NTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Teknikk og industriell produksjon 180 studiepoeng

Transkript

1 NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Teknikk og industriell produksjon 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn for fagplanen Formålet med utdanningen Målgruppe og opptakskrav Varighet Fritak og innpassing MÅL OG SPESIELLE PERSPEKTIVER Kompetansemål i utdanningen Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen og på arbeidsplassen Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Særskilte fokus Skole bedrift/institusjon lærerutdanning STUDIEKVALITET Utdanningsplan Kvalitetssikring INTERNASJONALISERING Bruk av engelsk litteratur FAGLIG INNHOLD Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Praksisopplæring ARBEIDS- OG STUDIEFORMER

3 6.1 Arbeidsformer Studieformer og læringsaktiviteter VURDERING Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Eksamen Praksisopplæring Vitnemål SKIKKETHETSVURDERING

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for fagplanen Denne fagplanen er utarbeidet av HiST og NTNU i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole samt fagarbeidere og ledere fra bedrifter og virksomheter. Planen er basert på Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning, Kunnskapsdepartementet 10. januar Studiet fører fram til bachelorgrad i yrkesfaglærerutdanning innen teknikk og industriell produksjon. 1.2 Formålet med utdanningen Yrkesfaglærerutdanningen er en bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen i teknikk og industriell produksjon kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte. Aktuelle yrker kan være: Lærer i teknikk og industriell produksjon i den videregående skolen Lærer i relevante fag på trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier. Enkeltemner i studiet kan brukes til: Videreutdanning for yrkesfaglærere Instruktørutdanning/bedriftspedagogutdanning Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen i teknikk og industriell produksjon. 1.3 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Yrkesfaglærerutdanningen innen teknikk og industriell produksjon retter seg mot yrkesutøvere med fagbrev eller tilsvarende og relevant praksis fra yrkesområdet. Opptakskrav Opptak til treårig yrkesfaglærerutdanning bygger på: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet 4

5 Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse 1.4 Varighet Bachelorutdanningen for yrkesfaglærere i teknikk og industriell produksjon gjennomføres som et samlingsbasert studium på tre år. Studenter kan etter avtale med NTNU gjennomføre et mer individuelt studieløp. 1.5 Fritak og innpassing Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets-/høgskolestudier eller tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet, kan søke om fritak for disse emnene. 5

6 2. Mål og spesielle perspektiver Arbeidet med målområdene skal foregå i et vekselspill mellom praktisk-pedagogisk og yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon. Kompetansemålene er hentet fra rammeplanen for yrkesfaglærerutdanning og vurdering i studiet tar utgangspunkt i disse. 2.1 Kompetansemål i utdanningen I henhold til rammeplanen skal yrkesfaglærerutdanningen utvikle: Yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor teknikk og industriell produksjon, i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Didaktisk kompetanse Den didaktiske kompetansen innebærer at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring og vise evne til innsikt og refleksjon over egen pedagogisk praksis i skole og arbeidsliv. Sosial kompetanse Samspill, veiledning og samarbeid er sentrale temaer for å kunne lede opplæring. Sosial kompetanse innebærer at studentene skal kunne forstå og vise evne til sosial samhandling i felleskap med medstudenter, elever i opplæringssituasjon og kollegaer på arbeidsplassen. Endrings- og utviklingskompetanse Innenfor både skole og arbeidsliv skjer det kontinuerlige endrings- og utviklingsprosesser, noe som gjør det viktig at kommende arbeidstakere er endringsdyktige og kan lede både egne og organisasjonens endrings- og utviklingsprosesser. Yrkesetisk kompetanse Å lede opplæring i skole eller næringsliv innebærer hyppige valgsituasjoner i relasjon til blant annet elever, lærlinger, foreldre, ansatte og kollegaer. Den som skal lede opplæring må derfor ha et forhold til lovverk, planverk og de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på og kunne foreta grunngitte verdibaserte valg i praksis. NTNU og HiST vektlegger i tillegg: Yrkesidentitet Yrkesidentiteten er uløselig knyttet til yrkenes historie, kultur, idégrunnlag og læringstradisjoner. Studentene har sitt grunnlag i de ulike fagenes identitet/egenart som beskrives i kompetanseplattformene for de ulike fagene. Studiet skal gi studentene grunnlag for å formidle kunnskap og holdninger på dette feltet til sine framtidige elever, lærlinger eller andre målgrupper. 6

7 Selv om hvert kompetanseområde presenteres atskilt, er målet likevel at disse kompetanseområdene integreres gjennom hele studietiden, noe som er forutsetningen for kompetent yrkesutøvelse. Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningene presiserer at opplæringen ved yrkesfaglærerutdanningen i teknikk og industriell produksjon skal ta særlig utgangspunkt i ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen, arbeidsplassen og organisasjonen sett i et samfunnsperspektiv. Disse målområdene presenteres generelt i fagplanen, men er konkretisert ytterligere i rammeplanen. 2.2 Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen og på arbeidsplassen Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte i samarbeid med elever, lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften/institusjonen, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og arbeidet er en viktig del av den daglige opplæringsvirksomheten. 2.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses-, samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle organiserings- og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. 2.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene som inngår i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og yrkespedagogisk praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra et samfunnsperspektiv. 2.5 Særskilte fokus Studenten skal gjennom arbeidet med de tverrfaglige målene i studiet ha et særskilt fokus på: Læreplanteori: fortolkning og utvikling av lokale læreplaner og undervisningsplaner Opplæring i praktiske ferdigheter og læring av holdninger som elever og lærlinger trenger for å kunne bli gode deltakere i framtidig arbeids- og samfunnsliv Tilpasset opplæring Flerkulturelle perspektiv Kjønnsperspektiv Forskningssamarbeid mellom NTNU/HiST og bedrifter/institusjoner/virksomheter Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Frafallsproblematikk i videregående opplæring I forbindelse med Kunnskapsløftet legges det opp til at det skal arbeides med de fem grunnleggende ferdigheter i alle fag: 7

8 Å kunne utrykke seg muntlig Å kunne utrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2.6 Skole bedrift/institusjon lærerutdanning Yrkesfaglærerutdanningen har som siktemål å bidra til å styrke kvaliteten på yrkesområdet gjennom et tett samarbeid mellom bedrift, institusjon, skole og lærerutdanning. Framtidige yrkesutøvere i teknikk og industriell produksjon må få en opplæring i tråd med fagenes og samfunnets krav til ferdigheter, holdninger og kunnskap. For å kunne nærme seg dette siktemålet må skole, bedrift/institusjon og lærerutdanning i fellesskap legge til rette for at yrkesfaglærerstudenten får tilgang på erfaring og teoretisk verktøy som både bidrar til forståelse av faget og læreryrket, både i et nåtidig perspektiv og et framtidsrettet endrings- og utviklingsperspektiv. I tillegg til pedagoger og yrkesdidaktikere og lærere innenfor industriell og industriell produksjon, vil yrkesutøvere fra bedrifter/institusjoner være sentrale forelesere/undervisere og veiledere i studiet. Samarbeidet skal omfatte alle deler av studiet, også de teoretiske emnene, og deler av den teoretiske undervisningen kan også bli lagt til bedrift/virksomhet. Studentene skal møte aktører fra de ulike læringsarenaene som i samarbeid skal tilrettelegge for en opplæring som ivaretar bredden og dybden i yrkesfaglig profesjonsutvikling. Studiet organiseres etter partnerskapsmodellen. Det betyr bl.a. at en del av studentenes praksis er lagt til skoler og bedrifter/institusjoner som lærerutdanningsinstitusjonene (HiST og NTNU) har et formalisert samarbeid med. Yrkesfaglærerutdanningen er et profesjonsstudium og skal kvalifisere for pedagogisk arbeid i skole og virksomhet. Tverrfaglighet eller flerfaglighet er et karakteristisk trekk ved all praktisk virksomhet eller yrkespraksis, slik også for lærerpraksis. Lærerkompetanse er slik sammensatt av mange elementer, hvor kunnskaper, ferdigheter, evner, kvalifikasjoner, potensial, holdninger og motivasjon utgjør en sammenhengende helhet. Modellen nedenfor er et forsøk på å forenkle denne kompleksiteten, hvor yrkesdidaktikk utgjør spenningsfeltet mellom pedagogikk, fag og praksis. I yrkesfaglærerutdanningen vil en måtte forholde seg både til fagenes praktiske utøvelse og til pedagogisk arbeid i skole og virksomhet. Dette doble praksisfeltet i yrkesfaglærerutdanningen stiller særlige krav både til organisering og innhold, og ikke minst til samhandlingen mellom de ulike aktørene i gjennomføring av utdanningen. 8

9 Praksis skole Praksis bedrift yrkesdidaktikk Lærerkompetanse yrkesdidaktikk pedagogikk yrkesdidaktikk fag 3. Studiekvalitet 3.1 Utdanningsplan Ved starten av studiet gjøres det avtale mellom NTNU/HiST og studenten om utdanningsplan for å sikre gjensidig og forpliktende samarbeid. Utdanningsplanen inneholder institusjonenes ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor institusjonen og medstudentene. 3.2 Kvalitetssikring NTNU/HiST skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Evalueringen skjer ved diskusjoner og dialog mellom studenter, praksisveiledere og lærere, samt skriftlige tilbakemeldinger fra studentene. Evaluering av studiet er et viktig bidrag for å sikre studiekvalitet og utvikling av studiet. Kvalitetssikringssystemet skal bidra til å: sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Kvalitetssikringssystemet skal: sikre en stadig kvalitetsforbedring av utdanningstilbudet sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas 9

10 4. Internasjonalisering Internasjonalisering innebærer at studentene får en utdanning tilpasset et internasjonalt perspektiv, herunder de virkninger arbeidsinnvandring har for norsk arbeidsliv. NTNU og HiST er generelt positiv til internasjonalt samarbeid og studentutveksling. Dersom en student søker om å få ta deler av studiet i utlandet, vil NTNU og HiST vurdere dette. 4.1 Bruk av engelsk litteratur Engelsk litteratur kan bli benyttet i studiet. 5. Faglig innhold Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av: yrkespedagogikk - 30 studiepoeng yrkesdidaktikk 30 studiepoeng yrkesfaglig bredde - 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde - 60 studiepoeng Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring (24 uker) inngår i disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i yrker og pedagogisk virksomhet. Innholdet i studiet skal lede fram til målene i rammeplanen. Gjennom valg av innhold og arbeidsformer skal en søke å ivareta helhet og sammenheng samt det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. 5.1 Yrkespedagogikk Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår, undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Yrkespedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Yrkespedagogikken skal også gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Emnene i yrkespedagogikk må ses i et helhetlig perspektiv. Momentene skal til sammen bidra til utvikling av profesjonell kompetanse. 5.2 Yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogiskpsykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan 10

11 en arbeider med yrket i opplæringen, og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Kompetanseplattformene vil her være et nyttig hjelpemiddel i å få innsikt i alle fagbrevsområder inne teknikk og industriell produksjon. Det unike i yrkesdidaktikken er det praktiske manuelle i yrket og den betydning dette har for læreprosesser. Følgende spørsmål må stilles: Hva er det karakteristiske for yrket som utøves gjennom innsikt, forståelse, kunnskaper og ikke minst ferdigheter som trengs for å utøve yrket. Et viktig stikkord er taus kunnskap, dvs. kunnskap som av logiske grunner ikke kan formuleres i fullstendig språklig form, men som er helt avgjørende for utøvelsen av yrket. Dette gjelder særlig ferdigheter. For å forstå hvordan læring best skjer i yrkessammenheng må man ha kjennskap til den fagkulturelle identiteten, fagets idégrunnlag og historie samt andre forhold som har betydning for læringsarbeidet. Emnene må ses i et helhetlig perspektiv. Momentene skal til sammen bidra til utvikling av profesjonell kompetanse. Yrkesdidaktikk bygger på et vidt kunnskapsbegrep. I yrkenes læringstradisjoner ser vi større helhet og sammenhenger mellom praktisk og teoretisk kunnskap, mellom ferdigheter, forståelse, verdier og holdninger enn hva vi ofte finner i mer akademiske oppfatninger av kunnskapsbegrepet. Yrkesdidaktikken tar utgangspunkt i virkelighetsnære konkrete arbeidsoppgaver i det praktiske arbeidet i yrket. Undervisningen i yrkesdidaktikk vil bli lagt opp både som fellesundervisning og som egne undervisningsgrupper for hvert utdanningsprogram. 5.3 Yrkesfaglig bredde Studiet i yrkesfaglig bredde for teknikk og industriell produksjon skal gi faglige kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i utdanningsprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise (i grunnopplæringen) på vg1 og vg2 i fagområdet. Det er viktig at studentene får et godt innblikk i utviklingen i næringsliv/ institusjoner og i forskningen, slik at de er oppdatert på best mulig måte. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng form og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. Emneoversikt: YFL2120 Matematikk Emnet skal gi forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder, med sikte på anvendelse i andre emner i utdanningen, og i framtidig yrke og videreutdanning. YFL2121 Fysikk Emnet skal gi kunnskap om sentrale begreper innen fysikk, samt trening i matematisk beskrivelse av fysiske prosesser. YFL2122 Datateknikk Kurset skal gi kunnskap om datamaskinen som verktøy innenfor kontorarbeid, beregninger og presentasjon. 11

12 YFL2123 Materialteknikk og kjemi Emnet skal gi grunnleggende kunnskap og forståelse av generelle kjemiske emner, videre skal emnet gi en forståelse av hvordan ulike materialers egenskaper er knyttet opp mot atomær oppbygging og mikrostruktur. YFL2124 Kvalitetssikring og HMS Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innen kvalitetssikring og helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS). YFL2220 Mekanikk Emnet skal teknisk og mekanisk innsikt og danne den teoretiske basis for enkle beregninger av styrke. YFL2221 Teknisk tegning/ DAK Emnet skal gi studenten kjennskap til gjeldende standarder for teknisk produktdokumentasjon som grunnlag for tegningsproduksjon og tegningsforståelse. Videre legges det vekt på tolking av tegningen; studentene skal kunne ta med tegningen og produsere i verkstedhall. YFL2222 Elektroteknikk og elektronikk Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innen fagfeltet elektroteknikk og elektronikk, med sikte på anvendelse i andre emner i utdanningen, og i framtidig yrke og videreutdanning. Skjematisk oppsett av breddefagene: Tabell 1 Emne Betegnelse Studiepoeng YFL2120 Matematikk 10 YFL2121 Fysikk 5 YFL2122 Datateknikk 5 YFL2123 Materialteknikk og kjemi 10 YFL2124 Kvalitetssikring og HMS 10 YFL2220 Mekanikk 5 YFL2221 Teknisk tegning/ DAK 10 YFL2222 Elektroteknikk og elektronikk 5 Sum yrkesfaglig bredde 60 12

13 5.4 Yrkesfaglig dybde Studiet i teknikk og industriell produksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i målene. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Helhet og sammenheng skal være styrende i forholdet mellom yrkesfaglig basis- og støttefag. I den videregående opplæringen er teknikk og industriell produksjon delt inn 22 forskjellige programområder (hvorav 6 av disse er særløp med opplæring i bedrift i vg2), som igjen leder til 10 forskjellige svennebrev og 64 forskjellige fagbrev 1. I Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning (januar 2006) heter det: - studentene skal utvikle en yrkesfaglig dybdekompetanse relatert til den enkeltes opprinnelige yrkesfelt. Yrkesfaglig dybde omfatter basisfag knyttet til kjernekompetansen i profesjonell yrkesutøvelse og støttefag som bidrar til å underbygge og utvide perspektivet i yrkesutøvelsen. For å ivareta muligheten til faglig fordypning for studenter fra alle de ulike programområdene er yrkesfaglig dybde delt i 3 moduler som muliggjør samundervisning for studenter med bakgrunn fra ulike fagfelt og samtidig gir mulighet for spesialtilpassning for studenter der det kreves. De 3 modulene innen yrkesfaglig dybde for teknikk og industriell produksjon er: Obligatoriske fordypningsfag De obligatoriske fordypningsfagene er innen økonomisk/ administrative fag og entreprenørskap, og kan knyttes til kjernekompetanse for profesjonell yrkesutøvelse og støttefag som bidrar til å underbygge og utvide perspektivet i yrkesutøvelsen, jf Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning (januar 2006). De obligatoriske fordypningsfagene skal også legge til rette for og motivere til å drive entreprenørskapsundervisning i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet. De obligatoriske fordypningsfagene utgjør 20 stp. Bacheloroppgave Bacheloroppgaven skal gi fordypning i relevante problemstillinger innenfor et eller flere fagområder. Oppgaven gis i samarbeid med en bedrift eller offentlig etat. Ved evaluering kan det i tillegg til rapport og eventuelt sluttprodukt, også legges vekt på gjennomføringen av hele prosjektet og evt. muntlig framføring. Bacheloroppgaven utgjør 20 stp Valgemner etter fagfelt Studenten skal velge 20 stp valgemner som gir faglig fordypning innen eget fagfelt. Det vil tilbys flere valgemner som vil kunne settes sammen slik at det danner en naturlig fordypning ut fra den enkeltes fagbakgrunn. For å fange opp mer spesielle fagfelt, tilbys det 1 Jf. pr. 02. juni

14 også styrt selvstudium som kan tilpasses den enkeltes fagbakgrunn. I spesielle tilfeller, der studenten har en faglig bakgrunn som ikke passer med de emnene som tilbys, kan selvstudium fordypning utvides til 20 stp. Dette tilbys etter individuell vurdering. For at et valgemne skal avholdes kreves at et gitt antall studenter velger emnet. Det er lagt vekt på å tilby valgemner som er relatert til emner tilbud av HiST, og som gir åpning for tilpasning til den enkelte students fagfelt. Skjematisk oppsett av dybdefagene: Tabell 2 Emne Betegnelse Studiepoeng Obligatorisk/ valgemne YFL2223 Organisasjon og ledelse 5 X YFL2224 Økonomistyring 5 X YFL2225 Markedsføringsledelse 5 X YFL2226 Entreprenørskap og bedriftsetablering 5 X YFL2320 Bacheloroppgave 20 X YFL2330 Fagbasert DAK 10 V YFL2331 Vedlikeholdsstyring 10 V YFL2332 Materialteknikk påbygging 10 V YFL2333 Material- og produksjonsstyring 10 V YFL2334 Termodynamikk 10 V YFL2335 Sveiseteknikk 10 V YFL2336 Selvstudium fordypning 10/20 *) V X er obligatoriske moduler, V er valgfrie *) I spesielle tilfeller, der studenten har en faglig bakgrunn som ikke kan tilpasses de aktuelle valgemnene, kan emnet utvides til et arbeidsomfag tilsvarende 20 stp. 5.5 Praksisopplæring Erfaringer fra praksis i skole og bedrift/institusjon legger premisser for innhold og struktur i studiet. Studentenes praksiserfaringer samt praktisk og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til analytiske og refleksive læreprosesser i studiet med sikte på en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk virksomhet. I Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning (januar 2006) heter det: Den yrkespedagogiske utdanningen er forankret i to praksisfelt i arbeidet som lærer/opplæringsansvarlig/læringsleder, og i arbeidet som fagarbeider/yrkesutøver. En hovedhensikt med praksis er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante 14

15 erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Praksisen har tre målområder: - Daglig yrkesfaglig opplæringsvirksomhet - Organisasjonsoppgaver - Arbeidslivserfaring i et samfunnsperspektiv Studentene skal ha en praksis som bl.a. omfatter opplæringsoppgaver i grunnopplæringen og ledelse av læringsprosesser i bedrifter/virksomheter. Det må understrekes at praksisen i bedrifter/virksomheter skal være både yrkespedagogisk og yrkesfaglig. I rammeplanen heter det også: Praksisopplæringen skal videre inneholde analyse av arbeids- og produksjonsprosesser i ulike bedrifter på yrkesområdet, sammenligning av kompetansebehov i ulike bedrifter og kunnskapsutvikling i bedrifter. Praksisopplæringen skal tilrettelegges sammen med studentene ut fra den enkeltes kompetansebehov. Studentene skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole og arbeidsliv. Praksisfeltet skal brukes som integrert del av studiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter slik at studentene kan legge til rette for gode læringsaktiviteter for elever i skole og medarbeidere i bedrift/virksomhet. Praksisopplæringen skal omfatte en arbeidsinnsats tilsvarende 24 uker i løpet av 3 studieår. Samtlige studieår skal studentene ha praksis både i skole og i bedrifter/virksomheter. Praksisen skal være faglig og pedagogisk veiledet. Valg av skoler og bedrifter skal være tilpasset utviklingsbehov hos den enkelte student. Studentene skal sikres en allsidig praksiserfaring. Det legges opp til at halvparten av praksisopplæringen blir i skole, mens resten blir i bedrifter/virksomheter. Yrkespedagogisk praksisopplæring i skole 12 uker Denne delen av praksisen er knyttet til yrkespedagogisk praksis i skoler eller andre opplæringsinstitusjoner, 4 uker hvert studieår. I de to første studieårene gjennomføres pedagogisk praksis i den videregående skolen, mens i det tredje studieåret står studentene friere til å velge. I tillegg til videregående skole kan også andre opplæringsarenaer som opplæringskontor og grunnskole (relevante fag) benyttes. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis i bedrift/virksomhet 12 uker Studentene skal gjennomføre yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis i bedrift på til sammen 12 uker, 4 uker hvert studieår. Den yrkesfaglige praksisen skal bidra til å styrke studentenes yrkesfaglige kompetanse, spesielt breddekompetansen. I løpet av de to første studieårene skal studentene i samarbeid med HiST/NTNU finne relevante bedrifter/virksomheter innen teknikk og industriell produksjon, hovedsakelig utenfor eget fagbrevområde/yrkesområde. I disse 8 praksisukene løser studentene oppgaver innenfor yrkesfaglig bredde og dybde, samt yrkesdidaktikk og yrkespedagogikk. Det kreves minimum 80 % oppmøte. Praksis vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. 15

16 6. Arbeids- og studieformer Innhold, organiserings- og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav og utfordringer som stilles til opplæring. 6.1 Arbeidsformer Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket Problemorientering: Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, problembasert læring, utviklingsarbeid) Eksemplarisk læring: Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis Erfaringslæring: Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser Opplevelsesorientering: Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling Verdiorientering: Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en sentral del av den yrkesetiske kompetansen Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer Målstyring: Mål og vurderingskriterier for studiet skal klargjøres, tolkes og konkretiseres i samarbeid mellom lærere og studenter 6.2 Studieformer og læringsaktiviteter Det legges opp til varierte studieformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til framtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk. Det kreves minimum 80 % oppmøte både på samlinger og i praksis. Arbeidskrav Arbeidskravene knyttet til de ulike emnene vil variere, se emnebeskrivelsene. Basisgrupper Studentene blir inndelt i basisgrupper. Det vil bli vurdert av studiets ledere underveis hvorvidt basisgruppene skal bestå gjennom tre år, eller om det skal dannes nye for hvert studieår. Basisgruppene vil også fungere som responsgrupper som åpner for refleksjon. Egenstudier Mellom hver samling er det lagt opp til egenstudier. I løpet av denne perioden vil det alltid være arbeidskrav som det skal arbeides med, og som skal leveres inn på It`s:learning. Dette er en svært viktig del av studiet, og studentene skal ha tilgang til veiledning og assistanse fra lærere i disse periodene. Ekskursjoner Ekskursjoner inngår som en del av studiet. 16

17 Forelesninger Forelesningene gis først og fremst som oversiktsforelesninger i tillegg til tilbud innenfor spesielle emner og gjesteforelesninger. FoU Denne forkortelsen står for Forskning og Utviklingsarbeid. I løpet av studiet skal studentene arbeide med prosjekt som vektlegger både forskning og utvikling. It`s:learning Som elektronisk læringsplattform i Yrkesfaglærerstudiet er programmet It`s:learning. Det forutsettes at alle studenter tar i bruk It`s:learning i løpet av høstsemesteret. Det tilbys brukerkurs for studentene, og læringsassistenter vil gi studentene nødvendig brukerstøtte. Nærmere informasjon vil bli gitt ved studiestart. Mappe Studenten skal i enkelte emner utarbeide arbeider som skal samles i en mappe som danner grunnlag for vurdering. Vurderingsmappene kan inneholde ulike skriftlige arbeider som for eksempel rapporter, notater, logg og refleksjoner som studenten produserer i løpet av studiet. Mappene skal gjenspeile bredden og dybden i de ulike emnene som studenten arbeider med, og gi et bilde av studentens utvikling og læring. Problembasert læring Studiet er basert på problembasert læring (PBL) som metode. Det innebærer at studentene fra 1. studiesamling vil bli inndelt i basisgrupper som skal arbeide sammen gjennom året. Basisgruppene kan bli endret fra studieår til studieår. Basisgruppene fungerer også som responsgrupper. Prosjekt Prosjekt er en studieform der studentene fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Prosjektarbeid utføres som oftest i grupper med 3 eller flere, og skal resultere i en rapport. Rapporten kan inngå i mappe, eller blir vurdert alene, gjerne med muntlig framføring i tillegg. Seminar Studenten skal ha trening i å delta på og lede seminar som del av sin utdanning. Seminar er en hensiktsmessig form å forberede praksisperioder på, og kan med fordel være felles med andre studieretninger i yrkesfaglærerutdanningen. Seminar bør brukes som del av praktisk trening som yrkesfaglærer, hvor en kan benytte video og rollespill som læringsaktiviteter. Skrivekurs Studiet legger opp til mappevurdering, skriftlige innleveringer/rapporter og eksamener som danner grunnlaget for vurderingen. For å hjelpe studentene til å mestre disse vurderingsformene, tilbyr vi et skrivekurs som gir innføring i: To ulike funksjoner skriving kan ha: skriving for refleksjon og skriving for kommunikasjon Skriveprosessen Kurset er praktisk rettet med innlagte øvinger. 17

18 Veiledning Studentene skal gjennom veiledning av hverandre og av elever i praksis utforske og utvikle egne veiledningsferdigheter. 7. Vurdering Vurdering er en integrert del av studiet. Formativ vurdering skal gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, samt gi studentene erfaringer med vurderingsarbeid for sin framtidige jobb som lærer. 7.1 Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Arbeidskravene i de yrkesfaglige emnene vil bli formativt vurdert. Studenten får en tilbakemelding som kan brukes til å forbedre besvarelsen før mappeeksamen. Studenten må ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen. All praksis er obligatorisk. Alle underveisarbeider og alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: Dramadag Seminaransvar Lærerprofil Utviklingssamtaler Presentasjoner og framlegg 7.2 Eksamen Eksamensformene vil være: Mappevurdering Hjemmeeksamen Praktisk eksamen (ferdighet) Prosjekt Muntlig eksamen Skriftlig eksamen Eksamen vil både være individuell og gruppebasert. Eksamen vurderes med karakter A-F eller bestått/ikke bestått. Detaljer og orientering omkring eksamen og innholdet i eksamensmappa vil bli gitt ved studiestart. 7.3 Praksisopplæring Studenten vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått, og må ha deltatt på minimum 80 % av praksisperioden. Vurderingen av studentenes praksis skal skje i samarbeid med praksisinstitusjonene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 18

19 7.4 Vitnemål Etter at alle emner (180 studiepoeng) og praksisperiodene er gjennomført og bestått, vil studenten få utstedet et vitnemål og har da oppnådd graden bachelor som yrkesfaglærer innen teknikk og industriell produksjon. 8. Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for barenhagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Forskriften leses i sin helhet på 19