Stemmer fra Israel. Prosa

Transkript

1

2 FINN IUNKER Stemmer fra Israel Prosa

3

4 AV FINN IUNKER Ventiler. Prosastykker, Kolon forlag 1995 Iphigeneia & Dealing With Helen. Two Plays, Black Box Teater 2003 Tre skuespill. Skuespill, Cappelen 2004 Fortellinger. Fortellinger, Cappelen 2006 Det skjendige drapet i Skippergata. Skuespill, Damm 2007 The Answering Machine. (1994). Skuespill, Kolon forlag i samarbeid med Black Box Teater og Nettverk for scenekunst 2008 Arbeider for scenen Skuespill, Kolon forlag 2015

5 1

6 SØR FOR NABLUS, 2009 Hva ble du mest sjokkert over? Ransakingene i Kifl Haris husker jeg. Vi spredte oss ut over hele landsbyen og tok kontroll over skolen. Det plaget meg spesielt at vi valgte en skole. Et av klasserommene ble brukt til avhør, i et annet satt varetektsfangene, i et tredje slappet soldatene av. Deretter gikk vi fra hus til hus, seksti hus i alt, hamret på dørene midt på natta. De vi vekket, ble vettskremte; jentene tisset på seg av skrekk. Det var en følelse av «nå skal vi vise dem», helt fanatisk. Fikk dere vite hva hensikten var? Vi skulle finne våpen. Etterpå sa brigadesjefen at Shin Bet tross alt hadde funnet informasjon om noen som hadde kastet steiner. Vi konfiskerte kjøkkenkniver. Det som sjokkerte meg mest, var de som stjal. Kifl Haris er en fattig landsby. En av soldatene sa: «For en nedtur, ingenting å stjele.» Sa han det? Ja. De frydet seg over elendigheten de så og snakket helt åpent om det. På skolen var det en som vi visste var psykisk syk. Han begynte å skrike mot soldatene, og de slo ham i hodet med geværkolben så han begynte å blø. En av dem vi avhørte, jobbet tretten timer i døgnet. En annen hadde blitt med en bosetter inn i Israel for å jobbe; etter to måneder ble han overlevert til politiet slik at bosetteren ikke trengte å lønne ham. Vi hadde en bunke

7 med arrestordrer som bataljonssjefen hadde signert. Vi trengte bare å fylle inn navn og arrestårsak. Er det noe annet du husker fra den natten? Jeg husker et hus vi raserte. Vi har en hund som kan finne våpen, men vi bare ødela huset. Moren stod og så på og gråt. Barna stod ved siden av og strøk henne over håret. Når jeg tenker på hvor omhyggelig mamma steller med hver krik og krok hjemme, og så kom vi bare og ødela det. [3]

8 RAMALLAH, 2002 Vi fant Qassam-raketter i en moské, så vi brukte en nabo til å uskadeliggjøre dem. Hva vil det si? Vi hamret på dørene til folk og fant en som kunne gå opp i minareten og hente rakettene for oss. Jeg tror det er standard prosedyre den dag i dag å bruke en nabo. Han her var tilbakestående. Får dere palestinere til å sikre eksplosiver? Hvorfor bruker dere ikke roboten? Ja, men du trenger lang tid på å frakte den dit du vil ha den. Enten tar du med deg en stridsvogn og skyter mot moskeen, eller så tar du med deg en nabo. Og du «tok med en nabo»? Ja. Vi sa: «Gå opp i minareten. Der er det noen rør. Ta dem med ned til oss.» Var du ikke redd? Jo. Bombene er vanligvis veldig low-tech. Én liten feil er veldig farlig. Hvis du har med deg telefon, er det veldig farlig. Statisk elektrisitet er veldig farlig. Jeg vil ikke være i nærheten av slike eksplosiver uten grunn. [7]

9 GAZASTRIPEN, 2008 Det var en operasjon som jeg hørte om, fra et annet kompani. En kvinne hadde blitt sprengt, lemmer og innvoller oppetter veggen. Men det var ikke med vilje. De hadde banket på, flere ganger, og ingen hadde åpnet. Da bestemte de seg for å bruke eksplosiver, og akkurat da bestemte hun seg for å åpne. Så kom barna hennes. Jeg hørte om det under middagen etter operasjonen. Noen sa det var vittig, og alle begynte å le. At de hadde sett mamma på veggen. [12]

10 SØRØST FOR BETLEHEM, 2002 Fortell om ham på panseret. Klagen var helt dustete. En kaptein skulle ha bundet en palestiner fast til panseret på en jeep og kjørt rundt i landsbyen med ham. Det virket helt meningsløst. Men rapporten stemte. Kapteinen hadde kjørt inn i Takua, en ganske hissig landsby, og de hadde kastet steiner på ham. Da hadde han stoppet en palestiner og bundet ham fast til panseret. Så hadde han kjørt videre, rundt omkring i landsbyen. [24]