ό ύ [aliǥɔrikɔs i ðiðaktikɔz mi ɔs] / dyrefabel (dyrehistorie) ό ύ [ɔ zɔɔk ndrikɔs mi ɔs] / Æsops fabler ύ ώ [i mi i tu sɔpu]

Transkript

1 1 F f. (forkortelse for femininum, feminin) ό [ ilikɔs] # (mus.) fa, F [fa] fabel m. (myte, legende) ύ [ɔ mi ɔs] # ό [tɔ mi ɔlɔjima] / allegorisk eller moralsk fabel ό [ɔ apɔlɔǥɔs] # ό ή ό ύ [aliǥɔrikɔs i ðiðaktikɔz mi ɔs] / dyrefabel (dyrehistorie) ό ύ [ɔ zɔɔk ndrikɔs mi ɔs] / Æsops fabler ύ ώ [i mi i tu sɔpu] fabelaktig adj. (fantastisk) ό [fandastikɔs] # (eventyrlig, umåtelig, enorm, uhyre, ustyrtelig) ύ [ami itɔs] fabeldikter m. ά [ɔ mi ɔçrafɔs] fable v. (drømme) ύ [ɔnir vɔm ] fabling f.m. (fantasering, usammenhengende tale, sludder) ί [i asinartisia] fabrikant m. ή [ɔ katask vastis] fabrikasjon m. (fabrikkering, oppdikting) ή [i katask vi] # ά [i Χalk fsi] # (framstilling, produksjon) ί [i m tapiisi] # ή [i paraǥɔji] fabrikasjonsfeil m. ά ή [tɔ sfalma paraǥɔjis] fabrikant m. (industriherre, industrimann) ή [ɔ viɔmiχanɔs] # ά [ɔ rǥɔstasiarçis] fabrikat n. ή [i katask vi] # (produkt) ύ [tɔ katask vazma] / (av) norsk/gresk fabrikat ή ή ή [nɔrvijikis/ linikis katask vis] fabrikk m. ά [tɔ rǥɔstasiɔ] # ά [i fabrika] / arbeide på en fabrikk ύ ί [ðul vɔ s fabrika] fabrikk- (industri-, framstillings-) ό [m tapiitikɔs] fabrikkarbeidere m.pl. ά ί [ rǥat s rǥɔstasiu] fabrikkeier m. (fabrikant) ά [ɔ rǥɔstasiarçis] fabrikkere v. (produsere, framstille) ά [katask vazɔ] # ώ [t Χnurǥɔ] ά [fabrikarɔ] # (finne på, dikte opp, koke sammen) ώ [ pinɔɔ] # ώ [ðimiurǥɔ] # ά [pla ɔ] # ώ [skarɔnɔ] # ώ [skinɔ tɔ] / fabrikkere en anklage ά ώ ί [pla ɔ/ skinɔ tɔ mja katiǥɔria] : fabrikkere falske anklager mot noen ώ/ ά ώ έ ί ά [ðimiurǥɔ/ktask vazɔ/ skarɔnɔ ps ftik s katiǥɔri z ja kapjɔn] / fabrikkere løgner og anklager ώ έ ί [ pinɔɔ ps ftj s k katiǥɔri s] / fabrikkere sement ά έ [katask vazɔ tsim ndɔ] fabrikksirene f.m. ή ό ί [i sirina nɔs rǥɔstasiu] fadder n. (dåpsvitne) ά [ɔ/i anaðɔχɔs] # (kvinnelig) ά [i kumbara] # (mannlig) ά [ɔ kumbarɔs] # (beskytter) ά [ɔ prɔstatis] # (sponsor) ό [ɔ/i spɔnsɔras] / stå fadder (være fadder) ί [vaptizɔ] # ί [vaftizɔ] : hvem skal stå fadder for sønnen deres? ί ό [pjɔs a vaftisi tɔ jɔ sas] : kona mi stod fadder for dattera deres

2 2 ί ά ό [i jin ka mu vaftis ti kɔri tus] fadderbarn n. (gudbarn) ό [ɔ anað ktɔs] # ή [tɔ vaftistiri] / mine fadderbarn ή ά [ta vaftistiria mu] faddervirksomhet f.m. ή ώ [i ipɔstiriksi anað ktɔn] # (støttefunksjon, beskyttelse) ί [i prɔstasia] fader m. (rel.) ά [ɔ pat r] / fader Athanasios ά ά [pat r a anasiɔs] faderlig adj. ό [patrikɔs] faderlig adv. (på en faderlig måte, omsorgsfullt, som en far) ά [patrika] / snakke til noen på en fadelig måte ώ ά ά [milɔ s kapjɔn patrika] fadermord n. ί [i patrɔktɔnia] fadermorder m. ό [ɔ patrɔktɔnɔs] fadervår n. ά ώ [tɔ pat r-imɔn] / Fadervår, du som er i himmelen ά ώ ί * [pat r imɔn ɔ n dis uranis] fadese f.m. ά [i gafa] # ί [tɔ ks ftilizma] # ί [tɔ ks ftilizma] # (feiltrinn) έ έ [lan azm ni n rjia] / for en fadese! (nå har vi dummet oss ut!) ί [ti ks ftilizma] faen m. (djevel) ά [ɔ ðjavɔlɔs] / faen også! vulg.interj. ώ [ǥamɔ tɔ] / faen ta...! (pokker ta...!) ό ' [kakɔχrɔnɔ na çi] / fy faen! (fy pokker!) ά [skata] faenskap m.n. (djevelskap, skøyerstrek(er), ablegøyer, revestreker) ί [i ðiavɔlia] fag n. (skolefag) ά [tɔ ma ima] # (yrke) ά [tɔ paŋgelma] # (fagfelt, grein) ά [ɔ klaðɔs] # (fagområde, emne, tema) έ [tɔ ma] / det er ikke mitt fag (jeg er ikke kompetent i denne saken) ί ό ' ό έ [ð n im armɔðiɔz jaftɔ tɔ ma] # (det går ut over min kompetanse) ό ά ό ά [aftɔ ks p rnai tin armɔðjɔtita mu] fagarbeid n. ί [i iðik fsi] fagarbeider m. έ ά [ɔ iðik vm nɔs rǥatis] fagbevegelse m. ό ί [tɔ sinðikalistikɔ kinima] fagbrev n. (bevis for avlagt fagprøve) ά [i aðia] / bakerfagbrev ά ί [i aðia artɔpiiu] fager adj. (vakker) ί [ɔr ɔs] # ό [ɔmɔrfɔs] / det hjelper ikke med fagre ord ό ί ά [m ta lɔja ð jin t ðulja] fagforening f.m. (fagforbund, syndikat) ά [tɔ sinðikatɔ] # ό ί [tɔ paŋg lmatikɔ sɔmatiɔ] # ό ί [tɔ rǥatikɔ sɔmatiɔ] / danne/gå inn i en fagforening (organisere seg) ί [sinðikalizɔm ] / hold fingrene fra fagforeningene! (ikke rør fagforeningene!) ά έ ό ά [katɔ ta ç ria apɔ ta sinðikata] fagforenings- ό [sinðikalistikɔs] fagforeningsarbeid n. (fagforeningsvirksomhet) ή ά [i sinðikalistiki ðrasi] / delta aktivt i fagforeningsarbeid ύ ό [asχɔlum m tɔn sinðikalizmɔ] fagforeningsleder m. έ [ɔ rǥatɔpat ras]

