NTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng"

Transkript

1 NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn for fagplanen Formålet med utdanningen Målgruppe og opptakskrav Varighet Fritak og innpassing MÅL OG SPESIELLE PERSPEKTIVER Kompetansemål i utdanningen Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen og på arbeidsplassen Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Særskilte fokus Skole bedrift/institusjon lærerutdanning STUDIEKVALITET Utdanningsplan Kvalitetssikring INTERNASJONALISERING Bruk av engelsk litteratur FAGLIG INNHOLD Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig bredde og dybde Praksisopplæring ARBEIDS- OG STUDIEFORMER

3 6.1 Arbeidsformer Studieformer og læringsaktiviteter Studieorganisering Tabell 1: Emner, studiepoeng, eksamensform, vurderingsuttrykk og praksis... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. VURDERING Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse Eksamen Praksisopplæring Vitnemål SKIKKETHETSVURDERING

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for fagplanen Denne fagplanen er utarbeidet av HiST og NTNU i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole samt fagarbeidere og ledere fra bedrifter og virksomheter. Planen er basert på Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning, Kunnskapsdepartementet 10. januar Studiet fører fram til bachelorgrad i yrkesfaglærerutdanning innen bygg- og anleggsteknikk Formålet med utdanningen Yrkesfaglærerutdanningen er en bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte innen. Aktuelle yrker kan være: Lærer i bygg- og anleggsteknikk i den videregående skolen Lærer i relevante fag på trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier. Enkeltemner i studiet kan brukes til: Videreutdanning for yrkesfaglærere Instruktørutdanning/bedriftspedagogutdanning Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk. 1.3 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Yrkesfaglærerutdanningen innen bygg- og anleggsteknikk retter seg mot yrkesutøvere med fagbrev eller tilsvarende og relevant praksis fra yrkesområdet. Opptakskrav Opptak til treårig yrkesfaglærerutdanning bygger på: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse 4

5 1.4 Varighet Bachelorutdanningen for yrkesfaglærere i bygg- og anleggsteknikk gjennomføres som et samlingsbasert studium på tre år. Studenter kan etter avtale med NTNU gjennomføre et mer individuelt studieløp. 1.5 Fritak og innpassing Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets-/høgskolestudier eller tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet, kan søke om fritak for disse emnene. 5

6 2. Mål og spesielle perspektiver Arbeidet med målområdene skal foregå i et vekselspill mellom praktisk-pedagogisk og yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon. Kompetansemålene er hentet fra rammeplanen for yrkesfaglærerutdanning og vurdering i studiet tar utgangspunkt i disse. 2.1 Kompetansemål i utdanningen I henhold til rammeplanen skal yrkesfaglærerutdanningen utvikle: Yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor helse og sosialfag i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Didaktisk kompetanse Den didaktiske kompetansen innebærer at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring og vise evne til innsikt og refleksjon over egen pedagogisk praksis i skole og arbeidsliv. Sosial kompetanse Samspill, veiledning og samarbeid er sentrale temaer for å kunne lede opplæring. Sosial kompetanse innebærer at studentene skal kunne forstå og vise evne til sosial samhandling i felleskap med medstudenter, elever i opplæringssituasjon og kollegaer på arbeidsplassen. Endrings- og utviklingskompetanse Innenfor både skole og arbeidsliv skjer det kontinuerlige endrings- og utviklingsprosesser, noe som gjør det viktig at kommende arbeidstakere er endringsdyktige og kan lede både egne og organisasjonens endrings- og utviklingsprosesser. Yrkesetisk kompetanse Å lede opplæring i skole eller næringsliv innebærer hyppige valgsituasjoner i relasjon til blant annet elever, lærlinger, foreldre, ansatte og kollegaer. Den som skal lede opplæring må derfor ha et forhold til lovverk, planverk og de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på og kunne foreta grunngitte verdibaserte valg i praksis. NTNU og HiST vektlegger i tillegg: Yrkesidentitet Yrkesidentiteten er uløselig knyttet til yrkenes historie, kultur, idégrunnlag og læringstradisjoner. Studentene har sitt grunnlag i de ulike fagenes identitet/egenart som beskrives i kompetanseplattformene for de ulike fagene. Studiet skal gi studentene grunnlag for å formidle kunnskap og holdninger på dette feltet til sine framtidige elever, lærlinger eller andre målgrupper. 6

7 Selv om hvert kompetanseområde presenteres atskilt, er målet likevel at disse kompetanseområdene integreres gjennom hele studietiden, noe som er forutsetningen for kompetent yrkesutøvelse. Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningene presiserer at opplæringen ved yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk skal ta særlig utgangspunkt i ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen, arbeidsplassen og organisasjonen sett i et samfunnsperspektiv. Disse målområdene presenteres generelt i fagplanen, men er konkretisert ytterligere i rammeplanen. 2.2 Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid på skolen og på arbeidsplassen Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte i samarbeid med elever, lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften/institusjonen, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og arbeidet er en viktig del av den daglige opplæringsvirksomheten. 2.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses-, samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle organiserings- og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. 2.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene som inngår i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og yrkespedagogisk praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra et samfunnsperspektiv. 2.5 Særskilte fokus Studenten skal gjennom arbeidet med de tverrfaglige målene i studiet ha et særskilt fokus på: Læreplanteori: fortolkning og utvikling av lokale læreplaner og undervisningsplaner Opplæring i praktiske ferdigheter og læring av holdninger som elever og lærlinger trenger for å kunne bli gode deltakere i framtidig arbeids- og samfunnsliv Tilpasset opplæring Flerkulturelle perspektiv Kjønnsperspektiv Forskningssamarbeid mellom NTNU/HiST og bedrifter/institusjoner/virksomheter Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Frafallsproblematikk i videregående opplæring I forbindelse med Kunnskapsløftet legges det opp til at det skal arbeides med de fem grunnleggende ferdigheter i alle fag: 7

8 Å kunne utrykke seg muntlig Å kunne utrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2.6 Skole bedrift/institusjon lærerutdanning Yrkesfaglærerutdanningen har som siktemål å bidra til å styrke kvaliteten på yrkesområdet gjennom et tett samarbeid mellom bedrift, institusjon, skole og lærerutdanning. Framtidige yrkesutøvere i bygg- og anleggsteknikk må få en opplæring i tråd med fagenes og samfunnets krav til ferdigheter, holdninger og kunnskap. For å kunne nærme seg dette siktemålet må skole, bedrift/institusjon og lærerutdanning i fellesskap legge til rette for at yrkesfaglærerstudenten får tilgang på erfaring og teoretisk verktøy som både bidrar til forståelse av faget og læreryrket, både i et nåtidig perspektiv og et framtidsrettet endrings- og utviklingsperspektiv. bygg- og anleggsteknikk I tillegg til pedagoger og yrkesdidaktikere og lærere innenfor bygg- og anleggsteknikk, vil yrkesutøvere fra bedrifter/institusjoner være sentrale forelesere/undervisere og veiledere i studiet. Samarbeidet skal omfatte alle deler av studiet, også de teoretiske emnene, og deler av den teoretiske undervisningen kan også bli lagt til bedrift/virksomhet. Studentene skal møte aktører fra de ulike læringsarenaene som i samarbeid skal tilrettelegge for en opplæring som ivaretar bredden og dybden i yrkesfaglig profesjonsutvikling. Studiet organiseres etter partnerskapsmodellen. Det betyr bl.a. at en del av studentenes praksis er lagt til skoler og bedrifter/institusjoner som lærerutdanningsinstitusjonene (HiST og NTNU) har et formalisert samarbeid med. Yrkesfaglærerutdanningen er et profesjonsstudium og skal kvalifisere for pedagogisk arbeid i skole og virksomhet. Tverrfaglighet eller flerfaglighet er et karakteristisk trekk ved all praktisk virksomhet eller yrkespraksis, slik også for lærerpraksis. Lærerkompetanse er slik sammensatt av mange elementer, hvor kunnskaper, ferdigheter, evner, kvalifikasjoner, potensial, holdninger og motivasjon utgjør en sammenhengende helhet. Modellen nedenfor er et forsøk på å forenkle denne kompleksiteten, hvor yrkesdidaktikk utgjør spenningsfeltet mellom pedagogikk, fag og praksis. I yrkesfaglærerutdanningen vil en måtte forholde seg både til fagenes praktiske utøvelse og til pedagogisk arbeid i skole og virksomhet. Dette doble praksisfeltet i yrkesfaglærerutdanningen stiller særlige krav både til organisering og innhold, og ikke minst til samhandlingen mellom de ulike aktørene i gjennomføring av utdanningen. 8

9 Praksis skole Praksis bedrift yrkesdidaktikk Lærerkompetanse yrkesdidaktikk pedagogikk yrkesdidaktikk fag 3. Studiekvalitet 3.1 Utdanningsplan Ved starten av studiet gjøres det avtale mellom NTNU/HiST og studenten om utdanningsplan for å sikre gjensidig og forpliktende samarbeid. Utdanningsplanen inneholder institusjonenes ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor institusjonen og medstudentene. 3.2 Kvalitetssikring NTNU/HiST skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Evalueringen skjer ved diskusjoner og dialog mellom studenter, praksisveiledere og lærere, samt skriftlige tilbakemeldinger fra studentene. Evaluering av studiet er et viktig bidrag for å sikre studiekvalitet og utvikling av studiet. Kvalitetssikringssystemet skal bidra til å: sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Kvalitetssikringssystemet skal: sikre en stadig kvalitetsforbedring av utdanningstilbudet sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas 9

10 4. Internasjonalisering Internasjonalisering innebærer at studentene får en utdanning tilpasset et internasjonalt perspektiv, herunder de virkninger arbeidsinnvandring har for norsk arbeidsliv. NTNU og HiST er generelt positiv til internasjonalt samarbeid og studentutveksling. Dersom en student søker om å få ta deler av studiet i utlandet, vil NTNU og HiST vurdere dette. 4.1 Bruk av engelsk litteratur Engelsk litteratur kan bli benyttet i studiet. 5. Faglig innhold Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av: yrkespedagogikk - 30 studiepoeng yrkesdidaktikk 30 studiepoeng yrkesfaglig bredde - 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde - 60 studiepoeng Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring (24 uker) inngår i disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i yrker og pedagogisk virksomhet. Innholdet i studiet skal lede fram til målene i rammeplanen. Gjennom valg av innhold og arbeidsformer skal en søke å ivareta helhet og sammenheng samt det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. 5.1 Yrkespedagogikk Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår, undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Yrkespedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Yrkespedagogikken skal også gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Innholdskomponenter er vist i Tabell 1 side 16. Emnene i yrkespedagogikk må ses i et helhetlig perspektiv. Momentene skal til sammen bidra til utvikling av profesjonell kompetanse. 5.2 Yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogiskpsykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan 10

11 en arbeider med yrket i opplæringen, og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Kompetanseplattformene vil her være et nyttig hjelpemiddel i å få innsikt i alle 20 fagbrevsområder inne bygg- og anleggsteknikk. Det unike i yrkesdidaktikken er det praktiske manuelle i yrket og den betydning dette har for læreprosesser. Følgende spørsmål må stilles: Hva er det karakteristiske for yrket som utøves gjennom innsikt, forståelse, kunnskaper og ikke minst ferdigheter som trengs for å utøve yrket. Et viktig stikkord er taus kunnskap, dvs. kunnskap som av logiske grunner ikke kan formuleres i fullstendig språklig form, men som er helt avgjørende for utøvelsen av yrket. Dette gjelder særlig ferdigheter. For å forstå hvordan læring best skjer i yrkessammenheng må man ha kjennskap til den fagkulturelle identiteten, fagets idégrunnlag og historie samt andre forhold som har betydning for læringsarbeidet. Innholdskomponenter er vist i Tabell 1 side 16. Emnene må ses i et helhetlig perspektiv. Momentene skal til sammen bidra til utvikling av profesjonell kompetanse. Yrkesdidaktikk bygger på et vidt kunnskapsbegrep. I yrkenes læringstradisjoner ser vi større helhet og sammenhenger mellom praktisk og teoretisk kunnskap, mellom ferdigheter, forståelse, verdier og holdninger enn hva vi ofte finner i mer akademiske oppfatninger av kunnskapsbegrepet. Yrkesdidaktikken tar utgangspunkt i virkelighetsnære konkrete arbeidsoppgaver i det praktiske arbeidet i yrket. Undervisningen i yrkesdidaktikk vil bli lagt opp både som fellesundervisning og som egne undervisningsgrupper for hvert utdanningsprogram. 5.3 Yrkesfaglig bredde Studiet i yrkesfaglig bredde for bygg og anleggsteknikk skal gi faglige kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i utdanningsprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i (grunnopplæringen) på vg1 og vg2 i fagområdet. Det er viktig at studentene får et godt innblikk i utviklingen i næringsliv/ institusjoner og i forskningen, slik at de er oppdatert på best mulig måte. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng form og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. Emneoversikt: BAB01 Datateknikk / Teknisk tegning / DAK BAB01/01 Datateknikk Emnet skal gjøre studenten i stand til å bruke datamaskin som verktøy i studiet videre, i undervisning, beregninger og kommunikasjon. BAB01/02 Teknisk tegning med DAK Emnet skal gi studenten kjennskap til Norske Standarder for byggtegninger som grunnlag for tegningsproduksjon og tegningsforståelse. Kandidaten skal etter 11

12 gjennomføring av emnet kunne lage bygg - og produksjonstegninger i henhold til Norsk Standard, vha AutoCAD. Videre legges det vekt på tolking av tegningen; studenten skal kunne ta med tegningen og produsere på byggeplass / verkstedhall. BAB02 Lovkunnskap ledelse på byggeplass BAB02/01 Lovkunnskap Innføring i rettssystemet og hvordan lover tolkes. Oppøve studentenes vurderingsevne og ferdigheter i å løse arbeidsoppgaver hvor lover er med i grunnlaget for de avgjørelser som treffes. BAB02/02 Byggeprosess Emnet skal gi grunnleggende forståelse og innsikt i lover, forskrifter, standarder og kalkulasjonsmetoder som grunnlag for sikker og profesjonell gjennomføring av byggeprosessen. BAB02/03 Ledelse på byggeplass Emnet skal gjøre studenten i stand til å utføre ledelse på en bygg og anleggsplass med sentrale elementer i moderne arbeidsledelse, konfliktløsning. Praktisk bruk av målrettet arbeidsplanlegging eller teamarbeid. BAB03 Landmåling, Anleggsteknikk og Byggteknikk BAB03/01 Landmåling Få forståelse for de vanligste landmålingsoppgaver som kreves i og i tilknytning til byggebransjen i dag, info om kart og karttyper, innmålings- og utstikkingsarbeider. BAB03/02 Anleggsteknikk Emnet skal gi studenten kjennskap til god anleggsdrift ved bruk av byggetekniske standarder og kvalitetskrav og fastsette framgangsmåter i anleggsfasen ved vegbygging, kommunalteknikk, fundamentering og HMS i anleggsutførelser. BAB03/03 Byggeteknikk og treteknikk Etter endt kurs skal studentene ha kjennskap til de vanlige byggematermaterialers egenskaper, hvordan materialer kan bearbeides og hvordan de brukes for ulike formål. BAB04 Materialteknikk BAB04/01 Materiallære Etter endt kurs skal studentene ha kjennskap til de vanlige byggematerialers egenskaper og hvordan de kan bearbeides til ulike formål. BAB04/02 Overflateteknikk Etter endt kurs skal studentene ka kjennskap til noen grunnleggende teoretiske og praktiske felt innen maler og byggtapetsererfaget, industrimalerfaget og renholdsfaget. 12

13 BAB05 VVS - teknikk Etter endt kurs skal studentene ha kjennskap til grunnleggende praktiske og teoretiske emner innen sanitærteknikk, varme og ventilasjon. Skjematisk oppsett av breddefagene BAB: Tabell 1 Emne Betegnelse Studiepoeng Husbygg og konstruksjon Anleggsfag VVS 1 ) Overflateteknikk BAB01 Datateknikk / Tegnelære DAK 10 X X X X BAB01/01 Datateknikk 5 BAB01/02 Teknisk tegning / DAK 5 BAB02 Lovkunnskap ledelse på byggeplass 15 X X X X BAB02/01 Lovkunnskap 5 BAB02/02 Byggeprosess 5 BAB02/03 Ledelse på byggeplass 5 BAB03 Landmåling, Anleggsteknikk og 15 X X X X Byggteknikk BAB03/01 Landmåling 5 BAB03/02 Anleggsteknikk 5 BAB03/03 Byggteknikk og treteknikk 5 BAB04 Materialteknikk 10 X X X X BAB04/01 Materiallære 5 BAB04/02 Overflateteknikk 5 BAB05 VVS-teknikk 5 X X X X BAB06 Tverrfaglig prosjektoppgave 5 X X X X Sum BAB 60 Modulene er relatert til moduler tilbudt av HiST. Det må tas hensyn til matematikkforutsetningene hos studentene. Nærmere beskrivelse i vedlegg 1) Flere emner kan hentes fra VVS fag, maskinteknikk ved HiST Emner med utgangspunkt i "Videreutdanning bygningsvern og tradisjonelt byggeri" 5.4 Yrkesfaglig dybde Studiet i bygg- og anleggsteknikk skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i målene. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Helhet og sammenheng skal være styrende i forholdet mellom yrkesfaglig basis- og støttefag. Innholdskomponenten er inndelt i fire mulige fordypningsområder som er ordnet relatert til fagbrevsbakgrunn for studentene: 13

14 Husbygg og konstruksjon Fagbakgrunn: Tømrerfag, betongfag, murer og stillasbygger (taktekker, feierfag, glassfag) steinfag) Anleggsfag Fagbakgrunn: Anleggsfag, anleggsmaskinfører, bergverksfag Varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk Fagbakgrunn: Rørlegger og blikkenslagerfag Overflateteknikk Fagbakgrunn: Maler, industrimaler og renholdsfag Det vil tilbys flere moduler som vil kunne settes sammen slik at det danner en naturlig fordypning ut fra den enkeltes fagbakgrunn. for alle foreslår vi å legge en styrt praksis slik det blir gjort i ingeniørutdanningen ved HiST. Denne må knyttes opp mot bacheloroppgaven eller annen form for rapportering. Bacheloroppgaven kan enten legges inn i faglig fordypning eller være mer tverrfaglig. Til sammen utgjør bacheloroppgaven 15 stp. 14

15 Skjematisk oppsett av dybdefagene BAD: Tabell 2 Emne Betegnelse 15 Studiepoeng Husbygg og konstruksjon BAD01 Fagbasert DAK 5 X X X X BAD02 Faglig kalkulasjon og økonomistyring 5 X X X X BAD03 Husbyggteknikk 20 BAD03/01 Geoteknikk 5 X X BAD03/02 Husbygningsteknikk 15 X BAD04 Anleggsteknikk 20 BAD04/01 Geoteknikk 5 X X BAD04/02 Anleggsteknikk 15 X BAD05 Grunnarbeid 20 BAD05/01 Vann- og avløpsteknikk 5 X BAD05/02 Oppvarmingsteknikk 5 X BAD05/03 Ventilasjonsteknikk 5 X BAD05/04 Sanitærteknikk 5 X BAD06 Materialteknologi 20 BAD06/01 Malerteknologi 10 X BAD06/02 Fargelære 5 X BAD06/03 Renholdsteknologi 5 X BAD07 Byggeskikk / bygningshistorie 15 BAD07/01 Bygningsvern og forvaltning 2 ) 10 V V V V BAD07/02 Byggekunst 5 V V V V BAD08 Entreprenørskap/ bedriftsetablering 5 V V V V BAD09 Selvvalgt emne 5 X X X X BAD10 Bacheloroppgave 15 X X X X X er obligatoriske moduler, V er valgfrie Modulene er relatert til moduler tilbudt av HiST. Det må tas hensyn til matematikkforutsetningene hos studentene. Nærmere beskrivelse i vedlegg 1 ) Flere emner kan hentes fra VVS fag, maskinteknikk ved HiST 2 ) Emner med utgangspunkt i "Videreutdanning bygningsvern og tradisjonelt byggeri" 5.5 Praksisopplæring Anleggsfag VVS 1 ) Overflateteknikk Erfaringer fra praksis i skole og bedrift/institusjon legger premisser for innhold og struktur i studiet. Studentenes praksiserfaringer samt praktisk og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til analytiske og refleksive læreprosesser i studiet med sikte på en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk virksomhet. I Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning (januar 2006) heter det: Den yrkespedagogiske utdanningen er forankret i to praksisfelt i arbeidet som lærer/opplæringsansvarlig/læringsleder, og i arbeidet som fagarbeider/yrkesutøver. En hovedhensikt med praksis er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske og

16 sin yrkesfaglige kompetanse. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Praksisen har tre målområder: - Daglig yrkesfaglig opplæringsvirksomhet - Organisasjonsoppgaver - Arbeidslivserfaring i et samfunnsperspektiv Studentene skal ha en praksis som bl.a. omfatter opplæringsoppgaver i grunnopplæringen og ledelse av læringsprosesser i bedrifter/virksomheter. Det må understrekes at praksisen i bedrifter/virksomheter skal være både yrkespedagogisk og yrkesfaglig. I rammeplanen heter det også: Praksisopplæringen skal videre inneholde analyse av arbeids- og produksjonsprosesser i ulike bedrifter på yrkesområdet, sammenligning av kompetansebehov i ulike bedrifter og kunnskapsutvikling i bedrifter. Praksisopplæringen skal tilrettelegges sammen med studentene ut fra den enkeltes kompetansebehov. Studentene skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole og arbeidsliv. Praksisfeltet skal brukes som integrert del av studiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter slik at studentene kan legge til rette for gode læringsaktiviteter for elever i skole og medarbeidere i bedrift/virksomhet. Praksisopplæringen skal omfatte en arbeidsinnsats tilsvarende 24 uker i løpet av 3 studieår. Samtlige studieår skal studentene ha praksis både i skole og i bedrifter/virksomheter. Praksisen skal være faglig og pedagogisk veiledet. Valg av skoler og bedrifter skal være tilpasset utviklingsbehov hos den enkelte student. Studentene skal sikres en allsidig praksiserfaring. Det legges opp til at halvparten av praksisopplæringen blir i skole, mens resten blir i bedrifter/virksomheter. Yrkespedagogisk praksisopplæring i skole 12 uker Denne delen av praksisen er knyttet til yrkespedagogisk praksis i skoler eller andre opplæringsinstitusjoner, 4 uker hvert studieår. I de to første studieårene gjennomføres pedagogisk praksis i den videregående skolen, mens i det tredje studieåret står studentene friere til å velge. I tillegg til videregående skole kan også andre opplæringsarenaer som opplæringskontor og grunnskole (relevante fag) benyttes. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis i bedrift/virksomhet 12 uker Studentene skal gjennomføre yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis i bedrift på til sammen 12 uker, 4 uker hvert studieår. Den yrkesfaglige praksisen skal bidra til å styrke studentenes yrkesfaglige kompetanse, spesielt breddekompetansen. I løpet av de to første studieårene skal studentene i samarbeid med HiST/NTNU finne relevante bedrifter/virksomheter innen byggog anleggsteknikk, hovedsakelig utenfor eget fagbrevområde/yrkesområde. I disse 8 praksisukene løser studentene oppgaver innenfor yrkesfaglig bredde og dybde, samt yrkesdidaktikk og yrkespedagogikk. Det kreves minimum 80 % oppmøte. Praksis vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. 16

17 6. Arbeids- og studieformer Innhold, organiserings- og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav og utfordringer som stilles til opplæring. 6.1 Arbeidsformer Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket Problemorientering: Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, problembasert læring, utviklingsarbeid) Eksemplarisk læring: Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis Erfaringslæring: Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser Opplevelsesorientering: Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling Verdiorientering: Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en sentral del av den yrkesetiske kompetansen Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer Målstyring: Mål og vurderingskriterier for studiet skal klargjøres, tolkes og konkretiseres i samarbeid mellom lærere og studenter 6.2 Studieformer og læringsaktiviteter Det legges opp til varierte studieformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til framtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk. Det kreves minimum 80 % oppmøte både på samlinger og i praksis. Arbeidskrav Arbeidskravene knyttet til de ulike emnene vil variere, se emnebeskrivelsene. Basisgrupper Studentene blir inndelt i basisgrupper. Det vil bli vurdert av studiets ledere underveis hvorvidt basisgruppene skal bestå gjennom tre år, eller om det skal dannes nye for hvert studieår. Basisgruppene vil også fungere som responsgrupper som åpner for refleksjon. Egenstudier Mellom hver samling er det lagt opp til egenstudier. I løpet av denne perioden vil det alltid være arbeidskrav som det skal arbeides med, og som skal leveres inn på It`s:learning. Dette er en svært viktig del av studiet, og studentene skal ha tilgang til veiledning og assistanse fra lærere i disse periodene. Ekskursjoner Ekskursjoner inngår som en del av studiet. 17

18 Forelesninger Forelesningene gis først og fremst som oversiktsforelesninger i tillegg til tilbud innenfor spesielle emner og gjesteforelesninger. FoU Denne forkortelsen står for Forskning og Utviklingsarbeid. I løpet av studiet skal studentene arbeide med prosjekt som vektlegger både forskning og utvikling. It`s:learning Som elektronisk læringsplattform i Yrkesfaglærerstudiet er programmet It`s:learning. Det forutsettes at alle studenter tar i bruk It`s:learning i løpet av høstsemesteret. Det tilbys brukerkurs for studentene, og læringsassistenter vil gi studentene nødvendig brukerstøtte. Nærmere informasjon vil bli gitt ved studiestart. Mappe Studenten skal i enkelte emner utarbeide arbeider som skal samles i en mappe som danner grunnlag for vurdering. Vurderingsmappene kan inneholde ulike skriftlige arbeider som for eksempel rapporter, notater, logg og refleksjoner som studenten produserer i løpet av studiet. Mappene skal gjenspeile bredden og dybden i de ulike emnene som studenten arbeider med, og gi et bilde av studentens utvikling og læring. Problembasert læring Studiet er basert på problembasert læring (PBL) som metode. Det innebærer at studentene fra 1. studiesamling vil bli inndelt i basisgrupper som skal arbeide sammen gjennom året. Basisgruppene kan bli endret fra studieår til studieår. Basisgruppene fungerer også som responsgrupper. Prosjekt Prosjekt er en studieform der studentene fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Prosjektarbeid utføres som oftest i grupper med 3 eller flere, og skal resultere i en rapport. Rapporten kan inngå i mappe, eller blir vurdert alene, gjerne med muntlig framføring i tillegg. Seminar Studenten skal ha trening i å delta på og lede seminar som del av sin utdanning. Seminar er en hensiktsmessig form å forberede praksisperioder på, og kan med fordel være felles med andre studieretninger i yrkesfaglærerutdanningen. Seminar bør brukes som del av praktisk trening som yrkesfaglærer, hvor en kan benytte video og rollespill som læringsaktiviteter. Skrivekurs Studiet legger opp til mappevurdering, skriftlige innleveringer/rapporter og eksamener som danner grunnlaget for vurderingen. For å hjelpe studentene til å mestre disse vurderingsformene, tilbyr vi et skrivekurs som gir innføring i: To ulike funksjoner skriving kan ha: skriving for refleksjon og skriving for kommunikasjon Skriveprosessen Kurset er praktisk rettet med innlagte øvinger. 18

STUDIEPLAN. Bachelor - yrkesfaglærerutdanning 2012 / 2013. Studieprogram:

STUDIEPLAN. Bachelor - yrkesfaglærerutdanning 2012 / 2013. Studieprogram: STUDIEPLAN Bachelor - yrkesfaglærerutdanning 2012 / 2013 Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Forankret i rammeplan

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor yrkesfaglærerutdanning. Kull 2014-2017

STUDIEPLAN. Bachelor yrkesfaglærerutdanning. Kull 2014-2017 STUDIEPLAN Bachelor yrkesfaglærerutdanning Kull 2014-2017 Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HO) Restaurant- og matfag (RM) Teknikk og industriell produksjon

Detaljer

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Building and Construction

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Building and Construction Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Building and Construction 180 studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på

Detaljer

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i design og håndverksfag. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in art, craft and design

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i design og håndverksfag. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in art, craft and design Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i design og håndverksfag Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in art, craft and design 180 studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan

Detaljer

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in health and Social Care

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in health and Social Care Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in health and Social Care 180 studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere

Detaljer

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Service and Transport 180 studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015. Teknikk og industriell produksjon

STUDIEPLAN. Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015. Teknikk og industriell produksjon STUDIEPLAN Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015 Teknikk og industriell produksjon Et samarbeid mellom HiST, Avdeling for teknologi og NTNU, Program for lærerutdanning Tildeling i brev fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Yrkesfaglærerutdanning

