Smertens språk og uttrykk i ulike kulturer

Transkript

1 Smertens språk og uttrykk i ulike kulturer Lærings- og mestringssenteret, Helse Stavanger HF Arild Aambø Lege, seniorrådgiver NAKMI a.aa@nakmi.no (130 min)

2 Nasjonalt kompetansesenter for migrasjonsog minoritetshelse (NAKMI) NAKMI er et kompetansesenter som gjennom forskning, formidling og utviklingsprosjekter skal bidra til kunnskap om forhold som gjelder innvandreres og deres etterkommeres fysiske og psykiske helse og omsorg.

3 Interessefelt Klinisk kommunikasjon Systemisk familieterapi Naturalistisk hypnose Nevro-lingvistisk programmering (NLP) Løsningsorienterte samtaler

4 Oversikt over presentasjonen Hvem er de og hvor syke er de? Den sosiale smerten Sosiale faktorer og innvandreres helse Forklaringsmodeller for sykdom og smerte Hva hjelper, og hvordan kan vi hjelpe flere?

5 Innvandrerbefolkningen består av Innvandrere: personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre (tidligere 2. generasjons innvandrere eller etterkommere): født i Norge, med foreldre som begge er innvandrere.

6

7 «Healthy migrant» Nyankomne har betydelig mindre dødsrisiko Færre har mer enn en diagnose «Exhausted migrant» Etter 5 år i Norge er andelen med flere diagnoser fordoblet Etter 25 år er dødsrisikoen lik vertsbefolkningens eller høyere Diaz, E et al 2015, Syse, A. et al

8 Egen-evaluering av helsen, etter alder 50 Hele befolkningen 50 Innvandrere år år år år år år år år Svært god Dårlig eller svært dårlig Svært god Dårlig eller svært dårlig SSB 2017/13

9 Gjennomsnittlig botid, år SOMALIA 8 ERITREA 5 VIETNAM 22 SRI LANKA 19 PAKISTAN 23 AFGHANISTAN 8 IRAN 15 IRAK 12 TYRKIA 19 KOSOVO 16 BOSNIA-HERZEGOVINA 19 POLEN SSB 2017/13

10 Aldersfordeling, undersøkte grupper Somalia Eritrea Vietnam Sri Lanka Pakistan Afghanistan Iran Irak Tyrkia Kosovo Bosnia-Herzegovina Polen % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % SSB 2017/13

11 Egenvurdert helse etter nasjonalgruppe Eritrea Somalia Befolkningen Polen Bosnia-Herzegovina Kosovo Tyrkia Vietnam Irak Sri Lanka Iran Pakistan Afghanistan God eller svært god Basert på tall fra SSB 2017/13

12 Egenvurdert helse etter nasjonalgruppe Eritrea Befolkningen Somalia Polen Bosnia-Herzegovina Kosovo Tyrkia Vietnam Irak Sri Lanka Pakistan Afghanistan Iran Andel som angir at helsen er dårlig eller svært dårlig SSB 2017/13

13 Andel med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne Eritrea Somalia Befolkningen Kronisk sykdom Polen Nedsatt funksjonsevne Bosnia-Herzegovina Kosovo Tyrkia Vietnam Irak Sri Lanka Iran Pakistan Afghanistan SSB 2017/13

14 Andel med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne, etter alder, % Hele befolkningen Innvandrere i undersøkelsen Kronisk sykdom nedsatt funksjonsevne kronisk sykdom nedsatt funksjonsevne SSB 2017/13

15 Livsstilssykdom, andel, % BEFOLKNINGEN SOMALIA ERITREA VIETNAM SRI LANKA PAKISTAN AFGHANISTAN IRAN IRAK TYRKIA KOSOVO BOSNIA-HERZEGOVINA POLEN Diabetes Høyt blodtrykk Hjerteinfarkt SSB 2017/13

16 OVERVEKT MENN Fedme Overvekt BEFOLKNINGEN SOMALIA 4 27 ERITREA 8 23 V IETNA M 2 34 SRI LANKA PAKISTAN A FGHA NISTAN 6 32 IRAN IRAK TYRKIA KOSOVO BOSNIA -HERZEGOVINA POLEN SSB 2017/13

17 OVERVEKT KVINNER Fedme BMI >=30 Overvekt BMI 25,0-29,9 BEFOLKNINGEN 9 24 SOMALIA ERITREA 5 22 V IETNA M 2 13 SRI LANKA PAKISTAN A FGHA NISTAN 9 25 IRAN IRAK TYRKIA KOSOVO BOSNIA -HERZEGOVINA 9 35 POLEN 7 32 SSB 2017/13

18 Fysisk aktivitet på fritiden En gang i uka eller mer menn kvinner SSB 2017/13

19 Trener aldri på fritiden menn kvinner SSB 2017/13

20 Daglig røyking menn kvinner SSB 2017/13

21 Alkohol siste 12 mnd. menn kvinner SSB 2017/13

22 Tilfeller av belastningslidelser pr. 100 Slitasjegikt Rygglidelse Nakkelidelse BEFOLKNINGEN SOMALIA ERITREA V IETNA M SRI LANKA PAKISTAN A FGHA NISTAN IRAN IRAK TYRKIA KOSOVO BOSNIA -HERZEGOVINA POLEN SSB 2017/13

23 Alvorlig hodepine og støy Somalia Befolkningen Polen Bosnia-Herzegovina Kosovo Eritrea 5 0 Tyrkia Vietnam Irak Sri Lanka Iran Pakistan Afghanistan SSB 2017/13 Sterk hodepine Bolig med mye støyplager

24 Psykiske problemer HSCL-5 >2 Psykiske problemer HSCL-5 >2 Somalia Befolkningen Polen Bosnia-Herzegovina Kosovo Eritrea 5 0 Tyrkia Vietnam Irak Sri Lanka Iran Pakistan Afghanistan SSB 2017/13

25 Tilfeller av psykiske problemer (HSCL >2), ensomhet, søvnproblemer Befolkningen Somalia Eritrea Vietnam Sri Lanka Pakistan Afghanistan Iran Irak Tyrkia Kosovo Bosnia-Herzegovina Polen Psykiske problemer HSCL-5 >2 Ensomhet Søvnproblemer SSB 2017/13

26 Tilfeller av psykiske problemer, ensomhet, søvnproblemer Somalia Befolkningen Polen Bosnia-Herzegovina Kosovo Eritrea 5 0 Tyrkia Vietnam Irak Sri Lanka Iran Pakistan Afghanistan Psykiske problemer HSCL-5 >2 Ensomhet Søvnproblemer SSB 2017/13

27 Psykisk helse og alder 45 Andelen med psykiske helseplager Befolkningen Menn Innvandrere og deres etterkommere Menn Befolkningen Kvinner Innvandrere og deres etterkommere Kvinner SSB: Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16-70år, etter alder og kjønn, i prosent, Blom 2008

28 Samlet helseindeks 1. Egenvurdert helse 2. Virkningen av dårlig helse på hverdagen 3. Forekomst av 15 oppgitte sykdommer 4. Forekomst av psykosomatiske plager 5. Forekomst av psykiske plager Korrelasjonen mellom de ulike indikatorene (1 5) er sterkere i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen som helhet (Pearsons r versus 30-39). Det tyder på en sterkere hopning av helseproblemer blant innvandrere. Graden av intern konsistens mellom de fem første indikatorene viser at de kan slås sammen i et felles mål (Chronbachs alfa 0,82). SSB 2010/47

29 Sosiale faktorer og samlet helseindeks Livsstilsfaktorer Begge kjønn Eget utdanningsnivå ** Menn Kvinner Norskferdigheter *** ** *** Sosial kontakt *** *** *** Har ektefelle/samboer i Norge God økonomi * Var sysselsatt forrige uke *** *** ** Boligstatus *** *** Religiøsitet (neg) ** ** Opplevd diskriminering (neg) *** *** *** Vold og trusler (neg) *** *** *** Flukt (neg) * * p< 0,05. **p<0,01. *** p< 0,001

30 «Healthy migrant» «Exhausted migrant»

31 Smerteforståelse kulturelt perspektiv sosio-somatisk perspektiv

32 Definisjon av smerte en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig erfaring knyttet til pågående eller truende vevsskade, eller som blir beskrevet som slik skade. (an unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage or described in terms of such damage.) The International Association for the Study of Pain (IASP) (Merskey 2005)

33 Fysisk smerte fysisk smerte må betraktes som en sub-kategori av følelsesmessig smerte, selv om fysiske smerte-erfaringer må kunne sies å være av fundamental betydning for utviklingen av våre reaksjoner på smertefulle stimuli (MacDonald & Leary 2005)

34 Smerte som korrektiv Smerte fører til økt aktivitet i fremre deler av gyrus cinguli, som blant annet er assosiert med oppmerksomhet og med oppdaging av feil dvs. når noe skjer som krever endring av strategi eller handlemåte. (Brodal 2007, basert på Gehring og Taylor 2004).

35 Smerte et varsel om en uakseptabel forskjell mellom hvordan ting er og hvordan de bør være

36 En pragmatisk tilnærming Smerte er det som personen som opplever den, sier at det er, og den eksisterer når personen som opplever den, sier at den gjør det (McCaffery & Beebe, 1996; Nortvedt & Nesse, 1997)

37

38 Dyr som danner sterke relasjoner og som er godt integrert som gruppe, har størst sjanse for å overleve, formere seg og at avkommet vokser opp til forplantningsdyktig alder (MacDonald & Leary 2005)

39 Enkelte sosiale dyrearter utvikler komplekse samhandlingsmønstre som gjør en avhengig av andre. Dette nødvendiggjør en høy grad av inkludering, ikke bare i oppvekstfasen, men gjennom hele livssyklus (MacDonald & Leary 2005)

40

41 En sosial alarmmekanisme Sosiale dyr trenger et system som straffer individer som ikke unngår sosial eksklusjon og som motiverer for straksreaksjoner ved tegn til slik eksklusjon (MacDonald & Leary 2005)

42

43 En soaial alarmmekanisme, forts. Den økede sosiale kompleksiteten medfører nye tegn på truende eksklusjon, slik som det å bli sett stygt på (MacDonald & Leary 2005)

44

45 Sosial smerte Sosial smerte er en spesifikk emosjonell reaksjon på at en oppfatter seg ekskludert fra ønskede relasjoner eller devaluert av personer eller grupper som er viktige for en (MacDonald & Leary 2005)

46

47 Eksklusjon kan være resultatet av f.eks. avvisning, tap av pårørende eller påtvunget separasjon Forlegenhet ( å tape ansikt ), skam, skyld eller sjalusi kan også være tegn på at en ikke lever opp til de standarder som forfektes av en selv eller verdsatte andre, og derfor kan også slike følelser betraktes som sosial smerte

48

49 Korrelasjon mellom fysisk og sosial smerte I Sosial smerte beskrives i samme ordelag som vevsskade Begge er korrelert til utadvendthet/innadvendthet Begge forverres av økt følelsesmessig sårbarhet Begge er nært knyttet til angst og depresjon All angst kommer enten fra trussel om fysisk smerte eller trussel om sosial ekskludering (Baumeister og Tice 1990)

50 Korrelasjon mellom fysisk og sosial smerte II Fysisk smerte og sosial smerte involverer de samme fysiologiske mekanismene aktiverer gyrus cinguli og den periakveduktale grå substans påvirkes av endorfinsystemet Begge aktiverer generelle forsvarsmekanismer (fight/flight/freezing) Sosial støtte lindrer, frykt for å bli forlatt øker fysisk smerte

51

52 Defensiv distansering Mennesker er svært oppmerksomme på tegn som indikerer at sosial smerte kan oppstå og de søker å unngå smerten dersom slike tegn er observert Mange distanserer seg fra andre dersom de føler at avvisning og derav sårede følelser er sannsynlig

53

54 Kasus I Dersom noe lignende skjedde i ditt hjemland, hva ville da skje?

55 Kasus II sosiogrammet

56 Hva kan modifisere reaksjonen? En trussel om ekskludering kan utløse et automatisk forsvar, selv om dette ikke oppfattes bevisst. Reaksjonen vil avhenge av hvordan situasjonen vurderes muligheter for revurdering av situasjonen hva en oppfatter som årsak til smerten opplevelse av kontroll opplevelse av å være fanget/fri Forventninger om smerte

57 De som ble bedre De som hadde nytte av behandlingen kunne fortelle at de hadde en god venn en familie som støttet dem et nettverk hvori de følte seg akseptert

58

59 De har undersøkt meg så lenge de ønsker, men de har ikke sagt hva de har, hva som hender, og de har heller ikke spurt meg om hvor jeg er og hvem jeg er! Somalisk flyktning 59

60 Årsaksforklaringer på sykdom Spirituell Relasjonell Adferd Uflaks, uhell Shit happens! Bio-medisinsk

61

62 Tradisjonell healer, Dodoma

63 Tradisjonell healer, Kerala

64 Hva gruer du deg mest for når du skal til legen? I Vi opplever at vi får kortere konsultasjoner enn nordmenn i samme situasjon Vi blir redde og får ikke uttrykt oss fordi legen er stresset Vi sier ofte ikke det vi tenker fordi vi er redde for ikke å bli respektert 64

65 Hva gruer du mest for når du skal til legen? II Legene ser bare det som er interessant ut fra et biomedisinsk perspektiv Legenes spørsmål hjelper oss ikke til å se vår situasjon klarere Det er vanskelig å stole på tolken 65

66 BATHE: Bakgrunn Hva er det som foregår i livet ditt akkurat nå? Hva er det som står på spill? Affekt Hvordan påvirker dette deg? Hva føler du i forhold til det som skjer? Belyser konteksten for pasientens besøk Pasienten inviteres til å fortelle om og sette navn på den nåværende følelsesmessige tilstanden. Trøbbel Hva er det ved denne situasjonen som plager deg mest? Sykdommen eller hendehjelper legen og pasienten til å fokusere, og kan bringe fram den symbolske betydningen av lidelsen.

67 BATHE, forts. Handling Hvordan klarer du dette? Hvordan holder du ut? Hvordan håndterer du det? Sier noe om fungering og gir retning til en intervensjon. Empati Det høres ikke lett ut! eller Det må være veldig vanskelig for deg! Legitimerer pasientens følelser og gir psykisk støtte.

68 ETHNIC Explanation Hva tror du kan være grunnen til at du har disse symptomene? Hva sier venner, familie og andre om disse symptomene? Kjenner du noen andre som har eller har hatt denne typen problemer? Har du hørt/lest/sett noe om det på radio/aviser/tv? Hvis pasienten ikke kan gi noen forklaring, spør hva som bekymrer ham mest i forhold til problemene hans

69 ETHNIC Treatment Hva slags medisiner, andre remedier eller annen behandling har du prøvd for disse plagene? Er det noe du spiser, drikker, gjør eller jevnlig unngår for å holde deg frisk? Hva slags behandling ønsker du fra meg? Healers Har du søkt råd fra alternative healere/behandlere, venner eller andre personer (ikke leger) for å få hjelp til problemene dine? Kan du fortelle meg om det?

70 ETHNIC Negotiate Forhandle om alternativer som er gjensidig akseptable for deg og pasienten din og som ikke strider mot, men heller inkorporerer, pasientens oppfatninger. Spør hva som er de viktigste resultatene pasienten din håper å oppnå etter denne intervensjonen.

71 ETHNIC Intervention Bestem en intervensjon sammen med pasienten din. Den kan inkludere alternative behandlinger, religiøs praksis og healere i tillegg til annen kulturell praksis Collaboration f.eks. mat som spises eller unngås, generelt og ved sykdom. Samarbeid med pasienten, familiemedlemmer, annet helsepersonell, healere og ressurser i miljøet. Like RC & LevGottlieb JE. ETHNIC: A framework for culturally competent clinical practice. In Appendix: Useful clinical interviewing mnemonics. Patient Care 2000; 34(9):

72 Et prosjekt ved Gamle Oslo trygdekontor Hensikt Avklare ulike oppfatninger om sykdom og helse Bedre kommunikasjon mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og trygdekontor Styrke arbeidsmiljøet blant sykmeldte på arbeidsplassene Gi grunnlag for metodeutvikling på trygdekontoret Unstad, M. Samtalekompetanse i trygden. Forsøk med løsningsorienterte samtaler Byggforsk, Prosjektrapport No. 301,

73 Spørsmål som ble stilt Kan du fortelle meg litt om din egen situasjon? Hva synes du har vært til hjelp så langt Er det noen ganger det er litt lettere å leve med sykdommen (smertene)? Hvordan kan det ha seg at det ikke er verre? Mirakelspørsmålet Skaleringsspørsmålet Hva vil være forskjellig når du har beveget deg et lite steg opp på skalaen? Er det noe vi har glemt eller noe du vil spørre om? 73

74 Tilbakemelding Anerkjenne pasientens problemer og behov Anerkjenne hva pasienten allerede har gjort for å komme problemene til livs Anerkjenne pasientens egne valg og avgjørelser 74

75 Pasientenes vurdering av samtalen Vi ble hørt og fikk fortalt vår historie Vi ble kvitt mistenkeliggjøring Vi møtte et medmenneske Vi fikk hjelp til å se vår egen situasjon klarere

76 De ansatte observerte Endringer i kroppspråk og holdning Ytelser ble ikke etterspurt Kultur og etnisk bakgrunn hadde liten betydning Hadde vi bare hørt på folk tidligere!

77 En evaluering av Løsningsorienterte samtaler Tilfører erfarne helsearbeidere nye måter å bruke sin kunnskap på og gjør dem bedre i stand til å praktisere sitt fag Fungerer i møte med klientgrupper med ulike behov, i forskjellige arbeidssituasjoner og i møte med ulike etniske grupper 77

78 Fire prinsipper Appreciation Accomodation Negotiation Explanation Etter Schim 2007

79 Konklusjon I Det handler om å kunne forholde seg til et stadig økende mangfold i en tid preget av effektivisering, innstramninger og standardløsninger

80 Konklusjon II Det handler om å kunne respondere på individuelle behov, anerkjenne den enkeltes egne ressurser og evne til å ta normativt konsistente valg

81 Konklusjon III Prinsippene for behandling er like, men jo mindre en helsearbeider kan ta for gitt når det gjelder sykdomsforståelse og forkunnskaper, jo større krav stilles til språk, kommunikasjonsferdigheter og tid

82 Cultural humility incorporates a lifelong commitment to self-evaluation and self-critique, to redressing the power imbalances in the patientphysician dynamic, and to developing mutually beneficial and non-paternalistic clinical and advocacy partnerships with communities on behalf of individuals and defined populations (Tervalon 1998)

83 Aambø A (2004) LOS Løsningsorienterte samtaler Oslo: Gyldendal Akademisk Aambø A (red.) (2007) Smerter. Smerteopplevelse og atferd Oslo: Cappelen akademisk forlag Aambø, A. & Dæhlen, L. (2014) Smerter mer eller mindre, men er det alt? Utposten No. 3, s Aambø, A. (2014) D-vitaminmangel symptomer til ettertanke Utposten No. 4, s Aambø, A. (2008) Pasienten som medskapende aktør i behandlingsrommet et mulig perspektiv for arbeid med pasienter med minoritetsbakgrunn? Utposten No 6 s Aambø, A. & Ahlberg, N. (2005) «Legekofferten» en verktøykasse for helsepersonell i den krysskulturelle konsultasjonen Utposten, No.2, s Unstad, M. Samtalekompetanse i trygden. Forsøk med løsningsorienterte samtaler Byggforsk, Prosjektrapport No. 301, 2001