3 3 fagkvinne f.m. ώ [i mbirɔǥnɔmɔnas] faglig adj. ό [ paŋg lmatikɔs] faglært adj. ((fag)utdannet, erfaren) έ [ kp ð vm nɔs] # ύ [ptiçuχɔs] / det er mangel på faglærte sykepleiere ά έ έ ό [iparçi lipsi kp ð vm nɔn nɔsɔkɔmɔn] fagmann m. ώ [ɔ mbirɔǥnɔmɔnas] fagmenneske n. ώ [ɔ mbirɔǥnɔmɔnas] fagocytt m. (biol.)(hvitt blodlegeme) ύ [tɔ faǥɔkitarɔ] fagområde n. (domene, kompetanse, ansvarsområde) ό [i armɔðjɔtita] # (grein, fagfelt) ά [ɔ klaðɔs] / det er ikke mitt fagområde (det går ut over min kompetanse) ό ά ό ά [aftɔ ks p rnai tin armɔðjɔtita mu] fagorganisert adj. έ [sinðikalizm nɔs] / han er fagorganisert ί έ [in sinðikalizm nɔs] fagott m. (mus.) ύ [ɔ variavlɔs] # ό [tɔ faǥɔtɔ] fagottist m. (mus.) ί [ɔ faǥɔtistas] fagperson m. (profesjonell, også: ikke faglært proff ) ί [ɔ paŋg lmatias] / dette er en jobb for en fagperson ή ί ά ί [afti in ðulia fagskole m. (akademi) ή [i sχɔli] fagutdannelse m. ή ά [i paŋg lmatiki katartisi] fagutdannet adj. (faglært, spesialisert) έ [iðik vm nɔs] # ύ [ptiçuχɔs] / han er fagutdannet i plastisk kirurgi ί έ έ ή [in iðik vm nɔs s plastik s ŋçirisis] faguttrykk n. ό ό [ɔ iðikɔs ɔrɔs] # (teknisk term) ό ό [i t Χnikɔs ɔrɔs] # pl. ί ό [i t Χniki ɔri] fajanse m. (glassert leirgods) έ [i faj dza] # ά [i fajadza] fakir m. (tryllekunstner) ί [ɔ fakiris] fakke v. (hekte, ta, fange) ώ [maŋgɔnɔ] # ά [pjanɔ] fakkel m. ό [ɔ pirsɔs] # ά [i ðaða] # ό [ɔ friktɔs] # (brennende trestykke) ό [ɔ ðavlɔs] # ί [tɔ ðavli] # (signalild, baunbluss) ό ί [ɔ pirsɔs simatɔðɔsias] fakkelbærer m. ύ [ɔ ðaðuχɔs] # ό [ɔ lambaðiðrɔmɔs] # ό [ɔ lambaðifɔrɔs] # (flaggbærer) ό [ɔ sim ɔfɔrɔs] # (sjef, boss, leder) ό [ɔ arçiǥɔs] fakkelstafett m. (fra antikken) ί [i lambaðiðrɔmia] fakkeltog n. ί [i lambaðifɔria] faks m. (telefaks) [tɔ faks] fakse v. (sende en telefaks) έ [st lnɔ faks] faksimile m. (eksakt kopi, fotografisk gjengivelse) ό [tɔ panɔmiɔtipɔ] / reprodusere i faksimile ά ό [anaparaǥɔ panɔmiɔtipa] fakta n.pl. ό [ta j ǥɔnɔta] se faktum faktaanalyse m. ή ά [i praǥmatɔlɔjiki analisi] faktabeskrivelse m. (faktaframstilling) έ ό [i k si tɔn j ǥɔnɔtɔn] /

4 4 en ren faktabeskrivelse ή έ ό [mja liti k si tɔn j ǥɔnɔtɔn] faktisk adj. (virkelig, reell) έ [ mbraktɔs] # ό [ n rǥɔs] # ό [praǥmatikɔs] # ό [ tikɔs] # (sann, ekte; virkelig) ό [ali inɔs] / de faktiske forhold (de sanne fakta) ά ό [ta ali ina j ǥɔnɔta] / en faktisk fordel (en klar fordel) ό έ [ tikɔ pl ɔn ktima] / hans faktiske lønn ό ό [ɔ praǥmatikɔs tu mis ɔs] faktisk adv. (sannelig, virkelig, rett og slett) ά praǥmatka] # ί [n sk ] # ά [praǥmati] # ό * [ɔndɔs] # (i praksis) ά [stim braksi] # ό [stim braǥmatikɔtita] # (i sannhet, virkelig) ά [ali ina] faktor m. (mat., økon., statist., elektr.: koeffisient) ή [ɔ sind l stis] # (element, mat. faktor) ά [ɔ paraǥɔndas] # ί [tɔ stiçiɔ] ά [tɔ ipɔpɔlaplasiɔ] / den avgjørende faktor (mat., biol.: determinant) ό ά [ɔ ka ɔristikɔs paraǥɔndas] / den menneskelige faktor (det menneskelige element) ώ ά [ɔ an rɔpinɔs paraǥɔndas] / den største felles faktor έ ή [ɔ m jistɔs sind l stis] / den genetiske faktor (arvefaktoren) ό ά [ɔ j n tikɔs paraǥɔndas] / den utløsende faktor (anledning, det som setter det hele i gang, årsak) ή [i afɔrmi] : det var bare den utløsende faktor, ikke den egentlige årsaken ή ή ώ ή ό ί [afti itan aplɔs i afɔrmi ɔçi i tia] / en av de faktorene vi må ta hensyn til/ta med i beregningen έ ό ά έ ά ' ό [ nas apɔ tus paraǥɔnd s pu pr pi na lavum ipɔpsi] / en av de viktigste faktorene έ ό ί ά [ nas apɔ tus pjɔ spuð us paraǥɔnd s] / en ukjent faktor ά ά [aǥnɔstɔs paraǥɔndas] / faktorer som ikke kan måles og veies (imponderabilier) ά ά [asta miti paraǥɔnd s] # ά [ta asta mita] / (mat.) felles faktor ό ή [ɔ kinɔs sind l stis] / han la vekt på/understreket det faktum at... ό ό ό [tɔnis tɔ j ǥɔnɔs ɔti] / hva er den avgjørende faktoren når du/en skal kjøpe bil - sikkerhet eller komfort? ί ό ά ά ό ή ά ή ά [piɔs in ɔ ka ɔristikɔs paraǥɔndas stin aǥɔra nɔs aftɔkinitu - asfalia i an si] / mange faktorer medvirket til hans fall ί ά έ ώ [pɔli paraǥɔnd s sind l san stim ptɔsi tu] / tida er en viktig faktor i dette tilfellet ό ί ί ά ' ή ί [ɔ Χrɔnɔs in spuð ɔs paraǥɔndas safti tim b riptɔsi] / utenforliggende faktorer (uvedkommende hensyn) έ ά [ks ni paraǥɔnd s] faktum n. ό [tɔ j ǥɔnɔs] # ό [i praǥmatikɔtita] # (omstendighet) ό [tɔ p ristatikɔ] # (fakta) ό [ta j ǥɔnɔta] # (data, noe som er gitt) έ [tɔ ð ðɔm nɔ] / anse noe som et faktum (ta noe for gitt) ά ά έ [ klamvanɔ kati ɔz ð ðɔm nɔ] / av det faktum at ό ό ό [apɔ tɔ j ǥɔnɔs ɔti] / bortsett fra det faktum at έ ό ό [p ran tu j ǥɔnɔtɔs ɔti] / de brutale fakta ά ό [ta ɔma j ǥɔnɔta] / de sanne fakta (de faktiske forhold) ά

