Høgskolen i Oslo og Akershus. Fagplan. for. Bachelorstudium Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Høst

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Fagplan for Bachelorstudium Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Bachelor's Programme Vocational Teacher Education in Restaurant and Food Processing 180 studiepoeng/ects Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21. juni Sist endret desember Redaksjonell endring 17. mars 2015 Fakultet for lærerutdanning Institutt for yrkesfaglærerutdanning Gjelder for studentkull 2011 Høst

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for studiet Formål med utdanningen Målgruppe og opptakskrav Organisering Læringsutbytte Kompetansemål i utdanningen Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skole eller arbeidsplass Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Spesielle perspektiver Forventet læringsutbytte for yrkesfaglæreren Internasjonalisering Faglig Innhold Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig dybde Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidsformer Vurdering Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Studiepoenggivende vurdering - eksamen Praksisopplæring Skikkethetsvurdering Vitnemål / karakterutskrift Kvalitetssikring Emnebeskrivelser - første studieår RM1010 Mat og Yrke RM1110 Mat og yrke RM1400 Planlegging, gjennomføring og vurdering av yrkesfaglig opplæring Emnebeskrivelser - andre studieår RM2000 Produktutvikling, entreprenørskap og tradisjonsmat RM2100 Tilpasset opplæring og klasseledelse RM2200 Bransjekunnskap og kvalitetssikring Emnebeskrivelser - tredje studieår RM3010 Yrkesfaglig fordypning RM3110 Analyse, planlegging og vurdering av læring RM3900 Forskning og utviklingsarbeid - Bachelorppgave MÅL I RAMMEPLAN FOR YRKESFAGLÆRERUTDANNING RM kull 2011 Side 2

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for studiet Denne fagplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Akershus etter rammeplan og forskrifter for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i fagplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. 1.2 Formål med utdanningen Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og de øverste trinnene i grunnskolen, og for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag (heretter også kalt RM-fag) kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte i bedrifter/institusjoner innefor restaurant- og matfagene. Aktuelle yrker kan være: Lærer i restaurant- og matfag i den videregående skolen Lærer i Mat og helse i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Studiet skal også kvalifisere for relevante masterstudier Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag, men studiet åpner også for muligheter til å arbeide med produktvikling og entreprenørskap som vektlegges gjennom studiet. 2. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe: Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag retter seg mot yrkesutøvere med fag- /svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet til fagbrev innen kokkfagene, servitørfaget, baker/konditor, kjøttfagene, sjømatfagene eller industriell matproduksjon. Opptakskrav: Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse Se også: Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning Fritak og innpasning: Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets-/høgskolestudier eller tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet kan søke om fritak for disse emnene jfr. 4-8 i forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Akershus. RM kull 2011 Side 3

4 3. Organisering Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i restaurant- og matfag gjennomføres som et samlingsbasert studieløp som ved normal studieprogresjon varer 3 år. Studenter kan etter avtale med høgskolen gjennomføre et mer individuelt studieløp, men studiet må likevel gjennomføres i løpet av maks 4,5 år. Tabellene under viser normal studieprogresjon som heltids student over 3 år og hvilke emner som kan tilrettelegges for utveksling. (se forøvrig kap. 5) År Semester Emne Praksis 1 RM1010 Mat og yrke 1, 30 sp RM1110 Mat og yrke 2, 20 sp 2 RM1400 Planlegging, gjennomføring og vurdering av yrkesfaglig opplæring, 10 sp 1. studieår 2. studieår 3. studieår RM2000 Produktutvikling, entreprenørskap og tradisjonsmat, 20 sp RM2100 Tilpasset opplæring og klasseledelse, 10 sp RM2200 Bransjekunnskap og kvalitetssikring, 30 sp RM3010 Yrkesfaglig fordypning, 30 sp RM3110 Analyse, planlegging og vurdering av læring, 10 sp RM3900 Forskning og utviklingsarbeid - bacheloroppgave, 20 sp Yrkespedagogisk praksisopplæring i 4 uker Yrkespedagogisk praksisopplæring i 4 uker Yrkesfaglig praksisopplæring tilsvarende 8 uker Yrkespedagogisk praksisopplæring i 4 uker Yrkesfaglig praksisopplæring tilsvarende 4 uker 4. Læringsutbytte Studentens arbeid med å nå læringsutbytte skal foregå i et vekselspill mellom praktisk pedagogisk og yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon. Kompetansemålene er hentet fra rammeplanen for yrkesfaglærerutdanning og vurdering i studiet tar utgangspunkt i disse. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. RM kull 2011 Side 4

5 4.1 Kompetansemål i utdanningen I henhold til rammeplanen skal yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag utvikle studentenes: Yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innefor de fagområder RM-fagene representerer i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Didaktisk kompetanse Den didaktiske kompetansen innebærer at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring og vise evne til innsikt og refleksjon over egen pedagogisk praksis i skole og næringsliv. Sosial kompetanse Samspill, veiledning og samarbeid er sentrale temaer for å kunne lede opplæring. Sosial kompetanse innebærer at studentene skal kunne forstå og vise evne til sosial samhandling i et felleskap med medstudenter, elever i opplæringssituasjon og kollegaer på arbeidsplassen. Endrings- og utviklingskompetanse Innenfor både skole og arbeidsliv skjer det kontinuerlige endrings- og utviklingsprosesser noe som gjør det viktig at kommende arbeidstakere er endringsdyktige og kan lede både egne og organisasjonens endrings- og utviklingsprosesser. Yrkesetisk kompetanse Å lede opplæring i skole eller næringslivet innebærer hyppige valgsituasjoner i relasjon til blant annet elever, lærlinger, foreldre, ansatte og kollegaer. Den som skal lede opplæring må derfor ha et forhold til lovverk, planverk og de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på og kunne foreta grunngitte verdibaserte valg i praksis. Selv om hvert kompetanseområde presenteres atskilt, er målet likevel at disse kompetanseområdene integreres gjennom studietiden til et hele. Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningene presiserer at opplæringen skal ta særlig utgangspunkt i ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid, lærings- og utviklingsarbeid på skolen, arbeidsplassen og organisasjonen sett i et samfunnsperspektiv. Disse målområdene presenteres generelt i fagplanen, men er konkretisert ytterligere i rammeplanen 4.2 Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skole eller arbeidsplass Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte, i samarbeid med elever, lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og arbeidet er en viktig del av den daglige opplæringsvirksomheten. 4.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses- samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens / virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle organiserings og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. RM kull 2011 Side 5

6 4.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene som inngår i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og yrkespedagogisk praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra et samfunnsperspektiv. 4.5 Spesielle perspektiver Fagplanen er relatert til hovedprinsipper og faglig innhold i de aktuelle læreplaner for yrkesutdanning i videregående opplæring. Studenten skal gjennom arbeid med de tverrfaglige målene i studiet ha et særskilt fokus på læreplan fra videregående opplæring samt HMS (helse, miljø og sikkerhet), tilpasset opplæring, flerkulturelle perspektiv, likestilling, IKT, entreprenørskap og innovasjon. Likeledes skal de fem basisferdigheter lesing, skriving, regning, muntlig fremstilling og digitale ferdigheter, relatert til yrkeskompetansen, vektlegges gjennom hele studiet. Ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag integreres disse perspektivene gjennom undervisningen samt oppgave- og prosjektarbeid i tilknytting til praksis. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 4.6 Forventet læringsutbytte for yrkesfaglæreren Etter endt utdanning er det forventet at kandidaten kan: Analysere yrkesutøvelse og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede relevant opplæring. Tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, elevenes læringsbehov og utdanningsplaner. Tilrettelegge for og lede læring innen den enkeltes opprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. Tilrettelegge for, lede og kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet. Bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter i et forskningsbasert perspektiv. Utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, og tilrettelegge og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet. RM kull 2011 Side 6

7 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse. Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er lagt til rette for at studenter kan gjennomføre studieopphold i utlandet i femte semester når studentene jobber med yrkesfaglig fordypning. To av samlingene i dette semesteret er ikke obligatoriske dersom studentene oppholder seg utenlands og veiledning kan foregå via internett og høgskolens e-læringsverktøy. Studenter som tar deler av sitt studieprogram ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet må få dette forhåndsgodkjent og tatt inn i en individuell utdanningsplan. Høgskolen legger også forholdene til rette for at studenter fra andre land kan gjennomføre studier ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag i femte semester når studentene arbeider med yrkesfaglig fordypning. I dette semesteret gjennomføres noe felles undervisning, men hovedvekten er lagt på individuell veiledning. Denne veiledningen kan da foregå på engelsk for utenlandske studenter og studieopplegget kan tilpasses den enkelte students behov. Tilrettelegging av studiet for utveksling kan medføre at enkelte forelesninger blir gitt på engelsk for å integrere innkommende utvekslingsstudenter i undervisningen. Det stilles krav til at studentene ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag selv må sette opp ikke-nordisk pensum i forbindelse med den yrkesfaglige fordypningen. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider 6. Faglig Innhold Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av: Yrkespedagogikk - 30 studiepoeng Yrkesdidaktikk - 30 studiepoeng Yrkesfaglig bredde - 60 studiepoeng Yrkesfaglig dybde - 60 studiepoeng Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring (til sammen 24 uker) inngår i hver av disse studieenhetene. Innholdet i studiet skal lede fram til målene i rammeplanen. Gjennom valg av innhold og arbeidsformer skal en søke å ivareta helhet og sammenheng, og for yrkesfaglærere å ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i yrker og pedagogisk virksomhet. Yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele studiet. Se også tabellen under kapittel 8.2 for ytterligere konkretisering av studiet. 6.1 Yrkespedagogikk Yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. RM kull 2011 Side 7

8 Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. 6.2 Yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift: 6.3 Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig bredde for restaurant- og matfag skal gi faglige kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i restaurant- og matfag. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. 6.4 Yrkesfaglig dybde Yrkesfaglig dybde for restaurant- og matfag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i målene. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Helhet og sammenheng skal være styrende i forholdet mellom yrkesfaglig basis- og støttefag. 6.5 Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring Den praktiske opplæring i skole og bedrift står sentralt i den yrkesrettede lærerutdanningen. Erfaringer fra praksis legger med andre ord vesentlige premisser for innhold og struktur i studiet som helhet. Refleksjoner knyttet til situasjoner studentene møter i den yrkespedagogiske og yrkesfaglige praksisopplæringen, skal blant annet bidra til at de utvikler en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk virksomhet. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres på både ledelse av daglig yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisasjonsoppgaver, og yrkes/arbeidsopplæring sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Denne praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. RM kull 2011 Side 8

9 Utdanningen er forankret i to praksisfelt (totalt 24 uker): 1. I arbeidet som lærer i grunnopplæringen innen yrkesområdet - 12 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 2. I arbeidet som fagarbeider og yrkesutøver i et opplæringsperspektiv -12 uker yrkesfaglig praksisopplæring Studentene skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole og næringsliv. Praksisfeltet skal brukes som integrert del av studiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter slik at studentene kan legge til rette for gode læringsaktiviteter for elever i skole og medarbeidere i bedrift. Praksisopplæringen skal videre inneholde analyser av arbeids- og produksjonsprosser i ulike bedrifter, sammenligning av kompetansebehov i ulike bedrifter og kunnskapsutvikling i bedrifter. Praksisopplæringen skal tilrettelegges sammen med studentene ut fra den enkeltes kompetansebehov, der det legges vekt på allsidig praksiserfaring. Det henvises for øvrig til egen praksisguide for gjennomføring av yrkespedagogisk praksis. RM kull 2011 Side 9

10 Praksis i yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag Yrkespedagogisk praksisopplæring -12 uker 12 uker av yrkesfaglærerutdanningen knyttes til pedagogisk praksis i skoler eller andre opplæringsinstitusjoner. Studentene gjennomfører i hvert studieår en praksisperiode av 4 ukers varighet. I de to første studieårene gjennomføres normalt pedagogisk praksis i VG1 eller VG2 i restaurant- og matfag i den videregående skolen, mens i det tredje studieåret står studentene friere til å velge. I tillegg til videregående opplæring kan også andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og faget mat og helse i grunnskolen benyttes. Yrkesfaglig praksisopplæring - 12 uker Gjennom studieårene skal studentene gjennomføre yrkesrelatert praksis i til sammen 12 uker for å sikre en bredere kompetanse innenfor de forskjellige fagområdene i RM-fag og for å gjøre yrkesdidaktiske erfaringer i tilknytning til arbeidslivet. I løpet av de to første studieårene skal studentene selv velge 3-4 relevante RM-bedrifter utenfor eget fagbrevområde og gjennomføre til sammen 4 ukers praksis. I disse praksisperiodene løser studentene oppgaver som dekker mål innenfor yrkesfaglig bredde og yrkesdidaktikk. I tilknytning til prosjektarbeider i 2. studieår beregnes det praksisnærhet i til sammen 4 uker. Dette innebærer at studentene arbeider med prosjektoppgaver i nært samarbeid med bedrifter i restaurant- og matfagbransjene. I det 3. studieåret beregnes det praksisnærhet i til sammen 4 uker i forbindelse med bacheloroppgaven som gjennomføres i kontakt med enten skole, opplæringskontor eller bedrift. 7. Arbeidsformer Yrkesfaglærerutdanningen skal dekke behovet for kompetente yrkesutøvere som kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole, opplæringskontor og bedrifter innenfor de programområdene som høgskolen til enhver tid dekker. For å nå dette målet er yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag samlingsbasert, praksisnært og praksisrelevant i forhold til de krav som stilles til lærere og andre som organiserer opplæring. Høgskolen benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis. Prinsipper for valg av arbeidsformer Praksisorientering: Det vil si at utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Studentenes arbeid med refleksjon over praktisk lærerarbeid har derfor en sentral plass i studiet. Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger. Problemorienteringen kan gjennomføres f. eks. som prosjektarbeid, utviklingsarbeid, problembasert læring og oppgaveløsning. RM kull 2011 Side 10

11 Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Erfaringslæring: Studenten skal bli bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge og prøve ut ny praksis, vil en øke sitt handlingsregister i ulike praktiske undervisnings- og opplæringssituasjoner. Opplevelsesorientering: Studentene skal gjennom opplevelse bli bevisst og kunne gi uttrykk for de følelses- og tankemessige reaksjoner som oppstår i læringsarbeidet. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske rammer og konsekvenser for andre ved sine valg. De skal kunne begrunne egne verdivalg og utvikle felles normer i klasse og grupper. Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring og de skal delta aktivt i planlegging og gjennomføring av eget studieforløp innenfor rammene av fagplanen. De skal være med på utvikling av innhold og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Målstyring: Planverket definerer sluttkompetansen. Målene klargjøres og tolkes i et samarbeid mellom lærere og studenter, og konkretiseres i forhold til de oppgaver studentene arbeider med. Arbeidsformer som benyttes i utdanningen er; kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis- /kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, bedriftspraksis, skolepraksis og praktiske forsøk i laboratorium og kjøkkenverksteder samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver. Aktivt litteratursøk ved bruk av IKT hvor studenten må finne, bruke og vurdere kilder. Studieårene er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. I det første studieåret er studiet organisert med undervisning i samlinger med yrkesfaglige og yrkesdidaktiske arbeidsoppgaver mellom samlingene. Yrkespedagogikk er organisert i egne samlinger som er plassert på hver side av den pedagogiske praksisen som gjennomføres i den videregående skolen. I andre studieår er også studiet samlingsbasert og er i hovedsak prosjektorientert med vekt på integrering av yrkesfaglige og yrkesdidaktiske oppgaver knyttet til praksisfeltet. Også her er yrkespedagogikksamlingene plassert på hver side av den pedagogiske praksisen som gjennomføres i den videregående skolen. I tredje studieår får studentene en større del av ansvaret for hvordan de vil jobbe med studiet da de selv kan velge pensum og gjennomføre en bacheloroppgave. Det er færre og kortere samlinger enn i de to foregående studieårene for å gjøre internasjonalisering mulig i det 5. semesteret. Yrkespedagogikksamlingene er plassert på hver side av den pedagogiske praksis som i dette året kan gjennomføres enten i skole, opplæringskontor eller bedrifter innenfor restaurant- og matfagene. RM kull 2011 Side 11

12 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus. Se høgskolens nettsider, samt i rammeplan og forskrift. rammeplan_yrkesfagl_jan06.pdf 8.1 Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Da studie er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å gjennomføre studiet. Av den grunn settes det et krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene på 80% innen hvert emneområde 8.2 Studiepoenggivende vurdering - eksamen Vurdering er en naturlig og integrert del av studiet. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i vurderingsarbeid i forhold til sin framtidige oppgave som lærer. Eksamensformene i yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag varierer mellom skriftlige hjemmeeksamener, skriftlig skoleeksamen, muntlig eksamen og prosjekteksamen. RM kull 2011 Side 12

13 Tabellen viser en oversikt over emner, plassering i studiet, emnekoder, eksamensform og vurderingsuttrykk. Semester Emnekode og emne Fag og studiepoeng [1] Eksamensform og vurderingsuttrykk 1 RM1010 Mat og yrke 1 30 sp Yrkesfaglig bredde, 15sp Yrkesfaglig dybde, 10 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Hjemmeeksamen, individuell over 72 timer Bestått/ikke-bestått 2 RM1110 Mat og yrke 2 20 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 5 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Hjemmeeksamen, individuell over 52 timer Deleksamen 001 (teller 40% av karakteren i yrkesfaglig bredde) Deleksamen 002 (teller 20% av karakteren i yrkesfaglig dybde) Deleksamen 003 (teller 20% av karakteren i yrkesdidaktikk) 3 4 RM1400 Planlegging, gjennomføring og vurdering av yrkesfaglig opplæring, 10 sp RM2000 Produktutvikling, entreprenørskap og tradisjonsmat, 20 sp RM2100 Tilpasset opplæring og klasseledelse, 10 sp RM2200 Bransjekunnskap og kvalitetssikring 30 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesfaglig bredde, 15 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesfaglig bredde, 20 sp Yrkesdidaktikk, 10 sp A-E er bestått, F er ikke bestått Skriftlig eksamen med tilsyn, individuell 4 timer (teller 30% av karakteren i yrkespedagogikk) A-E er bestått, F er ikke bestått Prosjekteksamen i gruppe Bestått/ikke-bestått Prosjekteksamen i gruppe Bestått/ikke-bestått Hjemmeeksamen, individuell over 10 dager Deleksamen 001 (teller 60 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) Deleksamen 002 (teller 40 % av karakteren i yrkesdidaktikk ) 5 RM3010 Yrkesfaglig fordypning 30 sp Yrkesfaglig dybde, 25 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp A-E er bestått, F er ikke bestått Muntlig eksamen, individuell: Deleksamen 001 (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) Deleksamen 002 (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) 6 RM3110 Analyse, planlegging og vurdering av læring 10 sp RM3900 Forskning og utviklingsarbeidebacheloroppgave 20 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 20 sp A-E er bestått, F er ikke bestått Hjemmeeksamen, individuell 8 dager Deleksamen 001 (teller 50 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) Deleksamen 002, refleksjonsnotat (teller 20 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) A-E er bestått, F er ikke bestått Bacheloroppgave, individuell (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) A-E er bestått, F er ikke bestått [1] Viser faglig integrering innenfor hvert emne, og fordeling av studiepoeng innen de fire delene; pedagogikk, didaktikk, bredde og dybde. Se kap. 6 RM kull 2011 Side 13

14 8.3 Praksisopplæring Yrkespedagogisk praksisopplæring gjennomføres i 3 praksisperioder. Studenten vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Vurdering av studentenes praksis skal skje i samarbeid med praksisinstitusjonene. Hver praksisperiode må bestås før studenten kan begynne på neste praksisperiode. Det skal benyttes minst to forskjellige praksisarenaer. Yrkesfaglig praksisopplæring er integrert i enkeltemner tilknyttet bredde- og dybdefag. Studieår Kode 1. studieår RMPRA1 2. studieår RMPRA2 3. studieår RMPRA3 8.4 Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Både yrkesfaglærerutdanningen og praktiskpedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i praksisopplæringen. Dersom Høgskolen ser at studenten ikke vil greie eller ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. Forskriften leses i sin helhet på Vitnemål / karakterutskrift Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Jfr 6 i forskrift til rammeplan for Yrkesfaglærerutdanning utstedes vitnemål etter endt studium som angir: Yrkespedagogikk, 30 sp, A-F Yrkesdidaktikk, 30 sp, A-F Faglig breddekompetanse innen restaurant- og matfag, 60 sp, A-F Faglig dybdekompetanse innen restaurant- og matfag, 60 sp, A-F Praksisopplæring, Bestått/Ikke bestått RM kull 2011 Side 14

15 Tabell viser grunnlag for karakterer på vitnemål Emne Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig breddekompetanse Yrkesfaglig dybdekompetanse RM1110 Del % Del % Del % RM % RM2200 Del % Del % RM3010 Del % Del % RM3110 Del % Del % RM % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til: Å sikre høy kvalitet på utdanningene Skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene Sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: Sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud Sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere Sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas I tillegg vurderes studiet ved diskusjoner og dialog mellom studenter, praksisveiledere og lærere, samt skriftlige, tilbakemeldinger fra studentene. Ved slutten av hvert studieår gjennomføres vurderingen ved hjelp av et spørreskjema som tar utgangspunkt i målene for opplæringa. Vurderingene vil danne grunnlag for videreutvikling av studiet. RM kull 2011 Side 15

16 Emnebeskrivelser - første studieår Emnenavn RM1010 Mat og Yrke 1 Engelsk navn Food and Occupation 1 Type studie Bachelor Studiepoeng 30 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål: 1a, 1b, 1c, 1e, 1g. Læringsutbytte: Yrkesfaglærerstudenten skal kunne: Drøfte sammenhenger mellom mat og helse i et samfunnsperspektiv og vise eksempler på hvordan de ulike restaurant- og matfagene kan påvirke utviklingen av et sunnere kosthold. Gjennomføre praktiske eksperimenter der egenskaper ved ulike råvarer og produkter vises ved hjelp av næringsberegninger, ernæringsvurderninger og kontrollerte kjemiske prosesser. Bruke IKT som verktøy i yrkesrelevante arbeidsoppgaver Planlegge en yrkesforankret undervisning med utgangspunkt i yrkenes kompetanseplattformer og læreplaner i restaurant- og matfag. Innhold Ernæring: Kosthold og livsstil, behov og anbefaling og kostberegning. De energigivende næringsstoffer (karbohydrater, protein og fett). Mikrobiologi: Ulike mikroorganismers nytte og skade, bakteriecellen, morfologi og bakteriesporer. Mikroorganismers vekst relatert til miljøbetingelser, bakteriers, vekstkurve, sopp, virus, oppbevaring og konservering, smitte- og smittespredning Generell kjemi: Kjemi: Atomer, molekyler, ioner, periodiske systemet, kjemiske bindinger, råstoffkjemi med vekt på tilstandsformer (kolloidkjemi). Mengdeberegninger (mol), red/oks reaksjoner, antioksydanter. ph Matteknologi: isoelektrisk punkt vann, denaturering, koagulering, melkekjemi, og fiskekjemi. Yrkesdidaktikk: Fagtekstskriving med referanser til faglitteratur. Bruk av refleksjon som læringsaktivitet. Hva kjennetegner yrkesdidaktikk? Hvordan kan en yrkesforankret opplæring planlegges? Arbeidsformer Forelesning, dialog, gruppearbeid, laboratorieøvelser med næringsmidler, oppgaveløsning, Arbeidskrav RM kull 2011 Side 16

