde lik, ca. 51 mot 49 prosent, var fordelingen blant flyktninger totalt 53,4 og 46,7 prosent. Det er særlig stor mannsdominans blant flyktninger i alderen år med 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. Tabell 2.3. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen etter kjønn og alder. Absolutte tall og prosent. 4. kvartal 2012 Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Menn Kvinner Menn Kvinner år år år år ,0 51,0 49,0 100,0 53,4 46, år ,0 51,3 48,7 100,0 54,6 45, år ,0 51,3 48,7 100,0 50,2 49, år ,0 51,5 48,5 100,0 55,9 44, år ,0 49,9 50,1 100,0 55,2 44, Høyeste fullførte utdanning Blant flyktninger var det 13,5 prosent som hadde uregistrert utdanning mot 5 prosent i hele befolkningen (vedleggstabell A1). Når vi forholder oss til gruppen med registrert utdanning, framkommer det ganske ulike profiler blant flyktninger og i hele befolkningen (15-74 år). Av figur 2.2 går det fram at nærmere halvparten av flyktningene kun hadde obligatorisk utdanning mot 27 prosent i hele befolkningen. Når det gjelder videregående skole som høyeste fullførte utdanning, er andelene 27,6 blant flyktninger og 41,7 i hele befolkningen og for universitet/ høyskole henholdsvis 22,8 og 31,3 prosent. 10 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Det er ellers ganske små forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder fordeling på høyeste fullførte utdanningsnivå, men vi ser at flyktningkvinner har noe høyere andel med kun obligatorisk utdanning enn mennene, henholdsvis 50,7 mot 48,6 prosent (tabell 2.4). For øvrig går det fram av tabellen at flyktningmenn ikke avviker så mye fra menn i hele befolkningen når det gjelder andel med universitet/høyskole. Her er andelene henholdsvis 23,6 mot 27,7 prosent. Derimot var det større avstand mellom flyktningkvinner og kvinner i hele befolkningen der henholdsvis 22 og 35 prosent hadde fullført universitets-/høyskoleutdanning. Figur 2.2. Flyktninger og befolkningen i alt år etter høyeste fullførte utdanning.. 4. kv Ingen/kun obligatorisk utd. Videregående utd. Universitet/Høyskole Flyktninger Befolkningen i alt Tabell 2.4. Flyktninger og befolkningen i alt (m. reg. utdanning) etter kjønn og høyeste fullførte utdanning.. 4. kv Ingen/kun obligatorisk utdanning Videreg. utdanning Universitet/ Høyskole Flyktninger 100,0 49,5 27,6 22,8 Menn 100,0 48,6 27,9 23,6 Kvinner 100,0 50,7 27,4 21,9 Befolkningen i alt 100,0 27,0 41,7 31,3 Menn 100,0 27,6 44,7 27,7 Kvinner 100,0 26,3 38,6 35,1 Når vi tar for oss de 14 største nasjonalitetene blant flyktningene (vedleggstabell A2), har de fra Somalia og Afghanistan høyest andel med uregistrert utdanning, begge grupper med ca. 25 prosent. Det går videre fram at de mest etablerte flyktninggruppene hadde lavest andel uten registrert utdanning. Det var for eksempel kun 6 prosent uten slike opplysninger blant dem fra Bosnia-Hercegovina. Også de fra Chile og Vietnam hadde relativt få i denne gruppen, begge med litt under 10 prosent. Når den uregistrerte gruppen holdes utenfor, går det fram at flyktninger fra Myanmar og Somalia har høyest andel med kun obligatorisk utdanning, med henholdsvis 74,8 og 73,2 prosent (vedleggstabell A3). Flyktninger fra Afghanistan har også en betydelig andel på litt over 70 prosent. Lavest andel på dette utdanningsnivået hadde flyktningene fra Bosnia-Hercegovina med 26,3 prosent og de fra Russland med 29,6 prosent. Disse to gruppene lå følgelig nesten på nivå med hele befolkningen mht. andel på laveste utdanningsnivå. Statistisk sentralbyrå 11

14 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Nærmere 46 prosent av flyktningene hadde fullført utdanningen i Norge (tabell 2.5). Av dem med kun obligatorisk utdanning, hadde 60 prosent gjennomført denne i Norge, mens de tilsvarende andelene for dem med fullført videregående og universitet/høyskole var henholdsvis 51,5 og 39,6 prosent. Tabell 2.5. Flyktninger etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Norge Utlandet Uregistrert Kun obligatorisk utd Videregående utd Universitet/Høyskole ,0 45,8 54,2 Kun obligatorisk utd ,0 60,0 40,0 Videregående utd ,0 51,5 48,5 Universitet/Høyskole ,0 39,6 60,4 Ser vi på de utvalgte nasjonalitetene (vedleggstabell A4), hadde flyktninger fra Vietnam og Chile høyest andel med utdanning fullført i Norge, med henholdsvis 69,3 og ca. 63 prosent. Det må også nevnes at flyktninger fra Sri Lanka ligger høyt i så henseende med ca. 60 prosent. Lavest andel med utdanning fullført i Norge finner vi blant flyktninger fra Eritrea og Myanmar med henholdsvis 27 og 31,8 prosent. Vi ser m.a.o. en klar sammenheng med botiden i Norge mht. fullføringsland, noe som er naturlig å forvente. 3. Sysselsetting flyktninger var registrert som sysselsatte i 4. kvartal 2012 (tabell 3.1). Dette utgjør en sysselsettingsandel på 50,1 prosent blant alle flyktninger mellom 15 og 74 år. I hele befolkningen lå sysselsettingen på 68,7 prosent og blant innvandrere i alt på 62,8 prosent i 4. kvartal Siden 4. kvartal året før har andelen sysselsatte gått 0,7 prosentpoeng ned blant flyktninger, mens den var uendret blant innvandrere i alt. I hele befolkningen var det også en svak nedgang i sysselsettingen på 0,4 prosentpoeng. I flyktninggruppen hadde menn en sysselsettingsandel på 54,1 prosent og kvinner 45,6 prosent, noe som utgjør en differanse på 8,5 prosentpoeng. I hele befolkningen lå disse andelene på henholdsvis 71,6 og 65,7 prosent., dvs. en differanse på ca. 6 prosentpoeng. Det går videre fram av disse andelene at avstanden til hele befolkningen er større blant flyktningkvinner (20,1 prosentpoeng) enn blant flyktningmenn (17,5 prosentpoeng). Tabell 3.1. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kv Menn Kvinner Menn Kvinner Hele befolkningen Innvandrere i alt Flyktninger i alt Hele befolkningen... 69,1 71,7 66,4 68,7 71,6 65,7 Innvandrere i alt... 62,8 67,6 57,6 62,8 67,8 57,3 Flyktninger i alt... 50,8 54,4 46,7 50,1 54,1 45,6 Selvstendig næringsdrivende utgjorde 2,6 prosent blant flyktningene. I hele befolkningen var denne andelen 4,2 prosent og blant innvandrere 3,3 prosent (tabell 3.2). Det går ellers fram av denne tabellen at flyktninger hadde en andel på 45,3 prosent utenfor arbeidsstyrken mot 30 prosent i hele befolkningen. Flyktningkvinnene hadde så mange som halvparten utenfor arbeidsstyrken, mens tilsvarende 12 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 andel for flyktningmenn var 41 prosent. I hele befolkningen finner vi 27 prosent menn og 33,2 prosent kvinner utenfor arbeidsstyrken. Tabell 3.2. Hele befolkningen, innvandrere og flyktninger år etter kjønn og yrkesstatus.. 4. kvartal 2012 Utenfor arbeidsstyrken Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende Registrerte arbeidsledige Hele befolkningen ,0 30,0 64,5 4,2 1,3 Menn ,0 27,0 65,7 5,9 1,4 Kvinner ,0 33,2 63,2 2,5 1,1 Innvandrere ,0 33,8 59,5 3,3 3,3 Menn ,0 28,8 63,6 4,2 3,4 Kvinner ,0 39,5 55,0 2,3 3,2 Flyktninger ,0 45,3 47,6 2,6 4,5 Menn ,0 41,0 50,5 3,6 4,9 Kvinner ,0 50,3 44,2 1,4 4, Sysselsetting etter fødeland Flyktninger fra Sri Lanka hadde høyest andel sysselsatte av de større flyktninggruppene med 70,7 prosent i 4. kvartal 2012, og de ligger følgelig litt over nivået for hele befolkningen (figur 3.1 og vedleggstabell A5). Flyktninger fra Chile ligger omtrent på nivå med hele befolkningen, mens de fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam bare ligger noen få prosentpoeng under, på henholdsvis 65,6 og 64,3 prosent. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte med 27,8 prosent. Dernest kom flyktninger fra Eritrea med 39,3 prosent. Flyktninger fra Irak befinner seg også i det nedre sjiktet med 42,1 prosent sysselsatte. Disse relativt store forskjellene i sysselsettingsnivå henger mye sammen med ulik botid i Norge blant disse gruppene som beskrevet i tabell 2.2. Sammenhengen mellom botid og sysselsetting kommer vi nærmere inn på i avsnitt 3.3. Figur 3.1. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Hele befolkningen Innvandrere i alt Flyktninger i alt Sri Lanka Chile Bosnia-Hercegovina Vietnam Kosovo Tyrkia Iran Etiopia Myanmar Russland Afghanistan Irak Eritrea Somalia Det var relativt små endringer i sysselsettingen det siste året blant de fleste av de større flyktninggruppene (vedleggstabell A5). De fleste av disse hadde marginale økninger på under ett prosentpoeng med unntak av den afghanske gruppen der sysselsettingen steg med 2,2 prosentpoeng. Også flyktninger fra Myanmar hadde en viss øking, på 1,8 prosentpoeng. Blant flyktninger fra Somalia og Etiopia var det Statistisk sentralbyrå 13

16 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 derimot en nedgang på henholdsvis 2,8 og 2,1 prosentpoeng, noe som bl.a. henger samen med en større andel nyankomne i disse gruppene Sysselsetting etter kjønn og fødeland Figur 3.2 viser andelen sysselsatte blant menn og kvinner for en del utvalgte større flyktninggrupper. Høyest sysselsetting var det blant menn fra Sri Lanka og Chile med andeler på henholdsvis 76,2 og 71,1 prosent. Menn fra Sri Lanka overstiger følgelig nivået i hele den norske mannlige befolkning i alderen år. Ellers ser vi at menn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina ligger omtrent på nivå med menn i innvandrerbefolkningen (67,8 prosent) med en sysselsetting på henholdsvis 67,4 og 66,3 prosent. Menn fra Somalia og Eritrea hadde lavest andeler med henholdsvis 34 og 42 prosent sysselsatte. Blant flyktningkvinner hadde de fra Chile og Bosnia-Hercegovina høyest sysselsetting med henholdsvis 65,4 og 65,0 prosent. Disse kvinnene ligger følgelig tett opptil gjennomsnittet for kvinner totalt i vår alderspopulasjon og 20 prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktningkvinner. Vi kan videre konstatere at også kvinner fra Sri Lanka og Vietnam ligger relativt høyt med en sysselsetting på henholdsvis 64,5 og 61,3 prosent. Lavest sysselsetting finner vi blant kvinner fra Somalia med 20,8 prosent og dernest dem fra Afghanistan og Irak med henholdsvis 32 og 33,7 prosent sysselsatte. (Se også vedleggstabell A5 og A6). Ser vi på kjønnsforskjellene i sysselsettingen, var den som nevnt på 8,5 prosentpoeng blant flyktninger og 6 prosentpoeng i hele befolkningen, men vi kan likevel observere grupper med en atskillig mindre kjønnsforskjell enn den sistnevnte. Ikke minst gjelder dette gruppene fra Bosnia-Hercegovina og Russland med en forskjell i sysselsettingen på litt over 1 prosentpoeng. I sistnevnte gruppe går den sågar i kvinners favør. Vi ser videre en kjønnsforskjell mindre enn i befolkningen totalt blant flyktninger fra Iran, Eritrea og Chile. I skarp kontrast til disse gruppene finner vi flyktninger fra Afghanistan, der menn lå 23,7 prosentpoeng over kvinnenes sysselsettingsnivå. Også i gruppen fra Tyrkia, Irak og Somalia er det en betydelig forskjell på mellom 13 og 16 prosentpoeng i menns favør. Med andre ord bidrar den lave sysselsettingen blant kvinner til å trekke ned gjennomsnittet i disse flyktninggruppene. Figur 3.2. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Hele befolkningen Innvandrere i alt Flyktninger i alt Sri Lanka Chile Vietnam Bosnia-Hercegovina Kosovo Tyrkia Etiopia Iran Afghanistan Myanmar Irak Russland Eritrea Somalia Menn Kvinner Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Sysselsetting etter botid i Norge Figur 3.3 som belyser forskjeller i sysselsettingsnivået i ettårige botidsgrupper per 4. kvartal 2012, viser generelt en stigende tendens i sysselsettingsnivået med økt botid i Norge. Sysselsettingen er lavest blant de nylig bosatte. Dette er et utslag av at disse gruppene befinner seg i en tilpasningsfase til det norske samfunn og i hovedsak er beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger i regi av kommunene (innført i 2004) med bl.a. språkopplæring, samfunnskunnskap og diverse yrkeskvalifisering (Enes og Henriksen 2012). De vil følgelig ha en større andel ikke-sysselsatte enn andre mer etablerte grupper. Vi ser imidlertid store forskjeller i forhold til gruppene som har en botid på mellom 4 og 6 år der nivået ligger noe i underkant av 50 prosent sysselsatte og mange sannsynligvis har gjennomført introduksjonsprogrammet. Gruppene som har en botid på mellom 7 og 15 har stort sett sysselsettingsandeler i overkant av 50 prosent, dvs at de ligger over flyktningenes gjennomsnitt. Sammenhengen mellom botid og sysselsetting er imidlertid ikke helt lineær for disse gruppene. Vi ser noen avvik fra en rettlinjet trend, noe som må tilskrives skiftende konjunkturer på arbeidsmarkedet og noe ulik størrelse og sammensetning i flyktningkullene fra år til år. Figur Sysselsatte flyktninger etter botid i Norge. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Antall år Figur Sysselsatte flyktninger etter kjønn og botid i Norge. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Menn Kvinner Antall år Ellers kan vi observere sysselsettingsandeler på over 60 prosent blant flyktninger med en botid lengre enn 17 år, men i gruppen med lengst botid, på 20 år og mer, ser vi en litt synkende tendens. Dette har sammenheng med at vi finner en høyere Statistisk sentralbyrå 15

18 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 gjennomsnittsalder i denne gruppen og dermed et større innslag av uføretrygdede eller alderspensjonister (se også vedleggstabell A7) Når vi ser på botidens betydning for menn og kvinner blant flyktninger (figur 3.4), framgår det tydelig at flyktningmenn kommer fortere i arbeid enn flyktningkvinner. Blant dem med en botid på 4 år og der mange har avsluttet introduksjonsprogrammet, er menn allerede oppe i 57 prosent sysselsatte, mens kvinnene ligger på 34 prosent, dvs. en differanse på 23 prosentpoeng. Kjønnsdifferansene må anses som betydelige helt til vi kommer til gruppene med en botid på 8 år og mer, der forskjellene innsnevres noe, men det er først blant dem med botid på 12 år og mer at vi kan snakke om en tilnærming mellom menn og kvinner (se også vedleggstabell A8 og A9) Sysselsetting etter alder Som tidligere nevnt, lå sysselsettingsandelen blant flyktninger i alt mellom 15 og 74 år i 4. kvartal 2012 på 50,1 prosent. Dette en andel som ligger 18,6 prosentpoeng under sysselsettingsnivået i hele befolkningen (på 68,7 prosent). Tar vi for oss de to aldersgruppene som må anses som de mest yrkesaktive, øker imidlertid denne avstanden til sysselsatte i hele befolkningen (tabell 3.3). I gruppen mellom 25 og 39 år, var det i 4. kvartal 2012 en sysselsetting på 81,0 prosent i hele befolkningen, mens den blant flyktninger lå på 55,7 prosent. Med andre ord ser vi her en differanse på 25,3 prosentpoeng, og i aldersgruppen over, dvs. mellom 40 og 54 år, er den tilsvarende differansen enda ett prosentpoeng høyere (se også vedleggstabell A10). Tabell 3.3. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger Differanser i forhold til hele befolkningen: Innvandrere Flyktninger poeng... 68,7 62,8 50,1 5,9 18, år... 51,2 42,3 35,7 8,9 15, år... 81,0 68,9 55,7 12,1 25, år... 83,5 70,0 57,3 13,5 26, år... 52,7 46,4 35,0 6,3 17, Sysselsetting etter høyeste fullførte utdanning Figur 3.5 viser hvilken betydning utdanningsnivået har for sysselsettingsandelen. Det er gruppen med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest andel sysselsatte uavhengig av flyktningbakgrunn. Dermed trekker denne gruppen ned gjennomsnittet enten det er blant flyktninger eller i befolkningen som helhet. Da flyktninger har atskillig høyere andel med kun obligatorisk utdanning enn hele befolkningen (jmf. fig 2.2), er dette en viktig medvirkende årsak til de sysselsettingsforskjellene vi har sett. Det går videre fram av figuren at utdanningsnivå har større betydning enn flyktningbakgrunn. Vi ser for eksempel at flyktninger med fullført videregående utdanning har høyere sysselsetting enn hele befolkningen som kun har fullført obligatorisk utdanning. Vi ser dessuten at forskjellen i sysselsetting mellom lavere og høyere utdannede flyktninger er større enn den forskjellen vi kan observere mellom flyktninger og hele befolkningen på samme utdanningsnivå (se også vedleggstabell A11). Forskjellene i sysselsettingsandeler mellom flyktninger og hele befolkningen reduseres altså når man kontrollerer for utdanning (figur 3.5). Blant dem med kun obligatorisk utdanning er differansen på 7,6 prosentpoeng mot 18,6 for gruppene totalt uavhengig av utdanning. Også blant dem med fullført videregående utdanning er forskjellen mindre, nærmere bestemt 10,5 prosentpoeng. Blant dem på universitets- eller høyskolenivå er forskjellen mellom flyktninger og hele befolkningen 17,3 prosentpoeng, som ikke er noen reduksjon av betydning i forhold til forskjellen mellom de to hovedgruppene i alt. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Figur 3.5. Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger etter høyeste fullførte utdanning. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Ingen/kun obligatorisk utd. Hele befolkningen Flyktninger Videregående utdanning Univerisitet/Høyskole Dette må trolig ses på bakgrunn av den høye andelen som har tatt sin universitets- /høyskoleutdanning i utlandet. Som det gikk fram i avsnitt 2.3, har så mange som 60 prosent av flyktningene tatt universitets-/høyskoleutdanningen i utlandet. Figur 3.6 viser at de som tok utdanningen i utlandet har vesentlig lavere andel sysselsatte enn de som tok denne i Norge. Her er det nok også grunn til å regne med at botid i Norge spiller inn, i og med at nasjonalitetene med lengst botid har høyest andel med fullført utdanning i Norge. Det kan også være verdt å legge merke til at sysselsettingsforskjellene mellom flyktninger med utdanning fullført i Norge og hele befolkningen nærmest er utjevnet (se også vedleggstabell A4 og A12). Figur 3.6. Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger år etter fullføringsland og utdanningsnivå. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Kun obligatorisk utd. Flyktn. utd. i utlandet Flyktn. utd. i Norge Hele befolkningen Videregående utd. Universitet/Høyskole Sysselsetting etter utdanning og kjønn Det går tydelig fram av figur 3.7 at økt utdanning reduserer kjønnsforskjellene blant flyktninger. Det er primært blant dem med kun obligatorisk utdanning at forskjellen i sysselsetting er stor, dvs. på 11,5 prosentpoeng i menns favør. Blant dem med videregående utdanning er den redusert til 3,6 prosentpoeng og på universitets/-høyskolenivå er den nærmest utjevnet. Vi ser av denne figuren at de Statistisk sentralbyrå 17

20 Flyktninger Hele befolkningen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 lavest utdannede flyktningkvinnene i enda større grad enn flyktningmennene på samme utdanningsnivå trekker totalgjennomsnittet ned for de respektive kjønn. Blant dem med kun obligatorisk utdanning er flyktningkvinnene nede i 37,7 prosent mot 49,2 blant flyktningmennene. For øvrig ser vi av figuren at det er større avstand mellom de lavest utdannede og de med utdanning utover obligatorisk nivå blant flyktningkvinnene enn det er blant flyktningmennene. Flyktningkvinner med utdanning på videregående-/høyere nivå har dessuten noe mindre avstand til kvinner i hele befolkningen på samme utdanningsnivå enn det flyktningmennene har til menn i hele befolkningen på dette nivået. Med andre ord har utdanning litt større betydning for flyktningkvinner enn for flyktningmenn. Figur 3.7. Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger år etter kjønn og høyeste fullførte utdanning. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Universitet/Høyskole Videregående utd. Ingen/kun obligatorisk utd. Kvinner Menn Universitet/Høyskole Videregående utd. Ingen/kun obligatorisk utd Sysselsettingen i fylkene Tall for andel sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke (figur 3.8 og tabell 3.4) viser høyest sysselsetting i Akershus og Rogaland i 4. kvartal 2012 med henholdsvis 57,4 og 56,8 prosent. Nord-Trøndelag og Hedmark hadde de laveste sysselsettingandelene blant flyktninger på henholdsvis 40,2 og 41,1 prosent (se også vedleggstabell A13 som inkluderer tall for hele befolkningen). Endringstallene fra 4. kvartal 2011 til 2012 (tabell 3.4) viser nedgang i sysselsettingen blant flyktninger i 16 av fylkene. Av disse hadde Finnmark og Sogn og Fjordane størst tilbakegang, begge med 4,3 prosentpoeng. For øvrig var det en økning på 1,3 prosentpoeng i Nord-Trøndelag. Det må i denne sammenheng presiseres at både nivåtall og endringstall for de ulike fylkene vil være påvirket av flyktninggruppenes sammensetning fra år til år. For eksempel vil fylker som har mange nylig bosatte flyktninger få lavere sysselsettingstall enn fylker med færre nyankomne og en mer etablert flyktningbefolkning. Også eventuelle ulikheter i flyktningenes landbakgrunn og utdanningsressurser vil gi seg utslag i de fylkesvise sysselsettingstallene. Og selvsagt spiller også den generelle situasjonen på det lokale arbeidsmarkedet inn når det gjelder flyktningers sysselsettingsnivå. Dette gir vedleggstabell A33 en viss bekreftelse på. Her er sysselsettingsandelene for de største flyktningnasjonalitetene fordelt fylkesvis. Vi ser for eksempel at flyktningene fra Somalia og Irak ligger høyest i Akershus og Rogaland, men det er ingen tendens til utjevning mellom flyktninggruppene. De fleste grupper ligger gjennomgående flere 18 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 prosentpoeng over landsgjennomsnittet for sine respektive grupper, slik at forskjellene mellom dem består. Når det gjelder Nord-Trøndelag, som har lavest sysselsetting blant flyktninger, ser vi på tilsvarende måte at flyktninger fra Sri Lanka og Chile ligger langt under landsgjennomsnittet for sine grupper, men når det gjelder de øvrige flyktninggruppene, er ikke mønsteret slik at alle grupper konsekvent ligger under de respektive landsgjennomsnittene. Også i Hedmark fylke som har det nest laveste nivået, ligger flyktninger fra Sri Lanka langt under totalsnittet for denne gruppen, men flyktninger fra Chile ligger derimot et par prosentpoeng over totalsnittet. Ellers ligger de fleste grupper et godt stykke under landsgjennomsnittet for sine respektive grupper i dette fylket. Figur 3.8. Sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal Østfold 02-Akershus 03-Oslo 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordane 15-Møre og Romsdal 16-Sør-Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark Tabell 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2011 og Sysselsatte flyktninger Sysselsatte flyktninger Endring i prosentpoeng I ALT , ,1-0,7 01-Østfold , ,2-0,7 02-Akershus , ,4 0,3 03-Oslo , ,5-0,2 04-Hedmark , ,1-0,9 05-Oppland , ,1-2,0 06-Buskerud , ,1-0,3 07-Vestfold , ,1 0,5 08-Telemark , ,9-2,7 09-Aust-Agder , ,8 0,2 10-Vest-Agder , ,9-1,5 11-Rogaland , ,8-0,8 12-Hordaland , ,4-0,2 14-Sogn og Fjordane , ,7-4,3 15-Møre og Romsdal , ,1-1,5 16-Sør-Trøndelag , ,8-0,7 17-Nord-Trøndelag , ,2 1,3 18-Nordland , ,8-3,1 19-Troms , ,0-2,3 20-Finnmark , ,4-4,3 Statistisk sentralbyrå 19

22 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/ Sysselsatte etter næringsgruppe Vedleggstabell A14 viser det mønsteret som framkommer når sysselsatte flyktninger fordeles på de næringsgruppene de jobber i. Her kan man sammenlikne sysselsatte flyktninger i alt samt sysselsatte i grupper basert på utvalgte fødeland med det mønsteret som gjør seg gjeldende blant sysselsatte i hele befolkningen. Når det gjelder de største næringsgruppene som helse- og sosialtjenester, varehandel og industri, er det små forskjeller mellom flyktninger og hele den den sysselsatte befolkningen. Helse- og sosialtjenester er den næringsgruppen som sysselsetter flest, ca. 25 prosent blant flyktninger og 19,7 prosent blant sysselsatte totalt. Dernest kommer varehandel (henholdsvis 14 og 15 prosent) og industri (ca. 9 prosent i begge grupper). For enkelte mindre næringsgrupper er det imidlertid betydelige avvik i andel sysselsatte som for eksempel rengjøringsvirksomhet og landtransport med passasjerer som sysselsetter en atskillig høyere andel flyktninger enn befolkningen totalt. Andelene er henholdsvis. 5,7 mot 0,9 prosent (rengjøringsvirksomhet) og 4,5 mot 1,1 prosent (landtransport med passasjerer). Innenfor noen av de utvalgte flyktninggruppene ser vi imidlertid enda større avvik. Bl.a. har flyktninger fra Eritrea og Sri Lanka så mange som 14,4 og 12,3 prosent sysselsatt i rengjøringsvirksomhet. Ser vi på landtransport med passasjerer, er det sysselsatte flyktninger fra Somalia som avviker mest fra gjennomsnittet med en andel på hele 13 prosent i denne næringen. Serveringsvirksomhet er også en næring med betydelige avvik i andel sysselsatte blant flyktninger. Totalt er 2,2 prosent sysselsatt i denne næringen mot 6,8 prosent blant flyktninger. Av de underliggende flyktninggruppene er det særlig den tyrkiske som peker seg ut med en andel på nesten 22 prosent sysselsatt i denne næringsgruppen. Av andre grupper med relativt høye andeler, kan nevnes dem fra Irak og Afghanistan med ca. 12 og 13 prosent sysselsatt i serveringsvirksomhet. Går vi til næringsgrupper som finansiering- og forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon, ser vi derimot en klar underrepresentasjon i flyktninggruppen. Her har sysselsatte i hele befolkningen andeler som er mer enn dobbelt så høye som blant flyktningene: 1,9 mot 0,6 prosent (finans og forsikring) og 3,5 mot 1,5 prosent (informasjon og kommunikasjon) og 6,1 mot 2,8 prosent (eiendomsdrift/ teknisk tjenesteyting) Sysselsatte etter arbeidstid Av de sysselsatte flyktningene hadde 65,6 prosent heltidsarbeid (her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke) i 4. kvartal 2012, mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 73,5 prosent (tabell 3.5). Ser vi på de kjønnsfordelte tallene, var andelen mannlige flyktninger i heltidsarbeid på 73 prosent, mens denne andelen i den totale mannlige yrkesbefolkning lå på 83,3 prosent. Blant kvinner var tallene henholdsvis ca. 55,4 og 62,3 prosent. Med andre ord avviker mannlige flyktninger mer fra sysselsatte i alt enn det de kvinnelige gjør mht. heltidsarbeid. Av vedleggstabell A15b går det fram at flyktninger fra Vietnam hadde høyest andel i heltid, med 80,5 prosent og ligger følgelig 7 prosentpoeng over gjennomsnittet for alle sysselsatte (på 73,5 prosent). Også flyktningene fra Chile og Bosnia-Hercegovina ligger over totalgjennomsnittet med henholdsvis 74,2 og 75,3 prosent. Det må også føyes til at flyktninger fra Tyrkia og Sri Lanka ligger like i underkant av 73 prosent. Sysselsatte flyktninger fra Eritrea hadde lavest andel med 30 timer eller mer per uke på 46,8 prosent. Ellers hadde flyktninger fra Afghanistan, Myanmar og Somalia andeler på mellom 51 og 53 prosent. Heltidsarbeid er følgelig mest utbredt i de gruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Vi ser med andre ord en viss proporsjonalitet mellom sysselsettingsnivået og utbredelsen av heltidsarbeid 20 Statistisk sentralbyrå

23 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 blant flyktninger. Dette innebærer at gruppene med lavest sysselsetting også har færrest med heltid, noe som ytterligere marginaliserer deres posisjon på arbeidsmarkedet. Tabell 3.5. Sysselsatte i alt og flyktninger år som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger ,0 100, timer ,3 22, timer ,2 11,6 30 timer og mer ,5 65,6 Menn ,0 100, timer ,0 18, timer ,7 8,6 30 timer og mer ,3 73,0 Kvinner ,0 100, timer ,3 28, timer ,4 15,8 30 timer og mer ,3 55,4 De kjønnsfordelte tallene viser stort sett samme tendens som totaltallene. Blant menn var det høyest andel på heltid blant sysselsatte fra Vietnam med 87,7 prosent. Dette er 4,4 prosentpoeng over snittet for sysselsatte menn i hele befolkningen. Deretter kom menn fra Bosnia-Hercegovina og Chile med andeler på rundt 83 prosent hver, dvs. omtrent på totalsnittet for menn. Menn fra Eritrea hadde lavest andel i heltid med 52,7 prosent. Dernest kom dem fra Afghanistan og Somalia med henholdsvis 57,1 og 62,8 prosent. Blant sysselsatte kvinner var det også de fra Vietnam som hadde den høyeste andelen heltidsarbeidende med ca. 73 prosent, som er nesten 11 prosentpoeng over nivået for sysselsatte kvinner i hele befolkningen. Dernest kom kvinner fra Bosnia- Hercegovina og Chile med henholdsvis 67,2 og 63,1 prosent og følgelig noe over totalsnittet for kvinner de også. For øvrig lå kvinner fra Sri Lanka omtrent på snittet, med 62 prosent. Kvinner fra Somalia, Afghanistan og Myanmar hadde færrest med en arbeidsuke på 30 timer eller mer. I alle tre gruppene lå andelen på litt over 35 prosent. 4. Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak 4.1. Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland I 4. kvartal 2012 var flyktninger registrert som helt arbeidsledige (tabell 4.1). Denne gruppen utgjorde 39,4 prosent av de registrerte ledige innvandrerne. Flyktningene hadde en ledighetsprosent på 5,4 målt som andel av flyktningbefolkningen år. Dette var 1,4 prosentpoeng høyere enn ledigheten for innvandrere totalt (4,0 prosent). I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,6 prosent (når befolkningen år brukes som nevner). Ledigheten blant flyktningene var med andre ord mer enn tre ganger så høy. Flyktninger fra Russland og Irak hadde høyest registrert ledighet, med henholdsvis 8,2 og 8,0 prosent. Ledighetsprosenten i disse to gruppene er følgelig fem ganger så høy som ledigheten totalt. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Bosnia- Hercegovina og Vietnam med henholdsvis 2,8 og 3,5 prosent. Det lave nivået i disse to gruppene må ses på bakgrunn av deres lange botid i Norge. Statistisk sentralbyrå 21

24 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Endringstallene fra 4. kvartal 2011 til 2012 viser en nedgang på 0,2 prosentpoeng i registrert ledighet blant flyktninger totalt. De aller fleste innvandrergruppene i tabell 4.1 hadde en viss reduksjon i ledigheten i denne perioden, og den var størst blant flyktninger fra Somalia med 1,1 prosentpoeng. Det var ellers en svak nedgang i ledigheten i hele befolkningen på 0,1 prosentpoeng og uendret ledighet blant innvandrere totalt. Tabell 4.1. Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter utvalgte (største) fødeland samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Antall poeng Arbeidsledige i alt ,7 1, ,1 Arbeidsledige innvandrere i alt ,0 4, ,0 Arbeidsledige flyktninger i alt ,6 5,4 57-0,2 Av dette: Afghanistan ,3 5,0 18-0,3 Bosnia-Hercegovina ,1 2, ,3 Chile ,2 3, ,5 Eritrea ,0 4,3 79 0,3 Etiopia ,1 4,7 7-0,4 Irak ,1 8,0 23-0,1 Iran ,2 3, ,3 Kosovo ,7 5, ,4 Myanmar ,3 4,5 18 0,2 Russland ,7 8,2-6 -0,5 Somalia ,3 7,2 8-1,1 Sri Lanka ,2 4,1-7 -0,1 Tyrkia ,2 4, ,5 Vietnam ,9 3, ,4 Tall for menn og kvinner (vedleggstabell A16) viser høyere registrert ledighet blant mannlige flyktninger enn blant kvinnelige, dvs. 5,8 mot 4,9 prosent i 4. kvartal Disse forskjellene er først og fremst et utslag av en lavere aktivitet blant kvinner i denne befolkningsgruppen mht. jobbsøking, siden disse kvinnene dessuten har lavere sysselsetting enn mennene og følgelig større andel utenfor arbeidsstyrken (jmf. tabell 3.2). Også i hele befolkningen var ledigheten høyest blant menn, dvs. 1,8 prosent mot kvinnenes 1,4 prosent (beregnet i prosent av befolkingen år). Blant innvandrere i alt var det likedan. Her hadde menn 4,1 prosent ledige og kvinner 3,8 prosent Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Nærmere flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2012 (tabell 4.2). Disse utgjorde 47 prosent av alle deltakere som var innvandrere. Målt i prosent av befolkningen år i de respektive gruppene, hadde flyktninger en andel deltakere på 2,6 mot 1,6 prosent blant innvandrere i alt. I befolkningen totalt var deltakerandelen kun 0,5 prosent. Det faktum at flyktninger har en høyere grad av deltakelse på slike tiltak enn innvandrere generelt, henger sammen med at mange av disse tiltakene er spesielt tilrettelagt for flyktninger for å styrke deres kompetanse på det norske arbeidsmarkedet. Fra 4. kvartal 2011til 2012 gikk deltakerandelen så vidt ned med 0,1 prosentpoeng blant flyktninger. Også blant innvandrere var det tilsvarende nedgang mens deltakerandelen var uendret i befolkningen totalt. Fordelingen for de utvalgte flyktninggruppene i tabell 4.2, viser høyest andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak blant flyktninger fra Myanmar og Eritrea med henholdsvis 5,8 og 5,4 prosent. Lavest deltakernivå hadde flyktningene fra Bosnia- Hercegovina og Chile med henholdsvis 0,8 og 1,0 prosent, noe som igjen er et utslag av lang botid i Norge. Fordelinger på kjønn (vedleggstabell A 17) viser en litt høyere deltakerandel blant flyktningkvinner enn menn, dvs. 2,8 mot 2,4 prosent. Blant menn var det de fra Eritrea og Myanmar som hadde høyest andeler deltakere på tiltak med respektive 22 Statistisk sentralbyrå

25 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal ,5 og 5,3 prosent. Flyktningkvinnene med høyest deltakerandel hadde også bakgrunn fra disse to landene, nærmere bestemt Myanmar (6,3 prosent) og Eritrea (5,4 prosent). Tabell 4.2. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som er flyktninger etter utvalgte (største) fødeland samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Antall poeng Deltakere i alt ,5 0, ,0 Deltakere, innvandrere i alt ,7 1, ,1 Deltakere, flyktninger i alt ,7 2, ,1 Av dette: Afghanistan ,8 2,7 17-0,1 Bosnia-Hercegovina ,8 0,8 7 0,0 Chile ,9 1,0 4 0,1 Eritrea ,4 5, ,0 Etiopia ,3 3,5 23 0,2 Irak ,3 3, ,2 Iran ,8 2,1 33 0,3 Kosovo ,0 2,3 29 0,3 Myanmar ,9 5,8 12-0,1 Russland ,9 3, ,6 Somalia ,0 3, ,8 Sri Lanka ,5 1, ,8 Tyrkia ,4 1,5 2 0,1 Vietnam ,5 1, , Helt arbeidsledige og på tiltak (bruttoledighet) I figur 4.1 er de registrert helt arbeidsledige og deltakerne på arbeidsmarkedstiltak slått sammen slik at den såkalte bruttoledigheten framkommer i de ulike gruppene. Som ventet, går det fram at flyktninger hadde høyere bruttoledighet enn innvandrergruppen som helhet i 4. kvartal 2011 med 8,0 mot 5,6 prosent. I hele befolkningen lå bruttoledigheten på 2,1 prosent (når befolkningen år brukes som nevner). Flyktningene fra Russland og Irak hadde høyest bruttoledighet, begge på litt over 11 prosent. Deretter kommer de fra Somalia og Myanmar med litt over 10 prosent hver. Lavest bruttoledighet finner vi blant dem fra Bosnia-Hercegovina med 3,6 prosent. Også flyktningene fra Chile og Vietnam befinner seg på et relativt lavt nivå med en bruttoledighet på rundt 4,5 prosent. Figur 4.1. Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak som er flyktninger etter landbakgrunn samt arbeidsledige og deltakere i alt og de som er innvandrere. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Arbeidsledige og deltakere totalt Arbeidsledige og deltakere innvandrere Arbeidsledige og deltakere flyktninger Arbeidsledige På tiltak Russland Irak Somalia Kosovo Afghanistan Tyrkia Etiopia Myanmar Eritrea Sri Lanka Iran Chile Vietnam Bosnia-Hercegovina Statistisk sentralbyrå 23

26 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 5. Flyktningstatus og demografi Vi skal i denne delen av rapporten gå nærmere inn på hovedgruppene av flyktninger basert på deres formelle, registrerte status som flyktninger. På grunnlag av UDIs registre kan vi skille mellom følgende fire hovedgrupper: 1. asyltilfeller, 2. overføringsflyktninger, 3. familietilknyttet og 4. annet/uspesifisert. Kategoriene 1, 2 og 4 regnes som primærflyktninger, mens kategori 3 har en familietilknytning til en flyktning enten via familiegjenforening eller familieetablering, dvs. inngåelse av ekteskap. Mange i gruppen annet/uspesifisert er flyktninger som har fått kollektiv beskyttelse i Norge. Denne ordningen ble innført i forbindelse med krigen i Bosnia-Hercegovina i 1992 og flyktninger derfra utgjør 50 prosent i tillegg til flyktninger fra Kosovo som ankom i 1999 som har en andel på ca. 4 prosent i denne gruppen. Foruten disse flyktningene fra Balkan utgjør vietnamesiske flyktninger en stor andel i gruppen annet/uspesifisert på 20 prosent. Det må ellers understrekes at det er alderspopulasjonen år som beskrives i denne rapporten. Se for øvrig definisjoner i kapittel Fordelingen på hovedgruppene Asyltilfeller utgjør den største gruppen av flyktninger i vår alderspopulasjon (15-74 år) med en andel på nesten 48 prosent. Familietilknyttede er den nest største gruppen på omtrent 26 prosent, mens overføringsflyktninger og annet/uspesifisert utgjør henholdsvis 14,8 og 11,7 prosent (figur 5.1). Det går altså fram av denne fordelingen at primærflyktninger representerer ca. 74 prosent av alle flyktningene i vår populasjon. Figur 5.1. Flyktninger år etter flyktningstatus.. 4. kv Asyltilfelle Overføringsflyktning Familietilknyttet Annet/uspesifisert Det er imidlertid noen kjønnsforskjeller i flyktningstatus når vi betrakter sammensetningen blant mannlige og kvinnelige flyktninger (figur 5.2). Blant flyktningmenn er asyltilfeller den mest dominerende gruppen på over 57 prosent. Blant flyktningkvinnene er denne gruppen atskillig mindre, idet den utgjør 36,7 prosent. Gruppen av familietilknyttede er blant flyktningkvinnene omtrent like stor som asyltilfellene, mens denne gruppen blant menn ikke utgjør mer enn 16,6 prosent. Når det gjelder de øvrige to kategoriene, er fordelingen omtrent lik hos begge kjønn (se også vedleggstabell A18). 24 Statistisk sentralbyrå

27 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Figur 5.2. Flyktninger år etter flyktningstatus og kjønn.. 4. kv Asyltilfelle 60 Overføringsflyktning Familietilknyttet 50 Annet/uspesifisert Menn Kvinner Denne skjevheten i den mannlige og kvinnelige flyktningpopulasjonen vil følgelig også gi en noe skjev kjønnsfordeling innad i hovedgruppene (figur 5.3). Det er naturlig nok gruppen av asyltilfeller og familetilknyttede som skiller seg ut. Kjønnsfordelingen er nærmest speilvendt mellom disse to gruppene. For asyltilfeller er fordelingen som følger: menn 64 og kvinner 36 prosent og blant familietilknyttede: menn ca. 34 og kvinner ca. 66 prosent. De øvrige to gruppene har omtrent den samme kjønnsfordelingen som flyktninger i alt, dvs. en moderat overvekt av menn (se også vedleggstabell A18). Figur 5.3. Flyktninger år etter flyktningstatus og kjønn.. 4. kv Menn Kvinner Asyltilfelle Overføringsflyktning Familietilknyttet Annet/uspesifisert 5.2. Fordeling på alder og landbakgrunn Gruppen av asyltilfeller er svært lik flyktninger i alt når det gjelder fordeling på aldersgrupper (tabell 5.1). Overføringsflyktninger har noen mindre avvik fra denne fordelingen i form av litt høyere andel blant de yngste år og noe lavere i gruppen år. Familietilknyttede avviker også noe ved at de har noe høyere andeler i gruppene under 40 år og tilsvarende lavere i de eldre. Gruppen annet/ uspesifisert er den som avviker mest. Dette er den eldste gruppen av de fire. Nærmere 63 prosent er her over 40 år mot 42 prosent blant flyktninger totalt. Statistisk sentralbyrå 25

28 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell 5.1. Flyktninger år etter flyktningstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal år år år år Asyltilfelle Overføringsflyktning Familietilknyttet Annet/uspesifisert ,0 19,0 39,3 31,0 10,8 Asyltilfelle ,0 16,6 40,2 33,6 9,7 Overføringsflyktning ,0 23,2 33,2 31,8 11,8 Familietilknyttet ,0 25,4 46,1 23,2 5,3 Annet/uspesifisert ,0 9,5 28,0 36,6 26,0 Når det gjelder landbakgrunn, viser vedleggstabell A19 de 10 største nasjonalitetene i hver av de fire hovedgruppene. De største er som følger: Asyltilfeller (Somalia 18 prosent), overføringsflyktninger (Iran ca. 21 prosent), familietilknyttede (Irak 17 prosent) og annet/uspesifisert (Bosnia-Hercegovina 50 prosent). Med andre ord er den sistnevnte gruppen mest avvikende også hva landbakgrunn angår Fordeling på botid Også når det gjelder botid i Norge, avviker gruppen uspesifisert/annet mye fra de øvrige i og med at så mange som 92 prosent har en botid på over 14 år (tabell 5.2), noe som henger sammen med at Bosnia-Hercegovina og Vietnam er den dominerende landbakgrunnen her. De andre gruppene har atskillig mindre avvik fra den fordelingen som gjør seg gjeldende for flyktninger i alt. Asyltilfeller har en noe større andel med en botid på under fire år enn flyktningsnittet (22,5 mot 16,5 prosent) og en atskillig lavere andel med en botid på år (5,8 mot 13,6 prosent). Overføringsflyktninger har jevnt over samme fordeling som flyktninger i alt. Her er det bare små avvik på et par prosentpoeng i de ulike botidsgruppene. De familietilknyttede avviker mest mht. gruppen med lengst botid, dvs. 20 år og mer. Her er andelen 14,5 prosent mot 25,2 prosent som er gjennomsnittet for flyktninger (se også vedleggstabell A20 med fordeling på bosettingskull). Tabell 5.2. Flyktninger år etter botid og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Asyltilfeller Overførings flyktninger Familie tilknyttet Annet/ uspesifisert Under 4 år år år år år år ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under 4 år... 16,6 22,5 14,4 14,2 0,1 4-6 år... 10,3 10,8 9,3 14,3 0,1 7-9 år... 12,3 12,6 12,9 16,3 0, år... 22,1 21,4 24,2 29,1 6, år... 13,6 5,8 11,1 11,5 53,4 20 år ,2 26,8 28,1 14,5 38,6 Dette fordelingsmønsteret gir en gjennomsnittlig botid i Norge på ca. 12 år i gruppen av asyltilfeller og overføringsflyktninger som ligger tett opptil totalgjennomsnittet for flyktninger (15-74 år) på ca. 13 år. Gjennomsnittet for de familietilknyttede ligger en del under på ca. 7 år, mens gruppen annet/uspesifisert har en gjennomsnittlig botid i Norge på nesten 22 år. 26 Statistisk sentralbyrå

29 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Fordeling på utdanningsnivå Når det gjelder høyeste fullførte utdanning innad i de fire flyktninggruppene, får vi en fordeling som ikke avviker så mye fra den vi har observert blant flyktninger i alt, om vi også denne gang ser bort fra gruppen annet/uspesifisert. Figur 5.4 og tabell 5.3 viser en andel med kun obligatorisk utdanning blant overføringsflyktninger og familietilknyttede som ligger fem-seks prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktninger. Gruppen annet/uspesifisert avviker fullstendig fra flyktninger generelt og har en fordeling på utdanningsnivå som omtrent er sammenfallende med den vi ser i hele befolkningen. (jmf. tabell 2.4). Figur Flyktninger (m. reg. utdanning) etter flyktningstatus og utdanningsnivå I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Ingen/kun obligatorisk Videregående utd. Universitet/høyskole Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/uspesifisert For øvrig må det poengteres at gruppen familietilknyttede har en andel med uregistrert utdanning på ca. 21 prosent. Asyltilfeller har samme andel uregistrert som flyktninger i alt, dvs. 13,5 prosent, mens de øvrige to har færre uregistrerte, overføringsflyktninger (9,4 prosent) og annet/uspesifisert (2,8 prosent). Se også vedleggstabell A21. Tabell 5.3. Flyktninger (m. reg. utdanning) etter flyktningstatus, kjønn og høyeste utførte utdanning. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Ingen/kun obligatorisk utd. Videreg. utdanning Universitet /Høyskole ,0 49,5 27,6 22,8 Menn ,0 48,6 27,9 23,6 Kvinner ,0 50,7 27,4 21,9 Asyltilfeller ,0 50,8 25,9 23,2 Menn ,0 49,4 26,1 24,4 Kvinner ,0 53,3 25,7 21,0 Overføringsflyktninger ,0 54,0 25,1 21,0 Menn ,0 51,2 25,9 23,0 Kvinner ,0 57,4 24,1 18,5 Familietilknyttet ,0 55,4 26,2 18,4 Menn ,0 59,9 25,1 15,0 Kvinner ,0 52,9 26,8 20,3 Annet/uspesifisert ,0 29,1 39,3 31,5 Menn ,0 27,7 41,6 30,7 Kvinner ,0 30,7 36,9 32,4 Statistisk sentralbyrå 27

30 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Når det gjelder høyeste fullførte utdanning blant mannlige og kvinnelige flyktninger (tabell 5.3), ser vi at kvinner har noe høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn menn blant asyltilfeller (53,3 mot 49,4 prosent) og overføringsflyktninger (57,4 mot 51,2 prosent). Blant familietilknyttede er det derimot menn som har høyest andel med lavest utdanning (60 mot 53 prosent). I gruppen annet/uspesifisert er det bare mindre forskjeller mellom kjønnene. Fordelinger på fullføringsland (figur 5.5) viser at særlig asyltilfeller har lav andel med utdanning fullført i Norge, dvs. 38,5 prosent mot ca. 46 for flyktninger i alt. De øvrige flyktninggruppene ligger en del over dette snittet, og av dem er det gruppen annet/uspesifisert som har flest med utdanning fullført i Norge med ca. 56 prosent, noe som må ses på bakgrunn av gruppens lange botid i Norge (se også vedleggstabell A22). Figur Flyktninger med utdanning fullført i Norge etter flyktningstatus.. 4. kvartal Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/uspesifisert 6. Flyktningstatus og sysselsetting 6.1. Sysselsetting etter hovedgruppe Figur 6.1 viser at det kun er gruppen annet/uspesifisert som avviker en del fra flyktningenes gjennomsnittlige sysselsettingsnivå, idet de ligger hele 13 prosentpoeng over, dvs. på over 63 prosent. Dette tilsvarer nivået for innvandrere totalt. De øvrige 3 gruppene ligger like under flyktningsnittet, og blant dem er det asyltilfellene som ligger nærmest, på 49 prosent sysselsatte. De kjønnsfordelte tallene i figur 6.1 viser som ventet at det blant menn var gruppen annet/uspesifisert som hadde høyest sysselsetting med en andel på 65,4 prosent. Deretter kom gruppen familietilknyttede med 54,6 prosent. Blant kvinnene hadde gruppen annet/uspesifisert 61,3 prosent sysselsatte etterfulgt av familietilknyttede med 45,3 prosent. Det høye sysselsettingsnivået i gruppen annet/uspesifisert henger mye sammen med gruppens lange botid i Norge samt at flere har fullført utdanning utover obligatorisk nivå enn i de øvrige gruppene. Når det gjelder kjønnsforskjeller i sysselsetting, kan vi observere størst ulikhet i gruppene av familietilknyttede og asyltilfellene, begge med en differanse på litt over 10 prosentpoeng i menns favør. Ellers var gruppen annet/uspesifisert den mest likestilte av flyktninggruppene hva sysselsetting angår. Her var det en differanse på 4 prosentpoeng i menns favør. 28 Statistisk sentralbyrå

31 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Figur 6.1. Sysselsatte flyktninger etter flyktningstatus og kjønn. I prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kvartal Menn Kvinner Asyltilfelle Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/uspesifisert Når det gjelder endringer fra 4. kvartal 2011 til 2012, var det med unntak av gruppen annet/uspesifisert en nedgang i andel sysselsatte på under ett prosentpoeng i hver av gruppene (vedleggstabell A23). Asyltilfeller hadde størst nedgang på 0,8 prosentpoeng. Flyktningkvinnene hadde større nedgang enn menn i samtlige grupper, og den var størst blant kvinnelige asyltilfeller, på 1,7 prosentpoeng. Også blant menn var det størst nedgang i gruppen av asyltilfeller, men den var ikke større enn 0,4 prosentpoeng. Fordelinger på yrkesstatus (tabell 6.1.) viser høyest andel selvstendig næringsdrivende i gruppen annet/uspesifisert på 3.1 prosent. Av de øvrige flyktninggruppene var det bare asyltilfeller som så vidt lå over flyktningssnittet med en andel på 2,7 prosent selvstendig næringsdrivende. Når vi betrakter andelene utenfor arbeidsstyrken, er den høyest blant overføringsflyktninger, på 48,8 prosent. Ikke uventet er det gruppen annet/uspesifisert som har færrest utenfor arbeidsstyrken, med 34 prosent. Også dette tilsvarer omtrent totalgjennomsnittet for hele innvandrergruppen. (Se også vedleggstabell A24). Tabell 6.1. Flyktninger år etter flyktningstatus, kjønn og yrkesstatus.. 4. kvartal 2012 Total Utenfor arbeidsstyrken Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende Registrerte arbeidsledige ,0 45,3 47,6 2,6 4,5 Asyltilfeller ,0 46,2 46,2 2,7 4,9 Overføringsflyktninger ,0 48,8 45,3 2,3 3,7 Familietilknyttet ,0 46,9 45,7 2,2 5,3 Annet/uspesifisert ,0 34,1 60,3 3,1 2, Sysselsetting og botid i Norge De fleste gruppene viser en forventet proporsjonal sammenheng mellom botid i Norge og sysselsettingsnivå (figur 6.2). I gruppen med kortest botid, på under 4 år, ligger overføringsflyktninger lavest med kun 12 prosent sysselsatte. De øvrige befinner seg på et nivå mellom 20 og 26 prosent i denne tidlige bosettingsfasen. Blant flyktninger som har bodd mellom 4 og 6 år her i landet, ligger familietilknyttede en del under de øvrige gruppene med en andel sysselsatte på 39,3 prosent. Både asyltilfeller og overføringsflyktninger befinner seg over flyktingsnittet med denne botiden med henholdsvis 53 og 50 prosent sysselsatte. Det kan kanskje ellers være noe overraskende å finne gruppen annet/uspesifisert med bare 44 prosent, men denne gruppen har som nevnt svært få med botid på under 10 år, Statistisk sentralbyrå 29

32 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 noe som innebærer at sammensetningen i disse botidsgruppene kan slå sterkt ut på sysselsettingsnivået. Dette ser vi også i gruppen med botid 7-9 år der annet/uspesifisert har lavest sysselsetting på 42,3 prosent. Om vi ser bort fra denne gruppen, er det også her de familietilknyttede som ligger lavest med 49,5 prosent sysselsatte. De andre to gruppene ligger også her over snittet for flyktninger med denne botiden, på 56,3 prosent (overføringsflyktninger) og 54,3 prosent (asyltilfeller). Vi ser altså at familietilknyttede ligger noe under asyltilfeller og overføringsflyktninger i sysselsetting blant dem med en botid på mellom 4 og 10 år i Norge, dvs i den fasen der man for alvor etablerer seg i arbeidslivet. Familietilknyttede kommer m.a.o. noe senere ut i jobb enn de andre to nevnte gruppene, noe som henger sammen med kvinnedominansen her. Blant flyktninger med en botid på mellom 10 og 14 år ser vi en tilnærming mellom tre av gruppene som her ligger omtrent på gjennomsnittet for flyktninger med denne botiden bak seg i Norge, dvs. noe i overkant av 50 prosent sysselsatte. Den fjerde gruppen, dvs. annet/uspesifisert, avviker fra dette nivået med en sysselsettingsandel på over 59 prosent. I gruppen med botid på 15 til 19 år ligger overføringsflyktninger uventet lavt, på ca. 45 prosent sysselsatte. Dette kan ikke forklares på annen måte enn som et utslag av sammensetningen i denne gruppen av overføringsflyktninger som er blant de minste med denne botiden. Her ser vi at flyktninger i gruppen annet/uspesifisert har over 65 prosent sysselsatte, men også familietilknyttede ligger relativt høyt med 61 prosent sysselsatte. I gruppen med botid på 20 år og mer ser vi en tilnærming i sysselsettingsnivået mellom alle gruppene som ligger rundt flyktningsnittet med denne botiden. Gruppen av familietilknyttede ligger her høyest med 64,8 prosent sysselsatte. Figur 6.2. Sysselsatte flyktninger etter flyktningstatus og botid. I prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kvartal Asyltilfeller Overføringsflyktninger 10 Familietilknyttet Annet/uspesifisert 0 Under 4 år 4-6 år 7-9 år år år 20 år Sysselsetting og alder Fordelingen på aldersgrupper (tabell 6.2) viser gjennomgående høyest sysselsettingsandel i gruppen annet/uspesifisert. Om vi ser bort fra denne gruppen, har oveføringsflyktningene høyest sysselsetting i aldersgruppen år med 59,6 prosent som er 4 prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktninger i denne aldersgruppen. Asyltilfeller hadde lavest nivå i denne aldersgruppen med 51,6 prosent sysselsatte. I den andre av de mest yrkesaktive aldersgruppene, år, forholdt det seg omvendt. Her hadde (om vi fortsatt ser bort fra annet/uspesifisert) asyltilfellene høyest andel sysselsatt med 56,6 prosent og overføringsflyktninger 30 Statistisk sentralbyrå

33 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 lavest med 51,2 prosent. Gjennomsnittet for flyktninger lå i denne aldersgruppen på 57,3 prosent (se også vedleggstabell A25). Tabell 6.2. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter flyktningstatus og alder. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal år år år år Hele befolkningen... 68,7 51,2 81,0 83,5 52,7 Innvandrere... 62,8 42,3 68,9 70,0 46,4 Flyktninger i alt... 50,1 35,7 55,7 57,3 35,0 Av dette: Asyltilfeller... 49,0 35,3 51,6 56,6 35,1 Overføringsflyktninger... 47,6 34,8 59,6 51,2 29,0 Familietilknyttet... 47,8 32,8 54,7 55,2 27,3 Annet/uspesifisert... 63,4 58,4 77,0 69,8 41, Sysselsetting etter høyeste fullførte utdanning Det går fram av figur 6.3 at alle flyktninggruppene følger det samme mønsteret som flyktningbefolkningen totalt når det gjelder sysselsettingsforskjeller mellom de ulike utdanningsnivåene. Det går et hovedskille i alle de fire gruppene mellom dem med kun obligatorisk utdanning på den ene side og dem med utdanning utover dette på den andre. Forskjellen mellom laveste nivå og videregående nivå ligger på rundt 20 prosentpoeng i alle grupper, og avstanden øker ytterligere et par prosentpoeng når vi sammenlikner laveste med høyeste utdanningsnivå (se også vedleggstabell A26). Imidlertid er det én gruppe som ligger høyest i sysselsetting uansett utdanningsnivå. Ikke uventet er det gruppen uspesifisert/annet, noe som henger sammen med den lange gjennomsnittlige botiden i denne gruppen, samt at de som følge av dette også har flere med fullført utdanning i Norge, som påpekt i figur 5.5 (se også vedleggstabell A27). Figur 6.3. Sysselsatte flyktninger år etter flyktningstatus og utdanningsnivå. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv Ingen/kun obligatorisk Videregående utd. Universitet/høyskole Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/uspesifisert 6.5. Sysselsetting etter fylke Vedleggstabell A28 viser at de to fylkene med høyest sysselsetting blant flyktninger generelt (jmf. avsnitt 3.7) også har det høyeste nivået i de underliggende gruppene. Med unntak av gruppen annet/uspesifisert har altså Akershus og Rogaland gjennomgående det høyeste sysselsettingsnivået. For Akershus er sysselsettingsandelene som følger: asyltilfeller (56,6 prosent), Statistisk sentralbyrå 31

34 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 overføringsflyktninger (54,7 prosent) og familietilknyttede (55 prosent) og for Rogaland: asyltilfeller (56,2 prosent), overføringsflyktninger (54 prosent), familietilknyttede (54,4 prosent). Flyktninger i gruppen annet/uspesifisert har de høyeste sysselsettingsandelene i Møre og Romsdal (ca. 70 prosent) og Nordland (69,1 prosent), men Akershus kommer likevel tett opptil disse to fylkene med en andel på 68,8 prosent sysselsatte. Når det gjelder fylkene med de laveste sysselsettingsnivåene, er ikke bildet helt sammenfallende med det som framkom for flyktninger totalt. Asyltilfeller har lavest sysselsetting i Nord-Trøndelag (38,2 prosent) og Oppland (38,6 prosent). Overføringsflyktningene hadde lavest nivå i Finnmark (32,5 prosent) og Nordland (34,4 prosent). For gruppen av familietilknyttede finner vi lavest sysselsetting i Hedmark (36,4 prosent) og Nord-Trøndelag (36,7 prosent), mens gruppen annet/uspesifisert hadde lavest nivå i Hedmark (52,4 prosent) og Østfold (ca. 54 prosent) Sysselsetting etter næringsgruppe Når vi betrakter de næringsgruppene der flyktninger i alt har en overrepresentasjon (jmf. avsnitt 3.8), kan vi observere at gruppen av asyltilfeller har høyest andel sysselsatte i næringen landtransport med passasjerer med 6,4 prosent mot 1,1 blant sysselsatte totalt. Gruppen annet/uspesifisert har her lavest andel på 1,9 prosent (vedleggstabell A29). Når det gjelder serveringsvirksomhet, er det familietilknyttede som har høyest andel, 8,6 prosent mot 2,2 prosent for sysselsatte totalt. Også mht. denne næringsgruppen ligger flyktninger i gruppen annet/uspesifisert lavest med 3,9 prosent. Rengjøringsvirksomhet er den tredje gruppen med stor overrepresentasjon blant flyktninger. Sysselsatte asyltilfeller hadde høyest andel i denne næringen med 7,3 prosent mot 0,9 blant sysselsatte totalt. Gruppen annet/uspesifisert avvek også her med lavest andel, på 2 prosent. Ellers kan det nevnes at familietilknyttede hadde noe høyere andel innenfor helse- og sosialtjenester enn sysselsatte i alt, dvs. 28,4 prosent mot 19, Sysselsatte etter arbeidstid per uke Figur 6.4 viser relativt små variasjoner mellom flyktninggruppene mht. andelen som har en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer per uke (her definert som heltid). Som vanlig er det bare gruppen annet/uspesifisert som avviker med en andel på 76,5 prosent som er nesten11 prosentpoeng over flyktningsnittet (på 65,6 prosent). Gruppen av familietilknyttede ligger lavest, med 61 prosent i heltidsstillinger. Når det gjelder flyktninggruppenes fordeling på kjønn, viser figur 6.5 at gruppen annet/uspesifisert har høyest andel med heltid både blant menn og kvinner, med henholdsvis 84 og 68 prosent. Begge kjønn overstiger nivåene for sysselsatte menn og kvinner totalt, men i størst grad kvinnene i denne flyktninggruppen. Menn i gruppen familietilknyttet hadde lavest andel blant mannlige flyktninger med 70,3 prosent, mens kvinner i gruppen overføringsflyktninger hadde lavest andel heltidsansatte blant kvinnelige flyktninger med ca. 51 prosent, men forskjellene gruppene imellom er likevel ikke så store om vi ser bort fra gruppen annet/ uspesifisert. Dette gjelder både for menn og kvinner. Hva kjønnsforskjeller i arbeidstid angår, er den størst i gruppen av overføringsflyktninger, på 21,4 prosentpoeng i menns favør, men forskjellen er likevel ikke større enn den vi finner blant sysselsatte i alt. Gruppen av familietilknyttede hadde 32 Statistisk sentralbyrå

35 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 for øvrig minst kjønnsforskjell, på 15,2 prosentpoeng i menns favør (se også vedleggstabell A30). Figur 6.4. Sysselsatte flyktninger med 30 timer eller mer per uke etter flyktningstatus.. 4. kvartal Sysselsatte i alt Flyktninger i alt Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/ uspesifisert Figur Sysselsatte med 30 timer eller mer per uke etter flyktningstatus og kjønn.. 4. kv Menn Kvinner Sysselsatte i alt Flyktninger i alt Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/ uspesifisert 7. Flyktningstatus, registrert ledighet og arbeidsmarkedstiltak 7.1. Registrert arbeidsledighet Familietilknyttede var den gruppen som hadde høyest registrert ledighet i 4. kvartal 2012 med en andel på 6,3 prosent (tabell 7.1). Dette er 0,9 prosentpoeng over flyktningenes gjennomsnitt og 4,7 prosentpoeng over nivået for ledige totalt (1,6 prosent) når man beregner ledige i prosent av befolkningen år. Gruppen annet/uspesifisert lå lavest, på 2,9 prosent. Det var en svak nedgang på under et halvt prosentpoeng i alle de fire gruppene fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal Statistisk sentralbyrå 33

36 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Ledighetstall fordelt på kjønn (vedleggstabell A31) viser at mannlige asyltilfeller hadde høyest registrert ledighet på 6,4 prosent. Blant kvinnene var det familieinnvandrede som lå høyest med 6,2 prosent ledige. Tabell 7.1. Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter flyktningstatus samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Ledige i alt Ledige innvandrere i alt Flyktninger i alt Av dette: Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familieinnvandret Annet/uspesifisert poeng Ledige i alt... 1,7 1,6-0,1 Ledige innvandrere i alt... 4,0 4,0 0,0 Flyktninger i alt... 5,6 5,4-0,2 Av dette: Asyltilfeller... 6,1 5,8-0,3 Overføringsflyktninger... 4,6 4,5-0,1 Familietilknyttede... 6,5 6,3-0,2 Annet/uspesifisert... 3,2 2,9-0, Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Også når det gjelder deltakere på arbeidsmarkedstiltak, er det i gruppen av familietilknyttede vi finner høyest andel, nærmere bestemt 3,4 prosent (tabell 7.2.). For flyktninger i alt og hele befolkningen er deltakerandelene henholdsvis 2,6 og 0,5 prosent. Som ventet er det gruppen annet/uspesifisert som har lavest deltakelse, på 0,7 prosent. Det var ellers en viss nedgang i alle fire grupper også her, fra 0,5 til 0,1 prosentpoeng. De kjønnsfordelte tallene viser høyest deltakerandel både blant menn og kvinner i gruppen av familietilknyttede på henholdsvis 2,7 og 3,8 prosent (vedleggstabell A32). Tabell 7.2 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som er flyktninger etter flyktningstatus samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Deltakere i alt Deltakere, innvandrere i alt Deltakere, flyktninger i alt Av dette: Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familieinnvandret Annet/uspesifisert poeng Deltakere i alt... 0,5 0,5 0,0 Deltakere, innvandrere i alt... 1,7 1,6-0,1 Deltakere, flyktninger i alt... 2,7 2,6-0,1 Av dette: Asyltilfeller... 2,8 2,7-0,1 Overføringsflyktninger... 2,9 2,4-0,5 Familietilknyttede... 3,5 3,4-0,1 Annet/uspesifisert... 1,0 0,7-0, Arbeidsledige og på tiltak (bruttoledige) Ikke uventet er det gruppen av familieinnvandrede som kommer ut med høyest andel bruttoledige når gruppene av helt ledige og deltakere på tiltak slås sammen (figur 7.1). Med en andel på 9,7 prosent ligger de 1,7 prosentpoeng over flyktningsnittet og 7.6 prosentpoeng over nivået i hele befolkningen. Lavest andel bruttoledige finner vi naturlig nok i gruppen annet/uspesifisert, på 3,6 prosent. 34 Statistisk sentralbyrå

37 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Figur 7.1. Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak som er flyktninger etter flyktningstatus samt arbeidsledige og deltakere i alt og de som er innvandrere. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Ledige/deltakere i alt Innvandrere i alt Ledige På tiltak Flyktninger i alt Annet/uspesifisert Overføringsflyktninger Asyltilfeller Familieinnvandret Statistisk sentralbyrå 35

38 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Referanser Enes, Anette W. og Henriksen, Kristin (2012): Monitor for introduksjonsordningen Rapporter 1/2012. SSB. Olsen, Bjørn (2013): Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Rapporter 4/2013. SSB. 36 Statistisk sentralbyrå

39 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Vedlegg A: Tabeller Tabell A1. Befolkningen i alt og flyktninger etter høyeste fullførte utdanning. 4. kvartal 2012 Ingen/kun obligatorisk utdanning Videregående utdanning Universitet/ høyskole Uoppgitt Befolkningen i alt Menn Kvinner ,6 39,6 29,8 5 Menn ,2 26,1 5,6 Kvinner , ,6 4,3 Flyktninger Menn Kvinner ,8 23,9 19,7 13,5 Menn ,7 24,5 20,7 12 Kvinner ,2 18,6 15,2 Tabell A2. Flyktninger etter utvalgte (14 største) fødeland og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Ingen/kun obligatorisk utdanning Videregående utdanning Universitet/ høyskole Uregistrert Afghanistan Bosnia-Hercegovina Chile Eritrea Etiopia Irak Iran Kosovo Myanmar Russland Somalia Sri Lanka Tyrkia Vietnam Afghanistan ,0 52,8 11,9 10,2 25,2 Bosnia-Hercegovina ,0 21,8 43,1 31,5 3,5 Chile ,0 29,3 39,3 27,2 4,2 Eritrea ,0 48,8 17,6 11,4 22,2 Etiopia ,0 42,3 21,5 19,5 16,7 Irak ,0 47,5 18,0 20,2 14,2 Iran ,0 33,0 28,0 31,0 7,9 Kosovo ,0 40,5 34,2 15,8 9,6 Myanmar ,0 65,2 9,5 11,1 14,2 Russland ,0 47,4 20,1 23,7 8,8 Somalia ,0 55,0 13,3 6,8 24,9 Sri Lanka ,0 41,4 31,1 18,3 9,2 Tyrkia ,0 58,0 21,5 10,0 10,4 Vietnam ,0 44,0 30,4 19,5 6,1 Statistisk sentralbyrå 37

40 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A3. Flyktninger med registrert utdanning etter utvalgte fødeland kjønn og høyeste fullførte utdanning.. 4. kvartal 2012 Ingen/kun obligatorisk utdanning Videregående utdanning Universitet/ høyskole Afghanistan ,0 70,5 15,9 13,6 Menn ,0 71,1 14,4 14,4 Kvinner ,0 69,5 18,2 12,3 Bosnia -Hercegovina ,0 22,6 44,7 32,7 Menn ,0 21,3 47,4 31,3 Kvinner ,0 24,0 42,0 34,0 Chile ,0 30,6 41,0 28,4 Menn ,0 31,0 41,8 27,3 Kvinner ,0 30,1 40,1 29,8 Eritrea ,0 62,7 22,6 14,7 Menn ,0 57,2 23,2 19,6 Kvinner ,0 69,4 21,9 8,7 Etiopia ,0 50,8 25,8 23,4 Menn ,0 44,4 23,9 31,7 Kvinner ,0 57,6 27,8 14,6 Irak ,0 55,3 21,0 23,6 Menn ,0 53,9 21,1 25,0 Kvinner ,0 57,5 21,0 21,5 Iran ,0 35,9 30,4 33,7 Menn ,0 35,2 30,8 34,0 Kvinner ,0 36,7 30,0 33,4 Kosovo ,0 44,8 37,8 17,5 Menn ,0 41,8 39,5 18,7 Kvinner ,0 48,3 35,7 16,0 Myanmar ,0 76,0 11,1 12,9 Menn ,0 74,0 10,9 15,1 Kvinner ,0 78,1 11,4 10,5 Russland ,0 51,9 22,1 26,0 Menn ,0 56,8 18,8 24,4 Kvinner ,0 47,4 25,2 27,4 Somalia ,0 73,2 17,8 9,0 Menn ,0 69,8 19,3 10,9 Kvinner ,0 77,5 15,8 6,6 Sri Lanka ,0 45,5 34,3 20,2 Menn ,0 44,0 36,5 19,5 Kvinner ,0 47,3 31,7 21,0 Tyrkia ,0 64,8 24,0 11,2 Menn ,0 64,6 24,4 11,0 Kvinner ,0 65,0 23,5 11,5 Vietnam ,0 46,9 32,4 20,8 Menn ,0 45,0 34,6 20,5 Kvinner ,0 48,8 30,1 21,0 38 Statistisk sentralbyrå

41 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A4. Flyktninger med reg. utdanning etter utvalgte fødeland 1 og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Norge Utlandet Norge Utlandet Flyktninger i alt ,0 45,8 54,2 Afghanistan ,0 43,1 56,9 Bosnia-Hercegovina ,0 45,2 54,8 Chile ,0 56,2 43,8 Eritrea ,0 21,4 78,6 Etiopia ,0 42,9 57,1 Irak ,0 42,6 57,4 Iran ,0 57,0 43,0 Kosovo ,0 45,5 54,5 Myanmar ,0 31,7 68,3 Russland ,0 41,2 58,8 Somalia ,0 42,5 57,5 Sri Lanka ,0 56,8 43,2 Tyrkia ,0 51,2 48,8 Vietnam ,0 68,4 31, største grupper Tabell A5. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter utvalgte fødeland1). Absolutte tall og i prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kv Endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Hele befolkningen Innvandrere i alt Flyktninger i alt Av dette: Afghanistan Bosnia-Hercegovina Chile Eritrea Etiopia Irak Iran Kosovo Myanmar Russland Somalia Sri Lanka Tyrkia Vietnam poeng Hele befolkningen... 69,1 71,7 66,4 68,7 71,6 65,7-0,4-0,1-0,7 Innvandrere i alt... 62,8 67,6 57,6 62,8 67,8 57,3 0,0 0,2-0,3 Flyktninger i alt... 50,8 54,4 46,7 50,1 54,1 45,6-0,7-0,3-1,1 Av dette: Afghanistan... 44,6 52,1 31,4 46,8 55,7 32,0 2,2 3,6 0,6 Bosnia-Hercegovina 65,3 65,7 64,9 65,6 66,3 65,0 0,3 0,6 0,1 Chile... 68,2 70,7 65,4 68,4 71,1 65,4 0,2 0,4 0,0 Eritrea... 38,5 40,4 36,3 39,3 41,9 36,4 0,8 1,5 0,1 Etiopia... 55,1 57,3 53,0 53,0 57,2 48,9-2,1-0,1-4,1 Irak... 41,4 47,5 33,2 42,1 48,4 33,7 0,7 0,9 0,5 Iran... 53,8 55,5 51,7 54,0 55,8 51,7 0,2 0,3 0,0 Kosovo... 57,7 61,8 53,0 57,9 61,6 53,6 0,2-0,2 0,6 Myanmar... 46,9 51,4 42,2 48,7 53,8 43,5 1,8 2,4 1,3 Russland... 48,2 48,3 48,1 48,5 47,9 49,1 0,3-0,4 1,0 Somalia... 30,6 37,1 23,1 27,8 33,9 20,8-2,8-3,2-2,3 Sri Lanka... 70,4 75,3 64,9 70,7 76,2 64,5 0,3 0,9-0,4 Tyrkia... 54,5 61,3 45,3 54,5 61,4 45,3 0,0 0,1 0,0 Vietnam... 63,4 65,8 61,1 64,3 67,4 61,3 0,9 1,6 0, største grupper Statistisk sentralbyrå 39

42 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A6a. Flyktninger år etter utvalgte fødeland1), kjønn og sysselsettingsstatus. 4 kvartal 2012 Total Utenfor arbeidsstyrken Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende Registrerte arbeidsledige Flyktninger i alt Menn Kvinner Av dette: Kosovo Menn Kvinner Irak Menn Kvinner Vietnam Menn Kvinner Bosnia-Hercegovina Menn Kvinner Chile Menn Kvinner Tyrkia Menn Kvinner Etiopia Menn Kvinner Eritrea Menn Kvinner Somalia Menn Kvinner Sri Lanka Menn Kvinner Afghanistan Menn Kvinner Iran Menn Kvinner Myanmar Menn Kvinner Russland Menn Kvinner største grupper 40 Statistisk sentralbyrå

43 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A6b. Flyktninger år etter utvalgte fødeland1), kjønn og sysselsettingsstatus.. 4 kvartal 2012 Total Utenfor arbeidsstyrken Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende Registrerte arbeidsledige Flyktninger i alt ,0 45,3 47,6 2,6 4,5 Menn ,0 41,0 50,5 3,6 4,9 Kvinner ,0 50,3 44,2 1,4 4,1 Av dette: Kosovo ,0 37,8 55,9 1,9 4,4 Menn ,0 33,9 58,6 3,0 4,6 Kvinner ,0 42,2 52,8 0,7 4,2 Irak ,0 50,9 38,2 3,8 7,0 Menn ,0 44,7 42,7 5,6 6,9 Kvinner ,0 59,2 32,3 1,4 7,1 Vietnam ,0 32,7 59,9 4,4 3,0 Menn ,0 29,8 63,4 4,0 2,8 Kvinner ,0 35,5 56,5 4,8 3,2 Bosnia-Hercegovina ,0 32,0 63,8 1,9 2,4 Menn ,0 31,0 63,5 2,7 2,7 Kvinner ,0 33,0 64,0 1,0 2,0 Chile ,0 28,7 65,2 3,2 2,9 Menn ,0 25,4 66,6 4,5 3,5 Kvinner ,0 32,3 63,7 1,7 2,3 Tyrkia ,0 41,5 48,0 6,5 4,0 Menn ,0 34,8 51,6 9,8 3,8 Kvinner ,0 50,4 43,3 2,0 4,3 Etiopia ,0 43,2 52,0 1,0 3,8 Menn ,0 38,6 55,6 1,6 4,2 Kvinner ,0 47,8 48,6 0,4 3,3 Eritrea ,0 57,6 38,9 0,4 3,1 Menn ,0 54,4 41,3 0,6 3,8 Kvinner ,0 61,4 36,3 0,1 2,3 Somalia ,0 65,8 27,2 0,6 6,3 Menn ,0 58,7 32,9 0,9 7,4 Kvinner ,0 74,1 20,6 0,2 5,1 Sri Lanka ,0 26,0 68,5 2,2 3,3 Menn ,0 21,3 73,1 3,1 2,5 Kvinner ,0 31,3 63,4 1,2 4,2 Afghanistan ,0 49,1 44,9 1,9 4,1 Menn ,0 40,4 53,1 2,6 3,9 Kvinner ,0 63,7 31,2 0,8 4,4 Iran ,0 42,8 49,4 4,5 3,2 Menn ,0 40,6 49,9 5,9 3,6 Kvinner ,0 45,5 48,9 2,9 2,8 Myanmar ,0 48,2 48,3 0,5 3,1 Menn ,0 42,9 53,0 0,8 3,3 Kvinner ,0 53,6 43,4 0,1 2,8 Russland ,0 44,5 46,6 1,9 7,0 Menn ,0 43,3 45,0 2,9 8,7 Kvinner ,0 45,6 48,0 1,1 5, største grupper Statistisk sentralbyrå 41

44 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A7. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt i hvert bosettingskull. 4. kvartal Endring i prosentpoeng ,8 50,1-0, ,0 53,7-0, ,5 63,5 0, ,2 66,9 0, ,0 64,0 0, ,6 62,6 1, ,2 60,6 0, ,8 60,2-0, ,4 56,8-0, ,8 60,8 0, ,4 64,6 0, ,0 62,7 0, ,8 55,2 0, ,5 54,6 0, ,5 52,8 1, ,0 50,6 0, ,5 54,4-0, ,3 51,4 0, ,4 53,9 1, ,6 48,5-0, ,1 53,0-0, ,7 54,1 0, ,6 51,3 0, ,7 47,9 1, ,5 48,9 3, ,5 46,0 3, ,0 39,8 7, ,0 28,2 11, ,6 14,5 7, ,9 - Tabell A8. Sysselsatte flyktninger etter botid og kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Menn Kvinner Menn Kvinner ,1 54,1 45,6 År ,9 7,0 2, ,5 18,6 10, ,2 34,9 19, ,8 50,5 27, ,0 57,0 33, ,9 57,2 39, ,9 56,1 41, ,3 57,8 45, ,1 58,1 50, ,0 58,2 46, ,5 53,4 43, ,9 58,4 49, ,4 54,2 47, ,4 56,9 51, ,6 51,7 49, ,8 53,2 52, ,6 53,1 55, ,2 56,1 54, ,7 63,1 62, ,6 64,2 65,0 20 år og mer ,5 62,9 59,4 42 Statistisk sentralbyrå

45 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A9a. Sysselsatte flyktninger etter utvalgte fødeland1), kjønn og botid. 4. kvartal 2012 Under 4 år 4-6 år 7-9 år år år 20 år og mer Menn Kvinner Av dette: Afghanistan Menn Kvinner Bosnia-Hercegovina Menn Kvinner Chile Menn Kvinner Eritrea Menn Kvinner Etiopia Menn Kvinner Irak Menn Kvinner Iran Menn Kvinner Kosovo Menn Kvinner Myanmar Menn Kvinner Russland Menn Kvinner Somalia Menn Kvinner Sri Lanka Menn Kvinner Tyrkia Menn Kvinner Vietnam Menn Kvinner største grupper Statistisk sentralbyrå 43

46 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A9b. Sysselsatte flyktninger etter utvalgte fødeland1), kjønn og botid. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Under 4 år 4-6 år 7-9 år år år 20 år og mer... 50,1 22,2 47,6 52,9 51,7 60,0 61,5 Menn... 54,1 28,7 56,8 58,1 55,1 60,2 62,9 Kvinner... 45,6 14,9 38,2 47,4 47,9 59,8 59,4 Av delte: Afghanistan... 46,8 30,6 54,3 57,4 53,9 58,0 58,6 Menn... 55,7 40,2 70,1 66,7 59,8 52,0 64,3 Kvinner... 32,0 10,2 29,5 40,7 46,3 61,4 50,9 Bosnia-Hercegovina... 65,6 44,6 68,5 71,3 62,3 66,3 64,5 Menn... 66,3 63,9 78,4 75,4 62,6 66,6 62,0 Kvinner... 65,0 31,4 62,6 68,1 62,1 66,0 68,1 Chile... 68,4 100,0 67,4 66,2 56,7 62,7 69,2 Menn... 71,1 100,0 85,7 71,0 59,5 58,8 71,7 Kvinner... 65,4-58,6 63,0 54,6 64,5 66,1 Eritrea... 39,3 26,1 63,5 67,1 67,0 65,1 65,2 Menn... 41,9 30,0 69,9 67,9 68,6 63,2 61,6 Kvinner... 36,4 21,6 56,9 66,3 66,2 65,9 70,2 Etiopia... 53,0 30,2 64,2 67,0 63,5 69,1 64,7 Menn... 57,2 36,7 70,5 69,8 65,4 59,5 63,9 Kvinner... 48,9 24,8 58,9 64,4 61,6 77,9 66,3 Irak... 42,1 25,1 40,6 39,1 46,7 37,8 49,7 Menn... 48,4 35,8 53,3 46,6 51,4 38,3 49,3 Kvinner... 33,7 16,3 27,1 33,4 38,7 37,1 50,6 Iran... 54,0 19,7 49,9 55,3 54,0 57,3 61,0 Menn... 55,8 24,8 61,8 57,6 54,7 57,1 61,1 Kvinner... 51,7 14,4 41,8 53,2 53,3 57,4 60,8 Kosovo... 57,9 43,3 57,6 62,5 56,1 60,7 58,8 Menn... 61,6 61,7 69,4 68,2 59,9 62,5 59,8 Kvinner... 53,6 29,7 46,0 57,0 51,9 58,7 57,3 Myanmar... 48,7 17,3 54,3 71,0 68,3 72,7 64,3 Menn... 53,8 19,0 58,5 74,3 69,2 83,3 44,4 Kvinner... 43,5 15,9 49,6 67,0 66,7 60,0 100,0 Russland... 48,5 23,6 40,7 51,3 58,7 67,0 77,0 Menn... 47,9 28,3 43,0 49,2 56,9 61,1 72,0 Kvinner... 49,1 20,0 38,8 53,5 60,2 70,0 80,6 Somalia... 27,8 9,0 28,7 35,2 35,0 39,6 40,7 Menn... 33,9 12,9 41,6 45,4 41,0 42,0 38,6 Kvinner... 20,8 4,7 15,9 23,0 27,9 37,3 44,6 Sri Lanka... 70,7 40,5 55,0 63,2 67,0 73,4 74,2 Menn... 76,2 48,9 66,9 82,3 78,8 78,4 76,7 Kvinner... 64,5 33,3 45,7 52,9 60,6 71,5 68,9 Tyrkia... 54,5 41,0 60,6 62,1 59,7 53,6 51,8 Menn... 61,4 50,0 75,0 71,7 65,5 70,0 56,8 Kvinner... 45,3 31,6 38,5 43,8 51,8 45,0 44,3 Vietnam... 64,3 38,1 62,7 62,7 68,9 65,4 64,0 Menn... 67,4 70,0 75,3 72,9 77,0 64,2 67,1 Kvinner... 61,3 32,1 57,4 60,2 66,9 66,0 60, største grupper 44 Statistisk sentralbyrå

47 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A10. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter kjønn og alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal 2012 Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger Differanser i forhold til hele befolkningen: Innvandrere Flyktninger poeng ,7 62,8 50,1 5,9 18, år ,2 42,3 35,7 8,9 15, år ,0 68,9 55,7 12,1 25, år ,5 70,0 57,3 13,5 26, år ,7 46,4 35,0 6,3 17,7 Menn ,6 67,8 54,1 3,8 17, år ,1 44,2 37,2 6,9 13, år ,8 75,8 62,4 8,0 21, år ,3 72,9 60,0 12,4 25, år ,4 50,8 38,8 7,6 19,6 Kvinner ,7 57,3 45,6 8,4 20, år ,2 40,4 33,9 10,8 17, år ,0 61,5 48,8 16,5 29, år ,6 66,3 53,9 15,3 27, år ,0 41,7 30,3 5,3 16,7 Tabell A11. Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger etter kjønn og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Ingen/kun obligatorisk utd. Videregående utdanning Universitet/ høyskole Uregistrert Hele befolkningen Menn Kvinner Flyktninger Menn Kvinner Hele befolkningen... 68,7 51,4 73,2 82,9 37,5 Menn... 71,6 55,7 77,5 84,0 44,0 Kvinner... 65,7 46,8 68,1 82,0 28,8 Flyktninger... 50,1 43,8 62,7 65,6 25,5 Menn... 54,1 49,2 64,3 65,3 31,3 Kvinner... 45,6 37,7 60,7 65,9 20,3 Tabell A12. Sysselsatte flyktninger år etter kjønn, fullføringsland og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2012 Ingen/kun obligatorisk utd. Videregående utdanning Univerisitet/ høyskole Norge Utlandet Menn Norge Utlandet Kvinner Norge Utlandet ,0 43,8 62,7 65,6 Norge... 60,1 47,2 72,4 83,1 Utlandet... 47,1 38,8 52,2 54,1 Menn... 57,2 49,2 64,3 65,3 Norge... 61,5 50,0 73,3 83,0 Utlandet... 52,5 47,9 55,2 55,5 Kvinner 50,2 37,7 60,7 65,9 Norge 58,5 43,7 71,4 83,3 Utlandet 40,6 29,6 48,4 51,9 Statistisk sentralbyrå 45

48 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A13. Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger etter bostedsfylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2012 Hele befolkningen Flyktninger Differanse hele befolkningen flyktninger poeng I ALT , ,1 18,6 27,1 01-Østfold , ,2 20,4 32,1 02-Akershus , ,4 12,8 18,2 03-Oslo , ,5 17,8 25,7 04-Hedmark , ,1 23,8 36,7 05-Oppland , ,1 24,5 36,2 06-Buskerud , ,1 16,4 23,9 07-Vestfold , ,1 17,3 26,5 08-Telemark , ,9 22,8 35,2 09-Aust-Agder , ,8 19,7 30,1 10-Vest-Agder , ,9 16,5 24,5 11-Rogaland , ,8 16,0 22,0 12-Hordaland , ,4 19,1 27,1 14-Sogn og Fjordane , ,7 25,5 35,3 15-Møre og Romsdal , ,1 20,6 29,1 16-Sør-Trøndelag , ,8 20,7 29,8 17-Nord-Trøndelag , ,2 28,1 41,1 18-Nordland , ,8 25,1 37,5 19-Troms , ,0 25,5 37,2 20-Finnmark , ,4 20,5 30,2 46 Statistisk sentralbyrå

49 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A.14a. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næringsgrupper og utvalgte fødeland. 4. kvartal 2012 Flyktninger i alt Bosnia- Hercegovina Sysselsatte Viet- Tyrki Sri- Afghani- Myan- Russ- i alt nam a Lanka Somalia Irak Chile Iran stan Etiopia Eritrea Kosovo mar land Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp,renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: 47 Detaljhandel Transport og lagring Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft Rengjøringsvirksomhet Off.adm.,forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers,internasj. org Uoppgitt Tabell A.14b. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næringsgrupper og utvalgte fødeland.. 4. kvartal 2012 Sysselsatte i alt Flyktninger i -Herce- Bosnia alt govina Vietnam Tyrkia Sri- Afghani Lanka Somalia Irak Chile Iran stan Etiopia Eritrea Kosovo ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Jordbruk, skogbruk og fiske... 2,5 0,3 0,2 0,7 0,1 0,1 0,3 0,2 0,1 0,0 0,4 0,2 0,5 0,2 1,7 0, Utvinning og bergverksdrift 2,4 0,9 1,3 1,1 0,6 0,5 0,5 0,6 2,8 1,5 0,2 1,0 0,6 0,3 0,1 1, Industri... 8,9 9,4 13,7 20,4 5,1 8,3 6,0 8,6 9,9 6,0 7,1 3,9 5,3 10,2 15,2 9, Elektrisitet, vann, avløp,renovasjon... 1,1 0,5 0,7 0,8 0,1 0,2 0,4 0,4 0,6 0,3 0,3 0,2 0,5 0,6 0,5 1, Bygge- og anleggsvirksomhet... 7,8 3,6 5,6 3,0 3,3 1,4 1,0 2,7 4,7 2,0 4,1 1,1 1,9 9,0 6,0 6, Varehandel, reparasjon av motorvogner... 14,1 14,9 16,3 17,1 13,0 9,5 9,3 20,9 9,1 17,2 24,8 8,5 8,1 17,2 11,7 18,3 Av dette: 47 Detaljhandel... 8,1 10,3 11,1 9,4 8,9 5,3 6,6 14,2 5,7 13,0 21,2 5,9 6,0 13,1 8,2 13, Transport og lagring... 5,5 8,2 5,3 4,8 12,7 8,7 17,5 9,2 5,1 9,0 9,3 6,9 4,7 7,5 2,3 11,2 Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer... 1,1 4,5 2,1 0,8 9,3 3,0 13,0 5,7 1,5 5,9 6,2 4,1 1,8 4,0 0,5 5,1 55 Overnattingsvirksomhet... 1,1 2,3 1,7 1,4 2,4 2,3 1,9 2,0 3,3 1,1 2,4 2,6 5,7 2,5 5,0 2,1 56 Serveringsvirksomhet... 2,2 6,8 2,3 11,9 21,6 3,5 2,4 11,8 4,3 5,6 12,8 4,1 5,1 3,9 7,6 2, Informasjon og kommunikasjon... 3,5 1,5 2,2 2,5 0,7 1,4 0,6 0,9 1,7 2,7 0,8 1,1 0,7 0,8 0,5 0, Finansierings- og forsikringsvirksomhet... 1,9 0,6 1,1 1,1 0,1 0,6 0,1 0,2 0,7 0,7 0,1 0,1 0,2 0,5-0, Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting... 6,1 2,8 4,5 3,8 1,8 2,2 2,0 2,2 2,9 4,2 1,3 2,4 2,0 2,1 1,4 2, Forretningsmessig tjenesteyting... 5,2 11,9 8,1 6,1 13,2 17,9 16,8 12,3 12,4 6,3 11,5 16,5 21,6 14,7 13,6 8,5 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft... 1,6 2,1 1,7 1,9 1,2 1,2 3,2 2,1 1,7 1,9 2,1 2,4 2,6 2,4 1,4 2, Rengjøringsvirksomhet... 0,9 5,7 2,2 1,3 5,4 12,3 8,1 6,6 6,1 1,6 6,2 10,6 14,4 7,0 6,3 1,9 84 Off.adm.,forsvar,sosialforsikr. 6,1 3,5 6,3 3,0 2,4 3,9 3,1 2,2 3,0 4,7 2,0 3,3 2,7 2,9 1,9 3,5 85 Undervisning... 7,8 4,6 6,4 3,0 2,9 6,7 5,3 3,6 6,6 5,3 2,0 3,8 3,8 3,7 4,5 3, Helse- og sosialtjenester 19,7 24,9 20,8 14,2 17,7 30,9 30,1 17,8 29,4 28,9 18,1 42,4 34,1 21,3 23,8 26, Private tjenester ellers,internasj. org.... 3,7 2,9 3,2 4,4 1,4 1,5 2,3 3,7 3,2 3,5 2,5 1,7 2,1 2,3 4,1 1,7 Uoppgitt... 0,5 0,5 0,3 0,7 1,0 0,3 0,5 0,6 0,3 0,8 0,4 0,1 0,3 0,3 0,1 0,3 Myanmar Russl and Statistisk sentralbyrå 47

50 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A.15a. Flyktninger som er sysselsatte etter fødeland og avtalt arbeidstid pr. uke. 4. kvartal til 19timer 20 til 29timer 30 timer og mer Afghanistan Menn Kvinner Bosnia- Hercegovina Menn Kvinner Chile Menn Kvinner Eritrea Menn Kvinner Etiopia Menn Kvinner Irak Menn Kvinner Iran Menn Kvinner Kosovo Menn Kvinner Myanmar Menn Kvinner Russland Menn Kvinner Somalia Menn Kvinner Sri Lanka Menn Kvinner Tyrkia Menn Kvinner Vietnam Menn Kvinner Statistisk sentralbyrå

51 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A.15b. Flyktninger som er sysselsatte etter fødeland og avtalt arbeidstid pr. uke.. 4. kvartal til 19timer 20 til 29timer 30 timer og mer Afghanistan ,0 35,7 12,8 51,6 Menn ,0 31,4 11,5 57,1 Kvinner ,0 48,2 16,4 35,4 Bosnia- Hercegovina ,0 15,5 9,2 75,3 Menn ,0 11,4 5,4 83,3 Kvinner ,0 19,7 13,0 67,2 Chile ,0 14,9 10,9 74,2 Menn ,0 10,3 6,7 83,0 Kvinner ,0 20,6 16,2 63,1 Eritrea ,0 37,0 16,2 46,8 Menn ,0 32,9 14,3 52,7 Kvinner ,0 42,4 18,7 38,9 Etiopia ,0 27,3 15,8 57,0 Menn ,0 22,1 12,6 65,2 Kvinner ,0 33,2 19,4 47,4 Irak ,0 26,3 11,4 62,3 Menn ,0 20,8 9,4 69,8 Kvinner ,0 36,6 15,3 48,1 Iran ,0 21,0 10,5 68,4 Menn ,0 17,2 7,5 75,3 Kvinner ,0 26,1 14,5 59,5 Kosovo ,0 20,4 11,6 68,0 Menn ,0 12,9 7,6 79,5 Kvinner ,0 30,4 17,0 52,6 Myanmar ,0 33,7 13,7 52,6 Menn ,0 24,3 9,7 66,0 Kvinner ,0 45,7 18,7 35,6 Russland ,0 27,3 13,2 59,5 Menn ,0 18,9 7,6 73,5 Kvinner ,0 34,6 18,2 47,2 Somalia ,0 31,9 14,9 53,2 Menn ,0 25,0 12,2 62,8 Kvinner ,0 44,9 19,9 35,2 Sri Lanka ,0 16,0 11,4 72,6 Menn ,0 11,6 7,7 80,6 Kvinner ,0 21,9 16,2 62,0 Tyrkia ,0 17,7 9,4 72,9 Menn ,0 13,3 6,4 80,3 Kvinner ,0 25,7 15,0 59,3 Vietnam ,0 12,2 7,3 80,5 Menn ,0 8,8 3,5 87,7 Kvinner ,0 15,7 11,4 72,9 Statistisk sentralbyrå 49

52 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A16. Registrerte helt arbeidsledige i alt, innvandrere og av dem flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Ledige i alt Ledige innvandrere i alt Ledige flyktninger i alt Av dette: Afghanistan Bosnia-Hercegovina Chile Eritrea Etiopia Irak Iran Kosovo Myanmar Russland Somalia Sri Lanka Tyrkia Vietnam poeng Ledige i alt... 1,7 1,9 1,4 1,6 1,8 1,4-0,1-0,1 0,0 Ledige innvandrere i alt... 4,0 4,3 3,8 4,0 4,1 3,8 0,0-0,2 0,0 Ledige flyktninger i alt... 5,6 6,3 4,9 5,4 5,8 4,9-0,2-0,5 0,0 Av dette: Afghanistan... 5,3 5,6 4,8 5,0 5,0 5,1-0,3-0,6 0,3 Bosnia-Hercegovina... 3,1 3,8 2,3 2,8 3,1 2,4-0,3-0,7 0,1 Chile... 4,2 5,1 3,2 3,7 4,4 2,9-0,5-0,7-0,3 Eritrea... 4,0 5,2 2,6 4,3 5,2 3,3 0,3 0,0 0,7 Etiopia... 5,1 6,3 3,8 4,7 5,3 4,2-0,4-1,0 0,4 Irak... 8,1 8,2 7,9 8,0 8,0 8,0-0,1-0,2 0,1 Iran... 4,2 4,2 4,1 3,9 4,2 3,5-0,3 0,0-0,6 Kosovo... 5,7 5,7 5,6 5,3 5,7 4,9-0,4 0,0-0,7 Myanmar... 4,3 4,4 4,1 4,5 5,1 4,0 0,2 0,7-0,1 Russland... 8,7 10,6 7,0 8,2 10,2 6,5-0,5-0,4-0,5 Somalia... 8,3 10,1 6,2 7,2 8,4 5,9-1,1-1,7-0,3 Sri Lanka... 4,2 3,3 5,3 4,1 3,2 5,3-0,1-0,1 0,0 Tyrkia... 5,2 5,0 5,6 4,7 4,5 5,1-0,5-0,5-0,5 Vietnam... 3,9 4,1 3,6 3,5 3,3 3,6-0,4-0,8 0,0 50 Statistisk sentralbyrå

53 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A17 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak i alt, innvandrere og av dem flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Deltakere i alt Deltakere, innvandrere i alt Deltakere, flyktninger i alt Av dette: Afghanistan Bosnia-Hercegovina Chile Eritrea Etiopia Irak Iran Kosovo Myanmar Russland Somalia Sri Lanka Tyrkia Vietnam poeng Deltakere i alt... 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 Deltakere, innvandrere i alt... 1,7 1,3 2,2 1,6 1,1 2,1-0,1-0,2-0,1 Deltakere, flyktninger i alt... 2,7 2,5 3,0 2,6 2,4 2,8-0,1-0,1-0,2 Av dette: 0,0 0,0 0,0 Afghanistan... 2,8 2,2 3,9 2,7 2,1 3,7-0,1-0,1-0,2 Bosnia-Hercegovina... 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 0,8 0,0 0,1 0,0 Chile... 0,9 0,9 0,9 1,0 1,0 1,0 0,1 0,1 0,1 Eritrea... 4,4 4,8 3,8 5,4 5,5 5,4 1,0 0,7 1,6 Etiopia... 3,3 3,2 3,4 3,5 3,8 3,2 0,2 0,6-0,2 Irak... 3,3 2,8 3,9 3,1 2,6 3,8-0,2-0,2-0,1 Iran... 1,8 1,7 2,0 2,1 1,7 2,4 0,3 0,0 0,4 Kosovo... 2,0 2,0 2,1 2,3 1,9 2,9 0,3-0,1 0,8 Myanmar... 5,9 5,9 5,9 5,8 5,3 6,3-0,1-0,6 0,4 Russland... 3,9 4,0 3,9 3,3 3,3 3,2-0,6-0,7-0,7 Somalia... 4,0 3,9 4,1 3,2 3,4 2,9-0,8-0,5-1,2 Sri Lanka... 2,5 1,2 4,0 1,7 0,9 2,6-0,8-0,3-1,4 Tyrkia... 1,4 1,2 1,6 1,5 0,9 2,2 0,1-0,3 0,6 Vietnam... 1,5 1,2 1,9 1,1 0,9 1,3-0,4-0,3-0,6 Tabell A18. Flyktninger år etter flyktningstatus og kjønn.. 4. kv Menn Kvinner Asyltilfelle Overføringsflyktning Familietilknyttet Annet/uspesifisert ,0 100,0 100,0 Asyltilfelle... 47,6 57,2 36,7 Overføringsflyktning... 14,8 14,9 14,6 Familietilknyttet... 25,9 16,6 36,6 Annet/uspesifisert... 11,7 11,3 12, ,0 53,4 46,6 Asyltilfelle ,0 64,1 35,9 Overføringsflyktning ,0 53,7 46,3 Familietilknyttet ,0 34,2 65,8 Annet/uspesifisert ,0 51,8 48,2 Statistisk sentralbyrå 51

54 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A19. Flyktninger år etter flyktningsstatus og fødeland1). Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Asyltilfeller Overføringsflyktninger , ,0 Somalia ,0 Iran ,7 Irak ,3 Vietnam ,5 Eritrea ,5 Irak ,2 Afghanistan ,2 Myanmar ,7 Kosovo ,1 Afghanistan ,4 Iran ,0 Zaire ,0 Sri Lanka ,9 Liberia ,8 Russland ,5 Etiopia ,5 Chile ,7 Eritrea ,0 Etiopia ,3 Somalia ,8 Andre ,5 Andre ,3 Familietilknyttet Annet/uspesifisert , ,0 Irak ,0 Bosnia-Hercegovina ,9 Somalia ,6 Vietnam ,7 Sri Lanka ,6 Kosovo ,6 Vietnam ,3 Chile ,5 Afghanistan ,6 Iran ,2 Iran ,2 Irak ,1 Tyrkia ,1 Sri Lanka ,9 Kosovo ,7 Ungarn ,4 Chile ,0 Somalia ,3 Etiopia ,5 Tsjekkia ,9 Andre ,3 Andre ,7 1 De 10 største Tabell A20. Flyktninger år etter flyktningstatus og kull. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet /uspesifisert Før ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Før ,4 0,2 1,5 0,5 8, ,6 2,8 6,2 1,2 17, ,9 13,1 2,7 2,6 5, ,7 5,6 7,5 5,5 3, ,6 5,0 10,2 4,8 4, ,1 3,0 4,4 4,5 41, ,6 1,9 2,9 4,1 10, ,6 3,1 7,6 6,4 2, ,0 11,7 9,9 9,5 4, ,5 7,5 10,5 16,1 1, ,8 9,1 10,4 10,9 0, ,4 5,9 5,8 10,3 0, ,3 8,4 6,0 9,4 0, ,6 11,7 7,5 7,4 0, ,0 10,9 6,9 6,8 0,1 52 Statistisk sentralbyrå

55 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A21. Flyktninger år etter flyktningstatus, kjønn og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Ingen/kun obligatorisk utd. Videreg. utdanning Universitet/ høyskole Uregistrert Menn Kvinner Asyltilfeller Menn Kvinner Overføringsflyktninger Menn Kvinner Familietilknyttet Menn Kvinner Annet/uspesifisert Menn Kvinner ,0 42,8 23,9 19,7 13,5 Menn ,0 42,7 24,5 20,7 12,0 Kvinner ,0 43,0 23,2 18,6 15,2 Asyltilfeller ,0 44,0 22,4 20,1 13,5 Menn ,0 43,0 22,7 21,3 13,0 Kvinner ,0 45,7 22,0 18,0 14,4 Overføringsflyktninger ,0 48,9 22,7 19,0 9,4 Menn ,0 47,1 23,8 21,2 7,9 Kvinner ,0 50,9 21,4 16,5 11,2 Familietilknyttet ,0 43,9 20,8 14,6 20,8 Menn ,0 48,6 20,4 12,2 18,9 Kvinner ,0 41,4 21,0 15,9 21,7 Annet/uspesifisert ,0 28,3 38,2 30,7 2,8 Menn ,0 27,0 40,6 30,0 2,4 Kvinner ,0 29,7 35,7 31,4 3,2 Tabell A22. Flyktninger år etter kjønn, fullføringsland og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/ uspesifisert Asyltilfeller Norge Utlandet Menn Norge Utlandet Kvinner Norge Utlandet ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Norge... 45,8 38,5 52,9 50,7 55,8 Utlandet... 54,2 61,5 47,1 49,3 44,2 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Norge... 46,3 37,5 54,5 61,3 57,6 Utlandet... 53,7 62,5 45,5 38,7 42,4 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Norge... 45,3 40,2 51,0 45,3 53,9 Utlandet... 54,7 59,8 49,0 54,7 46,1 Statistisk sentralbyrå 53

56 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A23. Sysselsatte flyktninger etter flyktningsstatus og kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kvartal Endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Asyltilfelle Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/uspesifisert poeng... 50,8 54,4 46,7 50,1 54,1 45,6-0,7-0,3-1,1 Asyltilfelle... 49,8 53,0 44,2 49,0 52,6 42,5-0,8-0,4-1,7 Overføringsflyktninger. 48,3 50,9 45,3 47,6 50,7 43,9-0,7-0,2-1,4 Familietilknyttet... 48,2 54,8 44,8 47,8 54,6 44,3-0,4-0,2-0,5 Annet/uspesifisert... 62,9 64,8 60,9 63,4 65,4 61,3 0,5 0,6 0,4 Tabell A24. Flyktninger år etter flyktningstatus, kjønn og yrkesstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Total Utenfor arbeidsstyrken Lønnstakere Selvstendig næringsdrivende Registrerte arbeidsledige Menn Kvinner Asyltilfeller Menn Kvinner Overføringsflyktninger Menn Kvinner Familietilknyttet Menn Kvinner Annet/uspesifisert Menn Kvinner ,0 45,3 47,6 2,6 4,5 Menn ,0 41,0 50,5 3,6 4,9 Kvinner ,0 50,3 44,2 1,4 4,1 Asyltilfeller ,0 46,2 46,2 2,7 4,9 Menn ,0 42,0 48,9 3,7 5,4 Kvinner ,0 53,6 41,5 1,0 3,9 Overføringsflyktninger ,0 48,8 45,3 2,3 3,7 Menn ,0 45,1 47,8 3,0 4,1 Kvinner ,0 53,0 42,4 1,5 3,1 Familietilknyttet ,0 46,9 45,7 2,2 5,3 Menn ,0 40,3 51,2 3,4 5,1 Kvinner ,0 50,4 42,8 1,5 5,3 Annet/uspesifisert ,0 34,1 60,3 3,1 2,4 Menn ,0 31,9 61,5 3,9 2,7 Kvinner ,0 36,6 59,0 2,3 2,1 54 Statistisk sentralbyrå

57 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A25. Flyktninger år etter flyktningstatus og alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år år år år Asyltilfelle Overføringsflyktning Familietilknyttet Annet/uspesifisert Flyktninger i alt... 50,1 35,7 55,7 57,3 35,0 Asyltilfelle... 49,0 35,3 51,6 56,6 35,1 Overføringsflyktning... 47,6 34,8 59,6 51,2 29,0 Familietilknyttet... 47,8 32,8 54,7 55,2 27,3 Annet/uspesifisert... 63,4 58,4 77,0 69,8 41,7 Tabell. A26. Sysselsatte flyktninger år etter flyktningstatus, kjønn og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv Ingen/kun obligatorisk utd. Videreg. utdanning Universitet/ høyskole Menn Kvinner Asyltilfeller Menn Kvinner Overføringsflyktninger Menn Kvinner Familietilknyttet Menn Kvinner Annet/uspesifisert Menn Kvinner ,0 43,8 62,7 65,6 Menn... 57,2 49,2 64,3 65,3 Kvinner... 50,2 37,7 60,7 65,9 Asyltilfeller... 52,8 44,1 61,2 62,5 Menn... 55,8 49,8 61,8 61,5 Kvinner... 47,3 34,6 59,9 64,4 Overføringsflyktninger... 51,3 41,6 61,6 64,1 Menn... 54,1 46,2 61,7 63,2 Kvinner... 48,0 36,7 61,4 65,4 Familietilknyttet... 52,4 43,2 63,0 65,0 Menn... 58,2 48,6 70,7 75,7 Kvinner... 49,3 39,9 59,1 60,7 Annet/uspesifisert... 64,4 49,0 66,6 75,8 Menn... 66,1 53,4 68,3 74,6 Kvinner... 62,4 44,7 64,5 76,9 Statistisk sentralbyrå 55

58 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A27. Sysselsatte flyktninger etter kjønn, fullføringsland og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Asyltilfeller Annet/ uspesifisert Norge Utlandet Menn Norge Utlandet Kvinner Norge Utlandet ,1 49,0 47,6 47,8 63,4 Norge... 60,1 59,9 58,6 55,6 71,5 Utlandet... 41,7 42,1 35,2 39,8 53,2 Menn... 54,1 52,6 50,7 54,6 65,4 Norge... 61,5 61,1 59,7 56,5 72,4 Utlandet... 47,7 47,4 40,0 51,6 55,8 Kvinner... 45,6 42,5 43,9 44,3 61,3 Norge... 58,5 57,8 57,3 55,0 70,5 Utlandet... 34,9 32,2 29,9 35,4 50,6 Tabell A28. Sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Overføringsflyktninger Familietilknyttet Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/ uspesifisert I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I ALT 50,1 49,0 47,6 47,8 63,4 01-Østfold 43,2 41,9 42,3 39,2 53,9 02-Akershus 57,4 56,6 54,7 55,0 68,8 03-Oslo 51,5 51,7 51,0 47,9 62,0 04-Hedmark 41,1 41,3 37,9 36,4 52,4 05-Oppland 43,1 38,6 37,8 44,6 66,8 06-Buskerud 52,1 50,7 48,0 49,7 67,4 07-Vestfold 48,1 44,5 49,6 44,5 61,5 08-Telemark 41,9 40,1 39,6 39,8 62,6 09-Aust-Agder 45,8 43,6 46,1 41,5 59,7 10-Vest-Agder 50,9 49,1 50,7 47,0 64,2 11-Rogaland 56,8 56,2 54,0 54,4 67,6 12-Hordaland 51,4 50,9 47,7 48,2 64,2 14-Sogn og Fjordane 46,7 43,9 39,7 47,8 67,3 15-Møre og Romsdal 50,1 45,2 47,4 52,6 69,9 16-Sør-Trøndelag 48,8 47,5 43,1 46,7 66,7 17-Nord-Trøndelag 40,2 38,2 42,0 36,7 65,2 18-Nordland 41,8 41,4 34,4 42,9 69,1 19-Troms 43,0 41,1 38,0 49,1 61,6 20-Finnmark 47,4 49,1 32,5 53,1 62,9 56 Statistisk sentralbyrå

59 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A29.- Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Sysselsatte flyktninger Sysselsatte i alt Asyltilfeller Overførings flyktninger Familietilknyttet Annet/ uspesifisert Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: 47 Detaljhandel Transport og lagring Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft Rengjøringsvirksomhet Off.adm.,forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers, internasj. org Uoppgitt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Jordbruk, skogbruk og fiske... 2,5 0,3 0,3 0,5 0,2 0, Utvinning og bergverksdrift... 2,4 0,9 1,0 0,8 0,5 1, Industri... 8,9 9,4 8,8 11,1 7,1 13, Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon... 1,1 0,5 0,5 0,5 0,4 0, Bygge- og anleggsvirksomhet... 7,8 3,6 3,6 3,4 3,1 4, Varehandel, reparasjon av motorvogner... 14,1 14,9 13,7 16,6 15,9 15,6 Av dette: 47 Detaljhandel... 8,1 10,3 9,2 11,6 11,9 9, Transport og lagring... 5,5 8,2 10,5 7,0 6,1 5,5 Av dette: 49,3 Landtransport med passasjerer... 1,1 4,5 6,4 3,7 2,8 1,9 55 Overnattingsvirksomhet... 1,1 2,3 2,6 1,9 2,6 1,4 56 Serveringsvirksomhet... 2,2 6,8 6,9 6,7 8,6 3, Informasjon og kommunikasjon... 3,5 1,5 1,2 1,6 1,2 2, Finansierings- og forsikringsvirksomhet... 1,9 0,6 0,4 0,5 0,5 1, Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting... 6,1 2,8 2,5 3,1 2,3 4, Forretningsmessig tjenesteyting... 5,2 11,9 13,7 9,4 12,9 7,0 Av dette: 78,2 Utleie av arbeidskraft... 1,6 2,1 2,2 2,3 2,4 1,6 81,2 Rengjøringsvirksomhet... 0,9 5,7 7,3 3,2 6,1 2,0 84 Off,adm,,forsvar, sosialforsikr,... 6,1 3,5 3,1 3,8 2,9 5,4 85 Undervisning... 7,8 4,6 4,4 4,0 4,1 6, Helse- og sosialtjenester... 19,7 24,9 23,7 25,5 28,4 21, Private tjenester ellers, internasj, org,... 3,7 2,9 2,8 3,1 2,8 3,5 Uoppgitt... 0,5 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 Statistisk sentralbyrå 57

60 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Tabell A30. Sysselsatte flyktninger etter kjønn, avtalt arbeidstid per uke og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2012 Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Overføringsflyktninger Familietilknyttet Annet/ uspesifisert Asyltilfeller Total timer timer timer og mer Menn Total timer timer timer og mer Kvinner Total timer timer timer og mer Total ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 17,3 22,8 22,9 25,3 25,9 15, timer... 9,2 11,6 11,9 11,5 13,0 8,5 30 timer og mer... 73,5 65,6 65,2 63,2 61,0 76,5 Menn Total ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 12,0 18,4 19,0 19,7 21,3 10, timer... 4,7 8,6 9,6 8,0 8,4 5,5 30 timer og mer... 83,3 73,0 71,4 72,3 70,3 83,9 Kvinner Total ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 23,3 28,8 31,3 32,8 28,9 19, timer... 14,4 15,8 17,2 16,3 15,9 12,0 30 timer og mer... 62,3 55,4 51,6 50,9 55,1 68,1 Tabell A31. Registrerte helt arbeidsledige i alt, innvandrere og de som er flyktninger etter kjønn og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Ledige i alt Ledige innvandrere i alt Ledige flyktninger i alt Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familieinnvandret Annet/uspesifisert poeng Ledige i alt... 1,7 1,9 1,4 1,6 1,8 1,4-0,1-0,1 0,0 Ledige innvandrere i alt... 4,0 4,3 3,8 4,0 4,1 3,8 0,0-0,2 0,0 Ledige flyktninger i alt... 5,6 6,3 4,9 5,4 5,8 4,9-0,2-0,5 0,0 Asyltilfeller... 6,1 7,0 4,6 5,8 6,4 4,7-0,3-0,6 0,1 Overføringsflyktninger... 4,6 5,1 4,0 4,5 5,0 3,9-0,1-0,1-0,1 Familieinnvandret... 6,5 6,6 6,4 6,3 6,3 6,2-0,2-0,3-0,2 Annet/uspesifisert... 3,2 3,8 2,6 2,9 3,3 2,5-0,3-0,5-0,1 58 Statistisk sentralbyrå

61 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabell A32. Deltakere på tiltak i alt, innvandrere og de som er flyktninger etter kjønn og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Deltakere i alt Deltakere, innvandrere i alt Deltakere, flyktninger i alt Asyltilfeller Overføringsflyktninger Familieinnvandret Annet/uspesifisert poeng Deltakere i alt... 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 Deltakere, innvandrere i alt... 1,7 1,3 2,2 1,6 1,1 2,1-0,1-0,2-0,1 Deltakere, flyktninger i alt... 2,7 2,5 3,0 2,6 2,4 2,8-0,1-0,1-0,2 Asyltilfeller... 2,8 2,7 3,0 2,7 2,6 2,7-0,1-0,1-0,3 Overføringsflyktninger... 2,9 2,9 2,8 2,4 2,3 2,5-0,5-0,6-0,3 Familieinnvandret... 3,5 2,8 3,8 3,4 2,7 3,8-0,1-0,1 0,0 Annet/uspesifisert... 1,0 1,1 0,9 0,7 0,8 0,6-0,3-0,3-0,3 Tabell A33. Sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke og uvalgte (største) nasjonaliteter. Absolutte tall og i prosent av personer år i hver gruppe..4 kvartal 2012 Afghanistan Bosnia- Hercegovina Chile Eritrea Etiopia Irak Iran Kosovo Myanmar Russland Somalia Sri Lanka Tyrkia Vietnam Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,1 46,8 65,6 68,4 39,3 53,0 42,1 54,0 57,9 48,7 48,5 27,8 70,7 54,5 64,3 01-Østfold... 43,2 37,4 57,0 63,4 20,8 36,0 37,7 44,0 47,4 34,5 48,6 22,5 62,7 42,5 54,9 02-Akershus... 57,4 49,5 70,0 71,0 46,7 59,2 47,6 59,6 60,1 51,6 48,3 37,8 75,6 55,2 68,9 03-Oslo... 51,5 53,4 67,5 66,1 59,1 60,0 38,1 56,2 61,1 62,2 47,8 30,5 70,0 47,5 64,9 04-Hedmark... 41,1 39,1 55,4 70,5 26,3 44,3 36,6 47,0 52,4 57,1 34,7 22,1 50,0 52,0 51,6 05-Oppland... 43,1 40,4 65,0 78,2 26,6 27,7 41,9 52,2 55,1 39,5 38,6 19,8 43,8 71,1 65,6 06-Buskerud... 52,1 48,3 70,5 66,7 27,8 43,5 45,5 51,8 62,1 46,4 51,9 29,9 68,0 51,5 65,0 07-Vestfold... 48,1 44,3 61,9 58,1 27,8 47,7 45,4 50,0 54,2-44,6 21,8 64,2 55,6 61,3 08-Telemark... 41,9 30,3 63,5 64,4 24,0 48,6 37,2 47,7 51,1 40,2 47,9 23,4 64,7 44,4 62,4 09-Aust-Agder... 45,8 41,8 62,8 72,2 25,0 38,3 35,8 40,2 61,9 52,1 37,9 29,4 52,4 50,0 62,9 10-Vest-Agder... 50,9 40,2 63,9 66,9 31,9 44,2 43,8 50,3 63,3 53,5 47,0 20,6 62,2 48,4 65,4 11-Rogaland... 56,8 50,1 70,7 71,1 53,0 61,8 49,9 60,9 65,7 54,1 49,1 34,2 70,2 62,9 70,0 12-Hordaland... 51,4 45,9 65,5 68,6 39,3 53,4 40,6 55,5 59,0 53,3 54,4 29,5 70,0 58,0 65,0 14-Sogn og Fjordane... 46,7 41,9 67,8 78,9 31,7 38,2 52,7 47,9 63,2-57,1 17,2 68,2 66,7 71,4 15-Møre og Romsdal... 50,1 37,8 73,9 76,6 32,6 36,5 48,4 41,2 75,9 57,2 52,2 24,7 74,1 75,9 57,0 16-Sør-Trøndelag... 48,8 47,5 67,9 71,1 33,5 40,2 39,7 49,1 58,1 35,8 46,4 25,2 71,5 56,9 61,2 17-Nord-Trøndelag... 40,2 33,3 74,2 50,0 28,4 46,4 42,4 44,1 57,8 56,4 62,5 18,1 62,5 64,3 62,9 18-Nordland... 41,8 49,5 73,2 77,8 35,5 38,9 53,1 41,8 59,3 23,1 56,1 20,9 61,8 74,5 75,0 19-Troms... 43,0 40,3 63,5 74,1 38,0 45,7 47,4 50,4 84,6 30,2 53,2 23,6 79,6 63,6 80,0 20-Finnmark... 47,4 58,1 57, ,4 47,6 58,5 33,3 71,4-64,8 32,5 70,7 71,4 66,7 Statistisk sentralbyrå 59

62 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 Figurregister 2.1. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen år etter alder.. 4. kvartal Flyktninger og befolkningen i alt år etter høyeste fullførte utdanning.. 4. kv Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte flyktninger etter botid i Norge. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte flyktninger etter kjønn og botid i Norge. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger etter høyeste fullførte utdanning. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger år etter fullføringsland og utdanningsnivå. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger år etter kjønn og høyeste fullførte utdanning. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak som er flyktninger etter landbakgrunn samt arbeidsledige og deltakere i alt og de som er innvandrere. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Flyktninger år etter flyktningstatus.. 4. kv Flyktninger år etter flyktningstatus og kjønn.. 4. kv Flyktninger år etter flyktningstatus og kjønn.. 4. kv Flyktninger (m. reg. utdanning) etter flyktningstatus og utdanningsnivå I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Flyktninger med utdanning fullført i Norge etter flyktningstatus.. 4. kvartal Sysselsatte flyktninger etter flyktningstatus og kjønn. I prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte flyktninger etter flyktningstatus og botid. I prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte flyktninger år etter flyktningstatus og utdanningsnivå. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv Sysselsatte flyktninger med 30 timer eller mer per uke etter flyktningstatus.. 4. kvartal Sysselsatte med 30 timer eller mer per uke etter flyktningstatus og kjønn.. 4. kv Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak som er flyktninger etter flyktningstatus samt arbeidsledige og deltakere i alt og de som er innvandrere. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå

63 Rapporter 2014/6 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Tabellregister 2.1. Flyktninger i alderen år etter utvalgte (største) fødeland. 4. kvartal Flyktninger år etter botid og utvalgte (største) fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen etter kjønn og alder. Absolutte tall og prosent. 4. kvartal Flyktninger og befolkningen i alt (m. reg. utdanning) etter kjønn og høyeste fullførte utdanning.. 4. kv Flyktninger etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kv Hele befolkningen, innvandrere og flyktninger år etter kjønn og yrkesstatus.. 4. kvartal Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte flyktninger etter fylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2011 og Sysselsatte i alt og flyktninger år som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter utvalgte (største) fødeland samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som er flyktninger etter utvalgte (største) fødeland samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Flyktninger år etter flyktningstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Flyktninger år etter botid og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Flyktninger (m. reg. utdanning) etter flyktningstatus, kjønn og høyeste utførte utdanning. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Flyktninger år etter flyktningstatus, kjønn og yrkesstatus.. 4. kvartal Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter flyktningstatus og alder. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter flyktningstatus samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som er flyktninger etter flyktningstatus samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal A1. Befolkningen i alt og flyktninger etter høyeste fullførte utdanning. 4. kvartal A2. Flyktninger etter utvalgte (14 største) fødeland og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A3. Flyktninger med registrert utdanning etter utvalgte fødeland kjønn og høyeste fullførte utdanning.. 4. kvartal A4. Flyktninger med reg. utdanning etter utvalgte fødeland 1 og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A5. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter utvalgte fødeland1). Absolutte tall og i prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kv A6a. Flyktninger år etter utvalgte fødeland1), kjønn og sysselsettingsstatus. 4 kvartal A6b. Flyktninger år etter utvalgte fødeland1), kjønn og sysselsettingsstatus.. 4 kvartal A7. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt i hvert bosettingskull. 4. kvartal A8. Sysselsatte flyktninger etter botid og kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A9a. Sysselsatte flyktninger etter utvalgte fødeland1), kjønn og botid. 4. kvartal A9b. Sysselsatte flyktninger etter utvalgte fødeland1), kjønn og botid. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal A10. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter kjønn og alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal A11. Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger etter kjønn og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå 61

64 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Rapporter 2014/6 A12. Sysselsatte flyktninger år etter kjønn, fullføringsland og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A13. Sysselsatte i hele befolkningen og blant flyktninger etter bostedsfylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal A.14a. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næringsgrupper og utvalgte fødeland. 4. kvartal A.14b. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næringsgrupper og utvalgte fødeland.. 4. kvartal A.15a. Flyktninger som er sysselsatte etter fødeland og avtalt arbeidstid pr. uke. 4. kvartal A.15b. Flyktninger som er sysselsatte etter fødeland og avtalt arbeidstid pr. uke.. 4. kvartal A16. Registrerte helt arbeidsledige i alt, innvandrere og av dem flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal A17 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak i alt, innvandrere og av dem flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal A18. Flyktninger år etter flyktningstatus og kjønn.. 4. kv A19. Flyktninger år etter flyktningsstatus og fødeland1). Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A20. Flyktninger år etter flyktningstatus og kull. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A21. Flyktninger år etter flyktningstatus, kjønn og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A22. Flyktninger år etter kjønn, fullføringsland og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A23. Sysselsatte flyktninger etter flyktningsstatus og kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer år i alt i hver gruppe. 4. kvartal A24. Flyktninger år etter flyktningstatus, kjønn og yrkesstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A25. Flyktninger år etter flyktningstatus og alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A26. Sysselsatte flyktninger år etter flyktningstatus, kjønn og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv A27. Sysselsatte flyktninger etter kjønn, fullføringsland og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A28. Sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A29.- Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A30. Sysselsatte flyktninger etter kjønn, avtalt arbeidstid per uke og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A31. Registrerte helt arbeidsledige i alt, innvandrere og de som er flyktninger etter kjønn og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal A32. Deltakere på tiltak i alt, innvandrere og de som er flyktninger etter kjønn og flyktningstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal A33. Sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke og uvalgte (største) nasjonaliteter. Absolutte tall og i prosent av personer år i hver gruppe..4 kvartal Statistisk sentralbyrå

65

66 Statistisk sentralbyrå 2014/6 Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: Internett: Telefon: ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012 Design: Siri Boquist