Kulturformuleringsintervju DSM-V Workshop Vrådal 13. April 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturformuleringsintervju DSM-V Workshop Vrådal 13. April 2016"

Transkript

1 Psykososial Oppfølging av flyktninger og asylsøkere Omsorg og Behandling Kulturformuleringsintervju DSM-V Workshop Vrådal 13. April 2016 Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI Kale,

2 OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Litt om NAKMI Bakgrunnen for KFI KFI (15 min) Øvelse (10 min. Diskusjon (20 min) Kale,

3 Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Kale,

4 Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Arbeider innen fagfeltet migrasjonshelse (psykisk og somatisk) Målet er å skape og formidle forskningsbasert kunnskap som fremmer god helse og likeverdige helsetjenester for personer med innvandrerbakgrunn. Primære målgrupper er beslutningstakere, helseledere, helsepersonell, forskere og studenter. Kjerneaktiviteter er forsknings-, utviklings- og formidlingsarbeid, herunder opplæring, veiledning og rådgivning. Kale,

5 Hva vet vi om psykisk helsen i innvandrerbefolkningen? Survey undersøkelser indikerer høyere forekomst av psykiske helseproblemer i innvandrerbefolkningen sammenlignet med den øvrige befolkningen. Eksisterende forskning viser at forekomst av psykiske lidelser særlig høy blant flyktninger og asylsøkere som har opplevd krig, tortur og andre traumatiske hendelser. Kale,

6 PSYKISK HELSE OG MIGRANTER (SSB-2005/6 Kale,

7 Flyktninger og asylsøkere Sannsynlighet for å ha PTSD er 10 ganger høyere blant flyktninger enn vertskapsbefolkningen (Fazel et al 2005). Ko-morbiditet med depresjon+ PTSD og andre angst lidelser forekommer ofte (Fazel et al. 2005). Fokus ofte på PTSD, men forekomsten av andre psykiske plager er dobbelt så høy blant flyktninger sammenlignet med økonomiske migranter (Lindert et al 2009) Depresjon er ofte under-diagnostisert og ubehandlet hos immigranter og flyktninger ( Kirmayer et al. 2011) Kale,

8 Utfordringer Det er forskjeller når det gjelder bruk av psykisk helsetjenester (Kumar, 2008) Varierende helse kunnskap (Health literacy- helserelatert kompetanse) særlig innen psykisk helse Utfordringer knyttet til kommunikasjon og språk barrierer Utfordringer knyttet til kulturelle forskjeller i forståelse av psykiske plager, hjelpsøking, stigma knyttet til psykiske lidelser og symptomutforming Utfordringer knyttet til manglende kompetanse og negative holdninger hos helsepersonell Kale,

9 Kultur kompetanse Representerer et sett av kunnskap, holdning og ferdigheter for tilpasning av helsetjenester for pasienter med forskjellige kulturelle bakgrunn og behov både på klinisk nivå og institusjonsnivå. Inkluderer blant annet: Bevissthet rundt eget ståsted hos behandler Holdninger som verdsetter mangfold Ferdigheter for å håndtere språklige barrierer Kunnskap om bl.a. kulturelle forskjeller, tillit/mistillit, makt forskjeller, fordommer/diskriminering Kale,

10 Bakgrunn Kliniker bias med pasienter som har en annen kulturell bakgrunn er kjent og kan gi utslag i feil vurderinger i form av for eksampel feildiagnostisering, under eller overdiagnostisering Ideen er å lage en systematisk metode for å utforske den enkelte personens sykdomsoppfatning og hans/hennes sosiale og kulturelle kontekst ved utredning av psykiatriske diagnoser. Dette er både for å gjøre riktige diagnostiske vurderinger og for å lage behandlingsplan som er akseptabel og realistisk for pasienten. Kale,

11 Kultur, kontekst og psykopatologi Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV Utgitt av NAKMI i samarbeid med Norsk Psykologforening og Norsk psykiatrisk forening med støtte fra Helsedirektoratet i 2010 Sendt til psykologer/psykiatere Elektronisk tilgjengelig I95 spørsmål fordelt på Kulturelle identitet Kulturelle forklaringer på sykdom Kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå Migrasjon og akkulturasjon Kulturelle faktorer i relasjonen mellom pasient og kliniker Kale,

12 Kulturformuleringsintervjuet (CFI) Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon Oversatt fra amerikanske original versjonen Samarbeid mellom ROP og NAKMI, finansiert av Hdir Publisert desember 2015 Kale,

13 KFI å øke den kliniske forståelsen av plagene å bedre informasjonsgrunnlaget for kliniske vurderinger å bedre informasjonsgrunnlaget for planlegging av behandlingsplan å identifisere og koordinere mulige ressurser hos personen og hans/hennes omgivelser. å bygge en terapeutisk relasjon Kan benyttes overfor alle personer Kan benyttes i klinisk forskning Kale,

14 Kulturformuleringsintervjuet (CFI) 1.Hva gjør at du kommer hit i dag?/ Hvordan vil du beskrive roblemet ditt? 2. Hvordan ville du ha beskrevet problemet ditt for familie/venner/andre i miljøet? 3. Hva plager deg mest når det gjelder problemet ditt? 4.Hvorfor tror du dette skjer med deg?/hva tror du er årsakene til [PROBLEMET]? 5.Hva tror andre i familien din, vennene dine eller andre i miljøet ditt er årsaken til [PROBLEMET]? 6. Finnes det noen former for støtte som gjør [PROBLEMET] mindre tyngende, som støtte fra familie, venner eller andre? 7. Finnes det belastninger som forverrer [PROBLEMET], som økonomiske problemer eller problemer med familien? 8. Hvilke sider ved din bakgrunn eller identitet er viktigst for deg? 9. Er det forhold ved din bakgrunn eller identitet som har noen betydning for [PROBLEMET] ditt? 10. Er det sider ved din bakgrunn eller identitet som skaper andre bekymringer eller problemer for deg? 11. Hva har du gjort selv for å prøve å håndtere [PROBLEMETET] ditt 12. Hva slags behandling, hjelp, råd eller healing har du oppsøkt for [PROBLEMET] tidligere?/ Hvilke former for hjelp eller behandling var mest nyttige? Hvilke var ikke nyttige? 13. Har noe hindret deg i å få den hjelpen du trenger? 14. Hva slags hjelp tror du vil være mest nyttig akkurat nå når det gjelder [PROBLEMET]? 15. Er det andre former for hjelp som familien din, venner eller andre mener vil være nyttig for deg i nåværende situasjon? 16. Har du vært bekymret for dette og er det noe vi kan gjøre for å gi deg den behandlingen du trenger? Kale,

15 INTRODUKSJON FOR PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES INSTRUKSJONER TIL INTERVJUER Følgende spørsmål har til hensikt å tydeliggjøre viktige sider av det kliniske problemet slik de framstår for personen og andre medlemmer av personens sosiale nettverk (det vil si familie, venner eller andre personer som er involvert i det aktuelle problemet). Dette inkludrer problemets betydning, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys. Jeg ønsker å forstå hvilke problemer som bringer deg hit, slik at jeg kan hjelpe deg på best mulig måte. Jeg ønsker å sette meg inn i dine erfaringer og hva du tenker. Jeg kommer til å stille noen spørsmål om hva som skjer i livet ditt akkurat nå, og hvordan du håndterer dette. Det er ingen riktige eller gale svar på disse spørsmålene. Kale,

16 1.KULTURELL PROBLEMBESKRIVELSE (3 sps.) 1. Hva gjør at du kommer hit i dag? OM PERSONEN SIER LITE OM DETTE ELLER BARE NEVNER SYMPTOMER ELLER EN MEDISINSK DIAGNOSE, UTFORSK VIDERE: Folk har ofte sin egen måte å forstå sine problemer på, som kan være like eller forskjellige fra hvordan leger beskriver problemet. Hvordan vil du beskrive problemet ditt? 2. Noen ganger bruker folk ulike måter å beskrive problemet sitt overfor familie, venner eller andre i miljøet sitt. Hvordan ville du ha beskrevet problemet ditt for dem? 3. Hva plager deg mest når det gjelder problemet ditt? Kale,

17 ÅRSAK,KONTEKTS OG STØTTE (7 spm.) 4. Hvorfor tror du dette skjer med deg? Hva tror du er årsakene til [PROBLEMET]? UTFORSK VIDERE HVIS NØDVENDIG: Noen mennesker mener at problemet deres er et resultat av vonde ting som har skjedd i livet deres, problemer i relasjoner med andre, en fysisk sykdom, en åndelig/eksistensiell årsak eller diverse andre grunner. 5. Hva tror andre i familien din, vennene dine eller andre i miljøet ditt er årsaken til [PROBLEMET]? Kale,

18 STRESSORER OG STØTTE 6. Finnes det noen former for støtte som gjør [PROBLEMET] mindre tyngende, som støtte fra familie, venner eller andre? 7. Finnes det belastninger som forverrer [PROBLEMET], som økonomiske problemer eller problemer med familien? Kale,

19 BETYDNINGEN AV KULTURELL IDENTITET Enkelte ganger kan sider ved folks bakgrunn redusere eller forsterke [PROBLEMET]. Ved bakgrunn eller identitet mener jeg for eksempel miljøene du tilhører, språkene du snakker, hvor du eller familien din kommer fra, ditt folkeslag eller din etniske bakgrunn, ditt kjønn eller seksuelle legning eller din tro, livssyn eller religion. 8. Hvilke sider ved din bakgrunn eller identitet er viktigst for deg? 9. Er det forhold ved din bakgrunn eller identitet som har noen betydning for [PROBLEMET] ditt? 10. Er det sider ved din bakgrunn eller identitet som skaper andre bekymringer eller problemer for deg? Kale,

20 3. KULTURELLE FAKTORER SOM PÅVIRKER EGEN MESTRING OG TIDLIGERE HJELPSØKING (3 spm.) EGEN MESTRING 11. Folk har ulike måter å håndtere problemer som [PROBLEMET]. Hva har du gjort selv for å prøve å håndtere [PROBLEMETET] ditt? Kale,

21 TIDLIGERE HJELPSØKING 12. Det er vanlig at folk søker hjelp fra mange ulike hold, som for eksempel ulike typer leger, hjelpere eller healere. Hva slags behandling, hjelp, råd eller healing har du oppsøkt for [PROBLEMET] tidligere? UTFORSK VIDERE NYTTEN av HJELPEN SOM BLE MOTTATT HVIS DETTE IKKE BESKRIVES: Hvilke former for hjelp eller behandling var mest nyttige? Hvilke var ikke nyttige? Kale,

22 HINDRINGER 13. Har noe hindret deg i å få den hjelpen du trenger? UTFORSK ETTER BEHOV: For eksempel pengemangel, arbeid- eller familieforpliktelser, stigma eller diskriminering, eller tjenestetilbud som ikke forstår språket ditt eller bakgrunnen din? Kale,

23 4. KULTURELLE FAKTORER SOM PÅVIRKER NÅVÆRENDE HJELPSØK La oss snakke litt mer om hjelpen du behøver. 14. Hva slags hjelp tror du vil være mest nyttig akkurat nå når det gjelder [PROBLEMET]? 15. Er det andre former for hjelp som familien din, venner eller andre mener vil være nyttig for deg i nåværende situasjon? Kale,

24 5. PASIENT-BEHANDLER RELASJON Noen ganger kan leger og pasienter misforstå hverandre fordi de kommer fra ulike bakgrunner eller har forskjellige forventninger. 16. Har du vært bekymret for dette og er det noe vi kan gjøre for å gi deg den behandlingen du trenger? Kale,

25 Supplerende moduler Forklaringsmodell (14 spm.) Funksjonsnivå (8 spm.) Sosialt nettverk (15 spm.) Psykososiale stressorer (6 spm.) Åndelighet, religion og eksistensielle/verdibaserte tradisjoner (16 spm.) Kulturell identitet (nasjonal/etnisk opprinnelse, språk, migrasjon, kjønnsidentitet, seksuell legning) (34 spm.) Mestring og hjelpsøking (13 spm.) Pasient-behandler relasjon (7 spm.) Sum: 109 spm. Kale,

26 Supplerende moduler De neste 3 modulene setter søkelyset på populasjoner med spesielle behov: Barn i skole alder og ungdommer (20 spm.) + tillegg til foreldre intervju Eldre voksne (17 spm.) Immigranter og flyktninger (18 spm.) Omsorgspersoner (14 spm.) Kale,

27 Immigranter og flyktninger (18 spm) INTERVJUGUIDE: Følgende spørsmål har hensikt til å samle informasjon fra flyktninger og immigranter om deres erfaring med migrasjon og gjenbosetting. Mange flyktninger har erfart stressende intervjuer med offentlig ansatte eller helsepersonell i sitt eget hjemland, under migrasjon (som kan ha innebåret lange opphold i flyktningleirer eller i andre utrygge situasjoner) og i mottagerlandet. Det kan derfor ta lengre tid enn vanlig for den som blir intervjuet, å føle seg bekvem med og stole på intervjuprosessen. Når pasient og behandler ikke snakker samme språk med en høy grad av flyt, er det helt nødvendig med tolk. Kale,

28 Immigranter og flyktninger (18 spm) INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM BLIR INTERVJUET: Det å forlate opprinnelseslandet og bosette seg et nytt sted kan ha en stor innvirkning på folks liv og helse. For å bedre forstå din situasjon, vil jeg gjerne stille deg noen spørsmål knyttet til reisen hit fra ditt opprinnelsesland. Bakgrunnsinformasjon 1. Hva er ditt opprinnelsesland? 2. Hvor lenge har du bodd her i (VERTSLAND)? 3. Når og med hvem forlot du (OPPRINNELSESLAND)? 4. Hvorfor forlot du (OPPRINNELSESLAND)? Kale,

29 Immigranter og flyktninger Problemer i forkant av migrasjon 5. Før du kom til (VERTSLAND), var det noen utfordringer i opprinnelseslandet ditt som var spesielt vanskelige for deg eller din familie? 6. Noen mennesker opplever motgang, forfølgelse eller til og med vold før de forlater opprinnelseslandet sitt. Har dette vært tilfelle for deg eller noen i din familie? Vil du fortelle meg noe om erfaringene dine? Migrasjonsrelaterte tap og utfordringer 7. Hvilke viktige/nære personer ble igjen i opprinnelseslandet? 8. Det er vanlig av folk som forlater et land, opplever tap. Har du eller din familie opplevd tap ved å forlate landet? Hvis dette er tilfelle, hva slags tap? 9. Møtte du eller din familie spesielt vanskelige utfordringer på reisen til (VERTSLAND)? 10. Er det noe du eller din familie savner ved livet som dere levde i (OPPRINNELSESLANDET)? Kale,

30 Immigranter og flyktninger Pågående relasjon med opprinnelseslandet 11. Bekymrer du deg for gjenværende slektninger i (OPPRINNELSESLANDET)? 12. Har slektninger i (OPPRINNELESLANDET) noen forventninger til deg? Gjenbosetting og nytt liv 13. Har du eller noen i familien din hatt problemer knyttet til visaene deres, statsborgerskap eller flyktningstatus her i (VERTSLAND)? 14. Møter du eller andre i din familie noen andre utfordringer eller problemer som er knyttet til gjenbosetting her? 15. Har det å komme til (VERTSLAND) hatt noen positive konsekvenser for deg eller din familie? Vil du fortelle meg mer om det? Kale,

31 Immigranter og flyktninger Relasjon til problemet 16. Er det noe ved din migrasjonserfaring eller nåværende oppholds status i dette landet som har gjort en forskjell når det gjelder ditt [PROBLEM]? 17. Er det noe ved din migrasjonserfaring eller nåværende oppholds status som kan gjøre det lettere eller vanskeligere å få hjelp med ditt [PROBLEM]? Forventninger til framtiden 18. Hva slags håp og planer har du for deg selv og din familie i årene som kommer? Kale,

32 Takk for oppmerksomhet! Kale,

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon Originalutgave (engelsk): American Psychiatric Association (APA) Norsk utgave: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Detaljer

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon Originalutgave (engelsk): American Psychiatric Association (APA) Norsk utgave: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Detaljer

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1-1. Lovens formål

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen. Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark

Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen. Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark Take home message Migranter er en heterogengruppe. Ikke plasser

Detaljer

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker

Detaljer

Migrasjon og psykisk helse

Migrasjon og psykisk helse Migrasjon og psykisk helse 14. mars 2016 NAKMI Emine Kale rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no www.nakmi.no 1 OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Generelt om psykisk helse Spesifikke forhold

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

Hvordan sikre likeverdige helsetjenester?

Hvordan sikre likeverdige helsetjenester? Hvordan sikre likeverdige helsetjenester? Økonomistyring, prioriteringer, omorganiseringer og nedskjæringer. Vil dette gjøre at likeverdige helsetjenester blir vanskeligere å oppnå? TEKST Christopher Le

Detaljer

Kulturformuleringen i DSM- V Hvordan bruke KFI i diagnostisk arbeid

Kulturformuleringen i DSM- V Hvordan bruke KFI i diagnostisk arbeid Kulturformuleringen i DSM- V Hvordan bruke KFI i diagnostisk arbeid Valjbona Preljevic Overlege, PhD Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, Oslo Universitetssykehus 11.03.19. Stavanger

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på? Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på? NSH lik rett til god helse og likeverdige helsetjenester Ragnhild Storstein Spilker, prosjektkoordinator, NAKMI ragnhild.spilker@nakmi.no

Detaljer

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Fevik 7 juni 2016 http://www.nrk.no/norge/tusener-seglar-igjen-av-frodegrytten-1.12563059

Detaljer

Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser

Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser Act-Belong-Commit: together for mental health 21.09.2018 Warsame Ali, Forsker, NAKMI, Folkehelseinstituttet warsame.ali@fhi.no Innhold Migrasjon og helse Innvandrerungdom

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT 2018-2022 2 Innledning Om NAKMI Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å frembringe

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet? Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet? Thor Indseth, NAKMI Thor.indseth@nakmi.no Ida Marie Bregård, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no LIKEVERDIGE HELSETJENESTER 2 OVERORDNET

Detaljer

Innføringskurs i migrasjon og helse

Innføringskurs i migrasjon og helse Innføringskurs i migrasjon og helse Opplæring av helsepersonell i klinisk praksis Ida Marie Bregård Kurs- og formidlingskoordinator 26.04.13 Bakgrunn Medisin, psykolog og sykepleierstudenter lærer lite

Detaljer

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Preventive School-Based Interventions to Promote the Mental Wellbeing of Refugee and Migrant Adolescents. (RefugeesWellSchool)

Preventive School-Based Interventions to Promote the Mental Wellbeing of Refugee and Migrant Adolescents. (RefugeesWellSchool) Preventive School-Based Interventions to Promote the Mental Wellbeing of Refugee and Migrant Adolescents (RefugeesWellSchool) Unge flyktninger og migranter: Hva har de opplevd? 68%: Noen i familien har

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

God kommunikasjon via tolk NAKMI 24. februar 2017

God kommunikasjon via tolk NAKMI 24. februar 2017 God kommunikasjon via tolk NAKMI 24. februar 2017 Jessica P. B. Hansen, rådgiver i Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste og Oslo Sykehusservice, OUS Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons-

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige

Detaljer

«Kriser og psykososialt arbeid blant flyktningar og asylsøkjarar»

«Kriser og psykososialt arbeid blant flyktningar og asylsøkjarar» «Kriser og psykososialt arbeid blant flyktningar og asylsøkjarar» Septemberkonferansen Bergen 4. september 2015 Jone Schanche Olsen Transkulturelt Senter Stavanger Universitetssjukehus Han som var her

Detaljer

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16 RVTS Sør sitt tilbud til tjenestene i region sør Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16 RVTS Sør - Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress & Selvmordsforebygging Vårt samfunnsoppdrag:

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014 Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014 Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Alle skal ha et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God

Detaljer

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet 1 Verden i dag Migrasjon, 1990-2000: 175 mill. i 2000 (x4 jf. 1975) og 230 mill. innen 2050 Kilde: Population Action

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019

ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019 ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019 Formål: opplæring som veileder Oversikt over innhold Hensikt med workshopene Veileder-rollen Hvem er det for?

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet?

Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Gode Børneliv for Flygtningebørn i Danmark København, 18.05.2017 Brit Oppedal, PhD Folkehelseinstituttet Divisjon Psykisk

Detaljer

Migrasjon og psykisk helse

Migrasjon og psykisk helse Migrasjon og psykisk helse NAKMI, Innføringskurs Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Forekomst av psykisk helse i innvandrerbefolkningen Mulige forklaringer Hvilke

Detaljer

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm Tema for presentasjonen 1. Flyktninger og asylsøkeres rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester 2. Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere Utlendingslovens

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Oslo 28.02.19 Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Nasjonalt SRHR 1 -nettverk vil takke for muligheten til å sende skriftlig innspill til høring om forslag til nasjonale

Detaljer

Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på?

Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på? Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på? Fylkesmannen i Hordaland Demenskonferanse Bergen, 20. november 2014 Ragnhild Storstein Spilker, NAKMI Dagens presentasjon Kort om NAKMI

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

28.07.2014. Migrasjon og helse Forebyggende helsearbeid i innvandrerbefolkningen NASJONAL KOMPETANSEENHET FOR MINORITETSHELSE

28.07.2014. Migrasjon og helse Forebyggende helsearbeid i innvandrerbefolkningen NASJONAL KOMPETANSEENHET FOR MINORITETSHELSE Migrasjon og helse Forebyggende helsearbeid i innvandrerbefolkningen Fagnettverk for frisklivssentraler i Sør-Trøndelag 17. Juni 2014 Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas

Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas 1 Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas sykehus HF Agenda Overordnede dokumenter Status nettverket

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Ryggen på tyrkisk. Hvor forskjellige er vi egentlig? Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Ryggen på tyrkisk. Hvor forskjellige er vi egentlig? Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Hvor forskjellige er vi egentlig? Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

NSH. andre kulturer Trygve Kongshavn Fastlege Fjell legesenter Drammen

NSH. andre kulturer Trygve Kongshavn Fastlege Fjell legesenter Drammen NSH Møte med pasienter og pårørende p rende fra andre kulturer 06.05.2010 Trygve Kongshavn Fastlege Fjell legesenter Drammen Hva har jeg tenkt å snakke om? Mitt ståsted sted Innvandrere i Norge, Drammen,

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Skjebne eller patologi

Skjebne eller patologi Skjebne eller patologi Introduksjon til kryss-kulturell forhold ved traumereaksjoner Akiah Ottesen Berg, NORMENT & Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS Psykolog, PhD a.o.berg@medisin.uio.no Verden er i rask

Detaljer

Nå skal vi følge kurdiske Avar i forløpet fra hjemmet hennes til Ahus og hjem igjen.hun blir akutt syk hjemme og tilkaller Trine som er

Nå skal vi følge kurdiske Avar i forløpet fra hjemmet hennes til Ahus og hjem igjen.hun blir akutt syk hjemme og tilkaller Trine som er 1 Nå skal vi følge kurdiske Avar i forløpet fra hjemmet hennes til Ahus og hjem igjen.hun blir akutt syk hjemme og tilkaller Trine som er hjemmesykepleier. 2 3 Hun fraktes i ambulanse til Ahus. 4 Avarer

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse

Detaljer

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Fordommer. Funksjon og konsekvens. Nasjonal konferanse om migrasjonshelse 15.November 2017

Fordommer. Funksjon og konsekvens. Nasjonal konferanse om migrasjonshelse 15.November 2017 Fordommer Funksjon og konsekvens Nasjonal konferanse om migrasjonshelse 15.November 2017 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Fordommer Funksjon Automatisk

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Kultur, kontekst og psykopatologi. Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV

Kultur, kontekst og psykopatologi. Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV Sofie Bäärnhielm Marco Scarpinati Rosso Laszlo Pattyi Oversatt og bearbeidet til norsk av Emine Kale og Kirsti Jareg Kultur, kontekst og psykopatologi Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen

Detaljer

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-

Detaljer

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013 Oversikt Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv Seminar 4.9.13 RVTS- Midt Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne og Ungdomspsykiatrisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Barns behov

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING VEILEDET INTERNETTBEHANDLING En psykologisk behandling der pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre på egen hånd Terapeutveiledning Diagnostisk

Detaljer