YRKESFAGLÆRERUTDANNING

Transkript

1 YRKESFAGLÆRERUTDANNING Forankret i Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8 13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Samarbeidsavtale om fellesgrad mellom Norges teknisknaturvitenskapelige universitet og Høgskolen i Sør Trøndelag om treårig yrkesfaglærerutdanning, Studietilbud BACHELOR YRKESFAGLÆRERUTDANNING, med studieretningene BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK (BA) ELEKTROFAG (EL) HELSE- OG OPPVEKSTFAG (HO) RESTAURANT- OG MATFAG (RM) TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) BACHELOR - YRKESFAGLÆRERUTDANNING Kort om yrkesfaglærerutdanning Studieplanen er utarbeidet i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole, samt fagarbeidere og ledere fra bedrifter og virksomheter. Studiet fører fram til bachelor - yrkesfaglærerutdanning med følgende studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon. Målgruppe Bachelor yrkesfaglærerutdanning henvender seg til yrkesutøvere med relevante fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet, eller tilsvarende realkompetanse og relevant praksis fra yrkesområdet. Kvalifikasjon/vitnemål Studieprogrammet fører til en fellesgrad, bachelor yrkesfaglærerutdanning, 180 studiepoeng med en av følgende studieretninger: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag 1

2 Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Yrkesmuligheter Yrkesfaglærerutdanningen er en bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte. Aktuelle yrker kan være: Lærer i yrkesfag i den videregående skolen Lærer i relevante fag i trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Videre studier Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier, som for eksempel det toårige masterstudiet, Fag og yrkesdidaktikk studieretning yrkesfag ved NTNU. Enkeltemner i studiet kan brukes til: Videreutdanning for yrkesfaglærere Instruktørutdanning/bedriftspedagogutdanning Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen. Opptak Opptak til treårig yrkesfaglærerutdanning bygger på: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse I henhold til 3 i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjelder de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av departementet, og NTNUs egne forskrifter om opptak. Studenten søker til den enkelte studieretning gjennom Samordna opptak. Krav til politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til universiteter og høyskoler kap.6, fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-9. For søkere med følgende yrkesbakgrunn innen helse- og sosialfag kreves det autorisasjon (jf. Lov om helsepersonell, 48): Ambulansearbeider Apotektekniker 2

3 Fotterapeut Helsefagarbeider Helsesekretær Ortopeditekniker Tannhelsesekretær Autorisasjon Bestemmelsen hjemles i Forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-7. Yrkesfaglærerutdanning Fag-/svennebrev eller annen fullført og bestått treårig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfeller der det kreves autorisasjon for å praktisere yrket, kreves det også autorisasjon for opptak til yrkesfaglærerutdanningen. Endret ved forskrifter 18 nov 2008 nr (i kraft 1. jan 2009), 23 nov 2009 nr (i kraft 1 jan 2010). Læringsutbytte For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor relevant studieretning i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor relevant utdanningsprogram. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. Kandidaten skal etter fullført yrkesfaglærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8-13 trinn). har bred kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter Studenten kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og 3

4 yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8-13.trinn) kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid Generell kompetanse Studenten har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer og via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne kan motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø, også for minoriteter og i manns- eller kvinnedominerte miljøer kan bygge gode relasjoner til foresatte, kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere Studiets oppbygning Studiet er en samlingsbasert bachelorutdanning, og er organisert som et heltidsstudium, 180 studiepoeng, fordelt over tre studieår á 60 studiepoeng per studieår. En avsluttende bacheloroppgave utgjør 30 studiepoeng. 10 studiepoeng kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og 20 studiepoeng til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde). Yrkesfaglærerutdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng og bestå av: Profesjonsfag 60 studiepoeng med veiledet yrkespedagogisk praksis: pedagogikk, 30 studiepoeng og yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng Yrkesfag 120 studiepoeng med veiledet yrkesfaglig praksis: yrkesfaglig bredde, 60 studiepoeng og yrkesfaglig dybde, 60 studiepoeng Yrkesfaglærerutdanningen er et samlingsbasert studium som vektlegger sammenhengen mellom profesjonsfaget og yrkesfaget hvor veiledet pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår i hver av disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal 4

5 være yrkesrettet og relevant, med forankring i praksis, både i yrker og pedagogisk virksomhet. I den treårige yrkesfaglærerutdanningen må en ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele utdanningen. Modell av anbefalt studieløp for bachelor - yrkesfaglærerutdanning Yrkesfaget bredde og dybde for BA, EL og TIP Sem. Fellesemner Emner Emner BA, EL, TIP Stp. BA Stp. EL 1. YFL2120 Matematikk (B) LYFA1002 Innføring i 10 yrkesutøvelse og arbeidsmetoder (B) 2. LYFA1004 Fysikk (B) 5 YFL2212 Fagbasert DAK 10 YFL2125 Elektrisitetslære (D 2. LYFA1003 Bransje- 5 (D) kunnskap (B) 3. LYFA2001 Materiallære 10 YFL2131 Husbyggings- 10 YFL2210 Automatisering (D og HMS (B) teknikk (D) 4. LYFA2002 Effektiv 5 LYFB2001 Anleggsteknikk (D) 15 LYFE2001 Elektriske energibruk (B) maskiner (D) Elektriske anlegg (D) 5. Innovasjon og 15 YFL2229 Kart og 5 LYFE2003 Sensor- og entreprenørskap (B) oppmåling (D) måleteknikk (D) 6. YFL2900 Bacheloroppgaven 20 Bacheloroppgaven felles 30 stp. felles 30 stp. (yrkesfagets andel, 20 stp.) (yrkesfagets andel, 20 stp.)

6 Yrkesfaget bredde og dybde for HO Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng Sum 1. se me ste r 1. og 2. se me ste r Bredde Dybde LYFH 1001 Kommunikasjon og samhandling LYFH 1002 Mat og helse LYFH 1003 Helsefremmende arbeid LYFH 1004 Yrkesutøving LYFH 2001 Mat og helse LYFH 2002 Kultur og mangfold LYFH 2003 Selvvalgt fordypningsoppgave innen eget yrke LYFH 2004 Mennesker i ulike livsfaser LYFH 3001 Organisasjon og ledelse LYFH 3003 Ungdom og helse YFL2900 Bacheloroppgave, 30 sp felles

7 Yrkesfaget bredde og dybde for RM Emnekode Emnenavn YB YD Semester Vurdering YFL8101 NATURFAG 10 Høst 1. YFL8103 TRYGG MAT mikrobiologi og hygiene 5 5 Høst 1. Ind. vurderingsmappe (A-F) YFL8102 MAT OG HELSE matkjemi og ernæring 10 Vår 2. YFL8105 PRODUKSJONSTEKNOLOGI 5 2,5 Vår 2. YFL8106 DRIKKELÆRE OG SENSORIKK 5 Vår 2. og høst 3. Gruppe oppgave (A-F) YFL8201 KONSERVERINGSTEKNOLOGI 5 Høst 3. YFL8203 BRANSJEKUNNSKAP 5 Høst 3. Ind. muntlig eksamen (b/ib) YFL8206 TRYGG MAT kvalitetsstyring og lovverk 7,5 Høst 3. Ind. vurderingsmappe (A-F) YFL8202 RÅVARE- OG PRODUKTTEKNOLOGI kjøtt og fisk YFL8205 RÅVARE- OG PRODUKTTEKNOLOGI melk og vegetabiler 5 5 Vår Vår 4. YFL8301 MAT OG HELSE helse og matkultur 7,5 Høst 5. 7

8 YFL8304 MATMIKROBIOLOGI 5 Høst 5. YFL8305 VIDEREGÅENDE BRANSJEKUNNSKAP 5 2,5 Høst 5. Ind. vurderingsmappe (b/ib) YFL2900 BACHELOROPPGAVE, felles 30 sp Vår 6. Bacheloroppgave Profesjonsfaget - pedagogikk og yrkesdidaktikk Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng 1. og 2. sem este r YFL4300 Profesjonsfag Pedagogikk 10 q. ot 2. YFL4310 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk og 4. YFL4301 Profesjonsfag - Pedagogikk - generell didaktikk 10 og 4. YFL4311 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk 5 YFL4312 Profesjonsfag Yrkesdidaktikk Veiledning og instruksjon 5. YFL4303 Profesjonsfag Pedagogikk og yrkesdidaktikk Skolen i samfunnet 6. YFL2900 BACHELOROPPGAVEN, felles 30 stp. ( (5+5) Sum Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng Sum 8

9 1. og 2. YFL4306 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring og og 6. YFL4307 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring YFL4308 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring Progresjonskrav Viser til Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 3-3. Tap av studierett Praksis Omfanget av praksisopplæringen skal være minimum 130 dager, fordelt med 70 dager veiledet yrkespedagogisk praksis (8.-13.trinn), og 60 dagers veiledet yrkesfaglig praksis knyttet til arbeidslivet. Yrkespedagogisk praksis skal i hovedsak gjennomføres i videregående skole og fordeles på ulike trinn. Minst 10 dager skal gjennomføres på ungdomstrinnet ( trinn). Erfaringer fra praksis i skole og bedrift legger premisser for innhold og struktur i studiet. Praksiserfaringer i form av praktisk og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til refleksjon og analytiske læreprosesser i studiet, med sikte på en helhetlig forståelse av pedagogisk virksomhet. Arbeids, lærings og vurderingsformer Prinsipper i valg av arbeids- og læringsformer Praksisorientering Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket Problemorientering Læring ved hjelp av eksempler Erfaringslæring Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, utviklingsarbeid) Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser Opplevelsesorientering Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling Verdiorientering Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en 9

10 Studentinnflytelse Prosjekt Seminarer Skrivekurs sentral del av den yrkesetiske kompetansen Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer. Det legges opp til varierte arbeids- og læringsformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til fremtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk. Prosjektarbeid inngår som en integrert del av studiet. Studenten fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Arbeidet utføres i normalt i grupper Gruppebasert eller for hele kull som en fordypning i tematikk etter innspill fra lærere og/eller studenter. Studenten gis trening i deltakelse i, og ledelse av, seminarer Studenten gis en praktisk innføring i akademisk skriving Veiledning Studentene mottar både yrkesfaglig- og yrkesdidaktisk veiledning som del av ordinær undervisning og praksis. Studentene utøver dessuten veiledning av hverandre, og av elever i praksis Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Studenten må dessuten ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen i hvert emne. Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene. Eksamen vurderes med karakter A F, eller bestått / ikke bestått. Innpassing Det kan gis fritak for eksamen eller obligatoriske arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høyskoleloven 3-5. Krav om skikkethet I henhold til 4 i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, skal det foregå en helhetlig og løpende vurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Studenter som er i faresonen for å bli vurdert som uskikket for læreryrket, skal ha melding om dette straks. Dersom det er grunnlag for dette, skal det settes inn veiledningstiltak. Ved oppretting av særskilt skikkethetssak, følger saksgangen prosedyrene fastsatt i forskriften. Tekniske og andre forutsetninger Studentene skal ha egen PC, som benyttes både på samling og i mellomperiodene. 10

11 Sensurordning I henhold til lov om universiteter og høyskoler, 3-9, vil studentens kunnskaper og ferdigheter bli prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved vedkommende studium. Sensurordningen ved studiet vil for øvrig følge forskrift om studier og eksamen. Internasjonalisering Internasjonalisering innebærer at studenten får en utdanning tilpasset et internasjonalt perspektiv, herunder de virkninger arbeidsinnvandring har for norsk arbeidsliv. NTNU er generelt positiv til internasjonalt samarbeid og studentutveksling. Studenter som søker om å få ta deler av studiet i utlandet, vil få vurdert dette. Overgangsordninger [Evt. tekstlig beskrivelse av overgangsordninger] Emnene YFL4302 og YFL4313 ble undervist siste gang vår Eksamen avholdes siste gang vår Faglig overlapp/studiepoengsreduksjon Emnekode 1 Emnekode 2/3/4 Overlapp / studiepoeng YFL4303 YFL4302, YFL sp YFL2900 YFL4302, YFL sp Overgangsordninger for eldre emner er beskrevet i studieplan for studieåret emnet ble tilbudt. 11