MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 130/14 REFERATER Formannskapet:: 131/14 GEBYRER I INNSYNSSAKER 132/14 KJØP AV TOMT TIL ETABLERING AV KOLONIHAGE BJØRKELANGEN 133/14 TV-AKSJONEN NRK KIRKENS NØDHJELP 134/14 SUPLERINGSVALG AV NYE MEDDOMMERE TIL NEDRE ROMERIKE TINGRETT FOR PERIODEN /14 ORDFØRER ORIENTERER - FORMANNSKAPET /14 RÅDMANNEN ORIENTERER - FORMANNSKAPET /14 EVENTUELT Plansaker: 138/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIG NR 2 PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN 114/1 OG 3

2 139/14 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORDRE SKREPSTAD 2. GANGS BEHANDLING 140/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER I TEKNISK FORSKRIFT - TEK 10 - ENERGIKRAV OG LUFTTETTHET - BRUKSENDRING AV TIDLIGERE KURVFABRIKK TIL BOLIGFORMÅL 141/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR UTVIDELSE AV EUROPRIS, 75/23, 325, BJØRKELANGEN NÆRINGSPARK 142/14 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR HEMNES TRE AS 1. GANGS BEHANDLING 143/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR FINSTADBRU GOLFBANE 144/14 KLAGER PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR BAKKEN, 75/26 145/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR LAGERBYGG/GARASJE PÅ 82/18, HEMNES 146/14 SØKNAD OM ET ÅRS UTVIDELSE AV INNVILGET DISPENSASJON FRA KRAV OM REGULERINGSPLAN FOR TANGEMOEN PUKKVERK Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 130/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12394/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2285 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Retting av kommunestyrets vedtak i sak 38/14: Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel Internkontroll ved Romerike Krisesenter IKS Referat fra møte i Bygdebokkomiteen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Følgende saker vedtatt etter ordførers fullmakt: 1. Tillatelse til å benytte påhengsmotor på Tævsjøen 2. Dispensasjon fra plankrav i kommuneplanens bestemmelser Festningsåsen 4 3. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel oppføring av utedo til hytte på eiendommen 143/1 4. Søknad om dispensasjon fra krav om overhøyde i heissjakt byggetrinn 3, eiendommen 73/416 og 73/ Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Digerneset hytte- og friluftssenter tilbygg til skjul hytteeiendom 147/27 6. Søknad om rivning av anneks på eiendommen 13/18 7. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens byggeforbud i 100-metersbeltet mot vann og vassdrag tilbygg til bolig på eiendommen 60/17 8. Søknad om dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan for Aurskog Brannstasjon 9. Rivning av bygninger på eiendommen 40/7 og 40/ Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens høydebestemmelse tilbygg driftsbygning på eiendommen 141/1 Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 131/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11045/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1660 Saksbeh.: Thomas Grønnerød-Hemmingby Arkivnøkkel.: 231 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / GEBYRER I INNSYNSSAKER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Særutskrift fra kontrollutvalgssak 18/2013. Saksopplysninger: Administrasjonen ønsker å innføre mulighet til å kreve betaling for innsynsbegjæringer. Innsynsbegjæringer reguleres av offentleglova og allmennhetens innsynsmuligheter i offentlige myndigheters dokumenter er en del av den kontroll privatpersoner og media kan utføre overfor offentlig forvaltning. Det er ikke administrasjonens ønske å redusere eller begrense innsynet i kommunens aktiviteter. I tillegg til ordinære begjæringer om innsyn i dokumenter opplever administrasjonen å motta innsynsbegjæringer som i realiteten er utredningsoppdrag som har ingen eller begrenset verdi for administrasjonen, men som kan ha økonomisk verdi for mottaker. Kommunen har plikt til å besvare også denne type henvendelser, men vil i realiteten da subsidiere private næringsinteresser. Som eksempel på innsynsbegjæringer som kommunen har mottatt nevnes at kommunen skulle utarbeide en oversikt over alle byggesaker der et kjent norsk byggefirma eller dets ansatte var involvert som ansvarlig søker, planleggende eller utførende uavhengig av om det var for hele byggesaken eller et avgrenset faglig område de siste 10 årene. Kommunen har i dagens systemer ikke mulighet til å søke på denne type informasjon og saken ville måtte løses gjennom en manuell gjennomgang av alle byggesaker fra 2004 og frem til i dag. Arbeidet var estimert til å ta mellom 50 og 100 timer. Med en selvkost på personal på NOK 500,- pr. time tilsvarer kostnaden NOK

5 25 000,- til NOK ,-. Den som etterspurte informasjonen trakk innsynsbegjæringen da han fikk vite kostnadene ved å gjennomføre søket. Et annet eksempel er en innsynsbegjæring der det ble bedt om historisk informasjon om lønn, sosiale goder og andre tillegg for alle ansatte i kommunen. Dette er informasjon som ligger i individuelle avtaler, nedfelt i forskjellige systemer og som manuelt ville måtte beregnes og settes opp i rapportform. Med nesten ansatte og 10 minutters tidsbruk per ansatt vil denne innsynsbegjæringen tatt inntil 250 timer å besvare. Kostnadene vil med ovennevnte selvkost ligge på NOK ,-. Oppfølgningen av innsynsbegjæringer medfører at nesten en hel stillingshjemmel blir benyttet til å besvare innsynsbegjæringer. Det er ønskelig å redusere den økonomiske belastning som følger av den omfattende pågang kommunen har av svært omfattende innsynsbegjæringer fra en begrenset krets av mennesker. Ut fra det administrasjonen har avdekket etterspørres de samme dokumentene flere ganger. Gebyret for kopiering og utskrift er kun ment å ramme privatpersoner og eksterne organisasjoner. Dette innebærer at f.eks. kontrollutvalget som i dag vil ha fullt innsyn i alle kommunens dokumenter gjennom formelle henvendelser uten å måtte betale gebyrer. Lovgiver har gjennom offentlegforskrifta gjort det mulig å ta betalt for arbeidet med innsynsbegjæringer gjennom at det er åpnet for å kreve dekket faktiske kostnader til utarbeidelse av informasjon, samt ta betalt for kopiering av ekstraordinært store innsynsbegjæringer. Administrasjonen har foreslått at selvkost for post/arkivfunksjonen settes til NOK 500,- per time. For å sikre likebehandling foreslår administrasjonen at det settes en betalingsplikt ved utredningsarbeide som overstiger 5 arbeidstimer. Kommunen tar allerede betalt for geodatainformasjon gjennom infoland. Dette skjer også med hjemmel i samme forskrift. Relevante bestemmelser: Offentleglova 16 tilsier at innsyn i offentlig dokument som hovedregel skal være gratis. Adgangen til å kreve betaling for innsynsbegjæringer følger av forskrift av 17. oktober 2008 nr Vurderinger: Betaling for innsynsbegjæringer har vist seg nyttig til å begrense omfanget av omfattende innsynsbegjæringer, eller i det minste dekke deler av de kostnader kommunen har ved besvaring av innsynsbegjæringer. Kommunen har frem til i dag ikke krevd inn gebyr, men varslingen av gebyrer har medført at innsynsbegjæringer som i realiteten er utredningsarbeide har blitt avbestilt. Økonomiske vurderinger: 5

6 Forslaget vil kunne gi en tidsmessig innsparing i administrasjonen. Det antas ikke at kommunen vil få inntekter av betydning da innsynsbegjæringer som ville gitt inntekter av betydning trekkes. Alternativer og konsekvenser: Dersom kommunen velger å ikke ta betalt for innsynsbegjæringer vil kommunen måtte foreta verdifull utredningsarbeide uten inntekter og besvare innsynsbegjæringer flere ganger. Ressursbruken knyttet til innsynsbegjæringer medfører at andre oppgaver må bli nedprioritert. Konklusjon: Administrasjonen henstiller til at det innføres betalingsplikt for innsynsbegjæringer i henhold til offenlegforskriftens regelsett. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune innfører betaling for innsynsbegjæringer i samsvar med reglene i offentlegforskriften. Utredningsarbeider faktureres der arbeidet overstiger 5 arbeidstimer. For 2014 gjelder en timepris på kr 500,-. 6

7 SAK NR.: 132/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11552/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2145 Saksbeh.: Erik Bakke Arkivnøkkel.: 150 L83 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / KJØP AV TOMT TIL ETABLERING AV KOLONIHAGE BJØRKELANGEN Vedlegg: 1. Kart 2. Intensjonsavtale med Akershus Fylkeskommune 3. Intensjonsavtale med Moot. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune, ved næringsavdelingen, har i en periode jobbet frem et prosjekt om etablering av kolonihage ved HV-leiren på Bjørkelangen. Grundige undersøkelser for utvikling av kolonihage har vist at det er over 2000 personer på venteliste i Oslo med opp til 15 års ventetid for å kjøpe kolonihagehus. Dette har også blitt støttet opp av en spørreundersøkelse, hvor det viste seg at 135 personer viste god interesse. Det er blitt sett på flere plasseringer, og etter en vurdering er HV-leiren (5 daa) og omliggende område (15 daa) det beste alternativet. Det er eksisterende bygninger, som trenger en oppussing, et fint tun, og størrelsen passer godt for cirka 60 kolonihagehus. Dette antallet er nødvendig for at skal bli et bærekraftig økonomisk prosjekt. Det har vært avholdt møter med begge grunneiere. Det er blitt gjort befaringer på andre eksisterende kolonihager og møter med interesserte. Sammen med de interesserte har det blitt opprettet en referansegruppe. Denne gruppen har hatt flere gode møter, blant annet enn ekskursjon med buss til området. Eiendomsavdelingen i Akershus Fylkeskommune er meget positive til kolonihage, og det har blitt inngått en intensjonsavtale der kommunen gis rett til å kjøpe tomten til en avtalt pris. Det er også

8 inngått en intensjonsavtale med det private selskapet Moot AS, som eier HV-leiren, om å kjøpe deres eiendom til avtalt pris. Kommunen ønsker ikke selv å bygge og drifte en kolonihage, men vil leie ut tomtene til en lokal aktør som kan gjennomføre prosjektet. Relevante bestemmelser: Ingen Vurderinger: Det vil bli en tilvekst med kunder til handel- og servicenæringen i Aurskog-Høland. Det vil gi et løft for lokal reiselivssatsing. Kjelle videregående skole vil også se en positiv effekt, i og med at de drifter nærliggende områder. Dette prosjektet vil også gi god omdømmebygging for Aurskog-Høland inn i Oslo-området. Dette prosjektet er startskuddet for å etablere flere kolonihage-prosjekter i Aurskog-Høland. HV-leiren står i dag og forfaller. Det er verneverdige bygninger med mye lokalhistorie som bør tas vare på. Med et slikt prosjekt vil bygningene rehabiliteres, og området ivaretas. Tomtene ligger sentralt med gangavstand til sentrum og busstasjon, da mange interessenter ikke har bil. Kommunen ønsker ikke selv å bygge og drifte en kolonihage. Flere lokale aktører har vist interesse til å gjennomføre prosjektet. Økonomiske vurderinger: Finansieringen av tomtekjøpet kan enten skje ved låneopptak eller ved bruk av fond (egenkapital). Av praktiske grunner vurderes fondsfinansiering som mest hensiktsmessig i dette tilfellet. Investeringens størrelse og en forbedret fondssituasjon disse siste årene er bl.a. momenter som trekker i denne retningen. I henhold til økonomireglementet har formannskapet fullmakt til å disponere «Sentralt driftsfond», men bevilgninger til investeringsbudsjettet er unntatt fra formannskapets fullmakt og må således behandles av kommunestyret. Saldoen pt. for «Sentralt driftsfond» er 32,5 mill kr. Driftsmessig har 5 % rente p.a og 20 års avdragstid vært nevnt som forutsetninger i leieprisen til kommunen for tomtene. Rådmannen vurderer dette som akseptable vilkår som reflekterer prosjektets langsiktighet, risikoprofil og kommunens næringsengasjement. Med disse betingelsene vil ikke kommunens driftsbalanse bli svekket. 8

9 Risikoen for kommunen er først og fremst knyttet til om aktøren som bygger og drifter kolonihagen lykkes med konseptet. Hvis det ikke skjer, vil kommunen for en periode kunne bli «sittende» med to tomter uten leieinntekter til en eventuell ny driver er på plass eller vurdere andre løsninger som f eks å avhende tomtene. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan velge å investere i kjøp av to tomter for etablering av kolonihage, eller de kan la være. Hvis gjennomføring av et prosjekt ikke skjer nå, vurderes det slik at gjennomføring ikke er aktuelt i nærmeste fremtid. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at ordfører gis fullmakt til å kjøpe deler av gnr: 1 bnr: 1 0 og gnr: 2 bnr: 273 innenfor en totalramme på 3,1 millioner kroner. Kjøpet gjøres i den hensikt å etablere kolonihage på tomtene. Rådmannens innstilling:. 1. Ordfører gis fullmakt til å kjøpe deler av gnr: 1 bnr: 1 0 og gnr: 2 bnr: 273 innenfor en totalramme på 3,1 millioner kroner. 2. Tomtene kjøpes i den hensikt å etablere kolonihage. 3. Kjøpet finansieres i sin helhet med bruk av sentralt driftsfond. 9

10 SAK NR.: 133/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12346/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1500 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: X03 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 TV-AKSJONEN NRK KIRKENS NØDHJELP Vedlegg: 1. Søknad av fra kommunekomiteen i Aurskog-Høland kommune om bidrag til årets TV-aksjon. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunekomiteen i Aurskog-Høland kommune søker om økonomisk bidrag til årets TV-aksjon. Det er i år Kirkens Nødhjelp som er tildelt årets TV-aksjon, og som vil skje 19. oktober. De innsamlede midlene skal gå til Kirkens Nødhjelps arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann til over en million mennesker i åtte land, dvs. Sudan, Sør-Sudan, Etiopia, Somalia, Tanzania, Afghanistan, Pakistan og Haiti. Tilgang til rent vann, tilfredsstillende sanitære forhold og kunnskap om hygiene er grunnleggende forutsetninger for at mennesker kan ha et godt, verdig liv og for samfunnsutvikling. Årets aksjon heter derfor «Vann forandrer alt». Det søkes om et bidrag til årets TV-aksjon på kr 2,- pr innbygger. Dette ble også bevilget ved fjorårets aksjon, hvor bidraget ble tatt fra formannskapets tilleggsbevilgningspost. I hht. siste oversikt over innbyggerantall som er fra 1. april, er det innbyggere i Aurskog-Høland kommune. Økonomiske vurderinger: I skrivende stund er det på formannskapets tilleggsbevilgningspost kr ,-. Hvis en legger til grunn innbyggere, vil dette utgjøre kr ,- i bidrag, avrundet opp til kr ,-. Formannskapets tilleggsbevilgningspost vil etter denne belastningen være kr ,-.

11 Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune gir kr 2,- pr. innbygger til årets TV-aksjon som i år går til Kirkens Nødhjelp. Det er innbyggere pr. 1. april slik at bidraget blir kr ,- avrundet opp til kr ,-. 2. Bidraget kr ,- tas fra formannskapets tilleggsbevilgningspost, konto , hvor det etter dette gjenstår kr ,-. 11

12 SAK NR.: 134/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12327/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7798 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 X42 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / SUPPLERINGSVALG AV NYE MEDDOMMERE TIL NEDRE ROMERIKE TINGRETT FOR PERIODEN Vedlegg: 1. Brev fra Nedre Romerike Tingrett av om overføring av meddommer fra annen kommune 2. Brev fra Nedre Romerike Tingrett av om sletting av meddommer Monica Hedlund p.g.a. flytting til annen kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det er kommet brev fra Nedre Romerike Tingrett (vedlegg 1) om overføring av meddommer Olav Folkvord, valgt for Lørenskog kommune, hvor det bes om at han overføres til meddommerutvalget for Aurskog-Høland kommune siden han har meldt flytting til kommunen med postadresse Harald Posts vei 3D, 1930 Aurskog. Videre er det kommet brev fra Tingretten, (vedlegg 2) om at Monica Hedlund, født , som er valgt i meddommerutvalget for Aurskog-Høland kommune, er flyttet til Nes kommune og dermed slettet fra utvalget i Aurskog-Høland kommune. Tingretten ber om at det foretas valg av nytt medlem etter Monica Hedlund for resten av perioden. Tidligere i år er ytterligere et medlem i utvalget for Aurskog-Høland kommune, Lasse Seigerud Aardahl flyttet ut av kommunen, og som må erstattes. Flyttedato er registrert å være Det foreslås at Olav Folkvord går inn i utvalget slik Tingretten ber om. En trenger da ikke velge nytt medlem etter Lasse Seigerud Aardahl som går ut pga. flytting.

13 Det må foretas valg av nytt medlem etter Monica Hedlund for resten av perioden. Det må velges en kvinne da det skal være 45 medlemmer av hvert kjønn. En trenger ikke i vedtaket slette Monica Hedlund fra lista for resten av perioden da dette allerede er gjort av Tingretten. Relevante bestemmelser: Etter domstollovens 76 skal personer som flytter fra kommunen, og ut av lagsognet, slettes fra utvalget. Når domstolen får opplysninger om at en person skulle vært slettet fra meddommerlisten, skal retten foreta slettingen, jfr domstollovens 78. Domstollovens 68: Formannskapet eller det faste utvalg kommunestyret har tildelt oppgaven, forbereder valget, avgjør begjæringer om fritak fra valg og avgir forslag til valg i samsvar med 67. Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker. I kunngjøringen om dette oppfordres enhver som har noe å innvende mot forslaget, om å melde det til kommunen innen en fastsatt frist. Konklusjon: 1. Lasse Seigerud Aardahl slettes fra meddommerutvalget for Aurskog-Høland kommune, jfr. bestemmelser i domstollovens Olav Folkvord, Harald Posts vei 3D, 1930 Aurskog, går inn i meddommerutvalget for Aurskog-Høland kommune slik Tingretten ber om i brev av Som nytt medlem i meddommerutvalget for Aurskog-Høland kommune etter Monica Hedlund for resten av perioden velges: Rådmannens innstilling:. 1. Lasse Seigerud Aardahl slettes fra meddommerutvalget for Aurskog-Høland kommune, jfr. bestemmelser i domstollovens Olav Folkvord, Harald Posts vei 3D, 1930 Aurskog, går inn i meddommerutvalget for Aurskog-Høland kommune slik Tingretten ber om i brev av Som nytt medlem i meddommerutvalget for Aurskog-Høland kommune etter Monica Hedlund for resten av perioden velges: 13

14 SAK NR.: 135/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12408/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2289 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 ORDFØRER ORIENTERER - FORMANNSKAPET

15 SAK NR.: 136/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12409/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2290 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 RÅDMANNEN ORIENTERER - FORMANNSKAPET

16 SAK NR.: 137/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12410/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2291 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 EVENTUELT

17 SAK NR.: 138/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 10063/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/906 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 114/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIG NR 2 PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN 114/1 OG 3 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon mottatt Oversiktskart 3. Detaljkart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse fra Statens vegvesen datert Uttalelse fra Akershus fylkeskommune datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert Saksopplysninger: Tomta med bolig nr.2 ligger nærmere dyrka mark enn 30 meter, jfr., kommuneplanbestemmelsene for spredt boligbygging vilkår a): «Fradeling av dyrka eller dyrkbar jord er ikke tillatt. Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter, dersom ikke topografi eller teknisk infrastruktur tilsier noe annet. Fradeling på åkerholme er ikke tillatt.» Bolig nr.2 ligger nærmere gårdstunet enn 100 meter, jfr., de samme bestemmelsenes vilkår e): «På gårdstun og i en 100-meters sone rundt det som er gårdstunets naturlige avgrensning er fradeling ikke tillatt.» Det søkes om dispensasjon fra disse to vilkårene for kårboligen. Når det gjelder den andre omsøkte tomta, har det vist seg at den er innenfor vilkårene for spredt boligbygging, og dermed ikke er gjenstand for dispensasjonsbehandling.

18 Søknaden har vært forelagt overordnede myndigheter til uttalelse. Vegvesenet motsetter seg ikke at det blir gitt dispensasjon. Fylkeskommunen fraråder dispensasjon dersom bolig nr.2 oppleves å være en del av tunet. Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon av hensyn til gårdstunet og driften av landbrukseiendommen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Oppføring av bolig nr.2 (kårbolig) er ikke lenger aktuelt på landbrukseiendommer. Tidligere oppførte kårboliger tillates fradelt dersom forholdene ellers ligger til rette for det. Vi kan ikke se at dispensasjon fra vilkårene i denne saken, vil ha noen negativ innvirkning på driften av landbrukseiendommen. Konklusjon: Rådmannen tilrår at dispensasjon innvilges. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert om dispensasjon fra avstandskravene i kommuneplanbestemmelsenes punkt 3.2, vilkårene a) og e) for fradeling av bolig nr.2 på gnr. 114, bnr

19 SAK NR.: 139/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 10485/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2319 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORDRE SKREPSTAD 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Grunnlagsdokument datert februar Forslag til reguleringsplan datert (fargelagt til F-skapet) 3. Illustrasjonsplan datert (fargelagt til F-skapet) 4. Forslag til reguleringsbestemmelser datert , sist rev Skrepstad borettslag datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 18/14, den i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 18/14, den i Eldrerådet Akershus fylkeskommune datert Statens vegvesen datert Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert Saksopplysninger: Forslaget til detaljreguleringsplan omfatter siste del av et område som i 2002 ble flateregulert til boligformål. Flateplanen åpner for bygging i inntil 3 etasjer. Foreliggende forslag til detaljreguleringsplan omfatter en boligblokk med tilhørende anlegg. Boligblokken planlegges oppført i 3 etasjer med 20 leiligheter på fra 65 til 75 kvadratmeter, med parkering i kjelleren. Planområdet er på 5,3 daa. Tiltakshaver er Omsorgsboliger AS. Clive Viken er grunneier. Planforslaget er utarbeidet av Bernt Brekke Arkitekter AS v/arkitekt mnal Bernt Bekke og landskapsarkitekt mnla Turid Rikheim/Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold.

20 Det foreligger en utbyggingsavtale fra 2002 som knytter seg til hele det flateregulerte området og som også er bindende i forhold til denne utbygger og denne detaljreguleringsplanen, jfr. punkt 7 i Utbyggingsavtalen: «Utbygger er ansvarlig for alle kostnader i forbindelse med planlegging av feltet og utbygging av anlegg som søkes overtatt av kommunen eller som forutsettes å bli private fellesanlegg.» Planforslaget ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av formannskapet den , F-sak 73/14. Planforslaget har ligget ute på offentlig ettersyn fram til 26.mai. Tilbakemeldinger framgår av vedleggslistene. Det foreligger ikke merknader til innholdet i planforslaget. Innholdet i brevet fra Skrepstad borettslag er ivaretatt i planforslaget. For øvrig binder utbyggingsavtalen utbyggeren til å fullføre ikke ferdigstilte anlegg innenfor hele det flateregulerte området. Før anleggene er ferdigstilt vil det ikke bli gitt brukstillatelser for nye boliger på området. I henhold til tidligere manglende oppfølging fra utbyggeres side har vi også inntatt rekkefølgebestemmelser for ytterligere å sikre hjemmelsgrunnlaget for ferdigstillelse av anlegg. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det foreligger et godt dokumentert planforslag. Vi har ingen merknader til innholdet i foreliggende detaljreguleringsplan. Konklusjon: Rådmannen anbefaler planforslaget godkjent med de kommentarer som knytter seg til utbyggingsavtalen og sluttføring av feltet. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Nordre Skrepstad, del av felt B1, Trandum datert , med bestemmelser datert , sist rev Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

21 SAK NR.: 140/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11843/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3656 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 75/51 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER I TEKNISK FORSKRIFT - TEK 10 - ENERGIKRAV OG LUFTTETTHET - BRUKSENDRING AV TIDLIGERE KURVFABRIKK TIL BOLIGFORMÅL Vedlegg: 1. Samlet saksframstilling fra F-sak 16/13, den 25. februar 2013 vedtak om dispensasjon fra plankrav i gjeldende arealdel av kommuneplanen. 2. Brev til Eilert Gangnæs, Setskogveien 76, 1940 BJØRKELANGEN, datert 10. september 2014 Etterlysning av søknad om bruksendring. 3. Brev fra Øverby takst- og byggservice, datert 23. januar Følgebrev til søknad om bruksendring. 4. Brev til Øverby takst- og byggservice, datert 6. februar 2014 Foreløpig svar. 5. Brev fra Øverby takst- og byggservice, datert 4. februar Brev til Øverby takst- og byggservice, datert 24. februar 2014 Foreløpig svar. 7. Brev til Eilert Gangnæs, Setskogveien 76, 1940 BJØRKELANGEN, datert 17. mars 2014 Tilsynsrapport. 8. Brev til Eilert Gangnæs, Setskogveien 76, 1940 BJØRKELANGEN, datert 2. mai 2014 Vedtak om pålegg vedtak om tvangsmulkt. 9. Brev fra Øverby takst- og byggservice, datert 13. mai Brev til Øverby takst- og byggservice, datert 21. mai 2014 Foreløpig svar. 11. Brev fra Øverby takst- og byggservice, datert 19. juni Brev til Øverby takst- og byggservice, datert 27. juni 2014 Foreløpig svar. 13. Brev fra Øverby takst- og byggservice, datert 27. juni 2014 Søknad om dispensasjon. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument i forbindelse med påvist ikke omsøkt bruksendring samt tilsyn og undersøkelser i den forbindelse, diverse dokument i forbindelse med søknad om dispensasjon, samt søknad om bruksendring og fravik fra TEK 10. Saksopplysninger: Ved utført branntilsyn høsten 2012 ble Aurskog-Høland kommune klar over at det var etablert tre boligenheter i tidligere kurvfabrikk på eiendommen gnr. 75, bnr. 51 Setskogveien 76. Etter utført

22 tilsyn og undersøkelser ble det konkludert med at det forelå en ulovlig bruk av bygning. Ansvarlig for bruksendringen ble gitt klagemuligheter på denne konklusjonen, hvilket ikke ble benyttet. Ansvarlig for bruksendringen ønsket å formalisere tiltaket i ettertid og fikk innvilget en søknad om dispensasjon fra plankrav og arealbruk i kommuneplanens arealdel for formalisering av én boligenhet i ettertid (vedlegg 1). Det ble i saksframstilling til dispensasjonsvedtak presisert at dette dispensasjonsvedtak kun vil være et første ledd i formaliseringen det ble vist til at bruksendringen må søkes om som tiltak. Det ble også opplyst at alle krav i teknisk forskrift i utgangspunktet vil være gjeldende ved bruksendring av bygning til nytt formål. Da kommunen ikke mottok søknad om bruksendring, etterlyste kommunen den 10. september 2013 en slik søknad (vedlegg 2). Det ble varslet at kommunen ville forfølge den ulovlige bruken av bygningen dersom bruksendringssøknad ikke ble mottatt innen 1. januar Fristen ble seinere utsatt etter søknad fra tiltakshavers konsulent som trengte mer tid på å forberede søknaden. Søknad om bruksendring ble mottatt 23. januar 2014 (vedlegg 3). Kommunen besvarte søknaden den 6. februar 2014 (vedlegg 4). Det ble vist til at søknad viste flere boligenheter enn hva formannskapets dispensasjonsvedtak forutsatte. Det ble videre bedt om dokumentasjon på at kravene i teknisk forskrift var oppfylt. Den 17. februar 2014 (vedlegg 5) mottar kommunen brev hvor det opplyses at eiendommen kun skal benyttes til én boligenhet, og det ble oversendt reviderte tegninger hvor kun boligenheten i andre etasje var vist som boligareal og resten av bygningsmassen var vist som disponibelt rom. Kommunen besvarte dette den 24. februar 2014 (vedlegg 6). Det ble vist til at kommunen fortsatt ikke hadde mottatt dokumentasjon på at kravene i teknisk forskrift var oppfylt. Kommunen hadde også fått opplyst at alle tre boligenhetene fortsatt var i bruk til bolig, og det ble varslet tilsyn. Tilsyn ble avholdt 12. mars 2014, hvor det ble påvist at alle tre boligenhetene fortsatt var i bruk til beboelse. Det ble i tilsynsrapport varslet pålegg om at bruken av to av de tre boligenhetene skulle opphøre (vedlegg 7). Et slikt vedtak ble fattet 2. mai 2014 (vedlegg 8). Fristen ble satt til 1. juni Den 14. mai 2014, innen frist for gitt pålegg, mottar kommunen brev som opplyser at ansvarlig nå har installert en innvendig trapp mellom etasjene i bygningen, slik at bygningen er å regne som én boligenhet. Bruken av leiligheten i uthuset opplyses å være opphørt som bolig. Samtidig søkes det om brukstillatelse i tråd med reviderte tegninger. Det søkes også om fravik fra TEK 10 hva gjelder energikrav og lufttetthet, samtidig som det opplyses at loftet vil bli etterisolert med 20 cm isolasjon (vedlegg 9). Fravikssøknaden begrunnes med at det vil være uforholdsmessige kostnader forbundet med å oppfylle TEK 10 samt at det bør være ønskelig å ta vare på ytterpanel i forhold til kulturhistoriske interesser. Kommunen besvarer henvendelsen den 21. mai 2014 (vedlegg 10). Det blir her opplyst at kommunens foreløpige vurdering er at søknaden ikke i tilstrekkelig grad dokumenterer at kriteriene for å fravike TEK 10 er oppfylt. Det ble etterlyst en faglig redegjørelse om hva det vil koste å oppnå «forsvarlig nivå» i forhold til hva det vil koste å oppfylle TEK

23 Den 19. juni 2014 mottar kommunen nytt brev (vedlegg 11), hvor det opplyses hvilken isolasjon bygningen har i dag, samt vises til at bygningen ikke bruker mer enn kwh årlig i dag. Det opplyses også at loftet vil isoleres med 40 cm steinull, hvilket også vil bidra til økt isolasjonsevne. Kommunen besvarer dette den 27. juni 2014 (vedlegg 12). Det blir her vist til at søker fortsatt ikke har kommet med kostnadsoverslag for å dokumentere «uforholdsmessige kostnader» slik loven krever, og som kommunen har etterlyst. Det blir understreket at bruksendring til boligformål er en varig endring. Det varsles at det vil bli fattet avslag på søknad om bruksendring dersom ytterligere dokumentasjon ikke mottas, og det vises til at det kan søkes om dispensasjon i stedet for fravik. Den 4. juli 2014 mottar kommunen søknad om dispensasjon fra TEK 10, kapittel 14 om energikrav og lufttetthet (vedlegg 13). Søknaden begrunnes med at: Bygningen ligger i område avsatt til «hensynssone for kulturhistoriske verdier» i arealdelen av kommuneplanen. Økt isolasjon i vegger vil medføre store kostnader ved at alt av elektrisk anlegg må anlegges på nytt og tiltak vil beløpe seg på flere hundre tusen kroner et alt for drastisk krav å pålegge en eier som har bodd der i 18 år og som kjøpte eiendommen i den tro at han kjøpte en boligeiendom. Både vegger og loft er isolert med sagflis, 10 cm i vegger og 15 cm på loft. Sagflis opplyses å ha en veldig god isolasjonsevne. Den gode isolasjonsevnen opplyses også å kunne dokumenteres med at de tre leilighetene de siste årene ikke har brukt mer enn kwh årlig. Det er planer om å imøtekomme TEK 10 med å isolere 40 cm steinull på loftet, hvilket opplyses å kunne antas å medføre at man nærmer seg strømforbruk på kwh årlig. Det opplyses at det har bodd folk i bygningen tidligere. Det sies at kommunen har regulert eiendommen til næring uten at eieren har gitt sitt samtykke til dette, hvilket påstås å være en saksbehandlingsfeil. Det vises til at formannskapets dispensasjonsvedtak er oppfylt med kun én boligenhet på eiendommen, og at Statens vegvesen nå har gitt utvidet avkjøringstillatelse i tråd med dette. Søker ber om fritak fra nabovarsling av sin dispensasjonssøknad, da det kun dreier seg om innvendige tiltak. Relevante bestemmelser: TEK 10 kapittel 14, fastsetter krav til energieffektivitet av bygninger. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av loven: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å 23

24 gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Vurderinger: Hensynet bak bestemmelsene i TEK 10 om energieffektivitet i bygg, vurderes å være et overordnet nasjonalt ønske om redusert energibruk i landets bygningsmasse. Denne målsetningen må sees i lys av klimautfordringene verden står ovenfor. Bruksendringer er varige tiltak og kan ikke knyttes til personene som bruker bygningen i dag. Gjennomføres en bruksendring, godkjennes bygningen til den nye bruken i utgangspunktet for all framtid. Det er derfor av stor betydning at man ved bruksendringer i eksisterende bygg forsøker å imøtekomme de tekniske krav. Det bør ikke kunne tillegges vekt at tiltakshaver i dette tilfelle har bodd ulovlig i bygningen i 18 år eller trodde han kjøpte en bolig, slik søker argumenterer for. Alle tiltakshavere som ønsker å søke om bruksendring av eksisterende eldre bygg fra ett formål til et annet, må regne med at det må gjennomføres omfattende fysiske tiltak som del av bruksendringen. Selv om sagflis har god isolasjonsevne slik søker viser til, har det formodningen mot seg at et næringsbygg oppført for over 100 år siden, med 10 cm sagflisisolasjon i vegger er isolert på et «forsvarlig» nivå. Registrert strømforbruk på kwh årlig de siste tre årene framstår ikke som god nok dokumentasjon på at bygningen er isolert på et «forsvarlig» nivå. Plan- og bygningslovens åpning for å fravike teknisk forskrift i eksisterende bygg er en snever unntaksregel, hvor det fra søkers side skal påvises at det foreligger «uforholdsmessige kostnader» ved å oppfylle gjeldende krav og det skal også påvises at bruksendringen er både «forsvarlig» og «nødvendig» for å sikre en hensiktsmessig bruk av bygningen. Rådmannen finner i all hovedsak å måtte legge til grunn de samme vurderinger ved søknader om dispensasjon fra TEK 10 som ved søknader om fravik fra TEK 10. Som det går fram av kommunens svar på søknad om fravik fra TEK 10 (vedlegg 10 og 12), savnes dokumentasjon på hva som skal til av avbøtende tiltak for å komme opp på et forsvarlig nivå og hvilken kostnad dette vil ha i forhold til tiltak som oppfyller TEK 10. Dette er nødvendig for å kunne ta stilling til om det foreligger «uforholdsmessig» kostnad ved å oppfylle TEK 10. Rådmannen finner også behov for å tilbakevise søkers påstand om tidligere kommunal saksbehandlingsfeil, i begrunnelsens punkt 5. For det første stemmer det ikke at eiendommen er regulert. Eiendommen er uregulert men omfattet av kommuneplanens arealdel hvor den er avsatt til næringsformål. Søker bør også være godt kjent med at det ikke er krav om eiers samtykke til å omdisponere arealformål i arealdelen av kommuneplanen, slik det feilaktig påstås i dispensasjonsbegrunnelsen. Uansett er ikke arealplan vesentlig å vurdere i denne sammenhengen, da det jo foreligger dispensasjon fra både formål og plankrav i arealplan. 24

25 Rådmannen finner etter en helhetsvurdering ikke grunnlag for at foreliggende dispensasjonssøknad kan innvilges. Det framstår ikke klart at de hensyn bestemmelsene om energieffektivitet skal ivareta ikke blir tilsidesatt i vesentlig grad ved å innvilge dispensasjonen. Det framstår heller ikke som klart at fordelen ved å innvilge dispensasjonssøknaden er klart større enn ulempene, slik loven krever. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om omsøkt dispensasjon skal godkjennes eller ikke har ingen økonomisk konsekvens for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon tilsidesetter de hensyn forskriftens bestemmelser skal ivareta og/eller at fordelen ikke er større enn ulempene. Kommunen skal i så fall avslå søknad om dispensasjon. Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter de hensyn forskriftens bestemmelser skal ivareta og at fordelen er større enn ulempene. Kommunen vil i så fall kunne godkjenne omsøkt dispensasjon. Kommunen kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Konklusjon: Rådmannen finner ikke at det i søknadsbegrunnelsen kommer klart fram at kostnadene ved å bringe bygningen opp til kravene fastsatt i TEK 10, sammenlignet med kostnaden ved å bringe bygningen opp til «forsvarlig nivå» er godt nok dokumentert. Det vurderes heller ikke som tilstrekkelig dokumentert at foreslått avbøtende tiltak på loft av bygningen vil bringe bygningens tilstand opp på et «forsvarlig nivå» i forhold til energieffektivitet. Søknad om dispensasjon anbefales avslått. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune avslår søknad om dispensasjon fra teknisk forskrift, TEK 10, krav til energieffektivitet og lufttetthet, i søknad fra Øverby takst- og byggservice, datert 27. juni Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven

26 SAK NR.: 141/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12609/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1891 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 75/23, 325 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR UTVIDELSE AV EUROPRIS, 75/23, 325, BJØRKELANGEN NÆRINGSPARK Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra OTS Eiendom datert Kartutsnitt 3. E-post fra Aurskog-Høland Utbyggingsselskap datert E-post fra advokat Håvard Bergli datert E-post fra advokat Håvard Bergli datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Bjørkelangen Næringspark Saksopplysninger: Europris ønsker å utvide sin virksomhet på området. Europris har inngått leiekontrakt med OTS Eiendom om å flytte virksomheten til gnr.75, bnr.23 og 325. I gjeldende reguleringsplan er følgende næringsbebyggelse tillatt: «I området kan det oppføres næringsbebyggelse innen følgende kategorier: Lett industri, verksted, import/engrosvirksomhet, transport, lager, service- og håndverk, plasskrevende, bilbasert storhandel. Detaljhandel er ikke tillatt med unntak for detaljhandel som inngår som en del av en virksomhet som er hjemlet i ovenstående punkter.» Europris ligger i et grenseland. Det er nok noe storhandel, men ikke av et slikt volum at detaljhandel kan knyttes til plasskrevende storhandel, slik som reguleringsbestemmelsen krever. Skal Europris kunne flytte virksomheten til større lokaler på omsøkte eiendommer på næringsområdet, må det derfor foreligge dispensasjon fra siterte reguleringsbestemmelse.

27 Naboer er varslet. Det foreligger merknad i form av en e-post datert fra eier av den eiendommen Europris i dag befinner seg på. Det ble ved e-post datert søkt om forlenget frist fram til 15.august. Den ble delvis imøtekommet i og med at fristen ble forlenget fram til 21.juli. Etter dette foreligger ingen merknad utover den som ble mottatt pr. e-post den Og der heter det bl.a.: «Tiltaket vil bero på en dispensasjon som vil ha inngripende betydning for handelsutviklingen i nærområdet. Som et minimum må slike dispensasjoner forutsette analyser og en grundigere gjennomgang med andre handelsaktører slik at en videreutvikling skjer etter en omforent plan for det aktuelle området.» Relevante bestemmelser: Plan og bygningslovens 19-2: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler..» Vurderinger: Det er en vanskelig grensegang å bestemme hvilke virksomheter som skal være i sentrum og hvilke som skal være i næringsparken. Det er vanskelig å gi entydige og uttømmende bestemmelser som fanger opp alle virksomheter og henviser den ene hit og den andre dit. Derfor vil det nødvendig måtte foretas konkrete vurderinger av enkeltvirksomheter. Vi kan derfor ikke se at det foreligger noe grunnlag for å ta merknadens anmodning om å lage en omforent plan for det aktuelle området, til følge. Det foreligger en omforent plan i form av gjeldende reguleringsplan for området. Europris er tidligere akseptert lokalisert i næringsparken. Et fortsatt nærvær i utvidet format er derfor ikke urimelig. Dagens beliggenhet gir grei atkomst fra hovedveien og inn via Nordre Bliksrud vei. Omsøkte prosjekt vil bruke samme atkomst. Innvilgelse av dispensasjonen vil ikke undergrave den arbeidsdelingen mellom sentrum og næringspark som de respektive reguleringsplaner sett i lys av hverandre, skal ivareta. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at dispensasjon innvilges som omsøkt. Rådmannens innstilling:. 27

28 Formannskapet godkjenner søknaden datert om dispensasjon fra reguleringsplanen for Bjørkelangen Næringspark for etablering av Europris på gnr.75, bnr.23 og 325 med atkomst via Nordre Bliksrud vei. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages innen 3 uker i henhold til forvaltningsloven. SAK NR.: 142/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12614/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2149 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR HEMNES TRE AS 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Planbeskrivelse datert Forslag til reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Saksopplysninger: Hemnes Tre ligger langs fv.115 ved gården Grepperud på vestsiden av Hemnessjøen og sør i Aurskog-Høland kommune. Planområdet har lang tradisjon som næringsområde for treforedling og sagbruksvirksomhet. Hemnes Tre ble etablert i lokalene til Grepperud sag i For klargjøring av byggetomt til nytt lagerbygg, er det tatt ut masser i skogkanten vest i planområdet. Tillatelse til dette ble gitt ved vedtak i Planområdet er avsatt til LNF-formål i gjeldende kommuneplan for Aurskog-Høland Kommunen har ved brev datert vurdert at ytterligere utvidelse av virksomheten krever reguleringsplan. Det foreligger nå et forslag til reguleringsplan for området. Planforslaget er utarbeidet av landskapsarkitekt mnla Hanne Karin Tollan, på vegne av tiltakshaver Hemnes Tre AS. 28

29 Igangsetting av planarbeidet ble varslet i Det innkom merknader fra overordnete myndigheter. Vi slutter oss til konsulentens gjennomgang av merknadene. Det innkom ingen merknader fra nabolaget. Planområdet er på totalt 30 daa. 22 daa er satt av til næringsformål, noe er satt av til veiformål og 6 daa er satt av til vegetasjonsskjerm. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Utvidelsen er ikke av et slikt omfang at den bør avklares på kommuneplannivå. Vi kan heller ikke se at planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Næringsvirksomheten har lange tradisjoner. Det foreligger en konsekvensvurdering som konkluderer med at gjennomføringen av reguleringsplanen ikke vil gi negative konsekvenser. Det foreligger ingen merknader fra nabolaget. Planforslaget er godt dokumentert. Vi har ingen merknader til innholdet i foreliggende detaljreguleringsplan. Konklusjon: Rådmannen anbefaler planforslaget godkjent utlagt på offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan for Hemnes Tre AS med bestemmelser, datert , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

30 SAK NR.: 143/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12608/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2055 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 193/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR FINDSTADBRU GOLFBANE Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert , mottatt den Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplanen for Finstadbru golfbane Saksopplysninger: Golffasilitetene i driftsbygningen på Finstad gård, gnr.193, bnr.1, ønskes utvidet med 90 m 2. Driftsbygningen på Finstad gård er på reguleringsplanen for golfbanen regulert til landbruk. Dispensasjon for å ha golffasiliteter i driftsbygningen, regulert til landbruk, ble gitt midlertidig for 5 år ved politisk vedtak i Dispensasjonen ble videreført ved administrativt brev datert , på den forutsetning at «tillatelsen kun gjelder dagens bruk av låven, og at enhver forandring må meldes inn, og søkes om etter gjeldende lovverk.» Derav foreliggende dispensasjonssøknad, der dispensasjonen som er gitt tidligere søkes forlenget, og samtidig utvidet med nye 90 m2. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Golffasilitetene er vel etablert i driftsbygningen på Finstad gård. Hadde driftsbygningen vært omregulert til golfformål, hadde utvidelsen vært hjemlet direkte i reguleringsplanen. Å fremme et krav om slik omregulering i forbindelse med denne søknaden synes ikke å samsvare med søknadens begrensede omfang, jfr. bl.a. følgende ledd som er å finne i plan- og bygningsloven 3-1:

31 «Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig.» Vi kan ikke se at det foreligger momenter som skulle tilsi at dispensasjonssøknaden ikke burde innvilges. Vi kan heller ikke se noe grunnlag for å gjøre dispensasjonen tidsbegrenset. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at dispensasjonssøknaden godkjennes. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert om dispensasjon fra reguleringsplanen for Finstadbru golfbane, for eksisterende og omsøkte utvidelse av golffasiliteter i driftsbygningen på Finstad gård, gnr. 193, bnr.1. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

32 SAK NR.: 144/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12612/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/480 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 KLAGER PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR BAKKEN, 75/26 Vedlegg: 1. Klage fra Lise Nordby og Jan Erik Waagene datert Klage fra naboene v/jahn Svendsen datert Kommentarer til klagene fra Ragg Eiendom AS datert K-sak 30/14, den , uten vedlegg: Forslag til reguleringsplan for Bakken, 75/26, 2.gangs behandling. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter og vedlegg på reguleringssaken. Saksopplysninger: Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret den , K-sak 30/14. Det foreligger to klager. Hovedpunktet i begge klagene er at akebakken er bortregulert. Akebakken har i tidligere tider vært en hoppbakke, og framstår i dag som en akebakke og et grøntområde. I Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, T 2/08, heter det bl.a. i punkt d: «Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.» Det er ikke funnet erstatningsareal i denne saken. Den ene klagen har i tillegg anførsler vedr. manglende varsling, eiendomsforhold og atkomst til området. Tidlig i planprosessen ble det avdekket at enkelte naboer ved en inkurie ikke var kommet inn på nabolisten. Dette ble beklaget, nabolisten rettet opp, og de som var utelatt fikk de samme mulighetene som andre til å fremme sine synspunkter.

33 Nabo konkluderer slik om eiendomsforholdene: «Vi mener forslagsstiller må gjennomføre en nøyaktig måling av grensen mellom deres og vår eiendom og at ingen veibygging må gjennomføres før dette er avklart og avtalt med oss.» Dette er en selvfølge. Reguleringsplaner, heller ikke denne, kan gjennomføres uten at eiendomsforholdene er avklart. Nabo ønsker ikke innregulert innkjøringer til området fra nord, fra Borgenveien. De mener alternativt disse innkjøringene kan flyttes til sør for området. Tiltakshaver er gitt anledning til å kommentere klagene. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven og forvaltningsloven Vurderinger: Stridens kjerne i denne saken har vært og er akebakken. Administrasjonens vurdering av akebakken foreligger i K-sak 30/14. Vi kan ikke se at verken klagene eller tiltakshavers kommentarer inneholder nye momenter utover det som forelå ved kommunestyrets behandling. Vi kan heller ikke se at det foreligger nye momenter vedrørende atkomstforholdene. Alternativer og konsekvenser: Klagene kan tas til følge, og planforslaget avvises i henhold til rådmannens innstilling i K-sak 30/14. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at klagene inneholder nye momenter i saken utover det som forelå ved kommunestyrets behandling. Rådmannens innstilling:. Formannskapet kan ikke se at klagene inneholder nye momenter i saken, som skulle tilsi endret planvedtak. Klagene oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. 33