5 5 ό [ta ali ina j ǥɔnɔta] / det er et faktum at... ί ό ό [in j ǥɔnɔs ɔti] / dette er fakta, det er ikke oppspinn ά ί ό ί ύ [afta in j ǥɔnɔta ð n in parami ia] / en tørr/saklig gjengivelse av fakta ή ή ό [mja ks ri afijisi j ǥɔnɔtɔn] / et uomtvistelig/ubestridelig faktum ό ή [j ǥɔnɔs anamfizvititɔ] : det er et ubestridelig faktum at... ί ή ό ό. [in anamfizvititɔ j ǥɔnɔs ɔti] / fakta som danner grunnlaget for tiltalen ό ά ί [j ǥɔnɔta apɔðiktika tis katiǥɔrias] / fakta som vitner om hans dyktighet ό ύ ό ά [j ǥɔnɔta pu martirun din ikanɔtita tu] / faktum er at... ό ί ό [i praǥmatikɔtita in ɔti] / faktum er og blir (likevel) at... ό έ ό [tɔ j ǥɔnɔs param ni ɔti] / han så bort fra det faktum at... ή ό ό [antiparil tɔ j ǥɔnɔs ɔti] / holde seg kun til fakta (bare være opptatt av fakta) έ ό ό [mu nðiaf run mɔnɔ ta j ǥɔnɔta] / jeg vil vite alle fakta έ έ ό ά [ lɔ na ks rɔ ɔla ta p ristatika] / pålitelige fakta ά ό [praǥmatika j ǥɔnɔta] / saken kompliseres ytterligere ved at/av det faktum at ό ύ ό ύ ό ό ό [i ipɔ si b rð v t akɔma pjɔ pɔli apɔ tɔ j ǥɔnɔs ɔti] / stilt overfor det faktum at (gitt at) έ ό [ð ðɔm nu ɔti] / tørre fakta ά ό [ks ra j ǥɔnɔta] / ut fra det faktum at (ettersom, fordi, for så vidt som, all den tid/stund) ό ό ό [apɔ tɔ j ǥɔnɔs ɔti] / velkjente fakta (etablerte fakta) έ ό [apɔðiǥmǥna j ǥɔnɔta] faktura m. (nota, tariff, prisliste) ό [tɔ timɔlɔjiɔ] # (regning, nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] # ύ [i fatura] / en betalt/ubetalt faktura έ ή ό [( )ksɔflim nɔ/aplirɔtɔ timɔlɔjiɔ] / en legalisert faktura (faktura med godkjenningsstempel fra importlandets ambassade) έ ό [tɔ ɔrim nɔ timɔlɔjiɔ] / skrive/sende ut en faktura (fakturere) ί ό [ kðiðɔ timɔlɔjiɔ] : skrive ut en faktura til noen for noe ί ό ' ό ά ά [ kðiðɔ timɔlɔjiɔ stɔnɔma kapju ja kati] / vedlagt/hermed følger en faktura ί ό [sas sɔkliɔ timɔlɔjiɔ] fakturaavdeling f.m. ύ έ ώ [i ði f insi kðɔsiz lɔǥariazmɔn] fakturakopi m. (fakturagjenpart) ί ί [tɔ andiǥrafɔ timɔlɔjiu] fakturere v. ώ [timɔlɔǥɔ] # ί ό [ kðiðɔ timɔlɔjiɔ] fakturering f.m. (skriving av regninger, innkreving) ό [i timɔlɔjisi] fakultet n. ή ή [i pan pistimiaki sχɔli] / det juridiske fakultet ή ή [i nɔmiki (sχɔli)] / hva er opptakskvoten på det juridiske fakultet i år? ί έ ί ό έ ή έ [pja in i ka ɔrizm ni analɔjia (pjɔs ɔ ari mɔs) tɔn isaǥɔm nɔn sti nɔmiki f tɔs] : komme inn på/ved det juridiske fakultet ί ά [b nɔ sta nɔmika] falanks m. (mil. strids-/infanteriformasjon, der flere geledd er oppstilt bak hverandre, også kalt den makedonske falanks) ά [i falaŋga] # ή ά [i mak ðɔniki falaŋga] / (anat.) ledd i finger eller tå ά [i falaŋga]

6 6 fald m. (søm, kant på tøy) ί [tɔ strifɔma] # έ [tɔ r li] falde v. (kante) ώ [strifɔnɔ] # ά [r ljazɔ] falding f.m. (kanting) έ [tɔ r ljazma] falk m. ά [tɔ j raki] # έ [tɔ j raks ] # ί [ɔ p tritis] falkeblikk n. ί ά [ta j rakisia matia] / han har et falkeblikk έ ί ά [ çi j rakisia matia] / med falkeblikk (egent. med ørneøyne, skarpsynt) ί έ [m a tisia vl ma] # ά [a tɔmatis] falkoner m. ά [ɔ j rakaris] fall m.n. (om klær: måten noe henger/sitter på, passform) ή [i farmɔji] / det skjørtet har fint fall ί έ ή ύ [ɔr a p fti afti i fusta] / kjolen din har veldig fint fall (kjolen din sitter perfekt) ό ά έ έ ή [tɔ fɔr ma su çi t lia farmɔji] fall n. (det å falle, måten noe henger/sitter på) έ [tɔ p simɔ] # (undergang, erobring) ά [i alɔsi] # ά [tɔ parsimɔ] # (styrt, undergang, kollaps) ύ [tɔ vuliaǥma] # ώ [i ptɔsi] # (styrt, kollaps) έ [tɔ gr mizma] # (styrt, rundkast, kollbøtte) ύ [i katrakila] # ύ [i tumba] # (kraftig/plutselig nedgang) ί [i krisi] # (tilfelle) ί [i p riptɔsi] # (sjøfart)(tau til å heise flagg, seil etc. med) έ [i ip ra] / Det tredje rikes vekst og fall ά ώ ' άϊ [i anɔðɔs k i ptɔsi tu tritu raiç] / det var et stygt fall ή ά ώ [itan asçimi ptɔsi] / et bratt fall i oljeprisene ό ί έ ί [apɔtɔmi krisi stis tim s p tr l u] / fallet i frakken din (måten frakken din sitter på) έ ύ [tɔ p simɔ tu sakakiu su] / fallet i kroneverdien ώ ί ό [i ptɔsi tis aksias tis kɔrɔnas] / fallet hans fra hesten ώ ό ' ά [i ptɔsi tu apɔ talɔǥɔ] / i beste fall ύ ί [stiŋ kalit ri p riptɔsi] : i beste fall går det i null/får vi igjen pengene våre ύ ί ' ύ ά [stiŋ kalit ri p riptɔsi ar um sta l fta mas] / i så fall (hvis det er tilfellet) ί ό [an simv ni aftɔ] / jeg hadde et stygt fall ή ά έ [pira asçimɔ p simɔ] : jeg hadde et stygt fall fra hesten ή έ ά ύ ό ' ά [pira/ faǥa asçima tumba apɔ talɔǥɔ] / Konstantinopels fall ά ώ ά ό [i alɔsi/i ptɔsi/tɔ parsimɔ tis pɔlis] / Romerrikets nedgang og fall ή ώ ϊ ή ί [i parakmi k ptɔsi tiz rɔmaïkis aftɔkratɔrias] / trekke noen med seg i fallet ύ ά ώ [parasirɔ kapjɔn stim ptɔsi mu] : han trakk familien sin med seg i fallet ά έ ά ώ [parasir tin ikɔj nja tu stim ptɔsi tu] falldør f.m. ή [i katapakti] # (fall-lem, skyveluke, skyveport) ή [i glavani] falle v. έ [p ftɔ] # (synke inn, synke ned (på midten), gå ned, om prisene: synke) ά [vuljazɔ] # ί [gr mɔtsakizɔm ] # (bryte sammen, bli oppløst) ύ [kataliɔm ] # (falle ned/ut) ώ [katrakilɔ] # (bli drept) ώ [skɔtɔnɔm ] / ansvaret falt på meg ύ έ έ [i f ini p s s m na] / bladene faller om høsten ύ έ ό

7 7 [ta fila p ftun tɔ f inɔpɔrɔ] / de falt i armene på hverandre έ έ ά ά [ p san ɔ nas stin aŋgalja tu alu] / det faller seg slik at vi er fra samme landsby (vi er tilfeldigvis fra den samme landsbyen) ί ί ό ί ώ [simbipti na imast apɔ tɔ iðiɔ Χɔriɔ] : det falt seg slik at jeg var der (jeg var tilfeldigvis der) έ ί ί [sin p s na im ki] / falle av έ ό [p ftɔ apɔ] # (falle ut/utfor, falle ned, falle av) ώ [katrakilɔ] # (løsne) ά [ks kɔlaɔ] # ί [vj nɔ] : han falt av hesten έ ό ' ά [ p s apɔ talɔǥɔ] # ύ ό ' ά [katrakilis apɔ talɔǥɔ] : hælen på den ene skoen min falt av ή ύ [mu vjik tɔ takuni] / falle av en (bli lettet for, bli befridd for) ώ έ ό [njɔ ɔ apalaǥm nɔs apɔ] : det falt en tung byrde av meg (det falt en sten fra mitt hjerte) έ έ ό έ ά ά [ niɔsa apalaǥm nɔs apɔ na m ǥalɔ varɔs] # ώ [variŋgɔmɔ pu/ja] # ώ ό [aǥanaχtɔ m /apɔ] / falle blant røvere (komme i dårlig selskap) έ ά έ [p ftɔ anam sa s kl ft s] / falle død om έ ό [p ftɔ ks rɔs] # έ ό [p ftɔ n krɔs] / falle en inn ά έ [mu p rn i i ið a] # (innbille seg) ά [fandazɔm ] # ύ [ðianɔum ] # (gå gjennom hodet på en, tenke på) ά ό ό [mu p rnai apɔ tɔ mjalɔ] : det falt meg aldri inn at (det slo meg aldri at) ύ ά ά ά ό [ut kata ðjania fandastika ɔti] # έ ή ό [pɔt ð mu ðianɔi ika ɔti] : det falt meg aldri inn å si opp έ έ έ ώ [pɔt ð n mu p ras i ið a na par ti ɔ] : det falt meg ikke inn/jeg tenkte aldri på å nekte/si nei έ έ ό ό ' ώ [ð n mu p ras pɔt apɔ tɔ mjalɔ narni ɔ] : det kunne ikke falle meg inn å betale gjelda di! (tro bare ikke at jeg vil betale gjelda di!) ά έ ό ώ έ [mi su p rnaï i ið a ɔti a plirɔsɔ ti Χr ï su] : det skulle aldri falle meg inn (Gud forby!) έ ' ό [ ksɔrkizm nɔ nan (tɔ kakɔ)] : det ville aldri falle meg inn å lyve έ ύ ό έ [pɔt ð n a mu p rnus apɔ tɔ nu na pɔ ps mata] : si det som faller en inn (ta noe ut av løse lufta) έ ό ' έ [l ɔ ɔ ti mur i/mu kat vi] # έ ό έ ά [l ɔ ɔ ti mu kat vi stɔ k fali] / falle en tungt for brystet (føle seg krenket over, ta (noe) ille/fornærmelig opp) ώ [variŋgɔmɔ] : hvorfor faller det deg tungt for brystet at jeg er her? (hvorfor ergrer du deg over at jeg er her?) ί ά ί ώ [jati variŋgɔmas pu im ðɔ] / falle for (bli forelsket i) ά ά ώ ά [aǥpaɔ kapjɔn m tim brɔti matja] # ύ [ rɔt vɔm m /s ] # (falle fullstendig for noen, bli helt forgapt i noen) ύ ά ά [ rɔt vɔm kapjɔn sta j mata] # (falle som offer for) έ ύ [p ftɔ ima tu] # (legge sin elsk på, gjøre et dypt inntrykk på) ά [mu fandazɔ] : hun falt for ham (det var forelskelse ved første blikk) ά ώ ά [tɔn aǥapas m tim brɔti matja] : han falt for hennes sjarm (han ble offer for hennes sjarm) έ ύ ί ή [ p s ima tiz ǥɔitia tis/tɔn ljitrɔn dis] : jeg så det i et butikkvindu og falt for det ί ί ά [tɔ iða s mja vitrina k mu fandaks ] / falle fra (svikte, flykte, hoppe av, desertere) ώ [apɔskirtɔ] #

8 8 (droppe ut, slutte) έ [ðiar ɔ] # (forsvinne, bli færre) ύ [liǥɔst vɔ] # (fornekte sin tro/religion) ώ [ ksɔmɔnɔ] : tilhengerne hans begynte å falle fra ί ά ' ύ [i ɔpaði tu arçisan napɔskirtun] : vennene hans faller fra/forsvinner den ene etter den andre ί ύ έ έ [i fili tu liǥɔst vun nas- nas] / falle fra/fjerne seg fra den sanne tro ύ ό ή ί [apɔmakrinɔm apɔ tin ali ini pisti] / falle fra hverandre (gå i oppløsning, forvitre) έ [apɔsin tɔ] # ύ [ðialiɔm ] / falle i ei elv ώ/ έ ά [katrakilɔ/p ftɔ stɔ pɔtami] : han falt i elva ύ έ ά [katrakilis / p s stɔ pɔtami] / falle i fisk (mislykkes, kollapse) ά [vuljazɔ] # (gå i vasken, gå nedenom, gå i hundene, gå ad undas, gå til helvete) ά ά ό [paɔ kata ðjavɔlu] # (ende opp i intet, løpe ut i sanden, være mislykket) έ ό [p ftɔ stɔ k nɔ] # (falle igjennom, bli kullkastet/forpurret) ώ [mat ɔnɔm ] : alle hans forsøk falt i fisk ό ά έ ό [ɔl s tu i prɔspa i s p san stɔ k nɔ] : planene våre falt i fisk έ ά ύ [ta sç ðja maz vuljaksan] # ό έ ά ή ά ό [ɔla mas ta sç ðja piǥan kata ðiavɔlu] / falle i hendene på noen (komme under fremmed herredømme) ώ ά ά ά [p rnɔ s kapjɔn/sta ç ria kapju] : falle i hendene på banditter έ έ ώ έ ώ [p ftɔ s kart ri listɔn /sta ç ria listɔn] / falle i kamp/i krigen ώ ά [skɔtɔnɔm s maçi/stɔm bɔl mɔ] : han falt i kamp ώ ά [skɔtɔ ik s maçi] / falle i klørne på noen (bli bytte for noen) έ ύ ά [p ftɔ sta niça kapju] : se til at du ikke faller i klørne på ågerkarer ί έ ύ ύ [kita min p sis sta niça tɔkɔǥlifɔn] / falle i staver (over noe) (være i ekstase/i fyr og flamme) ά [ kstasiazɔm ] / falle i synd έ ί [p ftɔ s amartia] / falle i søvn (sovne) έ ύ [p ftɔ ja ipnɔ] : jeg falt i søvn (jeg sovnet) έ ύ [ p sa ja ipnɔ] : han falt i dyp søvn έ ύ ύ [ p s s ipnɔ vari] / falle i tanker (bli ettertenksom, bli tankefull) έ ή έ [p ftɔ s silɔji/s sk psis] # έ έ [p ftɔ s sk psis] / falle i transe έ έ [p ftɔ s kstasi] / falle/være i unåde hos noen ά ύ ά ά [Χanɔ tin/ti simba ia vnia kapju] # έ έ [p ftɔ s ðizm nja] / falle i verdi ί έ [i aksia mu p fti] / falle igjennom (være en sinke, komme til kort, ikke strekke til) ώ [ist rɔ] # ώ [apɔt lmatɔnɔm ] # (mislykkes, stryke til eksamen) ί [apɔtiç nɔ] # ά [apɔtiŋχanɔ] # (falle i fisk, bli kullkastet/forpurret) ώ [mat ɔnɔm ] / falle inn under (komme inn under, omfattes av) ά [p rilamvanɔm ] # ί [ mbiptɔ] # ά [ipaǥɔm s ] # (være/ligge/plasseres/rubriseres under) ά [ ndasɔm s ] # ά [katatasɔm s ] : dette faller ikke inn under avtalevilkårene/ kontrakt(s)vilkårene ό ί ό ή ί [aftɔ ð n p rilav n t stus ɔrus tis sin ik s/tu simvɔl u] / falle mot/på (støte borti) έ ά [p ftɔ panɔ] : idet han løp, støtte han borti meg ώ

9 9 έ έ ά [ka ɔs tr ç p s panɔ mu] / falle ned (kollapse, rase sammen) έ [katap ftɔ] # (deise ned, dette ned) έ [p ftɔ] : han falt ned fra treet έ ό έ [ p s apɔ tɔ ð ndrɔ] : falle hodestups/ramle ned trappa ώ ώ/ έ ά [kutruvalɔ/katrakilɔ/p ftɔ stis skal s] : han ramlet ned trappa og ble stygt skadd ύ ό ά ώ [ katrakilisa apɔ tis skal s k skɔtɔ ika] : den veggen som falt ned ί έ [ɔ tiχɔs pu kat p s ] : han falt ned fra fjerde etasje έ ό ί ό [kat p s apɔ tɔn dritɔ ɔrɔfɔ] / falle ned over (ramle ned over, presse under seg) ώ [plakɔnɔ] : taket falt ned over dem ά έ [tus plakɔs i st ji] / falle om έ ά [p ftɔ katɔ] # (tippe over, velte) ί [anapɔðɔjirizɔ] : falle om i et (krampe)anfall έ ά ύ [p ftɔ katɔ m spazmus] : han falt bevisstløs om έ ά ί [ p s katɔ an s itɔs] / falle over bord (gå over bord, falle i sjøen) ί ά [piftɔ sti alasa] / falle over ende (vakle og falle) ί έ [klɔnizɔm k p ftɔ] # (gå i bakken, deise i bakken, falle til jorden) έ έ [p ftɔ stɔ ðafɔs] : bokstablelen falt over ende ό ί ί έ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn klɔnistik ki p s ] / falle pladask for noen (bli håpløst forelsket) ώ ί [ðaŋgɔnɔ ti lamarina] / falle på (tilfalle) έ [ rχɔm s ] # έ ά [p ftɔ panɔ] # (falle i ens lodd) ί ά [laç nɔ s kapjɔn] # (om lys/dag/høytidsdag) έ [p ftɔ (s ] # (komme gradvis) ί έ [arçizɔ na p ftɔ] : da mørket falt på ό ά ά [ɔtan plakɔs tɔ skɔtaði] : mørket/natta falt på ά έ ά [arçis na p fti tɔ skɔtaði] : det falt på meg å fortelle henne de dårlige nyhetene ' ή ά ά [mo tice å kliråz na tis pɔ ta kaka mandata] # έ έ ά ά [s m na laç na tis pɔ ta kaka mandata] # ή έ έ ά έ [ɔ klirɔs p s s m na na tis pɔ ta asçima n a] : navnedagen min faller på en mandag i år ή έ έ έ [i jɔrti mu p fti ð ft ra f tɔs] : til syvende og sist falt hele arbeidet/ansvaret på meg ά ό ά ύ ή έ έ ά [t lika ɔli i ðulja/ f ini ir s m na/ p s panɔ mu] : lyset falt på ansiktet hennes έ ό ό [tɔ fɔs p s stɔ prɔsɔpɔ tis] / falle på kne έ ά ό [p ftɔ/sɔriazɔm sta ǥɔnata] # ί [ǥɔnatizɔ] : hun falt på kne og tryglet om nåde έ ά ό ή έ [ p s /sɔriastik sta ǥɔnata k zitis l ɔs] / falle på magen (falle nesegrus) έ ό * [p ftɔ priniðɔn] / falle på slagmarken (falle i kamp) έ ά [p ftɔ sti maçi] # (falle på ærens mark, få en ærefull død) έ ί ή [p ftɔ stɔ p ðiɔ tis timis] / falle sammen (visne, sykne hen) ί [mar nɔm ] # (løpe sammen, være sammenfallende) ί [siŋglinɔ] # (stemme overens, være sammenfallende, finne sted samtidig) ί [simbiptɔ] # (falle sammen i en haug) ά [sɔriazɔm ] : hun falt sammen etter sønnens død ά ό ά [mara ik apɔ tɔ anatɔ tu ju tis] : våre interesser faller sammen (vi deler de samme interessene) έ ά

10 10 ί [ta nðiaf rɔnda mas simbiptun] : våre syn faller sammen/er sammenfallende ό ί [i apɔpsiz mas siŋglinun] / falle seg så/ slik ί [laç nɔ] : det falt seg slik at jeg kjente han (jeg kjente han tilfeldigvis) έ έ [ laç na tɔn ks rɔ] / falle så lang en er ώ ώ [m trɔ tɔ Χɔma] # έ ύ ύ [p ftɔ farðis-platis] / falle til jorden (folk. gå i bakken) έ ώ [p ftɔ stɔ Χɔma] / falle til ro (hvile) ά [isiχazɔ] : hele naturen faller til ro ό ύ ά [ɔli i fisi isiχazi] / falle tilbake på (ty til) ύ [kataf vǥɔ s ] : når lønna mi er oppbrukt, har jeg bankkontoen min å falle tilbake på/må jeg ty til bankkontoen min ό ώ ό ύ ό ά [ɔtan sɔn t ɔ mis ɔz mu kataf vǥɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu stin drap za] / falle tilbake på en selv (slå tilbake (på en selv)) ί [jirizɔ s ] : eder/forbannelser faller tilbake på en selv ά ί ί έ [i katar z jirizun s kinɔn pu tiz l i] / falle tilbake til (få tilbakefall) ώ [ksanakilɔ s ] # ά [ipɔtrɔpjazɔ s ] : falle tilbake til hasardspill (gambling) igjen ώ ό [ksanakilɔ stɔ tsɔǥɔ] : falle tilbake til hykleri/synd ώ ί ί [ksanakilɔ stin r si/amartia] : hvis du faller tilbake til forbryterlivet (hvis du kommer inn på forbryterbanen igjen) ά [an ipɔtrɔpiasis] / falle uheldig ut (mislykkes, gå over styr, være en fiasko) ί [apɔtiç nɔ] # ά [apɔtiŋχanɔ] / falle uheldig ut for oss (ende dårlig) ί ά [apɔv nɔ s varɔz mas] : det vil falle uheldig ut for oss (det vil (vise seg å) gå i vår disfavør) ί ά [ a apɔvi s varɔz mas] / falle ut (miste tråden, ta feil, være på villspor, gå konkurs) έ έ [p ftɔ ksɔ] # (falle ut/utfor, falle ned, falle av) ώ [katrakilɔ] : glasset falt/glapp ut av hendene mine ή έ ό έ [tɔ pɔtiri mu p s apɔ ta ç ria] : han falt ut av bilen έ έ ό ' ί [ p s ksɔ apɔ taftɔkinitɔ] : han falt ut av et vindu ύ ό έ ά [katrakilis apɔ na para irɔ] : han falt utfor en klippe ύ ό έ ά [katrakilis apɔ na vraχɔ] / han falt og brakk beinet έ έ ό [ p s ki spas tɔ pɔði tu] / han falt og slo kneet sitt έ ύ ό ό [ p s k Χtipis tɔ ǥɔnatɔ tu] / håret mitt begynner å falle av (jeg er blitt tynnere i håret) ά ά έ [ta malja mu arçisan na p ftun] / la falle (slippe) ά [amɔlaɔ] : la falle en tåpelig bemerkning (komme med en tåpelig bemerkning) ά ά [amɔlaɔ mja kutamara] / man kunne høre en knappenål falle ί ' ά [karfitsa na p ft a tin akuj s] / prisene falt litt/plutselig έ έ ί ό [i tim s p san liǥɔ/apɔtɔma] / regjeringa falt έ ύ [i kiv rnisi katali ik ] # έ έ [ p s i kiv rnisi] / temperaturen faller ί έ [i rmɔkrasia p fti] / terrenget faller mot elva έ έ ί ά [tɔ ðafɔs p fti/katifɔrizi prɔs tɔ pɔtami] / trykket faller på første stavelse ό έ ώ ή [ɔ tɔnɔs p fti stim prɔti silavi] / valget falt på meg ή έ έ [i klɔji p s s m na] / øynene hennes falt på meg ά έ ά [ta matja tis p san panɔ mu]

11 11 falleferdig adj. έ [ ŋgatal lim nɔs] # έ [paratim nɔs] # ό [ timɔrɔpɔs] # (ustø, vaklevoren, skranglete) έ [ks Χarvalɔm nɔs] # (råtten, morken, smuldrende) ό [sa rɔs] / en falleferdig bygning ό ί [ timɔrɔpɔ ktiriɔ] / et falleferdig hus έ ί [ ŋgatal lim nɔ spiti] : et falleferdig gammelt hus έ έ ί [ na saravaljazm nɔ spiti] / falleferdige vegger/murer ί ί [sa ri tiçi] fallen adj. (som har falt i krigen) : navneliste (les: æresliste) over falne ή ό [tɔ prɔsklitiriɔ p sɔndɔn] fallent m. (person som har gått konkurs) ύ [ɔ ptɔç fsas] fallere v. (bli mindre attraktiv) ί [anɔst nɔ] # (bli svakere og skrøpeligere) έ [katap ftɔ] / den gamle mannen har begynt å fallere (det går nedover med den gamle mannen) έ ά έ [ɔ j rɔs arçis na p fti] / han har fallert mye i det siste ύ ά ί [pɔli katap s t l ft a] fallgruve f.m. (hindring) ά [i kakɔtɔpja] # (felle, snare) ί [i pajiða] / fallgruvene i et fremmed språk έ έ ώ [i kakɔtɔpj z mjas ks niz ǥlɔsas] / fallgruvene i grammatikken/loven/oversettelsen ί ή ό ά [i pajið s tiz ǥramatikis/tu nɔmu/tiz m tafrasis] / se opp for fallgruver! (se opp for trøbbel!) ό έ [prɔs ç tis kakɔtɔpj s] fallhøyde f.m. ό [ɔ gr mɔs] # ύ ύ [tɔ ipsɔz gr mu] / det/den hadde en fallhøyde på 100 meter (fallhøyden var 100 meter) ύ έ ό έ [ipirks naŋ gr mɔs katɔn m trɔn] fallitt m. (konkurs) ώ [i ptɔç fsi] # ί [i Χr ɔkɔpia] # (dagl.) έ [tɔ falim ndɔ] / gå fallitt (bli slått konkurs) ύ [ptɔç vɔ] # ώ [Χr ɔkɔpɔ] # (dagl.) ί [falirɔ] fallos m ό [ɔ falɔs] fallskjerm m. ί [tɔ al ksiptɔtɔ] / hoppe ut/sveve i fallskjerm ί έ ί [kat v nɔ/p ftɔ m al ksiptɔtɔ] / selvåpnende fallskjerm ό ί [tɔ aftɔmatɔ al ksiptɔtɔ] / slippe ned/kaste ut forsyninger/ proviant i fallskjerm ί ό ί [riχnɔ fɔðia m al ksiptɔtɔ] fallskjermdropp n. (landing med fallskjerm) ά ί [ka ɔðɔz m al ksiptɔtɔ] fallskjermenhet m. (mil.)(fallskjermtropp) ά ώ [i alma al ksiptɔtistɔn] fallskjermhopp n. ά ή [i alma al ksiptɔtisti] fallskjermhopper m. ή [ɔ al ksiptɔtistis] # f. ί [i al ksiptɔtistria] fallskjermhopping f. ( ώ ί [i ptɔsi m al ksiptɔtɔ] fallskjermsoldater m.pl. : slippe ned fallskjermsoldater bak fiendens linjer ί ά ί ί ό έ έ [riχnɔ andr z m al ksiptɔta pisɔ apɔ tis Χ rik z ǥram s] fallskjermtropper m.pl. (fallskjermstyrker) ά ώ [i ðinamis

12 12 al ksiptɔtizmɔn] falme v. ά [ks ɔriazɔ] # (blekne, forsvinne) ί [vj nɔ] # ή [svinɔ] ό [kɔvɔ] # ί [mar nɔm ] # (blekne, bli falmet, bli misfarget) ά [ks vafɔ] / dette stoffet blir lett falmet ό ύ ά ύ [aftɔ tɔ ifazma ks vafi fkɔla] / disse fargene falmer ikke (disse fargene er ekte) ά ώ ύ [afta ta Χrɔmata ð n vj nun] / falmet i sola/av solskinnet έ ή [ kɔps stɔn iliɔ] / skjønnheten hennes falmet ά ά [i ɔmɔrfja tiz mara ik ] / stoff som ikke falmer ύ ά [ifazma pu ð ŋ ks ɔriazi] falmet adj. (bleknet, fargeløs, snusket) έ [ks ɔrɔs] falming f.m. (misfarging) ώ [tɔ ks Χɔriazma] fals m. ((trearb.:) skråfals, dørfals, (metall:) skjøt, søm, grat) ό [ɔ armɔs] falseapparat n. (falsemaskin) ή ή [i ðiplɔtiki miχani] falsk adj. ά [faltɔs] # (forfalsket) ό [plastɔs] # ά [kalpikɔs] # ί [kivðilɔs] # έ [paraχaraǥm nɔs] # (oppdiktet, tendensisøs) ί [ipɔvɔlim ɔs] # (tilgjort, uekte, simulert) ί [ piplastɔs] # (uekte, oppdiktet) ύ [ps ftikɔs] # (fiktiv, allegorisk, billedlig) ό [ikɔnikɔs] # (usann, løgnaktig) ή [anali is] # ή [anilikrinis] # ή [ps vðis] # (troløs, svikefull, upålitelig, uærlig) ά [apistɔs] ά [skartɔs] # (troløs, svikefull, bedragersk) ό [ðɔliɔs] # ό [ ksapatitikɔs] # ί [ pivulɔs] # (hyklersk) ό [ðiprɔsɔpɔs] # (om instrument: ustemt) ύ [ks kurdistɔs] # ύ [ks kurðistɔs] # (disharmonisk) ά [paratɔnɔs] / denne mynten synes å være falsk (etter klangen å dømme) ό ό ί ό ή ύ [aftɔ tɔ nɔmizma f n t (apɔ tɔn iχɔ tu) ps ftikɔ] / en falsk anklage ύ ί [ps ftiki katiǥɔria] / en falsk, skurrende tone ί [i paratɔnia] / en falsk venn ά ά ά ύ ί [apistɔs/kalpikɔs/skartɔs/ps ftis filɔs] / et falskt rykte ή ή [anali is fimi] / falsk alarm ύ ό [ps ftikɔs sinaj rmɔs] / falske dokumenter ά έ [kalpika ŋgrafa] / falske dollar έ ά ά [paraχaraǥm na/plasta ðɔlaria] / falske følelser (påtatte/hyklerske følelser) ί ή [kivðila s imata] / falske mynter/penger ά ί ί ή [kalpika/kivðila nɔmizmata/χrimata] / falske nyheter/ opplysninger ί ή ί [ps vðis iðisis/plirɔfɔri s] / falske pengesedler ά ά ί ύ ί [plasta/kalpika/ kivðila Χartɔnɔmizmata] / falske politikere ί ί [kivðili pɔlitiki] / falske vitnemål/høyskolevitnemål ύ ά ί [ta ps ftika ndiktika/ptiçia] / han er tvers igjennom falsk (han er uærlig helt inn til margen) ί ά ώ ύ ό [in apistɔs ɔs tɔ m ðuli/kɔkalɔ] # ί ά ά [in kalpikɔs paras] / reise under falskt navn ύ ό ό [taksið vɔ m ps ftikɔ ɔnɔma] / ved nærmere ettersyn/ved kontroll viste det seg at pengesedlene var falske ύ ό έ ί

13 13 ί ά [ist ra apɔ l nχɔ ta artɔnɔmizmata apɔðiχtikan plasta] falskhet f.m. ί [i prɔspiisi] # (forfalskning, falskneri) ό [i plastɔtita] # (troløshet, forræderi) ό [i ðɔljɔtita] # ί [i kivðilia] # ό [i ipulɔtita] # (usannhet, løgn) ή [i anali ia] # (uekthet, svik og bedrag, løgnaktighet) ί [i anilikrinia] # ί [i apistia] / hans falskhet kjenner ingen grenser ό ά έ ό [i ipulɔtita tu ð n çi ɔria] falskmyntner m. ά ά [ɔ paraχaraktiz nɔmizmatɔn] # f. ά ά [i paraχaraktria nɔmizmatɔn] # (falskner, forfalsker) ό [ɔ kivðilɔpiɔs] falskmyntneri n. (fabrikasjon av falske penger/pengesedler) ά ά ά [i paraχaraksi nɔmizmatɔn/χartɔnɔmizmatɔn] falskner m. (forfalsker, en som forvrenger) έ [ɔ ðiastrɔf as] # ή [ɔ nɔ ftis] # ά [ɔ/i paraχaraktis] # f. ά [i paraχaraktria] # (falskmynter, forfalsker) ό [ɔ kivðilɔpiɔs] # ά [ɔ plastɔǥrafɔs] falskneri n. (falskhet, forfalskning, forvrengning) ί [i kivðilia] # ά [i paraχaraksi] # ό [i plastɔtita] # (falsum, etterligning, dokumentfalsk) ί [i plastɔǥrafia] # ά [i plastɔǥrafisi] falskspiller m. (person som spiller falskt i kortspill) έ [ɔ Χartɔkl ftis] # (svindler, juksemaker) ώ [ɔ apat ɔnas] / han ble flådd av falskspillerne ά έ [tɔn arm ksan i Χartɔkl pt s] falskt adv. ά [faltsa] # ά [parafɔna] / synge falskt ά ί [kanɔ parafɔni s] # ώ ά [traǥuðɔ faltsa] # (overf. være uærlig) ά [faltsarɔ] # (synge for lavt i forhold til toneleiet) ώ ά [traǥuðɔ parafɔna] : du synger/spiller falskt έ ό ό [ð n çi tɔ sɔstɔ tɔnɔ] falskneri n. (forfalsking, kopi) ά [i paraχaraksi] # ί [i apɔmimisi] # ί [i plastɔǥrafia] # ά [i plastɔǥrafisi] / det er ikke en ekte Gaugin, det er et falskneri ί ή έ ί ί [ð n in ǥnisiɔz gɔg n, in apɔmimisi] falsum n. (etterlignelse, kopi) ί [i apɔmimisi] # ί [i plastɔǥrafia] # ά [i plastɔǥrafisi] / dette testamentet er et falsum ή ή ί ί [afti i ðia iki in plastɔǥrafia] familie f.m. έ [i ikɔj nia] # (folk.) ά [i fam lja] # ί [i familia] # (slekt, ætt, avstamning, herkomst) ά [i j n a] # ά [i j nja] # έ [tɔ j nɔs] # ά [i fara] # (folk, flokk) έ [tɔ ask ri] # (foreldre, folk, slekt) ά [ta ǥɔnika] # (klan) ά [i patria] / av god familie (av god rase/av stamning) ϊ ή [sɔïlis] # (overf. av godt stoff) ό ή ά [apɔ kali pasta] # ό ή ά ά [apɔ kali sira/siria] : ei jente av god familie ί ό ή έ [kɔritsi apɔ kali ikɔj nia] : han/hun er av

14 14 god familie (hun kommer fra en god familie) ί ό ή ά [in apɔ kali sira] # ί ό ό ί [in apɔ kalɔ spiti] # ί ά ό ά [ine/kratai apɔ dzɔki] / det ligger til familien (det er arvelig) ' έ ά [tɔçi i ikɔj nja mas] / ei famile på ti (med ti medlemmer) ή έ [ð kam lis ikɔj nia] / ei stor familie ή έ [pɔlim lis ikɔj nia] / en vann av familien έ ί ύ [ nas filɔs tu spitju] / familien (fortrolige, nære venner) ί [i ikii] / familien er kjernen (= grunnenheten, grunnmuren, hjørnesteinen) i samfunnet έ ί ή ί [i ikɔj nia in ɔ pirinas tis kinɔnias] / familien min (folket mitt, mine egne) ί [i ðiki mu] / han hadde med seg familien sin også έ ' έ [ f r k task ri tu] / hva slags familie han kommer fra ό ά ύ [apɔ pu kratai i skupja tu] / nå er du en av familien ώ ί έ έ ά [tɔra is m lɔs tis ikɔj njaz mas] / sammen med familien ώ [ikɔj niakɔs] : reise/feriere sammen med familien ύ ώ έ ώ [taksið vɔ ikɔj niakɔs/p rnɔ tiz ðiakɔp z mu ikɔj niakɔs] / være av god familie ώ ό ή έ [kratɔ apɔ kali ikɔj nia] familie- ό [ikɔj niakɔs] # (familiær, husets) ί [ikiɔs] # (fedre-, arve-, slekts-,som stammer fra forfedrene) ά [patriɔs] # ό [prɔpatɔrikɔs] familieanliggender n.pl. (familiesaker/-spørsmål) ά ά [ta ikɔj niaka (praǥmata)] familiebakgrunn m. ή ή [i ikɔj niaki kataǥɔji] # (familieforhold) ό ί [i ikɔj niakɔs p rijirɔs] familiebil m. (stasjonsvogn) ό ί [tɔ ikɔj niakɔ aftɔkinitɔ] familiebudsjett n. ό ϋ ό [ɔ ikɔj niakɔs prɔïpɔlɔjizmɔs] familiebånd n.pl. ί ί ύ [i ikɔj niaki ð zmi/sinð zmi] familiedokumenter n.pl. ά έ [ikɔj niaka ŋgrafa] familiefar m. έ [ɔ pat ras] # ά [ɔ ikɔj niarçis] / en forstandig/klok og forsiktig familiefar ό ά [sin tɔs ikɔj niarçis] familiefeide m. ή έ / έ [i ikɔj niaki v nd ta/ði n ksi] familiefest m. ή ή [i ikɔj niaki jɔrti] familieforhold n. ό ί [i ikɔj niakɔs p rijirɔs] familieforpliktelser m.pl. ά ά [ta ikɔj niaka vari] # έ ώ [i ikɔj niak s ipɔχr ɔsis] familieforsørger m. ά [ɔ/i ikɔj njarçis] # ά έ [ɔ prɔstatis ikɔj nias] # f. ά έ [i prɔstatria ikɔj nias] # ύ ύ [ɔ stilɔs tu spitju] familieforøkelse m. έ έ έ [tɔ n ɔ m lɔs ikɔj nias] # ή έ [mja prɔs iki stin ikɔj nia] / vi har nettopp hatt familieforøkelse (vi har nettopp fått et nytt medlem i familien) ό ή ά έ έ έ [mɔlis apɔχtisam ki alɔ na m lɔs stin ikɔj nia] familiehemmelighet f.m. ό ό [tɔ ikɔj niakɔ mistikɔ] / han kjenner til en familiehemmelighet og presser meg med den έ έ ό ό ί ' ό [ks ri na ikɔj niakɔ mu mistikɔ k m apili maftɔ]

15 15 familieklenodium n. (arvestykke) ό ή [tɔ ikɔj niakɔ kimiliɔ] familiekonflikter m.pl. (familietvister) έ έ ί ί [i ikɔj niak z ðiamaç s/ðiafɔni s/ rið s] familiekrangel m. ό ό [tɔ ikɔj niakɔ pisɔðiɔ] # ό ά [ɔ ikɔj niakɔs kavǥas] : pl. ί ί ά [ikiaki/ ikɔj niaki kavǥað s] # έ ί [ikɔj niak z lɔǥɔmaçi s] # (småkrangling i familien) ά ά [ta ikɔj niaka mikrɔkavǥaðakia] familiekrets m. ό ύ [ɔ ikɔj niakɔs kiklɔs] familielege m. (huslege) ό ό [ɔ ikɔj niakɔz jatrɔs] familielikhet f.m. ή ό [i ikɔj niaki ɔmiɔtita] / det er familielikhet mellom (samtlige av) dem ά ή ό ' ό [iparçi ikɔj niaki ɔmiɔtita sɔlus tus] familieliv n. (hjemmeliv) ή ή [ i ikɔj niaki zɔï] familiemedlem n. έ έ έ [tɔ m lɔs stin ikɔj nia/mjas ikɔj nias] : medlemmene i en familie έ έ [ta m li mjas ikɔj nias] / vi har nettopp fått et nytt medlem i familien (vi har nettopp hatt familieforøkelse) ό ή ά έ έ έ [mɔlis apɔχtisam ki alɔ na m lɔs stin ikɔj nia] familiemiddag m. ύ ό ύ [tɔ j vma s ikɔj niakɔ kiklɔ] familienavn n. (etternavn, tilnavn) ώ [tɔ pɔnimɔ] # ί [tɔ pi tɔ] # ί [i pɔnimia] # ύ [tɔ pɔnimiɔ] # (slektsnavn) ό ό [tɔ ikɔj niakɔ ɔnɔma] familieoverhode m. (familieforsørger) ά [ɔ/i ikɔj niarçis] # ό έ [ɔ arçiǥɔs tis ikɔj nias] familieplanlegging f.m. ό ό [ikɔj niakɔs prɔǥramatizmɔs] # (befolkningskontroll) ό έ [ɔ pli izmiakɔs l ŋχɔs] # (fødselskontroll, barnebegrensning) έ ή [ɔ l nχɔs j nis ɔn] familieproblem n. ό ό [tɔ ikɔj niakɔ prɔvlima] / familieproblemer έ έ ύ ώ [i ikɔj niak s ǥni s/skɔtur s/st nɔχɔri s] : jeg har familieproblemer (jeg har bekymringer på grunn av familien) ύ ά ή [m apasχɔlun ikɔj niaka prɔvlimata] familieråd n. ό ύ [tɔ ikɔj niakɔ simvulju] familiesaker m.pl (familieanliggender/-spørsmål) ά ά [ta ikɔj niaka (praǥmata)] familiesammenkomst m. (slektsstevne) ή ύ [i ikɔj niaki sinaksi] familietre n. (slektstavle, stamtavle, genealogi) ί [i j n alɔjia] # (slektstre, familietre) ό έ [tɔ j n alikɔ ð nðrɔ] familievåpen n. (våpenskjold) ό [tɔ ikɔsimɔ] # έ [tɔ mvlima] familiær adj. (familie-, husets) ί [ikiɔs] # (påtrengende) ό [fɔrtikɔs] famle v. (lete) [psaχnɔ] # ύ [psaχul vɔ] / famle etter noe (føle seg fram etter noe (ved berøring)) ώ ά ή [anazitɔ kati m tin afi] : han

