Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i medier og kommunikasjon

Transkript

1 Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i medier og kommunikasjon Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Media and Communication 180 studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Programplanen gjelder for kull

2 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn for studiet Formål med utdanningen MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE Kompetansebeskrivelsen i utdanningen Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skole eller arbeidsplass Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Særskilte fokus Forventet læringsutbytte hos Yrkesfaglæreren INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig dybde Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring ARBEIDSFORMER VURDERING Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Studiepoenggivende vurdering - eksamen Praksisopplæring Skikkethetsvurdering Vitnemål/karakterutskrift KVALITETSSIKRING...18 EMNEBESKRIVELSER FØRSTE STUDIEÅR...19 MK1000 Kommunikasjon, sosialisering og opplæring samt yrkesfaglig bredde...19 MK1100 Yrkesoppgaver, -prosesser og -analyse, prosjekt samt yrkesfaglig bredde...21 EMNEBESKRIVELSER ANDRE STUDIEÅR...23 MK2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig dybde...23 MK2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt basis- og støttefag...25 EMNEBESKRIVELSER TREDJE STUDIEÅR...27 MK3000 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkespedagogikken...27 MK3100 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesdidaktikken...29 MK3200 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig bredde...31 MK3300 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig dybde...33 MÅL I RAMMEPLAN FOR YRKESFAGLÆRERUTDANNING...35 MK kull 2012 Side 2

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for studiet Denne fagplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter rammeplan og forskrifter for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i fagplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. 1.2 Formål med utdanningen Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og de øverste trinnene i grunnskolen, og for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen i medier og kommunikasjon kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte i bedrifter/institusjoner innefor medier og kommunikasjon. Aktuelle yrker kan være: Lærer i medier og kommunikasjon i den videregående skolen (Vg1) Lærer innefor eget fagbrevområde på Vg2 og Vg3 Lærer for de øverste trinnene i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Fagarbeider med spesialkompetanse innenfor utvikling og endring Selv om ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen i medier og kommunikasjon, så åpner studiet også for muligheter til å arbeide med produktutvikling og entreprenørskap som vektlegges gjennom studiet. Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier. MK kull 2012 Side 3

4 2. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe: Yrkesfaglærerutdanningen i medier og kommunikasjon retter seg mot yrkesutøvere med fagbrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Opptakskrav: Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse Se også: Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning Fritak og innpasning: Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets-/høgskolestudier eller tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet kan søke om fritak for disse emnene jfr. 3-4 i forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Akershus. MK kull 2012 Side 4

5 3. studieår 2. studieår 1. studieår 3. Organisering Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i medier og kommunikasjon gjennomføres som heltid med varighet på 3 år, eller deltid over 4 år. Tabellene under viser normal studieprogresjon som heltids student over 3 år og hvilke emner som kan tilrettelegges for utveksling. År Semester Emne Praksis MK1000 Kommunikasjon, sosialisering og opplæring, samt 1 yrkesfaglig bredde 30 sp 2 MK1100 Yrkesoppgaver, -prosesser og -analyse, prosjekt samt yrkesfaglig bredde 30 sp og 6 MK2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig dybde 30 sp MK2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt basis- og støttefag 30 sp MK3000 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkespedagogikken 10 sp MK3100 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesdidaktikken 10 sp MK3200 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig bredde 10 sp MK3300 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig dybde 30 sp 1 uke observasjon i VGS 3 uker yrkesfaglig praksisopplæring 3 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 3 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 3 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 3 uker yrkesfaglig praksisopplæring MK kull 2012 Side 5

6 4. Læringsutbytte Studentenes arbeid med læringsutbytte skal foregå i et vekselspill mellom praktisk pedagogisk og yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon. Læringsutbytte presiserer hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne utføre det yrkespedagogiske arbeidet. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. 4.1 Kompetansebeskrivelsen i utdanningen I henhold til rammeplanen skal yrkesfaglærerutdanningen i medier og kommunikasjon utvikle studentenes: Yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innefor de fagområder MK-fagene representerer i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Didaktisk kompetanse Den didaktiske kompetansen innebærer at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring og vise evne til innsikt og refleksjon over egen pedagogisk praksis i skole og næringsliv. Sosial kompetanse Samspill, veiledning og samarbeid er sentrale temaer for å kunne lede opplæring. Sosial kompetanse innebærer at studentene skal kunne forstå og vise evne til sosial samhandling i felleskap med medstudenter, elever i opplæringssituasjon og kollegaer på arbeidsplassen. Endrings- og utviklingskompetanse Innenfor både skole og arbeidsliv skjer det kontinuerlige endrings- og utviklingsprosesser noe som gjør det viktig at kommende arbeidstakere er endringsdyktige og kan lede både egne og organisasjonens endrings- og utviklingsprosesser. Yrkesetisk kompetanse Å lede opplæring i skole eller næringslivet innebærer hyppige valgsituasjoner i relasjon til blant annet elever, lærlinger, foreldre, ansatte og kollegaer. Den som skal lede opplæring må derfor ha et forhold til lovverk, planverk og de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på og kunne foreta grunngitte verdibaserte valg i praksis. Selv om hvert kompetanseområde presenteres atskilt, er målet likevel at disse kompetanseområdene integreres gjennom studietiden til et hele. Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningene presiserer at opplæringen skal ta særlig utgangspunkt i ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid, lærings- og utviklingsarbeid på skolen, arbeidsplassen og organisasjonen sett i et samfunnsperspektiv. Disse målområdene presenteres generelt gjennom læringsutbytte i fagplanen, men er konkretisert ytterligere i rammeplanen MK kull 2012 Side 6

7 4.2 Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skole eller arbeidsplass Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte, i samarbeid med elever, lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og arbeidet er en viktig del av den daglige opplæringsvirksomheten. 4.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses- samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle organiserings- og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. 4.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene som inngår i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og yrkespedagogisk praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra et samfunnsperspektiv. 4.5 Særskilte fokus Fagplanen er relatert til hovedprinsipper og faglig innhold i de aktuelle læreplaner for yrkesutdanning i videregående opplæring. Studenten skal gjennom arbeid med de tverrfaglige målene i studiet ha et særskilt fokus på læreplan fra videregående opplæring samt HMS (helse, miljø og sikkerhet), tilpasset opplæring, flerkulturelle perspektiv, likestilling, IKT, entreprenørskap og innovasjon. Likeledes skal de fem basisferdigheter lesing, skriving, regning, muntlig fremstilling og digitale ferdigheter, relatert til yrkeskompetansen, vektlegges gjennom hele studiet. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 4.6 Forventet læringsutbytte hos Yrkesfaglæreren Læringsutbyttene beskriver kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og etter endt utdanning er det forventet at kandidaten kan: analysere yrkesutøvelse og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede relevant opplæring. tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, elevenes læringsbehov og utdanningsplaner. tilrettelegge for og lede læring innen den enkeltes opprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. tilrettelegge for, lede og kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet. bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og delta i og lede utviklingsprosjekter i et forskningsbasert perspektiv. MK kull 2012 Side 7

8 utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, og tilrettelegge og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet. MK kull 2012 Side 8

9 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. I yrkesfaglærerutdanningen for media og kommunikasjon er det mulig for studentene å gjennomføre studieopphold i utlandet i 4. og 5. semester. De obligatoriske oppgavene i studiet må gjennomføres eller erstattes med tilsvarende oppgaver, veiledning kan foregå via internett og høgskolens e- læringsverktøy. Studenter som tar deler av sitt studieprogram ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet må få dette forhåndsgodkjent og tatt inn i en individuell utdanningsplan. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider MK kull 2012 Side 9

