PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse"

Transkript

1 Rapport 9 Mai 2009 PAMA TM Proffice Arbeids Markeds Analyse Norske bedriftsledere om hvordan nedbemanning og nedgangstider påvirker egen psyke, arbeidsmiljø, ansatte og lederstil på godt og vondt. Norske arbeidstakere om nedgangstidene, forventninger til lønn, samt hvilke ansatte som bør få beholde jobben ved nedbemanning. Svenske bedriftsledere og arbeidstakere om samme tema. Kartlegging av de siste trendene og utviklingen i arbeidsmarkedet. Visendi AS har våren 2009 gjennomført en undersøkelse på oppdrag fra Rekrutteringsog bemanningsselskapet Proffice. Flere ledere som har nedbemannet det siste året opplever prosessen som belastende også privat. 67 prosent av lederne ser på dagens arbeidsmarked som en stor mulighet til å skaffe seg dyktige medarbeidere til en god pris. 56 prosent bruker dagens arbeidsmarkedssituasjon som en anledning til å holde lønningene nede. 7 av 10 ledere som har nedbemannet sier at oppsigelsene ikke innebærer store tap for bedriften, fordi de mest verdifulle ansatte fortsatt jobber der. 8 av 10 arbeidstakere mener de fortjener lønnsøkning uavhengig av finanskrisen, kun basert på egen kompetanse og arbeidsinnsats. Nær halvparten av de som ikke får lønnen regulert via fagforening mener det er realistisk å gå inn i lønnsforhandlinger tross finanskrisen. Fotolia

2 Leder: Nødvendige nedgangstider Oppsigelser, permitteringer, sluttpakker og budsjettkutt. Dette er beskrivende ord for store deler av arbeidsmarkedet de siste månedene. Det er belastende å miste jobben enten man er den eneste som må gå eller om man er en av 50. Men å være den som sier opp folk er heller ikke lystbetont, og mange ledere som har nedbemannet hevder den jobbmessige frustrasjonen har gått utover privatlivet. Det er mye som signaliserer at det er arbeidsgivers marked. I vårens Proffice-undersøkelse hevder 1 av 2 ledere at de ser på dagens situasjon som en anledning til å holde lønningene nede. For halvannet år siden var situasjonen snudd på hodet; da var det arbeidstakerne som brukte markedet til å presse lønningene opp med en selvtillit som til tider var usunt høy. Til tross for at en nedbemanningssituasjon er en belastning for de det angår på begge sider av kontrakten, er det flere ledere som erkjenner at de benytter om ikke utnytter finanskrisen til å kvitte seg med flere folk enn nødvendig. Og enda flere mener krisen har gitt dem en anledning til å kvitte seg med mindre dyktige ansatte. Så selv om finanskrisen har skremt mange ledere, er det likevel mye som tyder på at en del bedrifter ser på krisen som en nødvendig korreksjon i markedet og en gyllen anledning til å stagnere eller justere lønnsveksten og skille klinten fra hveten i form av dyktige og mindre dyktige ansatte. Betyr det at markedet er blitt slik at folk flest bare bør være glad til for at de har jobb? Vil det være smakløst å forvente lønnsøkning selv om man jobber mer og hardere enn tidligere slik flere i vår arbeidstakerundersøkelse hevder? Trolig ikke. 8 av 10 arbeidstakere mener nemlig de fortjener lønnsvekst til tross for finanskrisen, og halvparten av de som ikke får lønnen regulert via fagforening sier at de vil forhandle lønn i år. En arbeidstaker er ikke mer verdt enn det en arbeidsgiver er villig til å betale, og det er viktig å stille realistiske krav i forhold til bedriftens økonomi. Men en bedrift uten dyktige medarbeidere vil heller ikke overleve. Og i nedgangstider er det kanskje viktigere enn noensinne å sørge for at de ansatte har utfordrende arbeidsoppgaver, at de trives sosialt og at de får en rettferdig lønn for den kompetansen og arbeidskapasiteten de bidrar med. For holdes motivasjonen og lojaliteten oppe i dårlige tider, vil dette bli husket når det igjen blir gode tider og kamp om den beste arbeidskraften. Hilsen Per Bergerud, administrerende direktør Proffice Trender i bemanningsbransjen: Bemanningsbransjen faller videre i 2009 Bransjetall fra Bemanning i NHO Service viser at norske bedrifter leide inn arbeidskraft for 8,2 millioner timer i 1. kvartal 2009, en nedgang på 28,8 prosent eller 3,3 millioner timer fra forrige kvartal. Sist bransjen leide ut like mange eller få timer var i 2. kvartal Sammenligner vi 1. kvartal i år med tilsvarende kvartal i fjor er nedgangen på 17,3 prosent, eller 1,7 millioner timer. Alle fylker har hatt en tilbakegang på antall utleide timer, med unntak av Møre og Romsdal som har økt med 23 prosent. Bransjemessig er det fortsatt bygg og anlegg som har sterkest tilbakegang med 40,8 prosent fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal Videre følger handel med en nedgang på 38,4 prosent. Ser vi på bedrifter som har økt antall innleide timer siden 1. kvartal i fjor, har bedrifter innen Horeca hatt en fremgang på 10,2 prosent. Også kundesenter har økt antall timer med 5,7 prosent. Kontor og administrasjon er den bransjen med flest utleide timer; i 1. kvartal leide bransjen alene ut 1,4 millioner timer. Det er likevel en nedgang på 15,8 prosent fra 1. kvartal PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten

3 Bedriftsledere i stor undersøkelse: Benytter finanskrisen til å dumpe mindre dyktige ansatte 1 av 2 ledere som har nedbemannet det siste året sier jobbfrustrasjonen går utover privatlivet, og kvinner er mye mer frustrerte enn menn. Samtidig innrømmer mange at de har brukt finanskrisen til å kvitte seg med mindre dyktige ansatte flere enn strengt tatt nødvendig og at de ikke ville vært erfaringen foruten. Hele 7 av 10 ledere mener oppsigelsene som har vært gjort i bedriften ikke innebærer store tap, fordi de mest verdifulle ansatte fortsatt jobber der. Det viser en ny landsdekkende undersøkelse blant 1373 bedriftsledere i Norge. 230 av disse, eller 17 prosent, har svart at de har sagt opp eller permittert ansatte i løpet av det siste året. Ytterligere 15 prosent vil nedbemanne i tiden som kommer. Arbeidsgivers marked Høsten 2007 var hovedtemaet i PAMA-rapporten lønnsforhandlinger og lønnspress sett i lys av hvordan arbeidsmarkedet var da, med rekordlav ledighet, solide lønnsoppgjør og hyppige jobbytter. Et flertall av norske bedriftsledere hadde opplevd at ansatte truet med å forsvinne om de ikke fikk bedre lønn. I dag er situasjonen en ganske annen. Arbeidsmarkedet er preget av usikkerhet og folk som vegrer seg for å skifte jobb. I Proffice sin undersøkelse svarer 2 av 3 ledere, eller 67 prosent, at de ser på dagens marked som en stor mulighet til å skaffe seg dyktige medarbeidere til en god pris, og 56 prosent av de som har nedbemannet innrømmer at de ser på situasjonen som en anledning til å holde lønningene nede og jo yngre lederen er, dess flere er det som hevder dette. Dette står i sterk kontrast til situasjonen beskrevet i Belastning for privatlivet Mange bedriftsledere som har nedbemannet det siste året ser på situasjonen som belastende. 38 prosent av de spurte synes prosessen har vært vanskelig, hvorav 54 prosent kvinner mener dette mot 34 prosent menn. Omtrent like mange synes prosessen har vært belastende rent personlig, og eldre ledere over 55 år tar oppsigelsene tyngre enn yngre ledere. Videre hevder 54 prosent av lederne at den jobbmessige frustrasjonen har gått utover privatlivet, og frustrasjonen er størst blant ledere i de minste bedriftene. Også kvinneandelen er høy; hele 70 prosent hevder privatlivet har fått lide. Det er gjennomgående at kvinner tar nedbemanningsprosessen inn over seg i større grad enn sine mannlige kolleger. Også ledere i Fotolia DETTE ER PAMA Står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse, og har kommet ut to ganger årlig siden 2005 Omfattende spørreundersøkelse blant arbeidstakere og bedriftsledere, om arbeidsrelaterte temaer Blant temaer som har vært behandlet de siste årene er fravær og arbeidsmoral, feilansettelser, sosial dumping og konfliktskye sjefer FAKTA Om undersøkelsen Undersøkelsen er landsrepresentativ, og utført av Visendi AS på oppdrag for Proffice i mars bedriftsledere og 1452 arbeidstakere deltok Den samme undersøkelsen ble gjennomført blant 1170 bedriftsledere og 1161 arbeidstakere i Sverige Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 3

4 privat sektor lar frustrasjonen smitte over på privatlivet mer enn ledere i offentlig sektor. Krisen skaper tydeligere ledere Selv om en tredjedel av lederne som har nedbemannet skulle vært opplevelsen foruten, svarer likevel like mange at de har lært mye underveis og at de er glade for erfaringen. Kanskje noe overraskende svarer kvinner dette i større grad enn menn. Tallene viser også at 4 av 10 kvinner, mot 2 av 10 menn, hevder de er blitt en tydeligere leder mens det er ingen som vil hevde at de er blitt en dårligere leder. Fig. 1.1: Har lederstilen din blitt påvirket på noen av følgende måter som følge av nedbemanningen? (flere svar mulig) Situasjonen er uforandret Blitt en tydeligere leder Blitt en mer forståelsesfull leder Blitt en bedre leder Blitt en tøffere leder Blitt en mer kynisk leder Blitt en dårligere leder 1 % 0 % 22 % 12 % 15 % 9 % 13 % 8 % 9 % 22 % 22 % 48 % 40 % 40 % Menn Kvinner 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% I nedgangstider er det forståelig at et flertall av lederne velger å ty til noen grep for å holde motivasjonen oppe blant de ansatte. 1 av 2 ledere hevder de oftere gir positive tilbakemeldinger, mens nesten like mange mener de er mer tilgjengelige og lydhøre. Mange tyr også til hyppige informasjonsmøter, mens bare 1 av 10 arrangerer fester og sosiale arrangementer for å motivere ansatte. Survival of the fittest Undersøkelsen viser at mange bedriftsledere ikke nødvendigvis ser på oppsigelsene de har måttet foreta som store tap for bedriften. Mens 1 av 3 sier bedriften har måttet si opp dyktige medarbeidere som bedriften gjerne skulle beholdt, svarer 2 av 3 at dette ikke er tilfelle. Og ledere i privat sektor sørger betydelig mindre over tapene enn ledere i offentlig sektor. Helt konkret hevder, som nevnt innledningsvis, 7 av 10 ledere som har vært i en nedbemanningssituasjon at oppsigelsene ikke innebærer store tap for bedriften, fordi de mest verdifulle ansatte fortsatt jobber der. Videre mener 28 prosent at finanskrisen har vært en anledning til å kvitte seg med flere ansatte enn de strengt tatt har måttet, og kvinner og yngre ledere hevder dette i større grad enn andre grupper. Enda flere, 38 prosent, mener krisen har vært en anledning til å kvitte seg med mindre dyktige ansatte. Privat sektor hevder dette i større grad enn offentlig. Selv om resultatene kan virke noe nedslående for folk som er blitt nedbemannet det siste året, er det viktig å få med seg at så mange som 9 av 10 ledere uavhengig av om de har vært i en nedbemanningssituasjon eller ikke sier at de vil kunne ansette en person som er blitt nedbemannet av en tidligere arbeidsgiver. Halvparten understreker dog at det kommer an på forholdene rundt nedbemanningen. Mer skjerpede ansatte Uavhengig av hvordan lederen oppfatter oppsigelsene, er det ikke til å unngå at en nedbemanningssituasjon påvirker miljøet på arbeidsplassen det være seg til det bedre eller verre. Og til tross for at mange hevder at nedgangstidene skaper dårlig stemning og frustrasjon, svarer 22 prosent at de opplever at de ansatte jobber mer og hardere enn før. Fig. 1.2: Hvordan har nedgangstidene påvirket arbeidsmiljøet i bedriften? (flere svar mulig) Generelt dårligere stemning på jobb Betydelig frustrasjon blant de ansatte Ingen endring De ansatte jobber mer og hardere enn før Generelt bedre stemning på jobb Vet ikke 22 % 28 % 28 % 35 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% Nyansettelser i vente Tall fra NAV viser at det ved utgangen av april var registrert helt ledige. Dette er en økning på 88 prosent sammenlignet med april i fjor. Flere eksperter tror ledigheten vil fortsette å øke, og nå en topp et sted mellom og ledige i Til tross for disse prognosene svarer 4 av 10 ledere i Proffice sin undersøkelse at de helt sikkert kommer til å ansette nye medarbeidere i prosent er usikre, mens 28 prosent ikke vil ansette i år. I offentlig sektor svarer 54 prosent av lederne at de kommer til å ansette flere, mot 36 prosent i privat. 6 % 4 % 4 PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten

5 Arbeidstakere i stor undersøkelse: Vil ha lønnsøkning tross finanskrise 8 av 10 arbeidstakere mener de fortjener lønnsøkning uavhengig av krisen, kun basert på egen kompetanse og arbeidsinnsats. Mange hevder de jobber mer og hardere enn før uten å få mer lønn. Det er delte meninger om hva som bør telle mest for at en ansatt bør få bli ved nedbemanning, men at du er trivelig og sosial teller lite. Selv om det skrives mye om økende arbeidsledighet, lønnskutt, permitteringer og folk som tviholder på jobbene sine, er det både mot og selvtillit å spore hos arbeidstakerne. Proffice sin undersøkelse blant 1452 arbeidstakere viser at 9 av 10 trives på arbeidsplassen, og kun 1 av 10 frykter for at de kan bli permittert eller oppsagt. Innen forvaltning og undervisning/kunnskapsformidling er det kun to prosent som frykter dette. Innen media er tallet 16 prosent, mens frykten er størst med 22 prosent innen industri/produksjon. Bekymrede optimister På spørsmål om hvorvidt man er optimistisk eller pessimistisk til arbeidsmarkedet i 2009, svarer nesten halvparten at de er optimister. Kun 13 prosent er pessimister, og geografisk er det vesentlig flere optimister i Hedmark/Oppland enn i Trøndelag. Men selv om optimismen er tilstedeværende uttrykker likevel 22 prosent at de er bekymret for den økonomiske situasjonen i tiden som kommer, og bransjemessig er frykten størst innen media og varehandel. Trosser krisen vil forhandle lønn Kaster vi et blikk tilbake på bedriftslederundersøkelsen, svarer 56 prosent at de ser på dagens arbeidsmarked som en anledning til å holde lønningene nede. Arbeidstakerne ser imidlertid ikke ut til å være særlig innstilt på dette. 77 prosent mener nemlig at de fortjener lønnsvekst i år dersom de tar utgangspunkt i egen kompetanse og arbeidsinnsats og av disse mener en fjerdedel at de jobber mer og hardere enn før, men får betalt det samme som før. Det er flest innen media, bank/finans og forsikring samt hotell og restaurant, som hevder at de jobber hardere og mer enn tidligere, men til samme lønn. I den andre enden av skalaen finner vi bygg- og anleggsbransjen; her er det bare 6 av 10 som mener de fortjener lønnsøkning. Ser vi bort fra de som får lønnen sin regulert via fagforening (det vil si omtrent en tredjedel av arbeidstakerne i undersøkelsen), svarer 45 prosent at det er realistisk å gå inn i lønnsforhandlinger med arbeidsgiver, gitt dagens situasjon og finanskrisen. Menn mener dette i større grad enn kvinner, og innen offentlig forvaltning er tallet 65 prosent. Yngre verdsetter høy arbeidsmoral mer enn eldre I en nedbemanningssituasjon er det naturlig nok knyttet frykt og ubehag, men også spenning, til hvem som må gå. 1 av 4 mener de ville fått dårlig samvittighet dersom de fikk beholde jobben mens kollegene måtte gå, og flere kvinner enn menn mener dette. Blant de over 55 år er det kun 14 prosent som ville fått dårlig samvittighet, mot dobbelt så mange i alderen 25 til 34 år. Men dette er ikke det eneste området hvor det er signifikante forskjeller mellom aldersgruppene. På spørsmål om hva som bør telle høyest for at en ansatt bør få bli ved nedbemanning, teller lang ansiennitet i bedriften og høy kompetanse desidert mest. Høy arbeidsmoral kommer på tredjeplass. Fig. 2.1: Når en bedrift nedbemanner deler av arbeidsstokken, hvilke to kriterier bør telle høyest for at en ansatt bør få bli? Lang ansiennitet i bedriften Høy kompetanse Høy arbeidsmoral Den ansatte har familie og barn å forsørge Lang arbeidserfaring totalt sett Sosial og trivelig person Den ansatte har store økonomiske forpliktelser 4 % 3 % 13 % 11 % 33 % 65 % 61 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Jo eldre man er, dess flere er det som mener at høy ansiennitet teller mest, og desto mindre viktig er det med høy arbeidsmoral. Blant de over 55 år er det kun 28 prosent som rangerer moral som viktigst, mot 51 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år. De yngste har dessuten høy kompetanse som sin topp 1-plassering; lang ansiennitet kommer først på 3. plass. Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 5

6 Svensk-norsk sammenligning: Mer tabu å miste jobben i Norge enn i Sverige Fotolia Mens 4 av 10 norske arbeidstakere opplever det som tabubelagt å miste jobben, mener kun 2 av 10 svenske det samme. Svenske bedriftsledere nedbemanner i større skala enn norske, og mange arbeidstakere i vårt naboland er pessimistiske til arbeidsmarkedet i tiden som kommer. Mens det i Norge er 17 prosent av bedriftslederne som har nedbemannet det siste året, er tallet nær dobbelt så høyt i Sverige med 32 prosent. I tillegg kommer ytterligere 16 prosent til å redusere antall ansatte i den nærmeste tiden. I Sverige svarer videre 1 av 2 ledere som har nedbemannet at prosessen har vært vanskelig, mens 44 prosent mener den har vært belastende rent personlig. Dette er flere enn i Norge. På spørsmål om den jobbmessige frustrasjonen går utover privatlivet, er derimot svenske og norske ledere samstemte; over halvparten er enige i det. At det å miste jobben er betraktelig mer tabu i Norge enn i Sverige, kan ha en sammenheng med at svenske ledere har måttet nedbemanne i større grad enn norske. Når svært mange bedrifter og arbeidstakere rammes på en og samme gang, er det sannsynligvis lettere å akseptere at det ikke skyldes egen kompetanse og arbeidsinnsats, men derimot en vanskelig markedssituasjon. Lysere for arbeidsmarkedet i Norge Norske ledere har en mer offensiv ansettelsespolitikk for 2009, enn sine kolleger i øst. Mens 41 prosent av lederne i Norge sier at de helt sikkert kommer til å foreta nye ansettelser i år, svarer bare 24 prosent av svenske ledere det samme. Det er også stor forskjell på privat og offentlig sektor i de to landene når det gjelder fremtidige ansettelser; i Sverige er forskjellen mellom de to sektorene liten, men i Norge er det veldig mange flere ledere innen offentlig enn privat sektor som skal ansette flere. Svenskene mer bekymret og pessimistiske Skal vi tro undersøkelsen ser det mørkere ut for arbeidsmarkedet i Sverige enn i Norge, og denne oppfatningen deler også arbeidstakerne. Mens bare 13 prosent av norske arbeidstakere er pessimistiske til arbeidsmarkedet i 2009, er tallet dobbelt så høyt for svenske. Videre er unge i Sverige mer bekymret for den økonomiske situasjonen i tiden som kommer enn unge i Norge; i Sverige er 38 prosent av de i alderen 16 til 24 år bekymret, mot 25 prosent i Norge. Kompetanse viktigst i Sverige, ansiennitet i Norge Ser vi på hvilke kriterier som bør telle høyest for at en ansatt bør få bli i en oppsigelsesprosess, svarer 70 prosent av de svenske arbeidstakerne at høy kompetanse er viktigst. Selv blant de over 55 år er dette det viktigste kriteriet. I Norge derimot mener hovedandelen av de spurte at lang ansiennitet i bedriften teller mest og andelen som mener dette stiger parallelt med alderen på respondenten. Høy arbeidsmoral rangeres omtrent likt i Norge og Sverige. Fig. 3.1: Når en bedrift nedbemanner deler av arbeidsstokken, hvilke 2 kriterier bør telle høyest for at en ansatt bør få bli? (Ikke alle alternativer er tatt med) Høy kompetanse Lang ansiennitet i bedriften Den ansatte har familie og barn å forsørge Sosial og trivelig person 13 % 5 % 4 % 9 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 61 % 70 % 65 % 54 % Norge Sverige Delt i to om arbeidsmarkedspolitikken På et punkt er det absolutt ingen forskjell mellom de to landene. På spørsmål om bedriftslederen har tillit til regjeringens arbeidsmarkedspolitikk svarer 56 prosent i begge land at de har liten tillit til regjeringen, mens 44 prosent i begge land har stor tillit. 6 PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten

7 Arbeidsmarkedet: Innvandring gir høy ledighet i lang tid Norsk arbeidsledighet fortsetter å øke. Tall fra NAV viser at det ved utgangen av april var registrert helt ledige, en økning på 88 prosent sammenlignet med april i fjor. Ledigheten vil fortsette å holde seg høy, ikke minst på grunn av økt arbeidsinnvandring fra våre naboland, hevder sjeføkonom i Terra Gruppen. I dag utgjør ledigheten 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten øker fortsatt mest innen bygg/anlegg, samt industrien. Dette gjenspeiles i den kraftige økningen i ledigheten blant menn, sier Arbeidsog velferdsdirektør i NAV, Tor Saglie, i en pressemelding. Jan L. Andreassen Siden desember i fjor har ledigheten økt med , justert for vanlige sesongvariasjoner, og det er få tegn som indikerer at denne trenden vil endre seg i de nærmeste månedene. Stadig flere bedrifter melder om lavere etterspørsel og redusert behov for arbeidskraft. Tall fra NAV viser også en sterk økning i ledigheten blant arbeidsinnvandrere; ved utgangen av april var det om lag helt ledige polakker, en økning på 555 prosent fra april i fjor. Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra Gruppen, spår en topp på ledige i første kvartal 2010, men tror arbeidsledigheten vil fortsette å holde seg høy, selv når norsk økonomi tar seg opp. Selv om vi kommer i gang igjen med sysselsettingen i Norge og norsk økonomi bedrer seg, vil vi fortsatt ha høy arbeidsledighet i mange år fremover 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % 15 % Undervisning Helse, pleie og omsorg 61 % 36 % Barne og ungdomsarbeid Akademiske yrker Serviceyrker og annet arbeid 50 % 51 % 54 % Reiseliv og transport Butikk- og salgsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske 122 % 133 % 103 % 84 % 84 % 64 % 65 % 66 % Kontorarbeid Ledere Meglere og konsulenter Ingeniør- og ikt-fag Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Industriarbeid Bygg og anlegg på grunn av høy arbeidsledighet i våre naboland og dermed høy arbeidsinnvandring fra disse landene. I mange svenske byer er arbeidsledigheten blant unge nå på 30 prosent, og selv om mange svensker allerede har etablert seg i Norge vil vi se en ytterligere økning her. Det er for eksempel fortsatt mange samlebåndsproduksjoner i Sverige som skal forsvinne. Norge blir på mange måter fyrtårnet i en trist verden, sier Andreassen. I følge NAV har samtlige yrkesgrupper hatt en vekst i ledighet det siste året. Sterkest var veksten som nevnt innen bygg/anlegg og industriarbeid, samt ingeniør og ikt-fag. Svakest vekst i ledigheten har undervisning, helse, pleie og omsorg, samt barneog ungdomsarbeid. Ingen krise for kvinneyrkene Jan L. Andreassen understreker at det først og fremst er snakk om en ledighetskrise for ansatte i få bransjer, og at de fleste andre næringer går klar av skadevirkningene. Inntil nylig hadde vi et unormalt stramt arbeidsmarked med høy lønnsvekst. Det er bare synd at når arbeidsledigheten først rammer, så rammer den unge, ufaglærte menn i bygg/anlegg og industri. Andre yrker, og spesielt typiske kvinneyrker innen utdanning, helse og sosial, går klar av denne nedgangskonjunkturen, sier han. Norge er også i en særposisjon når det gjelder finansnæringen. Ulikt mange andre land vil vi ikke oppleve en overkapasitet i finansbransjen, mener Andreassen. I mange andre samfunn, som Sverige, Danmark, Storbritannia og Island, har finansnæringen blitt hardt rammet. På Island var 10 prosent av de yrkesaktive ansatt i finansnæringen. I Norge jobber det derimot bare i hele næringen, noe som 88 % tilsvarer omtrent 2 prosent av arbeidsstokken. Vi vil derfor ikke få en ledighetsbølge av finansfolk i Norge. 221 % i alt Fig. 4.1: Prosentvis endring i antallet arbeidsledige etter yrkesbakgrunn. April 2008 april (Kilde: NAV) Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 7

8 Som Nordens bemanningsspesialister siden 1960 arbeider Proffice fremgangsrikt med Rekruttering, Personalutleie, samt Karriere & Utvikling. For å løse våre kunders behov på beste måte, har vi spesialisert oss innen utvalgte yrkes- og virksomhetsområder. Proffice driver utviklingen mot et mer fleksibelt og moderne arbeidsmarked. Proffice Personalutleie: Når du ønsker å sikre din kompetanse mot sykdom, fri, permisjoner, tidsmangel, arbeidstopper eller urolige tider. Proffice Rekruttering: Når du i ro og mak vil drive din virksomhet videre med viten om at du raskt og med markedets beste garantier rekrutterer de medarbeiderne du vil ha. Proffice Karriere & Utvikling: Når du i tider med forandring og oppsigelser behøver metoder og spesialister innen jobbcoaching og karriereutvikling. Proffice sin visjon er å være det mest fremgangsrike bemanningsselskapet i Norden. Proffice sine kunder finnes blant private og offentlige bedrifter og organisasjoner. Proffice har over medarbeidere ved nærmere 100 kontorer i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Profficeaksjen er notert på NASDAQ OMX Nordiska Börs i Stockholm. Proffice har sitt utspring i Snabbstenografen som startet i Proffice spesialiserer seg innen Økonomi, Kontor & kundeservice, Industri & logistikk, Life Science, Engineering, Aviation og IT. Proffice Prinsensgt. 5, PB 828 Sentrum, 0104 Oslo Tel Kontaktpersoner PAMA Per Bergerud, adm. direktør Tel Ingvild Mørkved, markedsansvarlig Tel

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse PAMA Rapport 10 November 2009 Proffice Arbeids Markeds Analyse 2400 norske bedriftsledere og arbeidstakere om: Midlertidige ansettelser versus faste; utfordringer og muligheter Viktigheten av at norsk

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Den vanskelige likevekten Årsaker til lønnsforskjeller Likestillingsdebatten

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Den vanskelige likevekten Årsaker til lønnsforskjeller Likestillingsdebatten PAMA Rapport 11 Juni 2010 Proffice Arbeids Markeds Analyse 2500 bedriftsledere og arbeidstakere om: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Den vanskelige likevekten Årsaker til lønnsforskjeller Likestillingsdebatten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b 0 10 20 30 40 50 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Proffice Arbeids Markeds Analyse

Proffice Arbeids Markeds Analyse PAMA Rapport 13 Mai 2011 Proffice Arbeids Markeds Analyse 2 200 bedriftsledere og arbeidstakere om: Feilansettelser: Stort forbedringspotensial i norsk næringsliv Rekrutteringskanaler: Tradisjonelle vs.

Detaljer

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse Rapport 8 Desember 2008 PAMA TM Proffice Arbeids Markeds Analyse 1158 norske bedriftsledere om frykten for konflikter, behovet for å være godt likt av de ansatte og hvorvidt smiskete medarbeidere oppnår

Detaljer

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse. Innvandrere i arbeidslivet Eldrebølgen Møtekultur anno 2010. Rapport 12 Desember 2010

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse. Innvandrere i arbeidslivet Eldrebølgen Møtekultur anno 2010. Rapport 12 Desember 2010 PAMA Rapport 12 Desember 2010 Proffice Arbeids Markeds Analyse 2 200 bedriftsledere og arbeidstakere om: Innvandrere i arbeidslivet Eldrebølgen Møtekultur anno 2010 Respons Analyse har høsten 2010 gjennomført

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Utvikling i bruttoledighet etter region. Indeks: Januar 2014=100 Side 2 Prisutvikling på Nordsjøolje. 1987-2016

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn Hovedtall om arbeidsmarkedet... 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 4 679 3,3-398 -8 Delvis ledige 1 966 1,4 32 2 Arbeidssøkere på tiltak 1 377 1,0 230 20 Kvinner av

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn Hovedtall om arbeidsmarkedet... 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 343 3,7-123 -2 Delvis ledige 1 520 1,1 34 2 Arbeidssøkere på tiltak 530 0,4 137 35 Kvinner av Helt

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juni 2014 Hovedtall om arbeidsmarkedet.. 201406 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned (1) Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. Mars 2016

Om tabellene. Mars 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23

Detaljer

Om tabellene. Januar 2016

Om tabellene. Januar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn Hovedtall om arbeidsmarkedet.. 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 457 3,9 662 14 Delvis ledige 1 810 1,3 44 2 Arbeidssøkere på tiltak 1 342 0,9-495 -27 Kvinner av

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011

Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011 Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011 Registerte arbeidssøkere, faktiske tall Tabell 1. Arbeidsledige, personer på arbeidsmarkedstiltak, delvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne ved utgangen

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse Rapport 7 Juni 2008 PAMA TM Proffice Arbeids Markeds Analyse 1278 norske bedriftsledere om arbeidsmoral, holdninger og utfordringer knyttet til hyppig fravær og høy bruk av egenmelding blant ansatte. 1044

Detaljer

Proffice på 30 sekunder

Proffice på 30 sekunder OM OSS 1 Proffice på 30 sekunder Hvem er vi? En av Nordens største bedrifter innen personalutleie, rekruttering og omstilling. Hva er vi stolte over? At hvert 4. minutt får noen en jobb via oss. Vårt kundeløfte

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Jobbskifte 2012 RAPPORT BASERT PÅ RESULTATENE FRA MANPOWER WORKLIFE, APRIL 2012. Consultants for Strategic Futures.

Jobbskifte 2012 RAPPORT BASERT PÅ RESULTATENE FRA MANPOWER WORKLIFE, APRIL 2012. Consultants for Strategic Futures. Jobbskifte 2012 RAPPORT BASERT PÅ RESULTATENE FRA MANPOWER WORKLIFE, APRIL 2012 Consultants for Strategic Futures. LØNN FORTSATT DET VIKTIGSTE NÅR NORDMENN SØKER NY JOBB I Manpower Worklife stilles regelmessig

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 217 2,3-299 -12 Delvis ledige 957 1,0-70 -7 Arbeidssøkere på tiltak 405 0,4 60 17 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 168 2,2-202 -9 Delvis ledige 1 100 1,1-67 -6 Arbeidssøkere på tiltak 501 0,5 103 26 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 359 2,4-276 -10 Delvis ledige 924 0,9-31 -3 Arbeidssøkere på tiltak 372 0,4 72 24 Kvinner

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi Egil Tengs, NAV Rogaland -. Bryne 10 februar 2016 Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi Yrkesfrekvens per 01.01.2015 (antall sysselsatte 16 år 74 år, sett i forhold til folkemengden).

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Rapport 21 November 2015 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse 2100 bedriftsledere og arbeidstakere i ny undersøkelse: Arbeidsmarkedet i en usikker hverdag Ledere og om fremtidsutsiktene Oppsigelser, rekruttering

Detaljer

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse

PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse Rapport 6 Desember 2007 PAMA TM Proffice Arbeids Markeds Analyse 1222 norske bedriftsledere om lønnsforhandlinger, lønnspress, ansattes lojalitet til bedriften og utfordringer knyttet til åpenhet rundt

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I løpet av første halvår i år skjedde det et omslag på arbeidsmarkedet, og det har vært en betydelig vekst i ledigheten de siste månedene. Tilgangen på ledige

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 4 059 3,3 373 10 Delvis ledige 1 573 1,3 32 2 Arbeidssøkere på tiltak 1 016 0,8-26 -2 Kvinner av Helt ledige 1 695 2,9 122 8 Delvis

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 863 3,1 148 4 Delvis ledige 1 726 1,4 156 10 Arbeidssøkere på tiltak 775 0,6 79 11 Kvinner av Helt ledige 1 554 2,6 34 2 Delvis

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 976 3,2 57 1 Delvis ledige 1 800 1,4 205 13 Arbeidssøkere på tiltak 729 0,6 94 15 Kvinner av Helt ledige 1 578 2,7-37 -2 Delvis

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV

Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV Fafo Østforum seminar 3. desember 2009 Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV Statistikk og utredning Hente kunnskap fra registrene Statistikk: Leverandør

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Petropolen 18.02.2016. Analyse av ledigheten NAV sine virkemidler. Ragnhild Fausa NAV Kristiansund

Petropolen 18.02.2016. Analyse av ledigheten NAV sine virkemidler. Ragnhild Fausa NAV Kristiansund Petropolen 18.02.2016 Analyse av ledigheten NAV sine virkemidler Ragnhild Fausa NAV Kristiansund NAV, 19.02.2016 Side 2 Status Nordmøre LEDIGHETSPROSENT FYLKET (SAMLET FOR ALLE YRKER) Ledighetsprosent

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2015

Arbeidsmarkedet nå - august 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidskedet nå - august 215 Arbeidskedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år?

Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? av åshild male kalstø, magne bråthen og johannes sørbø Sammendrag Ved utgangen av desember 1 var det 5 9 helt ledige som hadde vært arbeidssøkere

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010. Bemanningsbransjens utvikling. i samarbeid med. Foto: Jo Michael

Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010. Bemanningsbransjens utvikling. i samarbeid med. Foto: Jo Michael Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010 Bemanningsbransjens utvikling i samarbeid med Optimisme i et vanskelig marked Utviklingen i arbeidslivet er fortsatt utfordrende, men det er noen

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

PAMA. Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse. Ung og lovende vs. for gammel. Gravides status som arbeidsressurs. Grønne jobber fortsatt attraktivt.

PAMA. Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse. Ung og lovende vs. for gammel. Gravides status som arbeidsressurs. Grønne jobber fortsatt attraktivt. PAMA Rapport 20 November 2014 Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse 2500 bedriftsledere og arbeidstakere i ny undersøkelse: Ung og lovende vs. for gammel. Gravides status som arbeidsressurs. Grønne jobber fortsatt

Detaljer