ren adj. (rein, klar, tydelig) ό [ka arɔs] # (enkel, vanlig) ό [aplɔs] # uplettet, ulastelig, plettfri) ά [amɔmɔs] # ά [aχrandɔs] # (sann, ekte)

Transkript

1 1 ren adj. (rein, klar, tydelig) ό [ka arɔs] # (enkel, vanlig) ό [aplɔs] # uplettet, ulastelig, plettfri) ά [amɔmɔs] # ά [aχrandɔs] # (sann, ekte) ή * [akr fnis] # (klar, skyfri) έ [an f lɔs] # έ [asiǥn fiastɔs] # έ [asin fiastɔs] # ά [ksast rɔs] # (ublandet, om metall: ulegert) ά [akratɔs] # ή [amijis] # ά [amalaǥɔs] # ά [anakatɔtɔs] # (pur, ublandet) ό [anɔ ftɔs] # (pur, bar, ren, ren og skjær, neds. erke-) έ [sk tɔs] # (utilsølt) έ [al rɔtɔs] # (uskyldig, skyldfri) ώ [a ɔɔs] # ί [an tɔs] # (syndefri, uskyldsren) ά [anamartitɔs] # (kysk) ό [aǥnɔs] # (enkel, nøktern, nødtørftig) ό [litɔs] # (teoretisk) ό [ ɔritikɔs] / av ren ondskap ό ή ί [apɔ ka ari kakia] / det er den rene og skjære sannhet at (den enkle sannhet er at) ή ή ί ό [i ka ari ali ia in ɔti] / det er/var en ren tilfeldighet ί ή ή/ ή ύ [in /itan apli/ka ari simptɔsi] / det er ren og skjær latskap ί έ ά [in sk ti t mb lja] / det er rene galskapen ί ά ί [in ɔlɔka ari anɔisia] / det rene sludder (absolutt nonsense, rent tøv) ή έ ί [ka ari /sk ti anɔisia] / det var rene syndfloden! ή ό ό [itan ali inɔs kataklizmɔs] / en ren faktabeskrivelse ή έ ό [mja liti k si tɔn j ǥɔnɔtɔn] / en ren glede (en ublandet fornøyelse) ή ά [amijis Χara] / gullende ren (skinnende rent, i skjønneste orden) ί [lambikɔs] # ά [p ndaka arɔs] : alt var gullende rent ό ή ά [ɔla itan p ndaka ara] : huset var gullende rent ί ή ί [tɔ spiti itan lambikɔs] / hold klasserommet rent! ί ά ή [ðiatirit tin daksi sas ka ari] / ren galskap ή έ [ka ari tr la] : det er rene galskapen ί ή έ [in ka ari tr la] # (det var et vågestykke, det var ren dumdristighet) ή ή ά [itan ka ari kuturaða] / ren idealisme ά ό [akratɔs ið alizmɔs] / ren luft ό έ [ka arɔs a ras] / ren lykke ά έ έ ί [akrati/ n f li/sin fiasti ftiçia] / ren matematikk (teoretisk matematikk) ά ά [ ɔritika ma imatika] / ren og pen (velstelt) ό [ka arɔs] : barna hennes er alltid rene og pene ά ί ά ύ ά [ta p ðja tis in panda pɔli ka ara] / ren og skjær dumhet (ren tåpelighet) ί ί [vlakia m p rik fal a] / ren utpressing ό ό [ka arɔs kviazmɔs] / rene vitenskaper (teoretiske vienskaper som bygger på «rå fakta», upåvirket av religion, filosofi etc.) έ ή [ ɔritik s pistimi s] / rent gull/smør ό ά ύ [anɔ ftɔ Χrisafi/vutirɔ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre) ή ί [ka ari ðɔlɔfɔnia] : det er rent mord å sende han tilbake til hjemlandet ί ή ί ί ί ώ [in ka ari ðɔlɔfɔnia na tɔn stilum pisɔ sti Χɔra tu] / skinnende ren (gullende ren, om himmelen: helt klar) ά [kataka arɔs] # (gullende ren, i skjønneste orden) ί [lampikɔs] # ά [p ndaka arɔs] : alle kasserollene var skinnende rene ό ό ή ί [ɔl s i katsarɔl s itan lambikɔs] : et skinnende rent kjøkken ά ί [p ndaka ari kuzina] / ved en

2 2 ren tilfeldighet (rent tilfeldig) ό ή ύ [apɔ ka ari tiçi] rendyrket adj. (ekte, vaskekte, gjennomført, uforfalsket) έ [vam nɔs] renegat m. (opprører, overløper, desertør) ά [ɔ apɔstatis] renessanse m. (gjenfødelse, fornyelse) έ [i anaj nisi] / renessansen (hist. epoke) έ [i anaj nisi] renett m. (eplesort, synon.: reinette, pippin) έ [ɔ r n s] rengjøring f.m. (reingjøring) ά [tɔ ka arizma] # ό [ɔ ka arizmɔs] rengjøringsassistent m. ή [ɔ ka aristis] # (kvinnelig) ί [i ka aristria] / etter krigen ble hun regjøringsassistent ά ό έ ί [m ta tɔm pɔl mɔ jin ka aristria] rengjøringsbyrå n. (vaskeri, renseri) ή tɔ ka aristiriɔ] rengjøringsmiddel n. (vaskemiddel) ό [tɔ ka aristikɔ] renhet f.m. (klarhet) ό [i ka arɔtita] # (jomfruelighet, kyskhet) ί [i aǥnia] # ό [i aǥnɔtita] renhold n. (rengjøring) ό [ɔ ka arizmɔs] renke f.m. (intrige) ί [i miχanɔrafia] / smi renker (intrigere, konspirere) ώ [ðɔlɔplɔkɔ] renkefull adj. (beregnende, slu, utspekulert) ό [ðɔlɔplɔkɔs] # ό ύ [ɔlɔ liǥmus] / en renkefull politiker έ ό ό ύ [ nas pɔlitikɔs ɔlɔ liǥmus] renkesmed m. (komplottmaker, intrigemaker) ό [ɔ ðɔlɔplɔkɔs] renkespill n. (intrigering, intrige, manipulering i det skjulte) ί [i ðɔlɔplɔkia] / et infernalsk renkespill ό ί [mja kataχ ɔnja ðɔlɔplɔkia] renlinjet adj. (skarpskåren, skarpt avgrenset, tydelig) ό [ka arɔǥramɔs] renn n. (renn fram og tilbake/ut og inn, trafikk, folk som kommer og går) ί έ [ta pij n la] # ύ ' έ ' [ta sirta-f rta] # ύ έ [ta surta-f rta] # (rush, run, pågang)(folk.) ά [i pilala] # ά [i pilala] / jeg liker ikke dette rennet (av folk som kommer og går) ' έ ό ' ά ύ έ [ð mar sun ɔl afta ta surta-f rta] / jeg skal få slutt på dette rennet ut og inn! ή ώ ό ' ά ύ ' έ ' [ a ta stamatisɔ ɔl afta ta sirta-f rta] renne f.m. (får, fure, råk, rille, grøft) ά [tɔ avlaki] # (grøft, kanal) ί [tɔ ri rɔ] # (spor) ό [ɔ ɔlkɔs] # (sklie) ή [i tsuli ra] # (spor, spalte, hakk) ή [i ndɔmi] / ei grunn og smal renne ά ό ό [avlaki riχɔ k st nɔ] / åpen vannrenne (akvedukt) ό ά ό ύ [aniktɔ avlaki aǥɔǥɔs n ru] renne v. (flyte, rulle, trille) ά [kilaɔ] # ώ [kilɔ] # (flyte, strømme) έ [r ɔ] # (løpe, springe, stå og dryppe, være utett) έ [tr Χɔ] / det har rent mye vann i havet siden den gang (det har skjedd mye siden den gang) ά έ ό ό [pɔla jinan apɔ tɔt ] / la vannet renne av ά ί ό [as na straŋgiksi tɔ n rɔ] : la vannet renne av grønnsakene før du serverer dem ά ό ό ό ί [straŋgiks tɔ n rɔ apɔ ta Χɔrta prin da s rviris] #

3 3 renne hodet mot veggen ώ ά ί [Χtipɔ tɔ k fali mu stɔn diχɔ] # (overf. møte veggen, komme inn på et blindspor) έ ά ί έ [p ftɔ panɔ s tiχɔ/s aði ksɔðɔ] / renne i senk (naut. vedre) ί [ mvɔlizɔ] / renne i strie strømmer (flyte fritt) ά ό [kilaɔ an mbɔðista] # (sprute fram/ut av) έ ά [r ɔ pɔtami] : blodet rant i strie strømmer fra såret (såret blødde voldsomt) ί έ ά ό ή [tɔ ma r pɔtami apɔ tim bliji] / renne inn (flyte inn, strømme inn) έ [isr ɔ] : regnvannet renner inni kjelleren ά ή έ ό [ta n ra tiz vrɔçis isr un stɔ ipɔjiɔ] / renne over (flomme over) ί [ks çilizɔ] : badekaret/tanken/vannet rant/ har rent over! έ ό ό ί [i banj ra/tɔ d pɔzitɔ/tɔ n rɔ ks çilis ] / renne ut (renne over, koke over, s.d.) ύ [çinɔm ] # (munne ut) ά * [ kvalɔ] : Donau renner ut i Svartehavet ύ ά ύ ά [ɔ ðunavis kvali sti mavri alasa] / renne ut i (munne ut i) ώ [ nɔnɔm m ] : denne elva renner ut i/renner sammen med Donau i nærheten av Wien ό ά ώ ά ά έ [aftɔ tɔ pɔtami nɔn t m tɔ ðunavi kɔnda sti vi ni] / tårene rant fra øynene/nedover ansiktet/nedover kinnene hennes ά ύ έ ό ά ό ό ά ά [ðakria kilusan/ r san apɔ ta matja tis /stɔ prɔsɔpɔ tis/sta maǥula tis] renneknute m. (løpeknute, naut. slippestikk, renneløkke) ά [i sirtɔ ilja] rennløkke f.m. (løkke, lasso) ό [ɔ vrɔχɔs] # (snare) ί [i pajiða] rennende adj. (løpende) ύ [tr Χum nɔs] / rennende vann ύ ό [tr Χum nɔ n rɔ] rennestein m. ό ό [i iðrɔrɔï (ðrɔmu)] # (fortau) ό [tɔ pzɔðrɔmiɔ] # (overf.) ύ [ɔ vurkɔs] / havne i rennesteinen (gå i hundene) έ ύ [p ftɔ stɔ vurkɔ] / ligge i rennesteinen έ ύ [kilj m stɔ vurkɔ] / plukke noen opp fra rennesteinen (få noen opp fra skitten) ά ά ό ύ [vǥazɔ kapjɔn apɔ tɔ vurkɔ] / vokse opp i rennesteinen ώ έ ύ ό [m ǥalɔnɔ m sa stɔ vurkɔ/ p zɔðrɔmiɔ] rennesteinsunge m. (gatebarn, fillefrans) ά [tɔ jiftaki] renning m. (varp i vev) ί [tɔ ðiasiði] renommé n. (ry, omdømme, ord på seg) ή [i fimi] / få/ha et veldig godt renomme ώ ύ ή ή [apɔktɔ pɔli kali fimi] renons adj. (lens, uten kort i en bestemt farge) ί ύ [Χɔris atu] renovasjon m. (avfallstømming, fjerning av avfall) ά ώ ά [i ðia si tɔn skupiðɔn/tɔn limatɔn] # (søppelkjøring/-henting) ή ά [i apɔkɔmiði apɔrimatɔn] renovasjonsarbeider m. (søppeltømmer, gatefeier, feiebil/-maskin) ά [ɔ skupiðjaris] renovasjonsvogn f.m. (søppelbil) ί ά [tɔ aftɔkinitɔ apɔrimatɔn] renovere v. (fornye, pusse opp) ώ [k nurjɔnɔ] rense v. ί [ka arizɔ] # (vaske med svamp, klut e.l., tørke av) ί

4 4 [sfɔŋgizɔ/sfuŋgizɔ] # (lufte) ί [ rɔ] # (om vann: rense, destillere) ά [lambikarɔ] # (renske, sortere) έ [ks ðial ǥɔ] # (renske, skrelle, flekke, ta av skall el. skinn) ί [ks fluðizɔ] # ί [ka arizɔ] # (ta av agner, skolm el. belg) ί [ kɔkizɔ] # (vaske, rense med vann) ί ό [ka arizɔ m n rɔ] # (skylle, skylle ned/ut, vaske av/vekk, utskille) ύ [apɔplinɔ] # ί [niptɔ] # (renske, ribbe, kle av, blotte) ώ [apɔjimnɔnɔ] # (rense (ei bok) for anstøtelig innhold) ί * [apɔka rɔ] # (desinfisere, rense for kjemiske eller radioaktive stridsmidler) ί [apɔlim nɔ] # (lutre, foredle, opphøye) ί [ ksaǥnizɔ] # (renske ut, sanere) ί [ ksiji nɔ] / rense bomull ί ά [ kɔkizɔ vamvaki] / rense ei korg med jordbær/kirsebær έ έ ά ά ά [ks ðial ǥɔ na kala i fraul s/k rasia] / rense en dress (kjemisk) på renseriet ί έ ύ ή [ka arizɔ na kɔstumi stɔ ka aristiriɔ] / rense en tjeneste/en avdeling for korrupsjon ί ί ό ά [ ksiji nɔ mja ipir sia apɔ ti ðiaf ɔra] / rense et politisk parti (for illojale medlemmer etc.) (foreta utrenskninger i et politisk parti) ί έ ό ό [ka arizɔ na pɔlitikɔ kɔma] / rense et sår ί έ ί ή ύ [ka arizɔ/pl nɔ/sfɔŋgizɔ pliji/travma] / rense grønnsaker ί ό [ka arizɔ Χɔrta] / rense klær (kjemisk/med tørr-rens) ί ύ ά [ka arizɔ ruχa (st ǥana)] : når fikk du renset den? ό έ ά [pɔt val s k tɔ ka arisan] / rense lufta (for røyk, mistanker etc.) ί ό ό ύ ί [ka arizɔ tin atmɔsf ra (apɔ kapnus ipɔpsi s k lipa] # (overf.: rydde opp i misforståelser) ί ή [ rɔ tis par ksijisis] / rense neglene ί ύ [ka arizɔ ta niça mu] renselse m. (opphøyelse, foredling) ό [ɔ ksaǥnizmɔs] # ά [i ksaǥnisi] renselses- (rensende, sonings-) ή [ ksaǥnistiriɔs] # ό [ ksaǥnistikɔs] rensemelk f.m. ά ύ ώ [tɔ ǥalaktɔma ka arizmu prɔsɔpu] rensemiddel n. (vaskemiddel, desinfiserende middel) ό [tɔ apɔlimandikɔ] rensende adj. (renselses-, sonings-) ή [ ksaǥnistiriɔs] # ό [ ksaǥnistikɔs] # ή [ka artiriɔs] # ό [ka artikɔs] # (utrenskende, sanerings-, renoverings-) ό [ ksijandikɔs] renseri n. ή tɔ ka aristiriɔ] # (sted for tørrensing, kjemisk rensing av klær) ή [tɔ st ǥnɔka aristiriɔ] # (f.eks. bomullsfabrikk/-renseri) ή [tɔ kɔkistiriɔ] / sendte du klærne på renseriet? έ ύ ή [ stil s ta ruχa stɔ ka aristiriɔ] rensing f.m. ά [tɔ ka arizma] # (rensing (av ei bok) for anstøtelig innhold) ά [apɔka arsi] # (foredling, adling, forbedring, oppbyggelse) ό [ɔ ks vj nizmɔs] / kjemisk rensing (tørrens) ό ά [tɔ st ǥnɔ ka arizma] renske v. ί [ka arizɔ] # (sortere, plukke ut/bort) έ [apɔðial ǥɔ] # έ [ks ðial ǥɔ] # (plyndre, tømme, stjele ut av) ά [aðjazɔ] #

5 5 (tømme, rydde, skrape bort) ύ [pastr vɔ] # (tømme, kvitte seg med) ά ό [apalasɔ apɔ] # (rense, ribbe, kle av) ώ [apɔjimnɔnɔ] # (tømme, ribbe, plyndre) ύ [ǥðinɔ] # ώ [katajimnɔnɔ] # ώ [ks jimnɔnɔ] / de rensket kjøleskapet (de spiste opp all maten i kjøleskapet) ά ί [pastr psan tɔ psijiɔ] / han lovet å renske byen for lommetyver/rotter έ ' ά ό ό ά ί [ipɔsç sik napalaksi tim bɔli apɔ tus pɔrtɔfɔlað s/ta pɔndikia] / innbruddstyver rensket huset vårt for alt έ έ ί [i kl ft z mas ǥðisan tɔ spiti] # έ ύ ί [i kl ft z tɔ katajimnɔsan tɔ spiti] # έ ύ ί ' ό ά [i kl ft z ks jimnɔsan tɔ spiti ap ɔla ta praǥmata] / renske ei korg med jordbær/ kirsebær έ έ ά ά ά [ks ðial ǥɔ na kala i fraul s/ k rasia] / rensket du jordbærene? ί ά [ka aris s tis fraul s] / renske skikkelig opp (rydde opp alt, gjøre alt reint) ά ό ά [ta kanɔ ɔla pastra] / tyvene rensket skuffene (for alt innhold) έ ά ώ ά [i kl ft s aðiasan nd lɔs ta sirtaria] rensking f.m. (luking) ά [tɔ vɔtanizma] renskrive v. ώ [ka arɔǥrafɔ] / renskrive notatene sine ώ ώ [ka arɔǥrafɔ tis simiɔsiz mu] renskriving f.m. ά [i ka arɔǥrafisi] renslig adj. (stueren) ό [ka arɔs] / en renslig hund/katt ό ί ί [ka arɔ skili/ǥati] renslighet f.m. (hygiene, renhet) ό [i ka ariɔtita] # (god orden, ryddighet) ά [i pastra] # (personlig hygiene) ή ό [i atɔmiki ka ariɔtita] / være nøye med/opphengt i dette med renslighet (dagl. ha støv på hjernen) ώ ύ ό [ap tɔ pɔli ka ariɔtita] rent adv. (klart, tydelig) ά [ka ara] rente f.m. (enkel rente) ό ό [ɔ(aplɔs) tɔkɔs] # (avkastning, utbytte)( folk:) ά [tɔ ðjafɔrɔ] # (rentefot, rentesats) ό [tɔ pitɔkiɔ] / belaste noen med rente ύ ά ό [ pivarinɔ kapjɔn m tɔkɔ] / gi noe tilbake med renter ί ά ό [andapɔðiðɔ kati m tɔkɔ] / gi rente (kaste av seg) έ ό [apɔf rɔ tɔkɔ] / påløpne renter έ ό [ð ðul vm ni tɔki] / låne til 20% rente ί ό [ð anizɔm m tɔkɔ ikɔsi tis katɔ] / låne ut til høy rente ί ά ό [ðanizɔ m m ǥalɔ tɔkɔ] / (adv.) mot rente/med rente ό [ ndɔkɔs] / rentene påløper fra... ό έ ό [i tɔki tr Χun apɔ] rentebærende adj. έ [ ndɔkɔs] # ό [tɔkɔfɔrɔs] / rentebærende innskudd έ ά [ ndɔki kata si] / et rentebærende lån έ ά [ ndɔkɔ ðaniɔ] rentefot m. (rentesats) ό [tɔ pitɔkiɔ] rentefri adj. (ikke rentebærende) ά [atɔkɔs] / et rentefritt lån ά ά [atɔχɔ ðaniɔ]

6 6 rentenist m. (person med privatformue/egne midler) ί [ɔ isɔðimatias] rentesats m. ό [tɔ pitɔkiɔ] # (bankrente) ό ό [tɔ trap zikɔ pitɔkiɔ] / rentesatsene på lån ό ί [ta pitɔkia tɔn ðaniɔn] rentesrente f. ό [ɔ anatɔkizmɔs] # ύ ό [ɔ sin tɔs tɔkɔs] renvaske v. (reinvaske sd., frikjenne, frifinne) ά [apalasɔ] # (forskjønne, glatte over, bortforklare) ΐ [ ksɔraïzɔ] / han prøvde å renvaske diktaturet ά ΐ ί [prɔspa is na ksɔraïzɔ ti ðiktatɔria] / renvaske noen ά ά ά [vǥazɔ kapjɔn laði] / renvaske seg (bli renvasket) ί ά [vj nɔ laði] renvasking f.m. (overf. forskjønnelse, bortforklaring) ϊ ό [ɔ ksɔarïzmɔs] reorganisere v. (gjenreise, rekonstruere) ώ [anasiŋgrɔtɔ] # έ [anasin tɔ] # ά [anasindasɔ] reorganisering f.m. (omkalfatring) ά [i anaðiɔrǥanɔsi] # (omorganisering, gjenoppbygging) ό [i anasiŋgrɔtisi] # (omredigering, revisjon) ύ [i anasindaksi] # ύ [i anasin si] / selskapet vårt trenger en grundig reorganisering ί έ ή ά [i t ria mas li riziki anaðiɔrǥanɔsi] rep n. (reip, trosse, tau) ί [tɔ skini] reparasjon m. (oppussing, utbedring) ή [i pisk vi] # (restaurering, gjenoppretting (av feil/urett)) ό [i panɔr ɔsi] # (istandsetting) ό [tɔ ðiɔr ɔma] # ό [i ðiɔr ɔsi] # ό [tɔ piðiɔr ɔma] # (utbedring) ό [i piðiɔr ɔsi] # (flikking, lapping, reparasjon av klær) ά [tɔ mandarizma] # έ [tɔ m r m tizma] / omfattende/utvendige reparasjoner έ έ έ [ kt tam n s/ ksɔt rik s pisk v s] / til reparasjon ό ή [ipɔ pisk vi] : være til reparasjon (bli reparert, være under utbedring) ώ [ piðiɔr ɔnɔm ] raparasjons- ό [ piðiɔr ɔtikɔs] reparasjonsarbeid n. (reparering, mekking) ό [tɔ mastɔr ma] / jeg har ennå noen reparasjonsarbeider hjemme έ ό ά έ ί [ Χɔ akɔma kati mastɔr mata stɔ spiti] reparasjonskostnader m.pl. (reparasjonsutgifter) ά [ta piðiɔr ɔtika] reparatør m. (restauratør, korrekturleser) ή [ɔ ðiɔr ɔtis] # ή [ɔ piðiɔr ɔtis] # f. ώ [i ðiɔr ɔtria] reparere v. (gjøre godt igjen, gjenopprette) ώ [ panɔr ɔnɔ] # ώ [ piðiɔr ɔnɔ] # (utbedre) ά [ pisk vazɔ] # (rette på, sette i stand, korrigere, restaurere) ώ [ðiɔr ɔnɔ] # (restaurere) ώ [anastilɔnɔ] # (reparere klær, lappe, stoppe, flikke (på)) ά [mandarɔ] # ί [m r m tizɔ] # ώ [balɔnɔ] # (mekke) ύ [mastɔr vɔ] / den/det lar seg ikke reparere (den/det er det umulig å reparere, den/det er ubotelig) ώ ί [ð ðiɔr ɔn t m tipɔta] / ikke reparert (om klær etc.) ά [amandaristɔs] # ά [ambalɔtɔs] / ingeniørtroppen reparerte brua ό ό έ [tɔ miχanikɔ ðiɔr ɔs ti j fira] /

7 7 kan De reparere den/ det? ί ά [bɔrit na tɔ pisk vas t ] / radioen er i ustand - kan du reparere den? ά ί έ ί ώ [tɔ radiɔ in Χalazm nɔ bɔriz na tɔ ðiɔr ɔsis] / reparere/flikke på en mur/murvegg ώ έ ί [balɔnɔ nan diχɔ] / reparere klær (lappe, stoppe) ώ ώ ύ [karikɔnɔ/balɔnɔ ruχa] : har du reparert/ stoppet sokkene mine? ά ά [mu balɔs s tis kalts z] / reparere veier/sko/tak/redskaper ώ ί ό ύ έ ί [ðiɔr ɔnɔ/m r m tizɔ ðrɔmus/paputsia/st j s/ rǥalia] : reparere taket ί ή [m r m tizɔ ti sk pi] / som kan repareres ώ [ piðiɔr ɔsimɔs] reparering f.m (retting, restaurering) ό [i ðiɔr ɔsi] / reparering av klær (lapping, stopping) ί [tɔ karikɔma] repatriere v. (sende tilbake til hjemlandet) ί [ panapatrizɔ] # (komme tilbake til hjemlandet) ώ [palinɔstɔ] repatriering f.m. ό [ɔ panapatrizmɔs] # ό [i palinɔstisi] reperbane m. (produksjonslokale der det lages tauverk) ί [tɔ sçinɔpiiɔ] repertoar n. (spilleplan) ό [tɔ ðramatɔlɔjiɔ] # (spilleplan, forråd) ό [tɔ r p rtɔriɔ] / hun har et stort repertoar av sanger έ ύ ό ώ [ çi plusiɔ r p rtɔriɔ traǥuðjɔn] repertoarteater n. (teater som veksler mellom flere forestillinger) έ ί [tɔ atrɔ r p rtɔriu] repetere v. (gjenta, gå gjennom/gjenta enda en gang) ί [ panalav nɔ] # ά [ panalamvanɔ] / dere bør/må stadig repetere de nye ordene έ ί ά έ έ ώ [pr pi na panalav n t / panalamvan t tiz n z l ksis sin Χɔs] / la oss repetere/gå gjennom første kapittel enda en gang ά ώ ά [as panalavum tɔ prɔtɔ k fal ɔ] repetergevær n. (automatvåpen) ό ό [tɔ panaliptikɔ ɔplɔ] repetisjon m. (gjentagelse, reprise) ά [i panalipsi] repetisjonsoppgaver f.m.pl. ά ή [i askisi panalips ɔs] replikk m. (svar, gjensvar) ό [i apɔkrisi] # (svar) ά [i apandisi] / en treffende replikk (et treffende/godt svar) έ ά [ pitiçim ni apandisi] # (kunstners kopi av et av sine egne verker, reproduksjon) ί [tɔ anditipɔ] # (gjensvar, motmæle, jus.: duplikk) ί [i ð ft rɔlɔjia] / kjapp i replikken (slagferdig) ύ [pɔlistrɔfɔs] replisere v. (svare) ί [apɔkrinɔm ] reportasje m. (rapportering) ά [ɔ r pɔrtaz] # (meddelelse, bulletin, rundskriv) ί [tɔ ð ltiɔ] reporter m. (journalist) ά [ɔ iðis ɔǥrafɔs] # ό [ɔ r pɔrt r] repos n. (trappeavsats) έ [tɔ skalɔk falɔ] # ό [tɔ k falɔskalɔ] represalie m. (hevn, hevnakt, gjengjeld) ί [i and kðikisi] # (mottrekk,

8 8 mottiltak, hevn) ί [tɔ andim trɔ] # (represalier) ί [ta andipina] / grusomme represalier ώ ί [ktinɔði andipina] / som represalie ό ί ί [san/apɔ and kðikisi/andipina] : representant m. (agent) ό [ɔ andiprɔsɔpɔs] # (delegat, utsending, ansikt utad, agent, selger) ό [ɔ kprɔsɔpɔs] # (talsmann) έ [ɔ ði rmin as] # (utsending, agent, delegat) έ [ɔ ap stalm nɔs] / han er humanismens representant i poesien ί ό ύ ί [in ɔ kprɔsɔpɔs tu umanizmu stim biisi] / representantene fra en nasjon/et firma ό έ έ ί [i andiprɔsɔpi nɔs nɔs/mjas t rias] / Representantenes hus (USA) ή ώ [i vuli tɔn andiprɔsɔpɔn] / vår lokale representant/agent ό ό [ɔ tɔpikɔz mas kprɔsɔpɔs] representasjon m. ώ [i andiprɔsɔp fsi] # ώ [i kprɔsɔpisi] # (framstilling, forestilling, beskrivelse) ό [i apikɔnisi] / diplomatisk/juridisk representasjon ή ή ώ [ðiplɔmatiki/nɔmiki andiprɔsɔp fsi] / representasjon ved forholdstall (mandatfordeling etter forholdstallsvalg) ή ώ [i analɔjiki kprɔsɔpisi] representasjonsgodtgjørelse m. ί ά [tɔ piðɔma parastas ɔs] # (utgifter til representasjon) έ ά [ta ksɔða parastas ɔs] representasjonskonto m. (utgiftskonto) ό έ ά [(lɔǥariazmɔz ja) ksɔða parastas ɔs] representativ adj. (etter representasjonsprinsippet) ό [andiprɔsɔp ftikɔs] / dette maleriet er representativt for arbeidet hans ό ί ί ό ά [aftɔs ɔ pinakas in andiprɔsɔp ftikɔs tiz ðuljas tu] / en representativ regjering (et representativt styresett) ή έ [andiprɔsɔp ftiki kiv rnisi] / et representativt utvalg (en representativ prøve) ό ί [andiprɔsɔp ftikɔ ðiǥma] representere v. (framstille, forestille) ί [apikɔnizɔ] # (fungere for/som, vikariere for, opptre på vegne av) ώ [ kprɔsɔpɔ] / Hellas vil være representert av/ ved ά ί ό [i laða a kprɔsɔp i apɔ] / hvem representerer firmaet (Deres) i Hellas? ί ί ά [piɔs kprɔsɔpi tin t ria stin laða] reprimande f.m. (irettesettelse) ί [i pipliksi] # ί [i pitimisi] # (preken, skjennepreken, overhaling) ή [i ðiðaçi] # (skjenn, tilsnakk) ά [i katsaða] # (streng kritikk, mistillit) ή [i mɔmfi] / en kraftig reprimande (skyllebøtte, en skikkelig overhaling, skarp irettesettelse) ά ά [i aǥria katsaða] / gi en reprimande ή [ piplitɔ] # (gi en overhaling, skjenne på, irettesette) ί [apɔp rnɔ] # ά ή ά [kanɔ ðiðaçi s kapjɔn] : gi noen en kraftig reprimande ί ή ά ά [ðinɔ mja j ri katsaða s kapjɔn] # (egentl. irettesette noen strengt) ί ά [ piplitɔ afstira tɔn/tin] # έ ά [ta ps lnɔ s kapjɔn] # έ ά [ps lnɔ kapjɔn] : jeg ga han en kraftig reprimande

9 9 ' ά [tu ta psala ja kala] reprise f.m. (gjentagelse, repetisjon) ά [i panalipsi] / komme i reprise (bli sendt igjen/i reprise) ί [ panalav nɔm ] # ά [ panalamvanɔm ] : dette programmet kommer i reprise på søndag ό ό ί ή [aftɔ tɔ prɔǥrama a panalif i tiŋ giriaki] / (om film) sende i reprise (vise på nytt) ά [ksanaprɔvalɔ] # (om radioprogram) ί [ panalav nɔ] repriseforestilling f.m. ά ά [i panalipsi mjas parastasis] reprodusere v. ά [anaparaǥɔ] # (mangfoldiggjøre, multiplisere) ά [pɔlaplasiazɔ] / reprodusere seg (forplante seg) ά [anaparaǥɔm ] # (bot.) ά [pɔlaplasiazɔm ] reproduksjon m. (kortform: repro, avtrykk, opptrykk, opplag) ύ [i anatipɔsi] # ί [tɔ andiǥrafɔ] # (replikk, kunstners kopi av et av sine egne verker) ί [tɔ anditipɔ] # (ettelignelse, kopi, falsum) ί [i apɔmimisi] reptil n. (krypdyr) ό [tɔ rp tɔ] republikaner m. ά [ɔ r publikanɔs] republikk m. (styreformen) ί [i ðimɔkratia] / den tredje (franske) republikk ί ή ί [i triti (ǥaliki) ðimɔkratia] resepsjon m. (mottakelse) ή [i ipɔðɔçi] # (resepsjonsskranke) ό [i r s psiɔn] # (salong, mottakelsesrom) ί ή [i usa ipɔðɔçis] resept m. (oppskrift) ή [i sindaji] # (forskrivning) έ [tɔ r ts ta] / denne medisinen får en bare på resept ό ά έ ή ή [aftɔ tɔ farmakɔ li (jatriki) sindaji] / kjent resept (samme oppskrift/blanding/ behandling som før) ή ή [i ǥnɔsti sindaji] / kjøpe/selge uten resept ά ώ ί ή [aǥɔrazɔ/pulɔ Χɔris sindaji] / på resept ή [m sindaji] / skrive ut en resept ά ή [ǥrafɔ mja sindaji] reservasjon m. (bestilling av billetter etc.) ά [i prɔkratisi] # ά [i kratisi] # (betenkelighet, forbehold) ύ [i pifilaksi] reserve m. (lager, forråd) ό [tɔ apɔ ma] # (mil. stridskrefter som ikke er i aktiv tjeneste) ί [i f ðria] # (mil. reservetropp/-styrke) ά ί [tɔ klimakiɔ f ð rias] # (reservespiller, innbytter) ό ή [ɔ anaplirɔmatikɔs p Χtis] / bankens/selskapets reserver έ ά ί [ta apɔ mata tis trap zas/ t rias] / ha noe i reserve (ha noe i bakhånd/i ermet) έ ά ά [ Χɔ/kanɔ ana ma] # έ ά ί [ Χɔ kati f ðria] : ha noen penger i reserve έ ί ά ή [ Χɔ f ðria m rika Χrimata] / ha reserver (å ta av) (ha nok å ta av) έ έ [ Χɔ apɔð mata] : du trenger ikke å spise noe, du har reserver å ta av! ύ ί ώ έ έ [ si bɔriz na min trɔs çis apɔ mata] : ha store reserver av energi/styrke (ha energi/krefter å øse av) έ ά έ ό ύ [ Χɔ m ǥala apɔ mata ðrastiriɔtitas/ðinamis] / i reserve (på lager) ό [apɔ matikɔs] / oljereservene våre holder på å tømmes (vi holder på å få lite olje) ' o έ ά έ ύ [tapɔ mata mas

10 10 s p tr l ɔ liǥɔst vun] / (mil.) tilhøre reserven ί ί [im stin f ðria] reserve- (surrogat-, alternativ) ό [anaplirɔmatikɔs] # (hjelpe-, støtte-, nød(s)-) ό [vɔï itikɔs] # (beredskaps-, standby-) ό [ f ðrikɔs] reserveaggreget n. ή ή [i f ðriki j nitria] reservedel m. ό tɔ andalaktikɔ] # έ i r z rva] # (bildeler, reservedeler for bil) ά ή [andalaktika aftɔkinitɔn] # (vedlikeholdsartikler) ά ή [andalaktika sindirisis] / har De de nødvendig reservedelene? έ ί ά ή [ ç t ta anaŋg a andalaktika/ ksartimata] reservefond n. (kapitalreserve) ό [tɔ apɔ matikɔ] # ά ά [ f ðrika k falia] / hemmelig/skjult reservefond ά ό [aðilɔ apɔ matikɔ] # ά ό [lan anɔn apɔ matikɔ] / et lovbestemt/ vedtektsbestemt reservefond ό ό [taktikɔ apɔ matikɔ] reservehjul n. ό ό ό [ɔ andalaktikɔs/ f ðrikɔs trɔχɔs] # έ i r z rva] reservemotor m. ή ή [i f ðriki miχani] reserveoffiser m. έ ό [ɔ f ðrɔs aksiɔmatikɔs] # ί [ɔ pistratɔs] reserveradio m. ό ύ [ɔ f ðrikɔs asirmatɔs] reservere v. (forhåndsbestille) ά [aŋgazarɔ] # ώ [kratɔ] # ά ά [kanɔ kratisi] / jeg har reservert et enkeltrom έ ή έ ό ά [ Χɔ kratisi na mɔnɔ ðɔmatiɔ] / reservere et bord ά έ έ [aŋgazarɔ na trap zi] / reservere plasser ά έ [aŋgazarɔ sis] / reservere seg (noe) (ta forbehold, være betenkt, ha (visse) betenkeligheter) ώ ά [ðiatirɔ pifilaksis] reservert adj. έ [r z rv ] # (sky, var) έ [sin stalm nɔs] # (fjern, tilbakeholden, forsiktig) ό [ pifilaktikɔs] # ί [aplisiastɔs] # έ [aprɔs ŋgistɔs] # (sky, tilbakeholden) έ [maz m nɔs] # (tilknappet, tilbakeholden, forsiktig) έ [kumbɔm nɔs] # ό [krifɔs] # (fåmælt, ordknapp, innesluttet) ί [liǥɔmilitɔs] # (skeptisk, forsiktig) ό [ f ktikɔs] # (sky, tilbaketrukken, usosial, uselskapelig, lite omgjengelig) ώ [akinɔnitɔs] # έ [apɔtraviǥm nɔs] # ό [klistɔs] # (forknytt, tilbakeholden) ά [aksaniχtɔs] # (utilnærmelig, tilbakeholden, avvisende, stor på det) ά [akatað Χtɔs] # (opptatt) έ [katilim nɔs] # έ [pjazm nɔs] # (forhåndsbestilt) έ [klizm nɔs] # έ [kratim nɔs] / dette bordert er reservert ό έ ί έ έ [aftɔ tɔ trap zi in klizm nɔ/pjazm nɔ] / en reservert holdning ή ή ά [ pifilaktiki/ f ktiki stasi] / en reservert person (en tilbakeholden person) ό ά [klistɔs an rɔpɔs] / han er reservert overfor fremmede ί ό έ [in pifilaktikɔz m tus ks nus] / på meg han virket litt/heller reservert/tilbakeholden ά ά έ ό [mu fanik liǥaki kumbɔm nɔs/ pifilaktikɔs] / reserverte plasser έ έ [kratim n s sis] /

11 11 rommet er reservert ά ί έ [tɔ ðɔmatiɔ in klizm nɔ] reservert adv. (sky, på en beskjeden måte) έ [sin stalm na] reserverthet f.m. (tilbakeholdenhet, usosial holdning) ό [andikinɔnikɔtita] reservespiller m. ό ή [ɔ anaplirɔmatikɔs p Χtis] [anaplirɔmatikɔs] reservestyrker m.pl. έ ά [ f ðrik z ðinamis] reservetank m. (for brennstoff, bensin etc.) ή ή ή [i f ðriki/ vɔi itiki ð ksam ni] reservetropp m. (mil. reserve, reserveavdeling) ί [i f ðria] / sende reservetroppene ut i felten (sette inn reservetroppene) ί ά ί [riχnɔ sti maçi tis f ðri s] reservist m. (mil.: en som tilhører reservestyrken) έ [ɔ f ðrɔs] reservoar n. (samlebrønn, basseng, beholder) ή [i ð ksam ni] # (vanntank, bensintank) ά [tɔ r z rvuar] residens m. (stor hus) ά ί [tɔ m ǥalɔ spiti] # (hjem, bosted) ί [i katikia] residere v. (ha sitt bosted i) ώ [katikɔ] # (spøkefullt: ha residens og sete i ) ύ [katikɔ ðr vɔ] resignasjon m. (tålmodighet, sinnsro, fatning) έ [i ŋgart risi] # (oppgitthet, tålmodighet, overbærenhet) ί [i kart ria] # (det å finne seg i sin skjebne) ή έ [ipɔtaji stɔ p prɔm nɔ] resignere v. ύ [par tum ] # ώ [apɔkarðjɔnɔm ] # (finne seg tålmodig i noe, avfinne seg med sin skjebne) έ ά ά [apɔð Χɔm kati kart rika] resignert adj. (tålmodig, stilltiende) ύ [aðiamartiritɔs] # (føyelig, uten å klage) έ [asin ristɔs] / med en resignert/oppgitt mine (med et oppgitt ansiktsuttrykk) ύ έ [m ifɔs ŋgart risis] resiprok adj. (gramm.) ή [alilɔpa is] resirkulere v. ώ [anakiklɔnɔ] # (gjenbruke) ώ [ksanaχrisimɔpiɔ] resirkulering f.m. (gjenvinning, gjenbruk) ύ [i anakiklisi] resistens m. (motstandskraft, utholdenhet, hardførhet, tøffhet) ό [i an ktikɔtita] / utvikle resistens mot en medisin ώ ό ' έ ά [apɔktɔ an ktikɔtita s na farmakɔ] resitasjon m. (opplesning, deklamering, deklamasjon, framføring) ί [i apaŋg lia] resitativ n. (mus.)(talesang) ί [tɔ r tsitativɔ] resitere v. (deklamere, framføre, lese opp, avsi) έ [apaŋg lɔ] reskontrobok f.m. (bokføringsbok med en konto for hver kunde) ό [tɔ ka ɔlikɔ] # ό ί ό ά ά [lɔjistikɔ vivliɔ m lɔǥariazmɔ ja ka p lati] resolusjon m. (dekret) ή [tɔ psifizma] # (avgjørelse, beslutning; domsavsigelse) ό [i apɔfasi] # (forslag) ό [i prɔtasi] / stemme for en resolusjon ί ό [psifizɔ mja prɔtasi] / vedta en resolusjon (ta en

12 12 beslutning) ί ό [p rnɔ apɔfasi] # ά ή [vǥazɔ psifizma] : resolusjonen ble enstemmig vedtatt ό έ ό ή [i prɔtasi jin ɔmɔfɔna apɔð kti] resolutt adj. (besluttsom, meget bestemt) ό [apɔfasistikɔs] # έ [apɔfasizm nɔs] # (ubøyelig, hard, urokkelig) έ [an nðɔtɔs] # (sterk, energisk, kraftig) ό [ðinamikɔs] / på en resolutt måte (med en besluttsom mine) ό ύ [m apɔfasistikɔ ifɔs] / resolutt inngripen ή έ [ðinamiki par mvasi] resolutt adv. (bestemt, uten å nøle, uten skygge av tvil) ή [anamfizvitita] # (besluttsomt, frivillig) ά [ limatika] # (fast, bestemt, kraftig) ό [s narɔs] resonans m. (etterklang, gjenklang, gjenlyd) ό [ɔ apɔiχɔs] # ή [i andiçisi] # (klangfullhet, lydstyrke) ό [i içirɔtita] resonansbunn m. (resonansrom, resonanskasse, lyddåse) ί [tɔ andiçiɔ] # ί [tɔ içiɔ] resonnement n. (tankegang, begrunnelse) ί [i tiɔlɔjia] # (argumentasjon, tankegang) ό [ɔ silɔjizmɔs] # ή [i silɔjistiki] # ί [i piçirimatɔlɔjia] # ή [i lɔjiki] / et fornuftig resonnement (solid argumentasjon) ή ί [j ri piçirimatɔlɔjia] / et galt resonnement έ ό [ sfalm nɔs silɔjizmɔs] / et uholdbart resonnement ή ό [ pisfalis silɔjizmɔs] / resonnementet ditt er fullstendig feil ί ί ' ά ' ά ά [i piçirimatɔlɔjia su in ap akri sakri la ɔs] : resonnementet hans er feil ή ί ά [i lɔjiki tu in la ɔs] resonnere v. (tenke, overveie, slutte) ί [lɔjizɔm ] # ί [analɔjizɔm ] / resonnere seg fram til noe ή ά ή [kataliǥɔ s kati m ti lɔjiki] : jeg resonnerte meg fram til det svaret έ ά ή ή [kat liksa stin apandisi afti m ti lɔjiki] resonnering f.m. (resonnement, tankegang, begrunnelse) ί [i tiɔlɔjia] respekt m. (aktelse) ί [i ktimisi] # έ [tɔ s vas] # ά [ta s vazmata] # (dyp respekt, ærefrykt, redsel) έ [tɔ ð ɔs] # (pietet, ærbødighet) έ [i ɔs via] / av respekt for noen ό έ ά [apɔ s vas s kapjɔn] / avtvinge respekt ά ό [ pivalɔ tɔ s vazmɔ] / en person med respekt for seg selv ά έ ό [an rɔpɔs pu s v t tɔn aftɔ tu] / falsk respekt ό ό ό [ps ftikɔs/ ipɔkritikɔs s vazmɔs] : vise noen falsk respekt (hykle for noen) ί ό ό ά [ðiχnɔ ps ftikɔ s vazmɔ s kapjɔn] / fylt med/full av respekt ά έ [j matɔz ð ɔs] / ha respekt for noen έ έ ά [ Χɔ s vas s kapjɔn] / i/med dyp respekt (med en følelse av ærefrykt) ί έ [m s ima ð us] # (respektfullt, i ærbødighet, ærbødig) ό [m s vazmɔ] / inngi/inngyte respekt hos noen έ ό ά [ mbn ɔ s vazmɔ s kapjɔn] / inngi respekt eller ærefrykt έ έ [ mpn ɔ ð ɔs] / jeg følte en dyp respekt (jeg var fylt av ærefrykt) έ έ [m kat lav ð ɔs] / jeg har

13 13 ikke (lenger) noen respekt for han (jeg har ikke noe til overs for han, jeg har ikke høye tanker om han) ώ ό [ð n dɔn ktimɔ ka ɔlu] / kreve respekt (fra) ώ ό [ap tɔ s vazmɔ] / med all mulig respekt (med behørig respekt) ό έ [m ɔlɔ tɔ s vas] / nyte (stor) respekt hos noen (ha noens (fulle) respekt) ώ ό ά [kataktɔ tɔ s vazmɔ kapju] / respekt for seg selv (selvrespekt) ό [ɔ aftɔs vazmɔs] : ingen med respekt for seg selv kan... έ ά ό ί [kan nas an rɔpɔz m aftɔs vazmɔz ð m bɔri na] / vise manglende respekt for noen ί έ ά [ðiχnɔ as via s kapjɔn] respektabel adj. (aktverdig, anstendig, ordentlig, skikkelig, ærverdig) έ [aksiɔs vastɔs] # έ [ ndimɔs] # ϋ ό [ vipɔliptɔs] # ά [s vazmiɔs] # ό [s vastɔs] / en respektabel borger έ ή [ ndimɔs pɔlitis] / en respektabel/vel ansett familie ϋ ό έ [mja vipɔlipti ikɔj nia] respektere v. (overholde, hedre, ære) έ [s vɔm ] # ώ [timɔ] # (verdsette, estimere, se opp til) ώ [ ktimɔ] # (ære, ha ærbødighet for, akte, høyakte) ύ * [ vlavum ] / han respekterte ikke mitt syn/mine ønsker ά ώ ί [ð s vastik ti ǥnɔmi mu/tis pi imi z mu] / jeg respekterer oppfatningen din/deres, men... ώ ώ ά [timɔ ti ǥnɔmi sas ala] / respektere et barns personlighet έ ό ό ύ [s vɔm tin atɔmikɔtita nɔs p ðju] respektert adj. (aktet, som inngir respekt) ό [ pivlitikɔs] # (ansett, aktet, fremragende, ypperlig, lærd) ό [ lɔjimɔs] # ό [ ks r tikɔs] / han er den høyest respekterte skikkelse i parlamentet ί ό ό ύ [in i pivlitikɔt ri mɔrfi stɔ kinɔvuliɔ] / høyt respektert ί [pɔlitimitɔs] : han er høyt respektert i landsbyen (han blir sett opp til av alle i landsbyen) ύ ύ ώ [tɔn ktimun pɔli stɔ Χɔriɔ] # ή ύ ό ώ [tɔn ipɔliptɔnd pɔli ɔli stɔ Χɔri] respektfullt adv. ά [ fs vastɔs] # (takknemlig) ό [ vǥnɔmɔnɔs] # ύ [m vǥnɔmɔsini] respektløs adj. ή [as vis] # ή [an vlavis] / behandle noen på en respektløs måte ί ά ά έ [m taçirizɔm kapjɔn m m ǥali as via] respektløshet f.m. (manglende respekt, uærbødighet, ringeakt) έ [ i as via] # ά [i an vlavia] respirator m. ή [tɔ/ɔ anapn fstiras] # ή ή [i anapn fstiki sisk vi] respiratorisk adj. (åndedretts-) ό [anapn fstikɔs] respitt m. (merkant.)(henstand, frist) ή [i anavɔli] ressurs m. (middel, hjelpemiddel) έ [tɔ m sɔ] / ressurser (kapital, pengemidler) ά έ [ta Χrimatika m sa] # (naturressurser,«verdiskapende kilder») έ έ [i plutɔparaǥɔjik s pij s] # ί ό [i fisiki pɔri] / bruke opp alle sine ressurser ώ ό ό [ ksandlɔ

14 14 ɔlus tus pɔruz mu] / et lands naturressurser ί ό ώ [i fisiki pɔri mjas Χɔras] / han har ubegrensede ressurser έ ό έ [ çi ap riɔrista m sa] / nok/mangelfulle/mer enn nok ressurser ή ή ά έ [ parki/an parki/af ɔna m sa] / sløsing med ressurser ά ό [i spatali pɔrɔn] / økonomiske ressurser ί ό [i ikɔnɔmiki pɔri] ressurssterk adj. (nyskapende, kreativ) ό [ðimiurjikɔs] # (oppfinnsom, idérik, genial) ό [ pinɔitikɔs] # ή [pɔlit Χnitis] # ό [sɔfɔs] # (rik på erfaringer, rutinert, belest) ύ [pɔliǥnɔmɔs] # ύ [pɔliks rɔs] # (oppfinnsom, fantasifull, fantasirik) ά [ fandastɔs] / en ung, ressurssterk/oppfinnsom general έ έ ά ό [ naz n ɔs fandastɔs stratiǥɔs] rest m. ά [tɔ katalipɔ] # ό [tɔ ipɔlima] # ό [tɔ ipɔlipɔ] # ά [ta lipa] # (liten rest, smule, levning, spor) ά [tɔ apɔminari] # ί [tɔ lipsanɔ] # ί [tɔ iχnɔs] # (restanse, det utestående, restbeløp) ά [i ðiafɔra] # (ruiner, skrap, vrakgods) ί [tɔ ripiɔ] # (vekslepenger, restbeløp) έ [ta r sta] # (resten, de resterend, de andre) έ [i r sti] / (til kelneren) behold resten (det er greit) ά έ [kratis ta r sta] / behold resten av pengene ά ό ά [kratis tɔ ipɔlipɔ tɔn Χrimatɔn] / det var to av oss som satte oss, resten/de andre ble stående ό ά έ έ ό [ðjɔ apɔ mas ka isan i r sti minan ɔr ii] / du må arbeide hardt for å ta igjen resten av klassen έ έ ύ ά ό ά [pr pi na ðul vis pɔli ja na prɔlavis tin ipɔlipi taksi] / gi restene til hundene ώ έ ά [ðɔs ta r sta sta skilja] / jeg skal betale resten i morgen ώ ά ύ [ a plirɔsɔ ti ðiafɔra avriɔ] / resten (de andre, de resterende) ό [i ipɔlipi] : to av guttene fisket og resten drev og svømte ό ά ά ό ύ [ðjɔ apɔ ta p ðja psar van k ta ipɔlipa kɔlimbusan] / resten måtte gå opp til fornyet/utsatt prøve ί έ έ [i lipi minan m t ks tast i] / restene av ei borg ί ό ά [ta ipɔlimata nɔs kastru] / restene av en skog/hær ά ά ί ί ό ά ό ύ [ta apɔminaria/katalipa/ lipsana/ipɔlimata nɔz ðasus/ nɔs stratu] / restene av/etter et måltid ά ί ό ύ [ta katalipa/lipsana nɔz j vmatɔs] / restene av vår tidligere/ fordums storhet ί ά ό [ta ipɔlimata tis paljaz maz dɔksas] / restene av tyrkiske bad ί ώ ώ [ta lipsana tɔn durkikɔn lutrɔn] / restene etter forbrenning (forbrenningsrest) ά ύ [ta katalipa kafs ɔs] / rester (levninger, matrester, etterlatenskaper) έ [ta apɔðial ǥmata] # ά [ta apɔminaria] # ί [ta lipsana] : rester av en gammel sivilisasjon ί ί ύ [iχni arç u pɔlitizmu] # ί ό ί ύ [ta lipsana nɔs arç u pɔlitizmu] : rester av gamle sivilisasjoner ί

15 15 ί ώ [ipɔlimata arç ɔn pɔlitizmɔn] se matrest restanse m. (ubetalte regninger) ύ [ta ka ist rum na] / restanse på lønn ύ ί [ta ka ist rum na im rɔmis ia] restaurant m. (spisestue, spisesal) ό [tɔ stiatɔriɔ] # ά [tɔ r stɔran] # (sted der det serveres øl) ό [tɔ zi stiatɔriɔ] / en billig restaurant (billig spisested) έ ό/ ϊ ό ό [ na ftinɔ/laïkɔ stiatɔriɔ] # έ [tɔ ftinɔmaj rikɔ] # (liten restaurant, kro) ό ό [tɔ mikrɔ stiatɔriɔ] # (dagl.) ό [tɔ bistrɔ] / en fin/flott restaurant έ έ ό [ na pɔlit l s stiatɔriɔ] # ύ ά [pɔli sik r stɔran] / en god reataurant έ ό ό [ na kalɔ stiatɔriɔ] restauranteier m. (restaurantbestyrer, en som driver restaurant) ό [ɔ stiatɔrias] restaurantvogn f.m. (spisevogn) ό ά [tɔ vaǥɔni r stɔran] # ό ό [tɔ vaǥɔni stiatɔriɔ] # ό ό ί [tɔ ɔçima- stiatɔriɔ (stɔ tr nɔ)] # (buffévogn) ό [tɔ vaǥɔni bar] / er det restaurantvogn på/i toget? ά ό ά ί [iparçi vagɔn r stɔran stɔ tr nɔ] restauratør m. (av kunst) ή [ɔ anak nistis] # (reparatør, korrekturleser) ή [ɔ ðiɔr ɔtis] # f. ώ [i ðiɔr ɔtria] # ή [ɔ anastilɔtis] # (av bygninger) ή ί [ɔ anɔr ɔtis (ktiriɔn)] # (en som driver restaurant) ά [ɔ stiatɔras] restaurere v. (om gamle bygninger, malerier etc.) ί [anak nizɔ] # (rette på, korrigere, restaurere) ώ [ðiɔr ɔnɔ] # (restaurere, rehabilitere gjeninnsette) ί [apɔkatast nɔ] # ώ* [apɔka istɔ] # (gjenopprette, gjenreise, bygge om, rekonstruere) ά [anakatask vazɔ] # ώ [anɔr ɔnɔ] # (reparere) ώ [anastilɔnɔ] / restaurere en forfallen kirke (en kirkeruin) ώ ώ έ ί [anastilɔnɔ/ anɔr ɔnɔ mja ripɔm ni klisia] / restaurere et maleri ί έ ί [apɔkatast nɔ na pinaka] / restaurere gamle ikoner ώ έ ό [ðiɔr ɔnɔ palj s ikɔn s] restaurering f.m. (reparasjon) ό [i panɔr ɔsi] # ή [i anastilɔsi] # ό [i ðiɔr ɔsi] # (oppussing, modernisering) ί [i anak nisi] # (ombygging, gjenreising) ή [i anakatask vi] # ά [i apɔkatastasi] / restaureringsarbeidene på Akropolis έ ή ό [ta rǥa anastilɔsis stin akrɔpɔli] / restaureringa vil ta tid ά ' ή ό [i apɔkatastasi ap tisi Χrɔnɔ] restemiddag m. (et improvisert middagsmåltid) έ ύ [tɔ aftɔsç ðiɔ j vma] # (restemåltid) ύ ό ά ί [j vma apɔ ðiafɔra ipɔlimata] resterende adj. (etterskudds-, forfalt) ή [ip rim rɔs] # ό [ kprɔ zmɔs] # (gjenstående, gjenværende) ί [ pilipɔs] # (øvrig) ό [lipɔs] # ό [ipɔlipɔs] # (det/de resterende) έ [r stɔs] / han beholdt to blyanter selv og ga de resterende til ungene ά ύ ό έ έ ά [kratis ðjɔ mɔlivja ja tɔn aftɔ ki ðɔs ta r sta sta p ðja]

16 16 restesalg n. (utsalg av (stoff)rester) ί ώ [i kpiisi r taljɔn] restituere v. (gi tilbake helsa til) ί ί [apɔkatast nɔ i ijia] # (helbrede, bringe orden i, reformere. renovere, sanere) ί [ ksij nɔ] / han er fullt/helt restituert (han er helt frisk igjen) ά ί ί [apɔkatasta ik t liɔs i ijia tu] # ύ ά [ks jiris ja kala] / restituere en (gammel) tekst ί έ ί [apɔkatast nɔ na kim nɔ] restitusjon m. (restituering, gjenopprettelse, tilbakeføring, rekonvalesens, helbredelse, tilfriskning) ί [i anaviɔsi] # ά [i apɔkatastasi] # ί [i ksijiansi] / full restitusjon (fullføring av en kur/behandling) ί [i apɔ rapia] restparti n. (noe som er blitt til overs) ό [tɔ ipɔlima] restriksjon m. (innskrenking) ό [ɔ p riɔrizmɔs] # (forbud) ό [i apaǥɔr fsi] # (bånd, hindring) ό [tɔ mbɔðiɔ] / legge restriksjoner på (legge bånd på) έ ό [ tɔ mbɔðia s ] / restriksjoner i krigstid ί ή ό [p riɔrizmi tis pɔl mikis p riɔðu] restriktiv adj. (begrensende) ό [p riɔristikɔs] # ό [p ristaltikɔs] / banksjefen var ganske restriktiv med å gi lån/når det gjaldt lån ή ά ύ ά [ɔ ði f indis tis trap zaz ðistrɔpus ja tɔ ðaniɔ] / restriktive tiltak ά έ [ta p riɔristika m tra] restrukturere v. (omstrukturere, omorganisere) ώ [anaðiɔr ɔnɔ] # ά [anasindasɔ] # (modifisere, omforme, transformere) ί [m tasçimatizɔ] restrukturering f.m (modifikasjon, transformering, omforming) ό [ɔ m tasçimatizmɔs] restskatt m. έ ό [i ka ist rim ni fɔri] resultant m. (fys., mek.) έ [i sinistam ni] resultat n. (effekt, avkastning, score) έ [tɔ apɔt l zma] # (prestasjon) ί [tɔ pit vǥma] # (utgang, utfall, følge, konsekvens) έ [i kvasi] # ό [tɔ ksaǥɔm nɔ] # (bedrift, måloppnåelse, prestasjon) ά [ɔ a lɔs] # ί [i pit fçi] # (avkastning, effekt) ό [i apɔðɔsi] # (utfall, konklusjon) ύ [tɔ apavǥazma] # (enden på visa, utgang, avslutning) ά [i kataliksi] # (fastslåing, konstatering, resultat av en undersøkelse) ί [i ðiapistɔsi] # ή [ta vrimata] # (følge, utfall, konsekvens) ό [i apɔria] # (score) ί [i va mɔlɔjia] # (frukter, utbytte, avkastning) ό [ɔ karpɔs] # ί [i karpi] / det motsatte resultat ί έ [tɔ andi tɔ apɔt l zma] / elendige resultater ά ά έ [a lia/p niχra apɔt l zmata] / et enestående vitenskapelig resultat έ ό ό ά [ nas mɔnaðikɔs pistimɔnikɔs a lɔs] / forskningens resultater ί έ [i karpi tiz m l tis] / gi resulteter (ha virkning, være effektiv, virke) έ ό [ Χɔ apɔt l zmatikɔtita] # ώ [t l sfɔrɔ] # (bli lagt merke til) ά ό [pjanɔ tɔpɔ] : anstrengelsene våre ga resultater έ ό ά έ [ pjasan tɔpɔ i prɔspa i z mas] / oppsiktsvekkende

17 17 resultater ά έ [ kpliktika apɔt l zmata] / resultatet av forhandlingene έ ά ύ [tɔ apɔt l zma/i kataliksi tɔn ðiapraǥmat fs ɔn] / resultatet av kommitéens undersøkelser ώ ή ή [i ðiapistɔsis/ta vrimata tis pitrɔpis] / resultatet er det eneste som teller ό ά ί έ [tɔ mɔnɔ pu lɔǥariaz t in tɔ apɔt l zma] / resultlatet er gitt på forhånd (det er avgort på forhånd) έ ί έ [tɔ apɔt l zma in prɔðikazm nɔ] / resultatet er 3-0 έ ί [tɔ apɔt l zma in tria mið n] : resultatet er 3-1 ί ί έ [tɔ skɔr in tria prɔs na] / resultatene fra en konkurranse ' έ ό ύ [ta apɔt l zmata nɔz ðiaǥɔnizmu] / sjekket du resultatet? έ έ [ l ŋg s tɔ apɔt l zma] / sykdommen henner er resultatet av en streng diett ώ ί ό ή ί [i arɔstia tis in arɔstia afstiriz ði tas] / tilfredsstillende resultater ά έ [ikanɔpiitika apɔt l zmata] / uten resultat (forgjeves, nytteløst) ί έ [Χɔris apɔt l zma] / ønskelig resultat ό έ [tɔ pi imitɔ apɔt l zma] resultatregnskap n. ό ό [apɔt l zmatikɔz lɔǥariazmɔs] # ό ά [ɔ lɔǥariazmɔs apɔt l zmatɔn] # (regnskap «over vinning og tap») έ ί ό [lɔǥariazmɔs k rði k zimi s] resultatløs adj. (ufruktbar, mislykket, forgjeves) ά [akarpɔs] # ή [anɔf lis] # έ [anɔf l ftɔs] # ό * [at l ɔfɔritɔs] # (virkningsløs, fruktesløs, ineffektiv) ή [alisit lis] # ά [askɔpɔs] / resultatløs diskusjon ά ή [i akarpi sizitisi] resultere i v. (medføre) ύ [simbɔsum s ] # ώ [apɔt lɔ] # (skape, avføde) ώ [ðimiurǥɔ] resymé n. (saksresymé, sammendrag, saksdokumenter) ί [i ðikɔǥrafia] # (sammendrag, synopsis, oversikt, forkortet utgave) ή [i pitɔmi] # ί [i p rilipsi] # ύ [i sinɔpsi] / et resymé av talen hans ί ί [mja p rilipsi tis ɔmilias tu] retarderingsmiddel n. (retarderende tilsetningsstoff (som forlenger størkningstiden til mørtel o.a.), kjemi: retardator (negativ katalysator)) ή [ɔ pivraðindiras] retning m. (kurs, kant) ύ [i kat f insi] # ύ [i ði f insi] # ό [i ðiɔpt fsi] # ά [i fɔra] # (mil. innretning) ύ [i zijisi] (orientering, trend) [ɔ prɔsanatɔlizmɔs] / de spredte seg i alle retninger ί ό ύ [skɔrpistikan prɔs ɔl s tis kat f insis] / fra en annen retning (fra en annen kant) ύ [alu ] / (overf.) gå i riktig/feil retning (være på rett vei/inne på et feilspor, ha valgt riktig/feil framgangsmåte) ώ ή ά ύ [akɔlu ɔ sɔsti/la ɔs kat f insi] / i/fra alle retninger (til/fra alle kanter) ' ό ' ό ύ [sɔl s/ apɔl s tiz ði f insis] : folk kom løpende fra alle retninger ά ή έ ' ό ύ ό ά ύ [an rɔpi ir an dr Χɔndas apɔl s tis kat f inisis/apɔ ka kat f insi] / i en annen retning ά ύ [prɔs ali kat f insi] # ύ [prɔs ta alu] # ύ [alu ] / i negativ/

18 18 positiv retning (til det verre/bedre) ό ύ [prɔs tɔ çirɔt rɔ/ kalit rɔ] : en forandring i negativ/positiv retning ή ό ύ [(mja) alaji prɔs tɔ çirɔt rɔ/kalit rɔ] / i retning (av) (mot) ύ [prɔs ti ðj f insi tu/tis] # ά ά [kata ti m ria tu/tis] : reise/dra i retning Korint ί ά ό ά ά ί [pij nɔ kata tiŋ kɔrin ɔ/kata ti m ria tis kɔrin u] # ά ύ ί [paɔ m kat f insi tiŋ kɔrin ɔ] : reise i retning Pireus ά ύ ά [paɔ prɔs ti ði f insi tu pir a] / miste retningen (bli desorientert) ί [apɔprɔsanatɔlizɔm ] # (bli forvirret, overf. miste hodet, være i villrede/helt på jordet) ά ύ [Χanɔ tɔm busula] # ά ό [Χanɔ tɔm brɔsanatɔlizmɔ mu] / (mil. ordre) retning høyre/venstre! ύ ί ί ά ά [zijisi/zijit pi ð ksia/ pi arist ra] / retningen fysikken går i (trenden(e) innen fysikkfaget) ό ή [ɔ prɔsanatɔlizmɔs tis fisikis] / retning mot klokka (mot sola) ά ά [anaðrɔmi fɔra] / som går i to retninger (EDB: toveis) ί [amfiðrɔmɔs] # ό [amfiðrɔmikɔs] # ύ ύ [ðiɔ kat f ins ɔs] # ta feil av retningen (være på villspor) ά ά ύ [kanɔ la ɔs sti ði f insi] / vi går i riktig/i feil retning ί ί ή ύ [imast /ð n imast sti sɔsti ði f insi] retningsantenne f.m. (stråleantenne) ό ί [i kat f inɔm ni k r a] retningsfyr n. (naut.)(radiofyr) ά [ɔ raðiɔfarɔs] retningeslinje f.m. ή ή [i kat f indiria ǥrami] # (reglement) ό [ɔ kanɔnizmɔs] / arbeidet gjøres nå etter nye retningslinjer (det arbeides nå etter nye retningslinjer) ί ώ ί έ ύ [i rǥasia tɔra jin t s n s kat f insis] / generelle retningslinjer (anvisninger) έ ύ [j nik s kat f insis] / retningslinjer (direktiver) ή έ [i kat f indiri z ǥram s] / trekke opp retningslinjer for ά ή έ [vazɔ kat f indiri z ǥram z ja] / være i overensstemmelse med EUs retningslinjer ί ύ ϊ ή ' [andapɔkrinɔm stus kanɔnizmus tis vrɔpaïkis nɔsis] / retningsnummer n. ό ό ό [ɔ kɔðikɔs (ari mɔs pɔl ɔs)] # ό ό ή [ɔ til fɔnikɔs kɔðikɔs p riɔçis] # ό [tɔ prɔ ima] / retningsnummeret til Aten er 01 ό ή ί [ɔ kɔðikɔs tis a inas in mið n na] retningssans m. (stedsans) ό ύ [i ikanɔtita prɔsanatɔlizmu] retningsviser m. (retningslys, blinklys på motorkjøretøy) ί ί [ɔ ðiχtis pɔrias] retorikk m. (talekunst) ή [i ritɔriki] # (høytidelig og formell tale, talemåte(r)) ί [i ritɔria] / kutt ut retorikken og fortell oss hva som hendte ά ί έ [as tiz ritɔri s k p z mas ti sin vi] retorisk adj. ό [ritɔrikɔs] / et retorisk spørsmål ή ώ [ritɔriki rɔtisi] / han trollbandt millioner med sin retoriske dyktighet/sine talegaver ά ύ ή ό [ ambɔs katɔmiria m ti ritɔriki tu ðinɔtita] / retoriske fraser (veltalenhetens blomster, språkblomster)

19 19 ά ά [ritɔrika an i] retorte m. (destillasjonskolbe,-kar) ά [ɔ amvikas] # (dagl.) ί [ɔ lambikɔs] retrett m. (tilbakegang, nedgang, mil. tilbaketrekning) ώ [i ipɔχɔrisi] # ώ [i ɔpis ɔχɔrisi] # ί [i panaðiplɔsi] # (mil. tilbaketrekning) ύ [i simptiksi] / avskjære fiendens retrett ό ώ ύ [apɔkɔptɔ tin ɔpis ɔχɔrisi tu Χ ru] / (mil.) blåse retrett (signalisere tilbaketrekning) ί ώ ώ [salpizɔ ipɔχɔrisi/ ɔpis ɔχɔrisi] # ί ή [salpizɔ anaklitiriɔ] # ί ώ [sim nɔ ɔpis ɔχɔrisi] # ί ύ ώ [ðinɔ tɔ sin ima tis ipɔχɔrisis] / fienden var på full retrett ό ή ά ώ [ɔ Χ rɔs itan s atakti ipɔχɔrisi] / gjøre retrett ύ [apɔsirɔm ] # (trekke seg tilbake, gå tilbake) ά ό [kanɔ ɔpis n] # ώ [ipɔχɔrɔ] # (slå retrett, gå tilbake, forandre mening) ύ ύ * [anakruɔ primnan] # ά ώ [varaɔ ipɔχɔrisi] retrettkamp m. (oppholdende strid under tilbaketrekning) ά ώ ή [maçi ɔpis ɔfilakɔn/ipɔχɔris ɔs] retrettmanøver m. ί ί [i ɔpis ɔχɔritiki liǥmi] retrettsignal n. ύ ώ [tɔ sin ima tis ipɔχɔrisis] retroaktiv adj. (tilbakvirkende) ό [anaðrɔmikɔs] retrospeksjon m. (tilbakeblikk) ή [i anaðrɔmi] retrospektiv adj. (tilbakeskuende) ό [anaðrɔmikɔs] retsina m. (gresk hvitvin med harpikssmak, kvaekrydret svakvin) ί [i r tsina] # (rød retsina, rosévin (fra tønne)) έ [tɔ kɔkin li] rett m. (rettighet) ί [tɔ ðik ɔma] # ί [tɔ ðikiɔ] # (matrett) ό [tɔ fajitɔ] # έ [tɔ ð zma] # ά [tɔ pjatɔ] # (rettferdighet, justis) ύ [i ðik ɔsini] # (domstol) ή [tɔ ðikastiriɔ] # (rettssak, prosess) ί [i ðiki] # (hva som er rett og riktig) ό [tɔ sɔstɔ] / administrere retten (holde rett, drive rettspleie) έ ύ [apɔn mɔ ti ðik ɔsini] / benytte seg av en rett/rettighet ώ έ ί [askɔ na ðik ɔma] : benytte seg av/bruke forkjøpsretten sin (bruke sin rett til å velge først) ώ ί ή ή [askɔ tɔ ðik ɔma klɔjis/ pilɔjis] / bli stilt for retten ά ή [m pan ðikastiriɔ] # ά [ðikazɔm ] # ά ή [prɔsaǥɔm stɔ ðikastiriɔ] : han ble stilt for retten/anmeldt for uforsvarlig kjøring ή ή ί ή [tɔn piǥan ðikastiriɔ ja pikinðini ɔðijisi] / bringe for retten (framstille for retten) ά ί [prɔsaǥɔ s ðiki] / dagens rett (meny) ό έ [fajitɔ tis im ras] # ά έ [tɔ pjatɔ im ras] / det har du (sannelig) rett i! (jeg skal/kan gi deg rett i det) ' ό έ ί [saftɔ çiz ðikiɔ] / den sterkestes rett ό ό [ɔ nɔmɔs tu isçirɔt ru] # ( den store eter den lille ) ά ώ ό [tɔ m ǥalɔ trɔi tɔ mikrɔ] / en delikat rett (en velsmakende matrett) ό έ [nɔstimɔtatɔ ð zma] / en femretters middag ύ

20 20 έ ά ά [j vma m p nd ðiafɔr tika fajita] / en ubestridelig rett til ά ώ [aparaǥrapta ðik ɔmata s ] : han har en ubestridelig rett til trona/til frihet έ ά ώ ό ί [ çi aparaǥrapta ðik ɔmata stɔ rɔnɔ/stin l f ria] / forbeholde seg retten til å gjøre noe ά ί ά ά [ pifilasɔ tɔ ðik ɔma na kanɔ kati] : jeg forbeholder meg retten til å si nei ώ ί ' ώ [ðiatirɔ tɔ ðik ɔma narni ɔ] / forskjellen på rett og galt ά ά ό ό [i ðiafɔra anam sa stɔ kalɔ k stɔ kakɔ] / frasi seg en rett (frafalle/ gi avkall på/si fra seg en rett) ύ ό έ ί [par tum apɔ na ðik ɔma] / gi noen rett (innrømme at noen har rett) ώ ά [ðik ɔnɔ kapjɔn] # ί ί ά [ðinɔ ðikjɔ s kapjɔn] : far ga meg rett έ ί [ɔ pat raz m ðik ɔs ] / ha rett έ ί [ Χɔ ðikjɔ] : har jeg rett eller tar jeg feil? έ ί ή ά [ Χɔ ðikjɔ i aðikɔ] / ha rett til ύ [ðik um ] # έ ί [ Χɔ ðik ɔma na] : du har ingen rett til å (komme her og) fortelle meg hva jeg skal gjøre έ ί ά [ð n çiz ðik ɔma na mu l s ti na kanɔ] / ha rett til å få vite det έ ί έ [ Χɔ ðik ɔma na ks rɔ] / ha retten på sin side έ ί έ [ Χɔ tɔ ðikiɔ m tɔ m rɔz mu] / ha retten til å (ha ansvaret for å) έ ό [ Χɔ armɔðiɔtita na] / han vet hva som er rett/det rette, men... έ ό ά [ks ri tɔ sɔstɔ ala] / hvem har gitt deg ordet? (hvem har gitt deg rett til å snakke/uttale deg?) έ ί ή [pjɔs su ðɔs tɔ ðik ɔma na milisis] / kjempe for sin rett ά ί [pɔl maɔ ja tɔ ðikiɔ mu] / komme opp i retten (komme for retten, bli lagt fram i retten) ά ί [isaǥɔm s ðiki] # ώ ό ί [p rnɔ apɔ ðiki] # (bli pådømt) ί [krinɔm ] : saken din vil komme opp i retten om to måneder ή ί ή [i ipɔ si su a kri i s ðjɔ min s] / krenke noens rett/rettigheter ά ώ ώ ώ ά [prɔvalɔ/ iǥɔ/katapatɔ ta ðik ɔmata kapju] / med rette (hvis rett skal være rett) ά [ðik ɔmatika] : formuen tilhører henne hvis rett skal være rett ί ή ά [i p riusia tis aniki ðik ɔmatika] / (jur.) livsvarig rett (til eiendom) (bruksrett, forpaktning på livstid) ί [i pikarpia] / med rette eller urette (det være seg riktig eller galt) ί ή ά [ðik a i aðika] # ά ή ά [kala i kaka] / møte i retten ί ή [ mfanizɔm stɔ ðikastiriɔ] # ί * ί [paristam s ðiki] : tiltalte møtte ikke i retten ύ ί ή [ɔ katiǥɔrum nɔz ð n mfanistik stɔ ðikastiriɔ] / nå er det opp til retten å avgjøre ώ ' ί ή [tɔra apɔfan i tɔ ðikastiriɔ] / og (det) med rette! ό [k vlɔǥɔs] # (med rette) έ [ðik ɔlɔjim na] # ύ ά [k pɔli sɔsta] : han ble oppsagt, og det med rette! ή ύ ά [apɔvli ik k pɔli sɔsta] : han er stolt av sønnen sin, og det med rette! ί έ ή [in ðik ɔlɔjim na p rifanɔz ja tɔ jɔ tu] / pleie retten (holde rett, administrere retten, skifte sol og vind) έ ύ [apɔn mɔ (ti) ðik ɔsini] / rett skal være rett (for å være rettferdig)

21 21 ύ ύ ί [ja na pum tu stravu tɔ ðikiɔ] / rett skal være rett! (i rettferdighetens navn!) ό ό [tɔ sɔstɔ sɔstɔ] / rett til å velge (valgfrihet) ί ή [ l f ria klɔjis] / retten er samlet (retten er satt) ή ά [tɔ ðikastiriɔ sin ðriazi] / retten trekker seg tilbake (retten heves/er hevet) ή ό [tɔ ðikastiriɔ ðiakɔpti] : retten trakk seg tilbake for rådslagning ή ύ ά [tɔ ðikastiriɔ apɔsir ik s ðiask psi] / skille mellom rett og galt ί ί ό ' ά [ks Χɔrizɔ tɔ ðikiɔ apɔ taðikɔ] : hvis du ikke kan skille mellom rett og galt ί ί ί ό ' ά [an ð bɔriz na ks Χɔrisis tɔ ðikiɔ apɔ taðikɔ] / stille noen for retten ά ά [ðikazɔ kapjɔn] # έ ά ί [parap mbɔ kapjɔn s ðiki] # (gå til rettsak mot noen, saksøke noen) ά ά ί [isaǥɔ kapjɔn s ðiki] / stå for retten (bli stilt for retten, bli/være tiltalt) ά [ðikazɔm ] # ώ ό ί [p rnɔ apɔ ðiki] : hvis han blir stilt for retten ά [an ðikaz t ] / stå på/hevde sin rett (holde på sine rettigheter) ώ ώ ά [ði kðikɔ ta ðik ɔmata mu] rett adj. (bein, strak, oppriktig) ί [isjɔs] # (helt rett/bein/strak/plan) ό [ɔlɔisiɔs] # (rettlinjet) ύ [ f iǥramɔs] # (direkte) ύ [ f is] # ' ί [kat f ian] # (riktig) ό [sɔstɔs] # ό [ɔr ɔs] # (nøyaktig, presis) ή [akrivis] # (egnet) ά [katalilɔs] # (rettferdig, berettiget, rimelig) ύ [ vlɔǥɔs] / den rette måten (å gjøre noe på) ό ό [ɔ ɔr ɔs trɔpɔs] / ei rett linje (direkte forbindelse, direktelinje) ί ή [ f ia ǥrami] / en rett veistrekning ί ό [ f ia ɔðɔs] # (en helt strak vei) ό ό [ɔlɔisiɔz ðrɔmɔs] / han er ikke den rette i/for den stillingen (han passer ikke i den stillingen) ί ά έ [ð n in katalilɔz ja ti si] / han er rette mannen for jobben ί ά ά ά [in ɔ katalilɔs an rɔpɔz ja ti ðulja] / på rett sted ό ό [stɔn sɔstɔ tɔpɔ] / rett person : da er du kommet til rett person! ώ ' ' [ ðɔ m ǥɔ] : hvis du vil selge den, så er du kommet til rett person! έ ή ώ ' ' [an liz na tɔ pulisis ðɔ m ǥɔ] / rett og riktig (ærlig og redelig) ό ί [ka arɔs k timiɔs] : det hele ser rett og riktig ut (det hele virker ærlig og redelig) ί ό ά ί [f nɔnd ɔla ka ara k timia] / rett og rimelig ό ί [sɔstɔ k ðik ɔ] : bare rett og rimelig at ά ώ [kɔnda stɔ nu ki i ǥnɔsi pɔs] : det er (ikke mer enn) rett og rimelig at du skulle få belønning ί ό ί ' ί [in sɔstɔ k ðik ɔ nandamiftis] / rett person på rett plass ά ά ά έ [ɔ katalilɔs an rɔpɔs stin katalili si] / rett tid (velvalgt/passelig/rimelig tidspunkt) ά ό [ɔ katalilɔs Χrɔnɔs] / rett kopi (av dokument el. gjenstand) έ ί [akriv s andiǥrafɔ] # (attetsert kopi) έ ί [tɔ pikirɔm nɔ andiǥrafɔ] # έ ί [tɔ ɔrim nɔ andiǥrafɔ] / rett linje (mellom to steder) ί ή [ f ia ǥrami] : i rett linje (i luftlinje, korteste veien) ' ί ή [kat f ian ǥrami] / rett vinkel ή ί [ɔr i ǥɔnia] / rette veien til landsbyen ό ό ό [ɔ sɔstɔz ðrɔmɔz ja tɔ Χɔriɔ]