10 6. Faglig innhold Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av: yrkespedagogikk - 30 studiepoeng yrkesdidaktikk - 30 studiepoeng yrkesfaglig bredde - 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde - 60 studiepoeng Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring (24 uker) inngår i hver av disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i yrker og pedagogisk virksomhet. Yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele studiet. Yrkesfaglærerutdanningen har fokus på læring i samarbeid med studenter og praksisområder. Yrkesfaglæreren har en viktig oppgave i å bidra til sikring av faglig og personlig utvikling hos den enkelte elev og lærling. Yrkespedagogisk virksomhet skal sikre en bærekraftig fag- og samfunnsutvikling. I henhold til rammeplanen skal studenten gjennom studietiden utvikle den: yrkesfaglig bredde og dybdekompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse Studiet skal være preget av helhet og sammenheng mellom innhold og arbeidsformer i alle emnene. Innholdet i studiet skal lede fram til målene i rammeplanen. Gjennom valg av innhold skal en søke å ivareta helhet og sammenheng, og for yrkesfaglærere å ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Det konkrete innhold utvikles gjennom: samlinger gruppebasert samarbeid praksis studieoppgaver litteratur og andre kilder elektronisk plattform Det arbeides tverrfaglig med alle fag i alle emner, men med fokus på pedagogikk, yrkesdidaktikk og yrkesfaglig bredde i første del av studiet og pedagogikk, yrkesdidaktikk og yrkesfaglig dybde i siste del av studiet, slik modellen her viser: 1. studieår Pedagogikk (P) 2. studieår 3. studieår Yrkesfaglig Bredde (B) (P) (B) Yrkesfaglig Dybde (D) Yrkesdidaktikk (YD) Pedagogisk praksis (PP) Yrkes- Praksis (YP) (YD) (PP) (YP) (P) (B) (D) (YD) (PP) (YP) MK kull 2012 Side 10

11 6.1 Yrkespedagogikk Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Innholdskomponenter: Den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi Læringsteorier og læringsstrategier Kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv Utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon Læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette. Samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene. Ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring Differensiering og tilpasset opplæring Bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse) Opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv Miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling Andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing. 6.2 Yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift: Innholdskomponenter: Didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser Yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser Kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse Forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper Arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap MK kull 2012 Side 11

12 Arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring Integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen. Bruk av læringsplakaten. Systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer Praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen Sikkerhetsopplæring: brann-, berørings-, og driftssikkerhet. Forskrifter og faglig utførelse av arbeidet Andre særegen trekk og utfordringer i bransjen 6.3 Yrkesfaglig bredde Studiet i yrkesfaglig bredde for MK-fagene skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Medier og kommunikasjon. Grunnleggende ferdigheter Entreprenørskap Bærekraftig utvikling Mediedesign og medieuttrykk Mediekommunikasjon Medieproduksjon 6.4 Yrkesfaglig dybde Studiet i yrkesfaglig dybde for MK-fagene skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige yrkene. 1. Fotograffaget Bildekommunikasjon og fotografering Bildebehandling og produksjonslære Ferdiggjøring og kvalitetssikring Administrasjon, salg og økonomi 2. Mediedesign Design Strategi og marked Prosjektstyring Faglig fordypningsprosjekt MK kull 2012 Side 12

13 3. Mediegrafikerfaget Mediedesign Medieproduksjon Bedrift, kunde, marked Faglig fordypningsprosjekt 6.5 Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring Den praktiske opplæring i skole og bedrift står sentralt i den yrkesrettede lærerutdanningen. Erfaringer fra praksis legger med andre ord vesentlige premisser for innhold og struktur i studiet som helhet. Refleksjoner knyttet til situasjoner studentene møter i den yrkespedagogiske og yrkesfaglige praksisopplæringen, skal blant annet bidra til at de utvikler en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk virksomhet. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres på både ledelse av daglig yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisasjonsoppgaver, og yrkes/arbeidsopplæring sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Denne praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Utdanningen er forankret i to praksisfelt (totalt 24 uker): 1. I arbeidet som lærer i grunnopplæringen innen yrkesområdet - 12 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 2. I arbeidet som fagarbeider og yrkesutøver i et opplæringsperspektiv -12 uker yrkesfaglig praksisopplæring Studentene skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole og næringsliv. Praksisfeltet skal brukes som integrert del av studiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Praksisopplæringen skal videre inneholde analyser av arbeids- og produksjonsprosser i ulike bedrifter, sammenligning av kompetansebehov i ulike bedrifter og kunnskapsutvikling i bedrifter. Praksisopplæringen skal tilrettelegges sammen med studentene ut fra den enkeltes kompetansebehov, der det legges vekt på allsidig praksiserfaring. Det henvises for øvrig til egen praksisguide for gjennomføring av praksis. MK kull 2012 Side 13

14 7. Arbeidsformer Yrkesfaglærerutdanningen skal dekke behovet for kompetente yrkesutøvere som kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole, opplæringskontor og bedrifter innenfor de programområdene som høgskolen til enhver tid dekker. For å nå dette målet er de ulike yrkesfaglærerutdanningene ulikt organisert, men felles for dem alle er at de er legger vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav som stilles til lærere og andre som organiserer opplæring. Høgskolen benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering: Det vil si at utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Studentenes arbeid med refleksjon over praktisk lærerarbeid har derfor en sentral plass i studiet. Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger. Problemorienteringen kan gjennomføres f. eks. som prosjektarbeid, utviklingsarbeid, problembasert læring og oppgaveløsning. Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Erfaringslæring: Studenten skal bli bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge og prøve ut ny praksis, vil en øke sitt handlingsregister i ulike praktiske undervisnings- og opplæringssituasjoner. Opplevelsesorientering: Studentene skal gjennom opplevelse bli bevisst og kunne gi uttrykk for de følelses- og tankemessige reaksjoner som oppstår i læringsarbeidet. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske rammer og konsekvenser for andre ved sine valg. De skal kunne begrunne egne verdivalg og utvikle felles normer i klasse og grupper. Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring og de skal delta aktivt i planlegging og gjennomføring av eget studieforløp innenfor rammene av fagplanen. De skal være med på utvikling av innhold og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Målstyring: Planverket definerer sluttkompetansen. Målene klargjøres og tolkes i et samarbeid mellom lærere og studenter, og konkretiseres i forhold til de oppgaver studentene arbeider med. Det benyttes forskjellige arbeidsformer: Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver. MK kull 2012 Side 14

15 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider: samt i rammeplan rammeplan_yrkesfagl_jan06.pdf 8.1 Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Da studie er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å gjennomføre studiet. Av den grunn settes det et krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene på 80% innen hvert emneområde 8.2 Studiepoenggivende vurdering - eksamen Vurdering er en naturlig og integrert del av studiet. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i vurderingsarbeid i forhold til sin framtidige oppgave som lærer. Eksamensformene kan være mappeeksamen, prosjekteksamen, hjemmeeksamen eller muntlig eksamen. Eksamen kan være individuell og/eller gruppebasert. MK kull 2012 Side 15

16 Semester Emnekode og emne Fag og studiepoeng [1] Eksamensform og vurderingsuttrykk MK Kommunikasjon, Yrkesfaglig bredde, 20 sp Mappeeksamen sosialisering og opplæring, Yrkespedagogikk, 10 sp Bestått/ ikke bestått samt yrkesfaglig bredde 30 sp og 6 MK1100 Yrkesoppgaver, -prosesser og Yrkesfaglig bredde, 20 sp -analyse, prosjekt samt Yrkesdidaktikk, 10 sp yrkesfaglig bredde 30 sp MK2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig dybde, 30 sp MK2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt basisog støttefag, 30 sp MK3000 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkespedagogikken, 10 sp MK3100 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesdidaktikken, 10 sp MK3200 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig bredde, 10 sp MK3300 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig dybde, 30 sp Yrkesfaglig dybde, 20 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesdidaktikk, 10 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 10 sp Yrkespedagogikk 10 sp Yrkesdidaktikk 10 sp Yrkesfaglig bredde 10 sp Yrkesfaglig dybde 30 sp Mappeeksamen Bestått/ ikke bestått Mappeeksamen Bestått/ ikke bestått Mappeeksamen Bestått/ ikke bestått Muntlig eksamen individuell (teller 100 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) A-E er bestått, F er ikke bestått Muntlig eksamen individuell (teller 100 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) A-E er bestått, F er ikke bestått Hjemmeeksamen individuell 14 dager (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) og Muntlig eksamen individuell (teller 60 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) A-E er bestått, F er ikke bestått Prosjekteksamen i gruppe (teller 40 % av sluttkarakter yrkesfaglig dybde) og Muntlig eksamen individuell (teller 60 % av sluttkarakter yrkesfaglig dybde) A-E er bestått, F er ikke bestått [1] Viser faglig integrering innenfor hvert emne, og fordeling av studiepoeng innen de fire delene; pedagogikk, didaktikk, bredde og dybde. Se kap 6. MK kull 2012 Side 16

17 8.3 Praksisopplæring Yrkespedagogisk praksisopplæring gjennomføres i 3 praksisperioder. Studenten vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Vurdering av studentenes praksis skal skje i samarbeid med praksisinstitusjonene. Hver praksisperiode må bestås før studenten kan begynne på neste praksisperiode. Yrkesfaglig praksisopplæring er integrert i enkeltemner tilknyttet bredde- og dybdefag. Studieår Kode 1. studieår MKPRA1 2. studieår MKPRA2 3. studieår MKPRA3 8.4 Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Både yrkesfaglærerutdanningen og praktiskpedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for barenhagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i praksisopplæringen. Dersom Høgskolen ser at studenten ikke vil greie eller vil ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. Forskriften leses i sin helhet på Vitnemål/karakterutskrift Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Jf 6 i forskrift til rammeplan for Yrkesfaglærerutdanning utstedes vitnemål etter endt studium som angir: Yrkespedagogikk 30 sp A-F Yrkesdidaktikk 30 sp A-F Faglig breddekompetanse innen medier og kommunikasjon 60 sp A-F Faglig dybdekompetanse innen medier og kommunikasjon 60 sp A-F Praksisopplæring Bestått/ikke bestått Tabellen viser grunnlag for karakter på vitnemål Emne Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig breddekompetanse Yrkesfaglig dybde- Kompetanse MK % MK % MK3200 Skriftlig 40 % Muntlig 60% MK3300 Prosjekt 40% Muntlig 60% Sum 100 % 100 % 100 % 100 % MK kull 2012 Side 17

18 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas I tillegg vurderes studiet ved diskusjoner og dialog mellom studenter, praksisveiledere og lærere, samt skriftlige, tilbakemeldinger fra studentene. Ved slutten av hvert studieår gjennomføres vurderingen ved hjelp av et spørreskjema som tar utgangspunkt i målene for opplæringa. Vurderingene vil danne grunnlag for videreutvikling av studiet. MK kull 2012 Side 18

19 Emnebeskrivelser første studieår MK1000 Kommunikasjon, sosialisering og opplæring samt yrkesfaglig bredde Engelsk tittel Communication, Socialization and Learning, Basic and Supplementary Subjects Type studium Bachelor Studiepoeng 30 (10sp i yrkespedagogikk +20sp yrkesfaglig bredde) Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Læringsutbytte Studenten skal kunne bruke IKT og annen aktuell teknologi innenfor sitt fagområde, relatert til bredde- og dybdekompetanse ha innsikt i relevante styringsdokumenter og lovverk, kunne analysere læreplaner og bidra til å utforme og implementere opplærings- og utviklingsplaner i relasjon til yrkene innenfor sitt område kunne legge til rette for at elever/deltakere i opplæringen videreutvikler sine ferdigheter i å lese, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å regne og å bruke IKT som del av sin yrkeskompetanse, og at de utvikler relevante læringsstrategier og kompetanse for utvikling og endring med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper kunne involvere deltakerne i å konkretisere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov, kompetansekrav i de ulike yrkene og planene for opplæringen kunne vurdere og bidra til aktiv utvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljøet i skolen/på arbeidsplassen i samarbeid med relevante samarbeidspartnere kunne drøfte eget fag- og kunnskapssyn og forholdet mellom ulike syn på yrkeskunnskap, organisasjonens praksis, ledelsespraksis og mål for arbeid og læring kunne etablere og lede nettverksrelasjoner skole/arbeidsliv/høyskole og mellom etater og bedrifter i forhold til læring innenfor fagområdet ha innsikt i opplæringssystemets historiske, aktuelle og framtidige rolle som samfunnsinstitusjon og kulturbærer, og i yrkes- og arbeidslivsopplæringens plass i dette systemet kunne vurdere styringsdokumenter/læreplaner/organisasjonsplaner i et samfunnsmessig og etisk perspektiv ha innsikt i miljøkonsekvenser av fag/yrkesutøvelsen og kunne motivere for og bidra til endringer som kan medføre en bærekraftig utvikling Innhold Tema yrkesfagligbredde del 1: Grunnleggende ferdigheter Entreprenørskap Bærekraftig utvikling MK kull 2012 Side 19

20 Tema pedagogikk del 1: Sosialisering Kommunikasjon Gruppepsykologi/dynamikk Ansvarslæring (AFEL) Undervisning/Opplæring Observasjon Arbeidsformer Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver. Praksis En uke observasjonspraksis fra videregående skole Arbeidskrav Godkjent 1 ukes observasjonspraksis i vgs. Godkjent del 1 av yrkesfaglig breddefag Godkjent del 1 av pedagogikk Deltatt i min. 80 % av felles- og gruppesamlingene Eksamensform Mappeeksamen, mappekrav: en individuell oppgave en gruppe oppgave Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk 1 intern Litteratur Se høgskolens nettsider: i- medier-ogkommunikasjon MK kull 2012 Side 20

21 MK1100 Yrkesoppgaver, -prosesser og -analyse, prosjekt samt yrkesfaglig bredde Engelsk tittel Vocational Assignments, Processes and Analysis, Projects, Basic and Supplementary Subjects Type studium Bachelor Studiepoeng 30 (10sp i yrkesdidaktikk + 20sp yrkesfaglig bredde) Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne MK1000 eller tilsvarende Læringsutbytte Studenten skal: kunne analysere kompetanseplattformene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov, kunne beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på yrkesområdet og kunne forankre opplæringen til yrkesfunksjoner ha kompetanse i sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i yrkesområdet, kunne vurdere felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen kunne vurdere sitt opprinnelige yrkes særtrekk og basiskompetanse, og ha praktisk og teoretisk dybde kompetanse i basisfag som inngår i yrkesutøvelsen, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring kunne analysere hvilke støttefag det er behov for i yrkesutøvelsen, og ha praktisk og teoretisk kompetanse i støttefag som er relatert til utøvelsen av sitt opprinnelige yrke, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring kunne stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng Innhold Tema yrkesfaglig bredde del 2: Grunnleggende ferdigheter Entreprenørskap Bærekraftig utvikling Mediedesign og medieuttrykk Mediekommunikasjon Medieproduksjon Tema yrkesdidaktikk del 1: Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Analyse og refleksjon av yrke - Yrkeskvalifikasjoner og yrkeskompetanse Arbeidsformer Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver. MK kull 2012 Side 21

22 Praksis 3 ukes yrkesfaglig praksisopplæring 3 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring Arbeidskrav Godkjent del 2 i yrkesfaglig breddefag Godkjent del 1 i yrkesdidaktikk Godkjent og bestått 1. periode med 3 ukes yrkespedagogisk praksisopplæring. Godkjent 1. periode med 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring innen programområdet Deltatt i min. 80 % av felles- og gruppesamlingene Eksamensform Mappeeksamen, mappekrav: to individuell oppgaver Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk 1 intern Litteratur Se høgskolens nettsider: i- medier-ogkommunikasjon MK kull 2012 Side 22

23 Emnebeskrivelser andre studieår MK2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig dybde Engelsk tittel Differentiation Processes, Individually Special Needs Learning Programmes, Vocational Specialization Type studium Bachelor Studiepoeng 30 (10sp i yrkespedagogikk +20sp yrkesfaglig dybde) Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne MK1000 og MK1100 eller tilsvarende Læringsutbytte Studenten skal: kunne legge til rette for at elever/deltakere kan foreta et reflektert yrkes- og utdanningsvalg bl.a. ved å få erfaringer i og kunnskap om yrker og arbeidsområder de er interessert i kunne gi støtte og omsorg til elever/deltakere i krise, og kunne forebygge og bearbeide konflikter/mobbing ha et reflektert forhold til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i det daglige læringsarbeidet kunne analysere og bidra til å utvikle skolen/bedriften som organisasjon, generelt og i forhold til eget arbeids/yrkesområde kunne analysere, vurdere og utvikle samspillet mellom hensiktsmessige organiseringsformer, ledelsesformer og gode arbeids- og læringsmuligheter kunne ta hensyn til sammenhenger mellom samfunnets behov og den enkeltes opplæringsbehov, relatert til oppvekstmiljø, likestilling og et flerkulturelt samfunn Innhold Tema yrkesfaglig dybde del 1: En av følgende velges etter fagbrevbakgrunn: 1. Fotograffaget Bildekommunikasjon og fotografering Bildebehandling og produksjonslære Ferdiggjøring og kvalitetssikring Administrasjon, salg og økonomi Faglig fordypningsprosjekt 2. Mediedesign Design Strategi og marked Prosjektstyring Faglig fordypningsprosjekt 3. Mediegrafikerfaget Mediedesign Medieproduksjon Bedrift, kunde, marked Faglig fordypningsprosjekt MK kull 2012 Side 23

24 Tema Pedagogikk del 2: Betingelser for læring Utvikling og identitet Samarbeid og veiledning Skole og samfunn Arbeidsformer Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver. Praksis 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring fra bredden innen programområdet Arbeidskrav Godkjent 2. periode med 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring innen programområdet Godkjent del 1 i yrkesfaglig dybdefag Godkjent del 2 i pedagogikk Deltatt i min. 80 % av felles- og gruppesamlingene Eksamensform Mappeeksamen, mappekrav: to individuelle oppgaver Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk 1 intern Litteratur Se høgskolens nettsider: i- medier-ogkommunikasjon MK kull 2012 Side 24

25 MK2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt basis- og støttefag Engelsk tittel Type studium Studiepoeng Semester 4 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Learning Strategies, Vocational Qualification Processes and Solidment, Basic and Supplementary Subjects Bachelor 30 (10sp i yrkesdidaktikk +10sp yrkesfaglig bredde + 10sp yrkesfaglig dybde) Forkunnskapskrav Bestått emne MK1000, MK1100 og MK2000 eller tilsvarende Læringsutbytte Studenten skal: kunne dokumentere kunnskapsgrunnlaget i sitt opprinnelige yrke og bidra aktivt til praktisk og teoretisk utvikling av yrket med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper kunne involvere deltakerne i å konkretisere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov, kompetansekrav i de ulike yrkene og planene for opplæringen kunne bidra til et faglig samarbeid mellom ulike lærergrupper som har ansvar for elevenes/deltakernes totale opplæring. Innhold Tema yrkesfaglig bredde del 3: Mediedesign og medieuttrykk Mediekommunikasjon Medieproduksjon En av følgende velges etter fagbrevbakgrunn: 1. Fotograffaget Bildekommunikasjon og fotografering Bildebehandling og produksjonslære Ferdiggjøring og kvalitetssikring Administrasjon, salg og økonomi Faglig fordypningsprosjekt 2. Mediedesign Design Strategi og marked Prosjektstyring Faglig fordypningsprosjekt MK kull 2012 Side 25

26 3. Mediegrafikerfaget Mediedesign Medieproduksjon Bedrift, kunde, marked Faglig fordypningsprosjekt Arbeidsformer Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver. Praksis 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring fra bredden innen programområdet Arbeidskrav Godkjent 3. periode med 3 uker yrkesfaglig breddepraksis innen programområdet Godkjent del 3 i yrkesfaglig breddefag Godkjent del 2 i yrkesfaglig dybdefag Godkjent del 2 i yrkesdidaktikk Godkjent og bestått 2. periode med 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring Deltatt i min. 80 % av felles- og gruppesamlingene Eksamensform Mappeeksamen, mappekrav: en individuell oppgave en gruppe oppgave Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk 1 intern Litteratur Se høgskolens nettsider: i- medier-ogkommunikasjon MK kull 2012 Side 26

27 Emnebeskrivelser tredje studieår MK3000 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkespedagogikken Engelsk tittel The Teacher and the Skilled Worker seen from a Developmental Perspective in Relation to Vocational Teaching Theory Type studium Bachelor Studiepoeng 10 yrkespedagogikk Semester 5 og 6 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emnene; MK1000, MK1100, MK2000, MK2100 eller tilsvarende Læringsutbytte Alle kompetansemål i rammeplanen for studiet med særskilt fokus på at studenten skal kunne: ta initiativ til og lede faglig og pedagogisk utviklingsarbeid relatert til læring på arbeidsplassen/i klassen, og kjenne til grunnleggende perspektiver på praksisbasert kunnskapsutvikling og forskning. analysere utdanningsbehov og utviklingsmuligheter på yrkesområdet i et historisk og kulturelt samfunnsperspektiv og vurdere rollen som fagarbeider/yrkesutøver bidra til å videreutvikle yrket/yrkesområdet og yrkespedagogisk virksomhet i samspill med lokale og nasjonale kompetansebehov i samfunnet og i arbeidslivet. Innhold Pedagogikk del 3: Organisasjon, ledelse og samarbeid Utvikling og endring i yrke og opplæring Arbeidsformer Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver. Arbeidskrav Godkjent del 3 i pedagogikk Godkjent to innleveringsoppgaver 80 % deltagelse på felles- og gruppesamlinger Eksamensform Muntlig eksamen, individuell Eksamen i pedagogikk gjennomføres som en muntlig eksamen med utgangspunkt i målene i rammeplanen, de tverrfaglige obligatoriske oppgavene og bestått refleksjonsnotatet i yrkesfaglig bredde. (teller 100 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått MK kull 2012 Side 27

28 Hjelpemidler til eksamen All dokumentasjon og litteratur som er produsert og brukt gjennom studiet Sensorbruk 1 intern og 1 ekstern Litteratur Se høgskolens nettsider: i- medier-ogkommunikasjon MK kull 2012 Side 28

29 MK3100 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesdidaktikken Engelsk tittel The Teacher and the Skilled Worker seen from a Developmental Perspective in Relation to Vocational Teaching Didactics Type studium Bachelor Studiepoeng 10 yrkesdidaktikk Semester 5 og 6 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emnene; MK1000, MK1100, MK2000 og MK2100 eller tilsvarende Læringsutbytte Alle kompetansemål i rammeplanen for studiet med særskilt fokus på at studenten skal kunne: ta initiativ til og lede faglig og pedagogisk utviklingsarbeid relatert til læring på arbeidsplassen/i klassen, og kjenne til grunnleggende perspektiver på praksisbasert kunnskapsutvikling og forskning. analysere utdanningsbehov og utviklingsmuligheter på yrkesområdet i et historisk og kulturelt samfunnsperspektiv og vurdere rollen som fagarbeider/yrkesutøver bidra til å videreutvikle yrket/yrkesområdet og yrkespedagogisk virksomhet i samspill med lokale og nasjonale kompetansebehov i samfunnet og i arbeidslivet. Innhold Yrkesdidaktikk del 3: Fag og yrkesopplæring i skole og bedrift - nasjonalt og internasjonalt Utvikling og endring i yrke og opplæring i et samfunnsperspektiv Arbeidsformer Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver. Praksis 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring Arbeidskrav Godkjent og bestått 3. periode med 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring Godkjent del 3 i yrkesdidaktikk Godkjent to innleveringsoppgaver 80 % deltagelse på felles- og gruppesamlinger MK kull 2012 Side 29

30 Eksamensform Muntlig eksamen, individuell Tar utgangspunkt i målene i rammeplanen, de tverrfaglige obligatoriske oppgavene og bestått refleksjonsnotatet i yrkesfaglig bredde. (teller 100 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen All dokumentasjon og litteratur som er produsert og brukt gjennom studiet Sensorbruk 1 intern og 1 ekstern Litteratur Se høgskolens nettsider: i- medier-ogkommunikasjon MK kull 2012 Side 30

31 MK3200 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig bredde Engelsk tittel The Teacher and the Skilled Worker seen from a Developmental Perspective in Relation to General Vocational Subjects Type studium Bachelor Studiepoeng 10 yrkes faglig bredde Semester 5 og 6 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emnene; MK1000, MK1100, MK2000 og MK2100 eller tilsvarende Læringsutbytte Alle kompetansemål i rammeplanen for studiet med særskilt fokus på at studenten skal kunne: ta initiativ til og lede faglig og pedagogisk utviklingsarbeid relatert til læring på arbeidsplassen/i klassen, og kjenne til grunnleggende perspektiver på praksisbasert kunnskapsutvikling og forskning. analysere utdanningsbehov og utviklingsmuligheter på yrkesområdet i et historisk og kulturelt samfunnsperspektiv og vurdere rollen som fagarbeider/yrkesutøver bidra til å videreutvikle yrket/yrkesområdet og yrkespedagogisk virksomhet i samspill med lokale og nasjonale kompetansebehov i samfunnet og i arbeidslivet. Innhold Yrkesfaglig bredde: Analyse, opprasjonalisering og anvendelse av basis og støttefag innen programfaget i videregående opplæring Tema yrkesfaglig bredde del 4: Grunnleggende ferdigheter Entreprenørskap Bærekraftig utvikling Mediedesign og medieuttrykk Mediekommunikasjon Medieproduksjon Arbeidsformer Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver. Praksis 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Godkjent 4. periode med 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring Godkjent del 4 i yrkesfaglig breddefag Godkjent to innleveringsoppgaver 80 % deltagelse på felles- og gruppesamlinger MK kull 2012 Side 31