Bachelorstudium - yrkesfaglærer i Helse- og oppvekstfag. Bachelor`s Programme in Vocational Teacher Education in Health and Social Care Studies

Transkript

1 Bachelorstudium - yrkesfaglærer i Helse- og oppvekstfag Bachelor`s Programme in Vocational Teacher Education in Health and Social Care Studies 180 studiepoeng Heltid/Deltid Studieprogramkode: YLHSH for heltid, YLHSD for deltid Godkjent av studieutvalget ved LUI Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Programplanen gjelder for kull med oppstart 2014

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Emneplaner Emneplan YLHOH1000 og YLHOD Emneplan YLHOH1100 og YLHOD Emneplan YLHOH1200 og YLHOD Emneplan YLHOH2000 og YLHOD Emneplan YLHOH2100 og YLHOD Emneplan YLHOH2200 og YLHOD Emneplan YLHOH3000 og YLHOD Emneplan YLHOH3100 og YLHOD Emneplan YLHOH3900 og YLHOD

3 1. Innledning Programplanen for Bachelor yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag. Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og i voksenopplæring. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder skolen i samfunnet ledelse av læringsprosesser pedagogikk og yrkesdidaktikk faglig kompetanse etikk samhandling og kommunikasjon endring og utvikling 2. Målgruppe Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fagbrev/offentlig godkjenning/autorisasjon og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle målgrupper for yrkesfaglærerstudiet er barne- og ungdomsarbeidere, apotekteknikere, helsefagarbeidere (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere), hudpleiere, fotterapeuter, tannhelsesekretærer, helsesekretærer, ambulansearbeidere og ortopediteknikere. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 3. Opptakskrav fagbrev/offentlig godkjenning/autorisasjon eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen helse- og oppvekstfag minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning. generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring. 3

4 Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning. 4. Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap Kandidaten har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring ( trinn) har kunnskap om helse-, skole- og oppvekstsektorens oppbygning og organisering, og om gjeldende lovverk og styringsdokumenter for den enkelte sektor har bred kunnskap om pedagogikk og yrkesdidaktikk, om fellestrekk og forskjeller mellom yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og dybdekunnskap innen eget primæryrke kan sette yrkesopplæring og yrkesutøvelse i helse- og oppvekstfaglige yrker inn i et bredt historisk, kulturelt og globalt perspektiv har bred kunnskap om de helse- og omsorgsutfordringer som helse- og oppvekstfaglige yrkesutøvere vil møte i sin yrkesutøvelse, og om forebyggende helsearbeid rettet mot ulike brukergrupper har bred kunnskap om ungdomskultur, barn og unges helse, utvikling og læring og om ungdom i vanskelige situasjoner kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere hvilke krav til kompetanse og personlige egnethet som de enkelte yrkene innen utdanningsprogrammet stiller, og kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske og yrkesdidaktiske kunnskaper til å gi en variert og relevant opplæring kan identifisere grunnleggende ferdigheter som er sentrale for yrkene i utdanningsområdet, og integrere et systematisk arbeid med disse i opplæringen kan vurdere, og dokumentere elevers/lærlingers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan analysere egne behov for kompetanseheving, og kan reflektere over og videreutvikle egen yrkesutøvelse i lys av aktuell forskning og samfunnsmessige og kulturelle endringer kan orientere seg i faglitteratur og aktuelle forskningsresultater, forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier, og kunne gjennomføre yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 4

5 Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i helse- og oppvekstsektorens verdigrunnlag, fag- og yrkesetiske problemstillinger og dilemmaer, og kan arbeide systematisk med dannelse av eleven/lærlingen som yrkesutøver kan gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne, skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø, og motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kan kommunisere og samhandle med mennesker uavhengig av sosial, religiøs og etnisk bakgrunn, og kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger, kolleger, foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv, og kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk samfunn 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp yrkesfaglig dybde 60 stp Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike emnene i studiet. Utdanningen organiseres i to emnegrupper emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Alle emnene er knyttet opp mot emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). Se tabell og oversikt i emneplanene hvilke emnegruppe emnet omfatter. 5

6 For at studentene skal utvikle en bred og helhetlig kompetanse, hentes kunnskapsgrunnlaget fra både samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige fagområder. Profesjonsfag Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkesutøvelsen og opplæringen til denne. Yrkesdidaktikk er rettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Innholdskomponenter den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi læringsteorier og læringsstrategier lærerrollen og etikk utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon læringsmiljø og mobbing samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring differensiering og tilpasset opplæring bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse) opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv pedagogisk idehistorie veiledning didaktiske kategorier og modeller yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper undervisningsplanlegging og læreplananalyse arbeidsmåter og metoder i opplæring som er spesielt egnet for yrkene innen utdanningsprogrammet yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap Yrkesfaglig bredde Studiet i yrkesfaglig bredde for helse- og oppvekstfag skal gi kunnskap om de ulike yrkene innen fagområdet, og gi studenten kompetanse til å undervise i grunnopplæringen innen fagområdet. e skal kjenne fellestrekk og særtrekk ved de ulike yrkene innfor utdanningsprogrammet og ha bred kompetanse innen sentrale områder. Yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i den praktiske yrkesutøvelsen i det enkelte yrket og bygger på kompetansebeskrivelsene i læreplanene for Vg1og Vg2 Helse- og oppvekstfag. 6

7 Yrkesfaglig dybde Studiet i yrkesfaglig dybde for helse- og oppvekstfag skal videreutvikle studentens yrkeskompetanse utover Vg3 nivå og gjøre studenten i stand til å se yrkesutøvelsen i relasjon til endringer i kultur og samfunn. e skal beskrive og analysere sin kompetanse innenfor eget yrke og identifisere behovet for kompetanseheving. Yrkesfaglig dybde skal sette studentene i stand til å undervise i spesialiserte og fagspesifikke områder både på Vg2 og Vg3 nivå. Samlinger Studiet organiseres med 5 ukesamlinger i hvert semester for heltid. Deltidsstudentene tar 45 studiepoeng hvert år og det varierer om de har 5 eller 2,5 ukesamlinger i hvert semesteret. Obligatorisk fremmøte Studiet er lagt opp med faglig aktivitet der det er krav om deltakelse. Studenter med mer enn 20 prosent fravær i et emne får ikke avlegge eksamen. Kravet om 80 % fremmøte gjelder også pedagogisk praksis og yrkesfaglig praksis. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltagelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med faglærer/emneansvarlig lærer. Pensum Pensum er angitt under hvert emne, og det beregnes sider pr studiepoeng. Noe pensum vil være selvvalgt. Selvvalgt pensum leveres inn til godkjenning av faglærer innen fastsatt frist før oppmelding til eksamen. e skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 studiepoeng i 3. studieår heltid og 4.studieår deltid knyttet til profesjonsfag og yrkesfaglig bredde/dybde. Lovverk og offentlige styringsdokumenter er ikke ført opp som pensum, men det forutsettes at studenten gjør seg kjent med det som er aktuelt innen ulike emner. 7

8 Studieprogresjon Tabellen under viser normal studieprogresjon som heltidsstudent over 3 år Oversikt over Yrkesfaglærerutdanning i Helse- og oppvekstfag Semester Emnekode Antall stp. Profesjonsfag Bredde ant. stp Yrkesfag (120 stp) Dybde ant. stp Pedagogisk praksis ant. dager Yrkesfagligpraksis ant. dager 1 YLHOH og 2 YLHOH YLHOH YLHOH YLHOH YLHOH u. trinnet 5 YLHOH YLHOH YLHOH TOTALT 180 stp 60 stp 60 stp 60 stp 70 dager 60 dager Tabellen under viser normal studieprogresjon som deltidsstudent over 4 år Oversikt over Yrkesfaglærerutdanning i Helse- og oppvekstfag Semester Emnekode Antall Profesjons- Yrkesfag (120 Pedagogisk Yrkesfaglig stp. fag stp) praksis praksis ant. dager ant. dager Bredde Dybde 60 stp 60 stp 1 YLHOD og 2 YLHOD YLHOD YLHOD YLHOD YLHOD YLHOD u. trinnet 7 YLHOD YLHOD TOTALT 180 stp 60 stp 60 stp 60 stp 70 dager 60 dager 8

9 Emneoversikt Tabellen under viser en oversikt over emnene i studiet og hvilke emnegrupper de enkelte emnene er tilknyttet Emnekode og emnenavn Emnegruppe YLHOH1000 og YLHOD1000 Helse- og oppvekstyrkene og 1 og 2 lærerrollen YLHOH1100 og YLHOD1100 Kommunikasjon og samhandling og 1 læreren som leder YLHOH1200 og YLHOD1200 Ungdom, oppvekst og livsløp 1 og 2 YLHOH2000 og YLHOD2000 Forebyggende helsearbeid 1 og 2 YLHOH2100 og YLHOD2100 Fysisk og psykisk helse 1 og 2 YLHOH2200 og YLHOD2200 Mat, helse og helsefremmende aktiviteter YLHOH3000 og YLHOD3000 Utdanning og yrker i et organisasjons- og samfunnsperspektiv YLHOH3100 og YLHOD3100 Danning og utdanning til helse og oppvekstfaglige yrker 1 og og 2 YLHOH3900 og YLHOD3900 Bacheloroppgave 2 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er samlingene obligatoriske. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold Praksisorientering Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet. Problemorientering e skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons- /feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid. Opplevelsesorientering e skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger. Erfaringslæring e skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. 9

10 Eksemplarisk læring e lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Verdiorientering e skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg. Studentinnflytelse og målstyring e skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Praksisopplæring Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis Yrkesfaglig praksis skal tilsvare 60 dager veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen. Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom, oppvekst og livsløp. Yrkesfaglig praksis Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og skal ha underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres inn på Fronter. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen. Pedagogisk praksis Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn (60 dager). Totalt skal studentene gjennomføre 70 dager pedagogisk praksis. gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet 1. praksisperiode: 20 dager, fortrinnsvis på vg2 eller vg3 innen eget fagområde i den videregående skole 2. praksisperiode: 20 dager, fortrinnsvis på vg1 i helse- og oppvekstfag i den videregående skole 3. praksisperiode: 10 dager, pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet direkte knyttet til emnet Mat, helse og helsefremmende aktiviteter 4. praksisperiode: 20 dager valgfri pedagogisk praksis knyttet til videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og fagene Mat og helse, Arbeidslivsfag og aktuelle valgfag i grunnskolen. 10

11 Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Karakteren fastsettes i samarbeid mellom praksislærer og lærer fra høgskolen ved slutten av hver praksisperiode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må være bestått før neste periode kan påbegynnes. Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved HiOA. 7. Internasjonalisering Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag har tilrettelagt for studentutveksling i 3. semester. Dette gjelder emne YLHOH2000, YLHOD2000, YLHOHO2100 og YLHOD2100. Emnene kan tilrettelegges for engelskspråklige studenter. 8. Arbeidskrav I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og gjennomføres/leveres til godkjenning ytterligere én gang før ordinær eksamen. Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfarings basert, er tilstedeværelse svært viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Derfor settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere. 11

12 Faglærere, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. e skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse. Tabellen under viser eksamensform og vurderingsuttrykk for de ni emnene i studiet. Emnekode og emnenavn Stp. Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk YLHOH1000 og YLHOD1000 Helseog oppvekstyrkene og lærerrollen 30 Individuell skriftlig skoleeksamen A til E for bestått/ Yrkesfaglig bredde (15 stp.), dybde (5 under tilsyn, F for ikke stp.) og profesjonsfag (10 stp.). 4 timer bestått YLHOH1100 og YLHOD1100 Kommunikasjon og samhandling og læreren som leder Yrkesfaglig bredde (4stp.), dybde (6 stp.) og profesjonsfag (5stp.). YLHOH1200 og YLHOD1200 Ungdom, oppvekst og livsløp Yrkesfaglig bredde (7 stp.), dybde (3 stp.) og profesjonsfag (5 stp.). YLHOH2000 og YLHOD2000 Forebyggende helsearbeid Yrkesfaglig bredde (3 stp.), dybde (7 stp.) og profesjonsfag (5stp.). YLHOH2100 og YLHOD2100 Fysisk og psykisk helse Yrkesfaglig bredde (3 stp.), dybde (7 stp.) og profesjonsfag (5 stp.). 15 Individuell muntlig eksamen 30 minutter 15 Individuell skriftlig hjemmeeksamen uten tilsyn, 3 dager 15 Individuell skriftlig prosjekteksamen uten tilsyn 15 Individuell skriftlig hjemmeeksamen uten tilsyn 3 dager A til E for bestått/ F for ikke bestått A til E for bestått/ F for ikke bestått A til E for bestått/ F for ikke bestått A til E for bestått/ F for ikke bestått YLHOH2200 og YLHOD2200 Mat, helse og helsefremmende aktiviteter Yrkesfaglig bredde (13 stp.), dybde (12 stp.) og profesjonsfag (5 stp.). YLHOH3000 og YLHOD3000 Utdanning og yrker i et organisasjonsog samfunnsperspektiv Yrkesfaglig bredde (3 stp.), dybde (7 stp.) og profesjonsfag (5 stp.). YLHOH3100 og YLHOD3100 Danning og utdanning til helse og oppvekstfaglige yrker Yrkesfaglig bredde (2 stp.), dybde (3 stp.) og profesjonsfag (10 stp.). YLHOH3900 og YLHOD3900 Bacheloroppgave Yrkesfaglig bredde (10 stp.), dybde (10 stp.) og profesjonsfag (10 stp.). 30 Praktisk eksamen i gruppe med justerende individuell muntlig eksamen, 30 minutter 15 Individuell skriftlig prosjekteksamen uten tilsyn 15 Individuell muntlig eksamen 30 minutter 30 Individuell prosjekteksamen uten tilsyn- Bacheloroppgave A til E for bestått/ F for ikke bestått A til E for bestått/ F for ikke bestått A til E for bestått/ F for ikke bestått A til E for bestått/ F for ikke bestått 12

13 Til hver eksamen utarbeides det vurderingskriterier. Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Bacheloroppgave samt dens tittel skal stå på vitnemålet. Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i all praksisopplæring. 13

14 10. Emneplaner Emneplan YLHOH1000 og YLHOD1000 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i YLHOH1000 og YLHOD1000 Helse- og oppvekstyrkene og lærerrollen Health and social care professions and the role of the teacher Bachelorstudium- yrkesfaglærer i Helse- og oppvekstfag Studiepoeng 30 studiepoeng (15 bredde, 5 dybde og 10 profesjonsfag) Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ og gruppeperspektiv Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet ledelse av lærings og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv Innledning Emnet er en innføring i det doble praksisfelt, som inkluderer både lærerprofesjonen og yrkesutøvelse innfor helse- og oppvekstfag. e skal tilegne seg yrkesfaglig breddekompetanse og bli kjent med hva det vil si å skulle lede opplæring innen hele programområdet, med yrkene Helsesekretær, Tannhelsesekretær, Fotterapeut, Apotektekniker, Helsefagarbeider, Ambulansearbeider, Hudpleier, Ortopeditekniker og Barne- og ungdomsarbeider. Skolens historiske utvikling og dagens samfunnsmandat vil også være sentralt i emnet. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap har kunnskap om de ulike helse- og oppvekstyrkene, deres utdanningsløp, historiske forankring og betydning i dagens samfunn har kunnskap om lovverk og styringsdokumenter som er aktuelle for lærerprofesjonen og for helse- og oppvekstyrkene har kunnskap om bruken av ulike digitale verktøy og teknologiske hjelpemidler i helse- og oppvekstyrker har kunnskap om velferdsstaten og om helse-, sosial- og oppvekstsektorens oppbygning og funksjon har kunnskap om lærerrollen og om skolen som arena for læring og dannelse har kunnskap om de verdier og normer som ligger til grunn for yrkesutøvelsen og hvilke etiske føringer dette legger for yrkesutøvelsen 14

15 Ferdigheter kan utarbeide veiledningsdokumenter/undervisningsplaner ved hjelp av didaktiske modeller og undervisningsprinsipper kan beskrive og analysere egen kompetanse innen helse- og oppvekstyrker, og identifisere eget behov for kompetanseheving kan anvende ulike læringsstrategier i eget læringsarbeid kan analysere og anvende gjeldene styringsdokumenter for skole og arbeidsliv kan observere og kartlegge elever og brukers behov kan integrere grunnleggende ferdigheter i læringsarbeidet kan formidle yrkeskunnskap muntlig, skriftlig eller gjennom andre dokumentasjonsformer og beherske/anvende digitalt verktøy Generell kompetanse kan analysere og beskrive helse- og oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk har evne til etisk refleksjon og viser innsikt i sentrale yrkesfaglige utfordringer og yrkesetiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen og lærerrollen kan analysere og videreutvikle egen yrkes- og lærerrolle kan tilrettelegge yrkesopplæring med utgangspunkt i didaktisk teori kan orientere seg i faglitteratur og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder Innhold Temaer i emnet er helse- og oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk, samt deres historie og betydning i dagens samfunn. Likeså vil lærerens arbeidsoppgaver, roller og funksjon i tilknytning til danning og utdanning av personell til yrker innen helse- og oppvekstfag bli vektlagt. Temaer helse- oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk lærerens arbeidsoppgaver, roller og funksjoner knyttet til yrkesopplæring i helse- og oppvekstfag lover og styringsdokumenter i lærerprofesjonen og i helse- og oppvekstyrkene kartlegge egen kompetanse og analysere eget behov for kompetanseheving grunnleggende ferdigheter og bruk av læringsstrategier samt hvordan dokumentere læring samfunnets verdigrunnlag som inkluderer etikk, yrkesetikk og dannelse yrkesrettet og didaktisk opplæring i skole og arbeidsliv god bruk av kilder og kildekritikk observasjon og kartlegging som grunnlag for tilrettelagt og differensiert opplæring planlegge, gjennomføre og vurdere yrkesopplæring i videregående skole Arbeids- og undervisningsformer I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesninger (også dialogbaserte), erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid og gruppearbeid. Det gjennomføres dessuten observasjon av undervisning i videregående skole. Praksis 15 dager yrkesfaglig praksis. 15

16 Arbeidskrav Individuell skriftlig plan for instruksjon i en arbeidsoppgave som er relevant for eget primæryrke. Omfang:1000 ord (+/- 10 %) + litteraturliste og evt. vedlegg Individuell gjennomføring av planlagt instruksjon (10 minutter) Skriftlig gruppeoppgave om Helse- og oppvekstyrkenes innhold og utvikling, knyttet til yrkesfaglig praksis. Omfang: 2400 ord (+/- 10 %) + litteraturliste og evt. vedlegg. Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer Muntlig fremlegg av gruppeoppgave (15 minutter). Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer Individuell skriftlig refleksjonsoppgave om lærerrollen og sentrale læreroppgaver Omfang:1200 ord (+/- 10 %) + litteraturliste og evt. vedlegg. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering én gang innen ordinær eksamen. får til sammen to forsøk på hvert arbeidskrav. Ved sykdom eller lignende kan kompensasjon avtales med faglærer. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år. Ny og utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt Pensum Bjørndalen, C. (2011). Det vurderende øyet (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademiske. s (143 sider) Dysthe, O., Herzberg, F. & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. (2. utgave). Oslo: Abstrakt forlag. Kap (200 sider) Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4 og 16. (45 sider) Elstad, E. & Turmo, A. (2006). Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3 (12 sider) Engelsen, B. U. (2006). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner Hva, hvordan, hvorfor? Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3 og 4 (72 sider) 16

17 Grasaas, K. K., Sjursen, M. & Stordalen, J. (2009). Etikk og kommunikasjon. Oslo: Høgskoleforlaget. s (92 sider) Halland, G. O. (2009). Læreren som leder: Perspektiver og praksis for kontaktlærer og faglærer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8 og 10 (111 sider). Haaland, G. & Nilsen, S. E. (2013). Læring gjennom praksis: Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæring. Oslo: Pedlex. Kap. 3, 4, 5, 6, og 9 (43 sider) Høst, H. (2004). Kontinuitet og endring i pleie- og omsorgsutdanningene: En studie av utviklingen innenfor utdanningene til hjelpepleier og omsorgsarbeider. Bergen: Rokkansenteret. Kap. 2 (11 sider) Lillejord, S., Manger, T., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Undervisning og læring (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget, Kap. 1, 3 og 5 (95 sider) Lillejord, S., Manger, T. & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og Elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet (2. utg). Bergen: Fagbokforlaget Kap. 5 og 10 (51 sider) Lingås, L, G. (2011). Over andres dørstokk (4.utg.). Oslo: Kommuneforlaget. S (88 sider) Nordby, H. (2012). Etiske dilemmaer i helse- og omsorgsyrker. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-7 (152 sider) NOU (2008:18). Fagopplæring for fremtiden. S (105 sider) Strømfors, G. & Edland-Gryt, M. (2013). Jeg visste ikke at jeg kunne så mye. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 og 2 (20 sider) Sylte, A. L. (2013). Profesjonspedagogikk: Profesjonsretting/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 4, 8 og 10 (79 sider) Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (Red.). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1 (13 sider) Utdanningsdirektoratet (2006). LK06. Læreplanverket for kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet Selvvalgt litteratur tilsvarende ca. 700 sider, som godkjennes av faglærer. Emnet skal omfatte mellom sider (1332 sider er angitt i pensum). 17

18 Emneplan YLHOH1100 og YLHOD1100 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i YLHOH1100 og YLHOD1100 Kommunikasjon og samhandling og læreren som leder Communication, interaction and the teacher as a leader Bachelorstudium- yrkesfaglærer i Helse- og oppvekstfag Studiepoeng 15 studiepoeng (4 bredde, 6 dybde og 5 profesjonsfag) Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ og gruppeperspektiv Innledning Emnet omhandler kommunikasjon og samhandling med ulike brukergrupper og samarbeidende instanser innenfor de ulike helse- og oppvekstyrkene. I tillegg omhandler emnet læreren som leder, med spesielt fokus på kommunikasjon og samhandling med elever, foresatte og ulike samarbeidspartnere som har ansvar for elevenes totale opplæring. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav til yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap har kunnskap om ulike kommunikasjons- og samhandlingsformer innenfor helse- og oppvekstyrkene har kunnskap om hvordan kommunikasjon kan bidra til å skape tillit og gode relasjoner i yrkesutøvelsen og i opplæring har kunnskap om omsorgsbegrepet og om omsorgsbehovet til ulike brukergrupper i de forskjellige helse- og oppvekstyrkene har kunnskap om ulike konfliktløsningsstrategier har kunnskap om ulike kulturer og livssyn og hvordan dette påvirker kommunikasjon og samhandling har kunnskap om kommunikasjonens betydning for læreren som leder har kunnskap om gruppepsykologi Ferdigheter kan kommunisere og samhandle med ulike brukergrupper, elever og samarbeidspartnere kan praktisere klasseledelse og utarbeide en yrkesdidaktisk tverrfaglig periodeplan kan identifisere muligheter og utfordringer i det flerkulturelle samfunn kan anvende ulike undervisningsprinsipper og undervisningsmetoder 18

19 Generell kompetanse kan analysere ulike kommunikasjon- og samhandlingsmønstre i skolen og innenfor helse- og oppvekstyrkene kan bidra til å skape et godt skole- og arbeidsmiljø som fremmer trivsel og god psykisk helse kan samarbeide med kollegaer og andre aktuelle samarbeidspartnere kan tilrettelegge for gode læringsprosesser i kommunikasjon og samhandling Innhold Emnet omhandler innholdet i og betydningen av god kommunikasjon og samhandling innenfor de ulike helse- og oppvekstyrkene og for læreren som leder i skolen. Temaer ulike kommunikasjons- og samhandlingsmønstre innenfor helse- og oppvekstyrkene omsorgsbegrepet og utøvelse av omsorg innenfor helse- og oppvekstyrkene og overfor den enkelte bruker. konfliktløsningsstrategier ulike kulturer og livssyn interkulturell kommunikasjon klasseledelse gruppepsykologi samarbeid i skole og arbeidsliv Arbeids- og undervisningsformer I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som dialogbasert undervisning, gruppearbeid, praktiske øvelser og rollespill. Praksis praksisperiode 1, pedagogisk praksis, 20 dager 5 dager yrkesfaglig praksis Arbeidskrav Skriftlig gruppeoppgave om ulike kommunikasjons- og samhandlingsmønstre i helseog oppvekstfaglige yrker. Knyttet til yrkespraksis. Omfang: 1200 ord (+/- 10 %). Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer. Individuell muntlig refleksjonsoppgave knyttet til pedagogisk praksis hvor kommunikasjon, samhandling og gruppeprosess inngår, inntil 10 minutter. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering én gang innen ordinær eksamen. får til sammen to forsøk ved hvert arbeidskrav. Ved sykdom eller lignende kan kompensasjon avtales med faglærer. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 19

20 Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år. Ny og utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til eksamen Ingen Pensum Austgard, K. (2010). Omsorgsfilosofi i praksis: Å tenke med filosofen Kari Martinsen i sykepleien. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 1-3 (82 sider) Dahl, Ø. (2013). Møter mellom mennesker: Innføring i interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 3 og 10 (78 sider) Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1-3 og 5-8 (204 sider) Gordon, T., Burch, N. & Seljelid, T. (2008). Snakk med oss, lærer! - trening i kommunikasjon og konfliktløsning. Oslo: Grøndahl Dreyer. Kap (225 sider) Halland, G. O. (2009). Læreren som leder: Perspektiver og praksis for kontaktlærer og faglærer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9 (8 sider) Hartviksen, M. & Kversøy K. S. (2008). Samarbeid og konflikt to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget. s (50 sider) Nordahl, T. (2012). Klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-6 (50 sider) Sylte, A. L. (2013). Profesjonspedagogikk: Profesjonsretting/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 7 (52 sider) Qureshi, N. A. (2009). Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I K. Eide (Red.). Over profesjonelle barrierer: Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 11 (22 sider) Selvvalgt litteratur tilsvarende ca. 200 sider, som godkjennes av faglærer. Emnet skal omfatte mellom sider (771 sider er angitt i pensum). 20

21 Emneplan YLHOH1200 og YLHOD1200 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i YLHOH1200 og YLHOD1200 Ungdom, oppvekst og livsløp Youth, adolescence and life cycle phases Bachelorstudium- yrkesfaglærer i Helse- og oppvekstfag Studiepoeng 15 (7 bredde, 3 dybde og 5 profesjonsfag) Semester 2heltid 4 deltid Undervisningsspråk Norsk Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ og gruppeperspektiv Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet ledelse av lærings og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv Innledning Emnet omhandler barn og unges oppvekstsvilkår i dagens samfunn, og hvilken betydning disse kan få for opplæringen. Emnet omhandler også fysisk, psykisk og sosial utvikling i et livsløpsperspektiv. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kunnskap Kunnskap har kunnskap om barn og unges oppvekstsvilkår i dagens samfunn og hvordan disse forholdene kan påvirke opplæringen har kunnskap om ungdomskulturer i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger har kunnskap om ungdom og psykisk helse har kunnskap om ungdom og digitale og sosiale media har kunnskap om barns og unges rettigheter i et nasjonalt og i et internasjonalt perspektiv. har kunnskap om fysisk, psykisk og sosial utvikling i et livsløpsperspektiv Ferdigheter kan anvende kunnskap om ungdoms psykiske helse, og kunne møte unge med ulike livsutfordringer kan vurdere og tilrettelegge opplæring tilpasset ulike livsfaser Generell kompetanse kan reflektere over hva som er et godt læringsmiljø i skolen som fremmer god psykisk helse og forebygger mobbing kan reflektere over hvordan bygge relasjoner til barn og unge og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø 21

22 kan reflektere over hvordan en kan møte mennesker i alle livsfaser på en god måte, uavhengig av deres fysiske, psykiske og sosiale funksjonsevne Innhold Emnet omhandler endringer gjennom menneskets livsløp, med spesielt fokus på barn og unges utvikling og oppvekstsvilkår. Temaer barn og unges oppvekstsvilkår utviklingspsykologi i et livsløpsperspektiv sosialisering ungdomskultur sosiale medier ungdom og psykisk helse barn og unges rettigheter læringsmiljø kartlegge ulike programmer knyttet til godt skolemiljø fysiske, psykiske og sosiale endringer i et livsløpsperspektiv den flerkulturelle skolen dokumentasjonsarbeid i skole og arbeidsliv Arbeids- og undervisningsformer I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som dialogbasert undervisning, erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, individuelt arbeid og gruppearbeid. Praksis 5 dager yrkesfaglig praksis. Arbeidskrav Individuell skriftlig tverrfaglig oppgave i selvvalgt fordypningsområde innen eget primæryrke og profesjonsfag. Omfang: 1000 ord (+/- 10 %). Individuell logg med digital dokumentasjon av arbeidsprosesser knyttet opp mot yrkesfaglig praksis. Omfang: 300 ord (+/- 10 %) + digital dokumentasjon. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering én gang innen ordinær eksamen. får til sammen to forsøk ved hvert arbeidskrav. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell hjemmeeksamen uten tilsyn, 3 dager. Omfang: 2000 ord (+/- 10%). Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år. Ny og utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. 22

23 Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Pensum Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap: Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget. S. 9-17, (20 sider) Aalen, I. (2013). Å vokse opp i sosiale medier. Bedre skole, (3), (6 sider) Berg, N. B. J. (2012). Føre var! Forebyggende psykisk helsearbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-8 (133 sider) Daae-Qvale, I. (2009). Minoritetselever i videregående skole ressursorientering, usynliggjøring og problemfokus. I K. Eide, N. A. Qureshi, M. Rugkåsa & H. Vike (Red.). Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 5 (25 sider) Erikson, E. H. (2000). Barndommen og samfunnet. Oslo: Gyldendal Akademisk. s (26 sider) Frønes, I. & Brusdal, R. (2010). Livsløp, generasjoner og sosial endring. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.). Det Norske samfunn (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 sider) Glasdam, S. & Esbensen, B. A. (2009). Gerontologi: Livet som ældre i det moderne samfund. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. s , (52 sider) Gulbrandsen, L. M. (2006). Oppvekst og psykologisk utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1,2, 5 og 7 (134 sider) Helland, T. (2013). Vi lærer gjennom livet. I S. Lillejord, T. Manger, T. Nordahl & T. Helland, T. Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Undervisning og læring (2. utg.) (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (36 sider) Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning. Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 5, 6, 7 og 8 (129 sider) Lillejord, S., Manger, T. & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 3 og 4 (92 sider) Myhre, R. (1992). Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Oslo: Gyldendal Akademisk. s (2 sider) Nicolaysen, G. & Holck, P. (2013). Kroppens funksjon og oppbygning. Oslo: Gyldendal Akademisk. s , , (7 sider) Staksrud, E. (2012). Digitale borgere. I K. Morvik. (Red.). Å vokse opp (s ). Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2 sider) Thuen, H. (2012). Fra lydighetsbarn til forhandlingsbarn foreldrenes utfordringer. I K. Morvik (Red.). Å vokse opp (s ). Oslo: Barne-, -ungdoms- og familiedirektoratet. (4 sider) 23

24 Westrheim, K. (2013). Den flerkulturelle skolen. I R. J. Krumsvik & R. Saljo. Praktisk pedagogisk utdanning: en antologi (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (32 sider) Selvvalgt litteratur tilsvarende ca. 300 sider, som godkjennes av faglærer. Emnet skal omfatte mellom sider (720 sider er angitt i pensum). 24

25 Emneplan YLHOH2000 og YLHOD2000 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i YLHOH2000 og YLHOD2000 Forebyggende helsearbeid Preventative Health Care and Health Promotion Bachelorstudium- yrkesfaglærer i Helse- og oppvekstfag Studiepoeng 15 studiepoeng (3 bredde, 7 dybde, og 5 profesjonsfag) Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ og gruppeperspektiv Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet ledelse av lærings og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv Innledning Emnet presenterer ulike innfallsvinkler og tilnærminger til helse, sykdom og forebyggende helsearbeid. Dagens helse- og omsorgsutfordringer settes inn i en bred samfunnsmessig, historisk og global kontekst, og det drøftes hvordan utfordringene kan møtes og/eller forebygges. Fokus settes på særskilte helseutfordringer som yrkesutøvere i helse- og oppvekstfag kan møte i sin yrkesutøvelse. Ulike teorier om læring, læreprosesser og tilpasset opplæring danner grunnlag for å kunne gi en helhetlig og relevant yrkesopplæring. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kunnskap Kunnskap har bred kunnskap om dagens helseutfordringer, og kan sette disse inn i et samfunnsmessig, historisk og globalt perspektiv har kunnskap om sentrale helseutfordringer innen eget primæryrke har grunnleggende kunnskap om ulike tilnærminger, arenaer, og strategier innen forebyggende helsearbeid i skole og arbeidsliv har kunnskap om forebygging av psykiske plager og lidelser, samt hjelpetilbud innen psykisk helsevern har kunnskap om læring og om ulike læringsteorier som kan anvendes i opplæring av yrkesutøvere har kunnskap om yrkesdidaktikk som kan bidra til å legge til rette for en helhetlig og meningsfull yrkesopplæring 25