N n m. (bokstaven n) [tɔ ni] /

Transkript

1 1 N n m. (bokstaven n) [tɔ ni] / ' = tallverdi 50 / fork. for sør ό sørøst NA. / sør-vest nabo m. ί [ɔ p riikɔs] # (mannlig:) ί [ɔ jitɔnas] # (kvinnelig:) ό [i jitɔnisa] / en hjelpsom nabo (en god nabo) ό ί [vɔlikɔz jitɔnas] / jeg overlot hunden/nøklene til en nabo ά ί ά ' έ ί [afisa tɔ skili/ta kliðja s na jitɔna] / mine nærmeste naboer έ ί έ [i plisi st ri jitɔn z mu] / naboene våre ί έ [i jitɔn z mas] # (de som bor ved siden av oss) ί ί [i ðiplani /pla(j)ini mas] / vi har stadig trøbbel med naboene våre ύ ώ ί έ [mas siŋçizun ðiarkɔs i jitɔn z mas] nabo- (tilgrensende, tilstøtende, granne-) ό [jitɔnikɔs] # ό [kɔndinɔs] # (side-) ό [ðiplanɔs] # ϊ ό [plaïnɔs] # ό [plajinɔs] # ί [parakim nɔs] # ό [sin Χɔm nɔs] nabobyer m.pl. έ ό [i jitɔnik s pɔlis] nabogutt m. ό [tɔ jitɔnɔpulɔ] nabohus n. ό ί [tɔ ðiplanɔ spiti] nabojente f. ύ [i jitɔnɔpula] nabolag n. (nærhet, nærmiljø, omegn) ό [tɔ jitɔn ma] # ά [i jitɔnja] # (bydel, kvartal) ί [i sinikia] / den/det er en plage/til irritasjon for hele nabolaget ί ό ό ά [in nɔχlisi ja ɔli ti jitɔnja] / det fins ingen god skole i nabolaget/i nærheten ά ό ί έ [ð n iparçi kalɔ sχɔliɔ sta p riks] / et beryktet nabolag (en bryktet bydel) ό ί [kakɔfimi sinikia] / et trivelig nabolag ή ή ά [kali/filiki jitɔnja] / han bor i nabolaget vårt έ ά [m ni sti jitɔnja mas] naboland n.pl. έ ώ [jitɔnik s Χɔr s] # (de omkringliggende landene) ώ έ [i Χɔr s tis p rif rias] nabolandsby m. (nærmeste landsby) ό ώ [tɔ kɔndinɔ Χɔriɔ] naborom n. ό ά [tɔ ðiplanɔ ðɔmatiɔ] / (pl.) rom som ligger ved siden av hverandre/rommene ved siden av ά/ ά/ ά ά [jitɔnika/ðiplana/plajina ðɔmatia] # ί ά [ta parakim na ðɔmatia] nabohus n. (nabobygning) ό ί [tɔ ðiplanɔ ktiriɔ] / alle nabohusene ό ά ί [ɔla ta ðiplana ktiria] / nabohusene ά ί [ta plajina spitja] naboskap n. ό [i jitɔnikɔtita] / et trivelig naboskap (et godt naboforhold) έ ό έ [ na jitanikɔ f rsimɔ] NAF tilsvarer gresk [ lpa], ( ή έ ή ή Gresk tur- og bilforening) nafta m. ά [i naf a] naftalin n. ί [i naf alini] nag n. ί [i mnisikakia] # ά [tɔ prɔsɔpika] # (bitterhet, bitter

2 2 følelse) ί [i pikria] # ί [i pikra] # ή [i afɔrmi] # (uvilje, hat, bitterhet) ά [tɔ aχti] # (ondskapsfullhet, hat) ά [tɔ jinati] # έ [i Χ ra] # έ [i Χtra] # (folk.) ά [i kakita] / bære nag (ha et horn i siden til) έ ί [tr fɔ pikria] # ώ ί [ðiatirɔ pikria] # έ ή [ Χɔ afɔrmi] # έ ά [ Χɔ aχti] : bære nag til noen (ha et horn i sida til noen,, nære uvilje mot noen) ά έ ά [krataɔ Χ ra ja kapjɔn] # ώ ί ά [kratɔ kakia s kapjɔn] # έ ά ά [ Χɔ jinati s kapjɔn] # ώ ά [mnisikakɔ s kapjɔn] # έ ά ί ά [ Χɔ pa ɔz mazi kapjɔn] # έ ά ί ά [ Χɔ prɔsɔpika nandiɔn kapju] : bære nag til noen med god grunn ί ώ ί ά [m tɔ ðikiɔ mu kratɔ kakia s kapjɔn] : jeg bærer ikke nag til deg ά ί [ð n su krataɔ mnisikakia] : jeg bærer ikke nag til han (jeg klager ikke på han) έ ή ί [ð n Χɔ afɔrmi nandiɔn du] # (folk.) ά ά [ð n du krataɔ kakita] : jeg vet ikke hvorfor han bærer nag til meg έ ί έ ά ί [ð ŋ gz rɔ jati çi pa ɔz mazi mu] / uten nag til noen ί ά ά [Χɔris Χ ra ja kapjɔn] # ί ί έ [Χɔris mnisikakia ja kan nan] nage v. (gnage, plage, forurolige, pine, torturere) ί [vasanizɔ] # (gnage, stikke, gjøre vondt) ύ [tsuzɔ] / fornærmelsen/den urettferdige behandlingen naget henne έ ά ί [tin tsuks i vrisia/i aðikia] nagende adj. (gnagende, plagsom) ό [vasanistikɔs] nagle m. (klinknagle, pinne, plugg, propp, tapp, tein) ί [ɔ aksɔniskɔs] # ί [tɔ karfi] ί [tɔ pirtsini] # (stift, plugg, (mek.) splint, splittbinders) ί [i kavilia] nagle v. (nagle fast, feste med nagle/nål/spiker), holde fast) ώ [ka ilɔnɔ] / han stod som naglet til jorden av redsel ό ή έ [ɔ fɔvɔs tɔŋ ga ilɔs stɔ ðafɔs] # έ έ έ ό ό [ min karfɔm nɔs sti si tu apɔ tɔ fɔvɔ] naiv adj. (blåøyd, troskyldig) ή [af lis] # ή * [ vi is] # ή [apɔnir ftɔs] # ό [mɔrɔpistɔs] # (enfoldig, sløv) ό [kutɔs] # ό [mɔrɔs] # (lettlurt, godtroende) ύ [ fpistɔs] # (uerfaren, grønn, ukyndig) ά [apirɔs] # (enkel, naturlig, uskyldig) ϊ ό [aplɔïkɔs] # (uerfaren, troskyldig, uskyldig) ό [aks skɔlistɔs] # ά [aðɔlɔs] # (harmløs) ώ [a ɔɔs] # (godhjertet) ό [aǥa ɔs] / ei naiv jente (et troskyldig pikebarn) έ ώ ί [ na a ɔɔ kɔritsi] # (et gudsord fra landet) ύ [i parçiɔtɔpula] / en naiv fyr fra landet (bondetamp, tølper) ά [ɔ vlaχɔs] # ά [tɔ parçiɔtaki] # (en naiv gutt fra landet) ό [tɔ parçiɔtɔpulɔ] / naiv person (lettlurt person) ώ [tɔ psɔnjɔ] / jeg er ikke så naiv at jeg tror på det/deg ί ό ϊ ό ή ώ έ [ð n im tɔsɔ aplɔïkɔs/af lis ɔst na tɔ/s pist psɔ] / så naiv du er! ή ί [ti af lis pu is ] naivitet m f.m. (uskyld, uskyldighet, troskyldighet) ό [i a ɔɔtita] # έ

3 3 [i af lia] # ό [i aǥa ɔtita] # (enkelhet, uskyldighet, enfoldighet) ϊ ό [i aplɔïkɔtita] # έ [i af lia] # (godtroenhet) ή [i vi ia] najade f.m. (mytol. vann-nymfe) ϊά [i naïaða] naken adj. (bar) ό [jimnikɔs] # ό [jimnɔs] # (avkledd, bar) ό [ǥðitɔs] # έ [ks nditɔs] # (om tre: uten blader/løv) ύ [afundɔtɔs] # ά [afilɔs] # (tom, umøblert) ά [aðiɔs] # ί [an piplɔtɔs] # (forblåst, bar, øde) ά [aǥriɔs] # (om sannhet: rå, brutal) ό [ɔmɔs] / den nakne sannhet ή ή ή [i jimni/ɔmi ali ia] / ei naken grein ό ί [jimnɔ klaði] / et nakent golv ό ά [jimnɔ patɔma] / et nakent fjell (snaufjell) ό ό [jimnɔ vunɔ] / et nakent, forblåst landskap ά ί [tɔ aǥriɔ tɔpiɔ] / et nakent rom ά ό ά [tɔ aðiɔ/jimnɔ ðɔmatiɔ] # (et umøblert rom) ί ά [an piplɔtɔ ðɔmatiɔ] / hun ble kledd naken ώ ί (adv.) [jimnɔ ik tsatsidi] / hun poserer naken ά ί [pɔzari tsitsiði] / nakne armer ά ά [jimna bratsa] / naken på overkroppen ό ώ έ [jimnɔs ɔs ti m si] / nakne trær ά έ [jimna ð ndra] / nakne vegger ί ί [jimni tiçi] / splitter naken ί [tsitsiðɔs] # (adv.) ί [tsitsiði] # ό [ɔlɔjimnɔs] # ό [ ɔjimnɔs] # (helt naken) ά [katajimnɔs] # (i adamsdrakt) ό έ ά [ɔpɔs tɔn j nis i mana tu] nakenhet f.m. ό [i jimnɔtita] # ύ [i jimnia] nakensnegl m. (zool.) ά [ɔ jimnɔsaliaŋgas] # ό ά [tɔ jimnɔ saliŋgari] nakenstudie m. (maleri: aktstudie, akt) ό [tɔ jimnɔ] nakke m. έ [ɔ sv rkɔs] # έ [ɔ afç nas] / i nakken έ [stɔ sv rkɔ] / knekke el. brekke nakken ί [gr mɔtsakizɔ] : han kommer til å knekke nakken hvis han hopper av toget nå ί ή ό ί ώ [ a gr mɔtsakisti an piðiksi apɔ tɔ tr nɔ tɔra] / krum nakke ό ό [ɔ kambiltɔz l mɔs] / (hos frisøren) ta litt mer i nakken ό ί ό έ ώ [na ta kɔps t liǥɔ akɔmi stɔ zv rkɔ] / ta noen i kragen/nakken ά ά ά ό ά έ [arpazɔ/vutaɔ kapjɔn apɔ tɔ jaka/sv rkɔ] : jeg tok han i nakken og ristet han ί ό ά ύ [tɔm b rilava apɔ tɔ jaka k tɔm barakunisa] / ta seg selv i nakken (stramme seg opp, komme seg opp/på fote ved egen hjelp) ώ έ ά [ɔr ɔpɔðɔ m ti ðik z mu ðinamis] / være på nakken av noen (være etter noen, stadig plage eller kritisere noen) ά έ ά [ka ɔm stɔ zv rkɔ kapju] / være stiv i nakken ά ό έ [pjastik ɔ l mɔz/ɔ zv rkɔz mu] nakke- (bakhode-) ό [iniakɔs] nakkegrop f. (anat.) έ [ɔ afks nas] nakkeregion m. (anat.) ή ώ [i iniaki Χɔra] nakkeskjevhet m. (stiv nakke, kink i nakken, med. tortikollis, halsforvridning) ί [tɔ stravɔl mjazma]

4 4 nakkestøtte f. (i bil) ή ύ [tɔ akumbistiri k falju] # ή ύ [tɔ stiriǥma tu k falju] nal m. (redskap til å vaske vinduer med) έ ύ ά [i lastiç nja skupa (ja ta dzamja)] namsmann m. (namsmyndighet, formynder) ή ή ί [ðiaçiristis anaŋgastikiz ðiaçirisis] nanisme m. (bot.,med.)(dvergvekst) ό [ɔ nanizmɔs] napalm m. (napalmbombe) ά [tɔ napalm] Napoleon hist. έ [ɔ napɔl ɔndas] Napoli geo. ά [i n apɔli] napp n. (rykk og napp, risting, skaking) ί [tɔ anatinaǥma] # (fiskebitt) ί [tɔ tsimbima] # (drag, trekking, napping) ά [tɔ traviǥma] / han kjent et napp i ermet (noen nappet han i ermet) έ έ ά ί [ njɔs na traviǥma stɔ maniki] nappe v. (ta, snappe, rive, blåse, slite) ά [arpazɔ] # (om fisk) ώ [tsimbɔ] # ά [arpaχnɔ] # (snappe, naske, stjele, gripe) ώ [vutɔ] # (snappe, rykke, trekke) ώ [travɔ] / fisken nappet (i agnet) ά ά ύ ό [tɔ psari arpaks /tsimbus tɔ ðɔlɔma] / han nappet papiret/dokumentet ut av hendene mine ά ί ό έ [mu traviks tɔ Χarti apɔ ta ç ria] / han nappet til seg geværet og fyrte av/løs ά ' ό ό [arp ks tɔplɔ tu k pirɔvɔlis ] / nappe spesialbilaget ut av et tidsskrift ί ό ά ό ύ [af rɔ tɔ iðikɔ parartima nɔs p riɔðiku] Narkissos gr. sagnfigur ά [ɔ narkisɔs] narkoman m. (stoffmisbruker) ή [ɔ/i tɔksikɔmanis] # ή [ɔ narkɔmanis] # (også: heroinmisbuker, sniffer) ά [ɔ pr zakias] narkoman adj. (stoffavhengig) ή [narkɔmanis] narkomani m. (stoffavhengighet) ό ά [ izmɔs sta narkɔtika] narkose m. (anestesi, berdøvelse) ά [i narkɔsi] narkosebehandling f. (narkotisering) ί [i an s itɔpiisi] narkoselege m. (anestesilege) ό [ɔ/i an s isiɔlɔǥɔs] narkotika m. ά [ta narkɔtika] / all narkotika dreper ό ά ώ [ɔla ta narkɔtika skɔtɔnun] / avhengighet av narkotika (narkomani) ό ά [ izmɔs sta narkɔtika] / bruke narkotika (gå på stoff) ί ά [p rnɔ narkɔtika] / du må aldri begynne med/ty til narkotika έ ύ ά [pɔt min katafijis sta narkɔtika] / handle med narkotika ύ ά [ mbɔr vɔm narkɔtika] / lange/pushe narkotika ά ά [plasarɔ narkɔtika] / omsette narkotika ώ ά [ðiakinɔ narkɔtika] / slutte/ha sluttet med narkotika (bli/være nykter) ό έ ό ά [kɔvɔ/ Χɔ kɔpsi ta narkɔtika] narkotikahai m. (narkoselger) έ ώ [ɔ mbɔrɔz narkɔtikɔn] # f. έ ώ [i mbɔrisa narkɔtikɔn] # (narkotikalanger/-pusher) ή [ɔ lianɔpulitis]

5 5 narkotikaomsetning m. (salg/langing av narkotika) ί ώ [i mbɔria narkɔtikɔn] / narkotikaomsetning er en forbrytelse ί ώ ί έ [i mbɔria narkɔtikɔn in ŋglima] narkotikasalg n. ώ ώ [i pɔlisi narkɔtikɔn] / narkotikasalg er ulovlig ώ ώ ί ά [i pɔlisi narkɔtikɔn in paranɔmi] narko(tika)spaner m. (purk, snut, neds. for politikonstabel) ή [ɔ stavrɔtis] narkotisere v. (behandle med narkose, bedøve) ώ [an s itɔpiɔ] narkotisk adj. (bedøvende, bedøvelses-) ό [narkɔtikɔs] narr m. ά [ɔ paljatsɔs] # ό [tɔ kɔrɔiðɔ] # (klovn, bajas) ό [ɔ j lɔtɔpiɔs] # (latterlig person, en som gjør seg til latter/til narr) ύ [tɔ num rɔ] # (fjols, dust, mehe) ά [tɔ zɔariɔ] # (tosk, galning, hist. (hoff)narr) ό [ɔ tr lɔs] / en innbilsk narr (viktigper, laps, spradebasse) ό [ɔ dzidzifjɔŋgɔs] / gjøre narr av (holde for narr) ί [anamb zɔ] # ϊ ύ [kɔrɔið vɔ] # (le av, latterliggjøre, spotte) ώ [p rij lɔ] # ύ [r zil vɔ] : de gjorde narr av uttalen min ύ ά [p rij lusan tim brɔfɔra mu] : gjøre narr av noen ί ά έ [p rnɔ kapjɔn stɔ m z ] : gjøre narr av en motstander ά έ ί [pirazɔ nan andipalɔ] : gjøre narr av noens forsøk ϊ ύ ά ά [kɔrɔið vɔ tis prɔspa i s kapju] / gjøre seg til narr (dumme seg ut) ί ύ [jinɔm num rɔ] : ikke gjør deg til narr! (ikke vær latterlig!) ί ύ [mi jin s num rɔ] / holde noen for narr (latterliggjøre noen) ύ ά [r zil vɔ kapjɔn] : ikke la henne holde deg for narr ή έ [min din afiniz na s r zil psi] narraktig adj. (latterlig) ί [j liɔs] # (selvgod, innbilsk) ί [siǥanɔpapaðistikɔs] narre v. (bedra, lure, forlede, forvirre) ώ [ ksapatɔ] # ώ [kazikɔnɔ] # (snyte, villede, forføre) ώ [paraplanɔ] # (villede, føre bak lyset) ί [ps fkalizɔ] # ώ [apatɔ] # (lure, lokke, overliste) ώ [ks j lɔ] # ώ [j lɔ] # ί [parapi ɔ] # έ [parasɔrnɔ] # ύ [parasirɔ] / han ble narret til å tro at... ά ί ό [tɔm barasiran k pist ps ɔti] / han fikk narret meg til å tro at... ά έ έ ό [m ksapatis k m kan na pist psɔ ɔti] / han narret meg til å kjøpe den ά ' ό [m parapis k taǥɔrasa] / jeg ble narret til å tro at ά ί ό [ks j lastika k pist psa ɔti] / narre noen til å gjøre noe έ ά ό ά ά [kataf rnɔ kapjɔn m ðɔljɔtita na kani kati] # ώ ά ώ ά ά [ ksapatɔ kapjɔn k tɔn sprɔχnɔ na kami kati] # έ ά ά ά [paras rn kapjɔn na kani kati] / narre pengene fra noen (lure/svindle til seg noens penger, egent. avlede noens oppmerksomhet og ta pengene) ώ ά ί ά [apatɔ kapjɔn k tu p rnɔ ta l fta] / narre seg selv (lyge for seg selv) ί [ps fkalizɔm ] narresmokk m. (tåtesmokk) ί [i pipila] narrestrek m. (narring, svik, bedrag, svindel, juks) ά [i apati] # (toskeskap, fjolleri,

6 6 tull) ί [i vlakia] # (skøyerstrek, puss) ά [i farsa] / en usmakelig narrestrek ό ά [kakɔǥusti farsa] / jeg visste det var en narrestrek, men... ή ό ή ά ά [iks ra ɔti itan apati ala] / narrestreker (sprell, narraktige påfunn, klovnerier) ά ώ [ta f ðra kamɔmata] # ά [i kuturað s] : alle lo av narrestrekene hennes έ ό ώ ά [j lasan ɔli m ta kamɔmata tis] / narrestrekene hans kommer til å skaffe oss ubehageligheter/gi oss trøbbel ί ά ά [i vlaki s tu a maz valun s b la] narring f.m. (narrestrek, bedrag, lureri, fanteri) ά [i apati] # (fusking, luring, juksing, bedrag) ά [i ksapatisi] narsiss m. (påskelilje, pinselilje) ά [ɔ narkisɔs] # ά [tɔ zambaki] # (påskelilje, asphodelus) ό [ɔ asfɔð lɔs] # ί [tɔ asfɔðili] # ά [tɔ manulaki] narsissisme f.m. (narsisme, selvtilfredshet,selvdyrking) ό [ɔ narkisizmɔs] nasal m. (neselyd) ό ύ [tɔ rinikɔ simfɔnɔ] nasal adj. (nese-) ό [rinikɔs] # έ [ rinɔs] # έ [ nrinɔs] / nasal snakking (snøvling) έ ό [ rinɔs tɔnɔs] / nasal uttale/aksent έ ά [ rini prɔ fɔra] nasallyd m. (snøvling) ί [i riɔfɔnia] nasjon m. έ [tɔ nɔs] # (folk, herkomst, rase) έ [tɔ j nɔs] nasjonal adj. (nasjonal-) ό [ nikɔs] nasjonalbank m. (sentralbank) ή ά [i niki trap za] nasjonalbibliotek n. ή ή [i niki vivliɔ iki] nasjonaldag n. (den greske uavhengighetsdag, 25. mars) ή ή [i niki jɔrti] nasjonaldrakt f.m. (folkedrakt, bunad) ή ί ή [i niki nðimasia/stɔli] / jenter i nasjonaldrakter (bunadskledde jenter) ί έ ί [kɔritsia m nik s nðimasi s] nasjonalforsamling f.m. (folkeforsamling, parlament) έ [i nɔsin l fsi] # ύ [tɔ kinɔvuliɔ] # ή [i vuli] # ή ί [i niki andiprɔsɔpia] # ή έ [i niki sin l fsi] nasjonalfølelse m. (nasjonalt sinnelag) ό [ɔ nizmɔs] nasjonalgalleri n. ή ή [i niki pinakɔ iki] nasjonalgarde m. (heimevern, milits) ά [i nɔfrura] nasjonalisere v. ώ [ nikɔpjɔ] # ώ [ nɔpiɔ] nasjonalisering f.m. ί [i nikɔpiisi] # ί [i nɔpiisi] # ί [i kratikɔpiisi] nasjonalisme m. ό [ɔ nikizmɔs] # (sjåvinisme) ό [ɔ sɔvinizmɔs] / den gjenoppvåknende tyske nasjonalisme ό ό ώ [ɔ j rmanikɔs nikizmɔs pu anazɔpirɔ ik ] / fanatisk nasjonalisme έ ό [lisal ɔs nikizmɔs] nasjonalist m. (en som er glad i landet sitt, fedrelandsvenn) ό [ɔ nikɔfrɔnas] # (sjåvinist, kraftpatriot) ή [ɔ nikistis] # (f.) ί [i nikistria]

7 7 nasjonalistisk adj. (sjåvinistisk) ό [ nikistikɔs] nasjonalitet m. ό [i nikɔtita] # ό [ɔ nizmɔs] # έ [i i aj nia] # (nasjon) ό [i nɔtita] / av gresk/tysk nasjonalitet (av gresk/tysk herkomst) ή ή ό [ linikis/j manikis nikɔtitas] / et fly av ukjent nasjonalitet (et uidentifisert fly) ά ά ό [a rɔplanɔ aǥnɔstis nikɔtitas] nasjonalpark m. ό ό ή [ɔ nikɔz ðrimɔs/kipɔs] # ό ά [tɔ nikɔ parkɔ] nasjonalprodukt n. ό ϊό [tɔ nikɔ prɔiɔn] / økningen i bruttonasjonalproduktet ύ ύ ϊό [i afksisi tu niku prɔïɔndɔs] nasjonalsang m. (fedrelandssalme) ό ύ [ɔ nikɔs imnɔs] nasjonalsosialisme m. (nazisme) ό [ɔ nikɔsɔsializmɔs] nasjonalsymbol n. ό [tɔ nɔsimɔ] nasjonalteater n. ό ά [tɔ nikɔ atrɔ] / de skal sett opp Hamlet på nasjonalteatret neste år ί ' ό ό [ a p zun dɔn aml t stɔ nikɔ tu Χrɔnu] nasjonaløkonomi m. ή ί [i niki ikɔnɔmia] naske v. (stjele, knabbe, rappe) έ [kl vɔ] # ώ [vutɔ] # ά [arpazɔ] # ά [arpaχnɔ] # ώ [sufrɔnɔ] / han ble tatt i å naske fra guttenes pulter έ έ ί ώ [tɔn pjasan na kl vi ta rania tɔn p ðjɔn] / han nasker alt han kommer over ή ί ύ [ð n afini tipɔta asufrɔtɔ] nasker m. (småstjeler, småtyv) έ [ɔ mikrɔkl ftis] # ή [i vutiχtra] # ύ [ɔ lɔpɔðitis] # ύ [ɔ mikrɔlɔpɔðitis] # f. ύ [i lɔpɔðitria] # ύ [i mikrɔlɔpɔðitria] / broren hans er en notorisk nasker ό ί ά ή [ɔ að lfɔs tu in m ǥali vutiχtra] nasking f.m. ή [i mikrɔklɔpi] # (småtyverier) έ [i mikrɔklɔp s] # (grabbing, griping, (s)napping) ύ [tɔ vuti(ǥ)ma] # (butikktyveri) ή ί [klɔpi s maǥazi] nat m. (naut.)(buttskjøt, sted der to plankeender møtes i skipsside) ί [i pɔmiða] Nato (NATO, Det Nordatlantiske forsvarsforbundet) [natɔ] : ό ύ ώ [ɔ ɔrǥanizmɔz vɔriɔatlandiku simfɔnu] natrium n. ά [tɔ natriɔ] natriumkarbonat n. ό ά [tɔ an rakikɔ natriɔ] natriumklorid n. ύ ά [ɔ ΧlɔriuΧɔ alas] # (koksalt, bordsalt) ό ά [ɔ maj rikɔ alas] natriumsulfat n. (kjem. svovelsurt natrium) ϊ ό ά [tɔ iikɔ natriɔ] natron n. (natriumhydrogenkarbonat) ό ή [i sɔða majirikis] # ό έ [i sɔða majir matɔs] # ή ό [i majiriki sɔða] # (natriumbikarbonat, dobbeltkullsurt natron) ό ά [tɔ ðitan rakikɔ natriɔ]

8 8 natron- ό [ðitan rakikɔs] natt f.m. ύ [i nikta] # ύ [i niχta] # ά [i vraðja] # (nattetid) ά [i niχtja] / Athen om natta/ved nattetid (by night) ή ύ [i a ina ti nikta] # ή ή [i nikt rini a ina] / det blir natt (det mørkner) ώ [niχtɔni] / ei forferdelig natt ή ύ [martiriki niχta] / (gjennom) hele natta ' ό ύ [ka ɔli ti niχta] / god natt! ύ [klaliniχta] / hele natta ό ύ [ɔli ti niχta] # [ɔlɔniχtis] : som varer hele natta ύ [ɔlɔniχtiɔs] / jeg har ikke sovet på tre netter έ έ ώ [ Χɔ triz vraðj z na kimi ɔ] / midt på natten (om natta) έ ύ [m sa sti niχta] # ί [m saniχtis] # (i nattens mulm og mørke) ά ύ [stiŋ karðja tiz niχtas] # ά [m sɔniχtiatika] : midt på svarte natten (på et ukristelig tidspunkt) ' ' ά ά [m s stakraχta m saniχta] / mørk natt ( svarte natta ) ή ύ [skɔtini niχta] / natt etter natt έ ύ έ [pɔl z niχt s sin ça] / natt og dag (døgnkontinuerlig) ή [niχtɔim rɔs] # (døgnet rundt) ύ έ [niχta m ra] / natta over (for ei natt, i natt) ί* [aftɔnikti] / om natta ύ [ti niχta] # ά [niχtiatika] : reise om natta ύ ύ [taksið vɔ niχta] / over natta (fra den ene dagen til den andre) ό έ ά [apɔ ti mja m ra stin ali] # (i løpet av natta) έ ύ [m sa s mja niχta] : han ble berømt/rik over natta έ ά ύ ό έ ά [ jin ðiasimɔs/plusiɔsapɔ ti mja m ra stin ali] : situasjonen forandret seg i løpet av natta ά ά έ ύ [i katastasi alaks m sa s mja niχta] / til langt på natt (ut i de små timer) ά έ ύ [va ja m sa sti niχta] # ώ ί [ɔs tɔ prɔï] / to ganger hver natt έ ά ύ [ðjɔ fɔr s ka niχta] / være/sitte oppe hele natta ύ [niχt r vɔ] natt(e)- (nattlig) ό [niχt rinɔs] # (nattåpen, hele natten) ύ [ɔlɔniktiɔs] / som har nattåpent ύ [pu ðianikt r vi] nattakst f.m. (natt-tariff) ή ί [i nikt rini tarifa] / fra hvilket klokkeslett gjelder natt-tariffen/natt-taksten? ό ά ώ ύ ή ί [apɔ pja ɔra isçii i nikt rini tarifa] nattangrep n. ό ί [i nikt rinɔ pi si] nattarbeid n. (nattskift, nattevakt) έ [tɔ niχt ri] # ή ά [i niχt rini ðulja] nattblomst m. ύ [tɔ niχtɔluluðɔ] nattbord n. ί [tɔ kɔmɔðinɔ] nattbordlampe f.m. ί ί [tɔ pɔrtatif kɔmɔðinu] nattdrakt f.m. (pysjamas) ύ ύ [i ruχa ipnu] # (nattskjorte, nattserk, nattkjole) ί ύ [i pukamisa ipnu] nattefrost m. ό ό [ɔ niχt rinɔs paj tɔs] # (rimfrost om natten og om morgenen) ά [tɔ ajazi] # (rimfrost på bakken, tele) ό ά [ɔ paj tɔs ðafus]

9 9 natteliv n. ή ή [niχt rini zɔï] natterangler m. (nattsvermer, nattsommerfugl) ί ύ [i p taluðitsa tis niχtas] # (mann) ά [ɔ alanjaris] # ό [ɔ niχtɔkɔpɔs] # ύ [tɔ niχtɔpuli] # (kvinne) ά [i alanjara] # (nattugle, natteravn, ranglefant) ύ [ɔ/i ks niχtiðis] # ή [ɔ/i ks niχtis] / alle natteranglerne i Aten ό ό ή [ɔli i niktɔvii tis a inas] / være natterangler (være seint oppe om natta) ώ [ks niχtɔ] # (vandre omkring netterstid) ώ [niχtɔkɔpɔ] natterangling f.m. ύ [tɔ ks niχti] nattergal m. (zool.) ό [tɔ ɔiðɔni] natterstid adv. (om/på nettene, om natta, om kvelden, på kveldstid) ύ [ti niχta] / Aten om natta/natterstid ή ύ [i a ina ti niχta] : jeg liker å rusle rundt i Aten om kvelden/natterstid έ ί ή ύ [mu ar si na jirizɔ stin a ina ti niχta] nattesøvn m. (søvn) ύ [ɔ ipnɔs] / ta fra en nattesøvnen (hindre en i å sove, holde en våken) ' ί ώ [m mbɔðizi na kimi ɔ] : det kommer ikke til å ta fra meg nattesøvnen (jeg kommer ikke til å miste nattesøvnen av den grunn) ό ' ί ώ [aftɔ ð a m mbɔðisi na kimi ɔ] nattevakt f.m. (vekter) ύ [ɔ niχtɔfilakas] # (om tjenesten) ή [i niχtɔfilaki] # (nattskift, nattarbeid) έ [tɔ niχt ri] # ή ά [i nikt rini varðja] / ha/være på nattevakt ύ ύ [ðul vɔ niχta] : jeg har nattevakt denne uka ύ ύ ή ά [ðul vɔ niχta afti ti vðɔmaða] / han leide inn to nattevakter ί ύ [mis ɔs ðiɔ niχtɔfilak s] / nattevakta går runden sin hver time ύ ά ό ά ώ [ɔ niχtɔfilakas kani ti vɔlta tu ka mja ɔra] nattflyging f.m. (nattflyvning ή ή i niχt rini ptisi] nattforestilling f.m. ή ά [i niχt rini parastasi] nattfugl m. (zool.) (overf. natterangler) ύ [tɔ niχtɔpuli] / nattfugler ό ά [ta niktɔvia pulja] nattgudstjeneste f.m. (vigilie) ί [i aǥripnia] nattillegg n. (natt-tillegg, lønnstillegg for nattarbeid) ί ή ά [i piðɔma nikt riniz ðuljas] nattinsekter n.pl. ό έ [ta niktɔvia ndɔma] nattkjole m. (for kvinner og barn) ό [tɔ niχtikɔ] # ά [i niχtikia] # ί ί ύ ό [tɔ (jin kia) pukamisa (ipnu) niχtikɔ] nattklubb m. ό έ [tɔ niχt rinɔ k ndrɔ] # ά [tɔ naitklab] nattkrem m. έ ό [i kr ma niktɔs] nattlampe f.m. (nattlys) ά [tɔ niχtɔkandilɔ] nattlig adj. ό [niχt rinɔs] # ά [niχtiatikɔs] # (som varer hele natta) ύ [ɔlɔniχtiɔs] / et nattlig besøk ά ί [niχtiatiki pisk psi] nattportier m. ό ό [ɔ niχt rinɔs irɔrɔs] nattpotte f. ί [tɔ ka iki] # ί ό [tɔ ðɔçiɔ tiz niktɔs] #

10 10 (nattpotte, bekken) ί [tɔ urɔðɔçiɔ] # ό [tɔ aŋgiɔ] # ά [i papja] # (bekken, balje, vaskevannsfat) ά [i l kani] nattrafikk m. (nattbuss, natttog etc.) ή ί [i niχt rini siŋginɔnia] nattskift n. ή ά [i niχt rini varðia] # ί ύ [tɔ sin rjiɔ tiz niχtas] nattskjorte f.m. (mannsplagg) ό [tɔ niχtikɔ] # ά [i niχtikia] nattsokk m. ά ύ [i kaltsa ipnu] # ά ά [i kaltsa kataklisis] nattsvermer m. (nattsommerfugl, natterangler, søvngjenger) ί ύ [i p taluðitsa tis niχtas] nattverd m. (altergang, kommunion) ά [i m talipsi] # (nattverdens sakrament) ί [i fχaristia] # (den hellige kommunion) ί ί [i ia kinɔnia] # ό ί [ɔ mistikɔz ðipnɔs] # (det siste måltid) ί ί [ɔ t l ft ɔz ðipnɔs] / dele ut/forrette nattverden ώ [kinɔnɔ] # ί [m talav nɔ] / gå til nattverd (gå til alters) ώ [kinɔnɔm ] # ί [m talav nɔ] : hun går til nattverd hver søndag ί ά ή [m talav ni ka kirjaki] nattverdsbrød n. (hostie) ά ά [ɔ artɔs tiz m talipsis] # ό [tɔ prɔsfɔrɔ] nattverdssalme f.m. ό [tɔ kinɔnikɔ] nattverdsvin m. έ ί [ka ajazm nɔs inɔs] nattøy n. ά [ta niχtika] # ύ ύ [i ruχa tu ipnu] nattåpent adj. : det å ha døgnåpent (apotek etc.) έ [i ðianikt r fsi] / ha nattåpent ύ [ðianikt r vɔ] natur m. ύ [i fisi] # (landskap) ί [tɔ tɔpiɔ] / av natur ύ [ k fis ɔs] # ό ύ [apɔ ti fisi mu] # ί [ ks iðiɔsiŋgrasias] : han er optimistisk av natur ί ό ί [in siɔðɔksɔs ks iðiɔsiŋgrasias] / enstående vakker natur ί έ ύ ά [tɔpia anip rvlitis/asiŋgritis ɔmɔrfjas] / (tegnet) etter naturen (om kunst: realistisk) ύ [ k tu fisiku] / føle seg (i) ett med naturen (stå i nær forbindelse med naturen) ώ ύ [kinɔnɔm m ti fisi] / hun er lunefull av natur ί ό ό ύ [in alɔprɔsali apɔ ti fisi tis] / han er stridbar av natur (han har et stridt lynne) ί ό ύ ό [in apɔ ti fisi tu ristikɔs] # ί ή ό ύ [in kavǥaðis apɔ ti fisi tu] / indre natur (indre vesen, åndelig natur/innhold) ό [i sɔt rikɔtita] / naturen langs Rhinen ί ά ή ή [ta tɔpia kata mikɔs tu rinu] natur- (scene-, scenisk ) ό [skinikɔs] naturalisere v. (akklimatisere, tilpasse) ί [ ŋglimatizɔ] / bli naturalisert (akklimatisere seg, tilpasse seg) ί [ ŋglimatizɔm ] / planter/dyr som er blitt naturalisert i Europa ά ώ ί ώ [fita/zɔa ŋglimatisti stin vrɔpi] naturalisering f.m. (akklimatisering, tilpassing) ό [ɔ ŋglimatizmɔs] # ά [i ŋglimatisi] # (oppnåelse av statsborgerskap) ά

11 11 [i pɔlitɔǥrafisi] naturalisme m. ό [ɔ naturalizmɔs] naturalist m. ή [ɔ naturalistis] naturalistisk adj. ό [naturalistikɔs] naturfarge m. ό ώ [tɔ fisikɔ Χrɔma] naturfenomen n. ό ύ [tɔ f nɔm nɔ tis fisis] # pl. ά ό [ta fisika f nɔm na] naturgass m. ό έ [tɔ fisikɔ a riɔ] naturgitt adj. (naturlig, iboende, medfødt) έ [ mfitɔs] naturgjødsel f. ό ί [tɔ fisikɔ lipazma] # (husdyrgjødsel, møkk) ά [i kɔpria] naturgummi m. (rågummi, kautsjuk) ό [tɔ lastikɔ] naturhistorie f.m. (biologi) ή ί [fisiki istɔria] naturisme m. (nakenkultur) ό [ɔ jimnizmɔs] naturist m. ή [ɔ jimnistis] naturkatastrofe f.m. (uavvendelig hendelse, force majeure) έ ί [i anɔt ra via] # ί [i ɔminia] # (kaos, verdens undergang, ragnarok (oversvømmelse, orkan etc.)) ά [i kɔzmɔχalasja] # ό [i kɔzmɔχalazmɔs] naturkrefter f.m.pl. ά ύ ύ [i ðinamis tis fisis/fis ɔs] / utsatt for naturkreftenes vrede έ ί ί ύ [ kt im nɔs sti mania tɔn stiçiɔn tis fis ɔs] naturlege m. (healer) ή [ɔ rap ftis] naturlig adj. (fysiologisk) ό [fisiɔlɔjikɔs] # (naturgitt, medfødt) ό [fisikɔs] # (iboende, medfødt) έ [ mfitɔs] # (enkel, ukunstlet) ί [an pitið ftɔs] # ά [aðɔlɔs] # έ [ap ritɔs] # ί [aprɔspiitɔs] # (enkel, naiv, uskyldig) ϊ ό [aplɔïkɔs] # (upresset, utvunget, frivillig, rolig, naturlig) ί [aviastɔs] # ί ό [Χɔris katanaŋgazmɔ] # (forventet) ό [ pɔm nɔs] / det er naturlig (det er forventet/som forventet) ί ό [in pɔm nɔ] / dø en naturlig død ί ό ό ά [p nɔ apɔ fisikɔ anatɔ] / ei enkel, naturlig jente ϊ ό ί [aplɔikɔ kɔritsi] / en naturlig væremåte (ukunstlede manérer) ί ό [aviasti trɔpi] # ί ό [aprɔspiitɔs trɔpɔs] / hans naturlige enkelhet ή ό [i an pitið fti aplɔtita tu] / naturlig enkelhet ή ό [i fisiki aplɔtita] : den naturlige enkelheten i dialekten til ή ό έ [i fisiki aplɔtita tiz ðial ktu tɔn] / naturlig, utvungen tale ί ό [ɔ aviastɔz lɔǥɔs] / naturlige anlegg (medfødte evner og anlegg) ά ώ [fisika ðɔra # ά ή [fisika prɔt rimata] # έ ί [ mfita Χarizmata] : han har (et naturlig) talent for musikk (han er en musikalsk begavelse) έ έ ό έ [ çi mfitɔ musikɔ tal ndɔ] / som naturlig er ό ί ό (som forventet) [ɔpɔs in pɔm nɔ] naturlig adv. (enkelt, nøysomt, fordringsløst) ά [lita] # έ [ap rita] naturlighet f.m. (naturlig enkelhet) ή ό [i fisiki aplɔtita] # (oppriktighet,

12 12 fravær av falskhet og bedrag) ί ό [i apusia ðɔlu] naturlov f.m. ό ό [ɔ fisikɔz nɔmɔs] : menneskelivet er underlagt naturlover ή ώ έ ό ύ ό [i zɔi tɔ an rɔpu ðj p t apɔ fisikuz nɔmus] / naturlovene er uforanderlige ί ό ί ά [i fisiki nɔmi in am tavliti] naturomgivelser m.pl. (naturmiljø, fysisk miljø) ό ά [tɔ fisikɔ p rivalɔn] # ό ί [ɔ fisikɔs p rijirɔs] naturperle f.m. (naturskjønt sted) ό ί [tɔ ɔmɔrfɔ tɔpiɔ] / naturperler (ekte perler som vokser fram uten dyrking) ά ά [ta fisika marǥaritaria] naturressurser m.pl. ί ό [i fisiki pɔri] / et lands naturressurser ί ό ώ [i fisiki pɔri mjas Χɔras] naturskjønn adj. (vakker) ό [ɔmɔrfɔs] # ό [ǥrafikɔs] / et naturskjønt sted (naturperle) ό ί [ɔmɔrfɔ tɔpiɔ] / naturskjønne omgivelser (et vakkert landskap) έ ό ί [ na ǥrafikɔtatɔ tɔpiɔ] naturskjønnhet m. ή ά [i skiniki ɔmɔrfja] naturtalent n. (vidunderbarn, eller: uhyrlig naturvesen) ό ύ [tɔ f nɔm nɔ tis fisis] # (medfødte evner og anlegg, naturbegavelse) ά ώ [fisika ðɔra] naturvernorganisasjon m. (miljøbevegelse) ή ά [i ikɔlɔjiki ɔrǥanɔsi] naturvitenskap m. έ ή [i fisik s pistim s] nautil m. (nautilus, en blekksprut av slekten Nautilus) ί [ɔ naftilɔs] NAV (Arbeids- og velferdsordningen i Norge) tilsv. gr. ' ώ ί [tɔ iðrima kinɔnikɔn asfalis ɔn] : fork. [ika] navar m. (trebor) ύ [tɔ ksilɔtripanɔ] # (redskap til å lage hull med, bor, drill) ά [tɔ tripani] # ύ [tɔ tripanɔ] # ί [i ariða] # ί [tɔ ariði] # έ [tɔ triv li] navigasjon m. (navigering, seiling) έ [tɔ arm nizma] # ύ [i pl fsi] navigatør m. ό [ɔ naftilɔm nɔs] # ό [ɔ plɔiǥɔs] navigere v. (seile, krysse) ί [arm nizɔ] # (manøvrere, styre) ύ [kat f inɔ] / navigere et skip ύ έ ί [kat f inɔ na pliɔ] navigering f.m. (seiling, navigasjon) έ [tɔ arm nizma] # ΐ [i nafsiplɔïa] / navigering på elver og kanaler ΐ ύ [i nafsiplɔïa sɔt riku] / navigering på åpent hav/i rom sjø ΐ ή ά [nafsiplɔïa aniχtis alasas] navle m. (anat.) ό * [ɔ ɔmfalɔs] # (dagl. navle, midtpunkt, sentrum, brennpunkt) ό [ɔ afalɔs] # (sentrum, midtpunkt) έ [tɔ k ndrɔ] # (sentrum, hjørnestein, krumtapp, hovedperson) ά [ɔ aksɔnas] / verdens navle ά ύ [ɔ aksɔnas tu simbandɔs] # έ ό [tɔ k ndrɔ tu kɔzmu] : Aten er ikke verdens navle ή ί έ ό [i a ina ð n in tɔ k ndrɔ tu kɔzmu] navle- ό [ɔmfalikɔs] # ά [ɔmfaliɔs] navlebeskuelse m. (som en øvelse for mystikere og overf. apati, uvirksomhet, fatalisme) ί [i ɔmfalɔskɔpia]

13 13 navlebeskuer m. (overf. fatalist) ό [ɔ ɔmfalɔskɔpɔs] navlebrokk m. ή [i ɔmfalɔkili] navlestreng m. (legevit.) ά ώ [ɔ ɔmfaliɔz lɔrɔs] / kutte navlestrengen ό [afalɔkɔvɔ] / kutting av navlestrengen ί [i ɔmfalɔtɔmia] navn n. (rykte, ry) ό [tɔ ɔnɔma] # (benevnelse, betegnelse) ί [i ɔnɔmasia] / bare i navnet ό ' ό [mɔnɔ kat ɔnɔma] : han er sjef bare i navnet ί ό ό ό [in arçiǥɔz mɔnɔ kat ɔnɔma] / det må nødvendigvis/kommer uten tvil til å skade ditt gode navn og rykte ύ ά ' ό ά [siǥura a vlapsi tɔnɔma su] / dette navnet er langt som ei ulykke! ό ί ό ή ό [ɔnɔma in aftɔ i siðirɔðrɔmɔs] / et påtatt navn ό ό [ps ftikɔ ɔnɔma] / et stort navn innen... ά ό [m ǥalɔ ɔnɔma s ] # ί ό [sim nɔn ɔnɔma s ] / et veldig langt navn ό ό [ɔnɔma-sidirɔðrɔmɔs] / fullt navn ό ώ [ɔnɔma k pɔnimɔ] # ώ [tɔ ɔnɔmat pɔnimɔ] / få et navn (bli kjent, bli berømt) ί ό [jinɔm ǥnɔstɔs] / gi navn til (kalle) ά [ɔnɔmazɔ] # (omtale ved navns nevnelse, nevne ved navn, benevne) ί [ɔnɔmatizɔ] / gi nytt navn (forandre navnet på) ά [m tɔnɔmazɔ] / gå under navnet ώ ό [kiklɔfɔrɔ m tɔ ɔnɔma] # ύ ' ό [akuɔ stɔnɔma] : han går under navnet A. Smith ί ό ί [kiklɔfɔri m tɔ ɔnɔma a smi ] / hans navn ble trukket ned i søla ό ά ά [tɔ ɔnɔma tu atimastik ] / i himlens navn! (for Guds skyld!) ' ό ύ [ja tɔnɔma tu u] / i lovens navn ό * ό [ n ɔnɔmati tu nɔmu] / i navnet og i gavnet (på alle måter, i enhver henseende) ό ά [ɔnɔma k prama] / i noens navn ό ά [ ks ɔnɔmati kapju] / jeg kjenner ikke navnene på alle disse plantene έ ί ό ώ ώ [ð ŋ ks rɔ tis ɔnɔmasi s ɔlɔn aftɔn dɔn fitɔn] / jeg skal ikke nevne navn ό ό [ɔnɔma k mi Χɔriɔ] : da var det at en av dem - jeg skal ikke nevne navn - reiste seg og sa... ό έ ' ύ ό ό ώ ί [tɔt na apaftus ɔnɔma k mi Χɔriɔ - sikɔ ik k ip ] / kan du si meg navnene på disse plantene? ί ό ώ ώ [bɔriz na mu pis ta ɔnɔmata aftɔn dɔn fitɔn] / kan jeg få deres navn og adresse, takk ώ ί ό ύ ή [parakalɔ pit mu tɔ ɔnɔma k ti ðj f insi sas] / kjenne noen bare av navn : jeg kjenner han bare av navn έ ό ό [tɔŋ gz rɔ ks ɔnɔmatɔz mɔnɔn] / i navnet (titulær, navnlig, nominell) ό [ɔnɔmastikɔs] # adv. (nominelt) ώ [ɔnɔmastikɔs] : han er direktør bare i navnet ί ή ό ώ [in ði f indiz mɔnɔn ɔnɔmastikɔs] : statssjef kun i navnet ό ό ά [ɔnɔmastikɔs arçiǥɔs tu kratus] / med mange navn ύ [pɔlinɔmɔs] / navnet hans står for/forbindes med svik ό ά ί ύ ί [tɔ ɔnɔma tu in simvɔlɔ tis prɔðɔsias] / navnet hans var strøket ό ά ή έ [tɔ ɔnɔma tu itan zvizm nɔ] / reise under falskt navn ύ ό ό [taksið vɔ m ps ftikɔ ɔnɔma] / skape seg et navn (bli berømt, utmerke seg) ί [ðiakrinɔ] # ά ό

14 14 [kanɔ ɔnɔma] # ά ό [vǥazɔ ɔnɔma] : han skapte seg et navn som dikter (han ble en berømt dikter) ί ή [ðiakri ik sa piitis] / skriv ditt fulle navn ά ό ό ά [ǥraps ɔlɔklirɔ tɔnɔma su] / som lyder navnet... (som går under navnet...) ύ ό [pu akuï stɔ ɔnɔma] / sverte noens navn og rykte ώ ' ό ά [l rɔnɔ tɔnɔma kapju] / ta (i bruk) et nytt navn ί ά ό [p rnɔ alɔ ɔnɔma] / under navnet ό ό [m /ipɔ tɔ ɔnɔma] / uten å nevne navn ί ' έ ό [Χɔriz nanaf rum ɔnɔmata] / ved navn (kalt) ό * [ɔnɔmati] # (i navnet, nominelt) ώ [ɔnɔmastikɔs] : de ble oppropt ved navn for å stemme ή ώ ί [kli ikan ɔnɔmastikɔz na psifisun] : en mann ved navn Klaus (en som ble kalt Klaus) ά ό ά [kapjɔs ɔnɔmati klaus] / ødelegge sitt gode navn og rykte (miste sin anseelse, skjemme seg ut) ώ ό ή [l rɔnɔ tin ipɔlipsi mu] navnebror m. ό [ɔ sinɔnɔmatɔs] navnedag m. (blir feiret særlig i katolske land) ή ή [i ɔnɔmastiki jɔrti] / ha navnedag έ ' ό ά [ Χɔ tɔnɔma mu] / i morgen har jeg navnedag ύ έ ή [avriɔ Χɔ ti jɔrti mu] / feire navnedag ά ό [jɔrtazɔ tɔ ɔnɔma] navneendring f.m. ί [i m tɔnɔmasia] navneliste f.m. ί ό [i lista m ɔnɔmata] # (navneregister) ά ά [ɔ katalɔǥɔs ɔnɔmatɔn] # ό ά [ɔ ɔnɔmastikɔs katalɔǥɔs] / han ramset opp ei navneliste ά ί ό [araðjas mja lista m ɔnɔmata] navneopprop n. ό ή [tɔ ɔnɔmastikɔ prɔsklitiriɔ] # (mil. appell, opprop, navneopprop) ώ [i kfɔnisi] / ha/foreta navneopprop ά ά [fɔnazɔ katalɔǥɔ] / svare/være til stede ved navneopprop ί ώ ή [im parɔn s prɔsklitiriɔ] navneskilt n. (navneplate) ή [i piǥrafi] navnesøster f. m. ό [i sinɔnɔmati] navngi v. (nevne ved navn, benevne) ά [katɔnɔmazɔ] / vi vil at du skal navngi den virkelige gjerningsmannen έ ά ό έ [ lum na katɔnɔmasis tɔn praǥmatikɔ nɔχɔ] navngitt adj. (benevnt, identifisert) ώ [ pɔnimɔs] / ikke navngitt (ikke identifisert) ό [akatɔnɔmastɔs] navngjeten adj. (berømt) ό [ɔnɔmastɔs] # ύ [pɔlinɔmɔs] navnløs adj. (ikke navngitt) ό [akatɔnɔmastɔs] # ώ [anɔnimɔs] / en navnløs giver/donator ώ ή [anɔnimɔz ðɔritis] / en navnløs grav ώ ά [anɔnimɔs tafɔs] nazi- (nazistisk, nasjonalsosialistisk) ό [ nikɔsɔsialistikɔs] # ό [nazistikɔs] naziparti n. ό ό [ nikɔsɔsialistikɔ kɔma] nazisme m. ό [ɔ nazizmɔs] # (nasjonalsosialisme) ό [ɔ

15 15 nikɔsɔsializmɔs] naziokkupasjon m. ή [i katɔçi] / under naziokkupasjonen ί ή [ pi katɔçis] nazisoldat m. ή ώ [ɔ nazistis stratjɔtis] nazist m. ή [ɔ nikɔsɔsialistis] # ί [ɔ nazi] # ή [ɔ nazistis] # pl. ή [i nazistið s] nazistisk adj. ό [nazistikɔs] nebb n. ά [ɔ ramfɔs] # ύ ύ [i miti (pulju)] # ύ [ɔ mitɔs] # (noe som ligner på et fuglenebb) ή ά ά [ɔpiðipɔt miazi ramfɔs] / krokete nebb ό ό ά [ǥampsɔ/kirtɔ ramfɔs] / utstyrt med nebb ό [ramfɔtɔs] nebbete adj. (nesevis, rappkjefta) ή [an ðis] # ό [zɔirɔs] # (frekk, uforskammet) ά [af aðikɔs] # ά [af aðis] # (nesevis, skøyeraktig) ί [tsaχpinikɔs] / ikke vær (så) nebbete! ί ό ά [min is tɔsɔ af aðis] / en nebbete jentunge (frekk jente, drittjente) ό [vrɔmɔkɔritsɔ] / et nebbete svar ή ά [zɔiri apandisi] nebbete adv. ά [af aðika] nebbethet f.m. (nesevist svar, svar på tiltale) ί [i an ðia] # ί [i andimilisi] # ά [i af aðia] # ά [i tsaχpinja] nebbformet adj. ή [ramfɔiðis] # (bøyd, krokete) ό [ǥampsɔs] nebbtang f.m. έ [i p nsa] ned adv. ά [katɔ] / kom ned! έ ά [ la katɔ] / ned med...! (ut med...!) ύ [juχa] # ά [katɔ] : ned med løgnerne! ά ύ [katɔ i ps ft s] / få/legge/sette/skyte/ta/trekke osv. ned ά [kat vazɔ] : legg ned bøkene! ά ά ί [afis katɔ ta vivlia] / sitt ned! ά ά! [ka is katɔ] nedadgående adj. (synkende) ό [ipɔtimitikɔs] # ό [ka ɔðikɔs] # ύ [mium nɔs] # (nedstigende, skrånende/hellende nedover) ό [katifɔrikɔs] / en nedadgående tendens ή/ ή ά [ipɔtimitiki/ ka ɔðiki tasi] / være for nedadgående (være på retur, være på vei nedover, vise nedgang, være synkende) ί ά ί [ mfanizɔ latɔsi/miɔsi] # ί ώ ώ [vriskɔm s ptɔsi/s ipɔχɔrisi] : fødselstallene er synkende/går nedover ό ί ώ [i j nitikɔtita vrisk t s ptɔsi] nedarvet adj. (arve-, familie, som har gått i arv) ό [prɔǥɔnikɔs] / våre nedarvede tradisjoner/skikker (de tradisjonene/skikkene som vi har overtatt) ό έ ή [i paraðɔsis/ta ima pu vrikam ] nedbetale v. (økon.: amortisere, innløse et lån, avskrive gjeld) ώ ύ [ ksɔflɔ m Χr ɔlisiɔ] # ά ύ [ ndasɔ s Χr ɔlisiɔ] / (gjøre opp, amortisere, innløse, innfri, nedskrive, rdeusere) ή [apɔzvinɔ] nedbetaling f.m. (avskriving, amortisering) ύ [tɔ Χr ɔlisiɔ] # ί [i Χr ɔlisia] # ό [i apɔzv si] # (betjening(av lån)) έ [i ksipir tisi] / nedbetaling av gjeld ό ή έ [apɔzv si ɔfilis/ Χr us] # (betaling av gjeld, det å kvitte seg med ei gjeld) ό ό έ [i

16 16 ksɔflisi nɔs Χr us] # (betjening av lån) έ ή [i ksipir tisi ɔfilis] # ό ί [apɔzv si ðaniu] nedbrutt adj. (sønderknust) έ [ ksu nɔm nɔs] / hun var nedbrutt av sorg ή έ ό ί [itan ksu nɔm ni apɔ ti lipsi] nedbrytende adj. (fortynnende, løsnings-, oppløsende) ό [ðialitikɔs] # (splittende, oppløsende) ό [ðiaspastikɔs] / nedbrytende krefter έ ά [ðialitik z ðinamis] nedbrytning f.m. (forfalsking, forvrengning) ί [i aliɔsi] # (forfall, oppløsning, forråtnelse) ύ [i apɔsin si] # (oppløsning, forråtnelse) ύ [i apɔsin si] # ( felling, riving, demolering) έ [tɔ gr mizma] / kroppens nedbrytning etter døden ά ώ ά ά [i f ɔra tu sɔmatɔz m ta anatɔn] / nedbrytning av en materie/et lik ύ ύ ό ώ [i apɔsin si ilis/ nɔs ptɔmatɔs] / nedbrytning av noens personlighet ύ ό [i apɔsin si mjas prɔsɔpikɔtitas] nedbør m. [i ptåsi] # (regnvær, regnfall) ό [i vrɔχɔptɔsi] # (snøvær, snøfall) ό [i çɔnɔptɔsi] / årlig nedbør (årsnedbør) ή ό [ tisia vrɔχɔptɔsi] nedbørfattig adj. ό [aniðrɔs] nedbørsmåler m. (regnmåler) ά [ɔ vrɔχɔǥrafɔs] # ό [tɔ vrɔχɔm trɔ] nedbørsområde n. (nedbørsfelt, nedslagsområde) ά ή [i l kani apɔrɔis] nedbørsoversikt f.m. (nedbørsdiagram) ό ά [ɔ vrɔχɔm trikɔs Χartis] neddyssing f.m. (hemmelighold, tildekking) ύ [tɔ kukulɔma] # (fortielse, hemmelighold, undertrykking) ώ [i apɔsiɔpisi] # (skjul, dekke, skjerming, jur. fortielse) ά [i siŋgatalipsi] nede adv. ά [Χamɔ] # ά [katɔ] / langt nede (medtatt, sjusket) έ [ks p zm nɔs] / litt lenger ned(e) ά [parakatå] : litt lenger nede finner du svaret ί ά ά [liǥɔ parakatɔ a vris tɔ apandisi] / nede på stranda ά ί [katɔ stim paralia] / rommene nede /i etasjen under ά ά [ta katɔ ðɔmatia] / se nedenfor/lenger ned(e)! ί ά [kitakse pjɔ katɔ] nedenfor prep. (under) ά ό [(piɔ) katɔ apɔ] / jeg skadet beinet mitt nedenfor knéet ύ ό ά ό ό [ktipisa tɔ pɔði mu pjɔ katɔ apɔ tɔ ǥɔnatɔ] nedenfor adv. (i tekst etc.) ά [parakatɔ] # έ [katɔt rɔ] # (nede, der nede) ά [katɔ] # (lenger nede, under) έ * [katɔt rɔ] / fra høyden kunne vi se sjøen nedenfor/der nede ό ό έ ά ά [apɔ tɔ lɔfɔ vl pam i alasa katɔ] / i avsnittene nedenfor έ ά [stis katɔt rɔ paraǥrafus] / navnene som er nevnt nedenfor ό έ ά [ta ɔnɔmata pu anaf rɔnd parakatɔ] / se nedenfor έ ά [vl p parakatɔ] # ί ά [kitakse pjɔ katɔ] / som nevnt nedenfor ώ * [katɔði]

17 17 nedenfra adv. ό ά [apɔ (ta) katɔ] # ά [apɔkatɔ] # ό ά [apɔ Χamila] # (fra nedenunder) ά [katɔ n(n)] / vi hørte stemmer nedenfra ύ έ ό ά [akusam fɔn s apɔ katɔ] nedenunder adv. (under) ά [apɔkatɔ] # (i etasjen under) ά ό [stɔ katɔ ɔrɔfɔs] / den nedenunder ό [ɔ apɔkatinɔs] nederdrektig adj. (gemen, skjendig) ή [anaksiɔpr pis] # (gemen, sjofel) ά [asçimɔs] # ά [askimɔs] # (tarvelig, simpel, sjofel) ί [aχriɔs] # ό [ l inɔs] # (ondskapsfull, skadefro) ό [mɔχ irɔs] nederdrektig adv. (ondskapsfullt, sjofelt) ά [mɔχ ira] # (lei, gemen, kulten, ekkel, vemmelig) ί [ap siɔs] # (vanærende, æreløs, ussel, skammelig) ά [atimɔs] # (smålig, tarvelig) ή [ ft lis] # ή [mikrɔpr pis] nederdrektighet m.f. (sjofelhet, giftighet) ό [i ðinɔtita] # ό [i l inɔtita] # ό [i katastr ptikɔtita] # έ [i anaksiɔpr pia] # ί [i kakɔvulia] # (ondskap, ondsinnethet) ί [i mɔχ iria] # (infamitet, skam, vanære) ί [i atimia] # (tarvelighet, simpelhet, skamløshet) ό [i vrɔm rɔtita] # έ [i ft lia] nederlag n. (fiasko) ί [i apɔtiçia] # ά [tɔ fjaskɔ] # (nedtur) ή [i ita] # (sammenbrudd, knusende nederlag) ό [i katatrɔpɔsi] # (mil. tilbakeslag) ό [i apɔkrusi] # (utslettelse, vill flukt) ί [i panɔl ria] # (mindre nederlag, motgang, elendighet, tilbakeslag) ί [i atiçia] # (vanskjebne, ulykker)(pl.) ί [atiçi z] / erkjenne nederlaget (kaste inn håndkleet, gi opp) ί έ ή [anaǥnɔrizɔ/parað Χɔm tin ita mu] / et forsmedelig nederlag ή ή [mja atimɔtiki ita] / et stort/knusende nederlag ό [i katapɔndisi] # ό [ɔ katapɔndizmɔs] # ή ή [siŋglɔnistiki ita] / gjentatte nederlag/ seirer (nederlag etter nederlag/seier etter seier) ά ί ί [al palil s apɔtiçi s/al palil z nik s] / lide nederlag ί ή [ifistam ita] # ί [katapɔndizɔm ] : lide et avgjørende nederlag ( møte sitt Waterloo ) ί ώ [vriskɔ tɔ vat rlɔ mu] : lide et knusende nederlag (tape stort, få seg en på trynet) έ ά [niki m asçima] : arbeiderpartiet led det sviende nederlag/bli nesten utradert ό ό ί [tɔ rǥatikɔ kɔma katapɔndistik ] / livets (små) nederlag (livets nedturer) ί ή [i atiçi s tiz zɔïs] / nederlaget var uunngåelig ή ή ό [i ita itan anapɔf fkti] / oppleve nederlag (ha motgang, ha uflaks) ώ [atiχɔ] / revansjere et nederlag (få revansj) ύ ή [apɔplinɔ mja ita] / ta et nederlag med fatning (svelge et nederlag, erkjenne en fiasko) έ ί έ [ð Χɔm mja atiçia m ŋgart risi] Nederland geo. ί [i ɔlanðia] # ά ώ [i katɔ Χɔr s] nederlandsk m. (språk) ά [ta ɔlanðika] # έ [ta ɔlanð zika] nederlandsk adj. (hollandsk) έ [ɔlanð zikɔs] # ό [ɔlanðikɔs] nederlender m. ό [ɔ ɔlanðɔs] # f. έ [i ɔlanð za]

18 18 nederst adj. ώ [katɔtatɔs] / nederste delen (av meny, liste etc.) ά ό [i ura (to katalɔǥu] : navnet mitt står nederst på lista ί ά ό [im stin ura tu katalɔǥu] nederst adv. (bakerst) ά [stɔ va ɔs tu] # (på nedre/nederste del) ά έ [stɔ katɔ m rɔs] / nederst i hagen/korridoren ά ή ό [stɔ va ɔs tu kipu/tu ðiaðrɔmu] / nederst på sida ά έ ί [stɔ katɔ m rɔs tis s liðas] / nederst på veggen ά έ ί [stɔ panɔ m rɔs tiχu] nedfallsfrukt f.m. έ ύ [ta p zm na fruta] / plukke nedfallsfrukt ύ έ ύ [maz vɔ ta p zm na fruta] nedfrysing f.m. (nedkjøling) ά [i katapsiksi] nedgang m. ί [i miɔsi] # (nedstigning, avstigning) ά [i katavasi] # (fall, svikt) ώ [i ptɔsi] # (fall, forfall, tilbakegang) ό [ɔ ks p zmɔs] # (reduksjon) ά [i kampsi] # (tilbakegang, retrett) ώ [i ipɔχɔrisi] # (svikt, knapphet, mangel) έ [tɔ lima] # (reduksjon, demping) ά [i latɔsi] # (astr., om f.eks. sola) ί [tɔ vasil ma] # (tilbakegang, forringelse, svekkelse) έ [i ksas nisi] # ά [i pivraðinsi] / en plutselig nedgang i prisene ό ώ ώ [apɔtɔmi ptɔsi tɔn dimɔn] / en plutselig nedgang i salget ό ώ ή [apɔtɔmi ipɔχɔrisi tɔm bɔlis ɔn] / en ubetydelig nedgang ύ ί [aðinati miɔsi] / nedgang i avkastningen (inntektssvikt) έ έ [ lima sta sɔða] / nedgangen i prisene/lønningene var slik at (prisene/ lønningene ble redusert så mye/i den grad at ) ό ώ ώ ή έ [ɔ ks ft lizmɔs tɔn dimɔn/tɔn mis ɔn itan t tiɔs pu] / nedgang i produksjonen ά ή [ pivraðinsi tis paraǥɔjis] / vise nedgang (være for nedadgående, være på retur, være på vei nedover) ί ά ί [ mfanizɔ latɔsi/miɔsi] : kriminaliteten viser en nedgang/er på vei nedover ό ί ά [i ŋglimatikɔtita mfanizi latɔsi] nedgangstid f.m. (stagnasjon, passivitet, inaktivitet, latskap) ί [i apraksia] / en økonomisk nedgangstid (kunjunkturnedgang, lavkonjunktur) ί [i ðisprajia] # ά ύ [m ǥali if si] : vi gjennomgår/vi er inne i en økonomisk nedgangstid ά ύ ί ί ύ [p rnam if si/imast s p riɔðɔ if sis] nedgradere v. (forringe) ί [ipɔva mizɔ] # (degradere, sette ned) ά [ipɔvivazɔ] # (oppheve sikkerhetsgradering, frigi) ί [apɔχaraktirizɔ] # (avfarge, misfarge, bleke; polit. nedgradere) ί [apɔχrɔmatizɔ] / nedgradere en stilling ά έ [ipɔvivazɔ mja si] nedgradering f.m. (forringelse) ά [i ipɔva misi] # (degradering, nedvurdering, bagatellisering) ί [i ipɔvivasi] # ό [ɔ ipɔvivazmɔs] # (frigivelse av graderte dokumenter) ό [ɔ apɔχaraktirizmɔs] # ό [ɔ apɔχrɔmatizmɔs] nedgraving f.m. (innstikking, inndytting) ώ [tɔ Χɔsimɔ] / nedgraving i jorda

19 19 ώ [tɔ Χɔsimɔ sti ji] nedgått adj. (slitt, spist på) έ [faǥɔm nɔs] / med nedgåtte sko(hæler) (overf. sjusket) έ ύ [m faǥɔm na takunja] nedhogging f.m. (nedsabling, utryddelse, desimering) έ [tɔ rizma] # ό [ɔ rizmɔs] nedjustere v. (senke) ώ ά [ ksisɔnɔ prɔs ta katɔ] nedkjempe v. (jage på flukt) ώ [katatrɔpɔnɔ] # (beseire) ώ [nikɔ] # (knuse, tilintetgjøre) ί [sindrivɔ] # (knekke, overf. knuse) ί [tsakizɔ] nedkjemping f.m. (bekjempelse) έ [i katapɔl misi] nedkjøle v. (fryse ned) ύ [apɔpsiχɔ] # ύ [katapsiχɔ] nedkjøling f.m. (nedfrysing) ά [i katapsiksi] nedkjølt adj. (nedfrosset) έ [kat psiǥm nɔs] # (med.)(med unormalt lav kroppstemperatur) ό [ipɔ rmikɔs] nedkomme v. (sette til verden, føde) ί [tiktɔ] # ώ [j nɔ] # ώ [ks j nɔ] nedkomst m. (fødsel) ό [ɔ tɔk tɔs] # έ [i j na] # έ [tɔ ks j nima] # (med. forløsning) έ [tɔ l f rɔma] nedlagt adj. (ute av bruk, forfallen, forlatt, øde) έ ŋgatalim nɔs] / en nedlagt brønn/ei nedlagt gruve έ έ ά ί [ na ŋgatalim nɔ piǥaði/ɔriçiɔ] nedlate seg til v. (nedverdige seg til) έ [katað Χɔm ] # ώ [ vðɔkɔ] / ikke nedlate seg til (ikke nedverdige seg til, forsmå) ώ [apaksiɔnɔ] : han nedlot seg ikke til å svare (han forsmådde å svare) ί ' ή [apaksiɔs napandisi] : han nedlot seg ikke til å hilse på oss έ ί [ð n katað Χtik na mas ç r tisi] nedlatende adj. (arrogant, overlegen, hoven, stolt) ώ [aj rɔχɔs] # ό [katað Χtikɔs] # ό [siŋgatavatikɔs] / jeg hater hans nedlatende mine ί ό ύ [siç nɔm tɔ katð Χtkɔ tu ifɔs] nedlatende adv. ά [siŋgatavatika] # (ovenfra og nedad) ' ύ [afipsilu] / jeg liker ikke å bli behandlet nedlatende/på en nedlatende måte ' έ ί ά [ð n mar si na m m taçirizɔnd m siŋgatavasi] / snakke nedlatende til noen ώ ά ' ύ ά [milɔ s kapjɔn afipsilu/siŋgatavatika] nedlatenhet m. ό [i katð Χtikɔtita] # ά [i siŋgatavasi] nedlegge v. (vise fram, kaste fram, framsette) ά [prɔvalɔ] / nedlegge veto mot noe (nedlegge forbud mot noe) ά έ ά [prɔvalɔ v tɔ s kati] nedleggelse m. (avvikling) ή [i ðiakɔpi] # ύ [i lisi] # (av våpen/mandat/ grunnstein) ά ό ή ί [i kata si (ɔplɔn/ ndɔlis/ m liɔn)] / nedleggelse av en bedrift ύ ί [i lisi mjas t rias] / nedleggelse av en fabrikk (driftsstans ved en fabrikk) ή ί ί [i ðiakɔpi liturjias rǥɔstasiu] / nedleggelsen/stengningen av fabrikken ί ί [tɔ klisimɔ tu rǥɔstasiu] nedlegging f.m. (nedsetting, plassering) ό [i apɔ si] nedlesse v. (fullpakke) ώ [katafɔrtɔnɔ]

20 20 nedlesset adj. έ [fɔrtɔm nɔs] # ά [j matɔs] / nedlesset med arbeid/ pakker ά ά έ [j matɔz ðulja/ð mata] : hun var nedlesset med pakker ή έ έ [itan fɔrtɔm ni m ð mata] nedløpsrør n. (takrenne, avløpsrenne/-rør) ύ [tɔ luki] nedover adv. ά [prɔs ta katɔ] / gå nedover (bevege seg nedover, skråne nedover) ί [katifɔrizɔ] : da vi begynte å gå nedover ό ή ί [ɔtan piram na katifɔrisum ] / være på vei nedover (vise nedgang, være for nedadgående) ί ά [ mfanizɔ latɔsi] : kriminaliteten er på vei nedover ό ί ά [i ŋglimatikɔtita mfanizi latɔsi] nedoverbakke m. (unnabakke) ό [i katifɔra] # ή [tɔ katifɔrɔs] # ά [i ka ɔðɔs] # έ [i katɔf ria] / gå nedover(bakke) med (gå i hundene, komme på skråplanet) ί ή [p rnɔ tɔn katifɔrɔs] nedrakkende adj. (nedvurderende, forkleinende, ærekrenkende) ό [kakɔlɔǥɔs] nedrakking f.m. (baktalelse) ί [i kakɔlɔjia] # ή [i ðiavɔli] # (sverting, ærekrenkelse, folkesnakk, sladder) ό [ɔ ðiasirmɔs] # ή [i ðisfimisi] # ύ [i ksivrisi] # ά [i katasikɔfandisi] # (bakvaskelseskampanje, svertekampanje) ί ί ά [i kstratia laspɔlɔjias/ katasikɔfandisis] nedrig adj. (ussel) ό [pɔtapɔs] # ό [parakatianɔs] # ό [afilɔtimɔs] # (pøbelaktig, skurkaktig, ussel, simpel, tarvelig) ί [aχriɔs] # (fornærmende, skjendig, krenkende) ό [ ks ft listikɔs] nedrigge v. (naut.)(rigge ned, demontere) ώ [apɔsinarmɔlɔǥɔ] nedrigging f.m. (naut.)(demontering) ό [i apɔsinarmɔlɔjisi] nedrighet f.m. (gemenhet, skjendighet, nederdrektighet) έ [i anaksiɔpr pia] # ί [i afilɔtimia] # ό [i aχriɔtita] # ό [i pɔtapɔtita] # (moralsk fornedrelse, lastefullhet, ondskap) ό [i favlɔtita] nedringet adj. (om kjole: åpen i halsen, utringet) ό [jimnɔl mɔs] # [m kare] : nedringet foran/bak έ ά ί [m kar brɔsta/pisɔ] nedringning f.m. (utringning) έ [tɔ kar ] / en kjole med dyp nedringning foran/bak ό ά έ ά ί [fɔr ma m m ǥalɔ kar brɔsta/pisɔ] nedrivning f.m. (demolering, rasering) ά [i kat ðafisi] nedrivningsentreprenør m. (en som kjøper opp gamle bygningog og river dem) ά ί [ɔ rǥɔlavɔs kat ðafis ɔn] nedruste v. (ruste ned, avvæpne) ί [afɔplizɔ] / hvis supermaktene nedruster... ύ ά [an afɔplistun i ip rðinamis] nedrustning m. (avvæpning) ό [ɔ afɔplizmɔs] nedrustningsforhandlinger f.m.pl. ή ί ό [i sizitisiz/i sinɔmili z ja tɔn afɔplizmɔ] # ή ί ύ [sizitisis/sinɔmili s afɔplizmu] / det oppstod (uventede) problemer i nedrustningsforhandlingene (nedrustningsforhandlingene kjørte seg fast) ά ή ύ ύ [parusiastik mblɔki stiz ðiapraǥmat fsis afɔplizmu] / nedrustningsforhandlingene brøt sammen ί

21 21 ό ό [i sinɔmili z ja tɔn afɔplizmɔ apɔtiχan] / nedrustningsforhandlingene vil strande med mindre... ή ό ' ύ ό [i sizitisiz ja tɔn afɔplizmɔ apɔt lmatɔ un ktɔs an] nedrustningskonferanse m. ά ύ [i ðiaskpsi afɔplizmu] # ά ό [i sinðiask psi ja tɔn afɔplizmɔ] nedsabling f.m. (nedhogging, utryddelse, desimering) έ [tɔ rizma] # ό [ɔ rizmɔs] nedsatt adj. (svekket, avkreftet, svak, dårlig) ή [as nis] # (redusert, skåret ned, forminsket) έ [miɔm nɔs] / nedsatt pris έ ή [miɔm ni timi] / nedsatt syn/hørsel ή ό ή [as nis ɔrasi/akɔï] nedseget adj. (nedbøyd, bøyd) ό [lijistɔs] nedsette v. (oppnevne, utnevne, etablere) ώ [ ŋga istɔ] # ί [ ŋgatast nɔ] # ώ [sinistɔ] # (danne, lage) ά [ftjaχnɔ] # ύ [iðriɔ] # ί [kztartizɔ] # (danne, sette opp, sette sammen) ώ [siŋgrɔtɔ] / nedsette en kommisjon/komité ά ώ ύ ί ώ ή [fjaχnɔ/siŋgrɔtɔ/iðriɔ/katsartizɔ mja pitrɔpi] : de nedsatte en komité for å undersøke saken έ ή ή έ [sin stisan mja pitrɔpi ja na r vnisi tɔ ma] nedsettelse m. (formildelse, lindring) ά [i lafrinsi] # (reduksjon, nedgang, gåsakte-aksjon) ά [i pivraðinsi] / nedsettelse av farten (fartsreduksjon) ά ύ [ pivraðinsi tis taçititas] / nedsettelse av tempoet/ rytmen ά ύ [ pivraðinsi tu ri mu] / nedsettelse av straff ά ό [i lafrinsi (tu) pɔnu] nedsettende adj. (sladderaktig, baktalersk, ærekrenkende, injurierende) ό [ðisfimistikɔs] # ό [ivristikɔs] # (foraktelig) ό [katafrɔnitikɔs] # ό [p rifrɔnitikɔs] # (nedvurderende, misbilligende, foraktelig) ό [ipɔtimitikɔs] # (fornærmende, fornedrende, skadelig) ό [miɔtikɔs] / i nedsettende ordelag ό [m ivristiki lɔji] / nedsettende bemerkninger έ ή [ipɔtimitik s paratirisis] / nedsettende betydning ή έ [ipɔtimitiki nia] / nedsettende kommentarer ά ό [miɔtika sχɔlja] nedsettende adv. (på en ærekrenkende måte) ά ό [m ivristika lɔja] # ά [ipɔtimitika] / snakke nedsettende om noen ώ ά ά ό [milɔ ja kapjɔn m ivristika lɔja] : snakke nedsettende om noe/noen ώ ά ά ά [milɔ ipɔtimitika ja kati/kapjɔn] nedsetting f.m. (nedlegging, plassering) ό [i apɔ si] nedskjæring f.m. (innsparing) ή [i p rikɔpi] # (reduksjon, kutt, avkapping, avkutting) ύ [tɔ kutsur ma] # (nedtoning, demping, moderasjon) ό [ɔ m triazmɔs] nedskriving f.m. (nedskrivning, verdiforringelse) ό [i apɔzv si] # ί [i ipɔtimisi] # (registrering, notis) ή [i kataǥrafi] / nedskriving av aksjer ί ώ [i ipɔtimisi m tɔχɔn] nedskrivings- (som kan nedskrives, reduseres) έ [apɔzv st ɔs]

22 22 nedskyting f.m. (av fly) ά [i kataripsi] nedslagsområde n. (nedbørsfelt, nedbørsområde) ά ή [i l kani apɔrɔis] nedslagsvinkel m. (mil.) ί ό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] nedslakting f.m. (massakre) ύ [i katakr urjisi] nedsliting m. (slitasje, teol.: sønderknusing, anger) ή [i katatrivi] nedslitt adj. (slitt) έ [faǥɔm nɔs] # έ [ f arm nɔs] # (medtatt, loslitt, lurvet, ynkelig) ά [a liɔs] / et nedslitt golv έ έ ά [ na faǥɔm nɔ patɔma] / en nedslitt skole έ ά ί [ na a liɔ sχɔliɔ] nedslående adj. (trist, smertelig, vond, bedrøvelig, sørgelig) ό [aljinɔs] # ό [lipimɔs] # (skuffende, frustrerende, desillusjonerende) ό [apɔǥɔït ftikɔs] # (deprimerende, trist, skuffende) ό [apɔkarðiɔtikɔs] / et nedslående syn (et bedrøvelig skue) έ ό έ [ na aljinɔ ama] / nyhetene er nedslående έ ί ά [ta n a in apɔǥɔit ftika] / nedslående nyheter ά ά έ [ liv ra/lipima n a] nedslått adj. (nedtrykt, deprimert, mismodig) ή [katifis] # ά [ak fɔs] # ό [anɔr Χtɔs] # ύ [ðis imɔs] # (fortvilet, motløs) ά [a imɔs] # έ [apɔ arim nɔs] # έ [apɔkarðiɔm nɔs] # ό [variɔ imɔs] # ό [variɔkarðɔs] # ύ [vari imɔs] # ύ [varikarðɔs] # ό [kakɔkarðɔs] # (motfallen, slukøret) έ ά [m p zm na aftja] / gjøre en nedslått (gjøre en motløs/trist) ί [kakɔkarðizɔ] / gjøre en nedslått (gjøre en motløs/trist) ί [kakɔkarðizɔ] : de ble nedslått da de fikk nyhetene ύ ά έ [pɔli tus kakɔkarðisan ta n a] nedslåtthet m. (depresjon) ή [i katifia] # ά [ak fja] # (mismot, motløshet) ί [i ðis imia] nedstamme fra v. (stamme fra, komme fra, være etterkommer av) ώ ώ ό [vastɔ / kratɔ apɔ] # ύ [j n alɔǥum ] # ά ό [kataǥɔm apɔ] # ύ ή ό [ lkiɔ tiŋ gataǥɔji apɔ] / han nedstammer fra irer (han er av irsk ætt) ά ό ύ [kataj t apɔ irlanðus] / han nedstammer fra en kongsætt (han har blått blod i årene) ά ό ή ά [kratai apɔ vasiliki j nja] / vi nedstammer alle fra Adam ό ά ό ό ά [ɔli vastam /kataǥɔmast apɔ tɔn aðam] nedstemming f.m. (utstemming, forkasting, svartelisting) ή [i katapsifisi] nedstemt adj. (nedtrykt, beklemt, bedrøvet) έ [apɔ arim nɔs] # ή [katifis] nedstemthet f.m. (mismot, motløshet, tungsinn, skuffelse) ά [i apɔ arinsi] nedstigende adj. (nedadgående, skrånende/hellende nedover) ό [katifɔrikɔs] nedstigning m. ά [i ka ɔðɔs] # έ [i katɔf ria] / nedstigningen tok oss to timer ά ή ώ [i ka ɔðɔz mas pir ðiɔ ɔr s] / under nedstigningen/på vei ned stoppet vi for å ά ά ή [kata tiŋ gatavasi stamatisam na] nedstigningshastighet m. (luftfart) ύ ό [i taçitita ka ɔdu] nedsunket i adj./part. (gjennomsyret av, preget av, badet i) έ [vutiǥm nɔs s ] :