Kommunikasjon og smertelindring til pasienter med avhengighet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommunikasjon og smertelindring til pasienter med avhengighet"

Marta Gulbrandsen
5 år siden
Visninger:

1 Kommunikasjon og smertelindring til pasienter med avhengighet Thomas Hovind Spesialsykepleier LAR-laben, Ruspoliklinikken NFSO-NSF kongress

2 Hva er avhengighet? Avhengighetssyndrom er en biopsykososial lidelse med forekomst av flere diagnosekriterier i løpet av de siste 12 månedene Bruker har et sterkt ønske om å ta stoffet, har vansker med å kontrollere bruken, fortsetter med bruk til tross for skadelige konsekvenser, og stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser. Opplever økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand Avhengighetssyndromet kan dreie seg om et spesifikt psykoaktivt stoff (f.eks. tobakk, alkohol eller diazepam), en gruppe stoffer (f.eks. opioider) eller et bredere spekter av farmakologisk forskjellige psykoaktive stoffer

3 DSM-V / ICD-10 Avhengighetssyndrom Regelmessig bruk siste mnd eller flere kortere perioder siste året 3 eller flere kriterier har inntruffet samtidig i løpet av siste året Jo flere kriterier oppfylles, jo mer alvorlig grad av avhengighetslidelse

4 Hva har forskning lært oss om avhengighet? Avhengigheten er 50 % arvelig Avhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse Flere forskjellige psykoterapier gir like gode resultater Desto mer individualisert og omfattende behandling er, jo bedre blir resultatet Endring tar tid Den tvangsmessige bruken er utenfor bevisst kontroll WHEN YOU CAN STOP, YOU DON`T WANT TO WHEN YOU WANT TO STOP, YOU CAN`T

5 Ruslidelser i somatisk helsetjeneste Pasienter med ruslidelse bruker mer akutte tjenester og har flere innleggelser enn pasienter uten ruslidelse Nesten halvparten av traumepasienter på somatisk akuttmottak har rusmidler i blodbane Opptil % av alle sykehusinnleggelser kan skyldes rusbruk Regelmessig bruk av rusmidler og abstinenstilstand kan øke faren for komplikasjoner og forlenge behandlingsforløp når man blir somatisk syk Cherpitel, C.J. and Y. Ye, Risky Drinking, Alcohol Use Disorders, and Health Services Utilization in the U.S. General Population: Data from the 2005 and 2010 National Alcohol Surveys, Vederhus, J.K., et al., Assessing alcohol use and smoking among patients admitted to the medical ward. Tidsskr Nor Laegeforen, 2015., Bogstrand, S.T., et al., Prevalence of alcohol and other substances of abuse among injured patients in a Norwegian emergency department. 2011

6 Kommunikasjon Snakk med pasientene slik du vil ha snakket med dine nærmeste om de var i samme situasjon! Med respekt, empati, gode holdninger og et ønske om å hjelpe.

7 Basic kommunikasjonsteori Utveksling av meningsfylte tegn mellom to eller flere parter «Communicare» - Å gjøre noe felles, delaktiggjøre en annen, ha forbindelse med Verbal kommunikasjon språklig formidling gjennom tale eller skrift Non-verbal kommunikasjon kroppsholdning, bevegelser, ansiktsuttrykk, stemmebruk og berøring Feiltolkninger, misforståelser og følelsesmessige reaksjoner er uunngåelige deler av kommunikasjon Relasjonsbygging viktig for å unngå feiltolkninger og misforståelser

8 Profesjonell kommunikasjon Kunnskap om pasientens situasjon både generell i form av fysiologi, anatomi, psykologi og relasjonskunnskap, og mer spesifikk om den enkelte pasient Etikk både personlige verdier og profesjonens verdigrunnlag Empati ha evne til å lytte, sette seg inn i en annens situasjon og til å forstå den andres følelser og reaksjoner Målorientering benytt din egen kompetanse fullt ut for å ivareta pasientens helse og behov så godt som mulig

9 Pasienter med avhengighet og kommunikasjon Har ofte opplevd mye negativt i tidligere møter med helsevesenet Kan oppleves som vanskelig å snakke med pga. rus/abstinenser Er ofte mer sensitiv for non-verbal kommunikasjon Kan misforstå pga. kognitiv nedsettelse/ruspåvirkning Kan feiltolke non-verbale signaler pga. usikkerhet/manglende evne til å gjøre en god vurdering Reagerer oftere følelsesmessig i form av sinne, frustrasjon og agitasjon Behandler må være trygg på seg selv, sin rolle og sin kunnskap Viktig med grensesetting

10 Hva er smerte? Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrives som en slik skade IASP 1994

11 Opplevelse av smerte er sammensatt av flere komponenter Vevsskade Tidligere forbruk av analgetika Angst/Depresjon Tidligere erfaringer og forventninger Møte med helsepersonell Holdninger i samfunnet

12 Smertebehandling til pasienter med avhengighet Pasienter med avhengighet har lik rett til god smertebehandling som andre pasienter! Akutt smertetilstand ikke tidspunkt for mistenkeliggjøring eller å starte avvenning Koble inn anestesilege/smerteteam så snart som mulig Kontakt ruskonsulent/rusmedisiner for bistand

13 Smertebehandling til pasienter med avhengighet Ha fokus på bruk av non-opioide medikamenter, ko-analgetika og foretrekk regionalteknikker Det bør være lavere terskel for å bruke epidural eller annen regional analgesi hos pasienter med avhengighet Pasienter med opioidavhengighet trenger i gjennomsnitt % høyere døgndose sammenlignet med opioidnaive Bruk ikke-medikamentelle tiltak!

14 Substitusjonsterapi v/opioidavhengighet Substitusjonsterapi med metadon eller buprenorfin (Subutex, Subuxone ) er ikke rus! Substitusjonsterapi er heller ikke smertebehandling, men en forutsetning som må være på plass for å lykkes med smertebehandling Forebygging og behandling av abstinens er en forutsetning for god smertebehandling

15 Praktisk abstinensforebygging og smertebehandling Pasienter som står på substitusjonsbehandling med buprenorfin (Subutex, Suboxone ): Fortsett med uendret døgndose for å forebygge abstinens. Fastende pasienter kan fortsatt bruke buprenorfin siden tablettene tas opp gjennom munnslimhinnen og ikke skal svelges. Ved smerter kan døgndosen med fordel deles på 3 doseringstidspunkter. Dette vil kunne gi noe bedre smertestillende effekt gjennom døgnet uten å påvirke den abstinensdempende effekten.

16 Velg deretter en av to følgende fremgangsmåter: a) Gi smertebehandling med ekstra doser buprenorfin sublingualt: 2 mg ved behov med minst 2 timers mellomrom inntil maksimalt 2 x opprinnelig døgndose. Hvis utilfredsstillende effekt: Fortsett med annet opioid i tillegg. b) Gi smertebehandling med morfin p.o./i.v. som til andre pasienter i tillegg til substitusjonsdosen. Ta i betraktning at opioidavhengige vanligvis trenger minst 30 % høyere doser enn andre, av og til langt høyere. Gi litt og litt («titrer»), med tett oppfølging og dokumentasjon av effekt. Pasienter som ikke er bevisst: Konverter til infusjon av annet opioid i.v.

17 Pasienter som står på substitusjonsbehandling med metadon: Fortsett med uendret døgndose for å forebygge abstinens. Ved smerter kan døgndosen med fordel deles på 3 doseringstidspunkter. Dette vil kunne gi noe bedre smertestillende effekt gjennom døgnet uten å påvirke den abstinensdempende effekten. Fastende pasienter og pasienter som ikke er bevisst: Konverter til infusjon av annet opioid i.v.

18 Velg deretter en av to følgende fremgangsmåter: a) Gi smertebehandling med ekstra doser metadon mg (10% av døgndose) ved behov inntil x 3 per døgn. Hvis utilfredsstillende effekt: Fortsett med annet opioid i tillegg. b) Gi smertebehandling med morfin p.o./i.v. som til andre pasienter i tillegg til substitusjonsdosen. Ta i betraktning at opioidavhengige vanligvis trenger minst 30 % høyere doser enn andre, av og til langt høyere. Gi litt og litt («titrer»), med tett oppfølging og dokumentasjon av effekt.

19 Pasienter som står på substitusjonsbehandling og samtidig har sidemisbruk Forsøk å få pasientens tillit slik at du får mest mulig presise opplysninger om hva pasienten faktisk har inntatt de siste dagene før innleggelsen Forklar at det vil gi en bedre behandling av abstinenser, evt. russug og smerter Følg samme retningslinjer som ved substitusjonsbehandling med buprenorfin eller metadon, men ta utgangspunkt i det faktiske inntaket hvis det avviker fra den legalt foreskrevne substitusjonsdosen

20 Tilleggsbehandling abstinenser Klonidin µg inntil x 4 i syv dager. Dosen trappes ned over 2-3 dager. Puls og BT må overvåkes og dosen justeres ved hypotoni. Effektivt mot autonom hyperaktivitet, kribling, muskelsmerter. Mirtatzepin (Remeron) 7.5 mg vesp eller mianserin (Tolvon) mg vesp eller trimipramin (Surmontil) mg vesp ved søvnvansker, evt zopiklone (Imovane) mg Paracetamol eller Ibuprofen mot myalgi dersom ikke tilstrekkelig effekt med klonidin. Loperamid mot diarè Metoclopramid mot kvalme.

21 Nevropatisk smerte Amitriptylin (Sarotex) mg x 1 vesp. (NB! anbefales ikke ved alkoholavhengighet) Gabapentin (Neurontin) startdose 300 mg, deretter opptrapping hvert 3. døgn med 300 mg av gangen. Maks dose 3600 mg fordelt på 3 doser daglig. Husk gradvis seponering fordi brå seponering kan utløse epileptisk anfall. Unngå langvarig, kontinuerlig bruk: Vær obs på toleranseutvikling og tilvenningsfare også på dette medikamentet. Pregabalin (Lyrica) misbrukes, ikke førstevalg for pasienter med avhengighetsproblematikk Ketamin (Ketalar) i.v/s.c 1-2 mg/kg/døgn.

22 Takk for meg

Like dokumenter

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol: