Samhandling mellom 1. og 2. linje voksne: - og hva må til for å gjøre en god nok jobb?

Transkript

1 Samhandling mellom 1. og 2. linje voksne: Hvordan arbeider akuttposter og spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer (SPST) med flyktninger? - og hva må til for å gjøre en god nok jobb? Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer

2 Helsetilbud til asylsøkere og flyktninger Store ankomster i 2015 ressurser, prioriteringer - og kunnskapsmangel NYE UTFORDRINGER Nasjonalt råd for prioritering i helse og omsorgstjenesten møte 29 januar 2016 Hvordan helseundersøkelser av flyktninger og asylsøkere bør organiseres. Når bør en eventuelt helseundersøkelse finne sted, og hvor omfattende bør den i så fall være. Diskusjon pågår

3 Utfordringer i innvandrerhelse Helsetilstand og selvrapportert helse Dårligere i innvandrergruppene Lavere utdanning gir lavere selvrapportert helse Muskel- og skjelettlidelser Diabetes Kroniske sykdommer og lidelser Svangerskap, fødsel, barsel Psykiske lidelser Risikofaktorer Sosioøkonomiske forskjeller Traumer før, under og etter flukt/flytting Kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak Lavere inntak av D-vitamin Overvekt og fedme, magefett Kilde: Tilstandsrapport, aug 09,Mighealthnet, Norge, Migrasjon og helse, utviklingstrekksrapport, jun 09,hdir, MRO

4 Utfordringer fortsatt Psykiske lidelser Høyere forekomst av psykiske plager (depresjon, angst) Økende bruk av rusmidler Traumatiserte foreldre/traumatiserte barn Vold i nære relasjoner Seksuell overgrep Traumer før under og etter flukt - Asylsøkere i mottak Enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger Lavere bruk av og mindre kunnskap om behandlingsapparatet Usikkerhet ift behandlingsmetoder Behov for mer kunnskap/forskning

5 Utfordringer Manglende systematikk når det gjelder identifisering, dokumentasjon og oppfølging, i særdeleshet når det gjelder mennesker som har vært utsatt for tortur -- men også når det gjelder andre sårbare grupper og individer

6 Innlegges innvandrere oftere enn etniske nordmenn i akuttpsykiatriske avdelinger? J E Berg E Johnsen Tidsskr Nor Laegeforen Mar 4;124(5):634-6 N 415 / 80 innvandrerbakgrunn Lovisenberg Diakonale sykehus Språklige utfordringer kulturelle uttrykk utfordrer Flere menn, Yngre, Flere innlagt med tvang, Færre med rus, Flere med psykosediagnose Lav kvinneandel kan være uttrykk for bedre psykisk helse enn hos andre kvinner, eller enda større vansker med å nå frem med sine plager i helsevesenet pga. kulturelle barrierer Hovedbudskap Immigranter har samme innleggelsesrate som etniske nordmenn i en akuttpsykiatrisk avdeling Det ser ut til at innvandrere er psykisk sykere før de blir innlagt

7 Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol Sep;38(9): Acute admissions among immigrants and asylum seekers to a psychiatric hospital in Norway. Iversen VC 1, Morken G. Alle (n=3053) akutt innlagt til Østmarka Hospital Innvandrere (94), asylsøkere (39) og norsk kontroll gruppe (133) RESULTATER: Innvandrere og norske lik Relativ risiko for innleggelse (1.07) Asylsøkere høyere Relativ risiko for innleggelse ift norske (8.84) Innvandrere hyppigste og asylsøkere laveste bruk av tvangsinnleggelse Schizofreni var hyppigst blant innvandrer kvinner

8 Nord J Psychiatry. 2004;58(6): Differences in acute psychiatric admissions between asylum seekers and refugees. Iversen VC 1, Morken G. 53 asylsøkere på mottak og 45 flyktninger med opphold I Norge, akutt innlagt på et norsk sykehus fra Tvangsinnleggelse, diagnose, lengde innlagt, år i Norge Post-traumatic stress forstyrrelse (PTSD) Asylsøkere (43.4%) flyktninger (11%) Schizophrenia Flyktninger (62.2%) asylsøkere(15%). Tvanginnleggelse Flyktninger (24.4%) asylsøkere (11%). Høyere andel PTSD blant asylsøkere Stress på mottak, 2016 usikker fremtid 8

9 Asylsøkere utfordring for systemet Hvem sitt ansvar? Hvilken linje hører de hjemme under? Hva er nødvendig helsehjelp? Etikk, moral og avgrensninger

10 Asylsøker ekstrem livssituasjon Mulige traumer før flukt Flukt Asyl-tilværelsen - pågående stress: usikkerhet, savn, tap - språklig kommunikasjon - kultur-kommunikasjon

11 TRAUMER PERSONLIGHET ASYL-TILVÆRELSEN Usikkerhet, savn, tap, dårlig bosituasjon, konflikt med andre, språk, kultur, økonomi Hva er mulig å gjøre noe med? Hva slags hjelp er god hjelp?

