Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Transkript

1 Rusmiddelavhengighet - introduksjon Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

2 2 Mangel på vilje? Mangel på moral? Misbruker? Sykdom?

3 3 En studie fant at sykepleiere som jobbet tett på rusmiddelavhengige opplevde frustrasjon over hvordan rusmiddelavhengige ble møtt innen somatisk helsetjeneste. Mangel på kunnskap fører ofte til at helsepersonell uttrykker negative holdninger til rusmiddelavhengige og viser mindre empati overfor denne pasientgruppen enn overfor andre pasientgrupper.

4 Informanter som fikk beskrivelse av rusmiddelavhengige med termen rusmiddelmisbruker mente i større grad at brukeren var personlig klanderverdig for situasjonen de var kommet i og gikk i økt grad inn for strafferettslige reaksjoner mot brukeren enn informanter som fikk beskrivelse med termen rusmiddelavhengighet. 4

5 5 Terminologien som praktiseres innenfor et fagfelt er holdningsskapende for hvordan en oppfatter innholdet i fagfeltet. Når en benytter verdiladede begreper, er det viktig at ikke enkeltpersoner eller grupper settes i et uheldig lys.

6 6 Bruk av legale rusmidler som avviker fra aksepterte sosiale normer i en gruppe, og all bruk av illegale midler, legemidler og løsemidler til rusformål, klassifiseres i dag som misbruk. Bruk av legemidler med ruspotensial i ikketerapeutisk hensikt regnes også som misbruk.

7 7 Rusbruk bruk av rus? Rusavhengig avhengig av rus? Rusmisbruker misbrukes rusen? Rusmiddelmisbruker presist, men uheldig. Rusmiddelavhengig

8 8 Eksperimentell bruk bruk første gang eller de første ganger. Rekreasjonsbruk bruk som vedvarer sporadisk, uten negative konsekvenser. Symptompreget bruk bruk som er betinget i bestemte plager (angst, smerter, søvnløshet osv.). Situasjonsbetinget bruk bruk som er knyttet til bestemte situasjoner (kjedsomhet, osv.). Skadelig bruk bruk som fører til skade. Avhengighetspreget bruk bruk der den avhengige ikke klarer å avslutte bruken på tross av skadelige effekter eller ønske om å slutte.

9 9 Ubehagelige og noen ganger livstruende fysiologiske reaksjoner når tilførselen av substansen reduseres eller opphører. Hjertebank, kvalme, oppkast, skjelvinger, kramper, diare, frysninger, svette, rennende nese og øyne, muskelsmerter, hodepine og søvnvansker

10 Uttrykkes ved en opplevelse av å måtte ha substansen som gir rus for å gjenoppleve lystfølelsen i rusen, eller for å dempe et økende ubehag (abstinensplager) etter at effekten av en dose avtar eller ved forsøk på å avslutte bruken. 10

11 11 Nært koblet til hverandre og utvikles over tid. Konsekvens av gjentatt tilførsel av rusmidler og betinget i endrede fysiologiske prosesser i sentralnervesystemet. Reaksjonene er stoffspesifikke og relatert til brukslengde og størrelsen på dosene og har ulik intensitet og varighet hos ulike personer.

12 12 En prosess som skjer over tid ved gjentatt tilførsel av en substans, og som leder til at stoffdosen må økes for å oppnå tilnærmet samme effekter som tidligere, eller for å dempe eller fjerne uønskede effekter. Skjer i ulik grad for de ulike effektene.

13 13 Psykisk og fysisk reaksjon på at konsentrasjonen av en substans er redusert under en kritisk grense for personen. Ubehagelig og i noen tilfeller livstruende. Kan komme før alt stoff er ute av kroppen. Kraftigst ved opphør etter store og hyppige doser og når substansen har vært brukt lenge.

14 Intensitet Kort og lang eliminasjonstid

15 Rusmiddelavhengighet En livsstilssykdom Sykdom betinget i måten vi lever på Utvikling av hjerteinfarkt Utvikling av lungekreft Utvikling av rusmiddelavhengighet Prinsipielle forskjeller?

16 Etisk dilemma.. Finnes det andre sykdommer der en har kunnskap om hvilke tiltak som bidrar i tilfriskningen, hvor det er større diskrepans mellom det en vet hjelper og de tiltakene en er villig å iverksette

17 17 Rusmiddelavhengige opplever hyppig å bli møtt med negative holdninger, manglende kunnskaper, mistro og avvisning. Siden måten vi omtaler andre på speiler våre holdninger og oppfatninger av andre, og påvirker andres holdninger og oppfatninger, er det viktig å være bevisst på begrepsbruken.