interesser ά ό [prɔz vlavi tɔn simf rɔndɔn du] / ubetydelig skade (liten skade) ή ά [asimandi zimja] / uoverskuelig

Transkript

1 1 skabb m. (med. scabies) ώ [i psɔra] skabbete adj. (overf. fattigslig, ussel) έ [psɔral ɔs] # (overf. fattigslig person) ά [(ɔ) psɔriaris] / en skabbete hund έ ύ [psɔral ɔs skilɔs] skaberakk n. (sidt, utsmykket hestedekken) έ [tɔ pɔχɔn] skabrøs adj. (uanstendig, anstøtelig, skitten) ό [skambrɔzikɔs] / en skabrøs komedie ό ί [mia skambrɔziki kɔmɔðia] # ύ [varinɔ] skade m. (ødeleggelse) ί [i zimia] # ά [i zimja] # ά [i vlavi] # ά [tɔ vlapsimɔ] # (på person, psyk. el. fys., sår, arr) ύ [tɔ travma] # ή [i pliji] # ή [tɔ pliǥma] # ή [tɔ pliǥɔma] # (skading, sårskade, støtskade) ό [tɔ travmatizmɔs] # (skramme, blåmerke, blodutredelse) ά [i kakɔsi] # (treffer, slag, støt, kvestelse) ά [tɔ var ma] # (skadeverk) ό [tɔ kakɔ] # ή [i katastrɔfi] / av skade blir man klok (erfaring er visdommens mor) ό ό [ɔ pa ɔz ma ɔs] / gjøre enorm/stor skade ά έ ά ό [kanɔ am tritɔ/m ǥalɔ kakɔ] / gjøre skade på (ødelegge, ruinere, rasere) ί [afanizɔ] # ώ [ rimɔnɔ] / gjøre stor/ enorm skade ά ά ά [kanɔ m ǥali zimja] : flommen/stormen gjorde stor skade på avlingene ύ ά ύ έ ά ό ά [i plimir s kɔnan /i i la kan m ǥalɔ kakɔ sta sparta] : tyfonen gjorde store skader på øya ώ ή ή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisɔs] / gjøre uopprettelig skade ά ό ό [kanɔ an panɔr ɔtɔ kakɔ] / ingen skade skjedd έ ά [mið n zimja] # (det skjedde ikke noe (galt)) έ έ ί [ð n pa a/ð n jin tipɔta] / jeg skal erstatte/dekke skaden (skaden skal belastes meg) ά ύ έ [i zimja varini m na] / komme til skade (bli skadelidende) ί ό [pa nɔ kakɔ] : flyet falt ned, men flyveren kom ikke til skade ά έ ' ό έ ό/ έ ί [tɔ a rɔplanɔ p s al ɔ pilɔtɔz ð n pa kakɔ/ð n pa tipɔta] / omfattende skader έ ί [ kt tam n z zimi s] / skade gjort/påført med vilje ό ά [skɔpimi zimja] / skaden er uopprettelig ά ί ό [i zimja in aðjɔr ɔti] # ά ό ώ [i zimja/tɔ kakɔ ð ðiɔr ɔs t ] / skadene beløper seg til (i alt)... (de samlede skader utgjør/kommer opp i) ή ί έ [i j niki zimia an rç t s ] / skadene han hadde pådratt seg ώ ί ί [i kakɔsi s pu iç ipɔsti] / skadene han pådro seg i krasjet/kollisjonen έ έ ύ [i plij s pu pa sti siŋgrusi] / skadene var relativt begrenset ί ή ά έ [i zimi s itan sç tika p riɔrizm n s] / skipet fikk store skader ί ά ή ά [tɔ pliɔ pa sɔvari vlavi] / ta skade av ά [vlaptɔ] # ά [vlaftɔ] : du ville ikke ta skade av å gjøre ørlite grann! (du vil ikke ha vondt av å gjøre litt!) ά ά ί ά [ð a s vlapsiz na kanis k liji ðulja] / til skade for hans interesser ά ό [prɔz vlavi tɔn simf rɔndɔn du] / ubetydelig skade (liten skade) ή ά [asimandi zimja] / uoverskuelig

2 2 skade (uoverskuelige ødeleggelser) ό ά [anipɔlɔjisti zimja] skade v. ά [vlaptɔ] # ά [vlaftɔ] # ά [paravlaptɔ] # ά [pirazɔ] # (såre) ώ [pliǥɔnɔ] # (om person) ί [travmatizɔ] # (såre, skyte, drepe) ώ [varɔ] # (være til skade for, gå ut over, gå på bekostning av) ί ά [im s varɔs tu/tis] # (kveste, påføre hevelse/blåmerke) ί [mɔlɔpizɔ] / bli skadd/skadet i ei ulykke ώ ' έ ύ [pliǥɔnɔm s na atiçima] / de skadde ble fraktet til sykehuset έ έ ί [i pliǥɔm ni/i travmatizm ni m taf r ikan stɔ nɔsɔkɔmiɔ] / det skader ikke å si det til han (det er ikke galt av oss å si det til han) ί ό ύ [ð n in kakɔ na tu tɔ pum ] / det skader jo ikke å prøve (det er da et forsøk verdt) ά ά [ð vlapti na ðɔkimasum ] / det skadet i høy grad hans gode navn og rykte ή ό ή ό ή [itan ðinɔ pliǥma ja tin ipɔlipsi tu] / det vil skade helsa di/ryktet ditt ό ' ά ί ό ή [aftɔ a na s varɔs tis ijias su/tis ipɔlipsis su] / det vil skade våre interesser ά έ ά [ a vlapti ta simf rɔnda mas] # ί ά ό [ a apɔvi s varɔs tɔn simf rɔndɔn mas] / dette skader/er til skade for våre interesser ό ί έ ά [aftɔ iji ta simf rɔnda mas] / dårlig bensin kan skade motoren ή ί ί ά ή [i kaki v nzini isɔz vlapsi ti miχani su] / et rykte som skader noens anseelse/ry ά ή ό ά [ðiaðɔsi pivlaviz ja tin ipɔlipsi kapju] / er du skadet (forslått)? ύ ; [ktipis s] # ή [Χtipi ik s] # ά [var s s] / han/hun skadet foten sin (han/hun skadet seg i foten) ά ό [var s stɔ pɔði] / jeg er skadet/såret ί έ [im travmatizm nɔs] / røyking skader/er skadelig for helsa ά ά ί [tɔ kapnizma vlapti tin ijia] / selvpåført/selvforskyldt sår eller skade (selvskade) ό [ɔ aftɔtravmatizmɔs] / skade alvorlig/hardt ί [katatravmatizɔ] / skade/sverte ens rykte ώ ό ή [kiliðɔnɔ tin ipɔlipsi mu] / skade seg (bli skadd/såret) ί [travmatizɔm ] # (slå seg) έ [Χtipj m ] : skadet du deg? (slo du deg?) ή [Χtipisat ] / skade seg på (slå seg på (en gjenstand)) ώ [ktipɔ s ] / skade seg selv (påføre seg selv skade/sår) ί [aftɔtravmatizɔm ] / skade saken ά ό [vlaptɔ tin ipɔ si] : du vil skade saken din ved å overdimensjonere den/ved å ta for hardt i ά ό ή ή [ a vlapsi tin ipɔ si su an dɔ paratraviksis] / ti passasjerer ble skadd/ kom til skade ώ έ ά [pliǥɔ ikan ð ka pivat s] / uten å skade dine interesser (uten skade/prejudise for dine interessser) ί ύ έ ά [Χɔriz na paravlaftun da simf rɔnda su] skadeanmelder m. (fordringshaver, (den) skadelidende) ή [ɔ ap titis] skadedyr n.pl. (utøy) ή ώ [ta pivlavi zɔa] # ά [ta zizania] skadeerstatning f.m. (godtgjøring, vederlag) ό [i panɔr ɔsi] skadefro adj. (ondsinnet, sjikanøs, hatsk) ή [ mba is] # έ [ç r kakɔs] #

3 3 ί [mnisikakɔs] # ό [mɔχ irɔs] / være skadefro overfor andres ulykke (finne ondsinnet glede i andres ulykke/vanskjebne) ί ή ί ί ά [vriskɔ kak ndriki fχaristisi sti ðistiçia kapju] skadefryd m. (ondskapsfull glede) ή ί [i kak ndr çis fχaristisi] # (ondskap, ondsinnethet) ί [i mɔχ iria] skadeinsekt n. ό έ [tɔ vlav rɔ ndɔmɔ] # (pl.) ά έ [vlav ra ndɔma] # (skadedyr) ά [tɔ zizaniɔ] skadelidende adj. (jur.)(fornærmede part) έ [ iǥm nɔs] # έ [prɔzv vlim nɔs] / bli skadelidende (komme til skade) ί ό [pa nɔ kakɔ] / jeg er (den som er) skadelidende ώ ό έ [ ɔrɔ tɔn aftɔ mu ij nda] skadelig adj. ό [vlav rɔs] # ό [vlaptikɔs] # ό [kakɔs] # (helsefarlig, fordervelig) ή [ pivlavis] # ή [ pizimiɔs] # (ødeleggende, farlig) έ [ɔl riɔs] # ό [kakɔpiɔs] # ό [f artikɔs] # (usunn, fordervelig, ondartet) ό [f ɔrɔpiɔs] / denne vanen er skadelig for helsa ή ή ί ή ί [afti i sini ia in pizimia ja tin ijia] / det er skadelig for våre interesser ό ί ό έ ά [aftɔ in vlav rɔ ja ta simf rɔnda mas] : en holdning som er skadelig for mine interesser ά ή έ ά [stasi pizimia ja ta simf rɔnda mu] / klimaet var skadelig for helsa hans ή ί ί [tɔ klima tɔm biraks sti ijia tu] / røyking er skadelig for helsa ά ί έ ί (= ί ) [tɔ kapnizma in pivlaviz ja tin ijia (stin ijia)] # (røyking skader helsa) ά ά ί [tɔ kapnizma vlapti tin ijia] # ά ά ί [tɔ kapnizma pirazi stin ijia] / skadelig (farlig) innflytelse ή έ ή ή [i kaki/ ɔl ria/epivlavis pirɔï] # ή/ ό ό ί [i vlav ri/ kakɔpiɔs/f ɔrɔpiɔs piðrasi] / skadelige stoffer el. medikamenter ά ά [vlav ra farmaka] / skadelig/til skade for helsa hans/hennes ά ί [prɔs vlavi tis ijias tu/tis] / smog er skadelig for helsa (luftforurensning er helsefarlig) έ ί ό ί [tɔ n fɔs in vlav rɔ stin ijia] skademelding f.m. έ ώ [i k si zimjɔn] # (ulykkesrapport) ά έ ύ [i anafɔra ja na atiçima] : framlegge/levere skademelding ά ά έ ύ [ipɔvalɔ mja anafɔra ja na atiçima] skadeserstatning f.m. (skadeoppgjør) ί i apɔzimiɔsi] / få skadeserstatning ί ί [p rnɔ apɔzimiɔsi] / i tillegg til skadeserstatning vil du få 1000 ά ό ί ά 1000 [an ksartita apɔ tin apɔzimiɔsi a paris çilia vrɔ] / kreve skadeserstatning ώ ί [ði kðikɔ apɔzimiɔsi] / ta ut stevning om skadeserstatning ά ή ί [ piðikazɔ aǥɔji ja apɔzimiɔsi] skadetaksering f.m. (jur.)(skadetakst) ί ί [i piðikasi apɔzimiɔsis] # (vurdering/verdiansettelse av tapene/skadene) ί ά [apɔtimisi zimjas] skaffe v. έ [par Χɔ] # (skaffe til veie, skyte inn, legge på bordet) έ [ðia tɔ]

4 4 (skaffe til veie, finne, oppdrive) ί [vriskɔ] # ώ [ ksikɔnɔmɔ] # (forsyne med, utruste med) ά [ fɔðiazɔ] # (skaffe til veie, forsyne, levere) ύ [prɔmi vɔ] # (presentere, by på, gi) ά [parusiasɔ] # (sikre) ί [ ksasfalizɔ] # (skrape sammen, spare, få tak i) ώ [ikɔnɔmɔ] / dessverre er det ikke vanskelig å skaffe narkotika ώ ί ύ ί ί ά [ðistiχɔz ð n in ðiskɔla na prɔmi fti kaniz narkɔtika] / hvem skal skaffe den nødvendige kapitalen? έ ' ί ά [pjɔs a ðia si tanaŋg a k fal a] / jeg må skaffe kapital έ ή ά [pr pi na ikɔnɔmisɔ tɔ k fal ɔ] / jeg skaffet han en god stilling/jobb ά ή έ [tu ksasfalisa mja kali si] / kan du skaffe meg et eksemplar ί ί έ ί [bɔriz na mu ksasfalisis na anditipɔ] / skaffe mat til familien ά έ ά ό [ fɔðiazɔ tin ikɔj nia mu m trɔfima] / skaffe midlene έ έ [par Χɔ/ðia tɔ ta m sa] : han skaffer midlene til... έ έ [ðia ti ta m sa ja] / skaffe noen husly/et sted å overnatte ύ ά [vɔl vɔ kapjɔn (s /m )] : jeg skal skaffe deg husly hos en venn έ ' ό ί [ a s vɔl psɔ s nɔs filu] : skaffe noen ei seng? ύ ά ' έ ά [vɔl vɔ kapjɔn m na kr vati] / skaffe (noen) informasjon/penger/klær ά ά ί ή ύ [ fɔðiazɔ kapjɔn m plirɔfɔri s/ Χrimata/ruΧa] # ύ ί ή ύ ά [prɔmi vɔ plirɔfɔri s/χrimata/ruχa s kapjɔn] / skaffe seg (anskaffe, ta i besittelse, anta) ώ [apɔktɔ] # ώ [apɔχtɔ] # ώ [kataktɔ] # ύ [prɔmi vɔm ] # (oppnå, få, ha) ί [apɔkɔmizɔ] # (kjøpe, løse, ta ut) ά [vǥazɔ] / skaffe seg adgang til ώ [apɔspɔ] / skaffe seg en kompetanse (i) (erverve seg dyktighet) ώ ό [apɔktɔ mja ikanɔtita] / skaffe seg erfaring (få erfaring) ώ ί [apɔχtɔ pira] / skaffe seg et veldig godt omdømme/renommé ώ ύ ή ή [apɔktɔ pɔli kali fimi] / skaffe seg fiender/venner ώ ύ ί [apɔktɔ Χ rus/filus] / skaffe seg innpass hos/i (få en fot innenfor) ώ [isχɔrɔ s ] : skaffe seg innpass i det gode selskap/hos sosieteten ώ ή ί [isχɔrɔ stiŋ gali kinɔnia] / skaffe seg jord//jordvei/jordeiendom ώ [apɔχtɔ ji] / skaffe seg kunnskap(er) ώ ώ [apɔktɔ ǥnɔsis] : han skaffet seg kunnskap(er) έ ώ [ap ktis ǥnɔsis] skaffe seg noe på ærlig vis ώ ά ί [apɔχtɔ kati timia] / skaffe seg noe ved juks og bedrag (svindle til seg noe) ί ά ά [p rnɔ kati m pɔniria] / skaffe sykeseng (skaffe (senge)plass på sykehus) έ ή ί [par Χɔ nɔsɔkɔmiaki klini] / skaffe til veie penger/kapital ί ή ά [vriskɔ Χrimata/k fal ɔ] skaft n. (stav, stang, spyd) ά [tɔ kɔndari] # (på redskap: håndtak, grep) ή ί [i lavi] # ί [tɔ maniki] # ά [tɔ stiljari] ] # ά [tɔ stiljari] / en kniv med svart skaft ά ί [mavrɔmanikɔ maç ri] / skaftet på en kniv/ei øks/hakke ή ό ύ ύ ί [i lavi nɔz maç riu/ts kuriu/mjas aksinas] / sette på skaft

5 5 (skjefte) ώ [stiljarɔnɔ] / sopelime med langt skaft ύ ύ ά [i skupa m makri kɔndari] skake v. (dirre, sitre, skjelve, vibrere, bli ristet) έ [tr mɔ] # ί [riǥɔ] # ά [trandazɔm ] # ί [siɔm ] # ί [anap tarizɔ] # (riste voldsomt, vibrere, dirre) ύ [ðɔnum] # ά [sindarazɔ] # (riste, forstyrre, piske opp) ά [anatarazɔ] # (riste, forårsake rystelser/ skaking i) ά [trandazɔ] / huset skaket voldsomt under jordskjelvet ί ά ό ό [tɔ spiti sindaraχtik apɔ tɔ sizmɔ] / jordskjelvet skaket huset ό ά ί [ɔ sizmɔs anataraks tɔ spiti] # (riste, forårsake rystelser/skaking i) ά [trandazɔ] / nyheten skaket opp hele verden/befolkningen έ ά ό ό [ta n a trandaksan ɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] skaking f.m. (rykk og napp, risting) ί [tɔ anatinaǥma] skakk adj. (på skrå, skjet) έ [lɔksɔvalm nɔs] # έ [stravɔvalm nɔs] # ό [mɔnɔpandɔs] skakt adv. ά [lɔksa] / portrettet henger skakt έ έ ά [tɔ pɔrtr tɔ kr m t lɔksa] skal bli, kaptein! ( som De befaler ) ό ά [ɔpɔs ðiataks t ] skala m. (mus., kart, meteor.) ί [i klimaka] # (gradeinndelt linjal, gradeinndeling) έ ό [va mɔlɔjim nɔs kanɔnas] / i liten/stor skala ή ά ί [s mikri/m ǥali klimaka] # ή ά ί [mikris/m ǥalis klimakas] : foretagender/operasjoner i stor skala ί ά ί [ piçirisiz m ǥalis klimakas] : gjøre noe/drive med noe i stor skala ά ά ά ί [kanɔ kati s m ǥali klimaka] / (mus.) oppadgående skala (oppgang) ύ ί [i anjusa klimaka] / øve skalaer på piano ί ί ά [p zɔ klimak s stɔ pjanɔ] skald m. (dikter, barde, trubadur) ά [ɔ varðɔs] # ό [ɔ rapsɔðɔs] # (poet, dikter) ή [ɔ piitis] / den blinde skald (dvs. Homer) ό ό [ɔ tiflɔs aiðɔs] skalere v. (gradere, inndele etter en skala) ί [ðiava mizɔ] skalering f.m. (gradering, oppslutning på meningsmåling) ά [i ðiava misi] skalk m. ή [i aŋgɔni] skalkeskjul n. (skjul, dekke, skjerm) έ [tɔ prɔp tazma] / journalistikken var bare et skalkeskul for det egentlige arbeidet hans ί ό έ ή ά [i ðimɔsiɔǥrafia itan aplɔ prɔp tazma tim braǥmatiki tu ðulja] skall n. (på skalldyr, skolm på bønner) ύ [tɔ kavuki] # (på skalldyr, ryggskjold på skilpadde) ύ [tɔ kafkalɔ] # (på egg, nøtt, frukt) ό [tɔ tsɔfli] # έ [tɔ k lifɔs] # (bot.: skrell, skinn, belg) ά [tɔ p rikarpiɔ] / gå skall av : det har gått skall av de fleste tallerknene ό ά ί έ ά [ta p risɔt ra pjata in spazm na stis akr s] / krype ut av skallet sitt (bli mer utadvendt) ί ό ύ [vj nɔ apɔ tɔ kavuki mu] / med tynt skall ό [psilɔfluðɔs] / ta skallet av (knekke, skrelle, flå skinnet av)

6 6 ί [ks fluðizɔ] : ta skallet av valnøtter ί ύ [ks fluðizɔ kariðja] / trekke seg inn i skallet sitt (trekke seg tilbake, ta det roligere, melde seg ut) ί ώ ύ ύ [klinɔm /Χɔnɔm /maz vɔm stɔ kavuki mu] skalldyr n. (krepsdyr) ό [tɔ malakɔstrakɔ] # pl. ό [ta ɔstrakɔð rma] # (sjømat) ά [ta alasina] / toskallet skalldyr ί [ɔ ði irɔ(s)] skalldyrcocktail m. έ ά [tɔ kɔkt il m alasina] skalldyrgrateng m. (skalldyrsouflé) έ ό ά [tɔ sufl apɔ alasina] skalle m. (kranium, hjerneskalle) ύ [tɔ kafkalɔ] # ί [tɔ kraniɔ] skalle av v. (flakne, flasse av) ί [ks fluðizɔ] skallet adj. (hårløs) ά [atriχɔs] # (fleinskallet, flintskallet) ό [karaflɔs] # ό [falakrås] # (med skall/skår/hakk i) έ [spazm nɔs] / bli skallet (bli fleinskallet) ά ά [kanɔ karafla] # ά ά [kanɔ falakra] # ί [karafl nɔ] # ώ [ falakrɔnɔ] : han begynner å bli skallet ί ά ά [arçizi na kanɔ karafla] : en mann/et hode som begynner å bli skallet ά ά ί ί [an rɔpɔs/k fali pu arçizi na karafl ni] / en skallet person ά [ɔ falakras] / skallete kopper (kopper med skår i) έ ά [spazm na flidzanja] skallethet f.m. (måne) ό [i falakrɔtita] # ά [i falakra] # ά [i farakla] # ά [i karafla] # ί [i alɔp kiasi] # (patol.: alopeci) ί [i alɔp kia] # ά [triχɔfaǥɔs] skalp m. (hodehud) έ ί [tɔ ð rma tu kraniu] skalpell m. (disseksjonskniv, lansett: liten tveegget operasjonskniv) έ [tɔ nist ri] skam f.m. ί [tɔ sχɔs] # ί [i atimia] # (vanære) ί [i atimɔsi] # (vanære, nedrighet, gemenhet) ό [i aχriɔtita] # ή [i drɔpi] # (skamfølelse) ί ή [i s ima drɔpis] # ό [ɔ ɔniðɔs] # (skamplett) ή [i ðisfimisi] # (spott, fornedrelse) ί [tɔ r zili] # (skammelig oppførsel, fornedrelse, ydmykelse) ύ [i kat sçini] # (hinne, tynn skorpe) ί [i tsipa] / bite hodet av all skam (skeie ut, ikke eie skam i livet, kaste alle hemninger) ί [ ktraçilizɔm ] / bringe skam over noen (vanære noen, bringe noen i vanry) έ ί ά [f rnɔ atimisi s kapjɔn] # ί ά ά [ ks ft lizɔ /(katan)drɔpjazɔ kapjɔn] : bringe skam over familien ύ έ ά [r zil vɔ tin ikɔj nja mu] : bringe skam over familiens navn (skjemme ut familiens navn) ώ ό ό [kiliðɔnɔ tɔ ikɔj niakɔ ɔnɔma] : du har brakt skam over familiens navn έ ' ό έ ά [ ks ft lis s tɔnɔma tis ikɔj njaz mas] : du har brakt skam over familien vår ό έ ά [(kata)drɔpjas s tin ikɔj nia mas] / bringe skam over seg selv ά ή [sk pazɔm m drɔpi] : han brakte skam/vanære over seg selv (han skjemte seg ut) ά ή [sk pastik m drɔpi] / de prøver nå å dekke over skamma si ά ώ ' ά έ [pɔl man

7 7 tɔra napɔsk pasun tis pɔmb s tu] / bøye hodet i skam ώ ά ό ή [kr mɔ tɔ k fali apɔ drɔpi] : han bøyde hodet i skam έ ά ό ή [kr mas tɔ k fali apɔ drɔpi] / det er en skam at vi skal/skulle kjøpe tobakk fra Tyrkia ί ή ' ά ό ό ί [in drɔpi naǥɔrazum kapnɔ apɔ tin durkia] / det er en skam/skammelig å prøve å bedra en gammel mann ί ή ί ή έ έ [in drɔpi na prɔspa iz na ksapatisis na j rɔ] / det er stor skam å oppføre seg sånn! ί ί έ έ [in sχɔz na f r s tsi] / for en skam! (det er stor skam!) ί [(ti) sχɔs] # ή [ti drɔpi] / gjøre skam på (skjemme ut, være en skam for) ά [atimazɔ] : gjøre skam på familien ά έ ά [atimazɔ tin ikɔj nja mu] / ikke eie skam i livet ά ά ή [apɔvalɔ ka drɔpi] # ί [ ktraçilizɔm ] : denne jenta eier ikke skam i livet έ ί ή έ [ð n çi tsipa afti i kɔp la] : han eier ikke skam i livet έ ί ή [ð n çi (sin) s ima drɔpis] # ί [ ktraçiliz t ] : hun eier ikke skam i livet έ ί ή ά [ð n çi iχnɔz drɔpis apanɔ tis] / ingenting kan fjerne skamma fra/etter denne handlinga ί ί ' ί ή ή ά [tipɔta ð m bɔrɔ napalifi tin drɔfi aftis tis praksis] / rødme av skam ί ό ή [anapsɔkɔkinizɔ apɔ drɔpi] / være en skam for (gjøre skam på, vanære) ά [atimazɔ] : denne loven er en skam for regjeringen ό ό ί ή έ [aftɔs ɔ nɔmɔs in drɔpi ja tiŋ giv rnisi] : disse gatene er en skam for borgermesteren ί ό ά ή [afti i ðrɔmi atimazun dɔn ðimarχɔ] : han er en skam for familien vår ί ό έ ά [in tɔ ɔniðɔs tis ikɔj njaz mas] : han er en skam for skolen vår (han gjør skam på skolen vår) ά ί [atimazɔ tɔ sχɔliɔ mas] # ί ή ί [apɔt li ðisfimisi ja tɔ sχɔliɔ mas] # ί ή ί [in drɔpi ja tɔ sχɔliɔ mas] : oppførselen hans er en skam for skolen vår ή ί ί [i ðiaǥɔji tu ðisfimi tɔ sχɔliɔ mas] : slumområdene er en skam for byens myndigheter ά ί ό ή ή [i ftɔχɔmaχalað s in ɔniðɔz ja ti ðimɔtiki arçi] skambein n. (anat.) ή [i ivi] skambeins- (skam-) ό [ivikɔs] skambite v. (maltraktere, skamfere) ά [strapatsarɔ] / han ble skambitt av en hund ά ά έ ί [tɔn strapatsaris asçima na skili] skamfere v. (lemleste, maltraktere) ά [akrɔtiriazɔ] # (ødelegge, skade, ramponere, mishandle) ά [strapatsarɔ] # (deformere, forvrenge) ώ [paramɔrfɔnɔ] / en skamfert statue/tekst έ έ ά ί [ na akrɔtiriazm nɔ aǥalma/kim nɔ] / han skamferte seg da han falt ί ύ έ [strapatsaristik pɔli p ftɔndas] / skamfere en statue/et maleri ώ έ ά έ ί [paramɔrfɔnɔ na aǥalma/ nam binaka]

8 8 skamfering f. (maltraktering, lemlestelse) ό [akrɔtiriazmɔs] skamfull adj. (flau, forlegen) ό [ sçinɔm nɔs] # ό [dr pɔm nɔs] # (skyldbevisst) έ [drɔpjazm nɔs] / han kom skamfull/ skyldbetynget inn ή έ [bik drɔpjazm nɔs] / han så skamfull ut ό έ [f nɔtan drɔpjazm nɔs] / være skamful (føle seg liten og ubetydelig) ώ έ [njɔ ɔ drɔpjazm nɔs] skamfølelse m. (skam) ή [i drɔpi] skamleppe f.m. (kjønnsleppe) ά ί [i ðiika çili] skamløs adj. (uforskammet, frekk) ό [ivristikɔs] # ά [af aðikɔs] # ά [af a ðis] # ή [an ðis] # ά [aðjandrɔpɔs] # ά [(a)ks ðjandrɔpɔs] # ύ [ rasis] # ύ [asistɔlɔs] # (ytterst frekk, skamløs) ύ [ rasitatɔs] # ά [aǥanɔtɔs] # ί [an sçindɔs] # ί [aperisk ptɔs] # ί [ap risk ftɔs] # ό [asilɔjistɔs] # (usømmelig) ό [prɔstiχɔs] # ό [vrɔm rɔs] # ά [vrɔmjarikɔs] # ό [vrɔmikɔs] # (frekk, uten skam, som ikke rødmer) ί [an ri riastɔs] # ί ί [Χɔris tsipa] / en skamløs fyr (en vulgær type, et uanstendig menneske) ό ά [vrɔm rɔs an rɔpɔs] / en skamløs løgner ύ ύ [asistɔlɔs ps ftis] : han er en skamløs løgner ' έ ά ύ [in nas ks ðiandrɔpɔs ps ftis] / en skamløs, falsk påstand έ ί ύ [tɔ an sçindɔ ps vðɔs] / han er skamløs (han eier ikke skam) έ έ [ð n çi p tsa] / skamløs oppførsel (utskeielse(r), utsvevelse(r), rangling) ό [ɔ ktraçilizmɔs] skamløst adv. ώ [ ft lɔs] # ό [prɔstiχa] # ί [ p sçinda] skamløshet f.m. (frekkhet, uforskammethet) ά [i aðiandrɔpja] # ί [i an sçindia] # ί [i an ðia] # ά [i apɔ rasinsi] # ά [i af aðia] # ί [i afilɔtimia] skamløst adv. ί [an sçinda] # ά [aðjadrɔpa] skamme seg v. έ [dr pɔm ] # έ [ ndr pɔm ] # (føle skam) ά ώ ή [ s anɔm /njɔ ɔ drɔpi] # (bøye hodet i skam, se beskjemmet ned) ώ ά ό ή [ð sikɔnɔ k fali (apɔ drɔpi)] / det er ingen grunn til å skamme seg! ά ό ό [ð n iparçi lɔǥɔz drɔpis] / du burde skamme deg! έ έ [ a pr p na dr p s ] # ' έ [ a pr p na dr p s ] / han skammer seg over... ύ [ sçin t ja] / han skammer seg over å... έ [dr p t na] / jeg skammer meg over deg/på dine vegne έ έ ό [dr pɔm ja s na/ja lɔǥariazmɔ su] / jeg skammer meg over å gjøre det/over å ha gjort det έ ά έ [dr pɔm na tɔ kamɔ/pu tɔ kama] : jeg skammet meg over å ha mislykkes έ ή ό [ njɔ drɔpi pu apɔtiç ] / skam deg! ί [ sχɔs su] # ή [drɔpi su] skammekrok m. ί [i ǥɔnia] / hvis du gjør det der en gang til, blir du satt du i skammekroken ά ί ί [an dɔ ksanakamis a sta is sti ǥɔnia]

9 9 skammel m. (krakk, taburett) ί [tɔ skamni] # ά [tɔ skamnaki] # ώ [tɔ skambɔ] skammelig adj. (vanærende) ί [ p sçindɔs] # (nedverdigende, krenkende) ή [anaksiɔpr pis] # (simpel, sjofel, skammelig, beryktet) ό [anipɔliptɔs] # (uverdig, foraktelig, ussel, vanærende) ό [aksiɔkatafrɔnitɔs] # ά [atimɔs] # ό [atimɔtikɔs] # (avskyelig, grusom, opprørende, uhyrlig) ό [apɔtrɔp ɔs] # (skammelig, opprørende) ή [aχaraχtiristɔs] # ή [aχaraktiristɔs] # (gemen, nederdrektig, råtten) ά [asçimɔs] # ά [askimɔs] # ί [aχriɔs] # (tarvelig, simpel, ussel) ό [ l inɔs] # ώ [skanðalɔðis] / det er skammelig/stygt å le av han ί ή ϊ ύ [in drɔpi na tɔŋ kɔrɔïð vis] / det er skammelig å oppføre seg sånn! ί ί έ έ [in sχɔz na f r s tsi] / det var skammelig det du sa/gjorde ή ά ό ί έ [itan vrɔmja aftɔ pu ip s/ kan s] : det var skammelig (av han/ henne) å gjøre/si noe sånt ό έ ί ή ώ [aftɔ pu kan /ip itan skanðalɔð s] / skammelig feighet ί ί [i p sçindi ðilia] / skammelig oppførsel ή ή ή ά [atimɔtiki/ l ini ðiaǥɔji/simb rifɔra] / vise en skammelig oppførsel (mangle oppdragelse) ά ί [kanɔ sçi] skammelig adv. (på skammelig vis, skamløst) ώ [ ft lɔs] # ό [prɔstiχa] # ί [ p sçinda] / svike noen skammelig ί ί [prɔðiðɔ p sçinda] skamplett m. ά [i r tsinja] # ύ ί [i(mavri) kilida] # ό ί [tɔ i ikɔ stiǥma] # ά [i laðja] # (torn i øyet, stygghet, simpelhet) ή [i askimia] # ή [i asçimja] / hungersnøden er en skamplett på vår sivilisasjon ί ί ύ ί ό [i pina apɔt li mavri kiliða ja tɔm pɔlitizmɔ mas] skamros m. (skryt, lovprising, forherligelse) ό [ɔ k iazmɔs] # (overdreven ros) έ έ [ ksɔŋgɔm ni p ni] # ό έ [ɔ ip rvɔlikɔs p nɔs] skamrose v. (smøre tjukt på) ά ή ά ά [vazɔ pɔli saltsa s kati] # έ ώ [pl kɔ ŋgɔmiɔ] # ά έ [ip rvalɔ s kɔmblim nda] # (forherlige, rose noen opp i skyene) ώ [ðɔksɔlɔǥɔ] / skamrose noen (prise/lovprise noen) έ ώ ά [pl kɔ tɔ ŋgɔmiɔ kapju] skandale f.m. ά [tɔ skanðalɔ] / dysse ned en skandale ώ έ ά [apɔsiɔpɔ na skanðalɔ] / hele byen snakket om denne skandalen ύϊ ό ' ό ά [vuïks i pɔli maftɔ tɔ skanðalɔ] / lage skandale ώ ά [ðimiurǥɔ skan ðalɔ] / trenge inn i en skandale (granske en skandale) ώ ώ έ ά [ r vnɔ/ði r vnɔ na skanðalɔ] skandaleavis f.m. ό ύ [tɔ skandalɔ irikɔ filɔ] skandaleblad f.m. ό ό [tɔ skandalɔ irikɔ p riɔðikɔ] skandalepresse f.m. (sensasjonspresse, rennesteinspresse) ό ύ [tɔ

10 10 skandalɔ irikɔ tipɔs] # (sladrespalter) ί ϊ ό ύ [ɔ kitrinɔs/laïkɔs tipɔs] skandalisere v. (vekke anstøt hos, forarge, skjemme ut) ά [kɔlazɔ] skandaløs adj. (horribel, uhyrlig, gyselig) ί [ap siɔs] # (sjokkerende, skammelig) ώ [skanðalɔðis] # (skammelig, opprørende) ή [aχaraχtiristɔs] # ή [aχaraktiristɔs] # (avskyelig, grusom, ekkel) ό [apɔtrɔp ɔs] # (nedverdigende, tarvelig, simpel, ussel) ό [ l inɔs] # (skammelig, urimelig, vanvittig) ό [ ksɔfr nikɔs] # (sladderaktig) ό [kutsɔmbɔlikɔz] / skandaløs/skammelig oppførsel ό ή ά [apɔtrɔp i/ l ini simb rifɔra] # ό έ [ ksɔfr nikɔ f rsimɔ] / skandaløse rykter ό ό [kutsɔmbɔlik z ðiaðɔsis] skandinav m. ό [ɔ skanðinavɔs] # (skandinavisk kvinne) ή [i skanðinavi] Skandinavia geo. ί [i skanðinavia] skandinavisk adj. ό [skanðinavikɔs] / har De/dere skandinaviske aviser? έ έ ί [ ç t skanðinavik s fim rið s] skanne v. (IKT) ώ [sarɔnɔ] skanner m. (IKT, apparat til å skanne med) ή [ɔ sarɔtis] skanning m. (med radar: gjennomsøking) ύ [i ks r vnisi] # (undersøkelse, gransking, saumfaring) έ [i ks tasi] / skanninga/saumfaringa av horisonten έ ί [i ks tasi tu ɔrizɔnda] skanse m. (forskansning, mil. improvisert befestning som består av jordvoll og skyttergrav) ό ό [tɔ prɔçirɔ ɔçirɔ] # ά [tɔ p riχarakɔma] skap n. ά [tɔ armari] # ά [tɔ rmari] # (innbygt skap, veggskap, hanskarom i bil) ά [tɔ dulapi] # (kjøkken-, garderobe-) ά [i dulapa] / bestemme hvor skapet skal stå (ha kommandoen, være sjefen) ά ά [kanɔ kumandɔ] : det er kona som bestemmer hvor skapet skal stå ί ά ά ί [i jin ka tu kani kumandɔ stɔ spiti] / et djupt skap ά ά [va ja dulapa] skape v. (avføde, lage, forme) ώ [ðimiurǥɔ] # ώ [prɔkalɔ] # ά [kanɔ] # ά [kamɔ] # ά [pla ɔ] # ά [plasɔ] # ώ [plasturǥɔ] # (medføre, avle) ώ [j nɔ] # (føre med seg, forvolde, forårsake) ύ [ pisirɔ] # (gi eksistens, gi liv) ί ό [ðinɔ ipɔstasi] # (legemliggjøre, gi kjøtt og bein ) ί ά ά [ðinɔ sarka k ɔsta] # (inspirere til) έ [ mbn ɔ] # (gjøre, forårsake, frambringe) έ [ pif rɔ] # (stimulere, pirre, vekke) ί * [ði jirɔ] / det vil skape en helt ny situasjon (for oss) (det vil sette oss i en helt ny stituasjon) ό ή έ έ ά [aftɔ a ðimiurjisi mja nd lɔz n a katastasi] / det å skape musikk (komponering) ή ί [i musiki ðimiurjia] / Gud skapte mennesket ό ύ ά [ɔ ɔz ðimiurjis tɔn an rɔpɔ] : Gud skapte mennesket i sitt bilde ό έ ά ' ό ί [ɔ ɔs plas tɔn an rɔpɔ kat ikɔna k ɔmiɔsi tu] / hvem skapte verden?

11 11 ύ έ έ ό [pjɔs ðimjurjis kam / plas tɔŋ gɔzmɔ] / revolusjonen skapte... ά ύ [i panastasi ðimiurjis ] / skape entusiasme έ ό [ mbn ɔ n usiazmɔ] / skape et kunstverk av ingenting ώ έ έ έ ό ί [ðimiurǥɔ na rǥɔ t Χnis apɔ tɔ tipɔta] / skape forandringer έ ώ [ pif rɔ aljɔsis] / skape interesse (vekke interessen) ώ έ [kinɔ tɔ nðiaf rɔn] / skape irritasjon (piske opp stemningen) ώ έ [ðimiurǥɔ ksapsi] / skape leven (lage spetakkel, lage bråk) ώ ά [ðimiurǥɔ kavǥa] / skape misunnelse ώ ό [kinɔ f ɔnɔ] # ί ό [ði jirɔ tɔ ftɔnɔ] / skape panikk ί * ό [ nspirɔ panikɔ] / skape problemer el. vansker (for) (utsette (andre) for prøvelser eller strabaser) ί [talanizɔ] # ώ [tal pɔrɔ] : det kan skape problemer/vanskeligheter ό ί έ ή [aftɔ bɔri na prɔkal si zitimata] : holdningen hans kan (muligens) skape problemer ά ί ή ή [i stasi tu bɔri na ðimiurjisi zitimata] : skape problemer for noen/for seg selv ώ ί ά ό [ðimiurǥɔ ðiskɔli s s kapjɔn/stɔn aftɔ mu] : skape problemer med streiker (ved å streike) ώ ί [tal pɔrɔ m ap rji s] / skape røre (lage oppstyr) ώ έ [ðimiurǥɔ ma] # (skape sensasjon, vekke oppmerksomhet, flotte seg) ά ά [kanɔ tɔ kɔmati mu] : han klarte å skape røre/litt av et oppstyr έ ό ά ά [ kan ki aftɔz liǥaki tɔ kɔmati tu] / skape seg (gjøre seg til) ώ [kamɔnɔm ] # ά [pɔzarɔ] # (være stolt av/over, briske seg av, skape seg for/over) ώ [kamarɔnɔ ja/m ] # (spille fornem, være fin på det) ά m ǥalɔpjanɔm ] # ί ά [tɔ p rnɔ panɔ mu] # (spille teater) ί έ [p zɔ atrɔ] # (hykle) ί [ipɔkrinɔm ] : ikke skap deg! (ta deg sammen!) ά έ [min kanis tsi] # (ikke vær så viktig! ikke spill fornem!) ώ ό [min kamarɔnis k tɔsɔ] / skape seg et navn (komme seg fram i verden, gjøre karriere, utmerke seg) ί [anaðiχnɔ] : det var da han skapte seg et navn som strafferettsadvokat ό ί ό [tɔt itan pu anaðiðtik san pinikɔlɔǥɔs] / skape seg om til (anta form av) ί ή [p rnɔ ti mɔrfi tu] : féen skapte seg om til en sommerfugl ά ή ή ύ [i n raiða pir ti mɔrfi p taluðas] / skape sensasajon (vekke oppsikt, lage røre/bølger) ώ ί [ðimiurǥɔ siŋginisi] # ά ά ά ί [kanɔ/prɔkalɔ m ǥali s isi] # ά ό [kanɔ ɔrivɔ] # έ ή ή [ Χɔ zɔïri apiçisi] : filmen hans skapte sensasjon ί έ ά ί [i t nia tu kan (m ǥali) s isi] / skape spenning (skape oppstemthet, begeistring) ώ έ [ðimiurǥɔ ksapsi] / skape uro/bekymring ά ί [prɔkalɔ anisiçia] / skape vansker (lage problemer/krøll) ώ ή [j nɔ prɔvlimata] : det kan (komme til å) skape vansker ό ί έ ή [aftɔ bɔri na j n si prɔvlimata] / skape vanskligheter for noen/for seg selv ώ ί ί ά ό [ðimiurǥɔ ðiskɔli s/istɔri s s kapjɔn/stɔn aftɔ mu] / være som skapt for læreryrket/til jobben

12 12 ί έ έ ά ά [im kɔm nɔs k ram nɔz ja ðaskalɔs/ja ti ðulja] skapelse m. (skapergjerning, opprinnelse) έ [i j nisi] # (skaperverk, kreasjon, det som er skapt) ί [i ðimiurjia] # ά [i ðjaplasi] # ό [i ðiamɔrfɔsi] # ύ [tɔ ðimiurjima] # ά [tɔ plazma] # ί [tɔ ktizma] # ί [i ktisi] # ύ [tɔ katask vazma] # ί [i ðiurjia] # ά [i plasi] # ί [i ktisi] # (skapelse, tolkning) ί [i ðimiurjia] / jordas/verdens skapelse έ ί ό [i j nisi/ðimiurjia tu kɔzmu] : fra verdens skapelse (av) (siden verdens skapelse) ό ί ό [apɔ kris ɔs kɔzmu] / (det å skape musikk, komponering) ή ί [i musiki ðimiurjia] skapelseberetning m. (vitensk.: kosmogoni, læren om verdens tilblivelse og utvikling) ί [ï kɔzmɔǥɔnia] skapelsesprosess m. ή ί [i ðimiurjiki ðiaðikasia] # (en skaperprosess, en generativ prosess) ή ί [j n siurji ðiaðikasia] skapende adj. (kreativ, nyskapende, oppfinnsom) ό [ðimiurjikɔs] skaper m. ό [ɔ ðimiurǥɔs] # ί [ɔ ktistis] # ή [ɔ plastis] (Gud) ό [ɔ plasturǥɔs] # ή [ɔ piitis] / jordens/universets skaper (Skaperen, Gud) ό ί ή ό [ɔ ðimiurǥɔs/ ktistis/piitis tu kɔzmu] # ά [ɔ kɔzmɔplastis] skaper- (skapende, generativ, reproduktiv) ό * [j n siurǥɔs] skaperevne f.m. (kreativitet, oppfinnsomhet) ό [ɔ ðimiurǥɔs] skapertrang m. (kreativ drivkraft) ή ή ή [i j n siurji/ðimiurjiki ɔrmi] skaperverk n. (univers) ί [i ktisi] # (natur, univers, verden) ά [i plasi] / så vidunderlig/fantastisk skaperverket er! ό ά ί ί [ti avmastɔ praǥma in i ktisi] skapes v. (bli skapt) ύ [ðimiurǥum ] # (bli legemliggjort) ά ά ά [lamvanɔ sarka k ɔsta] skapning m. (figur) ύ [i fiǥura] # ά [tɔ plazma] # (foster) έ [tɔ j nima] # (vesen, væren) [tɔ ɔn] # ά [tɔ plazma], ά menneske) (byggverk, konstruksjon) ί [tɔ ktisma] # (fyr, kis, # [tɔ plazma] # (levende vesen, lite kryp) ύ [tɔ zuði] # (verk, skapelse, skikkelse) ύ [tɔ plasturjima] / alle skapninger på jorden ό ό ή [ɔla ta ɔnda tu planiti mas] / en rar skapning (merkelig fyr, underlig skrue) ά ά [tɔ paraks nɔ plazma] / en uforskammet skapning (en frekk fyr) έ ά [tɔ af að statɔ plazma] / Guds skapninger ύ ά ύ [ta zuðia/plazmata tu u] / hun er en ynkelig skapning ί έ έ ά [in na ðistiçizm nɔ plazma] / levende vesner/skapninger έ ό [ mvia ɔnda] / skjelne en skapning i mørket ί ύ ά [ðiakrinɔ mja fiǥura stɔ skɔtaði] skapsprenger m. (skapåpner) ή ί [ɔ ðiariktis Χrimatɔkivɔtiɔn] skapsprengning f.m. (skapåpning) ά ί [i ðiariksi Χrimatɔkivɔtiu]

13 13 skar n. (kløft, fjellkløft, sal, senkning i høydedrag, fjellovergang) έ [ɔ afks nas] # ύ [tɔ ziǥɔma] # ό [ɔ l mɔs] # ά [i laka] skarabé m. ί [ɔ skarav ɔs] skare m. (flokk, sverm, hær, hærskare) ή [ɔ pli ɔs] # ό [ɔ zmɔs] # ί [ɔ stifɔs] # ύ [tɔ l fusi] # ύ [tɔ buluki] # (på snøen, skorpe) ύ [i krusta] / det dannet seg skare på snøen i løpet av natta ό ύ ' ύ [tɔ çɔni krustjas m s sti niχta] / skarer av turister ύ ώ [bulukia turistɔn] skarlagen adj. (purpurrød) ά [alikɔs] # ά [skarlatɔs] skarlagensfeber m. ά [i ɔstrakia] # ί [i skarlatina] skarp adj. (kvass) ό [kɔft rɔs] # (spiss) ό [mit rɔs] # ύ [ɔksis] # (om smak: besk, bitter, sur, sterk, bitende) ύ [apsis] # (om smak, lukt m.m.: stram, streng, stikkende) ό [afstirɔs] # ύ [ðrimis] # ό [pikrɔχɔlɔs] # ό [tsuχt rɔs] # (intens, stram) έ [ ndɔnɔs] # (intens; spiss) ό [suvl rɔs] # ό [ðiap rastikɔs] # ό [ðiizðitikɔs] # (skarp som pepper, overf. drøy, saftig, pikant, pirrende) ά [pip ratɔs] # (streng) ό [afstirɔs] # (bitende, streng hard, forferdelig, overf. lynskarp, meget flink) ό [ðinɔs] # (bitende, sviende) ό [kafstikɔs] # (treffende) ύ [ fstɔχɔs] # (skarpøyd, skarpsindig, glup) ά [aniχtɔmatis] # ά [marka] # (oppvakt, slagferdig, skarpsindig) ί [atsiðas] # (kvass, skarpsindig, bitende, flengende, gjennomtrengende) ό [kɔft rɔs] # (om patron: ubrukt, ikke avfyrt) ί [aχrisimɔpiitɔs] # (grell, blendende) ό [ ktiflɔtikɔs] / ei skarp lukt ή ή [tsuχt ri ɔsmi] / en skarp (treffende) bemerkning ή ή [i fstɔçi paratirisi] # en skarp (irettesettende) bemerkning ί ή [ðrimia paratirisi] / en skarp/ bitter diskusjon ή ύ ό [sizitisi s ɔksi tɔnɔ] / en skarp disputt ύ ό [ɔksiz ðiapliktizmɔs] / en skarp egg/kant ί ό [ɔksia kɔpsi] / en skarp hjerne ό ό [kɔft rɔ mjalɔ] / en skarp irettesettelse ή ή ί [afstiri /kafstiki pitimisi] / en skarp kniv ό ί [kɔft rɔ maç ri] / en skarp kontrast έ ί [ ntɔni andi si] / en skarp observatør ό ή [ðiizðitikɔs paratiritis] / en skarp patron ί ί [aχrisimɔpiitɔ fisiŋgi] / en skarp replikk (et bryskt svar) ή ί ά [mja kɔfti/ɔksia apandisi] / en skarp(sindig) fyr (en person med en skarp hjerne) ά ό ό [an rɔpɔz m kɔft rɔ mjalɔ] / en skarp smak ά ή ύ [pip rati/tsuχt ri j fsi] / en skarp smerte έ ό ό ό [ ndɔnɔs/suvl rɔs/tsuχt rɔs pɔnɔs] / en skarp sving (en hårnålssving) ή ή [klisti strɔfi] / et skarpt (= bitende) svar ή ί ά [kafstiki/ɔksia apandisi] / han er meget skarp/slagferdig! ί ά ά [in m ǥali marka] # ό έ [kɔvi tɔ ts rv lɔ tu] / han er skarp/klar i tankegangen (han er skarpsindig/klarsynt/ forutseende) έ ό [ çi ðiɔratikɔ nu] # ί ΐ [in saïni] / han har skarp luktesans έ ή ό [ çi l pti ɔsfrisi] / skarp konkurranse ό ύ ό [ðinɔs/ɔksis andaǥɔnizmɔs] / skarp hørsel ή ί

14 14 ή [l pti/ɔksia akɔi] / skarp kritikk ί ή ή [ðrimia/afstiri kritiki] / skarp luktesans ί ό [ɔksia ɔsfrisi] / skarpt syn (dvs. skarp synssans) ή ί ό [l pti/ɔksia ɔrasi] skarphet m. (vidd, åndrikhet,om smak: skarp/pikant smak) ά [i spirtaða] # (i holdning, atferd) ύ [i ðrimitita] # ύ [i ɔksitita] # ί [i akraχɔlia] # (barskhet) ό [i sk ɔtita] # (bryskhet, morskhet, tverrhet) ό [i ksirɔtita] # (sarkasme, bitende bemerkning) ό [i ðiktikɔtita] # (klarhet, gjennomsiktighet, tydelighet, anskuelighet) ύ [i ðiavjia] # (tydelighet, klarhet) ή [i safinia] # (tydelighet, # (renhet, klarhet, skarphet) ό [i ka arɔtita] / fotografiene dine mangler skarphet ί έ ό [i fɔtɔǥrafi s su ð n Χun ka arɔtita] / svare med skarphet ώ ό [apandɔ m sk ɔtita] / visuell skarphet ύ ό [i ɔksitita ɔrasis] skarpsindig adj. (kløktig, klok) ύ [ɔksinus] # ί * [aŋçinus] # ή * [nɔimɔn] # (effektiv, virkningsfull, lur) έ [p tiçim nɔs] # (våken, kvikk) έ [pan ksipnɔs] # ά [aniχtɔmatis] # (skarp, slagferdig, oppvakt, glup) ί [atsiðas] # έ [ ksipnɔs] # (skarp, klarsynt) ό [ðiɔratikɔs] # (skarpsidig, klarsynt, observant) ή [ɔksið rkis] # (dagl. snedig, slu) ά [kapatsɔs] # (kløktig, slu, overf. ikke født i går, knivskarp) έ [t trap ratɔs] # (oppfinnsom) ή [pɔlimiχanɔs] / en skarpsindig person (driftig, foretaksom person, egent. spurvehauk) έ [t ks ft ri] # ΐ [tɔ saïni] / et skarpsindig svar έ ά [p tiçim ni apandisi] skarpsindighet f.m. ό [i ðiɔratikɔtita] # έ [i ɔksið rkia] # ύ [i ɔksinia] # (kløkt, klokskap, skarpsinn) ί * [i aŋçinia] # ύ [i va inia] # ά [i ksipnaða] # ύ [i kapatsɔsini] / politisk skarpsindighet ή ό [i pɔlitiki ðiɔratikɔtita] skarpsinn n. (kløkt, klokskap, skarpsindighet) ί * [i aŋçinia] # ύ [i va inia] # ύ [i kapatsɔsini] skarpskåren adj. (grov, markert) ό [aðrɔs] # (renlinjet, skarpt avgrenset, tydelig) ό [ka arɔǥramɔs] / skarpskårne trekk ά ά [aðra Χaraktiristika] skarpsynt adj. (med ørneblikk) ί έ [m a tisiɔ vl ma] # ά [a tɔmatis] skarpt adv. (på en treffende måte) ώ [prɔsfjɔs] # ό [ fstɔχɔs] # (strengt, hardt) ό [m afstirɔtita] # έ [ ndɔna] # ά [pikra] / snakke skarpt til noen ώ έ / ό ά [milɔ ndɔna/m afstirɔtita s kapjɔn] # έ ά ά [l ɔ pikra s kapjɔn] skarpøyd adj. (skarp, skarpsindig, glup) ά [aniχtɔmatis] skarv m. (ornit. toppskarv, småskarv, storskarv) ό [ɔ alasɔkɔrakas] skarvøks f.m. (tverrøks) ά [tɔ sk parni] skate f.m. (fisk)(rokke) ά [tɔ salaçi] # ά [tɔ s laçi]

15 15 skatt m. (skattepenger) ό [ɔ fɔrɔs] # (rikdom, klenodium) ό [ɔ isavrɔs] / betale skatt ώ ό [plirɔnɔ fɔrɔ] De/dere må betale skatt av dette έ ώ ό ' ό [ a pr pi na plirɔs t fɔrɔ jaftɔ] / direkte skatter (pl.:) έ ό [i am si fɔri] / ekstraordinær skatt έ ά [i ktakti isfɔra] / en eventyrlig/kostelig skatt ί ό [an ktimitɔs isavrɔs] / en skjult skatt έ ό [krim nɔs isavrɔs] / finne/grave ned en skatt ί ά έ ό [vriskɔ/ avɔ na isavrɔ] / gi noen pålegg om å betale skatt (pålegge noen å bidra til fellesskapet) ά ά έ έ [ pivalɔ s kapjɔn tin ipɔχr ɔsi na sinisf ri] / indirekte skatter (pl.:) έ ό [i m si fɔri] / ilignet skatt ί ό [v v ɔ is fɔrɔs] / innkrevde skatter/avgifter έ έ [ta ispraχ nda t li] / legge for store skatter på ώ [ip rfɔrɔlɔǥɔ] / progressiv skatt ό ό [ɔ prɔɔð ktikɔs fɔrɔs] / redusere/senke skattene (lette skattetrykket) ώ ά ό [ lafrɔnɔ/kat vazɔ tus fɔrus] / skatt på fast eiendom ό ή [ɔ fɔrɔs akinitɔn] / skatt på inntekt (inntektsskatt) ό ή [ɔ fɔrɔs isɔðimatɔs] / skatten min! (min elskede! sukkerklumpen min!) ά [ǥlika mu] # (min elskede! min dyrebare!) έ [ isavr mu] # ή [psiçi mu] # (folk.) έ [dzj ra mu] / skattene har ruinert oss ή ό [maz rimaksan i fɔri] / skatter og avgifter ό έ [fɔri k t li] # ί [ta ðɔsimata] / skrive ut skatter (pålegge/ilegge/iligne skatt) ώ ό [v v ɔnɔ fɔrus] # ά ό [ pivalɔ fɔrus] / tilbakebetaling av skatt ή ό [i pistrɔfi fɔru] / tunge skatter (stor skattebyrde) ί ό [varii fɔri] / unndra skatt (snyte på skatten) ύ ώ ό [apɔf vǥɔ na plirɔsɔ fɔrus] skattbar adj. (skattepliktig) ή [fɔrɔlɔjisimɔs] / skattbar inntekt ή ό [tɔ fɔrɔlɔjisimɔ isɔðima] / skattbar fortjeneste (skattepliktig utbytte) ή έ [fɔrɔlɔjisima k rði] skatte- ό [fɔrɔlɔjikɔs] # ό [ðimɔsiɔnɔmikɔs] skatteattest m. (attest for betalt skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift) ό ή ό [tɔ pistɔpiitikɔ fɔrɔlɔjikis nim rɔtitas] skattebetaler m. ύ ί [ɔ fɔrɔlɔǥum nɔs (pɔlitis)] / hvis vi ser saken fra skattebetalernes synsvinkel,... ύ έ ό ά έ [an ðum tɔ ma apɔ ti skɔpja tɔn fɔrɔlɔǥum nɔn] skattebyrde m. ά ί [tɔ varɔs tis fɔrɔlɔjias] skattedirektør m. (skatteinspektør) έ [ɔ fɔrɔs] skattefogd m. (om embetet el. stillingen: kommunekasserer, kemner) ό ί [ɔ ðimɔtikɔs tamias] / skattefogdens kontor (kemnerkontor) ή ί [i(ikɔnɔmiki) fɔria] skattefradrag n. έ ό [i kptɔsi fɔru] skattefri adj. ό [fɔrɔapalasɔm nɔs] # ή [at lis] # ύ ό [ l f rɔs fɔru] # (avgiftsfri) ό [afɔrɔlɔjitɔs] skattefritak n. ή έ [ Χɔ fɔrɔlɔjiki/ðazmɔlɔjiki at lia] # (skattefritak, skattelette) ό [tɔ afɔrɔlɔjitɔ] / ha skattefritak (være fritatt for å

16 16 betale skatter) έ ή έ [ Χɔ fɔrɔlɔjiki/ðazmɔlɔjiki at lia] skatteinspektør m. ή ί [ɔ pi ɔritis t lɔniɔn] # f. ή ί [ɔ pi ɔritria t lɔniɔn] # ώ [ɔ t lɔnis] # (skattedirektør) έ [ɔ fɔrɔs] skatteinntekter f.m.pl. (skatteproveny) ϊό ό [tɔ prɔïɔn dɔn fɔrɔn] skatteklasse f.m. ή ί [i fɔrɔlɔjiki klimaka] skattekontor n. (lignings- og kemnerkontor, skattedirektorat) ή ί [i ikɔnɔmiki fɔria] skattelette m. ά ί [i lafrinsi tis fɔrɔlɔjias] / en liten skattelette ή ά ώ [mikri latɔsi tɔn fɔrɔn] skatteligning f.m. (ligning, bekreftelse på betalte skatter) ί ό [i v v ɔsi fɔrɔn] # (beskatning, skatte(ut)ligning, fastsettelse av skatt) ή ί [i fɔrɔlɔjiki apɔtimisi] skatteliste f.m. ό ά [ɔ fɔrɔlɔjikɔs katalɔǥɔs] skattemyndigheter f.m.pl. (økon.) ύ ά [i fɔrɔlɔǥusa arçi] # έ έ [fɔrɔlɔjik s arç s] skatteoppkrever m. ά [ɔ fɔrispraktɔras] # ά ό [ɔ ispraktɔras fɔrɔn] # ό [ɔ tamiakɔs] # ό [ɔ fɔriakɔs] skatteopplysning m. (trekkoppgave) ί ώ [i v v ɔsi fɔrɔn] skattepenger m.pl. (skatt) ό [ɔ fɔrɔs] / kreve tilbakebetaling av skattepenger (kreve å få tilbake skattepenger) ώ ή ό [aksiɔnɔ tin pistrɔfi fɔru] skatteplikt f.m. έ ή ό [i ipɔχr ɔsi plirɔmis fɔrɔn] skattepliktig adj. (skattbar) ή [fɔrɔlɔjisimɔs] / skattepliktig utbytte/ fortjeneste ή έ [fɔrɔlɔjisima k rði] skattepolitikk m. ή ή i fɔrɔlɔjiki pɔlitiki] # (en stats finanspolitikk) ή ή [i ðimɔsiɔnɔmiki pɔlitiki] skattereform f.m. ή ύ [i fɔrɔlɔjiki m tari misi] / skattereformer έ ί [fɔrɔlɔjik z m tari misis] skatterett m. (finanslovgivning) ό ί [tɔ ðimɔsiɔnɔmikɔ ðik ɔ] skatterådgiver m. (regnskapsfører) ή [ɔ lɔjistis] skatterådgivningskontor n. (regnskapskontor/-avdeling) ή [tɔ lɔjistiriɔ] skattesats m. (skattøre) ό ή [ɔ fɔrɔlɔjikɔs sind l stis] skatteseddel m. ό ά [ɔ fɔrɔlɔjikɔs katalɔǥɔs] skattesnyter m. ά [ɔ fɔrɔfiǥas] # ά [ɔ/i fɔrɔfiǥaðas] skattesnyteri n. (skatteunndragelse) ή [i fɔrɔðiafiji] skattesystem n. ύ ύ [tɔ fɔrɔlɔjiku sistima] / et av misforholdene i skattesystemet ό ί ύ ή [mia apɔ tis anɔmali s tu fɔrɔlɔjiku sistimatɔs] / skattesystemet vårt blir nøye gjennomgått/er under gransking/er satt under lupen ό ύ ί ό έ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ mas sistima vrisk t ipɔ ks tasi] skatteunndragelse m. (skattesnyteri) ή [i fɔrɔðiafiji] # ή ό [ðiafiji fɔrɔn] # ή ή ό [apɔfiji plirɔmis fɔrɔn] / en skatteunndragelse έ ό ή [ na kɔlpɔ fɔrɔðiafijis]

17 17 skatteår n. (økon.)(regnskapsår) ό/ ό έ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ /ikɔnɔmikɔ tɔs] # ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi] skattkammer n. (skatt, rikdom, overf. gullgruve) ό [ɔ isavrɔs] skattlegge v. (pålegge/ileggge/utligne skatt) ώ ό [v v ɔnɔ fɔrɔ] # ώ [fɔrɔlɔǥɔ] / beskatte for hardt/høyt ώ [ip rfɔrɔlɔǥɔ] skattøre n. (skattesats) ό ή [ɔ fɔrɔlɔjikɔs sind l stis] skaut n. (hodetørkle) έ [tɔ ts mb ri] # ό [tɔ fakjɔli] # ί [i mandila] # ά [tɔ tulpani] # (skaut, halstørkle) ά [tɔ fulari] # ί [tɔ mandili] # (florlett skaut, slør) ά [tɔ maǥnaði] skavank m. (svakhet, svakelighet, lyte, utilstrekkelighet) ί [i aðinamia] # ί [i anapiria] # έ [i at lia] # ί [i atɔnia] # (feil, mangel, svakhet) ά [tɔ latɔma] # ύ [tɔ kusuri] # (handikap, feil, lyte) ά [ps ǥaði] / en fysisk skavank ό ά ύ ά [sɔmatikɔ latɔma/kusuri/ps ǥaði] / en liten skavank ή ί [mja mikri anapiria] # (en liten brist, en liten forseelse) ά [tɔ mikrɔ latɔma] / hesten har ingen skavanker ά έ ύ [tɔ alɔǥɔ ð n çi kusura] / skjule sine skavanker ύ ώ ά [siŋgaliptɔ ta latɔmata mu] / vi har alle våre små skavanker ό έ ί [ɔli Χum tiz mikrɔaðinami z mas] skavekniv m. (skavehøvel, skrellekniv) έ [i falts ta] skei f.m. (skje) ά [tɔ kutali] / ta skjeen/skeia i en annen hånd (forbedre seg radikalt) ά ή [alazɔ taktiki] # ώ [ðiɔr ɔnɔm ] : det vil gå deg riktig ille til slutt hvis du ikke tar skeia i en annen hånd ' ά έ ί [ a çis asçimɔ t lɔs an ð ðiɔr ɔ is] skeie ut v. (rangle, leve et utsvevende liv, sløse) ύ [asɔt vɔ] # (henfalle til et lastefullt liv, falle i synd) ί ί [tɔ riχnɔ stin asɔtia] # (kaste alle hemninger, bite hodet av all skam, ikke eie skam i livet) ί [ ktraçilizɔm ] / han skeiet ut da han var ung, derfor er han fattig nå ώ έ ' ό ί ό ώ [asɔt v n ɔs jaftɔ in ftɔχɔs tɔra] / vi skeiet ut litt i går kveld ά ά ά [kanam liji kataχrisi Χt s tɔ vraði] skeiv adj. (skjev, kroket, på skrå) ό [lɔksɔs] # ά [plajɔs] # ό [mɔnɔpandɔs] # (ute av lodd, krum, blind) ό [stravɔs] / den muren/veggen er skeiv ί ό ί ί [ɔ tiχɔs aftɔz ð n in stin f ia] # ί ό ί ί [ɔ tiχɔs aftɔz ð n in sta isa tu] / et skeivt blikk ά ά [mja plaja matja] skeivhet f.m. (skjevhet) ό [tɔ lɔks ma] # (krumhet, blindhet, overf. uvitenhet) ά [i stravada] skeivt adv. (på skeive, på snei, vridd, på skrå) ό ή έ [ ktɔs tis kanɔnikis sis] # ά [lɔksa] # ά [strava] # ά [str vla] ό [mɔnɔpanda] # (dagl.) ί [stravɔðivɔla] / gå skeivt ώ ό [p rpatɔ mɔnɔpanda] : gå på skeive (gå galt, mislykkes) ά ά [paɔ strava] / henge noe skeivt ώ ά ά [kr mɔ kati lɔksa] #

18 18 (vri på noe) ύ ά [lɔks vɔ kati] : henge et bilde skeivt/på skeive ά έ ί ά [kr maɔ nam binaka strava] / jeg holdt skjea mi på skeive og sølte på klærne mine έ ά έ ύ [ jira tɔ kutali mu k l rɔsa ta ruχa mu] / planene mine gikk på skeive (slo feil) έ ά ά [ta sç ðja mu anatrapikan] / se skeivt til (se mistenksomt eller bebreidende på) ά ά ά [kitazɔ kapjɔn lɔksa] / sitte skeivt ά ό [ka ɔm mɔnɔpanda] skepsis m. (vantro, tvil) ί [i ðispistia] # ό [ɔ sk ptikizmɔs] / et blikk fylt av skepsis/vantro (et mistroisk blikk) ά ά ί [mja matja j mati ðispistia] / han så med skepsis på maten på tallerkenen sin ί ί ΐ ά [kitaks m ðispistia tɔ faï stɔ pjatɔ tu] skeptiker m. ή [ɔ sk ptikistis] / skeptikere (filos.) ί ί ό [i f ktiki/sk ptiki filɔsɔfi] skeptisk adj. ό [sk ptikistikɔs] # (tilbkeholden, resevert, forsiktig) ό [ f ktikɔs] # (tankefull, ettertenksom, tvilende) ό [sk ptikɔs] sketsj m. (hørespill, parodi) [tɔ sk ts] ski f.m. έ [tɔ çiɔnɔp ðilɔ] # [tɔ ski] / gå/kjøre/stå på ski (drive med skisport) ά [kanɔ ski] : gå på ski(tur) (dra ut på ski) ά [paɔ ja ski] / skiene var forholdsvis billige έ ή ά ά [ta çiɔnɔp ðila itan sç tika ftina] / spenne på seg/ta på seg skiene ώ [fɔrɔ ta ski mu] ski- ό [çiɔnɔðrɔmikɔs] skie f.m. (ski, flis, splint) ί [i skiza] skifer m. (skiferstein) ό [ɔ sçistɔli ɔs] skifergrå adj. (gråsvart) ό [grizɔmavrɔs] skifertak n. ό έ [i plakɔstrɔti sk pi] / legge skifertak (legge takstein på et hus) ώ έ [plakɔstrɔnɔ mja sk pi] skift n. (skiftarbeid) ά [i varðia] # (arbeidsperiode, arbeidsgruppe) ί [tɔ sin rjiɔ] # (klesskift, undetøysskift) ί [i pukamisa] / arbeide skift (drive med skiftarbeid) ύ ά [ðul vɔ m varði s] : vi arbeider skift ύ ά [ðul vɔm m varði s] / et åtte-timers skift ά ά [i ɔχtaɔri varðia] se dagskift, nattskift skifte n. (jur.) ά [i ka arisi] # (bytte, endring, forandring) ή [i alaji] # (utskifting, erstatning) ά [i andikatastasi] # (alternering, rotasjon) ή [i p ritrɔpi] / et politisk skifte (regjeringsskifte) ί [i m tapɔlit fsi] / skifte av arbeid/bosted ή ά ί [i alaji ðuljas/katikias] / skifte av dekk ή ώ [i alaji lastikɔn] : skifte av dekk vil koste 100 ή ά ώ ί [i alaji (andikatastasi) a kɔstisi katun vrɔ] / skifte av dødsbo (arveoppgjør) ή έ [klirɔnɔmiki ði f tisi] / skifte av eiendom (deling av eiendom - i tilfelle skilsmisse eller død) ό ί ί ί ή ά [ɔ Χɔrizmɔs tis p riusias (s p riptɔsi ðiazijiu i anatu]

19 19 skifte v. (variere, svinge, veksle) ί [pikilɔ] # (arv) έ [ðian mɔ] # (bytte, endre) ά [alazɔ] # (skifte klær, kle seg om) ά ύ [alazɔ ruχa] # (bytte, skifte ut, fornye) ώ [anan ɔnɔ] / skifte adresse/bil/bosted/navn ά ύ ί ί ό [alazɔ ðj f insi/aftɔkinitɔ/katikia/ ɔnɔma] / han skiftet ansiktsfarge (bleknet/rødmet) da han så meg ά ώ ό ί [alaks Χrɔma ɔtan m ið ] / skifte dress (ta på seg an ennen dress) ά ύ [alazɔ kustumi] / skifte farge ά ώ [alazɔ (tɔ) Χrɔma] : kameleonen har evnen til å skifte farge έ έ ό ' ά ώ [tɔ Χam l ɔn çi tin ikanɔtita nalazi tɔ Χrɔma] / skifte gir (gire) ά ύ [alazɔ taçitita] / skifte ham (om krypdyr: skyte el. kaste hammen) ά έ [alazɔ ð rma] / skifte hjul/laken/lyspære ά ά ό ά [alazɔ lastiχɔ/s ndɔnia/lamba] / jeg har ikke skiftet klær på ei uke ί ά ά [ime mja vðɔmaða analaǥɔs] / jeg har ikke skiftet klær på en måned (jeg har gått med de samme klærne i en måned) έ έ ή ά ά [ Χɔ na mina alaχtɔs/analaχtɔs] / humøret hans skifter (svinger) ά ή ί [i ðia si tu pikili] / skifte mening (snu kappa etter vinden, være en værhane, opportunist) ά ή [alazɔ p pi isis] : få noen til å skifte mening (overtale noen) ί ά [m tapi ɔ kapjɔn] / skifte plate (bokstavelig: sette på ei ny plate) ά ά [alazɔ plaka] : skift plate! (sett på ei ny plate; det er hakk i plata, slutt å mase med det!) ά ά [alaks plaka] / skifte på å kjøre (bytte på å kjøre) ώ ά ή [ɔðiǥɔ kata ðiastimata] / skifte samtaleemne (dreie samtalen over på noe annet) ί έ [jirizɔ kuv nda] : ikke skift samtaleemne! (ikke snakk deg fra det! ikke snakk det bort!) ί έ [mi jirisis tiŋ guv nda] / skifte side (gå over til motstanderen) ά ό [alazɔ stratɔp ðɔ] / skifte sol og vind (pleie retten, holde rett, administrere retten) έ ύ [apɔn mɔ (ti) ðik ɔsini] / skifte tema ά έ [alazɔ ma] : plutselig skifte tema (plutselig hoppe over til noe annet) ά ά ύ [alazɔ ksafnika kat f insi] / skifte til hverdagsklær (ta på seg hverdagsklærne) ά [ksalazɔ] / skifte vannet i en vase (ta nytt vann i en vase) ώ ό ' έ ά [anan ɔnɔ tɔ n rɔ s na vazɔ] skifteattest f.m. ύ ή [i kirɔsi ðia ikis] / gi/utstede skifteattest (godkjenne et testament som gyldig) ί ή ί [anaǥnɔrizɔ ɔs kiria] skiftende adj. (varierende, forskjellig) ά [ðiafɔrɔs] # (lunefull, omskiftelig, ustabil) ά [astatɔs] # ή [astatis] # ί [apsikɔrɔs] # (omskiftelig, ubestandig, ustabil) ά [ vm tavlitɔs] # ά [ vm tavɔlɔs] # ό [m tavlitɔs] # (alternerende, vekselvis, vekslende) ό [ nalasɔm nɔs] / skiftende skydekke (skiftende fra tåket til klart ) ώ έ ί [n f lɔðis ɔs riɔs] / skiftende vinder (omskiftelige, lunefulle vinder) ά ά [ vm tavliti an mi] skiftenøkkel m. ό ί [tɔ ǥalikɔ kliði] # ά [ɔ papaǥalɔs] # (rørtang) ά [ɔ kavuras]

20 20 skifterettsdommer m. ό ή [ɔ anaplirɔmatikɔz ðikastis] [anaplirɔmatikɔs] skiftespor n. (jernbane: vikespor) ή ώ [i ǥrami liǥmɔn] skiftevis adj. (vekselvis) ό [ nalasɔm nɔs] # ά [alilɔðiaðɔχɔs] / skiftevis sirkler og firkanter ό ύ ά [ nalasɔm ni kikli k t traǥɔna] skiftevis adv. (alternerende, vekslende, under forandring, etter tur) ά [ nalaktika] # ά [ nalaχtika] # ' ά [kat nalajin] # ό [alilɔðiaðɔχɔs] # (vekselvis, på omgang, om hverandre, etter tur, i tur og orden) ή [ k p ritrɔpis] / de syklet skiftevis (de byttet på å sykle) ύ ή ή [kavalusan tɔ pɔðilatɔ k p ritrɔpis] / ei uke med skiftevis regn og sol ά ή ή ό [mja vðɔmaða m vrɔçi k iliɔ alilɔðiaðɔχɔs] skifting f.m. (veksling, utskifting, ombytting) ή [i nalaji] skifttast m. (maskinskriving, IKT) ή ί [tɔ pliktrɔ k fal ɔn] skiheis m. ί έ [tɔ t l f rik ja ski r] skihopp n. ό ά [tɔ çiɔnɔðrɔmikɔ alma] skiidrett m. (skiløping) ί [i çiɔnɔðrɔmia] / drive skiidrett (gå inn for skiidrett/langrenn, gå på ski) ά ί [kanɔ çɔnɔðrɔmia] skikk m. (sed, sedvane, bruk, praksis) έ [tɔ imɔ] # ή [i sini ia] # (orden) ά [i taksi] # (form) ή [i mɔrfi] / andre tider, andre skikker (tidene forandrer seg og skikkene med dem) ά ί ά ή [ali k ri ala i i] / femmede skikker έ ή [ ksɔtik s sini i s] / få skikk på (få orden på, tukte) ά [ðamazɔ] # ώ [sulupɔnɔ] # ώ [simɔrfɔnɔ] # (gjøre folk av, sivilisere, foredle, adle) ί [ kpɔlitizɔ] : du trenger ikke bekymre deg, jeg skal nok få skikk på han έ ά [mi st nɔχɔri s a tɔn ðamasɔ] : få skikk på en uregjerlig unge ώ έ ί ί [simɔrfɔnɔ na ati asɔ p ði] : få skikk på noe (bringe noe i orden) ί ή ά [ðinɔ mɔrfi s kati] : sersjanten fikk fort skikk på rekruttene ύ ή ί ύ ύ [pɔli ǥriǥɔra ɔ lɔçias sulupɔs tuz n ɔsil ktus] / gammeldagse/gamle skikker ϊ ά έ [pal ika ima] / holde på/ta vare på en gammel skikk/en tradisjon ώ ά [ðiatirɔ mja paraðɔsi] / lokale skikker έ ή [tɔpik s sini i s] / man må følge skikken der man kommer ( i Roma gjør man som romerne gjør ) ώ ά ό ά ί [sti rɔmi na kanis ɔpɔs kanun i rɔm i] / rare skikker ά έ [paraks na ima] / skikk og bruk (tradisjon, praksis, sedvane) έ [ta zmia] # (det samfunnet forventer av oss, konvensjoner) ά ώ ή [ta ð zma tɔŋ ginɔnikɔn simvatikɔtitɔn] # (etikettens krav, vanlig skikk og bruk) ά έ [ta ð zma tis tik tas] # (levesett) ή έ [i i k ima] : skikk og bruk blant folk (et folks levesett) ή έ ό ύ [ta i i k ta ima nɔz lau] / skikken lever/holder seg ennå έ ά ό [tɔ imɔ kratai akɔma] / (slik) som skikken er (som seg hør og bør, ifølge gjeldende

21 21 praksis) ό ί έ [ɔpɔs in tɔ imɔ] # (som det pleier å være, som skikken tilsier) ό ί [ɔpɔs sini iz t ] skikke seg v. (forbedre seg, ta sg sammen) ύ [an rɔp vɔ] # ώ ή [ðiɔr ɔnɔ tɔ Χaraktira mu] # ώ ή έ [ðiɔr ɔnɔ tis sini i z mu] / skikke seg vel (føre et hederlig liv) ί ί ό [im stɔn isiɔ ðrɔmɔ] : se til at noen skikker seg (holde orden på noen) ώ ά ί ό [kratɔ kapjɔn stɔn isjɔ ðrɔmɔ] skikkelig adj. (ordentlig, anstendig, respektabel, aktverdig, ærverdig) έ [aksiɔs vastɔs] # έ [ ndimɔs] # (reell, virkelig) ό [praǥmatikɔs] # ό [kanɔnikɔs] / det var/ble en skikkelig vekker ό ή ή ά [aftɔ itan praǥmatiki apɔkalipsi] / han ga henne skikkelig juling έ ό ύ [tis ðɔs kanɔnikɔ ksilɔ] skikkelig adv. (i ordets rette forstand, regelrett, bokstavelig) ά [kiriɔl ktika] # (rett, ordentlig, anstendig, som seg hør og bør) έ [ka ɔspr pi] # ά [sɔsta] # (for alvor, ordentlig, virkelig, så det rekker) ά [ja kala] # ά [kanɔnika] / gjøre det skikkelig eller ikke gjøre det i det hele tatt ή ά ά ή ά ό [i na tɔ kanis sɔsta i na min dɔ kanis ka ɔlu] / nå regner/snør det skikkelig έ ί ά [vr çi/çɔnizi ja kala] / vi ble skikkelig rundjult ά ά [tis faǥam kanɔnika] skikkelse m. (form) ή [tɔ sçima] # ή [i mɔrfi] # (person, figur) ί [i fisiɔǥnɔmia] / en legendarsik skikkelse ή ί [ riliki fisiɔǥnɔmia] / en utydelig skikkelse έ ό ή [ na aka ɔristɔ sçima] / han er en av de største skikkelsene i gresk historie ί ό ύ ό ό ί [in apɔ tiz m ǥalit r z mɔrf s tis linikis istɔrias] / i en hunds skikkelse ή ύ [m ti mɔrfi skilu] : djevelen viste seg for han i en hunds skikkelse ά ώ ά ή ύ [ɔ satanas fan rɔ ik brɔsta tu m ti mɔrfi skilu] / vi kunne skjelne en mørk skikkelse i de fjerne ύ ί ά ή ή [bɔrusam na ðiakrinum makria mja skɔtini mɔrfi] / vi så en merkelig skikkelse i mørket ί έ ί ή ά [iðam na p ri rǥɔ sçima stɔ skɔtaði] skikket adj. (flink, dyktig, i stand til) ά [aksiɔs] # (tilrådelig, egnet, som kan anbefales) έ [ nð ðiǥm nɔs] # (velegnet, passende, den rette) ά [katalilɔs] / han er ikke skikket til den jobben/stillingen ί έ ' ή έ [ð n in nð ðiǥm nɔz jafti ti si] / han er ikke skikket til å være lærer/til å undervise ί ά ά ά [ð n in katalilɔz ja ðaskalɔs/na ðiðaksi] / han er ikke skikket til å være min (ekte)mann (han er ikke mannen/den rette for meg) ί ά ά [ð n in aksiɔz ja andraz mu] skikkethet f.m. (egnethet, dyktighet) ό [i epitiðjɔtita] # ό [i katalilɔtita] skikonkurranser m.pl. (vinterleker) ί ώ [i çinɔðrɔmiki aǥɔn s] skikt n. (lag, såle, madrass, (geol.)sediment, avsetning) ώ [tɔ strɔma]