17 10 obligatoriske oppgaver skal være godkjent 80 % deltagelse på klassesamlingene Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell over 76 timer Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Studentene velger selv litteratur fra anbefalt liste over bøker og artikler som inngår i emnet. Videre legges det ut sentrale litteraturlenker i høgskolens e-læringsverktøy og studentene oppfordres også til å søke og vurdere litteratur. Se fagside under RM kull 2011 Side 17

18 Emnenavn RM1110 Mat og yrke 2 Engelsk navn Food and Occupation 2 Type studie Bachelor Studiepoeng 20 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Rammeplanmål: 1a, 1b, 1c, 1d, 1e, 1g, 1h, 1i, 1j, 1k, 2a, 2d, 3c Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudentene skal kunne Legge til rette for opplæring i restaurant og matfagene som oppfyller de samfunnsgitte normer om kosthold. Lede opplæring som viser matens teknologiske egenskaper Kunne planlegge og gjennomføre entreprenørielle prosesser og etablere studentbedrift (SB) Innhold Ernæring: Mineral- og sporstoffer, vitaminer, energi og utregning av egen kost. Spesialkost Mikrobiologi: Sterilisering, desinfeksjon, rengjøringsmidler. Matbårne sykdommer Kjemi: Generell organisk kjemi, korn, mel og baking sett fra et kjemisk synspunkt og kjøttkjemi. Yrkesdidaktikk: Den didaktiske relasjonsmodellen og fagartikkelskriving; finne, bruke og vurdere kilder. Arbeidsformer Forelesning, dialog, gruppearbeid, laboratorieøvelser, oppgaveløsning Arbeidskrav 10 obligatoriske oppgaver skal være godkjent 80 % deltagelse på samlingene i emnet. Eksamensform Hjemmeeksamen individuell over 52 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. (del 001 teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) (del 002 teller 20 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) (del 003 teller 20 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) Hjelpemidler til eksamen RM kull 2011 Side 18

19 Alle hjelpemidler er tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Studentene velger selv litteratur fra anbefalt liste over bøker og artikler som inngår i emnet. Videre legges det ut sentrale litteraturlenker i høgskolens e-læringsverktøy og studentene oppfordres også til å søke og vurdere litteratur. Se fagside under RM kull 2011 Side 19

20 Emnenavn RM1400 Planlegging, gjennomføring og vurdering av yrkesfaglig opplæring Engelsk navn Planning, Implementing and Evaluation of Vocational Training Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål: 1a, 1b, 1h, 1i, 1k, 1n, 2g, 3a, 3b, 3c, 3e Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever i den videregående skolen med utgangspunkt i de didaktiske kategoriene; mål, elevenes læreforutsetninger, rammebetingelser, innhold, læringsaktiviteter og vurdering. Innhold Undervisningsplanlegging Observasjon og veilednings strategier Kartlegging av elevenes læreforutsetninger Særlig vektlegging av elevforutsetninger i forhold til sosial- og kulturell kapital, flerkulturalitet, motivasjon og læringshemmende atferd Foreldre/foresatte kontakt Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid, rollespill, undervisningsøvelser i tillegg til refleksjon over pedagogisk praksis og fagartikkelskriving Praksis Studentene gjennomfører 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring i videregående skole Forløpende skikkethetsvurdering forgår også i den yrkespedagogiske praksisopplæringen. Arbeidskrav Rapport fra 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring 80 % deltagelse på klassesamlingene Eksamensform Skriftlig skoleeksamen over 4 timer (teller 30 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) RM kull 2011 Side 20

21 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Nærmere spesifiserte lærebøker Sensorbruk Intern Litteratur Studentene velger selv litteratur fra anbefalt liste over bøker og artikler som inngår i emnet. Videre legges det ut sentrale litteraturlenker i høgskolens e-læringsverktøy og studentene oppfordres også til å søke og vurdere litteratur. Se fagside under RM kull 2011 Side 21

22 Emnebeskrivelser - andre studieår Emnenavn RM2000 Produktutvikling, entreprenørskap og tradisjonsmat Engelsk navn Product Development, Entrepreneurship and Traditional Food Type studie Bachelor Studiepoeng 20 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanning. Rammeplanmål: 1a, 1b, 1c, 1d, 1f, 1m, 1n, 2f, 3e, 3f Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Utvikle et matprodukt fra idé til salg ved bruk av entreprenørielle prosesser. Bruke kunnskaper om matens teknologiske og sensoriske egenskaper. Innhold Produktutvikling og entreprenørskap Matkultur og etnisk mat. Teknologiske og sensoriske egenskaper v/ulike matvarer og prosesser: stivelse, grønnsaker, egg, emulsjoner, kaker og deiger, tilsetningsstoffer og genmodifisering og bærekraftig matproduksjon. Entreprenørielle prosesser Arbeidsformer Prosjektarbeid Laboratorieøvelser Forelesninger Presentasjon for medstudenter og praktisk matlaging Starte, drive og avslutte studentbedrift Arbeidskrav 3 Laboratorierapporter. 80 % deltagelse på klassesamlingene Eksamensform Prosjekteksamen i gruppe RM kull 2011 Side 22

23 Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Studentene velger selv litteratur fra anbefalt liste over bøker og artikler som inngår i emnet. Videre legges det ut sentrale litteraturlenker i høgskolens e-læringsverktøy og studentene oppfordres også til å søke og vurdere litteratur. Se fagside under RM kull 2011 Side 23

24 Emnenavn RM2100 Tilpasset opplæring og klasseledelse Engelsk navn Adapted Training and Class Management Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått RM1210 og 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring i første studieår Rammeplanmål: 1a, 1d, 1h, 1i, 1j, 1k, 1l, 1m, 1n, 2a, 2b, 2g, 3a, 3b, 3c, 3e. Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Lede opplæring i skole med vekt på differensierte undervisningsformer og effektiv bruk av klasseromsledelse. Utvikle handlingsberedskap i forbindelse med håndtering av mobbing og kriser i skolen. Innhold Læreplanutvikling Læring og læringsteorier Undervisning og undervisningsmetoder Differensiering og tilpasset opplæring Klasseromsledelse, kommunikasjon og konflikthåndtering Kunnskap og tiltak i forbindelse med mobbing Omsorg i forbindelse med kriser Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid, rollespill, prosjektoppgave og undervisningsøvelser i tillegg til refleksjon over pedagogisk praksis. Praksis Studentene gjennomfører 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring i videregående skole. Forløpende skikkethetsvurdering forgår også i den yrkespedagogiske praksisopplæringen. Arbeidskrav Praksisrapport 80 % deltagelse på klassesamlingene. Eksamensform Prosjekteksamen i gruppe Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått RM kull 2011 Side 24

25 Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Studentene velger selv litteratur fra anbefalt liste over bøker og artikler som inngår i emnegruppen. Videre legges det ut sentrale litteraturlenker i høgskolens e-læringsverktøy og studentene oppfordres også til å søke og vurdere litteratur. Se fagside under RM kull 2011 Side 25

26 Emnenavn RM2200 Bransjekunnskap og kvalitetssikring Engelsk navn Trade Knowledge and Quality Assurance Type studie Bachelor Studiepoeng 30 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Før oppmelding til eksamen må emnene RM1010, 1110 og 2000 være bestått. Rammeplanmål: 1a,1b, 1c, 1h, 1i, 1j, 1n, 2a, 2b, 2c, 2e, 2g, 3a, 3b, 3c, 3f. Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Lede et kvalitetssikringsprosjekt i en bedrift og legge til rette for opplæring på arbeidsplassen.. Lede yrkesforankret opplæring tilpasset de ulike yrkesfagene innen RM bransjen Innhold I HMS og kvalitetssikringsprosjektet Ulike kvalitetssikringsteorier og kvalitetssikringsmetodikk, internkontroll og HACCP I restaurant- og matfagprosjektet bransjekunnskap, yrkeskultur og yrkesutøvelse i RM - bransjene yrkespraksis I yrkesdidaktikk Yrkeskunnskap og interessedifferensiert yrkesforankring av opplæring i skole og bedrift og utvikling av læringsmateriell. Arbeidsformer Forelesing, prosjektorganiserte læringsaktiviteter, veiledning, opplæring i bedrift, læremiddelproduksjon og undervisningsøvelser Praksis Studentene gjennomfører 8 ukers yrkesfaglig praksisopplæring; 4 uker er tilknyttet kvalitetssikringsprosjekt 4 uker yrkesfaglig praksisopplæring gjennomføres i løpet av første og andre studieår RM kull 2011 Side 26

27 Arbeidskrav 2 Prosjektrapporter og prosjektfremføring 20 dagers yrkespraksis innen 3-4 fagområder utenfor studentenes eget fag-/ svennebrevområde (gjennomføres i løpet av første og andre studieår) Det leveres rapport etter hver praksisperiode. 80 % deltagelse på klassesamlingene Eksamensform Individuell hjemmeeksamen over 10 dager (teller 60 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Studentene velger selv litteratur fra anbefalt liste over bøker og artikler som inngår i emnet. Videre legges det ut sentrale litteraturlenker i høgskolens e-læringsverktøy og studentene oppfordres også til å søke og vurdere litteratur Se fagside under RM kull 2011 Side 27

28 Emnebeskrivelser - tredje studieår Emnenavn RM3010 Yrkesfaglig fordypning Engelsk navn Individualised Vocational Update and Development in an Indepth Perspective Type studie Bachelor Studiepoeng 30 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål: 1a, 1c, 1d, 1e, 1f, 1h, 1n, 2a, 2b, 2c, 2d, 2g, 3a, 3c, 3d, 3f. Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Utvikle kompetanse i å søke, samle, presentere forskningsbasert kunnskap om yrke, skole og arbeidsliv. Innhold Yrkesfaglig fordypning: Metode innen FoU arbeide Oppdatering i eget fagområde knyttet til Vg2 program Yrkesdidaktikk: Yrkesdidaktiske begrep Arbeidsformer Det benyttes noe forelesning, gruppearbeid og rollespill, men hovedvekten blir lagt på individuell veiledning. Arbeidskrav Underveis i semesteret settes det krav til 4 innleveringer etter nærmere retningslinjer Eksamensform Individuell muntlig eksamen: (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått RM kull 2011 Side 28

29 Hjelpemidler til eksamen Eventuelle hjelpemidler til eksamen vil bli opplyst ved emnestart Sensorbruk Intern og ekstern Litteratur innen: Forskning og utviklingsarbeid Oppdatering i eget Vg2 område Yrkesdidaktisk begrep Til sammen 2000 egenvalgte sider etter gitte retningslinjer Se fagside under RM kull 2011 Side 29

30 Emnenavn RM3110 Analyse, planlegging og vurdering av læring Engelsk navn Analysis, Planning and Evaluation of Learning Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 5 og 6 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne RM2100 og 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring i andre studieår Rammeplanmål: 1a, 1h, 1j, 1k, 1m, 1n, 2a, 2b, 2e, 2g, 3a, 3c, 3e, 3f. Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Analysere læreplaner og designe opplæringsløp med en lengre tidshorisont Samarbeide med skole, opplæringskontor eller bedrift om hvordan skole og arbeidsliv kan samarbeide om opplæring. Planlegge vurdering av læring og gjennomføre underveis- og sluttvurdering av elever og læringer i skole og yrkesopplæring. Analysere og håndtere etiske dilemmaer Innhold Gruppeprosesser og gruppepsykologi Vurdering og karaktersetting Langtidsplanlegging av opplæring Yrkessosialisering Etikk og etiske dilemmaer Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid, praksisrelaterte arbeidsoppgaver i tillegg til refleksjon over pedagogisk praksis. Praksis Studentene gjennomfører 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring i relevante fag i grunnskolen, videregående skole eller ved andre relevante opplæringsarenaer som for eksempel opplæringskontor eller bedrift. Forløpende skikkethetsvurdering forgår også i den yrkespedagogiske praksisopplæringen. Arbeidskrav Studentene skal skrive en praksisrapport fra yrkespedagogisk prakisopplæring. fagartikkel 80 % deltagelse på klassesamlingene RM kull 2011 Side 30

31 Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell 8 dager deleksamen 001 (teller 50 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) deleksamen 002 (refleksjonsnotat som teller 20 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Sensorbruk Ekstern Litteratur Studentene velger selv litteratur fra anbefalt liste over bøker og artikler som inngår i emnet. Videre legges det ut sentrale litteraturlenker i høgskolens e-læringsverktøy og studentene oppfordres også til å søke og vurdere litteratur. Se fagside under RM kull 2011 Side 31

32 Emnenavn RM3900 Forskning og utviklingsarbeid - Bachelorppgave Engelsk navn Reaserch and development- Bachelor Project Type studie Bachelor Studiepoeng 20 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne RM 3010 Rammeplanmål: 1a, 1b, 1c, 1d, 1e, 1h, 1i, 1m, 1n, 2a, 2b, 2d, 2e, 2f, 3a, 3b, 3c, 3e, 3f. Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Bruke forskningsmetoder til å samle, analysere og presentere data om yrkesfaglig opplæring i skole, opplæringskontor og bedrift. Innhold Forskningsmetode Aksjonslæring Utviklings- og endringsledelse Arbeidsformer Hovedvekten vil bli lagt på individuell veiledning. Praktisk FoU arbeid. Skriving av fagartikkel og utvikling av presentasjonsmateriell Praksis Studentene gjennomfører et praksisnært prosjektarbeid tilsvarende 4 ukers yrkesfaglig praksis. Arbeidskrav Underveis i semesteret vil det settes krav til 3 innleveringer etter nærmere retningslinjer. Eksamensform Bachelor oppgave etter gitte retningslinjer (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) Vurderingsuttrykk RM kull 2011 Side 32