WC (et offentlig toalett) ό ή [ðimɔsia apɔχɔritiriɔ] # ή [i v spasiani]

Transkript

1 1 W Wales geo. O ί [i ualia] waliser m. ό [ɔ ualɔs] # f. ή [i uali] walisisk adj. ό [ualikɔs] walkie-talkie m. (bærbar radiotelefon) ό έ [tɔ fɔritɔ raðiɔtil fɔnɔ] # ό ό [tɔ ǥuɔki-tɔki] # (dagl.), ά [tɔ busukaki] walkover m. (lett seier, enkel match) ύ ύ ί [i pɔli fkɔli niki] Warsawapakten m. ύ ί [tɔ simfɔnɔ tiz varsɔvias] Washington geo. ά [i uasiŋgtɔn] watt m. (elektr.) [tɔ vat] WC n. (wc, do, klosett, vannklosett) έ [ɔ v s s] # (fork.) W.C. [v s ] # ή [tɔ apɔχɔritiriɔ] # ή [tɔ afɔð ftiriɔ] / et offentlig WC (et offentlig toalett) ό ή [ðimɔsia apɔχɔritiriɔ] # ή [i v spasiani] webdesign m. ή ί [i katask vi istɔs liðɔn] webside f.m. ί [i istɔs liða] weekend m. (helg, ukeslutt) ύ [tɔ savatɔkirjakɔ] / i weekenden (i helgen) ύ [tɔ savatɔkirjakɔ] weltervekter m. ά ί ώ [ɔ piǥmaχɔs imim s ɔn varɔn] # (bokser i weltervekt- og mellomvektklassen) ά έ [ɔ piǥmaχɔs imivar ɔn] westernfilm m. (cowboyfilm) ΐ [tɔ kaubɔistikɔ film] whisky m. ΐ [tɔ uiski] # ΐ [tɔ uiski] / bar whisky med is (on the rocks) ί ά ά [uiski m paǥɔ/m paǥakia] # έ ί [sk tɔ uiski] / en dobbel whisky ό ΐ [ðiplɔ uiski] : han heiv innpå en dobbel whisky og forsvant ύ έ ό ΐ έ [rufiks na ðiplɔ uiski ki fij ] / en liten knert whisky eller gin av og til ά ΐ ή ό ό [mja ǥulja uiski/dzin pɔt -pɔt ] : jeg fikk smaken på/lærte å drikke whisky i London έ ί ί ί [ ma a (na pinɔ) tɔ uiski stɔ lɔnðinɔ] / en stiv/bar whisky έ ί [sk tɔ uiski] / jeg har ei flaske whisky έ ά ΐ [ Χɔ mja bukala uiski] / whisky laget av rug ΐ ό ί [uiski apɔ sikali] / whisky med en dash sodavann ΐ ά ό ί ό [uiski m mja miruðja sɔðas/m liji sɔða] whiskypjolter m. (eng. highball) ί ό ή ό [tɔ uiski m n rɔ i sɔða] Wien n. geo. έ [i vi ni] wiener m. (person fra Wien) έ [ɔ vi n zɔs] wiener- ό [vi n sikɔs] Wienkongressen (okt juni 1815) έ έ [tɔ sin ðriɔ tiz vi nis] Wikipedia ί [i vikip ðia] wire m. (vaier, ståltau) ά ί [tɔ sirmatinɔ skini] wolfram m. (kjem.) ά [tɔ vɔlframiɔ]

2 2 X Xenofanes (gr. filosof, f. 570(?) f.kr.) ά [ɔ ks nɔfanis] xenofob adj. (som misliker og frykter alt som er fremmed) ό [ks nɔfɔvɔs] xenofobi m. (fremmedfrykt) ί [i ks nɔfɔvia] Xenofon (gr. historiker, essayist og militærleder, d. 355(? )f.kr.) ώ [ɔ ks nɔfɔndas] Xerxes (pers. konge, d. 465(?) f.kr.) έ [ɔ ks rksis] xylofon m. ό [tɔ ksilɔfɔnɔ] Y y ύ [ipsilɔn], ' = 400, = 400,000 yacht m. (lystfartøy) [tɔ jɔt] # [tɔ jɔt] # ό [i alamiǥɔs] yard m. (lengdemål, 0,914 m) ά [i jarða] # ά [i jarða] # ά [i jarða] ydmyk adj. (beskjeden, hensynsfull) ό [tapinɔs] # ύ [akafçitɔs] # (underdanig, lydig, ettergivende, resignert) ό [ nðɔtikɔs] # (føyelig, hengiven, underordnet) ό [ipɔtaktikɔs] ydmyke v. ώ [tapinɔnɔ] # ί [ ks ft lizɔ] # ά [(kata)drɔpjazɔ] # ά [prɔzvalɔ] # ά [ipɔvivazɔ] # (fornedre, fornærme) ώ [miɔnɔ] # (fornedre, utarme) ώ [ ksa liɔnɔ] # (dukke) ώ [vutɔ] / bli ydmyket ά [drɔpjazɔm ] # ώ [tsalakɔnɔ] : jeg ble ydmyket da jeg ikke klarte å svare på sånt et enkelt spørsmål ά ύ ' ή ό ή ώ [drɔpjastika pu ð n bɔrusa napandisɔ s mja tɔsɔ apli rɔtisi] / han hånte meg og ydmyket meg ' έ ' έ [m vris k m ks ft lis ] : han ydmyket meg framfor alle/ i alles påsyn ό ά ' ό [m drɔpjas brɔsta sɔlus] / ikke ydmyket ί [atapinɔtɔs] / ydmyke en (fritt oversatt : føye spott til skade) ώ έ [zitɔ k ta r sta] : hvis du ydmyker meg igjen, blir jeg forbannet ή ώ [an m ksanavutiksis a imɔsɔ] : sjefen/arbeidsgiveren ydmyket han framfor oss/i vårt nærvær ό ' ό ά [tɔn katandrɔpjas taf ndikɔ brɔsta mas] / ydmyke noen offentlig ώ ώ ά ό [miɔnɔ /tapinɔnɔ kapjɔn ðimɔsia] # (trekke ned buksene på, ta noen med buksene nede) ώ ά [ks vrakɔnɔ kapjɔn] : han ble ydmyket offentlig ώ ό [tɔn dzalakɔsan ðimɔsia] / ydmyke seg (fornedre seg, (måtte) krype til korset) έ [prɔsp ftɔ] # ί [ ks ft lizɔm ] # ώ [tapinɔnɔm ] : han ydmyket seg ί [(aftɔ) ks ft listik ] # ώ [aftɔtapinɔ ik ] ydmykelse m. ά [i ipɔva misi] # ό [ɔ ks ft lizmɔs] #

3 3 ί [i tapinɔsi] # ό [ɔ kɔlafɔs] # ά [tɔ tsalakɔma] (det å tråkke på noen) ά [tɔ tsalapatɔma] # (skammelig oppførsel, fornedrelse) ύ [i kat sçini] # (offentlig ydmykelse, forkleinelse, bakvaskelse, sverting) ό [ɔ ðiasirmɔs] # (straff, tukt, refselse) ό [ɔ kɔlazmɔs] / offentlig ydmykelse (det å bli tatt med buksene nede) ά [tɔ ks vrakɔma] ydmykende adj. (gjerrig, ynkelig, irriterende) ό [tapinɔtikɔs] # (nedverdigende, ynkelig) ό [ ks ft listikɔs] # (fornedrende) ί [ pɔniðistɔs] # ό [miɔtikɔs] / en ydmykende fred(savtale) ί ή [ pɔniðisti irini] / et ydmykende nederlag ή ή [tapinɔtiki ita] / et ydmykende tilbud ή ά [mja ks ft listiki prɔsfɔra] / ydmykende behandling ή ί [miɔtiki m taçirisi] ydmyket adj. (redusert, forringet) έ [miɔm nɔs] # έ [prɔzv vlim nɔs] ydmykhet f.m. ύ [i tapinɔfrɔsini] # ύ [i tapinɔsini] # (selvfornedrelse) ί [i aftɔtapinɔsi] yen m. (jap. valuta) έ [tɔ j n] ymse adj. (diverse, forskjellig, ulike) m. ά [ðjafɔri] # n. ά [ðjafɔra] # f. ά [ðiafɔr s] / ei samling av ymse gjenstander ή ό ά ί [mja silɔji apɔ ðiafɔra andikim na] / jeg har ymse idéer, men... έ ά έ ά [ Χɔ ðiafɔr s ið s ala] ymte v. έ ά ώ έ έ [l ɔ kati/milɔ ap ksɔ-ap ksɔ] / ymte frampå (slå frampå, gi (noen) hint) ά ύ [kanɔ akrɔvɔlizmus] # (komme med en hentydning) ώ έ ό [p tɔ nan ip niǥmɔ] : han ymtet frampå om giftemålet mitt ή έ έ ά [milis ap ksɔ-ap ksɔ ja tɔ ǥamɔ mu] : ymte frampå til noen (sende ut en føler/følere) ά ύ ύ ά [kanɔ krusi/krusis s kapjɔn] / ymte om noe (la skravla gå, slarve) ά ά [vǥazɔ aχna] : hvis du så mye som ymter om det, skal du få! ά ά ί ά [mi vǥalis aχna jati Χa ik s] yndig adj. (henrivende, deilig, bedårende, sjarmerende) ά [aksiɔlatr ftɔs] # ό [ǥɔit ftikɔs] # (søt, snill, god, deilig, elskelig, vidunderlig) ά [aksiaǥapitɔs] se søt yndling m. (øyensten) (mann) ά ύ [tɔ kamari kapju] # ύ [ɔ vnɔum nɔs] # (kvinne) ό ύ ύ [i kɔri ɔf almu (kapju)] # ύ [i vnɔum ni] / han/hun er pappas yndling ί ύ ύ έ [in vnɔum nɔs/ vnɔum ni tu pat ra mas] yndlings- (favoritt-) ύ [ vnɔum nɔs] yndlingsfag n. έ ά [tɔ aǥapim nɔ ma ima] / historie er yndlingsfaget mitt ί ί έ ά [i istɔria in tɔ aǥapim nɔ mu ma ima] yndlingsforfatter m. έ έ [ɔ aǥapim nɔs siŋgraf as] / min yndlingsforfatter er... έ έ ί [ɔ aǥapim nɔz mu

4 4 siŋgraf as in ] yndlingshobby m. (yndlingsbeskjeftigelse) έ ή, [i aǥapim ni anapsiçi] έ ί [tɔ aǥapim nɔ p Χniði] / fisking er min yndlingshobby ά ί έ ή [tɔ psar ma in i aǥapim ni mu anapsiçi] / sjakk er min yndlingshobby ά ί ' έ ί [tɔ skaki in taǥapim nɔ mu p Χniði] yndlingslektyre m. έ ά [tɔ prɔsfil s anaǥnɔzma] / min yndlingslektyre έ ά [tɔ prɔsfil z mu anaǥnɔzma] yndlingsrett m. (livrett) έ ό [tɔ aǥapim nɔ fajitɔ] / hva er yndlingsretten din? (hva like du å spise?) ΐ ' έ [pjɔ faï sar si] / min yndlingsrett έ ό [tɔ aǥapim nɔ mu fajitɔ] yndlingstema n. (yndlingsemne, favorittemne, kjepphest) ά [ta ðika mu] # (kjepphest, lidenskap) ά [tɔ m raki] : det er hans yndlingstema ί ά [in tɔ m raki tu] : nå har han kommet inn på sitt yndlingstema! (så var han over på sitt favorittemne!) ά έ ά [arçis na l i ta ðika tu] yngel m. (fiskeyngel, småfisk) ό [ɔ ǥɔnɔs] # ά ώ [n ɔǥna psarɔn] yngle v. (formere seg, gyte) ώ [j nɔvɔlɔ] / de yngler som kaniner ώ έ [j nɔvɔlɔ saŋ gun lia] yngling f.m. (formering, gyting, klekking) ό [tɔ j nɔvɔlima] yngre komp. adj. ό [mikrɔt rɔs] / min yngre bror (lillebroren min) ό ό [ɔ mikrɔt rɔs að rfɔz mu] yngstemann m. (yngstebarnet) ί [ɔ v njamin] # (yngstebarnet, det sistfødte barnet) ί [tɔ st rnɔp ði] / han er familiens yngstemann/minstemann ί ί έ [in ɔ v niamin tis ikɔj nias] ynkelig adj ό [tapinɔs] # ή [Χam rpis] # ά [a liɔz] # ί [ǥlisχrɔs] # ό [iktrɔs] # (dårlig, ynkelig, banal) ό [ftinɔs] # (ussel, ynkelig, jammerlig, tufs) ή [aksiɔ rinitɔs] # ό [miðaminɔs] # (elendig, ussel, trist, sørgelig) ά [araχlɔs] # (begredelig, simpel, ynkelig) ό [ l inɔs] # ό [ liv rɔs] # ί [miz rɔs] # (simpel, tarvelig) ί [aχriɔs] # ά [kataptistɔs] # (uverdig, foraktelig, ussel) ό [aksiɔkatafrɔnitɔs] # ά ί [aksiɔs iktu] # (liten, uvesentlig, ubetydelig) ή [asimandɔs] # (elendig, udugelig, ubrukelig, verdiløs) ΐ [aχair ftɔs] / en ynkelig handling ή ά [mja patini praksi] / en ynkelig unnskyldning ή ί ώ [tapini tisi siŋnɔmis] / et ynkelig forsøk ή ό [iktri apɔpira] / han så ynkelig ut ί ή ό [iç aksiɔ riniti ɔpsi] / hun er en ynkelig skapning ί έ έ ά [in na ðistiçizm nɔ plazma] ynkelighet f.m. (simpelhet, usselhet, elendighet) έ [i ft lia] # ό [i l inɔtita] # ί [i ksa liɔsi] # ά [i kakɔmiria] # ύ [i fukarɔsini] # (matthet, slapphet, hjelpeløshet, svakelighet) ί [i atɔnia] ynkverdig adj. (rørende, patetisk, trist, elendig) ή [aksiɔ rinitɔs] # ά

5 5 ί [aksiɔs iktu] # (begredelig, simpel, ynkelig) ό [ l inɔs] # ό [ liv rɔs] # ynkverdig oppførsel ή ά [ liv ri simb rifɔra] / han var i en ynkverdig tilstand ή ' ή ά [itan s l ini katastasi] yoga m. ό [i jɔga] yoghurt m. (jogurt) ύ [tɔ jaurti] / yoghurt med agurk og hvitløk ί [tɔ tsadziki] / yoghurt med honning og nøtter ύ έ ύ [ na jaurti m m li k kariðia] yoghurtbolle m. (yoghurtkopp) έ [ɔ k s s] yppe v. (yppe til strid, egle, provosere, være ute etter bråk) έ έ ά ά [ Χɔ aplɔm nɔ tɔ zunari mu ja kavǥa] ypperlig adj. (fremragende, beundringsverdig, utmerket) ά [aristɔs] # έ [ ksɔχɔs] # ύ [aksiɔ avmastɔs] # ό [ avmastɔs] # (utmerket, eminent, fremragende) έ [ðiak krim nɔs] # ό [ ks r tikɔs] # ί [ ks r tɔs] # (av ypperste merke) ί [p rit Χnɔs] # ό [ðinɔs] # (overlegent god, fortreffelig, utmerket) ύ [aristuχɔs] # (guddommelig, himmelsk, deilig, utsøkt) έ [ sp siɔs] / av ypperlig kvalitet (i topp kvalitet) έ ό [ ksɔçis pjɔtitas] / en ypperlig danser ό ή [ðinɔs Χɔr ftis] yppersteprest m. (overprest) έ έ [ɔ m ǥas arçi r as] yppig adj. (fyldig, om person) ό [af ɔnɔs] # ύ [plusiɔs] # (sanselig) ό [ s isiakɔs] / hennes yppige kurver έ ύ [i s isiak s kambil s] / yppig skjønnhet (sanselig skjønnhet) ή ή [i s isiaki kalɔni] yr n. (småregn, duskregn) ή ή [i psili vrɔçi] # ά [i psiχala] # ύ [i vrɔχula] # ή ή [mja siǥani vrɔçi] # (sjøsprøyt, skumsprøyt, skumstøv, støvsky) ό [ɔ buχɔs] yre v. : det yrer (det småregner, det duskregner) έ [psilɔvr çi] # έ [siǥɔvr çi] # (kry av, bugne av, være breddfull av, egentl. være tung av/med) ί ό/(gen.)[vri ɔ apɔ] yrke n. ά [tɔ paŋg lma] # ί [i rǥasia] # ί [i asχɔlia] / alle yrker må være åpne for kvinner ό έ έ ί ά ί [ɔla ta paŋg lmata pr pi na in aniχta ja tiz jin k s] / begynne i et nytt yrke (slå inn på en ny karriere) ί έ έ [arçizɔ mja n a kari ra] / et aktverdig yrke έ ά [ ndimɔ paŋg lma] / hva slags yrke har De? (hva arbeider De med?) ί [m ti asχɔlist ] / hva slags yrke har du? (hva jober du med?) ί ί ί ά [ti iðus rǥasia kanis] # ά έ [ti paŋg lma çis] # έ [ti paŋg l s ] / jeg vil at sønnen min skal få seg et yrke έ έ έ ά [ lɔ na çi ɔ jɔz mu na paŋg lma] / praktisere et yrke (utøve et håndverk el. et yrke) ώ έ έ ά [askɔ /m t rχɔm na paŋg lma] / velge yrke (velge karriere) έ έ [ðial ǥɔ karj ra] : velge samme yrke som sin far (følge i sin fars fotspor) ώ ά έ [akɔlu ɔ tɔ paŋg lma tu

6 6 pat ra mu] / være advokat/lege/rørlegger av yrke έ ό ό ό [ paŋg lɔm tɔ ðikiǥɔrɔ/tɔ jatrɔ/tɔn iðravlikɔ] : jeg er skredder av yrke ί ά ά ά [im raftis (kata) tɔ paŋg lma] yrkesaktiv adj. (arbeidende) ό [ rǥazɔm nɔs] / yrkesaktiv kvinne ό [i rǥazɔm ni] / yrkesaktiv mann ό [ɔ rǥazɔm ɔs] yrkesetikk m. (yrkeskodeks, uskrevne lover som gjelder for et yrke) ή ί ή [i paŋg lmatiki ð ksiɔt Χnia/i iki] yrkeshemmelighet f.m. ό έ [tɔ mistikɔ tu paŋg lmatɔs] # ό ό [tɔ paŋg lmatikɔ mistikɔ] yrkesliv n. ή ή [i paŋg lmatiki zɔï] yrkesoffiser m. (offiser i aktiv tjeneste, regulær offiser) ό ό [ɔ mɔnimɔs aksiɔmatikɔs] yrkesopplæring f.m. (yrkesutdanning) ή ί [i paŋg lmatiki kp ð fsi] yrkesorientering f.m. (det å orientere seg om yrkeslivet) ή ύ ύ [i ka ɔðijisi paŋg lmatiku prɔsanatɔlizmu] yrkesorganisasjon m. (bransjeforening, handelsstandsforening) ό ύ [ɔ paŋg lmatikɔs silɔǥɔs] yrkespolitiker m. ί ό [ɔ paŋg lmatias pɔlitikɔs] yrkesrisiko m. ό ί [ɔ paŋg lamatikɔs kinðinɔs] yrkesrådgiver m. (yrkesveileder) ύ έ ύ ύ [simvulɔs s mata paŋg lmatiku prɔsanatɔlizmu] yrkesskade m. (skade eller sykdom som skyldes arbeidsulykke, yrkesrelatert sykdom) ή έ [ɔ paŋg lamatiki as nia] yrkesskole m. (yrkesrettet skole) ή ή [i paŋg lmatiki sχɔli] yrkesutdanning f.m. (yrkesopplæring) ή ί [i paŋg lmatiki kp ð fsi] yrkesvalg n. ή έ [i klɔji kari ras] # ή ά [i klɔji paŋg lmatɔs] / yrkesvalg/å velge yrke er en alvorlig sak ή ά ί ή ό [i klɔji paŋg lmatɔs in sɔvari ipɔ si] yrkesveileder m. (yrkesrådgiver) ύ έ ύ ύ [simvulɔs s mata paŋg lmatiku prɔsanatɔlizmu] yrkesveiledning m. (yrkesorientering, yrkesrettledning) ό ό [i paŋg lmatikɔs prɔsanatɔlizmɔs] # (veiledning/rettledning i valg av yrke) ή ύ ύ [i ka ɔðijisi paŋg lmatiku prɔsanatɔlizmu] yste v. (lage ost, produsere ost) ώ [tirɔkɔmɔ] ysteri n. (ostemeieri) ί [tɔ tirɔkɔmiɔ] ysting f.m. (osteproduksjon) ί [i tirɔkɔmia] yte v. (gi, by på) έ [par Χɔ] # (prestere, oppnå) ώ [katɔr ɔnɔ] # (gjøre en tjeneste) έ ύ [par Χɔ kðul fsi] / yte tjenester έ ί [par Χɔ ipir si s] yteevne f.m. (ytelse, prestasjon) ό [i apɔðɔsi] # ά [i simb rifɔra] / dekkenes/motorens yteevne (dekk-/motorytelse) ά ό

7 7 ή [i simb rifɔra tɔn drɔχɔn/tiz miχanis] / yteevnen til en bil/en idrettsmann ό ό ή ή [i apɔðɔsi nɔs aftɔkinitu/a liti] ytelse m. (bidrag) ά [i prɔsfɔra] # (avkastning) ό [i apɔðɔsi] / ytelsen fra det offentlige ligger på et lavmål (de offentlige tjenester er dårlige) ό ώ ώ ί ή [i apɔðɔsi tɔŋ gratikɔn ipir siɔn in kaki] / ytelse pr. time ί ό [ɔri a apɔðɔsi] ytelse m. (prestasjon) ά [i prɔspa ia] # ή [i parɔçi] # ί [i piðɔsi] # ί [tɔ pit vǥma] # (resultat, effekt) ό [i apɔðɔsi] # (måloppnåelse, resultat) ί [i pit fçi] ytre n. (utside, eksteriør) έ [tɔ ksɔ] # έ [tɔ ap ksɔ] # ό [tɔ ksɔt rikɔ] / en mann med et røft ytre ά ύ ό [an rɔpɔz m traçi ksɔt rikɔ] ytre adj. ό [ ksɔt rikɔs] # (ytter-, ute-) έ [ ksɔ] # (ekstern, som skyldes ytre forhold) ή [ ksɔj nis] # έ * [ ksɔ n] / det ytre utseende ή ά [i ksɔt riki mfanisi] / ytre indisier έ ί [ ksɔ n martiria] / ytre årsaker ή ί [ ksɔj ni tia] ytreløper m. (i fotball o. l.: ving) έ [ɔ kstr m] ytring f.m. (tilkjennegivelse, ytring, uttrykk, manifestering, markering ) ί [tɔ ðiksimɔ] # ή [i kðilɔsi] # έ [i kfrasi] # (uttalelse, meddelelse, melding) ή [i ðilɔsi] ytringsfrihet f.m. ί έ [i l f ria tis kfrasis] # ί ώ [i l f ria ǥnɔmis] # ί ό [i l f ria tu lɔǥu] ytterdør f. (hoveddør, utgangsdør) ώ [i ksɔpɔrta] # ώ [i ksɔ ira] # husets ytterdør ή ό ύ [i brɔstini pɔrta tu spitju] ytterfrakk m. (kappe, vinterfrakk) ό [tɔ panɔfɔri] # ό [tɔ paltɔ] yttergrense f.m. έ ό [tɔ sχatɔ ɔriɔ] yttergruppe f.m. (pol., sos.: perifer gruppering) ή ά [i p ri ɔriaki ɔmaða] ytterkant m. (margin, overf. utkant) ώ [tɔ p ri ɔriɔ] / mennesker som lever i ytterkanten av samfunnet ά ώ ί [an rɔpi stɔ p ri ɔriɔ tis kinɔnias] ytterligere adv. ό ύ [akɔma pjɔ pɔli] / saken kompliseres ytterligere ved at/av det faktum at ό ύ ό ύ ό ό ό [i ipɔ si b rð v t akɔma pjɔ pɔli apɔ tɔ j ǥɔnɔs ɔti] ytterliggående adj. (ekstrem, ytterste) ά [akrɔs] # (radikal) έ [ ks liǥm nɔs] / den ytteliggående høyrefløyen ά ά [i akra ð ksia] / ha ytteliggående meninger/synspunkter έ έ ό [ Χɔ ks liǥm n s apɔpsis] ytterlighet m. ό [i akrɔtita] # ά [tɔ akrɔ] / gå fra den ene ytterlighet til den andre ί ό έ ά ά [pij nɔ apɔ tɔ na akrɔ stɔ alɔ] / gå til ytterligheter ά ά [ftanɔ sta akra] / ingen ytterligheter! (ikke gå til ytterligheter! ikke lag noe bråk!) έ ά [mið n aǥan] ytterpunkt n. (ytterste grense, ende) ά [i sχatja] ytterside f.m. (utside) έ [tɔ ksɔ]

8 8 ytterst adj. (sist, senest, ekstrem) έ [ sχatɔs] # (ekstrem) ά [akrɔs] / befinne seg i den ytterste fare ί έ ί [vriskɔm s sχatɔ kindinɔ] / i ytterste nødsfall (som siste utvei, i siste instans) έ ά [s sχati anaŋgi] / ytterste høyre-/venstrefløy ά ά ά [i akra ð ksia/arist ra] ytterst adv. ά [akrɔs] # ά ά [aksɔ-aksɔ] # (ekstremt, til det ytterste) έ [stɔ pakrɔ] # (veldig, forferdelig) ά ύ [para pɔli] # (i høyeste grad, overmåte, i den grad) έ ό [stɔn ip rtatɔ va mɔ] / ytterst farlig ά ί [akrɔs pikinðinɔ] / ytterst ubehagelig ά ά [akrɔs ðisar stɔs] / ytterst viktig adj. (av fundamental betydning, altoverskyggende) ύ ί [ipsistis simasias] yttertøy n. (ytterplagg) ό [tɔ panɔfɔri] # ά ύ [ta ksɔt rika ruχa] yttervegger m.pl. ί ί [i ksɔt riki tiçi] yuccaplante f.m. (bot.)( palmelilje) ύ [i juka] Z zeppeliner m. (luftskip) ί [tɔ z p lin] zero n. (tallord: null) ό [tɔ z rɔ] zoolog m. ό [ɔ zɔɔlɔǥɔs] zoologi m. ί [i zɔɔlɔjia] zoologisk adj. ό [zɔɔlɔjikɔs] / zoologisk hage (dyrehage) ό ή [ɔ zɔɔlɔjikɔs kipɔs] zoomobjektiv n. ά zoom, [ɔ fakɔz zum] Zürich geo. ί [i ziriçi]