Kultur, kontekst og psykopatologi. Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kultur, kontekst og psykopatologi. Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV"

Transkript

1 Sofie Bäärnhielm Marco Scarpinati Rosso Laszlo Pattyi Oversatt og bearbeidet til norsk av Emine Kale og Kirsti Jareg Kultur, kontekst og psykopatologi Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV

2 Sofie Bäärnhielm Marco Scarpinati Rosso Laszlo Pattyi Oversatt og bearbeidet til norsk av Emine Kale og Kirsti Jareg Kultur, kontekst og psykopatologi Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) i samarbeid med Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening

3 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse 2010 ISBN: Design og produksjon: 07 Gruppen AS Oslo 2010 Oversatt og bearbeidet til norsk av Emine Kale og Kirsti Jareg Utgitt av Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse i samarbeid med Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening Utgitt med støtte fra Helsedirektoratet 1. Opplag: 9500 Originaltittel: Kultur, kontext och psykiatrisk diagnostik, Manual för intervju enligt kulturformuleringen i DSM-IV. Stockholm Forfattere: Sofie Bäärnhielm, Marco Scarpinati Rosso og Laszlo Pattyi Utgiver svensk utgave: Transkulturelt Centrum, Stockholm läns landsting Spånga psykiatriska mottagning, Norra Stockholms psykiatri 2. utgave Alle henvendelser kan rettes til: NAKMI Bygg 37 A Oslo universitetssykehus, HF, avd. Ullevål 0407 Oslo Tlf: Faks:

4 [ 3 ] Innhold Forord til den norske utgaven... 6 Oversetternes ord... 7 Introduksjon... 8 Hvordan ble denne manualen til? Kultur, kontekst og psykopatologi Kulturformuleringen i DSM-IV Rammeverk for kulturformulering Personens kulturelle identitet Kulturelle forklaringer på sykdom Kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå Kulturelle faktorer i relasjonen mellom pasient og kliniker Overordnet kulturell vurdering med hensyn til diagnostikk og behandling 15 Migrasjon og akkulturasjon et ekstra avnsitt i kulturformuleringen Kulturelle perspektiver i DSM-IV Når kan kulturformuleringen brukes? Det etnografisk inspirerte intervjuet Kulturformulering forslag til spørsmål Kulturell identitet Forslag til spørsmål for å utforske pasientens kulturelle identitet:... 28

5 [ 4 ] Kulturelle forklaringer på sykdom uttrykk og meningsskaping 31 Forslag til spørsmål for å utforske uttrykk og meningsskaping: Betydningen av kulturelle faktorer for psykososiale omgivelser og funksjonsnivå Forslag til spørsmål for å utforske kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå: Migrasjon og akkulturasjon Forslag til spørsmål for å utforske pasientens migrasjonshistorie og akkulturasjonssituasjon: Kulturelle faktorer i relasjonen mellom individ og kliniker Forslag til spørsmål for å utforske betydningen av kulturelle faktorer i relasjonen mellom pasient og kliniker: Til slutt vurderer klinikeren hvordan han/hun selv synes at intervjuet har vært Forslag til spørsmål en kan reflektere over: Overordnet vurdering av diagnostikk og behandling Praktiske råd til klinikeren Praktiske forhold rundt intervjuet Arbeidsallianse Intervju med tolk For hvem? Når og av hvem? Intervjuteknikk Planlegging av intervjuet... 58

6 [ 5 ] Ulike faser i intervjuet Innledningsfase Intervjufasen Avslutningsfase Referanser Appendix Sammendrag: Kulturformulering forslag til spørsmål Forslag til spørsmål for å utforske pasientens kulturelle identitet Forslag til spørsmål for å utforske uttrykk og meningsskaping Forslag til spørsmål for å utforske kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå Forslag til spørsmål for å utforske pasientens migrasjonshistorie og akkulturasjonssituasjon Forslag til spørsmål for å utforske betydningen av kulturelle faktorer i relasjonen mellom pasient og kliniker Til slutt vurderer intervjueren hvordan han/hun selv synes at intervjuet har vært... 77

7 [ 6 ] Forord til den norske utgaven Oversettelsen av denne manualen har vært en prioritert oppgave for NAKMI og det norske fagmiljøet innen transkulturell psykologi og psykiatri. Det har lenge vært et behov for en manual som omhandler transkulturell diagnostikk innen psykiatri og psykologi på en konkret måte. Dette er et arbeid som har pågått lenge i en internasjonal sammenheng, og som blant annet har nedfelt seg i form av denne publikasjonen. Transkulturell diagnostikk er et felt som er i kontinuerlig utvikling, og det vil forhåpentligvis komme nye og reviderte utgaver i de nærmeste årene. Det vil ikke minst være aktuelt i forbindelse med de kommende revisjonene av diagnosesystemene i løpet av de neste fem årene (ICD-11 og DSM-V). Med denne manualen har medarbeidere i det psykiske helsevernet i Norge fått et nyttig verktøy som jeg håper blir hyppig brukt. Den vil kunne bidra til å høyne det faglige nivået på dette området, ikke bare for fagfolk med spesiell interesse for transkulturell psykologi og psykiatri, men også for annet helsepersonell. Den vil særlig komme til nytte når behandleren har lite kjennskap til pasientens sosiokulturelle bakgrunn, eller utfordres av en opplevd kulturell distanse. Manualen må ikke nødvendigvis følges systematisk i alle kliniske møter hvor pasient og behandler opplever å ha ulik kulturell bakgrunn, men må sees på som et hjelpemiddel som kan brukes fleksibelt. Vi er takknemlige overfor våre nordamerikanske og svenske kolleger som har gjennomført det arbeidet oversettelsen bygger på, samt overfor Emine Kale og Kirsti Jareg som tok på seg oppgaven med å oversette manualen. Edvard Hauff professor i transkulturell psykiatri Universitetet i Oslo

8 [ 7 ] Oversetternes ord I den norske oversettelsen har vi gjort noen tilpasninger, hovedsakelig når det gjelder strukturen i den første delen av manualen. Denne oversettelsen er basert på den siste versjonen av manualen fra 2009, som ble utgitt innenfor rammen av utviklingsprosjektet «Bedre behandling av psykiske plager hos borgere fra den tredje verden i Stockholm», som delfinansieres av EUs integrasjonsfond. Vi vil benytte anledningen til å takke klinisk sosionom Gudrun Nordmo ved RVTS Øst som har kvalitetssikret oversettelsen. Vi vil også takke klinikere som har sett på spørsmålene og vurdert relevansen av manualen i norsk sammenheng. Vi tenker da spesielt på psykologene Judith van der Veele, Lovise A. Krogstad og Sigmund Elgarøy. Den sistnevnte har også bidratt med refleksjoner om relevansen når det gjelder samiske klienter. Videre takker vi overlege Sofie Bäärnhielm og Marco Scarpinati Rosso ved Transculturellt Centrum for et flott samarbeid. Vi opplever på ingen måte at manualen er ferdiglaget en gang for alle. Vi håper at dette kan inspirere klinikere til å utforme flere og bedre versjoner av manualen, slik at den blir best mulig tilpasset det mangfoldet vi møter i klinikken. Emine Kale Kirsti Jareg

9 [ 8 ] Introduksjon Denne manualen skal hjelpe klinikere som skal gjøre en psykiatrisk utredning, til å utforske den enkelte pasients sykdomsoppfatning og hans/hennes sosiale og kulturelle kontekst. Manualen baserer seg på forslaget til en kulturformulering i diagnosesystemet DSM-IV (APA, 2000). Den retter seg mot leger, psykologer og annet helsepersonell som vurderer og diagnostiserer psykisk sykdom og lidelser i flerkulturelle behandlingsmiljøer, og kan også brukes i undervisningssammenheng. Manualen ble utviklet av Transkulturellt Centrum, Stockholms läns landsting og Spånga psykiatriska mottagning, Norra Stockholms psykiatri. Transkulturellt Centrum er et kunnskapssenter for transkulturell psykiatri og asylsøker- og flyktninghelse. Spånga psykiatriska mottagning gir et psykiatrisk tilbud til befolkningen i de flerkulturelle drabantbyene Rinkeby, Tensta og Hjulsta i den vestre delen av Stockholm. Finansieringen skjedde gjennom Nasjonal psykiatrisamordning 69/2005, samt ALF medisin Dnr og Dnr LS Prosjektet ble godkjent av den regionale etiske komiteen i oktober 2004, Dnr /4. Følgende personer ved Spånga psykiatriska mottagning har vært med i arbeidsgruppen: psykologene Ewa Harris, Marie Ljunggren og Ann-Marie Svedstedt, samt sekretærene Werona Seitaneva og Camilla Löwengrip. Utviklingsarbeidet har vært mulig takket være aktiv støtte fra virksomhetssjef professor Anna Åberg Wistedt ved Norra Stockholms psykiatri og enhetssjef Kersti Gabrielsson ved Spånga psykiatriska mottagning. Vi retter en varm takk til alle pasienter ved Spånga psykiatriska mottagning som deltok i prosjektet. Likeså vil vi takke professor Laurance Kirmayer, McGill University i Montreal, Canada, for god støtte i utviklingen av manualen, og professor Juan Mezzich, New York University, USA, for støtte og synspunkter. Videre retter vi en stor takk til dosent Bo Runeson, Karolinska Institutet, for metodologiske synspunkter på kartleggingen, og dr. Jörgen Herlofson for

10 [ 9 ] hjelp til oversettelsen av kulturformuleringene fra engelsk til svensk. Avslutningsvis vil vi uttrykke vår takknemlighet til professor Nora Ahlberg, NAKMI (Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse) Oslo, med dr Per Borgå, FoU-enheten, Danderyds sykehus, med dr Leena Maria Johansson, Centrum för allmänmedisin og sykehusprest Hans Gentzel, St. Görans sykehus, for verdifulle synspunkter på en tidligere tekst. Sofie Bäärnhielm Marco Scarpinati Rosso Laszlo Pattyi Stockholm, mai 2007 Hvordan ble denne manualen til? Det har tatt to og et halvt år å lage denne manualen. Vi begynte med å formulere spørsmål for å intervjue pasienter om deres sosiokulturelle kontekst og sykdomsforståelse ut fra forslaget til kulturformulering i DSM-IV. Sammen med medarbeidere i prosjektgruppen ved Spånga psykiatriska mottagning tilpasset vi spørsmålene til nye pasienter som kom til avdelingen. Pasientene ble informert om at deltakelse i prosjektet var frivillig, at de kunne avbryte intervjuet, og at dette ikke ville ha konsekvenser for behandlingen. Ut fra de erfaringene vi gjorde under intervjuene, har spørsmålene vært under kontinuerlig vurdering, de har blitt revidert og tilpasset på nytt, først innenfor rammen av en forstudie og siden som et utviklings- og forskningsprosjekt. 30 pasienter ble intervjuet, hvorav 23 var deltakere i det aktuelle prosjektet. Pasientene kom fra følgende land: Irak, Tyrkia, Bosnia-Herzegovina, Iran, Peru, Syria, Libanon, Bangladesh og Etiopia. Flere etniske grupper var

11 [ 10 ] representert. Manualen inneholder også noen sitater fra pasientintervjuene. I prosessen med å formulere spørsmål som er begripelige og meningsfulle for både pasient og kliniker, har vi forsøkt å gjøre spørsmålene stadig mer konkrete. Spørsmålene har i økende grad fokusert på pasienters aktuelle livssituasjon og hverdag, samt tanker omkring den pågående sykdomsepisoden. Det har fungert bra å kombinere åpne spørsmål med mer strukturerte spørsmål. Ut fra pasientenes fortellinger har vi formulert oppfølgingsspørsmål for å utforske de ulike områdene i kulturformuleringen og pasienters aktuelle plager og problem. Vi har ofte måttet tilpasse spørsmålene til den enkelte pasients språk og historie.

12 Kultur, kontekst og psykopatologi [ 11 ]

13 [ 12 ] Sykdom oppleves alltid i en spesifikk kulturell, sosial og historisk sammenheng. Universelle psykopatologiske fenomener oppleves og tolkes ut fra kulturelt fargede referanserammer og teoretiske antakelser. Følelser og opplevelser kan gis forskjellige betydninger og uttrykkes med ulike ord og uttrykk. Kultur er et begrep med mange definisjoner. Når antropolog Hannerz (1983) analyserer kulturbegrepet, fokuserer han på idéplanet, på hvordan en skaper mening, og definerer kulturbegrepet som «en felles forståelse som vi mennesker gjør tilgjengelig gjennom å kommunisere med hverandre på ulike måter» (s. 15). Det er vår evne til å skape og bruke symboler som gjør at vi mennesker kan bygge en felles forståelse. Hannerz (1992) relaterer kultur til mening, den mening mennesker skaper og påvirkes av, og til noe som deles kollektivt. Etnologen Spradley (1979) sammenlikner kultur med et interaktivt kognitivt kart som vi tolker hendelsene i vår omverden i lys av. Hylland Eriksen (2004) peker på det problematiske ved å trekke grenser mellom kulturer, siden vår verden myldrer av blandede kulturelle former og transnasjonale forbindelser. Kleinman (1996) betoner at kultur skapes gjennom interaksjoner i hverdagen og deles av flere, som familier, arbeidsplasser, nettverk eller større samfunn. Kleinman (1988) mener at vår måte å uttrykke sykdom på både er spesifikk ut fra en kulturell referanseverden, og er delt ut fra felles menneskelige vilkår. Kulturen er som et filter som sykdom, plager, funksjonsnedsetting og behandling oppleves og forstås gjennom. Det kulturelle filteret påvirker i sin tur hvordan psykopatologi formes, uttrykkes og kommuniseres. Kultur blir ut fra et slikt synspunkt et dynamisk begrep som relaterer seg til hvordan mennesker skaper mening i hverdagen. Mennesker opplever sykdom og helse i en sammenheng, i en kontekst. Hylland Eriksen (2004) bruker begrepet kontekst i den betydning at alle fenomener må forstås ut fra deres dynamiske relasjon til andre fenomener. Kunnskap om pasientens situasjon og kontekst gir et bilde av hvordan sykdom og plager oppleves i livsverdenen til pasienten.

14 [ 13 ] Kulturformuleringen i DSM-IV Kulturformuleringen er ment å være en hjelp til klinikeren for å vurdere og rapportere betydningen av personens kulturelle kontekst på en systematisk måte. Rammeverket til kulturformuleringen i DSM-IV omfatter: kulturell identitet kulturbetingede forklaringer på sykdom kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå kulturelle faktorer i relasjonen mellom pasient og kliniker en generell kulturell vurdering med henblikk på diagnostikk og behandling Det opprinnelige, amerikanske vedlegget Outline for Cultural Formlulation and Glossary of Culture-Bound Syndromes består av to deler. Den første delen inneholder et rammeverk for kulturformulering. Det er kun denne delen som er oversatt til norsk. Den opprinnelige engelske versjonen er utgitt av American Psychiatric Association: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth edition, Text Revision, Washington, DC, American Psychiatric Association, 2000, s (Vedlegg 1). Rammeverk for kulturformulering 1 Dette rammeverket for kulturformulering har til hensikt å utfylle den multiaksiale diagnostiske vurderingen, og det skal være et hjelpemiddel til å møte eventuelle vanskeligheter med å tilpasse DSM-IVs kriterier til et flerkulturelt miljø. Kulturformuleringen skal bidra til at klinikeren får en systematisk oversikt over individets 1) De følgende 7 avsnittene er en direkte oversettelse av den første delen av vedlegget til kulturformulering i DSM-IV-TR, s Disse er gjengitt med tillatelse fra American Psychiatric Association.

15 [ 14 ] kulturelle bakgrunn, den kulturelle kontekstens betydning for den enkeltes uttrykk, vurdering av symptomer og dysfunksjon samt hvilken betydning kulturelle forskjeller mellom klinikeren og individet kan ha for relasjonen mellom dem. Som det påpekes i innledningen til denne håndboken [s. xxxiii i DSM-IV], er det viktig at klinikeren tar hensyn til individets etniske og kulturelle kontekst i vurdering av hver DSM-IV-akse. I tillegg gir den foreslåtte kulturformuleringen nedenfor en mulighet til systematisk å beskrive individets kulturelle og sosiale referansegruppe og på hvilken måte den kulturelle konteksten har relevans for den kliniske behandlingen. Klinikeren kan i en fortellende form gi et sammendrag av hvert av de følgende områdene: Personens kulturelle identitet Angi personens etniske eller kulturelle referansegrupper. Noter i hvilken grad innvandrere og etniske minoriteter (når det er aktuelt) deltar i henholdsvis opprinnelseskulturen og i vertslandets kultur. Noter også språkkunnskaper, hvilke språk som brukes, samt hvilket språk som foretrekkes (angi også flerspråklighet). Kulturelle forklaringer på sykdom En bør være oppmerksom på følgende: På hvilken måte uttrykker personen symptomer eller behov for sosial støtte (for eksempel «nerver», åndebesettelse, somatiske plager, uforklarlige uhell), hvor problematisk opplever personen at symptomene er, og hvilken betydning har de i relasjon til normer i hans eller hennes referansegruppe? Hvilke lokale sykdomskategorier bruker familien og vedkommendes sosiale omgivelser for å identifisere den aktuelle tilstanden [...], hvilke opplevde årsaker eller forklaringsmodeller bruker personen og referansegruppen for å forklare sykdommen, og til slutt - hva er vedkommendes nåværende og tidligere preferanser for og erfaringer med medisinsk og folkemedisinsk behandling?

16 [ 15 ] Kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå Noter kulturelt relevante fortolkninger av sosiale stressfaktorer, tilgjengelig sosial støtte, samt funksjonsnivå og funksjonsnedsetting. Dette inkluderer stressfaktorer i det lokale sosiale miljøet, samt religionens og slektningers betydning som kilde til nyttig informasjon og emosjonell og praktisk støtte. Kulturelle faktorer i relasjonen mellom pasient og kliniker Angi forskjeller i kulturell og sosial status mellom personen og klinikeren og de problemene som disse forskjellene kan forårsake for diagnostikk og behandling (for eksempel vanskeligheter med å kommunisere på vedkommendes morsmål, vanskeligheter med å utforske symptomer eller forstå symptomenes kulturelle betydning, problemer med å skape en adekvat relasjon eller et adekvat fortrolighetsnivå og problemer med å vurdere om atferden er normal eller patologisk). Overordnet kulturell vurdering med hensyn til diagnostikk og behandling Kulturformuleringen avsluttes med en overordnet diskusjon om hvordan det å være oppmerksom på kulturelle faktorer, påvirker en allsidig diagnostikk og behandling. Migrasjon og akkulturasjon et ekstra avsnitt i kulturformuleringen De foregående avsnittene i kulturformuleringen er som nevnt hentet fra DSM-IV-TR, og utforsker spesifikke områder som skal beskrives utførlig i denne manualen. I tillegg til disse har den svenske manualen laget et avsnitt som handler om migrasjon og akkulturasjon, med tilhørende spørsmål om dette temaet. Begrepet akkulturasjon

17 [ 16 ] handler om den kulturelle forandringen som oppstår i kontakten mellom to kulturelle grupper (Berry og Kim, 1988). Bakgrunnen for dette tilleggsavsnittet er at det i Skandinavia finnes mange pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn som nylig har migrert, og som befinner seg i en akkulturasjonssituasjon. Mange er også flyktninger som har opplevd trusler og vold i form av krigsopplevelser, tortur eller andre former for overgrep. Avsnittet inkluderer derfor i tillegg spørsmål om trusler og vold. Kulturelle perspektiver i DSM-IV Det diagnostiske systemet DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of mental Disorders, Fourth Edition) har ambisjoner om å kunne brukes i ulike kulturelle sammenhenger. I innledningen til DSM-IVs lærebok (APA, 2000) påpekes det at sykdom og forløp av flere typer psykiatriske tilstander påvirkes av kulturelle og etniske faktorer. I læreboken finnes det tre typer informasjon om kulturelle aspekter ved diagnostikk: kulturelle variasjoner i hvordan pasienten presenterer symptomer (se kapittelet om sykdomstilstander) en beskrivelse av kulturspesifikke psykiatriske tilstander (cultural-bound syndroms) et forslag til kulturformuleringsspørsmål Kommentarene om kulturelle variasjoner i hvordan pasienten uttrykker psykopatologi, er ofte koblet til alders- og kjønnsrelaterte faktorer. Noen eksempler fra teksten i DSM-IV følger her: I introduksjonsteksten til kapittelet om schizofreni og øvrige psykotiske sykdommer påpekes det at klinikeren bør ta hensyn til pasientens kulturelle kontekst. I visse kulturer kan for eksempel syns- og hørselshallusinasjoner være normale, religiøse opplevelser.

