Bachelorstudium - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon

Transkript

1 Bachelorstudium - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Technical and Industrial Production 180 studiepoeng Heltid Studieprogramkode: YLTIH, YLTIN, YLTIR Godkjent av prodekan LUI Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Programplanen gjelder for kull med oppstart høsten 2014

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Emneplaner Emneplan YLTI Emneplan YLTI Emneplan YLTI Emneplan YLTI Emneplan YLTI Emneplan YLTI Emneplan YLTI

3 1. Innledning Programplanen for Bachelor yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder skolen i samfunnet ledelse av læringsprosesser pedagogikk og yrkesdidaktikk faglig kompetanse etikk samhandling og kommunikasjon endring og utvikling 2. Målgruppe Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 3. Opptakskrav fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen teknikk og industriell produksjon minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent 3

4 sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring. Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning. 4. Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap Kandidaten har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring ( trinn) har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring ( trinn) behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 4

5 Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp yrkesfaglig dybde 60 stp Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene. Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår 5

6 Tabellen under viser normal studieprogresjon som heltidsstudent over 3 år Semester Emnekode * Emnenavn Antall dager pedagogisk praksis Antall dager yrkespraksis Antall studiepoeng 1. YLTI1000 Kommunikasjon, sosialisering og opplæring, samt yrkesfaglig bredde 30 stp. (10 PF 20 YF) 2. YLTI1100 Yrkesoppgaver, - prosesser og -analyse, prosjekt samt yrkesfaglig bredde 20 dager pedagogisk praksis i videregåendeskole 10 dager yrkesfaglig breddepraksis 30 stp. (10 PF 20 YF) 3. YLTI2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig bredde og dybde 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet i grunnskolen. 20 dager yrkesfaglig breddpraksis 30 stp. (10 PF 20 YF) 4. YLTI2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt yrkesfaglig bredde og dybde 20 dager pedagogisk praksis i videregåendeskole 10 dager yrkesfaglig breddepraksis 30 stp. (10 PF 20 YF) 5 YLTI3000 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt helhetlig yrkesfaglig dybdekompetanse 20 dager pedagogisk praksis i videregåendeskole 10 dagers yrkesfaglig dybdepraksis 20 stp. (15 YF 5 PF) 5+6 YLTI3900 Bacheloroppgave Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv 10 dagers yrkesfaglig dybdepraksis 30 stp. (10 PF 20 YF) 5+6 YLTI3100 Læreren og fagarbeideren i forhold til studiets helhetlige kompetansemål. *Alle emnene er knyttet opp mot emnegruppe 1 og 2 i rammeplanen 10 stp. (5 PF 5 YF) 6

7 Yrkespedagogikk Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Innholdskomponenter den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi læringsteorier og læringsstrategier kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette. samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring differensiering og tilpasset opplæring bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse) opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing. Yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift. Innholdskomponenter didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen bruk av læringsplakaten 7

8 systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen sikkerhetsopplæring: brann-, berørings-, og driftssikkerhet forskrifter og faglig utførelse av arbeidet andre særegen trekk og utfordringer i bransjen Yrkesfaglig bredde Studiet i yrkesfaglig bredde for teknikk og industriell produksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Teknikk og industriell produksjon grunnleggende ferdigheter entreprenørskap produksjon tekniske tjenester dokumentasjon og kvalitet Yrkesfaglig dybde Studiet i yrkesfaglig dybde for teknikk og industriell produksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. 1. Arbeidsmaskiner feilsøking og reparasjon dokumentasjon og kvalitet faglig fordypningsprosjekt Anleggsmaskinmekanikerfaget og Landbruksmaskinmekanikerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området. 2. Bilskade, Lakk og karosseri karosseri- og lakkteknikk dokumentasjon og vedlikehold faglig fordypningsprosjekt Billakkererfaget, Bilskadefaget og Chassispåbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området. 8

9 3. Brønnteknikk leiting, boring og komplettering produksjon og brønnvedlikehold HMS og kvalitet faglig fordypningsprosjekt Boreoperatørfaget, Brønnfaget elektriske kabeloperasjoner, Brønnfaget havbunnsinstallasjoner, Brønnfaget komplettering, Brønnfaget kveilerøroperasjoner Brønnfaget mekaniske kabeloperasjoner, Brønnfaget sementering er fordypningsyrker som ligger under dette området. 4. Industriell møbelproduksjon produktutvikling og produksjon materiale og teknikker dokumentasjon og kvalitet faglig fordypningsprosjekt Industrisnekkerfaget og Industritapetsererfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området. 5. Industriteknologi produksjon reparasjon og vedlikehold dokumentasjon og kvalitet faglig fordypningsprosjekt Aluminiumskonstruksjonsfaget, Bokbinderfaget, CNC-operatørfaget, Dimensjonskontrollfaget, Finmekanikerfaget, Grafisk emballasjefaget, Industrimekanikerfaget, Industrimontørfaget, Industriell overflatebehandling, Industrirørleggerfaget, Kran- og løfteoperasjonsfaget, Modellbyggerfaget, NDTkontrollørfaget, Produksjonsteknikkfaget, Plastmekanikerfaget, Platearbeiderfaget, Polymerkomposittfaget Termoplastfaget, Trykkerfaget, Serigrafifaget, Støperifaget, Sveisefaget og Verktøymakerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området. 6. Industritekstil og design produksjonsforberedelse materialer og materialbruk produksjon og styring Industrisømfaget, Industritekstilfaget/farging/trykking og etterbehandling, Industritekstilfagetfiskeredskap, Industritekstilfaget-garnframstilling, Industritekstilfaget-trikotasje, Industritekstilfaget-veving er fordypningsyrker som ligger under dette området. 7. Kjemiprosess produksjon og vedlikehold kjemisk teknologi dokumentasjon og kvalitet faglig fordypningsprosjekt 9

10 Kjemiprosessfaget er fordypningsyrke som ligger under dette området 8. Kjøretøy verkstedarbeid dokumentasjon og kvalitet faglig fordypningsprosjekt Bilfaget, lette kjøretøy, Bilfaget, tunge kjøretøy, Hjulutrustningsfaget, Motormekanikerfaget, Motorsykkelfaget og Reservedelsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området. 9. Laboratoriefag laboratoriearbeid dokumentasjon og kvalitet faglig fordypningsprosjekt Laboratoriefaget er fordypningsyrke som ligger under dette området 10. Maritime fag drift og operasjon skipstekniske tjenester dokumentasjon og kvalitet faglig fordypningsprosjekt Matrosfaget og Motormannfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området. 11. Særløpsfag produksjon og utvikling faglig fordypningsprosjekt Garverifaget, Gjenvinningsfaget, Industriell skotøyproduksjon, Låsesmedfaget, Tekstilrensfaget og Vaskerifaget er fordypningsyrker som ligger under dette området. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet kan også tilbys delvis nettbasert. Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som; Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver. Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring. 10

11 Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold: Praksisorientering Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet. Problemorientering Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons- /feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid. Opplevelsesorientering Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Erfaringslæring Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Eksemplarisk læring Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Verdiorientering Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg. Studentinnflytelse og målstyring Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Praksisopplæring Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis: Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen. Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Yrkesfaglig praksis Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer. 11

12 Pedagogisk praksis Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis. Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes. Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 7. Internasjonalisering Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. Deler av studiet tilbys på engelsk. 8. Arbeidskrav I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere. Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. 12

13 Tabellen under viser vurderingsformer i de ulike emnene: Semester Emnekode og emnenavn 1 YLTI1000 Kommunikasjon, sosialisering og opplæring, samt yrkesfaglig bredde 2 YLTI1100 Yrkesoppgaver, -prosesser og -analyse, prosjekt samt yrkesfaglig bredde 3 YLTI2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig bredde og dybde 4 YLTI2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt helhetlig yrkesfaglig breddekompetanse 5 YLTI3000 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt helhetlig yrkesfaglig dybdekompetanse 5+6 YLTI3900 Bacheloroppgave Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv 5+6 YLTI3100 Læreren og fagarbeideren i forhold til studiets helhetlige kompetansemål. Studiepoeng Vurderings-/ eksamensform 30 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 30 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 30 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 30 Individuell skriftlig prosjekteksamen 20 Individuell skriftlig prosjekteksamen 30 Del 1 Skriftlig prosjekteksamen i gruppe Del 2 Individuell muntlig eksamen 10 Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått Bestått/Ikke bestått Bestått/Ikke bestått A-E er bestått F er ikke bestått. A-E er bestått F er ikke bestått. A-E er bestått F er ikke bestått. Vekting av karakter del 1: 60 % prosjekt og del 2: 40 % muntlig A-E er bestått F er ikke bestått. Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer 13

14 at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding. 10. Emneplaner Hele programplanen bygger på emneplaner som trinnvis kvalifiserer mot en helhetlig sluttkompetanse i forhold til alle læringsutbyttebeskrivelsene i rammeplan. Dette medfører at eksamen i emnene må tas i rekkefølge da emnene bygger på hverandre. I siste emne for studiet vil alle målene i studiet være grunnlag for studentenes totale læringsregnskap (hjemmeeksamen) og muntlig eksamen. Det er i hvert emne satt opp forslag på litteratur for profesjonsfaget, og studentene skal ut fra arbeidskravene gjøre sitt utvalg av litteratur i for profesjonsfaget tilsvarende 3600 sider ved slutten av studiet. Yrkesfaget innen teknologiske fag omfatter over 100 fagbrevområder. Det er derfor ikke satt opp litteraturliste for dette faget. Studentene velger selv hvilke litteratur som brukes som virkemiddel i gjennom studiet. Litteraturlisten i yrkesfag skal tilsvare 7200 sider ved slutten av studie fordelt på bredde- og dybdefag. All litteratur velges i samråd med faglærer. Innpassing av studenter med særskilte forkunnskaper Studenter med f.eks. PPU med yrkesdidaktikk kan innpasses til et 2-årig heltidsløp ved å gjennomføre manglende arbeidskrav i emne 1000, 1100, 2000 og 2100 i løpet av første år ved å følge delvis første og andre klasse. Emne 3000, 3900 og 3100 følges som ordinært heltidsstudium. Et godt alternativ for disse studentene er å ta studiet over tre år på deltid. Studenter med formalkompetanse som f.eks. fagskole eller realkompetanse i yrkesfaget kan få innpasset dette i et treårig løp på deltid. 14

15 Emneplan YLTI1000 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng YLTI1000 Kommunikasjon, sosialisering og opplæring, samt yrkesfaglig kompetansekartlegging/behov Communication, socialization and training, and vocational competency mapping / needs Bachelorstudium - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon 30 (10 stp i profesjonsfag + 20 stp i yrkesfag) Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler kommunikasjon, sosialisering og opplæring, samt yrkesfaglig kompetansekartlegging/behov. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Studenten har kjennskap til gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen har kunnskap om kommunikasjon og samarbeid har kjennskap til planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Ferdigheter Studenten kan bruke IKT og annen aktuell teknologi i sitt studiearbeid kan legge til rette for at elever/lærlinger videreutvikler sine ferdigheter i å lese, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å regne og å bruke IKT som del av sin yrkeskompetanse kan med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper involvere deltakerne i å konkretisere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov, kompetansekrav i de ulike yrkene og planene for opplæringen kan analysere læreplaner og bidra til å utforme og implementere opplærings- og utviklingsplaner i relasjon til yrkene innenfor sitt område 15

16 Generell kompetanse Studenten kan arbeide i nettverksrelasjoner til skole/arbeidsliv kan drøfte eget fag- og kunnskapssyn og forholdet mellom ulike syn på yrkeskunnskap, organisasjonens praksis, ledelsespraksis og mål for arbeid og læring kan vurdere styringsdokumenter/læreplaner/organisasjonsplaner i et samfunnsmessig og etisk perspektiv kan vurdere og bidra til aktiv utvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljøet i skolen/arbeidsplassen i samarbeid med relevante samarbeidspartnere Innhold Yrkesfag(YF) og profesjonsfag(pf) produksjon (YF) tekniske tjenester (YF) dokumentasjon og kvalitet (YF) yrkesfaglig kompetansekartlegging og læringsbehov (YF) grunnleggende ferdigheter (YF) sosialisering (PF) kommunikasjon (PF) gruppepsykologi/dynamikk (PF) AFEL/målregnskap (PF) undervisning / Opplæring (PF/YF) observasjon (PF) Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse. Arbeidskrav Oppgave 1PF Kommunikasjon og gruppedynamikk Arbeidsform: gruppeoppgave med innlevering av dokumentasjon tilsvarende minimum 1500 ord pluss 600 siders litteraturhenvisninger. Etter avtale med faglærer kan individuell oppgave leveres. Oppgave 2PF (Kun for studenter uten arbeidserfaring fra videregående skole) Observasjon Arbeidsform: beskrivelse og refleksjon rundt observasjon fra en uke observasjonspraksis fra videregående skole, tilsvarende 700 til 1000 ord. Oppgave 3PF Undervisningsøvelse med planlegging og analyse Arbeidsform: individuell dokumentasjon og refleksjon rundt erfaringene, tilsvarende ord pluss 400 siders litteraturhenvisning. Oppgave 4YF Breddekompetanse del 1. Kartlegging og utviklingsplan av egen breddekompetanse inkludert grunnleggende ferdigheter innen eget programområde. Dokumentasjon av realkompetanse. Arbeidsform: individuell skriftlig omfang tilsvarende ord, pluss 800 siders litteraturhenvisning. 16

17 Alle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 1 gang. Krav til deltakelse Det er 80 % oppmøteplikt på fellessamlinger og gruppesamlinger. Studenter med mer enn 20 % fravær fra faglige aktiviteter får ikke avlegge eksamen i pågående semester. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med den aktuelle faglærer. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager i form av refleksjonsnotat med henvisning til arbeidskrav og beskrivelse av virkemidler i forhold til læringsutbytte. Omfang tilsvarende ord + eventuelle vedlegg. Eksamen vurderes til Bestått/Ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle tilgjengelige hjelpemidler er tillatt til eksamen. Pensum Forslag til litteratur: Bjørgen, I. A. (2001). Læring: søken etter mening. Trondheim: Tapir. Gjøsund, P. & Huseby, R. (2003). To eller flere-: basiskunnskaper i gruppepsykologi. Oslo: Damm. Gordon, T., Burch, N. & Seljelid, T. (2008). Snakk med oss, lærer! - trening i kommunikasjon og konfliktløsning. Oslo: Grøndahl Dreyer. Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal akademisk. Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforl. Johnson, D. W., Johnson, R. T., Haugaløkken, O. K. & Aakervik, A. O. (2006). Samarbeid i skolen: pedagogisk utvikling - samspill mellom mennesker. Namsos: Pedagogisk psykologisk forl. Nilsen, S. E. & Sund, G. H. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. 17

18 Antall sider litteraturhenvisning i emne totalt ca.1800 sider tilsammen i PF og YF. Avklar med faglærer før innkjøp av litteratur. 18

19 Emneplan YLTI1100 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng YLTI1100 Yrkesoppgaver, prosesser og analyse, prosjekt samt yrkesfaglig bredde Vocational Tasks, processes and analysis, project and vocational subjects Bachelorstudium - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon 30 (10 stp i profesjonsfag + 20 stp i yrkesfag) Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter prosjektarbeid i forhold til profesjon og yrkesutøvelse, analyse av læreplaner og helhetlige yrkesoppgaver samt dokumentasjon av yrkesfaglig breddekompetanse. Forkunnskapskrav Før eksamen kan avlegges må emne YLTI1000 være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Studenten kan analysere læreplanene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov kan beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på yrkesområdet og kunne forankre opplæringen til helhetlige yrkesoppgaver kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv Ferdighet Studenten kan identifisere sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i yrkesområdet og kunne velge felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen kan benytte prosjektarbeid som virkemiddel i profesjons- og yrkesopplæringen 19

20 Generell kompetanse Studenten kan vurdere programområdets ulike yrkes særtrekk og behov for basiskompetanse, og ha praktisk og teoretisk breddekompetanse i basisfag som inngår i ulike yrkesutøvelser, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring kan analysere hvilke støttefag det er behov for i yrkesutøvelsen, og ha praktisk og teoretisk kompetanse i støttefag som er relatert til utøvelsen av sitt opprinnelige yrke, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring kan stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng Innhold Yrkesfag(YF) og profesjonsfag(pf) produksjon (YF) tekniske tjenester (YF) dokumentasjon og kvalitet (YF) grunnleggende ferdigheter (PF/YF) prosjekt som metode (PF/YF) pedagogisk entreprenørskap (PF/YF) analyse og refleksjon av helhetlige yrkesoppgaver (PF/YF) yrkeskvalifikasjoner og yrkeskompetanse (YF) Praksis: Gjennomført og bestått 20 dagers pedagogisk praksis på VG1 eller VG2 i videregående skole. Gjennomført og bestått 10 dagers breddepraksis innen programområdet. Praksis må være gjennomført før eksamen kan avlegges. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse. Arbeidskrav Oppgave 5 (PF/YF) Skriftlig gruppearbeid Tverrfaglig prosjekt med utgangspunkt i undervisningsplanlegging. Felles prosjektdokumentasjon tilsvarende ord og 600 siders litteraturhenvisninger. I tillegg et skriftlig individuelt refleksjonsnotat tilsvarende ord. Det tverrfaglige prosjektet må gjennomføres i gruppe. Oppgave 6 (YF) Individuell dokumentasjon av yrkesfaglig breddekompetanse del 2 Dokumentasjon med et omfang på kilder og faglitteratur tilsvarende 1000 sider. Oppgave 7 (YF/PF) Analyse av helhetlige yrkesoppgaver Individuell dokumentasjon tilsvarende minimum 2000 ord og 400 siders litteraturhenvisning. Alle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 1 gang. 20

21 Krav til deltakelse Det er 80 % oppmøteplikt på fellessamlinger og gruppesamlinger. Studenter med mer enn 20 % fravær fra faglige aktiviteter får ikke avlegge eksamen i pågående semester. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med den aktuelle faglæreren. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager i form av refleksjonsnotat med henvisning til arbeidskrav og beskrivelse av virkemidler i forhold til læringsutbytte. Omfang tilsvarende ord + eventuelle vedlegg. Eksamen vurderes til Bestått/Ikke bestått. Det benyttes to interne sensor. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle tilgjengelige hjelpemidler er tillatt til eksamen. Pensum Forslag til litteratur: Andersen, E. S. & Schwencke, E. (2012). Prosjektarbeid: en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI forlagt. Grendstad, N.M. (1986). Å lære er å oppdage. Oslo: Didakta forlag. Hartviksen, M. & Kversøy, K. S: (2008) Samarbeid og konflikt: to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget. Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal akademisk. Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv. Oslo: Gyldendal akademisk. Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Johnsen, B. (2013). "Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?": oppmerksomhet, observasjon, tilbakemelding. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Johnsen, B. (1998). Instruksjon og veiledning ved læring av praktiske oppgaver på arbeidsplassen. Bekkestua: Høgskolen i Akershus. 21

22 Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk. Nilsen, S. E. & Sund, G. H. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. Sylte, A.L. (2013). Profesjonspedagogikk- profesjonsretting / yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Antall sider litteraturhenvisning i emne totalt ca sider tilsammen i PF og YF. Avklar med faglærer før innkjøp av litteratur. 22

23 Emneplan YLTI2000 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn YLTI2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig kompetanseutvikling Differentiation, specially adapted and customized training and vocational skills development Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon Studiepoeng 30 (10 stp profesjonsfag og 20 stp yrkesfag) Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig kompetanseutvikling. Forkunnskapskrav Før eksamen kan avlegges må emnene YLTI1000 og YLTI1100 være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Studenten har kunnskap om sammenhenger mellom samfunnets behov og den enkeltes opplæringsbehov, relatert til oppvekstmiljø, likestilling og et flerkulturelt samfunn har kunnskap om historisk utvikling innen eget program- og yrkesområde har kunnskap om hvordan teknologi brukes innen eget fagfelt eller programområde og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen eller yrkenes utøvelse Ferdigheter Studenten kan legge til rette for at elever kan foreta et reflektert yrkes- og utdanningsvalg gjennom erfaringsbasert kunnskap om yrker og arbeidsområder elevene er interessert i kan forebygge og bearbeide konflikter/mobbing, og kan gi støtte og omsorg til elever/lærlinger i krise kan legge til rette for helhetlige praktiske oppgaver som inkluderer bruk av grunnleggende ferdigheter og HMS 23

24 Generell kompetanse Studenten har et reflektert forhold til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i det daglige læringsarbeidet kan bidra til å utvikle skolen/bedriften som organisasjon, generelt og i forhold til eget arbeids-/yrkesområde kan vurdere, begrunne og utvikle samspillet mellom hensiktsmessige organiseringsformer, ledelsesformer og gode arbeids- og læringsmuligheter kan begrunne en praksis som legger vekt på prinsipper for vurdering for læring Innhold Yrkesfag(YF) og profesjonsfag(pf) produksjon (YF) tekniske tjenester (YF) dokumentasjon og kvalitet (YF) fordypningsfag (YF) internkontroll (helse, miljø og sikkerhet), dokumentasjon og kvalitetssikring innen yrker og programområder (YF) historisk og teknologisk utvikling innen eget yrke (YF) spesialpedagogikk (PF) betingelser for læring (PF) utvikling og identitet (YF/PF) samarbeid og veiledning (PF/YF) skole og samfunn (PF) Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse. Praksis Gjennomført og bestått 10 dager pedagogisk praksis i grunnskolen, trinn 8-10 Gjennomført og bestått 2 ganger 10 dagers yrkesfaglig praksisopplæring fra bredde i programområdet. Praksis må være gjennomført før eksamen kan avlegges. Arbeidskrav Oppgave 8 (PF/YF) Spesialpedagogikk, differensiering og ungdomskultur. Arbeidsform: Del 1 er en skriftlig gruppeoppgave som omhandler spesialpedagogikk med særskilt tilrettelagt opplæring og differensiering med tilpasset opplæring, tilsvarende minimum1200 ord og 400 sider litteraturhenvisning. Del 2 er en skriftlig individuell oppgave der studenten skal utrede om en funksjonshemming og konsekvenser for opplæringen, omfang tilsvarende ord og 200 sider litteraturhenvisning. Oppgave 9(PF/YF) Lokale- og sentrale styringsdokumenter og læreren som leder i profesjonsutøvelsen som yrkesfaglærer. Arbeidsform: Individuell skriftlig oppgave men omfang tilsvarende ord og 400 siders litteraturhenvisninger. 24

25 Oppgave 10 (YF) Dokumentasjon av yrkesfaglig breddekompetanse del 3 Individuell dokumentasjon med et omfang på kilder og faglitteratur tilsvarende 800 sider. Oppgave 11(YF) Dybdekompetanse del 1. Kartlegging av egen dybdefaglig kompetanse, og beskrivelse av teknologisk utvikling innen eget fagbrevområde. Individuell skriftlig dokumentasjon, tilsvarende ord og 400 siders litteraturhenvisning. Oppgave 12(PF) Gjennomføre og dokumentere 14 dagers praksis i ungdomsskolen. Praksisen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Skriftlig dokumentasjon skal være individuell med et omfang på ord og 200 siders litteraturhenvisninger. Alle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan om arbeides og leveres til godkjenning ytterligere 1 gang. Krav til deltakelse Det er 80 % oppmøteplikt på fellessamlinger og gruppesamlinger. Studenter med mer enn 20 % fravær fra faglige aktiviteter får ikke avlegge eksamen i pågående semester. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med den aktuelle faglæreren. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager i form av refleksjonsnotat med henvisning til arbeidskrav og beskrivelse av virkemidler i forhold til læringsutbytte. Omfang tilsvarende ord + eventuelle vedlegg. Eksamen vurderes til Bestått/Ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle tilgjengelige hjelpemidler er tillatt til eksamen. Pensum Forslag til litteratur: Buli-Holmberg, J. & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. Grendstad, N.M. (1986). Å lære er å oppdage. Oslo: Didakta forlag. 25

26 Halland, G. O. (2009). Læreren som leder: perspektiver og praksis for kontaktlærer og faglærer. Bergen: Fagbokforlaget. Haugen, R. (2008). Barn og unges læringsmiljø. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Hartviksen, M. & Kversøy, K. S. (2008) Samarbeid og konflikt: to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget. Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv. Oslo: Gyldendal akademisk. Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal akademisk. Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Inglar, T. (1997). Lærer og veileder: om pedagogiske retninger, veiledningsstrategier og veiledningsteknikker. Oslo: Universitetsforlaget. Kversøy, K. S. (2013). Etikk en praktisk vinkling: ulike perspektiver på det etiske landskap. Bergen: Fagbokforlaget. Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk. Nilsen, S. E. & Sund, G. H. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. Ogden, T. & Rygvold, A. -L. (2008). Innføring i spesialpedagogikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Sylte, A. L. (2013). Profesjonspedagogikk- profesjonsretting / yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Antall sider litteraturhenvisning i emne totalt ca sider tilsammen i PF og YF. Avklar med faglærer før innkjøp av litteratur. 26

27 Emneplan YLTI2100 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng YLTI2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring og helhetlig yrkesfaglig breddedokumentasjon Learning strategies, professional qualification and professional foundation and comprehensive vocational subjects Documentation Bachelorstudium - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon 30 (10 stp i profesjonsfag + 20 stp yrkesfag) Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler læringsstrategier, yrkeskvalifisering, yrkesforankring og dokumentasjon av yrkesfaglig bredde. Forkunnskapskrav Før eksamen kan avlegges må emnene YLTI1000, YLTI1100 og YLTI2000 være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Studenten har kunnskap om yrkespedagogisk utviklingsarbeid har kunnskap om opplæring, historisk opprinnelse, og utvikling i eget programområde, og har kunnskaper om de yrkespedagogiske prinsippene har kunnskap om sammenhengene mellom samfunnets behov i forhold til oppvekstmiljø, likestilling og et flerkulturelt samfunn har kunnskap om teknologisk utvikling innen eget programområde og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen eller yrkenes utøvelse Ferdigheter Studenten kan bidra til et faglig samarbeid mellom ulike lærergrupper som har ansvar for elevenes/lærlingens opplæring kan med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper involvere elever/lærlinger i å konkretisere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov kan anvende breddekompetanse gjennom å dokumentere og planlegge yrkesopplæring og yrkesorientering innenfor eget programområde 27

28 kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere sentrale yrkesoppgaver tilpasset elevenes læreforutsetninger Generell kompetanse Studenten kan dokumentere og praktisere kunnskapsgrunnlaget i programområde og bidra til didaktisk utvikling av egen praksis har et reflektert forhold til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i det daglige læringsarbeidet kan utvikle helhetlige læringsoppgaver som bygger på relevant kompetanse for å møte yrkenes bruk av teknologi innen eget programområde Innhold Yrkesfag(YF) og profesjonsfag(pf) produksjon (YF) tekniske tjenester (YF) dokumentasjon og kvalitet (YF) fordypningsfag (YF) teknikk og teknologisk utvikling i eget programområde (YF/PF) anvende breddekompetanse som yrkesfaglærer (YF/PF) yrkesidentitet og -etikk (PF/YF) yrkesforankring og -utvikling (YF/PF) yrkespedagogisk utviklingsarbeid (PF/YF) Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse. Praksis Gjennomført og bestått 20 dager pedagogisk praksis. Gjennomført og bestått 10 dager yrkesfaglig breddepraksis innen programområdet. Praksis må være gjennomført før eksamen kan avlegges. Arbeidskrav Oppgave 13 (PF/YF) Undervisningsplanlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Arbeidsform: Individuell skriftlig dokumentasjon av pedagogisk praksisveiledning og erfaringer fra egen praksis, tilsvarende ord og 400 sider litteraturhenvisninger Oppgave 14 (PF/YF) Yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Arbeidsform: Skriftlig prosjektdokumentasjon i gruppe tilsvarende ord og 500 sider litteraturhenvisninger, samt individuelle refleksjoner tilsvarende 700 ord. Oppgaven kan etter avtale med faglærer gjennomføres og dokumenteres individuelt. Oppgave 15 (YF) Dokumentasjon av yrkesfaglig dybdekompetanse del 2. Individuell dokumentasjon med et omfang på kilder og faglitteratur tilsvarende 1100 sider. 28