Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning

Transkript

1 Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning Postgraduate Certificate in Education 60 studiepoeng Heltid og deltid Godkjent av Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus Dato 17. juni 2003 Gjeldende fra høstsemesteret 2006 Endringer godkjent Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Opptak FORMÅL MED UTDANNINGEN MÅL A - Læreren og eleven/lærlingen B - Læreren og organisasjonen C - Læreren og samfunnet INTERNASJONALISERING INNHOLD Organisering ARBEIDSFORMER VURDERING Vurdering underveis Skikkethetsvurdering Arbeidskrav, obligatorisk nærvær og praksis Studiepoenggivende vurdering - eksamen Vitnemål KVALITETSSIKRING VEDLEGG Emnebeskrivelse PPU3100 Læring og grunnleggende metoder for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen PPU3200 Videreutvikling av lærerarbeid og yrkesdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid PPU3300 Videreutvikling av lærerarbeid og fagdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid Litteratur og kilder

3 1 Innledning Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved HiOA er primært rettet mot arbeid som yrkesfaglærer i videregående opplæring. Utdanningen kan også kvalifisere for lærervirksomhet i grunnskole, høgskoler og annen voksenopplæring og for opplæringsfunksjoner i arbeidslivet. Studiet organiseres som fulltidsstudium over ett studieår eller deltidsstudium over to studieår. Høgskolen i Oslo og Akershus har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk praktisk-pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk mot følgende utdanningsprogram i videregående opplæring: - Bygg- og anleggsteknikk - Design og håndverksfag - Elektrofag - Helse- og sosialfag - Medier og kommunikasjon - Naturbruk - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell produksjon Ramme for studiet er gitt i Rammeplan og forskrift for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april Opptak Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på en av følgende typer utdanningsbakgrunn: fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis profesjonsrettet bachelorutdanning og minimum to års yrkespraksis Høgskolen vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. Se også forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus Opptak om høyere utdanning kap 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning 2 Formål med utdanningen Formålet er å 3

4 utvikle handlingskompetanse som lærer i samsvar med mål, prinsipper og faglige og organisatoriske rammer for opplæringen studentene sikter mot fremme studentenes personlige danning Kompetansen som yrkesfaglærer er mangesidig og sammensatt: faglig kompetanse, psykologisk og kulturell kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial og organisatorisk kompetanse, språklig og digital kompetanse, yrkesetisk kompetanse og lærings- og endringskompetanse. Disse kategoriene overlapper og inngår i en helhet. Faglig kompetanse har studentene utviklet gjennom tidligere utdanning og yrkeserfaring. Denne kan de bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som lærer. Psykologisk og kulturell kompetanse er grunnlag for å forstå og møte elevene ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og skape et inkluderende og konstruktivt læringsmiljø. Didaktisk kompetanse kreves for å kunne planlegge, organisere, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle læreplaner, organisatoriske og praktiske rammer. Sosial og organisatorisk kompetanse kreves for å kunne kommunisere og samarbeide med elevene med tanke på utvikling av deres medansvar og deltaking i læringsarbeidet. Slik kompetanse er også en forutsetning for konstruktiv kontakt og samarbeid med kolleger og eksterne samarbeidsparter. Språklig og digital kompetanse Muntlig og skriftlig kommunikasjon inngår i alt lærerarbeid. På samme måte er IKT et nødvendig hjelpemiddel ved praktisk arbeid, kommunikasjon og læring både i yrkesfag og lærerarbeid. Yrkesetisk kompetanse gjør studentene i stand til å reflektere over egne etiske og samfunnsmessige verdier og følge de grunnverdier som den offentlige opplæringen bygger på. Lærings- og endringskompetanse gjør at studentene kan ta hensyn til at innhold, organisering og læringsformer i skole og arbeidsliv er i stadig forandring. Erfaringsbasert metodekompetanse for forsknings- og utviklingsarbeid er nødvendig for å kunne videreutvikle sin lærerrolle også etter fullført studium. 4

5 3 Mål Målene for studentenes læring er inndelt i tre hovedområder. Siden studiearbeidet er sentrert om praktiske oppgaver og situasjoner i lærerarbeidet, er det naturlig å arbeide mot flere mål samtidig. 3.1 A - Læreren og eleven/lærlingen Målområdet omfatter opplæringen i klasserom, verksted og andre læringsarenaer. Kjerneoppgavene er utvikling og vedlikehold av et godt læringsmiljø og planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning og elevenes læring. Studentene skal kunne: A 1 A 2 A 3 A 4 A 5 A 6 A 7 A 8 A 9 styrke sin evne til oppmerksomhet og kontakt, slik at de kan registrere egne og andres reaksjoner kartlegge og vurdere elevenes/lærlingenes kompetanse, interesser, læringsstrategier og andre læreforutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring vurdere og anvende læreplaner, lovverk og andre styringsdokumenter, og vurdere og ta stilling til verdigrunnlaget og kunnskaps- og læringssynet disse bygger på vurdere, velge, organisere og videreutvikle innholdet i opplæringen ut fra samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov, gjeldende læreplaner, fag- og yrkesdidaktiske prinsipper og forutsetningene til den enkelte elev/lærling integrere læring av grunnleggende ferdigheter i ulike programfag planlegge opplæringen sammen med elevene/lærlingene og kunne veilede dem i faglig læringsarbeid, personlige spørsmål og studie- og yrkesvalg differensiere og tilpasse opplæringen til elevene faglig, pedagogisk og organisatorisk. velge og bruke varierte arbeids- og vurderingsformer som fremmer motivasjon og elevaktivitet, og som gir godt læringsutbytte styrke etisk bevissthet og yrkesstolthet hos sine elever og stimulere dem til personlig initiativ og entreprenørskap A 10 bidra til å utvikle et inkluderende og konstruktivt læringsmiljø og være bevisst sin funksjon og sitt ansvar som rollemodell 5

6 A 11 være en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap, kunne håndtere konflikter og brudd på normer og kunne utøve kontaktlærerfunksjonen A 12 gi støtte og omsorg til barn og unge i krise og kunne bruke hjelpeapparatet A 13 utøve teamlederfunksjonen og samarbeide med kolleger om organisering, gjennomføring og vurdering av elevenes læring A14 kunne ta initiativ til, gjennomføre og dokumentere yrkespedagogisk utviklingsarbeid og kunne nyttiggjøre seg resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid 3.2 B - Læreren og organisasjonen Målområdet omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for denne. Dette krever forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som læringssted og arbeidsplass. Utdanningen skal også fremme evne og vilje til å videreutvikle organisasjonskultur, organiserings- og ledelsesformer. Studentene skal kunne: B 1 B 2 B 3 B 4 B 5 forstå skolens særtrekk som organisasjon og vurdere den i forhold til organisering av bedrifter/virksomheter som yrkesutdanningen kvalifiserer for forstå samspillet mellom organiseringsformer og læringsstrategier for å kunne videreutvikle skolen som en lærende organisasjon vurdere og bidra aktivt til videreutvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljøet i skolen/virksomheten være bevisst eget kunnskaps- og læringssyn og forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens/virksomhetens praksis kunne delta i kollegial dialog med sikte på å klargjøre skolens felles visjon, verdigrunnlag og normer 6

7 3.3 C - Læreren og samfunnet Målområdet handler om samspillet mellom samfunnsutvikling, opplæringens verdigrunnlag, faget/yrket og pedagogisk praksis. Læreren må kunne begrunne og utvikle sin faglige og fag-/yrkesdidaktiske forståelse og pedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv. Studentene skal kunne: C 1 C 2 C 3 C 4 C 5 C 6 ha bevissthet om yrkesopplæringens egenart og arbeidslivets læringstradisjoner og kjenne skolens historiske, aktuelle og framtidige rolle som samfunnsinstitusjon og kulturbærer være seg bevisst hvordan samfunnsutviklingen preger og preges av barne- og ungdomskulturen og barns og unges opplærings- og oppvekstsituasjon ha innsikt i miljøkonsekvensene av fag-/yrkesutøvelsen og motivere for endringer som kan bidra til en økologisk og bærekraftig utvikling kunne analysere og ta hensyn til kompetansebehov i det lokale og nasjonale samfunn og arbeidsliv og forstå opplæringsbehovet hos barn og unge med ulik kulturell bakgrunn forstå skolens plass i lokalsamfunnet, og kunne knytte kontakter og bruke bedrifter og virksomhet som læringssted for å realisere et variert og tilpasset opplæringstilbud kunne analysere sitt fags/yrkes plass og betydning i samfunnet og i det norske opplæringssystemet, og kunne videreutvikle faget/yrket og egen profesjonalitet som yrkesfaglærer 7

8 4 Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Lærere i de yrkesfaglige programmene har et spesielt ansvar for å gi framtidige yrkesutøvere et grunnlag for deltaking i internasjonalt arbeidsliv. PPU-studiet skal bidra til et internasjonalt perspektiv på yrkesfag, skolefag og lærerarbeid. Det kan skje for eksempel skje ved ved at: - Studenten tar deler av utdanningen i utlandet - Studenten undersøker forhold ved egen bransje og yrkesopplæring i andre land - Studenten undersøker hvordan norsk forvaltning, egen bransje og utvalgte bedrifter arbeider med internasjonalisering - Studenten undersøker/deltar i utviklingsprosjekter rettet mot internasjonalisering Dersom studentene tar en del av PPU-studiet i utlandet, må det være i samsvar med høgskolens vilkår for godkjenning av studiet. 5 Innhold Praktisk pedagogisk utdanning har et omfang på 60 studiepoeng og består av - Pedagogikk, 30 studiepoeng - Fag- eller yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng - Praksisopplæring, som er integrert i studieenhetene tilsvarer 12 arbeidsuker. Kunnskap fra studentenes lærerpraksis, pedagogikk og fag- og yrkesdidaktikk inngår i en helhet. Innholdet i studiet organiseres på tvers av faglige disipliner og ulike nivåer: individ, gruppe/ klasse, organisasjon, samfunn. Vekselspill mellom praksiserfaring, refleksjon og teoretisk kunnskapsutvikling skal sikre sammenheng og helhet i læreprosessen. Pedagogikk skal utvikle forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle, sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Yrkesdidaktikk handler om særpreg ved ulike arbeidsområder og yrker og hva som er forholdet mellom yrkeskvalifikasjoner og skolens mål. Dette ses i forhold til yrkesopplæringens organisering, innhold og arbeidsmåter og krever at studentene kan reflektere over sammenhenger mellom yrkesfag, vitenskapsfag og skolefag. Mens yrkesdidaktikk knyttes til produksjon/ tjenesteyting og oppgaver i arbeidslivet, handler 8

9 fagdidaktikk om faglig virksomhet og læring på områder som ikke relateres direkte til yrkesfunksjoner (for eksempel ulike former for kunst og formgiving). Praksisopplæringen fordeles gjennom studiet. Den skal være veiledet og foregå i autentiske opplæringssituasjoner. Formålet er at studentene utvikler praktisk kompetanse med å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere undervisning og læring. Evnen til å reflektere over egen lærerpraksis styrkes ved at arbeidet og erfaringene fra praksisopplæringen knyttes til andre studieoppgaver. I alle deler av studiet skal faglig innhold og læringsaktiviteter ivareta: - Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet - Likestillings- og kjønnsperspektivet - Utvikling av lærerstudentenes muntlige og skriftlige kommunikasjon, bruk av digitale verktøy, sosial kompetanse og lærings- og endringskompetanse. 5.1 Organisering Studiet består av to emner. Hvert emne har et omfang på 30 studiepoeng (dvs. ett semester på fulltidsstudiet og to semestre på deltidsstudiet.) Heltid Deltid Kode Emnenavn og 2. Læring og grunnleggende metoder for planlegging, semester semester PPU3100 gjennomføring og vurdering av opplæring 2. semester 3. og 4. semester PPU3200 eller PPU3300 Videreutvikling av lærerarbeid og yrkesdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid Videreutvikling av lærerarbeid og fagdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid Innholdet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Det første emnet er i hovedsak knyttet til målområde A. I det andre emne skjer det en fordypning og videreføring av dette, samtidig som målområde B og C vektlegges sterkere. Prioritering og rekkefølge av innholdselementer kan variere for å ivareta studentinnflytelse ved prioritering av mål og innhold og planlegging av læringsprosessen. 9

10 6 Arbeidsformer Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold. Det er overlapping og gjensidig avhengighet mellom prinsippene. Praksisorientering Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Det vil si at studentenes praktiske lærerarbeid og refleksjon over det har en sentral plass i studiet. Problemorientering Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid. Opplevelsesorientering. Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Erfaringslæring Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Eksemplarisk læring Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Verdiorientering Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg. Studentinnflytelse og målstyring Studentene bør utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene av fagplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Det benyttes variert egenaktivitet: Observasjonspraksis og egen lærerpraksis i skoler, samtaler i gruppe og klasse, oppgaveløsning individuelt og i grupper, øvelser og rollespill med gjensidig tilbakemelding og veiledning, skriving av logg og refleksjonsnotater, kasusbeskrivelser, studier av litteratur og andre kilder; prosjektarbeid, studentframlegg, forelesninger; lærerveiledning, vurdering og tilbakemeldinger etter gjennomførte oppgaver. 10

11 Studiearbeidet er organisert ved: - veiledet lærerpraksis - fellessamlinger på høgskolen - gruppebasert samarbeid (basisgrupper, faggrupper ) - individuelt studiearbeid - observasjonsstudier og ekskursjoner i skoler og bedrifter/virksomheter - kommunikasjon gjennom elektronisk plattform 7 Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider. 7.1 Vurdering underveis Utvikling av vurderingskompetanse er et sentralt mål i studiet, og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Fagansvarlig og praksisveiledere gir tilbakemelding, veiledning og vurdering på studentenes arbeid og utvikling gjennom studiet. Det legges spesiell vekt på vurdering av oppgaver og undervisningspraksis som inngår i arbeidskravene. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom logg, refleksjonsnotater og samtaler, og i tillegg vurdere hverandre både på individ- og gruppenivå. Dette kan skje gjennom tilbakemeldinger ved praktiske øvelser, muntlige oppgavepresentasjoner, skriftlige arbeider og ved observasjon og veiledning i hverandres undervisning. Slik kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. 7.2 Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Både yrkesfaglærerutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter å bli lærer dersom de utgjør en mulig fare for elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse. Skikkethetsvurdering skjer gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i praksisopplæringen. Dersom Høgskolen ser at studenten ikke vil greie eller vil ha store problemer med å fullføre studiet, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte studiet. 11

12 Forskriften leses i sin helhet på Arbeidskrav, obligatorisk nærvær og praksis Alle arbeidskrav og praksis som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. For å få innfridd arbeidskravene må studentene være til stede minst 80 % av tiden på fellessamlingene. Årsaken er at direkte erfaring med praktiske øvelser, samarbeidsoppgaver, tilbakemelding, samtaler og diskusjon, gjensidig observasjon og veiledning blant studentene ikke kan erstattes - men suppleres - av utdelt materiale, litteraturstudier og oppgaver/prosjekt utenom samlingene. Praksisopplæring gjennomføres i tilknytting til hvert emne. Studenten vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Praksisveileder, i samråd med faglig ansvarlig, vurderer studentenes lærerdyktighet i praksisperioden. 7.4 Studiepoenggivende vurdering - eksamen Avsluttende vurdering synliggjøres slik: Kode Emnenavn sp Eksamensform Vurderingsutrykk PPU3100 Læring og grunnleggende metoder for planlegging, Bestått/ 30 Mappe gjennomføring og vurdering ikke bestått av opplæring PPU3200 PPU3300 Videreutvikling av lærerarbeid og yrkesdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid eller Videreutvikling av lærerarbeid og fagdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid 30 Hjemmeeksamen (001) og muntlig eksamen A-F Muntlig prøve er justerende Kode Emnenavn Vurderingsutrykk PPUPRA Praksisopplæring 12 uker Bestått/ikke bestått PR1 Praksis til emne PPU3100 Bestått/ikke bestått PR2 Praksis til emne PPU3200 Bestått/ikke bestått 12

13 7.5 Vitnemål Vitnemålets innhold: Pedagogikk og fag- eller yrkesdidaktikk er integrert i begge emner Læring og grunnleggende metoder for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Videreutvikling av lærerarbeid og fag- eller yrkesdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid 30 sp Bestått/ikke bestått 30 sp A-F Fag- eller yrkesdidaktikk i Praksisopplæring (12 uker) Bestått/ikke bestått 8 Kvalitetssikring Kvalitetssikringssystemet til høgskolen skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas Studiet kvalitetssikres ved at det gjennomføres ulike vurderinger underveis. Dette skjer ved samtaler mellom studentene, praksisveiledere og lærere og ved skriftlige, individuelle tilbakemeldinger fra studentene. 13

14 Vedlegg Emnebeskrivelse PPU3100 Læring og grunnleggende metoder for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen Engelsk tittel Studieprogram Praktisk-pedagogisk utdanning 60 studiepoeng Studiepoeng 30 Semester 1 Godkjent Gjelder for kull fom Høst 2006 Revidert Opptakskrav Se kap. 1.1 Opptak Tema/innhold Læringsmiljø, læring, lærer- og elevrolle - Læringsmiljø - Sosiale og kulturelle betingelser for læring og læringsmiljø - Læreren som leder og rollemodell - Grupper og gruppedannelse, arbeid, samarbeid og læring i gruppe - Kontaktlærerfunksjon og veiledningsoppgaver - Elevansvar og elevmedvirkning Planlegging, gjennomføring og vurdering av (yrkes)opplæring - Yrke og yrkeskvalifikasjoner som grunnlag for planlegging av opplæring - Opplæringens lover, læreplaner og annet regelverk som grunnlag for planlegging - Læring, læringsstrategier og psykologiske og didaktiske forutsetninger for læring - Sammenheng mellom ulike pedagogiske grunnsyn og egen lærerpraksis - Metodikk for opplæringsplanlegging - Kommunikasjon, arbeidsmåter og undervisnings- /veiledningsprosesser - Vurdering og vurderingsmetodikk Differensiering og tilpasset opplæring - Læreforutsetninger og kartlegging av disse - Individuelle opplæringsplaner (IOP) og arbeidsplaner - Elevsamtaler og systematisk elevutvikling - Former for differensiering og gjennomføring av ulike differensieringstiltak - Særskilt tilrettelagt opplæring - Støtte-/hjelpeapparatet og samarbeid med dette 14

15 Mål for emnet Undervisningsopplegg/ arbeidsformer Praksis i skole Se særlig kap. 3.1 Læreren og eleven/lærlingen Se kap. 6 Arbeidsmåter For heltidsstudenter og deltidsstudenter som ikke er i lærerjobb En ukes observasjonspraksis og fem ukers veiledet undervisningspraksis i skole For deltidsstudenter som er i lærerjobb: Observasjonspraksis som tilsvarer en ukes omfang, og 25 timers veiledning i forbindelse med lærerpraksis på egen skole All praksis må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen Arbeidskrav Obligatorisk nærvær Vurderingsform/ eksamen Hjelpemidler ved eksamen Vurderingsuttrykk Sensorbruk Litteratur og kilder (pensum) Deltakelse i organisert studieaktivitet på fellessamlinger og i studiegrupper Praksis PR1 Se kap 7.3 Arbeidskrav, obligatorisk nærvær og praksis Mappe Fire oppgaver både individuelt og gruppe Alle. Kilder skal oppgis Bestått / Ikke bestått To interne Se vedlegg 15

16 PPU3200 Videreutvikling av lærerarbeid og yrkesdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid PPU3300 Videreutvikling av lærerarbeid og fagdidaktisk endrings- og fornyingsarbeid Engelsk tittel Studieprogram Praktisk-pedagogisk utdanning 60 studiepoeng Studiepoeng 30 Semester 2 Godkjent Gjelder for kull fom Høst 2006 Revidert Forkunnskapskrav Bestått emne PPU3100 Tema/innhold - Videreføring og fordypning av temaer fra PPU Kartlegging av behov og muligheter for endring og utvikling i yrkesopplæringen - Skoleorganisasjon og bedriftsorganisasjon: betingelser for å være en lærende organisasjon - Samarbeid mellom skole og arbeidsliv - Yrkespedagogisk utviklingsarbeid: Metodikk for planlegging, organisering, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av utviklingsprosjekt Mål for emnet Undervisningsopplegg/ arbeidsformer Se kap 3 og særlig A14 kunne ta initiativ til, gjennomføre og dokumentere yrkespedagogisk utviklingsarbeid og kunne nyttiggjøre seg resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid Se kap. 6 Arbeidsmåter Praksis i skole For heltidsstudenter og deltidsstudenter som ikke er i lærerjobb: Seks ukers veiledet undervisningspraksis i skole For deltidsstudenter som er i lærerjobb: 25 timers veiledning i forbindelse med lærerpraksis på egen skole. Dersom studenten ikke er tilsatt i videregående opplæring, må de ha seks ukers veiledet praksis der All praksis må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen Arbeidskrav Deltakelse i organisert studieaktivitet på fellessamlinger og i studiegrupper Tre oppgaver hvorav en er et utviklingsprosjekt Praksis PR2 16

17 Obligatorisk nærvær Vurderingsform/ eksamen Se kap 7.3 Arbeidskrav, obligatorisk nærvær og praksis Individuell hjemmeeksamen Refleksjonsnotat om eget lærerarbeid, som skal være relatert til ulike målområder for PPU-studiet. Den skriftlige oppgavebesvarelsen karakterfastsettes og må være bestått for at studenten kan gjennomføre muntlig prøve Individuell muntlig eksamen Muntlig eksamen tar utgangspunkt i den skriftlige oppgavebesvarelsen. Den muntlig prøven er justerende og kan til vanlig justeres en karakter opp eller ned. Både skriftlig og muntlig eksamen må være bestått for at den samlete karakteren er bestått. Hjelpemidler ved eksamen Vurderingsuttrykk Sensorbruk Litteratur og kilder (pensum) Individuell hjemmeeksamen: Alle. Kilder skal oppgis Individuell muntlig eksamen: Oppgavebesvarelsen fra hjemmeeksamen A E for bestått og F for ikke bestått Intern og ekstern Se vedlegg 17

18 Litteratur og kilder Utgis ved studiestart kontakt faglærer Liste over internettadresser Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning Lov om universiteter og høyskoler Utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Forskrift om skikkethetsvurdering Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler 18