18 Videre står det at det kreves sensitivitet for forskjeller i hvordan emosjoner, øyenkontakt og kroppsspråk uttrykkes når en skal klassifisere affekter (s ). Her henvises det til fakta fra USA og Storbritannia som viser at klinikerne kan ha en tendens til overdiagnostisere schizofreni på bekostning av bipolar lidelse i visse minoritetsgrupper (s. 385). Teksten om depresjon beskriver hvordan kommunikasjon av depresjon påvirkes av kulturelle faktorer. I visse kulturelle kontekster formidles depresjon først og fremst gjennom kroppslige begreper ikke som skyld og skam men for eksempel som «nerver», hodepine, svakhet, tretthet, «ubalanse» eller «hjerteproblemer» (s ). I kapittelet om personlighetsforstyrrelser betones viktigheten av ikke å blande disse sammen med integrasjonsproblemer (s ). Patologi må ikke sammenblandes med vaner, tradisjoner, religion eller politiske overbevisninger som skiller seg fra de majoritetsbefolkningen har. Betydningen av å ta hensyn til en persons etniske, kulturelle og sosiale bakgrunn understrekes. Verdien av at klinikeren skaffer seg informasjon fra personer som kjenner til pasientens kulturelle kontekst, framheves også. DSM-IV-systemet kritiseres fra flere hold. Et kritisk synspunkt er at det ikke er meningsfullt å benytte seg av et vestlig diagnosesystem utenfor Vesten eller i møte med flyktninger og minoritetsgrupper. Kleinman (1977) har brukt begrepet «category fallacy», som viser til problemet med å bruke psykiatriske diagnoser utenfor den kulturelle sfæren der diagnosene er skapt. Systematisk bruk av kulturformuleringene i flerkulturelle behandlingsmiljøer kan bidra til tydeliggjøre DSM-systemets begrensninger ved transkulturell diagnostikk. I utviklingen av det diagnostiske systemet fra ICD-10 til ICD-11 pågår det en diskusjon om å supplere diagnostiske kategorier med en multiaksial modell som inkluderer en vurdering av hvordan personen forstår sine problemer, altså en opplevelsesdimensjon i vurderingen (IGDA Workgroup, 2003; Mezzich og Salloum, 2007) [ 17 ]

19 [ 18 ] Når kan kulturformuleringen brukes? Med denne manualen vil vi gi støtte til, og veiledning i, å intervjue pasienter om kultur, etnisitet, identitet, sosial kontekst, migrasjon samt opplevelser og oppfatninger omkring sykdom. Meningen er at manualen skal brukes på en fleksibel måte som tar hensyn til pasientens tilstand og forutsetninger, samt intervjuerens kunnskaper. Kulturformuleringsmanualen er et hjelpemiddel i psykiatrisk og psykologisk utredning når behandleren mener at sosiokulturelle faktorer har betydning for klinikerens mulighet til å gjøre en korrekt nosologisk kategorisering forstå pasientens sykdomsoppfatning og sosiokulturelle kontekst skape en fortrolig behandlingsallianse utforme en felles behandlingsplan B

20 Det etnografisk inspirerte intervjuet [ 19 ]

21 [ 20 ] «Jeg vil forstå verden fra ditt perspektiv. Jeg vil vite det du vet, på den måten du vet det.» (Spradley, 1997:34) Kulturformuleringen har blitt beskrevet som en form for «minietnografiske» beskrivelser (Lewis-Fernandez, 1996). Etnografi er en antropologisk arbeidsmetode som forsøker å beskrive livet i et lokalsamfunn på et bestemt sted (Kleinman, 2006). Etnografien betoner betydningen av å sette seg inn i hvordan andre lever i sine lokale verdener, og ambivalensen som mennesker kan kjenne når de lever mellom forskjellige verdener (Kleinman, 2006). Etnografien understreker betydningen av å forsøke å forstå den andres perspektiv (Geertz, 1983). Etnologen Spradley (1997) betoner forskjellen mellom å betrakte mennesker som aktører, framfor kun som informanter. Tradisjonelt har antropologer ofte reist til fremmede land, lært seg nye språk og på en systematisk måte beskrevet lokale, sosiale mønstre. Det finnes ulike former for etnografiske arbeidsmetoder. Felles for alle er interessen for de lokale sosiale og kulturelle forholdene og det å se «den andre» ut fra sitt eget perspektiv. Etnografiske intervjuer karakteriseres av en interesse for å utforske hvordan mennesker selv tolker sine erfaringer (Sherman Heyl, 2001). En kliniker kan, på samme måte som en antropolog, interessere seg for hvordan pasienten forstår, føler, opplever og forholder seg til sin sykdom (Kleinman, 2006). Et klinisk intervju som kulturformuleringsintervjuet kan beskrives som et «etnografisk inspirert intervju». Pasienter kan sjelden svare på abstrakte spørsmål om identitet og kultur, og ofte er heller ikke spørsmål om etnisitet meningsfulle. Kunnskap om kultur og identitet får klinikeren ved å stille spørsmål om pasientens erfaringsverden og tanker og om hvordan sykdom, symptomer og ubehag oppleves og fortolkes. Åpne spørsmål oppmuntrer pasienten til å gi informasjon på en beskri-

22 [ 21 ] vende måte. Oppfølgingsspørsmål gir mulighet til å utforske områder og situasjoner som er av betydning. Klinikeren tolker og forstår pasientens sykdomsfortellinger ut fra sin profesjonelle og personlige referanseramme. For å få hjelp med å tolke beskrivelsen som pasienten gir, kan klinikeren henvende seg til andre kunnskapskilder, for eksempel pasientens pårørende og venner og såkalte linkworkers/kulturtolker. 2 I tillegg kan klinikeren oppsøke skriftlige kilder som fag- eller skjønnlitteratur. Hvis en skal benytte seg av linkworkers/kulturtolker, må dette alltid skje i samsvar med taushetsplikten, slik at pasienten forblir anonym. Klinikeren, eller en annen i teamet, kan ta kontakt med såkalte linkworkers eller kulturtolker i lokalmiljøet, der rammen for samtalen er gjensidig utvikling. Disse kildene kan gi verdifull informasjon og kunnskap om pasientens lokale miljø. Selv om det etnografisk inspirerte intervjuet er en kilde til kunnskap om pasientens situasjon, er klinikeren verken antropolog eller etnolog. Klinikeren er ikke bare åpent nysgjerrig, men har også til hensikt å vurdere eventuell sykdom og gi behandling. Denne doble posisjonen hvor en har vilje til å forstå så vel pasienten som hans/ hennes sykdom, er beskrevet i pasientsentrert allmennmedisinsk praksis (Levenstein mfl., 1986). Her betones viktigheten av at klinikeren setter seg inn i pasientens verden og ser sykdommen med hans/hennes øyne. Viljen til å forstå pasienten ut fra dennes perspektiv, tilfører informasjon og kunnskap som gjør det lettere å nå fram til en felles forståelse og behandlingsplan. 2) Linkworkers eller linkarbeidere har ulike betegnelser i Norge: naturlige hjelpere, kulturtolker, minoritetsrådgivere, kulturveiledere osv. og refererer til brobyggerarbeid som utføres av lønnede eller frivillige personer i minoritetsmiljøer som har god kjennskap til både minoritetsmiljøet(er) og storsamfunnet.

23 B

24 Kulturformulering forslag til spørsmål [ 23 ]

25 [ 24 ]

26 [ 25 ] Kulturell identitet «Personens kulturelle identitet. Angi personens etniske eller kulturelle referansegrupper. Noter i hvilken grad innvandrere og etniske minoriteter (når det er aktuelt) deltar i henholdsvis opprinnelseskulturen og i vertslandets kultur. Noter også språkkunnskaper, hvilke språk som brukes, samt hvilket språk som foretrekkes (angi også flerspråklighet).» (DSM-IV 2000:897) Intervjuer: «Hvilken kulturell bakgrunn har du?» Pasient: «Hva mener du? Mener du min familie? Vi tilhører den syriskortodokse kirken.» 32-årig syrisk kvinne fra Syria Det første avsnittet i kulturformuleringsmanualen belyser pasientens opplevelse av identitet og kulturell tilhørighet. For migranter handler det også om deltakelse både i den nye kulturen og i opprinnelseskulturen. Avsnittet om «migrasjon og akkulturasjon», som omtales senere, utfyller dette avsnittet. Å interessere seg for pasientens identitet er å engasjere seg i pasientens opplevelse av seg selv og i hvordan omgivelsene relaterer seg til dette selvbildet. Identitet handler om hvordan vi identifiserer oss i forhold til personer rundt oss. Iblant brukes identitet som en kategori relatert til utseende, ytre egenskaper, språk eller geografisk opprinnelse. Dette speiler omgivelsenes behov for å kategorisere den «andre», eller den som er annerledes. En persons opplevelse av identitet er ikke en fast gitt egenskap, men står i relasjon til omgivelsene. Den forandres med tiden og endrer seg med konteksten personen befinner seg i. Hva personer opplever som viktig, kan variere.

27 [ 26 ] Etnisk gruppetilhørighet kan i visse situasjoner være viktig for en del pasienter, men ikke for andre. Begrepet etnisitet har mange definisjoner og betydninger. Tseng (2001) definerer etnisk gruppe som en identifiserbar gruppe med en eller annen form for felles historisk bakgrunn. Direkte spørsmål om etnisitet er ikke alltid meningsfullt for pasienten. Begrepet kulturell identitet belyser at relasjoner til andre og til grupper er videre og mer komplekse enn etnisitet alene. For den som tilhører en minoritetsgruppe, er opplevelsen av diskriminering, utestenging, særbehandling og tilhørighet til majoritetskulturen betydningsfull med tanke på både identitet, psykisk helse og behandlingsstrategier. I tillegg er pasientens opplevelse av nye muligheter viktig. Migrasjon innebærer oppbrudd, flytting, omstilling og akkulturasjon til et nytt samfunn. Akkulturasjon innebærer en forandring på gruppenivå, men innebærer også en mulighet for at individet endrer sin identitet (Berry og Kim, 1988). Dette kan skje på forskjellige måter for ulike individer, for eksempel ved at personen gir opp sin tidligere identitet til fordel for den nye (assimilasjon). En forandring kan også innebære at den gamle identiteten integreres med den nye, eller at identiteten knyttes opp mot å være utenfor og marginalisert (både av storsamfunnet og av egen gruppe). Det er først og fremst «marginalisering» som innebærer en potensielt stressende situasjon, ifølge Berry og Kim (1988). Kunnskaper om pasientens akkulturasjonsprosess gir klinikeren et bilde av pasientens livsvilkår, kulturelle identitet, belastningsfaktorer og utviklingsmuligheter. I dette avsnittet om kulturell identitet omtales pasientens «referansegruppe». Med referansegruppe menes den gruppen av mennesker som er viktig for pasienten. Hvilken gruppe dette er, kan endre seg. Det kan være familie og venner, eller at en inngår i et kulturelt, etnisk, religiøst, politisk eller sosialt felleskap. En manglende referansegruppe kan på den annen side tyde på en ensom tilværelse. Klinikeren bør kartlegge hvordan dette ser ut for den enkelte pasient. Referansegruppen har betydning både som støtte

28 for pasienten og som en mulig samarbeidspartner ved vurdering og behandling. Personer fra referansegruppen kan, forutsatt at pasienten aksepterer det, og at en ivaretar taushetsplikten, bidra med viktig informasjon om pasienten og hans/hennes livsverden. Språket er også en del av individets kulturelle identitet, og kan fungere som en markør for gruppetilhørighet og forandring av tilhørighet. En interesse for pasientens språkkunnskaper og språkinnlæring kan stimulere han/henne til å fortelle om seg selv i relasjon til omgivelsene, om hvordan forholdene har forandret seg over tid, og om migrasjonsprosessen. Informasjon om pasientens språkkunnskaper og språkbruk kan gi et bilde av kommunikasjonsmuligheter, begrensninger og potensial. Å vite noe om pasientens kulturelle identitet har betydning for å forstå hvem pasienten er, og hvordan selvbildet ser ut. En får også kunnskap om hans/hennes relasjon til omverdenen og til sykdom og plager. Gjennom denne forståelsen kan klinikeren og pasienten lettere formulere en gjennomførbar og realistisk behandlingsplan. Spørsmål som omhandler identitet, kan noen ganger oppleves som personlige og følsomme, og må derfor stilles med respekt for pasientens integritet. De må ofte stilles et stykke ut i intervjuet, etter at en allianse er skapt. Da kan en også relatere spørsmålene til det pasienten har fortalt, og til de ordene hun/han bruker. De spørsmålene vi formulerer, bør tilpasses pasienten og intervjusituasjonen. [ 27 ]

29 [ 28 ] Forslag til spørsmål for å utforske pasientens kulturelle identitet: Finnes det en gruppe, eller flere grupper, som er viktige for deg? Jeg tenker for eksempel på en nasjonal, etnisk, kulturell, religiøs, sosial eller annen gruppe (gi eksempler ved behov). Tenker du på deg selv som ( gi et eksempel på en etnisk gruppe, for eksempel «kurdisk»)? (Eksemplifiser ut fra avgitt svar.) Tenker du på deg selv som norsk? Hvordan tror du andre ser på deg? (Hvis det er behov for det, gi eksempler ut fra svaret som er avgitt.) Hva betyr gruppen for deg? ( Bruk den samme benevningen på gruppetilhørighet som pasienten bruker, ved flere typer gruppetilhørighet spør om samtlige.) Kan du tilhøre flere grupper? (Hvis det er aktuelt.) Hvilke problemer skaper det? Hvilke muligheter skaper det? Har din opplevelse av å høre til en særskilt gruppe forandret seg over tid? Hva har dette betydd for deg? (Hvis det er aktuelt.) Er det noe du savner? Er det noe som har gitt deg nye muligheter? Hvordan oppfattes din familie og gruppe av andre i dine omgivelser?

30 [ 29 ] Har du opplevd noen ubehageligheter, kommet i vanskeligheter eller blitt urettferdig behandlet på grunn av din gruppetilhørighet? Finnes det én eller flere grupper som er viktige for din familie? Jeg tenker for eksempel på en nasjonal, etnisk, kulturell, religiøs, sosial eller annen gruppe (gi eksempler ved behov). Hva betyr denne gruppen for din familie? ( Bruk den samme benevningen på gruppetilhørighet som pasienten bruker, ved flere typer gruppetilhørighet spør om samtlige). Hvordan fungerer det å høre til flere grupper for din familie? (Hvis det er aktuelt.) Hvilke språk kan du? Hvilket språk foretrekker du å bruke? I hvilke situasjoner bruker du de forskjellige språkene? Hjemme, sammen med familien, på arbeid, i kontakt med helsevesenet? Når lærte du de ulike språkene? Hvilket språk drømmer du på?

31 [ 30 ]

32 [ 31 ] Kulturelle forklaringer på sykdom uttrykk og meningsskaping «Kulturelle forklaringer på sykdom: En bør være oppmerksom på følgende: På hvilken måte uttrykker personen symptomer eller behov for sosial støtte (for eksempel nerver, onde ånder, somatiske plager, uforklarlige uhell), hvor problematisk opplever personen at symptomene er, og hvilken betydning har de i relasjon til normer i hans eller hennes referansegruppe? Hvilke lokale sykdomskategorier bruker familien og vedkommendes sosiale omgivelser for å identifisere den aktuelle tilstanden [...], hvilke opplevde årsaker eller forklaringsmodeller bruker personen og referansegruppen for å forklare sykdommen, og hvilke aktuelle ressurser foretrekker han/ hun å benytte seg av for å få hjelp og til slutt hva er hans/hennes tidligere erfaringer med medisinsk og folkemedisinsk behandling». (DSM-IV, 2000: ) «Jeg kan ikke lese, jeg kan ikke konsentrere meg, jeg kan ikke sove. Jeg er urolig. Mange ganger kommer det anfall. Da må jeg ut på balkongen for å få luft. Jeg kan ikke arbeide. Jeg er alltid trøtt. Jeg har hele tiden uro i tankene, dårlige tanker. Jeg tenker for mye.» (32-årig mann, kurder fra Tyrkia) Avsnittet om kulturelle forklaringer på sykdom er sentralt og viser til hvor viktig det er å forsøke å forstå uttrykksmåten og sykdomsoppfatningen til hver enkelt pasient. Menneskers måte å uttrykke sykdom, lidelse og dårlig helse på påvirkes av tradisjoner, utdannelse og de sosiokulturelle referanserammene. Måten å kommunisere behovet for støtte og hjelp på kan endre seg over tid.

33 [ 32 ] På hvilken måte en vurderer grensene for normalitet og hva som oppleves som et problem, kan være ulikt både hos individer og hos grupper. Sykdom kan få ulike forklaringer og betydninger. Forventninger til hjelp og behandling kan også variere. En pasient må aldri bli tillagt en oppfatning ut fra kultur eller etnisitet. Behandleren må forsøke å finne ut hva den enkelte pasient forsøker å kommunisere, og hvilken betydning og mening han/hun gir sine plager og sin situasjon. Betydningen av ord og metaforer kan ikke alltid tas for gitt, men må undersøkes nærmere. I teksten til kulturformuleringen i DSM-IV understrekes det hvor vesentlig det er å utforske på hvilken måte pasienten forklarer sine symptomer. I denne manualen har vi et bredere perspektiv enn kun forklaringsmodeller. Årsaker og forklaringsmodeller når det gjelder plager og sykdom, er viktige for en del pasienter, men ikke for alle. Pasienters sykdomsoppfatninger kan være fragmenterte og inneholde ulike, og iblant tilsynelatende motsetningsfylte, aspekter. Prosessen med å skape mening av en sykdom kan skje på en variert og mangefasettert måte (Bäärnhielm, 2003, 2004, 2006; Bäärnhielm og Ekblad 2008). Måten dette skjer på, påvirker pasientens opplevelse av symptom og plager (Kleinman, 1991). I sin tur påvirker dette den meningsskapende kommunikasjonen, forventninger og samarbeid under behandlingen. Av og til kan pasienter gi sine plager helt andre betydninger og forklaringer enn de behandleren gir. De kan for eksempel forklare plager med skjebnen, straff, unaturlige fenomener, demoner, det onde øyet eller djinner. Djinner er en type ånder en finner innen Koranens univers (Esposito, 1998). Antropologen Good (1997) beskriver hvordan mennesker og djinner i store deler av den muslimske verden samhandler i hverdagen. Djinner kan forårsake sykdom og har betydning for behandling. Mange pasienter vil fortelle om sin sykdomsoppfatning, mens andre kan være uklare med hensyn til hvordan de ser på eller tenker om sine plager. Noen pasienter kan være i tvil om de vil fortelle om sine oppfatninger, fordi de er bekymret for at deres tanker

34 skal behandles på en nedlatende måte, som uakseptable eller som ren uvitenhet. Behandlere må nærme seg pasientens perspektiv med interesse og respektere at pasienten velger tidspunktet for å fortelle om slike tanker. Spørsmål om pasientens perspektiv må ofte utgå fra pasientens aktuelle plager og situasjon. Abstrakte og generelle spørsmål kan være vanskelige å svare på. Direkte spørsmål om årsaker og forklaringer på plagene kan iblant gi mye informasjon, men kan for noen pasienter være vanskelige å svare på. Det kan være hensiktsmessig å notere hvilke ord pasienten bruker, fordi dette kan øke forståelsen for hennes/hans opplevelser og tanker. Beskrivelsene kan variere fra at pasienten presenterer spesifikke uttrykk, kroppslige symptomer eller sosiale forhold, til at pasienten ikke ser ut til å ha ord som passer godt nok for å beskrive sine plager. For den som ikke har norsk som morsmål, kan det være viktig å få bruke uttrykk fra ens eget språk. En annen ledetråd kan være å spørre om pasienten kjenner til andre i sine omgivelser som har de samme plagene. Det er av og til lettere å begynne å prate om andre enn om seg selv. Spørsmål om hvordan pasienten og pårørende har søkt hjelp, samt forventninger til tjenestene, kan gi informasjon om pasientens tanker omkring sykdom og behandling. Interessen for pasientens perspektiv må derfor ofte følges opp senere i samtalen med oppfølgingsspørsmål relatert til spesifikke situasjoner og hendelser. Pasienter kan bruke, eller kan ønske å bruke, andre behandlingstilbud enn tilbudene ved sykehuset. Det kan dreie seg om alternativ behandling eller ulike former for folkemedisin, det vil si behandling innen andre medisinske tradisjoner (Bäärnhielm mfl., 2007). Folkemedisin kan dreie seg om alt fra andre medisinske systemer, som ayurveda, til visse tradisjoner som for eksempel amuletter med legende kraft, spesielle ritualer eller legemidler, eller å gå til lekmann (Bäärnhielm og Ekblad, 2000). Informasjon om hva slags behandling pasienten foretrekker, gir innblikk i hvordan hun/han skaper mening, og betyr mye for å kunne lage en felles behandlingsplan. [ 33 ]

35 [ 34 ] Forslag til spørsmål for å utforske uttrykk og meningsskaping: Hva slags plager har du? Hvor alvorlige synes du plagene dine er? Hvilke ord pleier du å bruke når du snakker om dine plager til din familie, dine pårørende eller venner? Fortell meg det gjerne på ditt morsmål. Kjenner du noen som har hatt liknende plager? Hva tror du kan være årsaken til dine plager? Hvilken hjelp og behandling ønsker du? Hva slags hjelp og behandling har du søkt før? Hvis du hadde bodd i ditt opprinnelsesland/hjemland, hvilken type hjelp og behandling hadde du søkt da? (Hvis det er aktuelt.) Hva sier din familie, dine pårørende eller dine omgivelser om dine plager? Hvor alvorlige synes de at dine plager er? ( Referer til de personene det henvises til.) Hvilke ord bruker de om dine plager? (Si gjerne ordene på ditt eget språk.)

36 [ 35 ] Hva tror de kan være årsaken til dine plager? Hva slags hjelp og behandling synes de at du skal søke? En kan søke hjelp for plager på ulike måter. Har du prøvd andre måter enn det norske helsesystemet? (Referer gjerne til eksempler fra folkemedisin, alternativ behandling, alternativ medisin eller behandling fra opprinnelseslandet eller Norge som kan være aktuelle for pasienten.)

37 [ 36 ] B

38 [ 37 ] Betydningen av kulturelle faktorer for psykososiale omgivelser og funksjonsnivå «Kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå. Noter kulturelt relevante tolkninger av sosiale stressfaktorer, tilgjengelig sosial støtte, samt funksjonsnivå og funksjonsnedsetting. Dette inkluderer stress i det lokale sosiale miljøet, samt religionens og pårørendes betydning som kilde til nyttig informasjon og emosjonell og praktisk støtte.» (DSM-IV, 2000:898) Intervjuer: «Hva slags plager har du?» Pasient: «Jeg er trøtt. Jeg er trøtt nesten hele tiden. Jeg har vært trøtt lenge, men det ble verre etter skilsmissen. Da begynte jeg å kjenne meg urolig, trøtt og kunne ikke sove eller spise Jeg gjør det jeg må, hjemme. Jeg gjør det sakte og langsomt, og må hele tiden tvinge meg selv.» Kvinne i 30-årene fra Irak Avsnittet fokuserer på pasientens plager relatert til hans/hennes psykososiale miljø, og funksjonsnivået sett fra pasientens perspektiv. Pasientens beskrivelse av hvordan han/hun opplever sykdom og plager i hverdagen, kan gi behandleren et bilde av funksjonsnivå og eventuell funksjonsnedsettelse. Hverdagsbeskrivelsen gir behandleren muligheten til å stille oppfølgningsspørsmål om stress, belastninger i lokalmiljøet og om pasientens mulighet til å få råd, støtte og hjelp. Verken belastende eller støttende faktorer kan tas for gitt. Hva som oppleves som belastning og stress, kan være individuelt, sosialt og kulturelt betinget.

39 [ 38 ] I visse kulturelle tradisjoner tolkes psykisk sykdom først og fremst gjennom sosiale begreper og som forstyrrede relasjoner. Forstyrrelser i sinnsstemning, affekter og angst kan tolkes i sosiale og moralske termer og ikke som psykiske plager (Kirmayer, 2001). De sosiale omgivelsene påvirker opplevelsen av følelser (Leff, 1973). Ut fra østafrikanske erfaringer beskriver Borgå (1996) hvordan psykisk sykdom tolkes som forstyrrelser i relasjoner, og at hensikten med behandlingen er å rette opp det som er galt i relasjonene. I en diskusjon om depresjon sett fra et antropologisk perspektiv, peker Kleinman (1991) på at de samme fysiologiske fenomenene kan oppleves ulikt fordi den psykologiske fortolkningsprosessen interagerer med meningssystemer og sosiale relasjoner. Når pasienter er uvante med psykologiske og psykiatriske begreper, eller bruker emosjonelle termer som er ukjente for klinikeren, kan hverdagsbeskrivelser av plager og konsekvenser av plager gjøre det lettere for klinikeren å vurdere eventuell psykopatologi og alvorlighetsgrad. Det å lytte og ta imot pasientens historie er en flerdimensjonal prosess. Det å ta imot innebærer at behandleren «oversetter» og tolker pasientens beskrivelse av plagene ut ifra sin teoretiske referanseramme. Oversettelse mellom ulike meningssystemer er et viktig hjelpemiddel for å vurdere en eventuell forekomst av psykopatologi og alvorlighetsgrad. Pasientens hverdagsbeskrivelse gir viktig informasjon om faktiske forhold, og ut fra dette kan klinikeren formulere oppfølgingsspørsmål som tar sikte på å bedømme eventuelle symptomer. Fortellinger fra hverdagen gir også informasjon om symptomenes betydning for pasienten, både kulturelt sett og som en del av sosiale relasjoner og kommunikasjon. Informasjon fra familie og pårørende kan gi viktig kunnskap om pasientens situasjon, plager, funksjonsnivå og mulighet til å få hjelp, samtidig som den også gir et bilde av hvordan mennesker i pasientens omgivelser bedømmer normalitet og avvikende atferd.

40 Muligheter til å få hjelp, og problemløsning, kan variere. Løsningen på problemene finnes ofte i pasientens lokale omgivelser og livssituasjon. Det er viktig å utforske hva slags sosialt nettverk som finnes rundt pasienten, og hvilken betydning det har. Selv et lite nettverk kan være en betydningsfull ressurs. Kunnskaper om støttende faktorer og mulige strategier til forandring kan bidra til å skape en individuelt tilpasset behandlingsplan. [ 39 ]

41 [ 40 ] Forslag til spørsmål for å utforske kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå: På hvilken måte påvirker plagene din hverdag? (Gi eksempler på hverdagsaktiviteter hvis det er behov for det.) På hvilken måte påvirker plagene din kontakt med andre? (Som for eksempel familie, venner, arbeidskamerater.) På hvilken måte påvirker plagene dine muligheter til å være aktiv? På hvilken måte påvirker plagene dine muligheter til å ta vare på hjemmet ditt / gjøre husarbeid? På hvilken måte påvirker plagene dine muligheter til å arbeide/studere? Finnes det noe i din hverdag som bidrar til, eller har bidratt til, plagene dine? Hva påvirker eller har påvirket deg? Hvis det er aktuelt: På hvilken måte har du blitt påvirket? Finnes det én eller flere personer som du stoler på, og som du kan snakke med når det gjelder plagene dine og situasjonen din? Kan du snakke om plagene dine med familien din og dine pårørende? Er det noen vanskeligheter knyttet til å gjøre dette?

42 [ 41 ] Hva slags hjelp trenger du i hverdagen din? På hvilken måte forteller du andre at du trenger hjelp? Hvem kan du få råd, støtte eller hjelp fra i hverdagen? Hvilke råd, hvilken støtte eller hvilken hjelp kan du få i hverdagen? Har du en tro, eller tilhører du et trossamfunn (forsamling, religiøs gruppe) som er til hjelp og støtte for deg? Hva slags råd, støtte og hjelp får du? (Hvis det er aktuelt.)

43 [ 42 ] Migrasjon og akkulturasjon «Ja visst, jeg har hodepine og vondt i ryggen. Men det er ingenting sammenliknet med min ensomhet. Du kan ikke forstå hva det vil si å miste alle venner og all kontakt med sin historie.» 46 år gammel kurdisk mann fra Irak Til de opprinnelige avsnittene om kulturformulering har vi lagt til to avsnitt om migrasjon og akkulturasjon (Bäärnhielm, 2008). Dette avsnittet tangerer kapittelet om kulturell identitet. Migrasjon er en stor forandringsprosess for individet og en belastende og stressende faktor (Roth, 2006). Migrasjon er også en kjent risikofaktor for schizofreni (Cantor-Grae mfl. 2003; Cantor-Grae og Selten, 2005). Det finnes flere hypoteser om hva mekanismene er. En hypotese er at det å være «sosialt mislykket» («social defeat») over lang tid kan øke risikoen for schizofreni. Sosial mislykkethet og stress kan være medvirkende til at pasienter med migrasjonsbakgrunn sykner hen i en psykose (Zalkowska, 2003). Migrasjon er ikke bare en plutselig forandring, men innebærer en serie hendelser og tilpasning til ulike stressorer (Westermeyer, 1989; Watters, 2001; Bhurga, 2004; Achotegui, 2005). På hvilken måte akkulturasjonsprosessen forløper, avhenger av en rekke faktorer som motivasjon, etnisitet, alder, kjønn m.m. (Comas-Diaz og Greene, 1994; Canino og Spurlock, 1994; Sakauye, 1992). Samtidig som migrasjon kan være stressinduserende, er det en svært heterogen prosess. Alle har ikke de samme erfaringene før migrasjon, og møter heller ikke de samme etter. Behandleren må derfor også være oppmerksom på pasientens mestringsstrategier og styrke (Bhurga, 2004). Mange flyktninger har erfaringer med traumer og krig fra hjemlandet eller flukten. Traumatiserte flyktninger forteller ikke alltid

44 spontant om hva de har opplevd, ikke engang til helsepersonell (Norström, 2004). Iblant er det vanskelig for en kliniker å ta imot og tolke en pasients fortellinger om traumer, tap og migrasjon. Pasienter kan beskrive vold, ondskap, sosialt kaos og undertrykkelse iblant dreier dette seg om opplevelser som er bortenfor behandlerens erfaringsverden. Graden av fantasi og evnen til å kunne leve seg inn situasjoner kan begrense behandlerens mulighet til å sette seg inn i pasientens erfaringer og lidelse (Kirmayer, 2003). Sveaas (2000) har vist hvor betydningsfull den psykososiale sammenhengen er for traumatiserte pasienter som lever i eksil. Regelmessige aktiviteter og nærhet til familien har betydning for symptomnivået hos traumatiserte flyktninger. Al-Saffar (2003) peker på at individets mestring av potensielt traumatiske erfaringer er avhengig av opplevd sosial støtte i omgivelsene. Hun poengterer også hvor betydningsfull interaksjonen mellom individet og samfunnet er for den enkeltes mulighet til å mestre potensielt traumatiserende erfaringer der det er en risiko for å utvikle posttraumatisk stresslidelse. Al-Saffar beskriver også hvordan kulturen utsettes for ødeleggelse i konfliktherjede områder og på denne måten minsker sin funksjon som en beskyttende faktor. Al-Saffar sammenlikner dette med eksilsituasjonen. En psykiatrisk vurdering av en pasient som har migrert, må inkludere en fortelling/nedtegning av den enkeltes migrasjonshistorie (Lee, 1990). Dette er viktig for å forstå pasientens livssituasjon i hjemlandet, opprinnelsesfamiliens sosiale status og sosiale nettverk, årsaken til flukten og eventuelle traumatiske erfaringer. Betydningen av å ha mistet viktige relasjoner til slektninger og venner må få særskilt oppmerksomhet. Konkrete spørsmål, som å spørre om reiser til hjemtraktene, kan gi informasjon om akkulturasjonsprosessen. Pasientens fortelling om migrasjon og akkulturasjon kan gi klinikeren informasjon som er nødvendig for at hun/han skal kunne gi en individuelt tilpasset behandling og plan framover. [ 43 ]

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen. Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark

Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen. Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark Take home message Migranter er en heterogengruppe. Ikke plasser

Detaljer

Migrasjon og psykisk helse

Migrasjon og psykisk helse Migrasjon og psykisk helse NAKMI, Innføringskurs Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Forekomst av psykisk helse i innvandrerbefolkningen Mulige forklaringer Hvilke

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon Originalutgave (engelsk): American Psychiatric Association (APA) Norsk utgave: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Detaljer

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon Originalutgave (engelsk): American Psychiatric Association (APA) Norsk utgave: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Professor Siv Kvernmo Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet UiT Disposisjon: Etnisk

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ulik forståelse av helse, sykdom og behandling

Ulik forståelse av helse, sykdom og behandling Ulik forståelse av helse, sykdom og behandling Innføring i migrasjon og helse Karin Harsløf Hjelde, forsker I, NAKMI E-post: karinh.hjelde@nakmi.no Pasientrettigheter vs praksis Loven: Rett til likeverdige

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Kultursensitiv holdning i det terapeutiske arbeid. Lovise Angen Krogstad, Psykolog/antropolog, RVTS Øst -fagteam Flyktninghelse

Kultursensitiv holdning i det terapeutiske arbeid. Lovise Angen Krogstad, Psykolog/antropolog, RVTS Øst -fagteam Flyktninghelse Kultursensitiv holdning i det terapeutiske arbeid Lovise Angen Krogstad, Psykolog/antropolog, RVTS Øst -fagteam Flyktninghelse Kultursensitiv holdning 3 påstander: Vi trenger ikke bli eksperter på ulike

Detaljer

Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling

Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling En innføring Nettverkskonferansen 10. feb. 2015 Karin Harsløf Hjelde, forsker I, NAKMI E-post: karinh.hjelde@nakmi.no Pasientrettigheter

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu.

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu. INFObrev fra Kompetansegruppen for bruker- og pårørenderfaringer i forskningsprosjektet Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid. INFObrevet sendes til Ambulant Akutteam ved

Detaljer

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst 1 Her kan du få svar og råd i forhold til noen av dilemmaene som kan dukke opp når du arbeider med tolk. Dette er fordypende

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer