Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010

Transkript

1 Rapporter Reports 9/2012 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010

2 Rapporter 9/2012 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

3 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen Tall kan ikke forekomme. skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig ISBN (trykt) Tall kan ikke offentliggjøres : ISBN (elektronisk) Null - ISSN Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emne: 06 Foreløpig tall * Publisert mars 2012 Brudd i den loddrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

4 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Forord Rapporten, Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2010, er utarbeidet på oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og bygger på tidligere utgivelser for årgangene 2002 til 2008.Siste utgitte rapport: De tidligere utgitte rapportene baserte seg på flyktningkullene bosatt før I den foreliggende rapporten er flyktningpopulasjonen utvidet til å gjelde alle flyktningkull innenfor vår faste aldersavgrensning mellom 15 og 74 år. Rapporten er utarbeidet av rådgiver Bjørn Olsen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå 3

5 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Sammendrag Formålet med rapporten er å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger i alderen år som var bosatt i Norge i 4. kvartal Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen som helhet, der flyktninger inngår som undergruppe, og med hele befolkningen i samme alder. Flyktninger er i denne rapporten de som har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert også familieinnvandrede til disse. I den foreliggende rapporten er nå alle flyktningkull inkludert, ikke bare de som ble bosatt etter 1986 som i tidligere rapporter. I 4. kvartal 2010 var det i alt registrert sysselsatte flyktninger, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 50,8 prosent blant flyktningene. Siden 4. kvartal 2009 har denne andelen gått ned med 1,2 prosentpoeng. I hele befolkningen var andelen sysselsatte på 69,1 prosent og i innvandrergruppen totalt, 61,6 prosent. Det var en noe svakere nedgang i sysselsettingen i disse to populasjonene, på henholdsvis 0,6 og 0,1 prosentpoeng. Flyktninger fra Sri Lanka hadde høyest andel sysselsatte med 69,6 prosent. Dernest kom de fra Chile med 67,6 prosent sysselsatte. Også flyktninger fra Bosnia- Hercegovina og Vietnam hadde relativt høy sysselsetting på henholdsvis 64 og 63 prosent. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte, med 30 prosent. Også flyktninger fra Eritrea lå ganske lavt med 37,8 prosent. Flyktninger fra Irak og Afghanistan befinner seg også i det nedre sjiktet med henholdsvis 41 og 42 prosent sysselsatte. Blant mannlige flyktninger var andelen sysselsatte 54 prosent og blant kvinner 47 prosent i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 71,6 og 66,5 prosent. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Irak og Somalia var kjønnsforskjellen i menns favør spesielt stor, på mellom 14 og 18 prosentpoeng. På den annen side har flyktninger fra land som Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Iran, Etiopia og Chile mindre kjønnsulikhet enn befolkningen totalt. Av de sysselsatte flyktningene hadde 63,6 prosent heltidsarbeid (her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke), mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 71,4 prosent. Heltidsarbeid er mest utbredt i de flyktninggruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. I alt av flyktningene var overføringsflyktninger i 4. kvartal Denne gruppen velges årlig ut av norske utlendingsmyndigheter i samarbeid med FN ut fra en kvote på Overføringsflyktningene utgjorde ca. 15 prosent av flyktningbefolkningen i alderen år. De største gruppene hadde bakgrunn fra Iran, Vietnam, Irak, Myanmar og Afghanistan. Andelen sysselsatte blant overføringsflyktninger var på 48 prosent, hvilket er 2,8 prosentpoeng under totalgjennomsnittet for flyktninger. Av de større gruppene overføringsflyktninger var det de fra Chile og Vietnam som hadde høyest sysselsetting med henholdsvis 64 og 62,6 prosent sysselsatte. De fra Somalia og Eritrea, hadde lavest sysselsetting med andeler på henholdsvis 25,4 og 27,2 prosent. 4 Statistisk sentralbyrå

6 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Abstract This report describes the labour market situation for refugees years old settled in Norway in the 4 th. quarter of The figures for the refugees are compared to the immigrant group as a whole, where refugees are included, and the entire Norwegian population. Refugees in this report are people who have immigrated to Norway because of flight. Family immigrants with these refugees are also regarded as refugees. All refugees aged years are now included in this report and not only those settled after 1986 as in the earlier reports. In the 4 th quarter of 2010 a total of refugees were registered as employed. They constituted 50.8 per cent of this population group. Since the 4 th quarter of 2009, this rate of employed refugees has decreased with 1.2 percentage points. In the whole Norwegian population the employment rate was 69.1 per cent and among immigrants in total, 61.6 per cent. The employment rates within these two populations decreased slightly with 0.6 and 0.1 percentage points respectively. Refugees from Sri Lanka had the highest employment rate at 69.6 per cent. Then came refugees from Chile with 67.6 per cent. Also refugees from Bosnia- Herzegovina and Vietnam had a high level of employment at 64 and 63 per cent respectively. The lowest rates were recorded among refugees from Somalia at 30 per cent and Eritrea at 37.8 per cent. Refugees from Iraq and Afghanistan also lie on a low level, at 41 and 42 per cent respectively. Among refugees in total men had an employment rate of 54 per cent and women 47 per cent in the 4 th. quarter of For the entire population these figures were 71.6 and 66.5 per cent respectively. In the refugee groups from Afghanistan, Iraq and Somalia the differences in employement rates between men and women were particular large, between 14 and 18 percentage points in men s favour. On the other side, we find refugees from Croatia, Bosnia-Herzegovina, Iran, Ethiopia and Chile who have smaller gender differences than the Norwegian population as a whole. Among the employed refugees 63.6 per cent were in full-time employment (defined as 30 hours or more per week), while the corresponding rate in the entire employed population was 71.4 per cent. Full-time work is most common among refugees with a high level of employment. A number of of the refugees were resettlement-refugees in the 4 th quarter of This group of refugees is selected each year by the Norwegian foreign authorities in cooperation with the UN. The quota per year is refugees. The resettlement-refugees constituted about 15 per cent of the refugee population aged years, and the largest groups came from Iran, Vietnam, Myanmar and Afghanistan. The employment rate among resettlement-refugees was 48 per cent, a rate which is 2.8 percentage points below the total refugee average. Among the larger groups of settlement refugees, those from Chile and Vietnam had the highest employment rates at 64 and 62.6 per cent respectively. The groups from Somalia and Eritrea had the lowest rates at 25.4 and 27.2 per cent. Acknowledgement: The work is financed by the Ministry of Children, Equality and Social Inclusion Statistisk sentralbyrå 5

