Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in health and Social Care

Transkript

1 Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in health and Social Care 180 studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus Sist endret Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Programplanen gjelder for kull 2012

2 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn for studiet Formål med utdanningen MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE Kompetansemål i utdanningen Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skole eller arbeidsplass Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Spesielle perspektiver Forventet læringsutbytte for Yrkesfaglæreren INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig dybde Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring ARBEIDSFORMER VURDERING Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Vurdering underveis i studiet Studiepoenggivende vurdering - eksamen Praksisopplæring Skikkethetsvurdering Vitnemål / karakterutskrift KVALITETSSIKRING EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR HS1000 Yrkesutøving HS1100 Yrkespedagogikk HS1200 Livsstil og helse HS1310 Helsefremmende arbeid EMNEBESKRIVELSE 2. STUDIEÅR HS2000 Helse- og sosialfag fag og yrker i et samfunn i endring HS2110 Yrkespedagogikk HS2310 Kommunikasjon og samhandling EMNEBESKRIVELSE 3. STUDIEÅR HS3000 Organisasjon og ledelse HS3300 Opplæring i yrkesfaglige primæroppgaver HS3500 Helse- og sosialfaglige kjerneområder HS kull 2012 Side 2

3 HS3900 Bacheloroppgave MÅL I RAMMEPLAN FOR YRKESFAGLÆRERUTDANNING HS kull 2012 Side 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for studiet Denne fagplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i fagplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. 1.2 Formål med utdanningen Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i grunnopplæringen (grunnopplæringen er 13 år med 10 års obligatorisk grunnskole og 3 års videregående opplæring). Utdanningen kvalifiserer for arbeid i videregående opplæring på utdanningsprogrammet for helse- og sosialfag og voksenopplæring. Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer også for undervisning i fag/på fagområder i grunnskolen der vedkommende har minst 30 studiepoeng relevant utdanning og for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte i bedrifter/institusjoner innenfor helse- og sosialfagene. Aktuelle yrker kan være: Lærer i utdanningsprogram for helse- og sosialfag i videregående opplæring Lærer i relevante fag for de øverste trinnene i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Andre aktuelle arbeidsarenaer kan være voksenopplæring og opplæringskontor. Utdanningen kvalifiserer for relevante masterstudier og videreutdanninger. Selv om ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag, åpner studiet også for muligheter til å arbeide med utvikling av eget yrkesområde. 2. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe: Opptakskrav: Yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag retter seg mot yrkesutøvere med fagbrev/offentlig godkjenning/autorisasjon og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle målgrupper for yrkesfaglærerstudiet er barne- og ungdomsarbeidere, apotekteknikere, helsefagarbeidere (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere), hudpleiere, fotterapeuter, tannhelsesekretærer, helsesekretærer, ambulansearbeidere, ortopediteknikere. Fagbrev/offentlig godkjenning/autorisasjon eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse HS kull 2012 Side 4

5 Se også: Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning Fritak og innpasning Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets-/høgskolestudier eller tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet kan søke om fritak for disse emnene jfr. 3-4 i forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus. 3. Organisering Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i helse- og sosialfag gjennomføres som heltid med varighet på 3 år, eller deltid over 4 år. Tabellene under viser normal studieprogresjon som heltidsstudent over 3 år og deltidsstudent over 4 år, og hvilke emner som kan tilrettelegges for utveksling Heltid 2012 År Semester Emne Praksis 1 HS1000 Yrkesutøving, 25 sp 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 1. HS uker studie Yrkespedagogikk 1, 10 sp yrkespedagogisk år 2 praksisopplæring HS uke yrkesfaglig Livsstil og helse, 10 sp praksisopplæring HS uke yrkesfaglig 2. studie år 3. studie år Helsefremmende arbeid, 15 sp 3 HS2000 Helse- og sosialfag - fag og yrker i et samfunn i endring, 25 sp 4 HS2110 Yrkespedagogikk 2 10sp HS2310 Kommunikasjon og samhandling, 25 sp 5 HS3000 Organisasjon og ledelse, 10 sp 6 HS3300 Opplæring i yrkesfaglige primæroppgaver, 10 sp HS3500 Helse- og sosialfaglige kjerneområder, 20 sp HS3900 Bacheloroppgave, 20 sp praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring HS kull 2012 Side 5

6 Deltid 2012 År Semester Emne Praksis HS uker yrkesfaglig 1 Yrkesutøving, 25 sp praksisopplæring HS1100 Yrkespedagogikk 1, 10 sp 1. studieår 2. studieår 3. studieår HS1200 Livsstil og helse, 10 sp HS2000 Helse- og sosialfag - fag og yrker i et samfunn i endring, 25 sp HS1310 Helsefremmende arbeid, 15 sp HS3000 Organisasjon og ledelse, 10 sp HS2110 Yrkespedagogikk 2 10sp HS2310 Kommunikasjon og samhandling, 25 sp 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring 4. studieår 8 HS3300 Opplæring i yrkesfaglige primæroppgaver 10 sp HS3500 Helse- og sosialfaglige kjerneområder, 20 sp HS3900 Bacheloroppgave, 20 sp 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring HS kull 2012 Side 6

7 4. Læringsutbytte Studenters arbeid med å nå læringsutbyttene skal foregå i et vekselspill mellom praktisk pedagogisk og yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon. Kompetansemålene er hentet fra rammeplanen for yrkesfaglærerutdanning og vurdering i studiet tar utgangspunkt i disse. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. 4.1 Kompetansemål i utdanningen I henhold til rammeplanen skal yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag utvikle studentenes: Yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innefor de fagområder HS-fagene representerer i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Didaktisk kompetanse Den didaktiske kompetansen innebærer at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring som er helhetlig og praksisnær. Evne til innsikt og refleksjon over egen pedagogisk praksis i skole og næringsliv er sentralt. Sosial kompetanse Samspill, veiledning og samarbeid er sentrale temaer for å kunne lede opplæring. Sosial kompetanse innebærer at studentene skal kunne forstå og vise evne til sosial samhandling i et felleskap med medstudenter, elever i opplæringssituasjon og kollegaer på arbeidsplassen. Endrings- og utviklingskompetanse Innenfor både skole og arbeidsliv skjer det kontinuerlige endrings- og utviklingsprosesser noe som gjør det viktig at kommende arbeidstakere er endringsdyktige og kan lede både egne og organisasjonens endrings- og utviklingsprosesser. Yrkesetisk kompetanse Å lede opplæring i skole eller næringslivet innebærer hyppige valgsituasjoner i relasjon til blant annet elever, lærlinger, foreldre, ansatte og kollegaer. Den som skal lede opplæring må derfor ha et forhold til lovverk, planverk og de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på og kunne foreta grunngitte verdibaserte valg i praksis. Selv om hvert kompetanseområde presenteres atskilt, er målet likevel at disse kompetanseområdene integreres gjennom studietiden som en helhet. Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningene presiserer at opplæringen skal ta særlig utgangspunkt i ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid, lærings- og utviklingsarbeid på skolen, arbeidsplassen og organisasjonen sett i et samfunnsperspektiv. Disse målområdene presenteres generelt i fagplanen, men er konkretisert ytterligere i rammeplanen. HS kull 2012 Side 7

8 4.2 Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skole eller arbeidsplass Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte, i samarbeid med elever, lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften/institusjonen, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og arbeidet er en viktig del av den daglige opplæringsvirksomheten. 4.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses- samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle organiserings og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. 4.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene som inngår i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og yrkespedagogisk praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra et samfunnsperspektiv. 4.5 Spesielle perspektiver Fagplanen er relatert til hovedprinsipper og faglig innhold i de aktuelle læreplaner for yrkesutdanning i videregående opplæring. Studenten skal gjennom arbeid med de tverrfaglige målene i studiet ha et særskilt fokus på læreplan fra videregående opplæring samt HMS (helse, miljø og sikkerhet), tilpasset opplæring, flerkulturelle perspektiv, likestilling, IKT, entreprenørskap og innovasjon. Likeledes skal de fem basisferdigheter lesing, skriving, regning, muntlig fremstilling og digitale ferdigheter, relatert til yrkeskompetansen, vektlegges gjennom hele studiet. 4.6 Forventet læringsutbytte for Yrkesfaglæreren Etter endt utdanning er det forventet at kandidaten kan: analysere yrkesutøvelse og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede relevant opplæring. tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, elevenes læringsbehov og utdanningsplaner. tilrettelegge for og lede læring innen den enkeltes opprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. tilrettelegge for, lede og kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet. bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter i et forskningsbasert perspektiv. utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, og tilrettelegge og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet. HS kull 2012 Side 8

9 5. Internasjonalisering Yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag er lagt opp med tanke på globale perspektiver og med bevisstgjøring av den kulturelle dimensjonen ved innholdet. Studentene har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir faglig utbytte og tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag er lagt til rette for at heltidsstudenter kan gjennomføre studieopphold i utlandet i femte semester og deltidsstudenter i syvende semester når studentene jobber med bacheloroppgaven. En av samlingene i dette semesteret er ikke obligatorisk dersom studenten oppholder seg utenlands og veiledning kan foregå via internett og høgskolens e-læringsverktøy. Studenter som tar deler av sitt studieprogram ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet må få dette forhåndsgodkjent og tatt inn i en individuell utdanningsplan. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Høgskolen legger også forholdene til rette for at studenter fra andre land kan gjennomføre studier ved yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag. Veiledning kan da foregå på engelsk for utenlandske studenter og studieopplegget kan tilpasses den enkelte students behov. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider HS kull 2012 Side 9

10 6. Faglig innhold Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av: yrkespedagogikk - 30 studiepoeng yrkesdidaktikk - 30 studiepoeng yrkesfaglig bredde - 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde - 60 studiepoeng Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring (24 uker) inngår i hver av disse studieenhetene. Innholdet i studiet skal lede fram til målene i rammeplanen. Gjennom valg av innhold og arbeidsformer søker en å ivareta helhet og sammenheng, samt det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i yrker og pedagogisk virksomhet. Pedagogikk og yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele studiet. 6.1 Yrkespedagogikk Yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med yrkespedagogikk skal belyse betingelser for prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Yrkespedagogikk skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. 6.2 Yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkespedagogikk og yrkesfag. Yrkesdidaktikk omfatter Hva (innhold), Hvorfor (mål og begrunnelse) og hvordan (arbeidsmåter) i utdanningen. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. 6.3 Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig bredde for helse- og sosialfag skal gi studentene yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i videregående skole på programområdet Vg1 og andre relevante arenaer. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. 6.4 Yrkesfaglig dybde Yrkesfaglig fordypning for helse- og sosialfag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. 6.5 Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring Den praktiske opplæring i skole og bedrift står sentralt i den yrkesrettede lærerutdanningen. Erfaringer fra praksis legger med andre ord vesentlige premisser for innhold og struktur i studiet som helhet. Refleksjoner knyttet til situasjoner studentene møter i den yrkespedagogiske og yrkesfaglige praksisopplæringen, skal blant annet bidra til at de utvikler en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk virksomhet. HS kull 2012 Side 10

11 I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres på både ledelse av daglig yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisasjonsoppgaver, og yrkes/arbeidsopplæring sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Praksisfeltet skal brukes som integrert del av studiet, ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Denne praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Utdanningen er forankret i to praksisfelt (12 uker pedagogisk praksis og 12 uker yrkespraksis, totalt 24 uker) Yrkespedagogisk praksisopplæring -12 uker: arbeid som lærer i opplæringen innen yrkesområdet helse- og sosialfag. Studentene skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole og arbeidsliv. Studentene gjennomfører hvert studieår en praksisperiode av 4 ukers varighet. I de to første studieårene gjennomføres normalt pedagogisk praksis i Vg1 og Vg2 i helse- og sosialfag i den videregående skolen, mens i det tredje studieåret står studentene friere til å velge andre opplæringsarenaer innenfor for eksempel bedrifter, opplæringskontor og i øvre trinn i grunnskolen. Hver pedagogisk praksisperiode skal være bestått før studenten kan gå videre til neste periode. Det henvises for øvrig til egen praksisguide for gjennomføring av pedagogisk praksis Yrkes faglig praksisopplæring -12 uker: arbeidet som fagarbeider/yrkesutøver i et opplæringsperspektiv. Yrkespraksis skal gi studenten innsikt i arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser i ulike yrker og trening bl.a. i å analysere kunnskaps- og kompetansebehov i opplæring. Praksisopplæringen skal planlegges og gjennomføres ut fra den enkeltes kompetansebehov der allsidig praksiserfaring vektlegges. Yrkespraksis gjennomføres jevnlig gjennom hele studieløpet og knyttes opp mot henholdsvis yrkesfaglig bredde, dybde og yrkesdidaktikk. Studentene velger selv relevante og varierte HS-bedrifter/institusjoner. Det gjennomføres 4 ukers praksis i løpet av det første studieåret, 6 uker det andre og 2 uker siste studieår for heltidsstudenter. For deltidsstudenter gjennomføres 3 uker yrkespraksis første året, 5 uker andre året, 2 uker 3.året og 2 uker 4. året. HS kull 2012 Side 11

12 7. Arbeidsformer Yrkesfaglærerutdanningen skal dekke behovet for kompetente yrkesutøvere som kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole, opplæringskontor og bedrifter innenfor de programområdene som høgskolen til enhver tid dekker. For å nå dette målet er yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag samlingsbasert, praksisnær og praksisrelevant i forhold til de krav som stilles til lærere og andre som organiserer opplæring. Høgskolen benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av arbeidsmåter og vurderingsformer. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering: Det vil si at utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Studentenes arbeid med refleksjon over praktisk lærerarbeid har derfor en sentral plass i studiet. Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger. Problemorienteringen kan gjennomføres f. eks. som prosjektarbeid, utviklingsarbeid, problembasert læring og oppgaveløsning. Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Erfaringslæring: Studenten skal bli bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge og prøve ut ny praksis, vil en øke sitt handlingsregister i ulike praktiske undervisnings- og opplæringssituasjoner. Opplevelsesorientering: Studentene skal gjennom opplevelse bli bevisst og kunne gi uttrykk for de følelses- og tankemessige reaksjoner som oppstår i læringsarbeidet. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske rammer og konsekvenser for andre ved sine valg. De skal kunne begrunne egne verdivalg og utvikle felles normer i klasse og grupper. Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring og de skal delta aktivt i planlegging og gjennomføring av eget studieforløp innenfor rammene av fagplanen. De skal være med på utvikling av innhold og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Målstyring: Planverket definerer sluttkompetansen. Målene klargjøres og tolkes i et samarbeid mellom lærere og studenter, og konkretiseres i forhold til de oppgaver studentene arbeider med. Arbeidsformer som benyttes i utdanningen er: Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, praksis i helse- og sosialfaglige bedrifter/institusjoner og praksis i skole og på andre læringsarenaer. Studieårene er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Studentene følges opp underveis og anbefales å danne kollokviegrupper. HS kull 2012 Side 12

13 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider: samt i rammeplan rammeplan_yrkesfagl_jan06.pdf 8.1 Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser høgskolen på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å gjennomføre studiet og tilegne seg nødvendig kompetanse. Det forventes derfor at studentene deltar på samlinger og at evt. fravær blir varslet til emneansvarlig lærer. I enkelte emner kan det stilles krav om obligatorisk tilstedeværelse. 8.2 Vurdering underveis i studiet Vurdering er en naturlig og integrert del av studiet. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets formål, samt å gi studentene erfaringer i vurderingsarbeid i forhold til sin framtidige oppgave som lærer. Tilbakemelding kan ha form av mappevurdering og studentsamtaler. 8.2 Studiepoenggivende vurdering - eksamen Vurdering er en naturlig og integrert del av studiet. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i vurderingsarbeid i forhold til sin framtidige oppgave som lærer. Eksamensformene kan være skriftlige hjemmeeksamener, skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen) mappeeksamen, prosjekteksamen eller muntlig eksamen. Eksamen kan være individuell og/eller gruppebasert. Tabellen viser når heltidsstudentene avlegger eksamen HS kull 2012 Side 13

14 Semester Emnekode og emne Fag og studiepoeng [1] Eksamensform og vurderingsuttrykk 1 HS1000 Yrkesutøving 25 sp Yrkesfaglig bredde, 20 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Skriftlig eksamen med tilsyn på 4 timer Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått (teller 25 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) 2 HS1100 Yrkespedagogikk 1 10 sp HS1200 Livsstil og helse 10 sp HS1310 Helsefremmende arbeid 15 sp 3 HS2000 Helse- og sosialfag fag og yrker i et samfunn i endring 25 sp HS2110 Yrkespedagogikk 2 10 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp Yrkesfaglig bredde, 10 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Yrkesfaglig dybde, 20 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Yrkespedagogikk, 10 sp Hjemmeeksamen, individuell over 3 dager Bestått/ ikke bestått Hjemmeeksamen, individuell over 3 dager Bestått/ ikke bestått Prosjekteksamen, individuell Bestått/ ikke bestått Prosjekteksamen, individuell Bestått/ ikke bestått Muntlig eksamen, individuell Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått (teller 50 % av sluttkarakteren i yrkespedagogikk) 4 HS2310 Kommunikasjon og samhandling 25 sp Yrkesfaglig bredde, 20 sp Yrkesdidaktikk, 5 sp Hjemmeeksamen, individuell over 4 dager, A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 75 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) 5 HS3000 Organisasjon og ledelse 10 sp HS3900 Bacheloroppgave 20 sp 6 HS3300 Opplæring i yrkesfaglige primæroppgaver 10 sp HS3500 Helse- og sosialfaglige emner 20 sp Yrkesfaglig dybde, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 10 sp Yrkespedagogikk 10sp Yrkesdidaktikk, 10 sp Yrkesfaglig dybde, 20sp Hjemmeeksamen, individuell over 1 dag Bestått/ikke bestått Bacheloroppgave, individuell A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 50 % av sluttkarakter i yrkesfaglig dybde 50 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk) Hjemmeeksamen, individuell over 2 dager A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 100 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) Muntlig eksamen, individuell A-E er bestått, F er ikke bestått (teller 50 % av sluttkarakter yrkesfaglig dybde) [1] Viser faglig integrering innenfor hvert emne, og fordeling av studiepoeng innen de fire delene; pedagogikk, didaktikk, bredde og dybde. Se kap 6. HS kull 2012 Side 14

15 8.3 Praksisopplæring Yrkespedagogisk praksisopplæring gjennomføres i 3 praksisperioder. Studenten vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Vurdering av studentenes praksis skal skje i samarbeid med praksisinstitusjonene. Hver praksisperiode må bestås før studenten kan begynne på neste praksisperiode. Yrkesfaglig praksisopplæring er integrert i enkeltemner tilknyttet bredde- og dybdefag. Studieår Kode 1. studieår HSPRA1 2. studieår HSPRA2 3. studieår HSPRA3 8.4 Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Både yrkesfaglærerutdanningen og praktiskpedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i praksisopplæringen. Dersom Høgskolen ser at studenten ikke vil greie eller vil ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. Forskriften leses i sin helhet på Vitnemål / karakterutskrift Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Jfr 6 i forskrift til rammeplan for Yrkesfaglærerutdanning utstedes vitnemål etter endt studium som angir: Yrkespedagogikk 30 sp A-F Yrkesdidaktikk 30 sp A-F Faglig breddekompetanse innen helse- og sosialfag 60 sp A-F Faglig dybdekompetanse innen helse- og sosialfag 60 sp A-F Praksisopplæring Bestått/ikke bestått HS kull 2012 Side 15

16 Tabellen viser grunnlag for karakter på vitnemål Emne Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig breddekompetanse Yrkesfaglig dybdekompetanse HS % HS1100 HS1200 HS1310 HS2000 HS % HS % HS3000 HS % HS % 50 % HS % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas I tillegg vurderes studiet ved diskusjoner og dialog mellom studenter, praksisveiledere og lærere, samt skriftlige, tilbakemeldinger fra studentene. HS kull 2012 Side 16

17 Emnebeskrivelser 1. studieår Emnenavn HS1000 Yrkesutøving Engelsk navn The Vocational Subject and its Training Type studie Bachelor Studiepoeng 25 (20 yrkesfaglig bredde, 5 yrkesdidaktikk) Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål: 1a, 1b, 1c, 1e, 1g, 1h, 1j, 1k,1l, 2c,3a, 3e Læringsutbytte Studenten skal kunne beskrive de HS- yrkene som videregående skole utdanner til, deres historiske forankring og betydning i samfunnet, samt kjenne til oppbygging av helse- og sosialtjenesten slik den er bygget opp i dag. finne fram i lover og regelverk i opplæring og yrkesutøvelse drøfte yrkene i et kjønns- og diskrimineringsperspektiv kjenne til etisk teori og drøfte yrkesetiske dilemmaer arbeide individuelt og i gruppe med skriftlige oppgaver, bruke relevant IKT verktøy og gi muntlige framføringer for lærere og andre studenter forstå didaktisk relasjonstenkning som grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere yrkesrettet undervisning vurdere, og bidra til aktiv utvikling av det fysiske, psykiske og sosiale arbeids og læringsmiljøet i skolen/på arbeidsplassen i samarbeid med relevante samarbeidspartnere Innhold Grunnleggende kunnskap om de ulike HS-yrkenes egenart slik de framtrer og utøves i daglig arbeid, i organisasjonene og samfunnet. Emnet inkluderer opplæring i yrkesutøving, samt grunnleggende ferdigheter som er en forutsetning for yrkesutøvelse og opplæring. Arbeidsformer Praktiske øvelser, dialogbasert undervisning og gruppearbeid, samt utveksling av kunnskap og erfaringer studentene har fra egne HS-yrker og yrkespraksis i andres. Praksis 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring i andre HS-yrker enn det (de) studenten selv har fagbrev/yrkeskompetanse i. Arbeidskrav Skriftlig individuell oppgave Framlegg av individuell oppgave Skriftlig gruppeoppgave HS kull 2012 Side 17

18 Fremlegg av gruppeoppgave Gjennomføring av 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Eksamensform Skriftlig eksamen med tilsyn på 4 timer Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått. (teller 25 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Interne Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 18

19 Emnenavn HS1100 Yrkespedagogikk 1 Engelsk navn Vocational Pedagogy - Level 1 Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål 1h, 1i, 1k, 3c Læringsutbytte Studenten skal: ha innsikt i og kunne bruke relevante styringsdokumenter og lovverk som en lærer er forpliktet til kunne motivere for og organisere læring og ha kjennskap til utviklingspsykologiske forutsetninger ha erfaring med analyse av læreplaner for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever i videregående skole med utgangspunkt i didaktiske modeller Innhold Emnet omhandler undervisning og opplæring, pedagogisk relevant psykologi, formelle og uformelle former for organisering av skole og opplæring samt styringsdokumenter. Arbeidsformer Erfaringslæring, problembasert læring, eksemplarisk undervisning, gruppearbeid Praksis 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring Arbeidskrav Gjennomføring av 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring Innlevering av praksisrapport, individuell Framlegg av studentarbeid Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell over 3 dager Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle. Kilder skal oppgis. Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 19

20 Emnenavn HS1200 Livsstil og helse Engelsk navn Health- Environment, Society and Way of Life Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål 1c, 1e, 3d Læringsutbytte Studentene skal kunne: drøfte ulike helseforståelser bruke kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon til å vurdere sammenhenger mellom livsstil, sykdom og helseskade vurdere helsekonsekvenser av miljø- og samfunnsmessige forhold og utviklingstrekk. utøve praktisk førstehjelp Innhold Emnet gir en innføring i helsebegrepet og ulike helseforståelser. Det inneholder kunnskap om helseproblemer og helseutfordringer knyttet til livsstil, miljø, sosiale og samfunnsmessige forhold. Emnet inkluderer kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon sett i forhold til livsstilsykdommer og helseskader, samt praktisk førstehjelp. Arbeidsformer Praktiske øvelser, dialogbasert undervisning og gruppearbeid Praksis 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Individuell kunnskapsprøve i kroppens oppbygning og funksjon Obligatoriske deltagelse på praktiske øvelser Skriftlig gruppeoppgave Muntlig presentasjon av gruppeoppgave Gjennomført 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell over 3 dager Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle. HS kull 2012 Side 20

21 Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 21

22 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk HS1310 Helsefremmende arbeid Health Promotion Bachelor 15 (10 yrkesfaglig bredde, 5 yrkesdidaktikk) 2 for heltid, 4 for deltid Norsk Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Rammeplanmål 1c, 1e, 1k Læringsutbytte Studentene skal: Ha grunnleggende kunnskap om ulike tilnærminger, arenaer og strategier innen forebyggende helsearbeid. Kunne vurdere smittefare i forhold til forskjellige aktiviteter og arbeidsoppgaver, og kunne forebygge smittespredning. Kunne drøfte sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse, og kunne gi anbefalinger for et sunt kosthold og aktivitetsnivå for ulike målgrupper. Kunne anbefale, og tilrettelegge for helsefremmende aktiviteter for ulike målgrupper. Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i forebyggende helsearbeid. Kunne drøfte særskilte utfordringer knyttet til undervisning og opplæring i forebyggende helsearbeid Innhold Emnet omhandler kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid i forhold til ulike målgrupper, kontekster og arenaer. Kunnskap knyttet til smittevern og hygiene, fysisk aktivitet og kosthold er sentralt. Videre vektlegges tiltak og aktiviteter som kan fremme menneskelig utvikling og mestring, og som kan gi økt livskvalitet. Emnet omhandler også oppgaver og utfordringer knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring i helsefremmende og forebyggende arbeid Arbeidsformer Dialogbasert undervisning, praktiske øvelser og gruppearbeid Praksis 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Skriftlig gruppeoppgave Muntlig fremlegg av gruppeoppgave Skriftlig individuell oppgave Muntlig presentasjon av prosjekteksamen Deltakelse i praktisk kjøkkenundervisning Gjennomført 1 uke yrkesfaglig praksisopplæring HS kull 2012 Side 22

23 Eksamensform Prosjekteksamen, individuell Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 23

24 Emnebeskrivelse 2. studieår Emnenavn HS2000 Helse- og sosialfag fag og yrker i et samfunn i endring Engelsk navn Development and Change in Vocational Training and Society Type studie Bachelor Studiepoeng 25 (20 yrkesfaglig dybde, 5 yrkesdidaktikk) Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne HS1000 eller tilsvarende Rammeplanmål 1d, 1f, 1g, 1i, 1m, 3a, 3b, 3d, 3f Læringsutbytte Studentene skal kunne: beskrive HS-fagenes egenart, utvikling og historiske forankring drøfte utfordringer og endringer i yrkesutøvelse og yrkesopplæring i lys av samfunnsmessige utviklingstrekk, og kunne bidra til en yrkesopplæring som ivaretar HS-yrkenes egenart og samfunnets kompetansebehov anvende relevant IKT-verktøy i opplæring og yrkesutøvelse, og kunne drøfte etiske utfordringer knyttet til anvendelse av IKT i HS-yrker planlegge og gjennomføre innovasjons- og endringsarbeid innenfor eget yrkesområde sette eget HS-yrke inn i en global bærekraftkontekst, og kunne legge til rette for en opplæring som kan fremme innsats for bærekraftig utvikling holde seg oppdatert i HS-fagenes utvikling og dokumentasjonsformer Innhold Emnet tar opp helse- og sosialfagenes egenart som tverrfaglig, verdibelagt praksisdisiplin, og ser på fagenes utvikling innenfor utdanningssystemet i spennet mellom utdanningspolitikk og helse- og sosialpolitikk. Det vektlegges hvordan yrkesutøvelsen påvirkes av ulike samfunnsmessige utviklingstrekk. Endringer i helseforståelse vil være sentralt. I et yrkesdidaktisk perspektiv settes det fokus på hvilken kunnskap skolen skal formidle. I et utviklingsperspektiv vektlegges betydningen av fagutvikling og endring, i spennet mellom behov på individ-systemnivå og nasjonale-globale hensyn og prioriteringer. Det vektlegges hvordan yrkesutøvere kan bidra til en bærekraftig fremtid. Arbeidsformer Forelesning med dialog, klassediskusjoner, gruppearbeid Praksis 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Skriftlig individuell oppgave Skriftlig gruppeoppgave Muntlig fremlegg av gruppeoppgave Gjennomført 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Eksamensform Prosjekteksamen, individuell HS kull 2012 Side 24

25 Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle. Kilder skal oppgis. Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 25

26 Emnenavn HS2110 Yrkespedagogikk 2 Engelsk navn Vocational Pedagogy - Level 2 Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 4 for heltid, 5 for deltid Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått HS 1100 eller tilsvarende Rammeplanmål 1d, 1k, 1l, 1i, 1m, 2c, 3b Læringsutbytte Studenten skal: ha innsikt i skolens og yrkesopplæringens plass og funksjon i samfunns- og kulturlivet ha et reflektert forhold til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i det daglige læringsarbeidet kunne begrunne eget pedagogisk grunnsyn kunne legge til rette for og bidra til et egnet lærings- og arbeidsmiljø kunne legge til rette for elevenes deltakelse i å konkretisere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov kunne gi støtte og omsorg til elever i kriser og vanskelige livssituasjoner og kunne forebygge og bearbeide konflikter Innhold Emnet omhandler skolens og opplæringens funksjon i samfunns- og kulturlivet, ulike perspektiver på skole og opplæring i fortid, nåtid og fremtid og yrkesfaglærerens etiske bevissthet og yrkesidentitet. Videre omhandler emnet pedagogisk ledelse, forutsetninger for et godt lærings- og arbeidsmiljø og tilpassing av læringsprosesser for den enkelte elev. Arbeidsformer Erfaringslæring, problembasert læring, eksemplarisk undervisning, gruppearbeid Praksis 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring Arbeidskrav En gruppeoppgave Gjennomføring av 4 uker yrkespedagogisk praksisopplæring Eksamensform Muntlig eksamen, individuell HS kull 2012 Side 26

27 Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått. (teller 50 % av sluttkarakteren i yrkespedagogikk) Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 27

28 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne HS 1000 eller tilsvarende Rammeplanmål 1c, 1e, 1i, 1l, 2b, 2c, 2e, 2g, 3f Læringsutbytte Studentene skal HS2310 Kommunikasjon og samhandling Communication and Interaction Bachelor 25 (20 yrkesfaglig bredde, 5 yrkesdidaktikk) 4 for heltid, 6 for deltid Kunne analysere ulike kommunikasjons- og samhandlingsmønstre innenfor HS yrker og reflektere over ulike konfliktløsningsstrategier Kunne redegjøre for omsorgsbegrepet og vurdere omsorgsbehovet i forhold til ulike brukergrupper i ulike livssituasjoner, og reflektere over omsorgens plass i HS yrker Ha kunnskap om sentrale sosialfaglige temaer og sosiale problemområder, og kunne bruke denne kunnskapen i kommunikasjon og samhandling Ha kjennskap til ulike kulturer og livssyn, og forstå betydningen av disse i kommunikasjon og samhandling Kunne forstå matens og måltidets rolle for sosial og kulturell identitet, og som arena for kommunikasjon og samhandling Kunne bruke måltidet som en arena for kommunikasjon og samhandling Kunne tilrettelegge for læringsprosesser i kommunikasjon og samhandling og bidra til gode samarbeidsforhold i opplæringen og yrkesutøvelsen. Kunne bidra til et faglig samarbeid mellom ulike grupper som har ansvar for elevenes/deltagernes totale opplæring Innhold Emnet omhandler kommunikasjon og samhandling med ulike brukergrupper og samarbeidende instanser. Omsorg som begrep og aktivitet utdypes og sees i forhold til brukere i ulike livssituasjoner og med ulik kulturell bakgrunn. Bevisstgjøring av egne holdninger og verdier er sentralt. Emnet omhandler også oppgaver knytte til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring i kommunikasjon og samhandling Arbeidsformer Praktiske øvelser, dialogbasert undervisning, gruppearbeid og rollespill Praksis 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Arbeidskrav Gruppeoppgave skriftlig Fremlegg av gruppeoppgave HS kull 2012 Side 28

29 Praktisk oppgave i gruppe Gjennomføring av 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring Individuell skriftlig oppgave Fremlegg av individuell oppgave Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell over 4 dager Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått. (teller 75 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde) Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern og ekstern Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 29

30 Emnebeskrivelse 3. studieår Emnenavn HS3000 Organisasjon og ledelse Engelsk navn Management in Organization and Development Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne HS1000 eller tilsvarende Rammeplanmål 1i, 1l, 2a, 2b, 2c, 2d, 2g, 3c. Læringsutbytte Studentene skal kunne: gjenkjenne ulike organisasjonsmodeller og drøfte hvor hensiktsmessige de er i opplæring og i helse- og sosialfaglige yrker i dagens arbeids- og samfunnsliv. gjenkjenne ulike lederstiler og begrunne egne valg av lederstil i opplæring og i helse- og sosialfaglige yrker gjennomføre medarbeider/elevsamtaler delta positivt i gruppeprosesser og anvende teoretiske synspunkter på disse gjenkjenne konflikter og bidra med begrunnete løsningsforslag Innhold Emnet gir en oversikt over ulike organisasjonsmodeller og lederstiler og drøfter hvor hensiktsmessige de er i opplæring og i helse- og sosialfaglige yrker i dagens arbeids- og samfunnsliv. Emnet gir også en fordypelse i forståelse av gruppeprosesser og konflikter og anvendelse av teori og løsningsmuligheter. Arbeidsformer Prosessorientert undervisning, gruppearbeid med diskusjon, oppgaveløsing, øvelser. Forelesninger med dialog, input og refleksjon underveis. Praksis 2 uker yrkesfaglig praksisopplæring. Arbeidskrav Møteledelse og referatskriving Ett individuelt refleksjonsnotat legges i mappe på Fronter. Gjennomføring av 2 ukers yrkesfaglig praksisopplæring Eksamensform Skriftlig hjemmeeksamen 1 dag Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått HS kull 2012 Side 30

31 Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 31

32 Emnenavn HS3300 Opplæring i yrkesfaglige primæroppgaver Engelsk navn Vocational Training of Basic Occupational Functions in an Indepth Perspective Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 6 for heltid, 8 for deltid Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne HS1000, HS1310 og HS2310 Rammeplanmål 1d, 1e, 1j, 1k, 1m, 1n, 2c, 2d, 3e, 3f Læringsutbytte Studenten skal kunne: Gjøre rede for ulike syn på læring og undervisning og begrunne eget ståsted Velge faglig relevant og sentralt innhold i opplæringen Vurdere, begrunne og ta i bruk konkrete og varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i opplæringen Drøfte yrkesmessige utfordringer knyttet til opplæring i eget yrkesfaglig arbeidsfelt Reflektere over lærerrollen og ha en åpen holdning til å videreutvikle denne Bidra til et godt lærings- og arbeidsmiljø gjennom aktiv deltakelse Innhold Emnet omhandler oppgaver og utfordringer knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring i eget yrke. Drøfting av ulike syn på læring og undervisning inngår som grunnlag for dette. Refleksjon over lærerrollen og egen praksisteori samt utvikling av lærerrollen inngår som viktige tema. Kjennetegn på et godt lærings- og arbeidsmiljø og måter å utvikle dette på er sentralt. Arbeidsformer Forelesning med dialog, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner, praktiske øvelser knyttet til undervisning og opplæring samt selvstudier Arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse ved igangsetting av arbeidskrav Skriftlig innlevering Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell over 2 dager Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått (teller 100 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk) HS kull 2012 Side 32

33 Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern og ekstern Litteratur Se fagside under HS kull 2012 Side 33

34 Emnenavn HS3500 Helse- og sosialfaglige kjerneområder Engelsk navn Health- and Social Care Core Areas Type studie Bachelor Studiepoeng 20 Semester 5 og 6 for heltid, 7og 8 for deltid Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne HS1200, HS1310, HS2310 eller tilsvarende Rammeplanmål 1b, 1d, 1e, 1g, 1h, 1i, 1l, 1m, 2f Læringsutbytte Anatomi og fysiologi med sykdomslære: Studenten skal: ha innsikt i og forståelse av menneskekroppens oppbygning og funksjon ha kunnskaper om sentrale sykdomsgrupper, basert på innsikt i og forståelse av kroppens oppbygning og funksjon Mat og helse: Studenten skal: kunne planlegge, og gjennomføre praktisk undervisning knyttet til ulike målgrupper kunne lage trygg, bærekraftig og ernæringsmessig sunn mat og kunne forklare de ulike matvaregruppenes betydning i kostholdet kunne vurdere hvordan mat og måltider kan være med på å utvikle identitet, smak, dannelse og toleranse kunne vurdere reklame og kostholdsinformasjon fra media i forhold til råd og anbefalinger fra helsemyndighetene Psykisk helse: Studenten skal: ha innsikt i utvikling av, organisering og hjelpetilbud innen psykisk helsevern ha kunnskap om psykiske lidelser og deres behandlings- og omsorgsformer hos barn/unge, voksne og eldre kunne reflektere over sammenhengen mellom psykisk helse og samfunnsforhold kunne fremme psykisk helse i skole og arbeidsliv Innhold Emnet er delt inn i tre temaområder: Anatomi og fysiologi med sykdomslære skal gi en fordypning i kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon og bygger på emne HS1200, Livsstil og helse. Emnet vil også omhandle en del av de sentrale sykdomsgruppene. Mat og helse skal gi dybdekunnskaper i ernæring, kostplanlegging og måltider i et forebyggende og helsefremmende perspektiv i opplæring og yrkesutøvelse. Sentrale tema er mat, måltider, kultur og livsstil. HS kull 2012 Side 34