Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Transkript

1 Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

2 Innledning og oversikt Hvordan avgrenser vi behandling? Hvor mange er de som vi ikke når med tilbud? Alkoholavhengighet er sammensatte problemer, og krever sammensatt behandling Alkoholavhengige er forskjellige og trenger forskjellig behandling

3 Hva trodde vi på før? At terapien var den (eneste) virksomme faktoren At forskjeller i utforming av psykoterapiteknikker var avgjørende for resultatet At alkoholisme var en kronisk, uhelbredelig sykdom At endring ikke kunne skje uten aksept av en innsikt formidlet gjennom en ekspert At alkoholisme var noe helt annet enn stordrikking

4 Innledning og oversikt Nytter behandling i tilfelle, hva virker best? Prioritering: Hvilke typer behandling er nødvendig for de fleste? Hvilken behandlingsforskning trenger vi mest? Hva vil behandlingsforskning bety for rushelsetjenesten?

5 Hva lærte project MATCH oss? Amerikansk multisenterstudie , 28 mill $ Behandling (med god kvalitet) virker: Ca.65% viser totalavhold eller problemfri drikking 1 år etter behandling Behandling virker ikke så godt dersom pasientene ikke har tro på den Dokumentert og helt lik! effekt: 12-trinnsmodellen Motivasjonsforsterkende behandling Kognitiv atferdsterapi, inkl. involvering av familie

6 Andre modeller med dokumentert effekt i rusbehandling Mentaliseringsbasert terapi Kognitivt basert par- og familieterapi Kombinert medikamentell behandling og kognitivt basert terapi (project COMBINE) Traumebehandling

7 Behandling, - ulike tiltak i ulik kontekst Hjemme alene, eller med familien Hjemmesykepleien Hos bedriftslegen eller AKAN Hos fastlegen I spesialistpoliklinikk I institusjon somatikk eller psykiatri I institusjon rus

8 Behandling ulike tiltak i ulik alvorlighetsgrad og fase Ikke klar for behandling Trenger livreddende hjelp, avrusning Trenger skadereduserende tiltak Trenger og ønsker behandling i institusjon eller poliklinikk Trenger og ønsker støtte og tilbakefallsforebygging

9 Hva skal være målet? Totalavhold? For alltid? For en periode? Drikking uten problemer? «lære kontrollert drikking» Fortsatt omfattende drikking, men med mildere eller sjeldnere problemer? Hvordan måler vi problemer? Hvordan måler vi løsninger?

10 Når vi pasientene? NESARC-studiene I-III (National epidemiologic survey on alcohol and related conditions). USA 2002, 2004, % av pasienter med alkoholavhengighet har jobb og familie (NESARC I & II) 75% av pasienter med alkoholavhengighet klarer overgang til problemfri bruk av alkohol 75% av pasienter med alkoholavhengighet deltar ikke i behandling Over 80% av pasienter med alcohol use disorder deltar ikke i behandling (NESARC III)

11 Sosialfaglige tiltak Nettverksbaserte tiltak fritidsinteresser, Individuell eller gruppebasert sosial ferdighetstrening f.eks «på vei til et bedre liv» Bolig evt med oppfølging Arbeid eller annen sysselsetting Skole og annen utdanning Økonomisk hjelp gjeldssanering mm.

12 Anerkjente medisinske tilnærminger Behandling av komorbid psykisk lidelse Behandling av komorbid somatisk lidelse Medikamentell behandling som gir aversjon Medikamentell behandling som reduerer craving Behandling av somatiske tilstander som antas å virke inn på alkoholforbruket Behandling av ernæringssvikt Genetisk rådgivning fremtidsmusikk?

13 Anerkjente psykologiske behandlingsmodeller Traumebehandling Kognitivt baserte terapiformer Motivasjonsstøtte 12-trinnsmodellen Familie- og parterapi Mentaliseringsbasert terapi

14 Forskning på tverrfaglig spesialisert behandling hva er det? Behandlingsforskning har tradisjonelt vært belemret med metodefeil og har dermed gitt oss upålitelige resultater Selekterte utvalg, uklare inklusjonskriterier, uklare utfallsmål, kort tids oppfølging, lav «fidelity» til angitt terapiform, dårlig kontroll for «confounding factors» Hvis det er slik at behandlingsforskning har dårlig kvalitet hva skal vi endre på?

15 Hvilken forskning trenger vi? Behandling av realistiske utvalg pasienter Kontrollerbare behandlingstiltak Nitidig registrering Nyanserte utfallsmål Langvarig oppfølging Hva skal til?

16 - Et medisinsk kvalitetsregister for rusbehandling Etter modell av andre norske registre over kroniske sykdommer som f.eks leppe/kjeve/ganespalte-registeret Ett og ett pasientforløp vil gradvis vise hvilke faktorer som synes virksomme og hvilke behandlingsforløp som er best egnet for hvilke pasientgrupper Spesiell utfordring rusavhengighet har mange årsaker, og mange faktorer virker inn på prognosen. Mange av dem har ingenting med behandlingen å gjøre

17 Kvalitetsregisteret Odd Søreide, fagdirektør i Helse Vest ga i 2009 oppdraget til Sverre Nesvåg i KORFOR Stein på stein, samarbeid mellom klinikere og brukere, utforming og utprøving under prosjektledelse av Amund Aakerholt i samarbeid med AFR Registeret fikk konsesjon for databehandling fra Datatilsynet i april 2015, deretter noen trinn før en forventer at registeret får nasjonal status i løpet av 2016 og blir integrert i DIPS Arenum

18 Kliniske konsekvenser Vi må kanskje bruke andre metoder i behandlingen enn de vi tror på i dag Vi må kanskje prioritere annerledes, andre pasienter, andre forløp (akutt, poliklinikk..) Vi kan etter hvert tilby skreddersydd behandling med utgangspunkt i systematisert erfaringsbasert kunnskap

19 Kliniske konsekvenser Vi må registrere hver pasient, og følge opp regelmessig registrering over hele behandlingsperioden Vi må beskrive behandlingen på en nøyaktig og kontrollerbar måte. Behandling og andre tiltak må være det vi sier de er Vi må beskrive utfall på en nøyaktig, nyansert og differensiert måte, bruk av «PROM»

20 Mens vi venter: Kan vi si noe om hvilken behandling som bør tilbys fleste? Et godt behandlingstilbud skal være dekkende, anvendbart og forståelig Somatiske sykdommer skader f.eks på sentralnervesystemet og endokrine organer, smertetilstander Psykiatrisk samsykelighet (søvn, angst, depresjon) Manglende sosiale ferdigheter (struktur, økonomi, grensetting)

21 behandling for de fleste Problemer i nære relasjoner og nettverk: Par- og familieterapi Traumer i knyttet til oppvekst og aktuell livssituasjon: Traumebehandling Skam og skyldfølelse, løgner og (selv)bedrag: Kognitiv terapi, 12-trinnsmodellen Ambivalens og motstand knyttet til endring og forpliktende behandlingsforløp: Motiverende intervju... Manglende oppmerksomhet og emosjonell kvalitet: Musikkterapi, oppmerksomhetstrening (mindfullness) Dårlig fysisk kondisjon: Trening, kroppsbevissthet

22 behandling for noen Langtidsbehandling Langtids psykoterapi Traumeterapi Tvang andre

23 Det vi kan få til Skreddersydde, fleksible og kontinuerlige behandlingsforløp Oversiktlige, forståelige og menystyrte behandlingstilbud Bedre prioritering av pasienter og tjenester optimal bruk av ressurser Bedre arbeidsfordeling mellom ulike profesjoner i TSB og ulike nivåer Bedre behandlingsresultater!

24