Yrkesfaglærerutdanning Rammeplan for Yrkesfaglærerutdanning Fastsatt 10. januar 2006 av Kunnskapsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å være lærer...5 1.3 Å bli lærer...6 1.4 Samfunn,

Detaljer

Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning

Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning Postgraduate Certificate in Education 60 studiepoeng Heltid og deltid Godkjent av Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus Dato 17. juni 2003 Gjeldende fra

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Møte i Rammeplanutvalget YFL/PPU 17. juni 2011 ved Jorunn Dahlback Kort om min bakgrunn Blomsterdekoratør (fagbrev 1983, mester / teknikker 1986 (begge fra

Detaljer

Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid

Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid Studieplan Videreutdanning grunnleggende ferdigheter i matematikk for yrkesfagene (MATM) Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fagplan. for. Bachelorstudium Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag. 2011 Høst

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fagplan. for. Bachelorstudium Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag. 2011 Høst Høgskolen i Oslo og Akershus Fagplan for Bachelorstudium Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Bachelor's Programme Vocational Teacher Education in Restaurant and Food Processing 180 studiepoeng/ects

Detaljer

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Electricity and Electronics

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag. Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Electricity and Electronics Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education in Electricity and Electronics 180 studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Programplan for spesialpedagogikk 1 Postgraduate Program in Special Needs Education 1 Videreutdanning 30 studiepoeng / ECTS Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25.

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Studenten skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder, både på

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Programplan for Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeid (ATEKO)

Programplan for Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeid (ATEKO) Programplan for Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeid (ATEKO) Application of new technologies in learning and vocation Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/ects Deltid Godkjent av dekan

Detaljer

Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i

Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Bygg- og anleggsteknikk 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

NTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Restaurant- og matfag 180 studiepoeng

NTNU- HIST. Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i. Restaurant- og matfag 180 studiepoeng NTNU- HIST Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Restaurant- og matfag 180 studiepoeng Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Fagplan. 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Helse- og sosialfag. Høgskolen i Akershus. for. 180 studiepoeng

Fagplan. 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Helse- og sosialfag. Høgskolen i Akershus. for. 180 studiepoeng Høgskolen i Akershus Fagplan for 3-årig yrkesfaglærerutdanning i Helse- og sosialfag 180 studiepoeng Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21. juni 2006 Planen bygger på Rammeplan og forskrift for

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON Innledning Om fagområdet medier og kommunikasjon Mediebransjene representerer et av samfunnets største og viktigste arbeidsområder. Mediefeltet

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Further Education in Voluntary Sector Management 60 Studiepoeng deltid

Further Education in Voluntary Sector Management 60 Studiepoeng deltid Studieplan Videreutdanning i ledelse og organisering av frivillige organisasjoner (LOFO) Further Education in Voluntary Sector Management 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av styret ved Høgskolen

Detaljer

Studieplan for videreutdanning innen Restaurantog matfag (RM) 2010/2011

Studieplan for videreutdanning innen Restaurantog matfag (RM) 2010/2011 Studieplan for videreutdanning innen Restaurantog matfag (RM) 2010/2011 Profesjons- og yrkesmål Studentene skal etter gjennomført studium ha økt bredde- og dybdekompetanse for undervisning i restaurant-

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)

Detaljer

Programplan for Veiledning og Coaching

Programplan for Veiledning og Coaching Programplan for Veiledning og Coaching Further Education in Counselling, Supervision and Coaching Videreutdanning på bachelornivå 60 studiepoeng/60 ECTS Deltid Studieprogramkode: VEIC Godkjent av styret

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012

Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012 Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012 Profesjons- og yrkesmål Studentene skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder,

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Samarbeidsformer på tvers av institusjoner Yrkesfaglærerutdanning i samarbeid mellom HiST og NTNU (fellesgrad) Vårkonferanse FAP, Trondheim 28.03.

Samarbeidsformer på tvers av institusjoner Yrkesfaglærerutdanning i samarbeid mellom HiST og NTNU (fellesgrad) Vårkonferanse FAP, Trondheim 28.03. Samarbeidsformer på tvers av institusjoner Yrkesfaglærerutdanning i samarbeid mellom HiST og NTNU (fellesgrad) Vårkonferanse FAP, Trondheim 28.03.2011 Jarle Landro rådgiver/koordinator Treårig yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer