TROMSØ KOMMUNES MAT- TILBUD TIL HJEMMEBOENDE OG SYKEHJEMSBEBOERE. Rapport fra RO, april 2002

Transkript

1 TROMSØ KOMMUNES MAT- TILBUD TIL HJEMMEBOENDE OG SYKEHJEMSBEBOERE Rapport fra RO, april 2002

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG METODE BRUKERE AV SYKEHJEM Resultater brukere av sykehjem HJEMMEBOENDE DISKUSJON Hjemmeboende en omlegging brukerne er fornøyd med Sykehjemsbrukerne forbedringspotensialet ligger i større valgmuligheter mellom alternative menyer Konklusjon VEDLEGG - Spørreskjema Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

3 1. BAKGRUNN OG METODE I løpet av høsten 2001 ble matproduksjonen ved produksjonskjøkkenet på Mortensnes lagt om til produksjonsmetoden kok-kjøl. Samtidig gikk en over til å distribuere middagsmaten kald. Omleggingen har så langt berørt hjemmeboende på Nordøya og Kvaløya, samt institusjonene Kvaløysletta, Mortensnes og Seminaret. Det vurderes å utvide det nye opplegget for mattilbudet til å gjelde for hele kommunen. Men før en tar endelig avgjørelse om dette, ønskes tilbakemelding fra de brukere som er omfattet av endringene i form av en brukerundersøkelse. Brukerundersøkelsen ble gjennomført første halvdel av februar Matproduksjonen etter den nye produksjons- og distribusjonsmetoden ble gjennomført gradvis tidligst primo september 2001 senest ultimo november Brukerne har med andre ord hatt erfaring med det nye opplegget for mattilbudet i minst 3 måneder da brukerundersøkelsen ble gjennomført. Undersøkelsen ble for hjemmeboende gjennomført ved at aktuelle brukere skriftlig besvarte et spørreskjema (se vedlegg). Skjemaet ble utlevert og samlet inn av aktuell sjåfør. Brukerne fikk opp til 2 uker på å besvare skjemaet. Antall hjemmeboende brukere på Nordøya og Kvaløya kan variere mellom minimum 45 og maksimalt 60 personer. Det ble levert ut om lag 50 skjemaer. 47 skjemaer ble levert tilbake, hvorav 7 ikke ville delta. En har ut fra dette 40 skjema som er levert tilbake i utfylt stand (en svarprosent på minimum 67 maksimum 89). Beboere av sykehjem ble intervjuet av kjent pleiepersonell. På det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, hadde de 3 sykehjemmene til sammen 154 brukere. Totalt 101 intervju ble gjennomført en svarprosent på 66. Det var pleiepersonellet selv som vurderte hvilke brukere som var i stand til å delta i undersøkelsen. Samtlige ble opplyst om at deltakelse i undersøkelsen var frivillig og at svarene ville bli behandlet anonymt. 2. BRUKERE AV SYKEHJEM 2-1. Resultater - brukere av sykehjem Av sykehjemsbeboerne som gjennomførte intervju, er 1/3 menn og 2/3 kvinner. Den yngste er 35 år, den eldste 99 år. Gjennomsnittsalderen er vel 81 år. Tabell 2-1. Hender det at en får servert middagsmat som en ikke liker? Svarfordeling i absolutte tall. Ja, ofte En sjelden gang Nei, aldri Antall svar Hver 5. sykehjemsbeboer mener at en ganske ofte får servert middagsmat som en ikke liker. Nesten halvparten (44 prosent) svarer at det kan skje en sjelden gang at en får servert Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

4 middagsmat en ikke liker. Godt og vel hver 3. sykehjemsbeboer liker alltid middagsmaten som blir servert. Tromsø har ikke tidligere kartlagt sykehjemsbeboernes vurderinger av mattilbudet, slik at en ikke har resultater som en kan sammenligne med. Tabell 2-2. Er maten velsmakende og innbydende? Antall svar i absolutte tall. Er maten velsmakende? Er maten innbydende og appetittvekkende? Ja, nesten alltid Både og Nei, sjelden Antall svar Vel halvparten av sykehjemsbrukerne svarer at middagsmaten så godt som alltid både er velsmakende og at den ser innbydende ut. Vel 1/3 krysser av for svaralternativet både og. Henholdsvis 5 og 9 prosent av sykehjemsbrukerne svarer at maten sjelden er henholdsvis velsmakende og innbydende. Tabell 2-3. Er bruker fornøyd med tidspunktet middagsmaten serveres? I absolutte tall. Fornøyd med tidspunktet Serveres for tidlig Serveres for seint Antall svar Det store flertallet 87 prosent er fornøyd med tidspunktet middagen serveres. Hver tiende sykehjemsbruker synes at middagsmaten serveres for tidlig. Svært få (2 prosent) synes middagen serveres for seint. 3. HJEMMEBOENDE En fikk altså svar fra 47 hjemmeboende som får middagsmat fra kommunen og som bor på Nordøya og Kvaløya. Av disse ga 7 personer melding om at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Gyldige svar fra 40 personer må betraktes som en meget tilfredsstillende svarprosent. Tromsø kommune gjennomførte en kartlegging av brukere som fikk middag fra kommunen også i 1999 det vil si før kommunen la om produksjons- og distribusjonsmåte. Brukerne som svarte på den forrige undersøkelsen, hadde erfaringer fra distribusjon av varm middagsmat. For enkelte spørsmål er det mulig å sammenligne resultatene fra den forrige kartleggingen med den som nå ble gjennomført i 2002 og der erfaringene er fra distribusjon av kald middagsmat. Av de hjemmeboende er 2/3 kvinner (26 personer) og 1/3 menn. Den yngste er 27 år, den eldste er personer er under 50 år, 5 personer er mellom 50 og 69 år, 9 personer er mellom 70 og 79 år. Halvparten 20 personer - er altså 80 år eller eldre. De fleste hjemmeboende bor i sin egen opprinnelige bolig dette gjelder 34 personer. 4 bor i kommunal omsorgsbolig. 2 personer har ikke besvart spørsmålet om bosted. Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

5 Langt de fleste hjemmeboende kan spise normalkost. Bare 2 av de 39 sier at de har diettmat. 38 av de 40 hjemmeboende sier at de enten er selvhjulpne eller at de får tilstrekkelig hjelp rundt spisesituasjonen. 4 av 10 (17 personer eller 43 prosent) sier at de fullt ut er selvhjulpne i spisesituasjonen. 23 personer (58 prosent) trenger hjelp i spisesituasjonen. 22 av disse sier at de får tilstrekkelig hjelp. 1 person mener å få utilstrekkelig hjelp i spisesituasjonen. Tabell 3-1. Synes du at porsjonene er passe stor? Antall svar i absolutte tall (prosent i parentes). Porsjonene er passe stor Porsjonene er for stor Porsjonene er for små Antall svar 34 (87) 2 (5) 3 (8) 39 Langt de fleste synes at porsjonene er passe stor dette gjelder 34 personer eller 87 prosent. Ved produksjonskjøkkenet på Mortensnes ligger forholdene nå til rette for at det kan produseres ulike porsjonsstørrelser. I innkjøringsperioden har imidlertid kjøkkenet bare produsert og levert en porsjonsstørrelse. Prosentvis er det samme andel i dag som i 1999 som sier at porsjonene er for stor, henholdsvis for små. Tabell 3-2. Ønsker du å kunne velge mellom flere ulike retter (alternative menyer)? Antall svar i absolutte tall (prosentandel i parentes). Er fornøyd med valgmulighetene Ønsker å velge mellom flere retter Antall svar 38 (95) 2 (5) 40 Da produksjonskjøkkenet ved Mortensnes startet sin produksjon, kunne hjemmeboende brukere fra første dag velge mellom ulike retter. Kort skissert får hjemmeboende brukere utlevert en spiseseddel 1 gang hver måned, der vedkommende selv velger hvilke rett en vil ha i periodens ulike dager. I løpet av perioden har vedkommende 28 retter å kunne velge mellom. 38 av de 40 sier at de er fornøyd med muligheten for å kunne velge mellom ulike middagsretter. 2 personer skulle ønske å kunne velge mellom flere retter enn i dag. Da undersøkelsen ble gjennomført i 1999, måtte brukerne spise den (ene) middagsretten som stod på dagens meny. I 1999 sa nesten 60 prosent at de anså det som viktig å kunne få et mattilbud der en kan velge mellom ulike middagsretter. Tabell 3-3. Brukernes vurdering av emballasjen. Antall svar i absolutte tall (prosentvis andel i parentes). Emballasjen er grei /enkel Emballasjen er vanskelig Har ingen synspunkter Antall svar 33 (83) 5 (13) 2 (5) av de 40 hjemmeboende (83 prosent) synes at emballasjen er grei og enkel å håndtere. Ytterligere 2 personer har ingen synspunkter når det gjelder emballasjen. 5 personer (13 prosent) synes at emballasjen er vanskelig å åpne eller å håndtere. Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

6 Tabell 3-4. Brukernes vurdering av slutt-tilberedningen. Antall svar i absolutte tall (prosentvis andel i parentes). Vurderes enkelt og greit Tungvint, mye søl Ingen synspunkter Antall svar 34 (87) 1 (3) 4 (10) 39 Spørsmålet som ble stilt, var brukerens vurdering av hvordan det var å måtte varme opp maten der svaralternativene var at det går enkelt og greit å varme opp maten, at det er tungvint og mye søl å måtte varme opp maten, med vet ikke, ingen synspunkter som det tredje svaralternativet. Av de 39 som har besvart spørsmålet, er det bare 1 person som sier at det er tungvint med mye søl å måtte varme opp maten. 34 av de 39 sier at slutt-tilberedningen går enkelt og greit. 4 personer har ingen synspunkter. Vi ba om begrunnelse for hva ved slutt-tilberedningen som vurderes som tungvint. Det viser seg da at de 4 personene som har svart vet ikke likevel har synspunkter: de ønsker seg mer informasjon eller mer hjelp til demonstrasjon av hvordan en skal varme opp maten. Tabell 3-5. Vurdering av rutinene for kontakt med produksjonskjøkkenet. Antall svar i absolutte tall (prosentvis andel i parentes). Greie rutiner Trenger mer informasjon Vet ikke, har ikke hatt Antall svar kontakt med kjøkkenet 11 (28) 6 (15) 22 (56) 39 Hovedrutinen er at brukeren selv skal kontakte kjøkkenet for eksempel for å avbestille matlevering. Ved fornying av bestilling trenger ikke brukeren å kontakte kjøkkenet, fordi bestillingsseddelen leveres og samles inn av aktuell sjåfør. De fleste (54 prosent av de som har svart) har ikke noe grunnlag for å vurdere i hvilken grad rutinene for kontakt med kjøkkenet er hensiktsmessige, kort og godt fordi de i løpet av de 3 månedene siden den nye ordningen ble innført, ikke har hatt behov for å kontakte produksjonskjøkkenet. I og med at 22 personer ikke har hatt behov for å kontakte kjøkkenet, står det igjen 17 personer som har vært i kontakt med kjøkkenet og som ut fra dette burde ha muligheter for å vurdere hensiktsmessigheten av rutinene for kontakt med kjøkkenet. Av disse 17, er det 11 personer som mener at det er enkle og greie rutiner for kontakt med kjøkkenet. 6 personer krysser av for svaralternativet er usikker på hvordan rutinene fungerer/trenger mer informasjon. Det er ingen ting som tyder på at disse 6 personene ikke er misfornøyd med kontakten de har hatt med kjøkkenet. Svarene synes i større grad å være uttrykk for et behov for å repetere hvordan rutinene for kontakt med kjøkkenet skal være. Tabell 3-6. I hvilken grad brukerne er fornøyd med selve utleveringsordningen. Antall svar i absolutte tall (prosentvis andel i parentes). Fornøyd Misfornøyd Antall svar 38 (95) 2 (5) 40 Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

7 Hele 38 av de 40 hjemmeboende sier seg fornøyd med distribusjonsformen (måten maten blir levert på). Det er bare 2 som sier seg misfornøyd. Vi ba om konkret påpekning av det brukerne eventuelt var misfornøyd med: den ene sier at levering for 3 dager pr. gang er for mye vedkommende ønsker i stedet at det blir levert mat for maksimalt 2 dager pr levering (vedkommende synes det blir for fullt i kjøleskapet når en må oppbevare mat for 3 dager). Den andre som er misfornøyd skulle ønske at ansatte i hjemmetjenestene kunne levere ut maten slik at vedkommende kunne få færre hjelpere å forholde seg til. I 1999, da maten ble levert varm, ga om lag halvparten av brukerne uttrykk for at de selv skulle ønske å bestemme tidspunkt for utlevering av maten. Heller ikke i dag kan brukeren selv bestemme leveringstidspunkt. Imidlertid er antall leveringer redusert fra 7 dager pr. uke (for de som tidligere fikk middag hver dag) til 3 dager pr. uke ved nåværende distribusjonsform. Det er grunn til å anta at denne reduksjon i distribusjonsfrekvens er hovedårsak til at det i dag er 95 prosent av de hjemmeboende brukerne som sier seg fornøyd med måten maten leveres ut på. Tabell 3-7. Er du fornøyd med informasjonen? Antall svar i absolutte tall (prosentvis andel i parentes). Fornøyd med informasjonen Misfornøyd med informasjonen Antall svar 31 (89) 4 (11) 35 Spørsmålet lød: Da utlevering av maten ble lagt om, var det bl.a. forutsatt at du skulle motta en informasjonsbrosjyre om det nye mattilbudet. Er du fornøyd med den informasjonen du har fått om det nye mattilbudet? Av de 35 som har svart på spørsmålet, er langt de fleste fornøyd med informasjonen (31 eller 89 prosent). 4 personer sier seg misfornøyd med informasjonen. De 4 som er misfornøyd med informasjonen, gir følgende begrunnelse: - en sier at hjemmesykepleien varmer maten, slik at en ikke trenger informasjon - en har fått mikrobølgeovn, og at det går greit etter dette - en har ikke mottatt informasjonsbrosjyre - en vil ha mer informasjon om hvordan en kan bestille mer mat Tabell 3-8. Om brukerne er fornøyd med fordelingen mellom hovedrett og tilbehør. Antall svar i absolutte tall (prosentvis andel i parentes). Fornøyd med fordelingen For mye tilbehør For lite tilbehør Antall svar 30 (79) 5 (13) 3 (8) personer har svart på spørsmålet. En person har imidlertid svart vet ikke, slik at det er 38 gyldige svar. Det store flertallet er fornøyd med fordelingen mellom hovedrett og tilbehør dette gjelder 30 personer eller 79 prosent. 8 personer er misfornøyd med fordelingen. Blant de som er misfornøyd, er det ikke noe form for systematiske svar det er om lag like mange som synes det er for mye tilbehør (5 personer) som det er personer som synes det er for lite tilbehør (3 personer). Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

8 Tabell 3-9. Brukernes vurdering av om maten er velsmakende, om maten er innbydende. Antall svar i absolutte tall (prosentvis andel i parentes). Enig Både og Uenig Antall svar Maten er 30 (77) 6 (15) 3 (8) 39 velsmakende Maten er innbydende 35 (90) 3 (8) 1 (3) 39 Det store flertallet er enig i påstandene om at maten både er velsmakende og at den er tilberedt på en innbydende måte. 30 personer (77 prosent) synes maten er velsmakende, mens 6 personer krysser av for mellomkategorien både og. 3 personer synes at maten ikke er velsmakende. 35 personer (90 prosent) synes maten er innbydende og appetittvekkende. Bare 1 person synes at maten ikke er innbydende. 3 personer krysser av for mellomkategorien. Det er altså noen få flere personer som synes at maten er innbydende enn som synes maten er velsmakende. De som krysser av for mellomkategoriene eller svarer at maten ikke er velsmakende/innbydende, gir følgende begrunnelser: - en ønsker kun kålrabistappe og/eller gulrot som tilbehør (og ikke poteter) - en synes det er for lite saus - en synes maten er for lite krydret - en synes fisken er for salt - en synes det er for mye potet - en synes det er for få fiskeretter - to synes at potetene er dårlig tilberedt/ for lite kokt Tabell Brukernes vurdering av prisen for middagsmaten. Antall svar i absolutte tall (prosentvis andel i parentes). Prisen er for høy Hverken høy eller lav Prisen er ikke for høy Antall svar 20 (53) 13 (34) 5 (13) 38 Spørsmålet lød: Prisen som en må betale for middagsmaten er for høy. En skulle svare ved å krysse av for at en var enig, var uenig eller en mellomkategori hverken enig eller uenig. Om lag halvparten (20 av 38 eller 53 prosent) synes prisen de må betale er for høy. Imidlertid er det en betydelig andel som vurderer prisen som rimelig om lag 1 av 3 krysser av for mellomkategorien (hverken dyrt eller billig) mens vel 1 av 10 krysser av for at en er uenig det vil si at de ikke vurderer prisen som høy. 4. DISKUSJON 4-1. Hjemmeboende en omlegging brukerne er fornøyd med Endringene i produksjon og distribusjon av mat har medført størst endringer for hjemmeboende: Tidligere ble maten distribuert varm, noe som bl.a. innebar at middagsmaten må leveres og helst også spises - innenfor et smalt tidsvindu etter at maten er produsert. Distribusjon av varm mat betyr også at maten må leveres 7 dager i uka (dersom en skal ha middagsmat hver dag). I og med at produksjonskjøkkenet nå produserer etter metoden kok-kjøl, Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

9 får hjemmeboende levert middagsmaten kald, der de selv eventuelt hjelpere må slutttilberede maten hjemme når den skal spises. Fordi maten leveres kald, er også leveringshyppigheten redusert til 3 leveringer pr. uke. Videre var endringen for de hjemmeboende at de nå selv kan velge hvilken middagsrett en ønsker (kan velge mellom 28 retter) levert den enkelte dagen. Tidligere ble det levert kun 1 rett den enkelte dagen. Oppsummert betyr endringene for hjemmeboende følgende: - middagsmaten leveres nå kald - leveringshyppigheten er redusert til 3 ganger pr. uke (en dag får en utlevert middag for 3 dager) - en må selv (eventuelt hjelper) slutt-tilberede middagsmaten ( varme maten opp ) - en kan nå selv velge hvilken middagsrett en ønsker levert de ulike dagene Kartleggingen i 1999 viste at hjemmeboende som fikk middag levert av kommunen, anså det som viktig at de fikk muligheter til selv å ha større innflytelse på utformingen av mattilbudet: - godt og vel halvparten sa det var viktig å kunne velge mellom flere retter - godt og vel halvparten sa det var viktig selv å bestemme spisetidspunkt - knapt 60 prosent sa det var viktig å kunne velge mellom ulike porsjonsstørrelser Etter endringen, har brukerne nå selv muligheten til å velge mellom flere retter og selv bestemme spisetidspunktet. For å gi produksjonskjøkkenet færre utfordringer i innkjøringsperioden har ikke brukerne muligheter til å velge mellom ulike porsjonsstørrelser. Til tross for dette synes nå det store flertallet å være godt fornøyd med porsjonsstørrelsen 87 prosent av de hjemmeboende synes porsjonsstørrelsen er passe. I tråd med hva brukerne vurderte som viktig i undersøkelsen fra 1999, er det nå hele 95 prosent som er fornøyd med muligheten for å kunne velge mellom flere middagsretter. Det er bare 2 personer (5 prosent) som skulle ønske at en kunne velge mellom flere retter. I og med at brukerne har hatt muligheter for å kunne velge mellom 28 retter, kan en anta at de 2 personene som ønsker å kunne velge mellom enda flere retter ønsker å kunne velge spesielle menyer som det store flertallet av brukere anser som sære og følgelig aldri vil velge. Omleggingen av mattilbudet for hjemmeboende må ut fra de resultatene som er presentert ovenfor sies å ha gitt tilfredsstillende resultater: I alle fall er det slik at det store flertallet av brukerne sier seg fornøyd med omleggingen: - 89 prosent er fornøyd med informasjonen - 83 prosent synes at emballasjen er grei og enkel å håndtere - 87 prosent synes slutt-tilberedningen hjemme går greit og enkelt - 95 prosent er fornøyd med hvordan utleveringene er ordnet - 90 prosent synes maten er innbydende og appetittvekkende Hjemmeboende gir de dårligste karakterene til den måten maten imøtekommer brukernes individuelle ønsker om hvordan maten skal smake: - 79 prosent er fornøyd med fordelingen mellom hovedrett (fisk/kjøtt) og tilbehør (poteter, grønnsaker, saus) - 77 prosent synes maten er velsmakende Selv om dette er de dårligste resultatene, er det likevel en meget stor majoritet som synes at maten er velsmakende og at fordelingen mellom hovedrett og tilbehør er passe. Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

10 En del av de personlige ønskene bør produksjonskjøkkenet makte å komme i møte (for eksempel at en får kålrabbistappe og gulrøtter i stedet for poteter). De som synes at maten er for lite krydret, vil måtte etterkrydre maten selv. Slik maten nå er krydret, synes å være riktig i den forstand at det store flertallet er fornøyd. De som synes at maten er for mye krydret, bør vurdere å gå over til å få utlevert diettmat. Selv om en kan velge mellom 28 retter, er det 2 personer som ønsker å ha flere retter å velge mellom. Det er ingenting i veien rent produksjonsteknisk for å utvide antall retter. Imidlertid vil det være en uforholdmessig dyr produksjon å produsere menyer som bare 1 eller 2 personer velger i løpet av en måned Sykehjemsbrukerne forbedringspotensialet ligger i større valgmuligheter mellom alternative menyer Et relativt stort mindretall blant sykehjemsbeboerne hver femte beboer synes at en ganske ofte blir servert middagsmat som en ikke liker. Vel en tredjedel 35 prosent - sier at de så godt som alltid blir servert middagsretter som de liker. Nesten halvparten 44 prosent sier at de en sjelden gang får middagsretter som en ikke liker. Etter at matproduksjonen nå er lagt om, er produksjonskjøkkenet lagt til rette for at sykehjemsavdelingene kan velge mellom alternative menyer. Imidlertid valgte en i innkjøringsperioden i stor grad å begrense sykehjemsavdelingenes muligheter for å velge mellom alternative menyer. I innkjøringsperioden ble begrensningen begrunnet med at kjøkkenet trengte erfaringer med det nye opplegget før sykehjemsavdelingene for fullt kan velge individuelle retter. Imidlertid har det også i innkjøringsperioden vært mulighet for et lite antall brukere fra hver avdeling å kunne velge sin individuelle meny der hovedbegrensningen har vært at den enkelte sykehjemsavdeling som avdeling har måttet velge hovedmeny. Pr. dato april 2002 kan det legges til grunn at kjøkkenet har hatt tilstrekkelig innkjøringstid. I den grad det nå er begrensninger i mulighetene til å velge mellom alternative retter, vil begrensningen i dag være forhold i avdelingene, og ikke forhold ved selve kjøkkenet. Flertallet av sykehjemsbeboerne synes at maten både er velsmakende og ser innbydende (og appetittvekkende) ut nærmere 60 prosent. Et relativt stort mindretall prosent gir betinget uttrykk for at maten er velsmakende og innbydende (de svarer mellomalternativet både og ). I den grad brukerne var misfornøyd, ba vi om begrunnelser og begrunnelsene eller årsakene til at maten ikke alltid oppleves å være velsmakende og innbydende blir oppgitt å være følgende: - det serveres for ofte retter med brun saus - all kjøttmat har samme smaken - fisken er ikke alltid fersk - det serveres for ofte kjøtt - det serveres for ofte fisk En person sier middagsmaten blir lite innbydende fordi den serveres altfor tidlig. 2 personer sier at maten var bedre før da sykehjemmet hadde sitt eget produksjonskjøkken. Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

11 Vi ser at begrunnelsene brukerne gir for at maten ikke alltid er velsmakende/innbydende, også har å gjøre med at det serveres middagsretter som en ikke liker: begrunnelsen for at maten oppleves ikke å være velsmakende og innbydende er at det serves (for ofte) fisk/kjøtt. Potensialet for større brukertilfredshet blant sykehjemsbeboerne er altså at de i større grad kan velge den middagsretten en liker eller rettere: velge bort den retten en ikke liker. I løpet av en produksjonsperiode på 4 uker, kan hjemmeboende nå velge mellom over 20 retter og hjemmeboende er fornøyd med denne valgmuligheten. Sett ut fra produksjonskjøkkenet, ligger nå forholdene til rette for at også sykehjemsbeboerne kan få samme valgmulighetene: det er ingenting til hinder for rent produksjonsteknisk at også hver enkelt sykehjemsbeboer kan velge sin individuelle menysammensetning i løpet av produksjonsperioden. Hvis en eventuelt skulle gå tilbake til produksjonsmetoden kok-server, er det forholdene ved produksjonskjøkkenet som setter begrensningene: da er det den ene retten som kjøkkenet produserer som blir servert. Potensialet for større brukertilfredshet ligger i at avdelingene i større grad kan benytte seg av de valgmulighetene produksjonskjøkkenet nå gir rom for. Ledelsen ved den enkelte sykehjemsavdeling bør altså ta tilbakemeldingene fra sykehjemsbrukerne som utgangspunkt for å diskutere hvordan den enkelte avdeling i større grad kan benytte seg av de valgmulighetene produksjonskjøkkenet nå gir ved at avdelingen velger og serverer de middagsretter som tilnærmet alle ved avdelingen liker. Det er den enkelte avdeling som må finne de praktiske svarene på dette. Vi skal nedenfor bare generelt vise til de utfordringer en avdeling står overfor ved å øke valgmulighetene. For det første må ansatte ved avdelingene erkjenne de økte valgmulighetene som det nye produksjonskjøkkenet når gir at avdelingene nå selv kan velge mellom godt over 20 retter. Fordi en i innkjøringsperioden for kjøkkenet har lagt enkelte begrensninger på valgmulighetene kan dette kanskje ha medført at avdelingspersonalet også har vært noe tilbakeholden ved å utnytte mulighetene. For det andre må avdelingspersonalet finne fram til det praktiske opplegget som gjør avdelingen i stand til å servere mer enn en middagsrett samtidig. I den grad en beboer ved en avdeling får servert diett-mat, gjøres dette allerede i dag. Det enkleste rent praktisk og organisatorisk for avdelingene er at alle beboere på en avdeling velger samme middagsrett den enkelte dagen. Imidlertid er avdelingene vant til å håndtere avvik fra dette hovedvalget jamfør at de fleste avdelinger håndterer diett-mat daglig. Det er også mulig å håndtere særlige individuelle ønsker at en person som absolutt ikke liker den retten som majoriteten på avdelingen har valgt, i større grad kan få tilfredsstilt sitt individuelle ønske. Hvordan skal en rent praktisk organisere middagsserveringer dersom beboerne ved avdelingen hver dag kan velge mellom for eksempel 2 retter? Hvis det for eksempel bare er en eller to beboere som ikke liker den middagsretten de øvrige beboere får servert en dag, kan da avdelingen for disse få personene bestille og slutt-tilberede en alternativ meny beregnet for hjemmeboende? For det tredje må avdelingspersonalet skaffe seg oversikt over de enkelte beboernes preferanser. Ved å holde god kunnskap om beboernes preferanser opp mot det nye produksjonskjøkkenets alternative menyer, kan det trolig være mulig i større grad enn i dag å velge retter som flere av beboerne liker. For det fjerde finnes det også omsorgs-etiske grenser for i hvor stor grad en bør innføre individuelt menyvalg ved sykehjemsavdelinger. Uten å diskutere forholdet i detalj, kan det nevnes at mentalt reduserte, som får velge middagsrett, kan glemme av sitt valg når middagen Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

12 serveres, der det skapes unødig uro når vedkommende ikke får servert den maten som naboen får servert. Knappe 10 personer sier at alle kjøttretter langt på vei har samme smaken. Selv om disse totalt sett utgjør et lite mindretall, bør likevel denne tilbakemeldingen gi grunnlag for at produksjonskjøkkenets ansvarlige sammen med avdelingenes ledelse forsøker å finne ut hva tilbakemeldingen av en slik smaksopplevelse kan skyldes. Det faktum at ingen hjemmeboende bemerker en slik smaksopplevelse, kan være en indikasjon på at det er forhold ved selve serveringsmåten ved avdelingene som er årsaken til at et lite mindretall av sykehjemsbeboerne synes at all kjøttretter har samme smaken. En sykehjemsbeboer anmerker at fisken ikke alltid er fersk. Det er ingen hjemmeboende som anmerker dette (hjemmeboende og sykehjemsbeboere har nøyaktig samme råvarer). Det er derfor vanskelig å vite hva som eventuelt kan være årsaken til en slik anmerkning. Noe usikkert kan en slik anmerkning også tolkes som uttrykk for at vedkommende sykehjemsbeboer ønsker at det oftere serveres fersk fisk og underforstått sjeldnere saltet fisk eller retter laget av annet bearbeidet fiskeråstoff. Som før nevnt, peker begrunnelsene for at maten ikke alltid er velsmakende og innbydende på forhold som i hovedsak kan imøtekommes ved at de enkelte sykehjemsbeboere i større grad får velge sine individuelle middagsretter (at de som ikke liker kjøtt for eksempel kan velge fisk de dager avdelingen serverer kjøttretter). Det understrekes imidlertid at denne individuelle valgmuligheten har vært til stede også i innkjøringsperioden om enn i noe begrenset grad Konklusjon På bakgrunn av tilbakemeldingene fra brukerne, kan det konkluderes med at omleggingen av mattilbudet har ført til økt kvalitet på kommunens totale mattilbud. Hjemmeboende Det store flertallet blant hjemmeboende synes maten er velsmakende og innbydende, emballasjen vurderes som grei og enkel å håndtere, de er fornøyd med informasjonen og med transportordningen. Særlig er hjemmeboende fornøyd med mulighetene for å velge mellom ulike menyer slik at en får servert den retten en selv ønsker: Ved det tidligere opplegget, mente 60 prosent av hjemmeboende at det var viktig å kunne velge den middagsretten en selv ønsker. Nå er 95 prosent fornøyd med denne valgmuligheten. De innvendingene hjemmeboende har, kan imøtekommes, og kan i hovedsak deles inn i to hovedgrupper: innvendinger som vil kunne imøtekommes gjennom fordyrende omlegginger av mattilbudet, og innvendinger som kan imøtekommes gjennom enklere tilpasninger. Innvendinger som kan imøtekommes gjennom fordyrende omlegginger av mattilbudet: Den store majoriteten er fornøyd med tilbudet, men 2 hjemmeboende synes potetene er for lite kokt, 1 person at maten er for lite krydret, 1 person at det blir for fullt i kjøleskapet ved utkjøring 3 ganger pr. uke, 2 personer ønsker flere retter å velge mellom og så videre. Denne typen innvendinger kan imøtekommes gjennom organisatoriske endringer av mattilbudet endringer som også vil medføre betydelige økonomiske uttellinger. Spørsmålet er om de økte driftskostnadene kan forsvare den merkvalitet som eventuelt kan oppnås: rent produksjonsteknisk ligger det til rette for at brukerne får enda flere menyer å velge mellom, en kan levere ut mat flere ganger pr. uke, eller en kan legge opp til 2 alternative produksjoner for Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

13 potetene (som i dag, hvor de fleste er fornøyd, og med et alternativ der potetene kokes mer). Hovedspørsmålet felles for denne typen omlegginger er om de økte driftskostnadene kan forsvares med den merkvalitet som kan oppnås. Innvendinger som kan imøtekommes gjennom enkle tilpasninger: Den som synes at maten er for lite krydret, kan etterkrydre maten selv. Den som synes at maten er for mye krydret, kan bestille diett-mat. Vedkommende som ikke ønsker poteter, men kålrabistappe, kan få dette forutsatt melding til kjøkkenet (og forutsatt at tilbehøret finnes innenfor kjøkkenets produksjon). I tillegg til denne typen ønsker, synes øvrige innvendinger å være knyttet til stikkordet informasjon: selv om det store flertallet er fornøyd med informasjonen, er det noen få personer som ønsker å få repetert hvordan maten kan slutt-tilberedes og rutiner for kontakt med kjøkkenet. Også sykehjemsbeboerne er i hovedsak fornøyd med mattilbudet. Innvendingene fra sykehjemsbrukerne har i hovedsak å gjøre med sykehjemsbeboernes begrensete mulighet til å velge mellom alternative retter å kunne få velge bort en rett som en ikke liker. I og med at produksjonskjøkkenet ved Mortensnes nå produserer etter kok-kjøl prinsippet, ligger de produksjonstekniske forholdene til rette for at også sykehjemsbeboerne kan velge mellom alternative menyer. Spørsmålet er hvordan den enkelte sykehjemsavdeling praktisk kan organisere middagsserveringen slik at en i større grad kan benytte seg av de valgmulighetene som produksjonskjøkkenet nå gir. Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

14 VEDLEGG - Spørreskjema EVALUERING AV MATTILBUDET TIL HJEMMEBOENDE TROMSØ KOMMUNE 1. KJØNN MANN KVINNE 2. ALDER..ÅR 3. HVOR BOR DU? EGET OPPRINNELIG HJEM LEILIGHET I SERVICESENTER, OMSORGSBOLIG, TRYGDEBOLIG 4. HAR DU DIETT-MAT? JA NEI 5. ER DU FORNØYD MED STØRRELSEN PÅ MIDDAGSPORSJONEN? PORSJONEN ER PASSE STOR PORSJONEN ER FOR STOR PORSJONEN ER FOR LITEN VET IKKE 6. FÅR DU TILSTREKKELIG HJELP TIL Å TILBEREDE MATEN (DEKKE PÅ BORDET, VARME OPP MATEN, SERVERE MATEN)? ER SELVHJULPEN, TRENGER IKKE HJELP FÅR TILSTREKKELIG HJELP TRENGER MER HJELP ENN DET JEG FÅR I DAG 7. ER DU FORNØYD MED DINE MULIGHETER TIL Å VELGE MELLOM ULIKE RETTER? ER FORNØYD MED MULIGHETENE JEG HAR TIL Å VELGE MELLOM ULIKE MIDDAGSRETTER ØNSKER Å KUNNE VELGE MELLOM ET STØRRE UTVALG AV MIDDAGSRETTER VET IKKE 8. ER EMBALLASJEN MIDDAGSMATEN ER INNPAKKET I HENSIKTSMESSIG? EMBALLASJEN ER GREI OG ENKEL Å ÅPNE OG HÅNDTERE EMBALLASJEN ER VANSKELIG Å ÅPNE OG HÅNDTERE VET IKKE/HAR INGEN SYNSPUNKTER 9 A. SYNES DU DET GÅR GREITT Å VARME OPP MATEN NÅR DU VIL SPISE? JA NEI VET IKKE HVIS DU HAR SVART NEI ELLER VET IKKE PÅ SPØRSMÅL 9: 9 B. HVA ER DET SOM ER VANSKELIG MED EMBALLASJEN (ETT KRYSS)? JEG ER USIKKER PÅ HVORDAN JEG SKAL VARME OPP MATEN/JEG HAR FÅTT FOR LITE INFORMASJON JEG SYNES DET ER TUNGVINT OG/ELLER MYE SØL OG ARBEID MED Å VARME OPP MATEN JEG TRENGER MER HJELP TIL Å VARME OPP/ TILBEREDE OG/ELLER Å SPISE MATEN Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

15 10. HVIS DU MÅ AVBESTILLE EN MATLEVERING ELLER ØNSKER Å ENDRE PÅ DIN BESTILLING, SYNES DU AT KONTAKTEN MED KJØKKENET I SLIKE SITUASJONER GÅR GREITT (ETT KRYSS)? DET ER ENKLE OG GREIE RUTINER FOR Å AVBESTILLE ELLER ENDRE PÅ MINE BESTILLINGER RUTINENE VED AVBESTILLING ELLER ENDRING FUNGERER DÅRLIG/LITE HENSIKTSMESSIG VET IKKE HVORDAN JEG SKAL ENDRE EN BESTILLING/TRENGER MER INFORMASJON VET IKKE FORDI JEG IKKE HAR HATT BEHOV FOR Å ENDRE PÅ MINE BESTILLINGER 11. SYNES DU FORDELINGEN MELLOM KJØTT/FISK, POTETER, GRØNNSAKER SAUS OG LIGNENDE ER TILFREDSSTILLENDE? JEG SYNES FORDELINGEN ER PASSENDE JEG SYNES DET FOR MYE GRØNNSAKER OG TILBEHØR JEG SYNES DET ER FOR LITE GRØNNSAKER OG TILBEHØR VET IKKE 12 A. MIDDAGSMATEN BLIR LEVERT 3 GANGER I UKA. ER DU FORNØYD MED ORDNINGA FOR UTLEVERING AV MIDDAGSMATEN? JEG ER FORNØYD MED ORDNINGA FOR UTLEVERING AV MATEN JEG ER MISFORNØYD MED ORDNINGA FOR UTLEVERING AV MATEN HVIS DU HAR SVART MISFORNØYD PÅ SPØRSMÅL 12 A: 12 B. BESKRIV HVORDAN DU SYNES LEVERINGSMÅTEN BØR ENDRES? 13 A. DA KOMMUNEN GIKK OVER TIL Å LEVERE KALD MAT TIL HJEMMEBOENDE, VAR DET LAGT OPP TIL AT DU SKULLE FÅ DEMONSTRERT HVORDAN DU KAN TILBEREDE OG VARME OPP MATEN, OG DU SKAL HA FÅTT EN INFORMASJONSBROSJYRE. ER DU FORNØYD MED DEN INFORMASJONEN DU HAR FÅTT I FORBINDELSE MED DEN NYE ORDNINGA? JEG ER FORNØYD MED DEN INFORMASJONEN JEG HAR FÅTT OM MATTILBUDET TIL HJEMMEBOENDE JEG ER MISFORNØYD MED DEN INFORMASJONEN JEG HAR FÅTT HVIS DU HAR SVART AT DU ER MISFORNØYD MED INFORMASJONEN: 13 B BESKRIV HVA DU ØNSKER MER INFORMASJON OM TIL SLUTT HAR VI 3 PÅSTANDER DER DU SKAL SI OM DU ER ENIG ELLER UENIG I PÅSTANDEN. SETT BARE ETT KRYSS FOR HVER SETNING. 14. MIDDAGSMATEN SOM KOMMUNEN LEVERER ER VELSMAKENDE ENIG VERKEN ENIG ELLER UENIG UENIG 15. MIDDAGSMATEN SOM KOMMUNEN LEVERER ER INNBYDENDE OG APPETITTVEKKENDE ENIG VERKEN ENIG ELLER UENIG UENIG 16. PRISEN JEG MÅ BETALE FOR MIDDAGSMATEN ER ALT FOR HØY ENIG VERKEN ENIG ELLER UENIG UENIG Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar

16 EVALUERING AV MATTILBUDET TROMSØ KOMMUNE DE SOM BOR PÅ SYKEHJEM 1. KJØNN MANN KVINNE 2. ALDER..ÅR 2. HENDER OFTE ELLER SJELDEN AT DET SERVERES MIDDAGSRETTER SOM DU IKKE LIKER? JA OFTE DET KAN SKJE EN SJELDEN GANG NEI 3. SYNES DU AT MIDDAGSMATEN STORT SETT ER VELSMAKENDE JA, MATEN VELSMAKENDE BÅDE OG NEI, MATEN ER SJELDEN VELSMAKENDE 5. SYNES DU AT MIDDAGSMATEN STORT SETT ER INNBYDENDE OG APPETITTVEKKENDE JA, MATEN ER SOM REGEL INNBYDENDE BÅDE OG NEI, MATEN ER SJELDEN INNBYDENDE 6. SYNES DU AT MIDDAGEN BLIR SERVERT FOR TIDLIG ELLER FOR SENT PÅ DAGEN? ER FORNØYD MED TIDSPUNKTET NÅR MIDDAGEN SERVERES MIDDAGEN SERVERES FOR TIDLIG MIDDAGEN SERVERES FOR SENT Mattilbudet i Tromsø kommune brukerundersøkelse februar