12 Reell smerte, reelle behov hvem gjør hva? 1. Linje 1.5 linje når alle går litt utenfor boksen 2. linje

13 1. linjetjenesten Skal prøve ut minste nivå av hjelp først Skal vurdere når det trengs noe mer Støtte og stabiliseringsfunksjon

14 2. Linje = spesialisthelsetjeneste Vurdere psykiatri = sykdomstradisjon Vurdere behandlingsmulighet: cost/benefit Stor pågang, press på effektivitet ASYLSØKERE PASSER IKKE INN I MANDATET

15 Hvordan oppleves det fra 2 linjen Profesjonell nær omsorg, varme og godhet i uformelle samtaler vs psykoterapi litt nærere samtaler gi livsmot og håp, støtte og anerkjennelse, våge å bli kalt storesøster eller mor ta en telefon til fastlege eller 1. linje, lytte til avmakt, høre hva de tenker, forklare begrensning, skape dialog og holdning om at vi bærer avmakten sammen. Forholde seg til noen praktiske ting (liten tue velter stort lass): uforståelige papirer, vanskelige telefoner

16 «Hva oppleves som utfordrende i akutt psykiatrien Dette er den vanskeligste gruppen å hjelpe! Klarer i liten grad å hjelpe spesielt de uten nettverk - asylsøkerne Gir avmaktsfølelse Vanskelig pårørende arbeid Tabu om psykisk helse i innvandrergruppen Er dårlige og skrives ut til et tomrom

17 «Hva oppleves som utfordrende i akuttpsykiatrien?» forts De psykiske vansker har direkte sammenheng med saksgang og asylsak hos UDI og UNE Midlertidig opphold begrenser så mye av livet vår måte å ta imot flyktninger lager sykdom

18 «Hva opplever dere som utfordrende i akuttpsykiatrien?» forts Behandlerne er alt for hvite Kommunikasjon er vanskelig ved psykose med tolk Livet sorgen og avmakten!

19 DPS - juni 2016 Både i spørsmålet om økt pågang asylsøker, innvandrere, flyktninger: ingen merkbar større pågang. Enkelte forespørsler ifht veiledning ved et mottak for en tid tilbake, men vi tror ikke dette er noe «mer» enn det vi har av og til. Vedr østeuropeer/arbeidsmarked: ingen merkbar økning i pågang.

20 AAT Januar 2016 En jevn økning i alkoholrelaterte plager hos polske arbeidere, vet ikke om det har med arbeidsmarkedet å gjøre Vi har fått inntrykk av at det igangsettes tilbud i kommunen (blant annet utvidet fastlegetilbud på Gyldengården), men at mottakene opplever stor grad av hjelpeløshet og press knyttet til den store grad av nød som preger disse fortvilte menneskene: Han gråter i resepsjonen i flere timer hver natt dere må legge ham inn eller gjøre noe for å stoppe dette. Når det gjelder flyktninger ser vi en liten tendens til økning i henvisninger på syrere, mange av dem bosatt i mottak. Vi har merket en liten økning siden vi snakket sammen om dette sist. Det er likevel ikke noe stort volum det dreier seg om, men det rapporteres at sakene er tunge/tøffe da de foreløpig dreier seg mest om sorg og fortvilelse mer enn psykiatri SPST 20

21 AAT Juni 2016 En jevn økning i alkoholrelaterte plager hos polske arbeidere, vet ikke om det har med arbeidsmarkedet å gjøre Og når det gjelder flyktninger ser vi en liten tendens til økning i henvisninger på syrere, mange av dem bosatt i mottak.

22 Aktivitet i KPH DPS Aust Agder har hatt kontakt inn mot NAV Arendal og andre underveis SPST Fylkesmannens samling Mottaksledere akuttmottak Fagmøter i AFR Fagkonferanse for voksenopplæringen i Kr.sand Legekonferansen på Agder Kristiansand kommune Fagdager i flere kommuner Mange konsultasjoner 2016 SPST 22

23 Gruppetilbud for foreldre i flyktningbarnehagen ICDP-gruppene Fagdag for Kristiansand kommune mars 2016, modulbasert tilbud 1 av 4 ganger Tilbud om veiledningsgruppe/kurs innen migrasjonshelse for KPH og 1 linjens personell som er i kontakt med flyktninger Fagdag Mandal kommune Samarbeid med RVTS for å utnytte synergieffekten er ønskelig 2016 SPST 23

24 Behandling av traumatiserte flyktninger Vold- traumer tortur asylsøkere/flyktninger 2 linje DPS BUP 1 Psykoedukasjon Veilede hjelpere Behandle 2 andre tiltak* 3 henvisning *Familiesamtale Barn/kvinne/manns grp Bevegelses grp Traumegruppe