7 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Utvidelse av flyktningpopulasjonen Definisjoner Datagrunnlag Befolkningstall Flyktninger fordelt etter bosettingskull Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Sysselsetting Sysselsetting etter fødeland Sysselsettingsprosent etter bosettingsår (flyktningkull) Sysselsettingsprosenter etter kjønn Sysselsettingsprosenter etter alder Sysselsettingen i fylkene Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe Sysselsatte etter arbeidstid Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Helt arbeidsledige og på tiltak (bruttoledighet) Overføringsflyktninger, befolkningstall Landbakgrunn Bosettingskull Alder og kjønn Overføringsflyktninger og sysselsetting Landbakgrunn Bosettingsår Kjønn Alder Bostedsfylker Næringsgrupper Arbeidstid Overføringsflyktninger, ledighet og arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige etter fødeland Arbeidsmarkedstiltak Helt ledige og på tiltak (bruttoledighet) Referanser Vedlegg A: Tabeller Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

8 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Innledning 1.1. Utvidelse av flyktningpopulasjonen Statistikken over flyktninger omfatter dem som var registrert som bosatt i Norge pr. november 2010 (uke 45) i alderen 15 til 74 år. I motsetning til tidligere rapporter (Olsen 2011) er nå alle flyktningkull inkludert og ikke lenger bare kullene bosatt etter Med vår aldersavgrensning er kullet fra 1946 nå det eldste i vår flyktningpopulasjon. Flyktninger Overføringsflyktninger Sysselsatte Helt ledige Ordinære tiltaksdeltakere Sysselsatte Registrerte helt arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Flyktninger Fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke 1.2. Definisjoner Personer med flyktningbakgrunn og omfatter de som har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert også familieinnvandrede til disse. Også de som opprinnelig kom av andre grunner, men som senere har fått en flyktningtillatelse, er telt med. Med fluktgrunner menes at vedkommende har fått beskyttelse i Norge uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Genèvekonvensjonen. Barn som flyktninger har fått etter at de kom til Norge, er ikke regnet med. Flyktninger som får komme til Norge etter et organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra Regjeringen fastsetter Stortinget en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot hvert år. Tidligere ble denne gruppen ofte kalt for kvoteflyktninger eller FN-flyktninger. Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Helt ledige som ved opptellingstidspunktet deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Disse omfatter følgende tiltakstyper: Lønnstilskudd, Arbeidspraksis, Opplæring (AMO-kurs), Midlertidige sysselsettingstiltak, samt Forsøks- og andre tiltak Datagrunnlag Den foreliggende rapporten baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs internettsider. I tillegg til NAVs Arbeidstakerregister omfatter datagrunnlaget også selvstendig næringsdrivende som hentes inn via Selvangivelsesregisteret. Dessuten innsamles opplysninger om mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret, fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. I tillegg er også vernepliktige og sivilarbeidere inkludert som sysselsatte i statistikkgrunnlaget. Bygger på data fra NAVs register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Denne statistikken for innvandrere publiseres kvartalsvis av SSB. Opplysningene om hvem som er flyktninger er basert på koblinger mellom data fra Utlendingsdirektoratets Utlendingsdatabasen (UDB) og Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikksystem. UDB er database for alle saker som gjelder søknad om besøk og opphold i Norge samt om de som oppholder seg i asylmottak. Disse opplysningene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. Statistisk sentralbyrå 7

9 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/ Befolkningstall Antall flyktninger i alderen år som har bosatt seg i en norsk kommune utgjorde personer i 4. kvartal 2010 (tabell 2.1). Dette er en økning på personer i forhold til året før, noe som tilsvarer en vekst på 5,3 prosent. Flyktninger fra Eritrea var gruppen med størst vekst, på 35 prosent (1 329 personer). Dernest kom flyktninger fra Afghanistan med en økning på nesten 18 prosent (1 257 personer). Det må også nevnes at flyktninger fra Etiopia og Det palestinske området hadde en økning på ca. 11 prosent hver. Foruten økt innvandring kan vekst i flyktningpopulasjonen fra 15 til 74 år også framkomme gjennom aldersforskyvninger ved at det eldste fødselskullet går ut av denne populasjonen og et nytt, større fødselskull trer inn som det yngste. For øvrig har også redusert dødelighet og utvandring betydning for disse tallene. I nesten alle grupper i tabell 2.1 finner vi en viss økning, med unntak av de mest etablerte gruppene som f. eks. de fra Vietnam, Chile, Bosnia-Hercegovna og Polen, der det var en marginal nedgang. Flyktningene fra Irak utgjør den største gruppen av flyktninger i alderen år bosatt i Norge. Denne gruppen bestod av bosatte personer i 4. kvartal Flyktninger fra Somalia er den nest største gruppen, med bosatte. Ellers utgjør flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Iran og Vietnam relativt store grupper med over bosatte i hver gruppe. Til sammen representerer disse 5 nasjonalitetene nesten halvparten av alle flyktninger mellom 15 og 74 år. I 4. kvartal 2010 utgjorde flyktningpopulasjonen 31 prosent av alle innvandrere i alderen år i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i samme alder var på 3,8 prosent. Tabell 2.1 Flyktninger i alderen år etter utvalgte (største) fødeland. 4. kvartal Endringer Endring i prosent I alt ,3 Av dette: Irak ,9 Somalia ,7 Bosnia-Hercegovina ,1 Iran ,7 Vietnam ,6 Kosovo ,7 Afghanistan ,7 Sri Lanka ,5 Chile ,8 Eritrea ,4 Russland ,3 Etiopia ,7 Tyrkia ,4 Myanmar ,7 Pakistan ,0 Det palestinske område ,8 Kroatia ,0 Polen ,7 Kongo ,6 Libanon ,2 Makedonia , Flyktninger fordelt etter bosettingskull I tabell 2.2 har vi gruppert de største nasjonalitetene etter toårige bosettingskull. På den måten framkommer de ulike gruppenes fordeling etter botid i Norge. Den mest etablerte flyktninggruppen her i landet er de fra Chile, der 75 prosent var bosatt før Gruppen fra Vietnam hører også med til de godt etablerte flyktningene her i landet med nesten 50 prosent bosatt før Av andre flyktninger med relativt lang botid i Norge kan nevnes de fra Sri Lanka og Iran med henholdsvis 46 og 40 prosent bosatt før Statistisk sentralbyrå

10 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Går vi til den andre enden av bosettingsskalaen, finner vi ca. 64 prosent av flyktningene fra Afghanistan bosatt etter Blant de somaliske flyktningene ble 41 prosent bosatt i denne perioden. Når det gjelder den største flyktninggruppen, den irakiske, ble 29 prosent i denne gruppen bosatt etter Tar vi også med dem som bosatte seg i 2000 og 2001, kommer andelen opp i 47 prosent, og for somaliernes vedkommende, 57 prosent. Flyktninggruppen fra Balkan befinner seg i en mellomliggende posisjon mht. bosettingsperiode. Den største gruppen her, de fra Bosnia-Hercegovina, er sterkt konsentrert i kullene 1993 og 1994 med over 63 prosent bosatte. Flyktningene fra Kosovo har en litt større spredning på bosettingskullene. I alt 65 prosent bosatte seg i løpet av 1990 årene. Tabell 2.2. Flyktninger år etter bosettingskull og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Bosnia- Hercegovina Kosovo Afghanistan I alt Somalia I alt Før Sri Lanka Irak Iran Vietnam Chile I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Før ,8 0,1 0,1 0,1 0,5 9,7 0,2 4,1 39,5 23, ,8 0,3 6,0 2,8 0,9 22,4 1,9 24,6 10,0 51, ,3 0,3 6,1 4,5 1,6 14,1 1,6 11,1 16,0 12, ,2 3,9 15,6 5,6 0,8 10,3 4,6 8,3 12,9 2, ,1 63,5 13,7 5,1 0,3 7,1 3,3 4,9 6,0 1, ,1 15,4 5,8 3,8 0,3 6,9 3,9 3,4 2,3 1, ,0 3,5 3,3 8,0 1,1 8,3 8,9 9,2 2,3 1, ,9 4,9 26,4 13,2 8,3 6,0 28,7 8,8 2,3 1, ,1 3,3 7,4 15,7 22,6 5,7 17,8 10,4 3,1 1, ,3 1,9 5,4 14,5 22,9 3,5 8,6 7,4 2,1 1, ,8 1,4 4,3 9,5 13,0 2,1 6,5 2,6 2,1 0, ,9 1,2 5,0 12,4 14,9 3,2 9,1 3,4 1,4 0, ,8 0,4 1,0 4,7 12,8 0,8 4,7 1,7 0, Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Flyktningbefolkningen har en noe avvikende sammensetning mht. alder og kjønn i forhold til den totale norske befolkning i alderen år. Ser vi først på aldersfordelingen (figur 2.1), har flyktningene markant høyere andel i aldersgruppen år sammenliknet med befolkningen totalt, dvs. over 39 prosent mot 27 prosent. Personer i den eldste aldersgruppen utgjorde derimot bare 9,7 prosent blant flyktninger, mens denne andelen i hele befolkningen var nesten tre ganger så høy, dvs. 27 prosent. Statistisk sentralbyrå 9

11 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Figur Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen år etter alder.. 4. kvartal år år år år Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Fordelingen på kjønn (tabell 2.3) viser en klar overvekt av menn i flyktningbefolkningen. Mens andelen menn og kvinner i hele befolkningen var noenlunde lik, ca. 51 mot 49 prosent, var fordelingen blant flyktninger totalt på ca. 54 og 46 prosent. Det var særlig stor mannsdominans blant flyktninger i alderen år med om lag 57 prosent menn og 43 prosent kvinner. Tabell 2.3. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen etter kjønn og alder. Absolute tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt år år år år I alt ,8 49, ,7 46, år ,3 48, ,6 45, år ,0 49, ,2 49, år ,3 48, ,3 42, år ,7 50, ,2 45,9 10 Statistisk sentralbyrå

12 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Sysselsetting I alt flyktninger var registrert som sysselsatte i 4. kvartal 2010 (tabell 3.1). Disse utgjorde 50,8 prosent av alle flyktninger mellom 15 og 74 år. I hele befolkningen lå sysselsettingen på 69,1 prosent og blant innvandrere i alt, 61,6 prosent i 4. kvartal Siden 4. kvartal året før har andelen sysselsatte gått ned med 1,2 prosentpoeng blant flyktninger, mens det i innvandrergruppen totalt bare var en nedgang på 0,1 prosentpoeng. I hele befolkningen gikk sysselsettingen ned med 0,6 prosentpoeng. Selvstendig næringsdrivende utgjorde 2,5 prosent blant flyktningene. I hele befolkningen var denne andelen 4,4 prosent og blant innvandrere 3,3 prosent (Vedleggstabell A1). Blant flyktningene var det dem fra Iran og Vietnam som hadde høyeste andeler selvstendig næringsdrivende med henholdsvis 4,5 og 4,1 prosent, som altså er på nivå med befolkningen totalt mht. selvstendig næringsvirksomhet. Vedleggstabell A1 gir mer detaljerte tall om sysselsattes fordeling på lønnstakere og selvstendige Sysselsetting etter fødeland Flyktninger fra Sri Lanka hadde høyest andel sysselsatte med 69,6 prosent og ligger følgelig så vidt over nivået for hele befolkningen (figur 3.1). Også flyktninger fra Chile befant seg på et høyt nivå med 67,6 prosent sysselsatte. Det kan også nevnes at flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam hadde sysselsettingsprosenter langt over gjennomsnittet for flyktninger med henholdsvis 64 og 63 prosent i arbeid. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte med 30 prosent. Også flyktninger fra Eritrea lå ganske lavt med 37,8 prosent. Flyktninger fra Irak og Afghanistan, befinner seg også i det nedre sjiktet med henholdsvis 41 og 42 prosent sysselsatte. En viktig bakenforliggende årsak til disse forskjellene er bl.a. ulik botid i Norge, noe vi belyser nærmere i neste avsnitt. De fleste flyktninggrupper hadde nedgang i sysselsettingen fra 2009 til Av tabell 3.1 ser vi at reduksjonen var størst i gruppen fra Sudan på 7,2 prosentpoeng. Blant de noe større gruppene var det dem fra Eritrea og Afghanistan som hadde størst nedgang med henholdsvis 4,6 og 3,6 prosentpoeng. En viktig årsak til denne tilbakegangen er den store økningen av bosatte i disse to gruppene det siste året, jamfør tabell 2.1. Figur 3.1 Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i hele befolkningen Sysselsatte innvandrere i alt Sysselsatte flyktninger i alt Sri Lanka Chile Bosnia-Hercegovina Vietnam Kosovo Etiopia Iran Russland Afghanistan Irak Eritrea Somalia Sysselsettingsprosent Statistisk sentralbyrå 11

13 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell 3.1. Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger, etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 og Endring i prosentpoeng Sysselatte i hele befolkningen ,7 69,1-0,6 Sysselsatte innvandrere i alt ,7 61,6-0,1 Av dette: Syselsatte flyktninger i alt ,0 50,8-1,2 Av dette: Irak ,5 41,3-1,2 Somalia ,5 30,0-1,5 Iran ,2 55,1-1,1 Bosnia-Hercegovina ,2 64,3 0,1 Vietnam ,7 63,3-0,4 Afghanistan ,9 42,3-3,6 Kosovo ,6 57,5 0,9 Sri Lanka ,1 69,6 0,5 Eritrea ,4 37,8-4,6 Chile ,6 67,6 0,0 Russland ,8 46,6-0,2 Etiopia ,3 56,0-2,3 Tyrkia ,7 54,2-1,5 Kroatia ,0 67,0-1,0 Pakistan ,1 47,2-0,9 Kongo ,5 45,5 1,0 Polen ,4 69,3-0,1 Makedonia ,4 59,1 0,7 Syria ,4 40,6 0,2 Libanon ,4 41,0-0,4 Sudan ,7 36,5-7,2 Serbia ,5 56,1-1,4 India ,3 61,9-2,4 Ghana ,5 67,4-0,1 Algerie ,7 47,4 1,7 Rwanda ,8 55,8-2,0 Uganda ,4 61,1-1,3 Romania ,1 69,6-1,5 Colombia ,8 65,9-0,9 Kenya ,2 51,0-0, Sysselsettingsprosent etter bosettingsår (flyktningkull) Figur 3.2 som belyser forskjeller i sysselsettingsandelene per 4. kvartal 2010 i de ulike flyktningkullene, viser en stigende tendens i sysselsettingsnivået når man beveger seg tilbake i tid mht. flyktningenes bosetting (dvs. at man følger kurven fra høyre mot venstre). Det er lavest sysselsetting blant de nylig bosatte. Dette er et utslag av at disse gruppene befinner seg i en tilpasningsfase til det norske samfunn og i hovedsak er beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger i regi av kommunene (innført i 2004) med bl.a. språkopplæring, samfunnskunnskap og diverse yrkeskvalifisering (Enes og Henriksen 2012). De vil følgelig ha en større andel ikke-sysselsatte enn andre mer etablerte grupper (se også tabell 3.2). De som bosatte seg på 1980-tallet ligger høyest mht. sysselsetting, dvs. på mellom ca. 60 (1989) og 66,5 prosent ( ). Med andre ord er dette godt etablerte flyktninggrupper i Norge, men for de som bosatte seg aller tidligst, dvs. i årene før 1980, er sysselsettingsnivået lavere, på 53,5 prosent. Dette henger sammen med en høyere gjennomsnittsalder i disse eldste bosettingskullene, som går helt tilbake til 1946 i vår populasjon. Mange vil her trolig være alderspensjonister eller uføretrygdede. Blant de minst etablerte, dvs. de med bosetting i årene like før 2010, er sysselsettingsnivået som ventet desidert lavest, fra 21 prosent (2009) til 42 prosent (2007). De relativt store forskjellene i de tidligste kullene viser særlig økt aktivitet på arbeidsmarkedet etter to- tre års botid i Norge, dvs. etter at introduksjonsprogrammene for flyktninger er gjennomført. 12 Statistisk sentralbyrå

14 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Figur 3.2. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. I prosent av flyktninger i alt i hvert bosettingskull. 4. kvartal Tabell 3.2. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt innenfor hvert bosettingskull. 4. kvartal 2009 og Endring Endring i prosentpoeng I alt ,0 50,8-1, ,7 53,5-0, ,4 64,9-0, ,4 66,5-0, ,2 64,1-0, ,8 62,1-0, ,7 60,2-1, ,5 61,3-0, ,7 57,3-0, ,7 61,0-0, ,6 63,1 0, ,7 61,3-0, ,1 53,6 0, ,7 53,1 0, ,4 51,0 0, ,7 49,1-0, ,6 53,5-1, ,5 51,4-2, ,4 51,9-0, ,6 47,6-1, ,5 52,7-0, ,3 52,1-0, ,7 49,2 2, ,9 43,4 4, ,4 41,8 5, ,6 36,5 8, ,3 21,2 9, ,9 - Går vi videre bakover i tid mht. bosettingskull, er imidlertid ikke sammenhengen mellom botid og sysselsettingsnivå helt lineær. Vi ser for eksempel at sysselsettingsnivået for og kullene avviker fra et slikt mønster ved at de ligger lavere enn de kullene som bosatte seg etter dem. Dette kan ha sammenheng med konjunkturmessige variasjoner i og med at disse kullene bosatte seg i Norge rett før en konjunkturnedgang. En annen medvirkende årsak kan være sammensetningen i noen av disse kullene. Dette gjelder kanskje i særlig grad kullet, som har en andel flyktninger fra Afghanistan, Somalia og Irak på til sammen 56 prosent, mot 45 prosent og 34 prosent i de to etterfølgende kullene. Statistisk sentralbyrå 13

15 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 En annen, motsatt sammensetingseffekt ser vi i og kullene som har en sysselsetting på over 60 prosent, og som ligger på nivå med mange av kullene fra tallet. Kullene fra 1993 og 1994 domineres av flyktninger fra Bosnia- Hercegovina, med andeler på henholdsvis 60 og 52,5 prosent. Det relativt høye sysselsettingsnivået vi ser i de to kullene kan skyldes utdanningsressursene blant de bosniske flyktningene og eventuelt den "nasjonale dugnad" som kommunene ble oppfordret til av sentrale myndigheter da de bosatte seg i Norge på den tiden. Det må også føyes til at disse kullene har hatt konjunkturene på sin side etter at de bosatte seg i Norge Sysselsettingsprosenter etter kjønn Figur 3.3 viser andelen sysselsatte blant menn og kvinner for en del utvalgte større flyktninggrupper. Blant flyktninger totalt hadde menn en sysselsetting på 54 prosent og kvinner 47 i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 71,6 og 66,5 prosent og blant innvandrere i alt 65,8 og 57 prosent. Høyest sysselsetting var det blant menn fra Sri Lanka og Chile med andeler på henholdsvis 75,2 og 70 prosent. Menn fra Sri Lanka overstiger følgelig nivået i hele den norske mannlige befolkning. Ellers ser vi at menn fra Kroatia og Vietnam ligger over snittet for innvandrermenn med en sysselsetting på henholdsvis 66,8 og 66,2 prosent. Menn fra Somalia og Eritrea hadde lavest andeler med henholdsvis 36,6 og 39,4 prosent sysselsatte. Blant kvinner hadde de fra Kroatia og Chile høyest sysselsetting med henholdsvis 67,2 og 65 prosent. De kroatiske kvinnene ligger følgelig litt over gjennomsnittet for kvinner totalt og 20 prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktningkvinner. Vi kan videre konstatere at også kvinner fra Bosnia-Hercegovina ligger høyt med en sysselsetting på 64 prosent. Det samme gjelder dem fra Sri Lanka og Vietnam med respektive 63,3 og 60,6 prosent sysselsatte. Lavest sysselsetting finner vi blant kvinner fra Somalia med 22,3 prosent og dernest dem fra Afghanistan og Irak som begge har en andel på litt over 30 prosent i arbeid. Figur 3.3. Sysselsatte i alt, innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i hele befolkningen Sysselsatte innvandrere Sysselsatte flyktninger Sri Lanka Chile Kroatia Vietnam Bosnia-Hercegovina Kosovo Tyrkia Etiopia Iran Afghanistan Irak Eritrea Somalia Kvinner Menn Ser vi på kjønnsforskjellene i sysselsettingen, var den i hele befolkningen på 5 prosentpoeng i menns favør. For flyktninger i alt var denne differansen på 7,2 prosentpoeng, men vi kan likevel observere grupper med en atskillig mindre kjønnsforskjell enn dette. Ikke minst gjelder dette gruppene fra Kroatia og Bosnia- 14 Statistisk sentralbyrå

16 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Hercegovina med en forskjell i sysselsettingen på under ett prosentpoeng. Vi ser videre en kjønnsforskjell mindre enn i befolkningen totalt blant flyktninger fra Iran, Etiopia og Chile. For øvrig har flyktninger fra Vietnam omtrent den samme kjønnsdifferansen som i hele befolkningen. I skarp kontrast til disse gruppene finner vi flyktninger fra Afghanistan og Irak, der menn lå henholdsvis 18 og 15,6 prosentpoeng over kvinnenes sysselsettingsnivå. Også i gruppen fra Somalia er det en betydelig forskjell på over 14 prosentpoeng i menns favør (se også vedleggstabell A2). Med andre ord bidrar også en lav yrkesdeltakelse blant kvinner til det lave sysselsettingsnivået vi finner i disse flyktninggruppene, foruten en relativt kort botid i Norge Sysselsettingsprosenter etter alder Som tidligere nevnt, lå sysselsettingsandelen blant flyktninger i alt mellom 15 og 74 år i 4. kvartal 2010 på 50,8 prosent. Dette en andel som ligger 18,3 prosentpoeng under sysselsettingsnivået i hele befolkningen (på 69,1 prosent). Tar vi for oss de to aldersgruppene som må anses som de mest yrkesaktive, øker imidlertid denne avstanden til sysselsatte i hele befolkningen (tabell 3.3). I gruppen mellom 25 og 39 år, var det i 4. kvartal 2010 en sysselsetting på 81 prosent i hele befolkningen, mens den blant flyktninger lå på 56 prosent. Med andre ord ser vi her en differanse på 25 prosentpoeng. Omtrent den samme differansen finner vi også i aldersgruppen mellom 40 og 54 år. Tabell 3.3. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal 2009 og Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger I alt år år år år I alt... 69,7 61,7 52,0 69,1 61,6 50, år... 53,6 44,7 41,1 53,2 44,4 38, år... 81,8 67,4 57,1 81,1 67,4 56, år... 83,8 68,6 58,5 83,3 68,4 57, år... 52,8 45,2 32,5 52,4 45,1 33, Sysselsettingen i fylkene Betrakter vi de fylkesvise fordelingene for sysselsatte flyktninger etter bosted, er det en klar tendens til konsentrasjon rundt Akershus og Oslo, der nesten 42 prosent av de sysselsatte flyktningene er bosatt mot ca. 24 prosent av de sysselsatte totalt (vedleggstabell A4). Størst konsentrasjon i denne regionen hadde de sysselsatte flyktningene fra Sri Lanka med en andel bosatte på nesten 69 prosent. Men også de fra Iran, Etiopia og Somalia har en høy konsentrasjon i Oslo/Akershus-området med andeler på over 50 prosent i hver gruppe. De sysselsatte fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo hadde færrest bosatte i denne regionen med henholdsvis 25,5 og 29,6 prosent. Tall for andel sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke (figur 3.4 og tabell 3.4) viser høyest sysselsetting i Rogaland og Akershus i 4. kvartal 2010 med henholdsvis 57,7 og 56,7 prosent. Også Finnmark ligger nært opptil dette nivået med 54,4 prosent sysselsatte flyktninger. Nord-Trøndelag hadde det laveste sysselsettingsnivået blant flyktninger, på 37,3 prosent. Endringstallene fra 4. kvartal 2009 til 2010 (tabell 3.4) viser nedgang i sysselsettingen blant flyktninger i alle fylker. Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag hadde størst nedgang med respektive 3,8 og 3,6 prosentpoeng. Statistisk sentralbyrå 15

17 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2009 og Sysselsatte flyktninger Sysselsatte flyktninger Endring i prosentpoeng I alt , ,8-1,2 01-Østfold , ,8-0,6 02-Akershus , ,7-2,2 03-Oslo , ,5-0,9 04-Hedmark , ,5-2,4 05-Oppland , ,6-1,0 06-Buskerud , ,1-1,4 07-Vestfold , ,1-1,8 08-Telemark , ,2-1,3 09-Aust-Agder , ,8-0,5 10-Vest-Agder , ,0-0,9 11-Rogaland , ,7-0,8 12-Hordaland , ,6-1,0 14-Sogn og Fjordane , ,2-2,2 15-Møre og Romsdal , ,9-3,8 16-Sør-Trøndelag , ,8-0,5 17-Nord-Trøndelag , ,3-3,6 18-Nordland , ,9-0,8 19-Troms , ,7-1,0 20-Finnmark , ,4-1,9 Figur 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2010 I alt 01-Østfold 02-Akershus 03-Oslo 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordan 15-Møre og Romsdal 16-Sør-Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark Sysselsettingsprosent 3.6. Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe Vedleggstabell A5og A6 viser det mønsteret som framkommer når sysselsatte flyktninger fordeles på de næringsgruppene de jobber i. Her kan man sammenlikne sysselsatte flyktninger i alt samt grupper basert på utvalgte fødeland med det mønsteret som gjør seg gjeldende blant sysselsatte i hele befolkningen. Når det gjelder de største næringsgruppene som industri, varehandel og helse- og sosialtjenester, er det bare marginale forskjeller mellom flyktninger og hele den den sysselsatte befolkningen. For enkelte mindre næringsgrupper er det imidlertid betydelige avvik i andel sysselsatte som for eksempel rengjøringsvirksomhet og landtransport med passasjerer som sysselsetter en atskillig høyere andel flyktninger enn befolkningen totalt. Andelene er henholdsvis. 6,0 mot 0,9 prosent (rengjøringsvirksomhet) og 4,3 mot 1,1 prosent (landtransport med passasjerer). Innenfor noen 16 Statistisk sentralbyrå

18 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 av de utvalgte flyktninggruppene ser vi enda større avvik. Bl.a. har flyktninger fra Tyrkia hele 12 prosent sysselsatt i rengjøringsvirksomhet. Også flyktninger fra Sri Lanka og Irak har høye andeler innenfor rengjøring, med henholdsvis 9,7 og 8,3 prosent. Ser vi på landtransport med passasjerer, er det flyktninger fra Irak og Somalia som avviker mest fra gjennomsnittet med andeler på henholdsvis 11,4 og 8,6 prosent sysselsatt i denne næringen. Serveringsvirksomhet er også en næringsvirksomhet med betydelige avvik i andel sysselsatte. Totalt er 2,1 prosent sysselsatt i denne næringen mot 6,7 prosent blant flyktninger. Av de underliggende flyktninggruppene er det særlig den somaliske som peker seg ut med en andel sysselsatte på hele 24 prosent i denne næringsgruppen. Av andre grupper med relativt høye andeler, kan nevnes de fra Chile og Afghanistan, som begge har nærmere 12 prosent sysselsatt i serveringsvirksomhet. Går vi til næringsgrupper som finansiering- og forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon, ser vi derimot en klar underrepresentasjon i flyktninggruppen. Her har sysselsatte i hele befolkningen andeler som er tre- fire ganger så høye som blant flyktningene: 2,0 mot 0,5 prosent (finans og forsikring) og 3,4 mot 1,4 prosent (informasjon og kommunikasjon). Når det gjelder næringsgrupper som eiendomsdrift /teknisk tjenesteyting er andelen blant sysselsatte totalt mer enn dobbel så høy som blant flyktninger, dvs. 5,9 mot 2,8 prosent Sysselsatte etter arbeidstid Av de sysselsatte flyktningene hadde 63,6 prosent heltidsarbeid (her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke) i 4. kvartal 2010, mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 71,4 prosent (tabell 3.5). Ser vi på de kjønnsfordelte tallene, var andelen mannlige flyktninger i heltidsarbeid på 71,2 prosent, mens denne andelen i den totale mannlige yrkesbefolkning lå på 81,5 prosent. Blant kvinner var tallene henholdsvis 53,5 og 60,2 prosent. Med andre ord avviker mannlige flyktninger mer fra sysselsatte i alt enn det de kvinnelige gjør mht. heltidsarbeid. Tabell 3.5. Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Begge kjønn I alt ,0 100, timer ,3 26, timer ,3 10,0 30 timer og mer ,4 63,6 Menn I alt ,0 100, timer ,1 22, timer ,4 6,8 30 timer og mer ,5 71,2 Kvinner I alt ,0 100, timer ,1 32, timer ,7 14,2 30 timer og mer ,2 53,5 Av vedleggstabell A7 går det fram at flyktninger fra Vietnam hadde høyest andel i heltidsarbeid, med 77 prosent og ligger følgelig over nivået for hele den sysselsatte befolkningen med nesten 6 prosentpoeng. Ser vi på flyktningene fra Chile og Bosnia-Hercegovina, ligger også de over nivået for hele den sysselsatte befolkningen med heholdsvis 73,6 og 72,4 prosent. Det må også føyes til at flyktninger fra Sri Lanka ligger nært opptil gjennomsnittet for alle sysselsatte med 70,3 prosent. Statistisk sentralbyrå 17

19 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Lavest andel med 30 timer eller mer pr. uke hadde sysselsatte flyktninger fra Somalia og Afghanistan med andeler på respektive 50 og 52,4 prosent. Heltidsarbeid er følgelig mest utbredt i de gruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Vi ser med andre ord en viss proporsjonalitet mellom sysselsettingsnivået og utbredelsen av heltidsarbeid blant flyktninger. Dette innebærer at vi i gruppene med lavest sysselsetting også finner færrest med heltid, noe som enda mer understreker deres marginale posisjon på arbeidsmarkedet. De kjønnsfordelte tallene viser stort sett samme tendens som totaltallene. Blant menn var det høyest andel i heltid blant sysselsatte fra Vietnam med 85,7 prosent, og dernest dem fra og Chile og Bosnia-Hercegovina med litt over 80 prosent i hver gruppe. Menn fra Afghanistan og Somalia hadde lavest andeler med noe under 60 prosent i hver gruppe. Blant sysselsatte kvinner var det dem fra Vietnam som hadde den høyeste andelen heltidsarbeidende, med 67,5 prosent. Denne andelen ligger 7 prosentpoeng over nivået for sysselsatte kvinner i hele befolkningen. Dernest kom kvinner fra Bosnia- Hercegovina og Chile med litt over 63 prosent hver og følgelig noe over totalsnittet for kvinner. Lavest andel hadde sysselsatte kvinner fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 32,6 og 35,5 prosent med en arbeidsuke på 30 timer eller mer. 18 Statistisk sentralbyrå

20 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland I 4. kvartal 2010 var flyktninger registrert som helt arbeidsledige (tabell 4.1). Denne gruppen utgjorde 41 prosent av de registrerte ledige innvandrerne. Flyktningene hadde en ledighetsprosent på 6,3 målt som andel av flyktningbefolkningen år. Dette var 1,6 prosentpoeng høyere enn ledigheten for innvandrere totalt (4,7 prosent). I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,9 prosent basert på denne beregningsmåten. Ledigheten blant flyktningene var med andre ord mer enn tre ganger så høy. Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 9,6 og 8,5 prosent. Ledighetsprosenten i disse to gruppene er følgelig mer enn fire ganger så høy som ledigheten totalt. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Eritrea med 3,1 prosent. Dette lave nivået må imidlertid ses i sammenheng med den store befolkningstilveksten vi har sett i denne gruppen fra 2009 til 2010 (jmf tabell 2.1) Vi må regne med at ganske få i denne gruppen av nyankomne har registrert seg som arbeidssøkere allerede ved utgangen av Ser vi bort fra denne gruppen, finner vi lavest ledighetsnivå i de mer etablerte flyktninggruppene som de fra Bosnia-Hercegovina med 3,7 prosent og Kroatia og Sri Lanka med henholdsvis 4,3 og 4,5 prosent. Disse tre gruppene ligger dermed også under nivået for innvandrere totalt. Endringstallene fra 4. kvartal 2009 til 2010 viser en økning på 0,4 prosentpoeng i registrert ledighet blant flyktninger totalt. Flyktninger fra Irak hadde sterkest økning, på 1,2 prosentpoeng. I innvandrergruppen totalt gikk ledigheten opp med 0,3 prosentpoeng, mens den var uendret for befolkningen sett under ett. Tabell 4.1. Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter fødeland samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng Arbeidsledige totalt ,3 1,9 1,9 0,0 Arbeidsledige innvandrere i alt ,1 4,4 4,7 0,3 Arbeidsledige flyktninger i alt ,8 5,9 6,3 0,4 Bosnia-Hercegovina ,9 3,5 3,7 0,2 Irak ,2 7,3 8,5 1,2 Somalia ,2 9,1 9,6 0,5 Iran ,2 4,8 4,9 0,1 Vietnam ,6 5,2 4,7-0,5 Sri Lanka ,7 4,1 4,5 0,4 Kosovo ,7 6,3 6,2-0,1 Chile ,1 4,9 5,4 0,5 Afghanistan ,9 5,8 6,1 0,3 Kroatia ,0 4,7 4,3-0,4 Tyrkia ,2 6,4 6,5 0,1 Eritrea ,2 2,7 3,1 0,4 Etiopia ,2 5,2 5,1-0,1 Andre ,8 6,1 6,6 0,5 Tall for menn og kvinner (vedleggstabell A8) viser høyere registrert ledighet blant flyktningmenn enn blant kvinner, henholdsvis 7,2 mot 5,2 prosent i 4. kvartal Disse forskjellene er først og fremst et utslag av en lavere aktivitet blant kvinner i denne befolkningsgruppen mht. jobbsøking. Da disse kvinnene dessuten har lavere sysselsetting enn mennene, finner vi følgelig en større andel flyktningkvinner utenfor arbeidsstyrken enn menn. Også i hele befolkningen var ledigheten høyest blant menn, dvs. 2,3 prosent mot kvinnenes 1,5 prosent. Statistisk sentralbyrå 19

21 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/ Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Nærmere flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2010 (tabell 4.2). Disse utgjorde halvparten av alle deltakere som var innvandrere. Målt i prosent av befolkningen år i de respektive gruppene, hadde flyktninger en andel deltakere på 2,3 mot 1,4 prosent blant innvandrere i alt. I befolkningen totalt var deltakerandelen kun 0,4 prosent. Det faktum at flyktninger har en høyere grad av deltakelse på slike tiltak enn innvandrere generelt, henger sammen med at mange av disse tiltakene er spesielt tilrettelagt for flyktninger for å styrke deres kompetanse på det norske arbeidsmarkedet. Fra 4. kvartal 2009 til 2010 gikk antallet deltakere ned med i denne gruppen, og deltakerandelen ned med 1 prosentpoeng. Også blant innvandrere og i befolkningen totalt var det en viss nedgang i arbeidsmarkedstiltak det siste året. Fordelingen for de utvalgte flyktninggruppene i tabell 4.2, viser høyest andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak blant flyktninger fra Etiopia og Somalia, med henholdsvis 3,9 og 3,7 prosent. Lavest deltakernivå hadde flyktningene fra Bosnia- Hercegovina og Chile med 0,8 prosent i hver gruppe. Av disse tallene framgår det tydelig at arbeidsmarkedstiltak i særlig grad retter seg mot de mindre etablerte flyktninggruppene. Tabell 4.2. Flyktninger som er deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak etter utvalgte fødeland samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng Deltakere i alt ,4 0,6 0,4-0,2 Innvandrere som er deltakere i alt ,4 2,0 1,4-0,6 Av dette: Flyktninger som er deltakere i alt ,8 3,3 2,3-1 Bosnia-Hercegovina ,8 1,1 0,8-0,3 Irak ,5 4,2 2,9-1,3 Somalia ,9 3,7-2,2 Iran ,8 2,4 1,6-0,8 Vietnam ,3 1,6 1,1-0,5 Sri Lanka ,1 2,3 1,8-0,5 Kosovo ,2 2,7 1,8-0,9 Chile ,8 1,4 0,8-0,6 Afghanistan ,6 4,3 2,4-1,9 Kroatia ,1 0,9-0,2 Tyrkia ,8 2,1 1,3-0,8 Eritrea ,8 3,6 2,8-0,8 Etiopia ,8 4,3 3,9-0,4 Andre ,7 4,2 3,1-1,1 Fordelinger på kjønn (vedleggstabell A 9) viser en litt høyere deltakerandel blant flyktningkvinner enn menn, dvs. 2,6 mot 2,1 prosent. Blant menn var det de fra Etiopia og Somalia som hadde høyest andeler deltakere på tiltak med respektive 4,1 og ca. 3,5 prosent. Blant kvinnene var det de fra Somalia og Irak som hadde høyest deltakerandel, med 3,9 prosent i hver gruppe. De fra Etiopia lå også tett opptil med en deltakerandel på 3,8 prosent Helt arbeidsledige og på tiltak (bruttoledighet) I figur 4.1 er de registrert helt arbeidsledige og deltakerne på arbeidsmarkedstiltak slått sammen slik at den såkalte bruttoledigheten framkommer i de ulike gruppene. Som ventet, viser figuren at flyktninger hadde høyere bruttoledighet enn innvandrergruppen som helhet i 4. kvartal 2010 med 8,6 mot 6,1 prosent. I hele befolkningen lå bruttoledigheten på 2,3 prosent. Sett på bakgrunn av tallene for ledighet og tiltak i det foregående, er det ikke uventet gruppen fra Somalia som har høyest bruttoledighet, på 13,3 prosent. Dernest kommer flyktningene fra Irak med 11,4 prosent. Lavest bruttoledighet finner vi blant dem fra Bosnia-Hercegovina og Kroatia med henholdsvis 4,5 og 5,2 prosent. 20 Statistisk sentralbyrå