Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i design og håndverksfag. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in art, craft and design

Transkript

1 Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i design og håndverksfag Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in art, craft and design 180 studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus Sist endret Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Programplanen gjelder for kull 2012

2 DH kull 2012 Side 2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn for studiet Formål med utdanningen MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE Kompetansebeskrivelse i utdanningen Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skolen eller arbeidsplassen Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Særskilt fokus Læringsutbytte INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig fordypning Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring ARBEIDSFORMER VURDERING Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Studiepoenggivende vurdering - eksamen Praksisopplæring Skikkethetsvurdering Vitnemål / karakterutskrift KVALITETSSIKRING...15 EMNEBESKRIVELSER FØRSTE STUDIEÅR...16 DH1000 Yrkeskvalifikasjoner, fellestrekk og særtrekk...16 DH1100 Prosessdokumentasjon og kvalitetssikring...18 DH1200 Yrkesprosesser og entreprenørskap...20 DH1300 Undervisning og læring...22 EMNEBESKRIVELSER ANDRE STUDIEÅR...24 DH2000 Visuell kommunikasjon, trender og samfunnsutvikling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv...24 DH2100 Yrkesfaglig dybdekompetanse, utvikling og endring...26 EMNEBESKRIVELSER TREDJE STUDIEÅR...28 DH3000 Helse, miljø og sikkerhet...28 DH3100 Design og formbeskrivelse...30 DH3200 Yrkesfaglig kompetanse, yrkesforankring og tilpasset opplæring...32 MÅL I RAMMEPLAN FOR YRKESFAGLÆRERUTDANNING...34 DH kull 2012 Side 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for studiet Denne fagplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter rammeplan og forskrifter for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i fagplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket Formål med utdanningen Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og de øverste 6 trinnene i grunnskolen, og for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverksfag (heretter også kalt DH-fag) kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte i bedrifter innefor design og håndverk. Aktuelle yrker kan være: Lærere på design og håndverksfag (VG1) Lærere innenfor eget fagbrevområde på VG2 og VG3 Lærere på Kunst og håndverk i grunnskolen (mellomtrinnet) Ledere av opplæring på arbeidsplasser Medarbeidere/ledere på opplæringskontor Fagarbeider med spesialkompetanse innenfor utvikling og endring Selv om ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk, så åpner studiet også for muligheter å arbeide med produktutvikling og entreprenørskap som vektlegges gjennom studiet. Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier. 2. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverksfag retter seg mot yrkesutøvere med fag/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Opptakskrav: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse Se også: Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning Fritak og innpasning: Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets-/høgskolestudier eller tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet kan søke om fritak for disse emnene jfr 3-4 i Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus DH kull 2012 Side 4

5 3. studieår 2. studieår 1. studieår 3. Organisering Bachelorutdanning for yrkesfaglærer i design og håndverk gjennomføres som heltids, deltids eller fleksibelt studieløp. Normal studieprogresjon er 3 år (heltid), og 4 år (deltid). Tabellene under viser normal studieprogresjon som heltids student over 3 år og deltidsstudent over 4 år, og hvilke emner som kan tilrettelegges for utveksling Heltid År Semester Emne Praksis DH uke Yrkeskvalifikasjoner, fellestrekk og særtrekk yrkesfaglig 20 sp praksisopplæring 1 DH1100 Prosessdokumentasjon og kvalitetssikring 10 sp 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring DH1300 Undervisning og læring 10 sp DH1200 Yrkesprosesser og entreprenørskap 20 sp DH2000 Visuell kommunikasjon, trender og samfunnsutvikling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv 30 sp DH2100 Yrkesfaglig dybdekompetanse, forskning, utvikling og endring 30 sp DH3000 Helse, miljø og sikkerhet 20 sp DH3100 Formgiving og formbeskrivelse 10 sp DH3200 Yrkesfaglig kompetanse, yrkesforankring og tilpasset opplæring 30 sp 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring VG2 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring 4 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring - fritt valg 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring VG1 DH kull 2012 Side 5

6 4. studieår 3. studieår 2. studieår 1. studieår Deltid År Semester Emne Praksis DH Yrkeskvalifikasjoner, fellestrekk og særtrekk 20 sp 2 og DH1200 Yrkesprosesser og entreprenørskap 20 sp DH1100 Prosessdokumentasjon og kvalitetssikring 10 sp DH3100 Formgiving og formbeskrivelse 10 sp DH1300 Undervisning og læring 10 sp DH2000 Visuell kommunikasjon, trender og samfunnsutvikling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv 30 sp DH2100 Yrkesfaglig dybdekompetanse, forskning, utvikling og endring 30 sp DH3000 Helse, miljø og sikkerhet 20 sp DH3200 Yrkesfaglig kompetanse, yrkesforankring og tilpasset opplæring 30 sp 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring VG2 4 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring fritt valg 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring VG1 4. Læringsutbytte Studentenes arbeid med å nå læringsutbytte skal foregå i et vekselspill mellom praktisk pedagogisk og yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon. Kompetansemålene er hentet fra rammeplanen for yrkesfaglærerutdanning og vurdering i studiet tar utgangspunkt i disse. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. DH kull 2012 Side 6

7 4.1 Kompetansebeskrivelse i utdanningen I henhold til rammeplanen skal yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverksfag utvikle studentenes: Yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse: For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor de fagområder DH-fagene representerer i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Didaktisk kompetanse: Den didaktiske kompetansen innebærer at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring og vise evne til innsikt og refleksjon over egen pedagogisk praksis i skole og næringsliv. Sosial kompetanse: Samspill, veiledning og samarbeid er sentrale temaer for å kunne lede opplæring. Sosial kompetanse innebærer at studentene skal kunne forstå og vise evne til sosial samhandling i et felleskap med medstudenter, elever i opplæringssituasjon og kollegaer på arbeidsplassen. Endrings- og utviklingskompetanse: Innenfor både skole og arbeidsliv skjer det kontinuerlige endrings- og utviklingsprosesser noe som gjør det viktig at kommende arbeidstakere er endringsdyktige og kan lede både egne og organisasjonens endrings- og utviklingsprosesser. Yrkesetisk kompetanse: Å lede opplæring i skole eller næringslivet innebærer hyppige valgsituasjoner i relasjon til blant annet elever, lærlinger, foreldre, ansatte og kollegaer. Den som skal lede opplæring må derfor ha et forhold til lovverk, planverk og de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på og kunne foreta grunngitte verdibaserte valg i praksis. Selv om hvert kompetanseområde presenteres atskilt, er målet likevel at disse kompetanseområdene integreres gjennom studietiden til et hele. Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningene presiserer at opplæringen skal ta særlig utgangspunkt i ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid, lærings- og utviklingsarbeid på skolen, arbeidsplassen og organisasjonen sett i et samfunnsperspektiv. Disse målområdene presenteres generelt i fagplanen, men er konkretisert ytterligere i rammeplanen. 4.2 Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skolen eller arbeidsplassen Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte, i samarbeid med elever, lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og arbeidet er en viktig del av den daglige opplæringsvirksomheten. 4.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses- samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle organiserings- og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. DH kull 2012 Side 7

8 4.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene som inngår i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og yrkespedagogisk praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra et samfunnsperspektiv. 4.5 Særskilt fokus Fagplanen er relatert til hovedprinsipper og faglig innhold i de aktuelle læreplaner for yrkesutdanning i videregående opplæring. Studenten skal gjennom arbeid med de tverrfaglige målene i studiet ha et særskilt fokus på læreplan fra videregående opplæring samt HMS (helse, miljø og sikkerhet), tilpasset opplæring, flerkulturelle perspektiv, likestilling, IKT, entreprenørskap og innovasjon. Likeledes skal de fem basisferdigheter lesing, skriving, regning, muntlig fremstilling og digitale ferdigheter, relatert til yrkeskompetansen, vektlegges gjennom hele studiet. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 4.6 Læringsutbytte Etter endt utdanning er det forventet at kandidaten kan: analysere yrkesutøvelse og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede relevant opplæring. legge til rette for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, elevenes læringsbehov og utdanningsplaner. legge til rette for og lede læring innen den enkeltes opprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. legge til rette for, lede og kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet. bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter i et forskningsbasert perspektiv. utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, og tilrettelegge og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet. DH kull 2012 Side 8

9 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse. Yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverksfag er lagt til rette for at studenter kan gjennomføre studieopphold i utlandet i tredje og deler av femte semester. Studenter som tar deler av sitt studieprogram ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet må få dette forhåndsgodkjent og tatt inn i en individuell utdanningsplan. Veiledning vil foregå via Internett og e-læringsverktøy, og knyttes til emnebeskrivelser for gjeldende semester. Høgskolen legger også forholdene til rette for at studenter fra andre land kan gjennomføre studier ved yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverksfag i tredje og deler av femte semester. I disse semestrene gjennomføres noe felles undervisning, men hovedvekten er lagt på individuell veiledning knyttet til utviklingsarbeid. Denne veiledningen kan da foregå på engelsk for utenlandske studenter og studieopplegget kan tilpasses den enkelte students behov. Tilrettelegging av studiet for utveksling kan medføre at enkelte forelesninger blir gitt på engelsk for å integrere innkommende utvekslingsstudenter i undervisningen. Det stilles krav til at studentene ved yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk selv må sette opp ikke-nordisk pensum i forbindelse med den yrkesfaglige fordypningen. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider 6. Faglig innhold Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av: yrkespedagogikk - 30 studiepoeng yrkesdidaktikk - 30 studiepoeng yrkesfaglig bredde - 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde - 60 studiepoeng Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring (24 uker) inngår i hver av disse studieenhetene. Innholdet i studiet skal lede fram til målene i rammeplanen. Gjennom valg av innhold og arbeidsformer skal en søke å ivareta helhet og sammenheng, og for yrkesfaglærere å ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i yrker og pedagogisk virksomhet. Det arbeides tverrfaglig med alle fag i alle emner, men med fokus på yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk og yrkesfaglig dybde i første del av studiet og yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk og yrkesfaglig bredde i siste del av studiet. 6.1 Yrkespedagogikk Yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med yrkespedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. DH kull 2012 Side 9

10 Yrkespedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. 6.2 Yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift. 6.3 Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig bredde for design og håndverksfag skal gi faglig kunnskaper om yrkene som ligger inn under studieprogrammet med tanke på å kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og kritisk vurdere tilpasset opplæring. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. 6.4 Yrkesfaglig fordypning Yrkesfaglig fordypning for design og håndverksfag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle en større og bedre forståelse for yrkesfaglige utviklings- og endringsprosesser innen eget yrkesområde ut i fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. Helhet og sammenheng skal være styrende i den yrkesfaglige dybdekomponenten. 6.5 Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring Den praktiske opplæring i skole og bedrift står sentralt i den yrkesrettede lærerutdanningen. Erfaringer fra praksis legger med andre ord vesentlige premisser for innhold og struktur i studiet som helhet. Refleksjoner knyttet til situasjoner studentene møter i den yrkespedagogiske og yrkesfaglige praksisopplæringen, skal blant annet bidra til at de utvikler en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk virksomhet. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig fordypning. Det skal fokuseres på både ledelse av daglig yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisasjonsoppgaver, og yrkes/arbeidsopplæring sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Denne praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Utdanningen er forankret i to praksisfelt (totalt 24 uker): 1. I arbeidet som lærer i grunnopplæringen innen yrkesområdet - 12 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 2. I arbeidet som fagarbeider og yrkesutøver i et opplæringsperspektiv -12 uker yrkesfaglig praksisopplæring DH kull 2012 Side 10

11 Studentene skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole og næringsliv. Praksisfeltet skal brukes som integrert del av studiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter slik at studentene kan legge til rette for gode læringsaktiviteter for elever i skole og medarbeidere i bedrift. Praksisopplæringen skal videre inneholde analyser av arbeids- og produksjonsprosser i ulike bedrifter, sammenligning av kompetansebehov i ulike bedrifter og kunnskapsutvikling i bedrifter. Praksisopplæringen skal tilrettelegges sammen med studentene ut fra den enkeltes kompetansebehov, der det legges vekt på allsidig praksiserfaring. Det henvises for øvrig til egen praksisguide for gjennomføring av yrkespedagogisk praksis. Praksis i yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk Yrkespedagogisk praksisopplæring: 12 uker Studentene gjennomfører hvert studieår en praksisperiode av 4 ukers varighet. I det første studieåret gjennomføres normalt pedagogisk praksis i VG2 innenfor eget fagbrev område. Det andre studieåret står studentene fritt til å velge andre opplæringsarenaer innenfor for eksempel bedrifter, opplæringskontor eller Kunst og håndverk i grunnskolen. Praksis anbefales å knyttes til eksamen i yrkesfaglig dybde. I tredje studieår gjennomføres normalt pedagogisk praksis i VG1 Design og håndverksfag. Praksis anbefales å knyttes til eksamen i yrkesfaglig bredde. Yrkesfaglig praksisopplæring: 12 uker Det skrives praksisrapporter fra yrkespraksis tilsvarende 12 ukers varighet (1 uke = 5 arbeidsdager). Minimum 10 uker skal knyttes til yrkesfaglig bredde, de resterende ukene kan benyttes til yrkesfaglig fordypning. 7. Arbeidsformer Yrkesfaglærerutdanningen skal dekke behovet for kompetente yrkesutøvere som kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole, opplæringskontor og bedrifter innenfor de programområdene som høgskolen til enhver tid dekker. For å nå dette målet er yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverksfag samlingsbasert, praksisnær og praksisrelevant i forhold til de krav som stilles til lærere og andre som organiserer opplæring. Høgskolen benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis. Prinsipper for valg av arbeidsformer: Praksisorientering: Det vil si at utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Studentenes arbeid med refleksjon over praktisk lærerarbeid har derfor en sentral plass i studiet. Problemorientering: DH kull 2012 Side 11

12 Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger. Problemorienteringen kan gjennomføres f. eks. som prosjektarbeid, utviklingsarbeid, problembasert læring og oppgaveløsning. Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Erfaringslæring: Studenten skal bli bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge og prøve ut ny praksis, vil en øke sitt handlingsregister i ulike praktiske undervisnings- og opplæringssituasjoner. Opplevelsesorientering: Studentene skal gjennom opplevelse bli bevisst og kunne gi uttrykk for de følelses- og tankemessige reaksjoner som oppstår i læringsarbeidet. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske rammer og konsekvenser for andre ved sine valg. De skal kunne begrunne egne verdivalg og utvikle felles normer i klasse og grupper. Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring og de skal delta aktivt i planlegging og gjennomføring av eget studieforløp innenfor rammene av fagplanen. De skal være med på utvikling av innhold og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Målstyring: Planverket definerer sluttkompetansen. Målene klargjøres og tolkes i et samarbeid mellom lærere og studenter, og konkretiseres i forhold til de oppgaver studentene arbeider med. Arbeidsformer som benyttes i utdanningen er: Erfaringsdeling, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, praksis i design og håndverksbedrifter, praksis i skole, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver. Studieårene er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider: samt i rammeplan rammeplan_yrkesfagl_jan06.pdf 8.1 Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å gjennomføre studiet. Av den grunn settes det et krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene på 80 % innen hvert emneområde. DH kull 2012 Side 12

13 8.2 Studiepoenggivende vurdering - eksamen Vurdering er en naturlig og integrert del av studiet. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i vurderingsarbeid i forhold til sin framtidige oppgave som lærer. Eksamensformene varierer mellom praktisk/teoretiske oppgaver, prosjektinnleveringer, utviklings- og endringsarbeid, refleksjonsnotat, mappeeksamen/-utstilling og muntlig eksamen. Tabellen på neste side viser en oversikt over emnekode, emne, plassering i studiet, fag, studiepoeng, eksamensform og vurderingsuttrykk. Semester Emnekode og emne Fag og studiepoeng [1] Eksamensform og vurderingsuttrykk DH1000 Yrkeskvalifikasjoner, Yrkesfaglig dybde, 5 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Prosjekteksamen i gruppe Individuelt refleksjonsnotat/egenvurdering legges ved særtrekk og fellestrekk, 20 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp prosjekteksamen 1. Bestått/ ikke bestått DH1100 Prosessdokumentasjon og kvalitetssikring, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 10 sp Praktisk eksamen individuell Bestått/ ikke bestått DH1200 Yrkesprosesser og entreprenørskap, 20 sp DH1300 Undervisning og læring 10 sp DH2000 Visuell kommunikasjon, trender og samfunnsutvikling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, 30 sp DH2100 Yrkesfaglig dybdekompetanse, forskning, utvikling og endring, 30 sp DH3000 Helse, miljø og sikkerhet, 20sp DH3100 Formgiving og formbeskrivelse, 10 sp DH3200 Yrkesfaglig kompetanse, yrkesforankring og tilpasset opplæring, 30 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 5 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesfaglig dybde 25 sp Yrkesdidaktikk 5 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesdidaktikk 10 sp Yrkesfaglig dybde 10 sp Prosjekteksamen i gruppe Utvikling og endringsarbeid i gruppe. Individuelt refleksjonsnotat/egenvurdering legges ved prosjekteksamen Bestått/ikke bestått Prosjekt eksamen, individuell Refleksjonsnotat knyttet til 1. yrkespedagogiske praksis i VG2 Bestått/ ikke bestått Prosjekteksamen i gruppe Utvikling og endringsarbeid i gruppe. Individuelt refleksjonsnotat/egenvurdering legges ved prosjekteksamen A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 30 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) Mappeeksamen individuell, 2 mappekrav: - utvikling og endringsarbeid i gruppe - refleksjonsnotat individuelt A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 30 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) (teller 30 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) Yrkesfaglig bredde, 20 sp Prosjekteksamen i gruppe Individuelt refleksjonsnotat/egenvurdering legges ved prosjekteksamen Bestått/ ikke bestått Yrkesfaglig bredde 10 sp Praktisk eksamen individuell A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 30 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) Yrkesdidaktikk, 5 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 5 sp Mappeeksamen (001) bestående av 3 mappekrav: - utviklingsprosjekt i gruppe - refleksjonsnotat individuelt - 4 andre utvalgte oppgaver A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 30 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) (teller 30 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) (teller 10 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) DH kull 2012 Side 13

14 Semester Emnekode og emne Fag og studiepoeng [1] Eksamensform og vurderingsuttrykk Muntlig eksamen (002) Arbeid fra mappen settes opp i en utstilling som danner grunnlag for muntlig eksamen i tillegg til spørsmål om pedagogikk, didaktikk, bredde og dybde innen yrkesfag A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 40 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) (teller 20 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) (teller 30 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) 8.3 Praksisopplæring Yrkespedagogisk praksisopplæring gjennomføres i 3 praksisperioder. Studenten vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Vurdering av studentenes praksis skal skje i samarbeid med praksisinstitusjonene. Hver praksisperiode må bestås før studenten kan begynne på neste praksisperiode. Yrkesfaglig praksisopplæring er integrert i enkeltemner tilknyttet bredde- og dybdefag. Studieår Kode 1. studieår DHPRA1 2. studieår DHPRA2 3. studieår DHPRA3 8.4 Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Både yrkesfaglærerutdanningen og praktiskpedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i praksisopplæringen. Dersom Høgskolen ser at studenten ikke vil greie eller vil ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. Forskriften leses i sin helhet på DH kull 2012 Side 14

15 8.5 Vitnemål / karakterutskrift Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Jfr 6 i forskrift til rammeplan for Yrkesfaglærerutdanning utstedes vitnemål etter endt studium som angir: Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Faglig breddekompetanse innen design- og håndverksfag Faglig dybdekompetanse innen design- og håndverksfag Praksisopplæring 30 sp A-F 30 sp A-F 60 sp A-F 60 sp A-F Bestått/ikke bestått Tabellen viser grunnlag for karakter på vitnemål Emne Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig breddekompetanse Yrkesfaglig dybdekompetanse DH % DH % 30 % 40 % DH % DH % 30 % 40 % 10 % (001) DH % 40 % 30 % 20 % (002) Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas I tillegg vurderes studiet ved diskusjoner og dialog mellom studenter, praksisveiledere og lærere, samt skriftlige, tilbakemeldinger fra studentene. Ved slutten av hvert studieår gjennomføres vurderingen ved hjelp av et spørreskjema som tar utgangspunkt i målene for opplæringa. Vurderingene vil danne grunnlag for videreutvikling av studiet. DH kull 2012 Side 15

16 Emnebeskrivelser første studieår Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen DH1000 Yrkeskvalifikasjoner, fellestrekk og særtrekk Vocational Qualifications, Common Features and Differences Bachelor 20 (Yrkesfaglig dybde, 5 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp) Rammeplanmål Relevante mål fra Rammeplanen: 1a, 1b, 1c, 1f, 2d, 2g, 3a Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudenten skal kunne: Bruke samarbeidslæring og kommunikasjon i gruppearbeid for å bidra til utvikling av det sosiale arbeids- og læringsmiljøet i skole og bedrift Vurdere potensialet og kvalitet i egen yrkesfaglig bakgrunn som grunnlag for: - utvikling av lærerkompetanse - analyse av yrkesutøvelse og yrkeskompetanse Vurdere eget lærings- og kunnskapssyn Beskrive yrkesutøvelsen og yrkeskulturen i ulike yrker innen design og håndverksfag, samt beskrive særtrekk og fellestrekk i yrkene Bruke IKT som et verktøy i yrkesrelevante oppgaver Vurdere hvordan design, yrkeskultur og historie brukes i yrkesutøvelsen i yrkene Innhold Relevante tema for emnet er Kvalitetsvurdering og analyse av egen yrkesutøvelse og yrkesopplæring Arbeidsplan for studiet Yrkeskunnskap Yrkesdidaktikk Ulike lærings- og kunnskapssyn Kommunikasjon og samarbeidslæring Gruppeprosess Yrkenes fellestrekk og særtrekk Design og produksjon Prosjekt, litteratur/oppgaveskriving Muligheter knyttet til Internasjonalisering og utveksling i løpet av studiet Arbeidsformer Erfaringsdeling, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, gruppearbeid i tillegg til skriftlig dokumentasjon knyttet til yrkesfaglig fordypning og yrkesdidaktikk. DH kull 2012 Side 16

17 Praksis 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Individuell skriftlig oppgave knyttet til yrkesfaglig fordypning Arbeidsplan for studiet Rapport fra 1 uke yrkesfaglige praksisopplæring 80 % deltagelse på obligatoriske samlinger Presentasjon av fremlegg i klassen Eksamensform Prosjekteksamen i gruppe. Individuelt refleksjonsnotat/egenvurdering legges ved samlet inn i prosjekteksamen. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Kilder skal oppgis Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under DH kull 2012 Side 17

18 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk DH1100 Prosessdokumentasjon og kvalitetssikring Documentary Proof of Process and QA (Quality Assurance) Bachelor 10 (Yrkesfaglig dybde, 10 sp) 1for heltid, 3 for deltid Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål Relevante mål fra Rammeplanen:1b, 1c, 1j, 2e, 3c, 3e, 3f Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudenten skal kunne: Gjøre rede for hensiktsmessig produkt- og prosessdokumentasjon i eget og andres yrker Vurdere kostnader knyttet til produksjon og kvalitetssikring i eget fag Analysere lærerplanmål opp mot eget fagområde, og utforme læringsmål tilpasset opplæring i skole og bedrift, og lære å lære av eget og andres arbeider og eksempler Innhold Relevante tema for emnet er: Læreplananalyse Produksjon og bruk av fagterminologi Produkt- og prosessdokumentasjon Kvalitetssikring og egenvurdering Økonomi og beregning av kostnader knyttet til produksjon Visualisering og kommunikasjon (arbeidstegninger, skisser, illustrasjons teknikker, frihåndstegning, digitale medier) Interessedifferensiering Design, utstilling og presentasjon Arbeidsformer Erfaringsdeling, forelesing/dialog, gruppearbeid, refleksjon over praksis, og praktisk arbeid knyttet til utvikling og produksjon. Praksis 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Rapport fra 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 80 % deltagelse på obligatoriske samlinger Eksamensform Praktisk eksamen, individuell Utstilling og presentasjon av egenprodusert produkt. Skriftlig vurdering av eget arbeid og arbeidsprosess. DH kull 2012 Side 18

19 Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk 2 interne Litteratur Se fagside under DH kull 2012 Side 19

20 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk DH1200 Yrkesprosesser og entreprenørskap Proffessional Process' and Entrepreneurship Bachelor 20 (Yrkesfaglig bredde, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 5 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp) 2 for heltid, 2 og 3 for deltid Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål Relevante mål fra Rammeplanen: 1b, 1c, 1d, 1e, 1k, 1m,1n, 2a, 2d, 2e, 2f, 2g, 3c, 3e, 3f Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudenten skal kunne: Analysere og sammenligne kompetansebehov og krav til arbeidsprosesser i ulike yrker opp mot eget fagområde Gjennomføre og dokumentere et utviklingsarbeid og anvende verbal og nonverbal kommunikasjon Tilrettelegge for yrkesforankret opplæringen i skole og bedrift Reflektere over egen læring og opparbeidet kompetanse så langt i studiet Innhold Relevante tema for emnet er: Utviklingsarbeid lokalt og nasjonalt Analyse av arbeidsprosesser og kompetansebehov Produktutvikling Kommunikasjon, forbruker atferd og markedsføring Entreprenørskap Refleksjonsnotat knytet til opparbeidet kompetanse Arbeidsformer Det benyttes varierte arbeidsformer som erfaringsdeling, veiledning, forelesing/dialog, gruppearbeid, refleksjon over praksis, og praktisk arbeid knyttet til utvikling og produksjon. Praksis 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Dokumentert utviklingsarbeid som presenteres med framlegg for klassen. Rapport fra 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring 80 % deltagelse på obligatoriske samlinger Eksamensform Prosjekteksamen. Utvikling og endringsarbeid i gruppe. Individuelt refleksjonsnotat/egenvurdering legges ved samlet inn i prosjekteksamen. DH kull 2012 Side 20

21 Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under DH kull 2012 Side 21

22 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk DH1300 Undervisning og læring Teaching and Learning Bachelor 10 (Yrkespedagogikk, 10 sp) 2 for heltid 4 for deltid Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Læringsutbytte: Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Analysere læreplanen for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever i VGskole med utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning Reflektere over og vurdere egen læring knyttet til undervisningspraksis Utvikle verdisyn og etikk i forhold til undervisning og læring Innhold Relevante tema for emnet er: Undervisning og læring Elev- og lærerrollen Læreplananalyse Undervisningsplanlegging gjennom den didaktiske relasjonsmodellen Læringsstrategier/-metoder og ulike lærings-/kunnskapssyn Observasjon, analyse, vurdering, veiledning og utvikling av gode arbeids- og læringsmiljø, samt læringsmuligheter Skolens og yrkesopplæringens mål, etikk og verdigrunnlag Arbeidsformer Varierte arbeidsformer som: Praktiske undervisningsøvelser, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, gruppearbeid i tillegg til refleksjon over pedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat og erfaringsdeling. Praksis 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring på VG2 Arbeidskrav Undervisningsplan fra yrkespedagogisk praksis (vedlegg til refleksjonsnotat) 80 % deltagelse på obligatoriske samlinger Bestått 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring på VG2 Eksamensform Prosjekteksamen, individuell Refleksjonsnotat knyttet til 1. yrkespedagogiske praksisopplæring på VG2 Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått DH kull 2012 Side 22

23 Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under DH kull 2012 Side 23

24 Emnebeskrivelser andre studieår Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk DH2000 Visuell kommunikasjon, trender og samfunnsutvikling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Visual Communication, Trends and Society Development in a National and International Perspective Bachelor 30 (Yrkesfaglig dybde 25 sp yrkesdidaktikk 5 sp) 3 for heltid, 5 for deltid Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål Relevante mål fra Rammeplanen: 1e, 1f, 1g, 1m, 1n, 2a, 2b, 2e, 3a, 3c, 3d, 3f Læringsutbytte: Yrkesfaglærerstudentene skal kunne: Bruke IKT knyttet til visuell relevant dokumentasjon, og vise et reflektert og kritisk forhold til yrkesetiske utfordringer ved bruk av visuell kommunikasjon innen design og håndverksfag Videreutvikle og dokumentere egen praksis knyttet til basis- og støttefag Vise et reflektert forhold til yrkesestetiske utfordringer i det daglige læringsarbeidet Ta initiativ til og lede faglig utviklingsarbeid i tråd med lokale og nasjonale kompetansebehov Analysere utviklingsmuligheter innenfor visuell dokumentasjon i eget fag/yrkesområdet i design og håndverksyrkene sett i et historisk og kulturelt samfunnsperspektiv nasjonalt og internasjonalt Ha innsikt i miljøkonsekvenser av fag/yrkesutøvelsen og kunne motivere for og bidra til endringer som kan medføre en bærekraftig utvikling Innhold Relevante tema for emnet er: visuell kommunikasjon og bruk av IKT trender og samfunnsutvikling sett i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv krav til yrkesutøvelse og arbeidsplassen (yrkeskultur, -kunnskap og -etikk) yrkeskultur/yrkeshistorie/skolehistorie/mesterlæring likestilling og miljø innovasjon og å forske på egen praksis basis og støttefag Arbeidsformer Erfaringsdeling, veiledning, forelesning/dialogbasert undervisning, gruppearbeid, refleksjon over yrkespraksis, og praktisk arbeid knyttet til utvikling og produksjon. DH kull 2012 Side 24

25 Praksis 4 uker yrkesfaglig praksisopplæring Det anbefales å knytte arbeidet til yrkespraksis i eget fagbrevområde i Norge eller utland (1-2 uker). Arbeidskrav Visuell presentasjon (fremlegg) av utviklingsarbeid for klassen Rapport fra 4 uker yrkesfaglig praksisopplæring 80 % deltagelse på obligatoriske samlinger Eksamensform Prosjekteksamen. Utvikling og endringsarbeid i gruppe. Individuelt refleksjonsnotat/egenvurdering legges ved samlet inn i prosjekteksamen. (teller 30 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt Sensorbruk Intern og ekstern Litteratur Se fagside under DH kull 2012 Side 25

26 Emnenavn DH2100 Yrkesfaglig dybdekompetanse, utvikling og endring Engelsk navn Vocational Qualification in Own Trade, Development and Change Type studie Bachelor Studiepoeng 30 (Yrkesdidaktikk 10 sp Yrkesfaglig dybde 10 sp) Semester 4 for heltid, 6 for deltid Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne DH1000, DH1200 og DH2000 Rammeplanmål Relevante mål fra rammeplanen: 1d, 1e, 1g, 1h, 1c, 1m, 1n, 2a, 2b, 2d, 2e, 3c Læringsutbytte: Yrkesfaglærerstudenten skal kunne: Arbeide innovativt og utvikle praksis i eget yrke Vurdere å drøfte eget fag- og kunnskapssyn, egen kompetanse som yrkesfaglærer, læringsprosess, læring og forhold mellom ulike læringssyn Anvende kompetansen innen fordypning, yrkesdidaktikk og yrkespedagogikk i yrkesutøvelse og yrkesopplæring i formgivningsyrker Drøfte utvikling og framtidige endringsbehov i eget yrke/skole/bedrift sett i et samfunnsperspektiv Innhold Relevante tema for emnet er: Innovasjon, utvikling og endring i eget yrke, yrkesutøvelse og yrkesopplæring Basis og støttefag Entreprenørskap og organisasjonsutvikling Forskningstilnærming Kritisk analyse Yrkenes kunnskap og yrkesetikk Kommunikasjon og ledelse Egen læring og progresjon opp mot kunnskaps- og læringssyn Arbeidsformer Erfaringsdeling, gruppeveiledning, forelesning/dialogpreget undervisning og gruppearbeid Praksis 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring i skole eller bedrift Arbeidskrav 80 % deltagelse på obligatoriske samlinger Fremlegg av utviklingsarbeid for klassen Bestått 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring i skole eller bedrift Oppdatert arbeidsplan DH kull 2012 Side 26

27 Eksamensform Mappeeksamen* individuell bestående av 2 mappekrav: utviklings- og endringsarbeid i gruppe refleksjonsnotat individuelt *(jf forskrift og utfyllende bestemmelser for Høgskolen i Akershus skal mappeeksamen være gjenstand for en felles vurdering og leveres samlet) (teller 30 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) (teller 30 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) (teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde) Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk Intern og ekstern Litteratur Se fagside under DH kull 2012 Side 27

28 Emnebeskrivelser tredje studieår Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk DH3000 Helse, miljø og sikkerhet Health and Safety Bachelor 20 (Yrkesfaglig bredde, 20 sp) 5 for heltid, 7 for deltid Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål Relevante mål fra rammeplanen: 1l, 1m, 2b, 2c, 2e, 2g, 3d, 3e, 3f Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudenten skal kunne: Drøfte HMS forankret i ulike yrker knyttet til produksjon, psykososialt miljø, forebyggende mobbing, rus- og konflikthåndtering Vurdere sammenhengen mellom læringsmål, problemstilling, arbeidet og egen læring Reflektere i forhold til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i det daglige læringsarbeidet Etablere og lede nettverksrelasjoner skole / arbeidsliv / høgskole og mellom etater og bedrifter i fht. læring innenfor fagområdet Innhold Relevante tema for emnet er: Helse, miljø og sikkerhet Likestilling Flerkultur Internasjonalisering Kreativitet Rusproblematikk Konfliktforståelse og håndtering Elevmegling Forebyggende psykososialt miljø og mobbing Etikk Arbeidsformer Erfaringsdeling, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, gruppearbeid i tillegg til refleksjon over yrkespedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat. Praksis 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring DH kull 2012 Side 28

29 Arbeidskrav Rapporter fra 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Framlegg av prosjekt for klassen 80 % deltagelse på obligatoriske samlinger Eksamensform Prosjekteksamen i gruppe. Individuelt refleksjonsnotat/egenvurdering legges ved samlet inn i prosjekteksamen. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under DH kull 2012 Side 29

30 Emnenavn DH3100 Design og formbeskrivelse Engelsk navn Design and Design Description Type studie Bachelor Studiepoeng 10 (Yrkesfaglig bredde 10 sp) Semester 5 for heltid, 4 for deltid Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål Relevante mål Rammeplanen: 1d, 1e, 1f, 2a, 3f Læringsutbytte: Yrkesfaglærerstudenten skal kunne: Beskrive og forklare en form visuelt og verbalt, samt bruke fagterminologi, beskrive, praktisere, drøfte og vurdere formgiving visuelt og verbalt Utvikle innovative uttrykk innenfor design Analysere og vurdere basis og støttefag innen de ulike yrkene innenfor design og håndverk Innhold Relevante tema for emnet er: Design Analyse av form Kreativitet Inspirasjon fra ulike yrker og yrkeskulturer til å utvikle innovative uttrykk Fagterminologi knyttet til form og formbeskrivelse Internasjonalisering Arbeidsformer Det benyttes varierte arbeidsformer som forelesing, gruppearbeid, refleksjon over praksis, og praktisk arbeid knyttet til utvikling og produksjon. Praksis 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Rapporter fra 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Framlegg og utstilling av produkt for klassen 80 % deltagelse på obligatoriske samlinger Eksamensform Praktisk eksamen, individuell Utstilling og presentasjon av egenprodusert produkt. Skriftlig vurdering av eget arbeid og arbeidsprosess. (teller 30 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) DH kull 2012 Side 30

31 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk 2 interne Litteratur Se fagside under DH kull 2012 Side 31

32 Emnenavn DH3200 Yrkesfaglig kompetanse, yrkesforankring og tilpasset opplæring Engelsk navn Vocational Competence, Vocational Profile and Adapted Education Type studie Bachelor Studiepoeng 30 (Yrkesdidaktikk, 5 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 5 sp) Semester 6 for heltid, 8 for deltid Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen, og emner som har vurderinger som inngår i eksamener som skal ut på vitnemålet. Rammeplanmål: Alle målene i rammeplanen Læringsutbytte Yrkesfaglærerstudenten skal kunne: Tilrettelegge opplæring med utgangspunkt i særtrekk og fellestrekk i yrkesfaglig bredde, og kartlegge elevenes læreforutsetninger for tilpasset opplæring, særskilt tilrettelagt opplæring, yrkesretting og yrkesforankring Analysere læreplanen med tanke på å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med nivå- og interessedifferensiering, og se behovet for og anvende ulike kunnskapssyn/læringssyn i læringsprosesser/-aktiviteter og vurdering Reflektere over og vurdere egen læring knyttet til undervisningspraksis, lærende organisasjon, organisering og samarbeid Ta initiativ til å lede faglig og pedagogisk utviklingsarbeid relatert til læring og vurdere eget verdisyn og yrkesetikk i forfold til undervisning og læring. Innhold Relevante tema for emnet er: Undervisning, læring og vurdering Læreplananalyse og undervisningsplanlegging Læringsprosesser/-metoder og ulike lærings-/kunnskapssyn Tilpasset opplæring og særskilt tilrettelagt opplæring Nivå- og interessedifferensiering Yrkesforankring og yrkesretting Uviklingsarbeid relatert til læring og yrkesfaglig bredde Arbeidsformer Erfaringsdeling, veiledning, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, gruppearbeid, utviklingsarbeid og refleksjon. Praksis 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring VG1 DH kull 2012 Side 32