16 16 famlet i mørket etter bryteren έ ύ ά ό [ psaks /psaχul ps stɔ skɔtaði ja tɔ ðiakɔpti] / famle etter ord ά ό [kɔmbjazɔ stɔ lɔǥɔ mu] : han famlet etter ord (han snakket stotrende) ό ό [kɔmbjaz stɔ lɔǥɔ tu] / famle seg fram ώ ά ά ά prɔχɔrɔ psaχul fta/psilafita/psilafista] # ώ ά [prɔχɔrɔ sta tifla] : vi famlet oss fram i mørket ύ ά ' ά [prɔχɔrusam psilafista m s stɔ skɔtaði] famlende adj. (letende) ό [psaχul ftɔs] # (usikker, ustabil, ubesluttsom) ά [akatastalaχtɔs] # (vaklende, tvilrådig, nølende, ubesluttsom) ό [ðistaktikɔs] # ό [ðistaχtikɔs] # adv. (famlende, fomlende) ά [paspat fta] # ά [psaχul fta] / politisk er han ennå ubefestet/famlende ά ί ό ά [sta pɔlitika in akɔma akatastalaχtɔs] famling f.m. ύ [tɔ psaχul ma] # ά [i psilafisi] # (beføling, fomling, klåing, grafsing) ά [tɔ paspat ma] # (etter ord: stotring og stamming, hakking og stamming) ό [tɔ kɔmbjazma] fan m. (ivrig tilhenger) ό [ɔ ɔpaðɔs] # ώ [ɔ iasiɔtis] / jeg er en fan av... ί ό ώ... [im ɔpaðɔs/ iasiɔtis tu/tis] fanatiker m. (selot, nidkjær person) ή [ɔ zilɔtis] # ό [ɔ fanatikɔs] fanatisk adj. (glødende, brennende, overivrig) ό [fanatikɔs] # έ [fanatizm nɔs] # (skinnhellig, forkvaklet) έ [afiɔnizm nɔs] # (frenetisk, forstyrret, forvirret) ό [alɔfrɔn] # ό * [alɔfrɔn] # (stokk konservativ, bigott, skinnhellig) έ [vam nɔs] # (rabiat, ondskapsfull, giftig) έ [lisal ɔs] / fanatisk nasjonalisme έ ό [lisal ɔs nikizmɔs] / fanatiske ekstremister ί ά [i fanatiki tɔn akrɔn] / gjøre fanatisk (drive til fanatisme) ί [fanatizɔ] / han er en fanatisk sosialist ί ό ή [in fanatikɔs sɔsialistis] / være fanatisk opptatt av noe (være hekta på noe, være bitt av en basill, være helfrelst tilhenger av noe) έ ό ά [ Χɔ lɔksa ja kati] fanatisme m. ό [ɔ fanatizmɔs] # ό [tɔ afiɔnizma] fanden m. ά( [ɔ ðja(v)ɔlɔs] / fanden er løs! (nå er hundreogett ute!) ί ώ έ ί [ a jini tɔra tis tr lis/tis kakɔmiras] / fanden ta deg! (forbannet være du!) ά ά [ana ma s ] : fanden ta han! ά ή ά( [na tɔm bari i ɔrji/ɔ ðja(v)ɔlɔs] fandenivoldsk adj. (dumdristig, uvøren, lettsindig) ί [ap risk ptɔs] # ί [ap risk ftɔs] / en fandenivoldsk holdning/innstilling ί ά [mja ap risk pti stasi] : hans fandenivoldske innstilling ί ά [i ap risk pti stasi tu] fane f.m. (banner, flagg) έ [i pandj ra] # ά [tɔ lavarɔ] # (plakat) ό [tɔ panɔ] # ί [i sim a] / holde fanen høyt (være trofast mot lederne/partiet/gruppen) έ ό έ ό ά [m nɔ pistɔs stis arç z mu/stɔ kɔma mu/stin ɔmaða mu] / liten fane (lite banner)

17 17 ύ [i sim ula] # ά [tɔ lavaraki] fanebærer m. (bannerfører) ό [ɔ sim ɔfɔrɔs] fanfare m. ά [i fanfara] se trompetfanfare fang n. (favn, armer) ά [i aŋgalja] # (skjød) ό [ɔ kɔrfɔs] # (kne) ό [tɔ ǥɔnatɔ] # ά [i pɔðja] # (fang, fange, så mye som en kan ta i armene) ή [i vastaji] # ό ό ί ή έ έ ά [ɔsi pɔsɔtita bɔri na kratisi sta ç ria tu nas an rɔpɔs] / hun hadde en baby på fanget ί έ ό ό ά ά [iç tɔ mɔrɔ sta ǥɔnata/ stim bɔðja tis] / kom og sitt på fanget! έ ά ά [ la ka is stim bɔðja mu] / sitte på fanget til noen ά ό ά [ka ɔm sta ǥɔnata kapju] / ta noen på fanget (omfavne noen) ά ί ά ά [arpazɔ/p rnɔ kapjɔn stin aŋgalja mu] : han tok henne på fanget ά ά [tin arpaks stin aŋgalja tu] : hun tok meg på fanget (i sine armer) ή ά [m pir stin aŋgalja tis] fangarm m. (tentakel) ά [tɔ plɔkami] # ό [ɔ plɔkamɔs] / fangarmene til en blekksprut ά ύ [ta plɔkamja Χtapɔðj u] fange m. έ [ɔ filakizm nɔs] # (arrestant) ύ [ɔ kratum nɔs] # ώ [ɔ ð zmɔtis] # έ [ ŋglistɔs] # (i krigen) ά [ɔ Χmalɔtɔs] # (slave, en som er bundet) έ [ɔ ð zmiɔs] / en frigitt fange (en som er løslatt) έ [ɔ kðɔχ as] / han ble holdt som fange i to/tre år έ ά ύ ί ό [ min Χmalɔtɔz ðiɔ/tria Χrɔnia] # ή έ ύ ί ό [krati ik ð zmiɔz ðiɔ/tria Χrɔnia] / han ble tatt til fange ά ά [pjastik Χmalɔtɔs] / løslate alle politiske fanger ώ ό ύ ύ [ap l f rɔnɔ ɔlus tus pɔlitikus kratum nus] / politiske fanger ί ύ [pɔlitiki kratum ni] / to fanger klarte å rømme ύ ά ύ [ðjɔ kratum ni kataf ran na ðiafiǥun] # (to fanger brøt seg ut/kom seg unna) έ ύ [ðrap t fsan ðjɔ kratum ni] / ta fanger ά ά ώ [pjanɔ/silamvanɔ Χmalɔtus] / ta til fange (kapre) ί [ Χmalɔtizɔ] : tusenvis av fiendens tropper ble tatt til fange i går ά ώ ύ ί [çiljað s stratjɔt s tu Χ ru Χmalɔtistikan Χ s] fange n. (favnfull, så mye en kan ta i armene) ά [i aŋgalja] # έ [tɔ ð ma] # έ [i ð zmi] / et fange med blomster (en favn full av blomster) ά ύ [mja aŋgalja luluðia] / et fange med ved ά έ ύ [mja aŋgalja/ð zmi ksila] # ά έ ύ [ð mati/ð zmi ksilɔn] fange v. (gripe, arrestere, pågripe) ά [pjanɔ] # ά [silamvanɔ] # ώ [tsakɔnɔ] # (bortføre, plyndre) ά ή [arpazɔ(m arpaji)] # (drepe, kverke, utrydde) ί [afanizɔ] # (tiltrekke) ύ [prɔs lkiɔ] / fange ei mus ά ό [silamvanɔ pɔndikɔ] / fange en tyv ά ά έ έ [pjanɔ/silamvanɔ naŋ gl fti] / fange noens interesse ώ έ ά [travɔ tɔ nðiaf rɔn kapju] / fange noens

18 18 oppmerksomhet (oppnå øyekontakt med noen) ύ ύ ύ ώ ή ά [prɔs lkiɔ/ lkiɔ/ pisirɔ tim brɔsɔçi kapju] # ί ή ά [ Χmalɔtizɔ tim brɔsɔçi kapju] / fange opp (ta opp i seg, oppta, suge opp, assimilere) ώ [afɔmjɔnɔ] # (radio: ta inn) ά [pjanɔ] : fange opp/ta inn radiosignaler ά ή [pjanɔ raðiɔsimata] / han/hun fanget ballen i lufta έ ά έ [ pjas ti bala stɔn a ra] / jeg fanget bare (ingenting borsett fra) en hare έ ί ό ό έ ό [ð n pjasa tipɔta ktɔs apɔ na laǥɔ] / katten fanget (dvs. utryddet) alle musene ' ά ά ί [tafanis i ǥata ta pɔndikia] fangehull n. (torturkammer) ύ [tɔ budrumi] fangenskap n. ί [i Χmalɔsia] / befri noen fra fangenskap ώ ά ό ί [ap l f rɔnɔ kapjɔn apɔ tin Χmalɔsia] / han levde ti år i fangenskap (han ble holdt i fangenskap i ti år) έ έ έ ό ί [ zis / min ð ka Χrɔnia stin Χmalɔsia] / i fangenskap (ikke befridd, i trelldom, under åket) ύ [alitrɔtɔs] : våre brødre som fortsatt er i fangenskap ύ ί [i alitrɔti að lfi mas] fangevokter m. (fengslesbetjent) ύ [ɔ/i ð zmɔfilakas] fangline f.m. (naut.)(trosse, kabel) ά [ɔ kavɔs] # (fortøyning, ankertau, trosse) ά [tɔ palamari] fangst f.m. ή [tɔ irama] # ά [i kalaða] # (utbytte) ί [i ispraksi] # (fisk) ά [i psaria] / vi har gjort en god fangst i dag (dagens utbytte ble godt) ά ή ί ή [kanam kali ispraksi sim ra] / fangsten (hans/hennes) var mager ά ή ή [i kalaða (tu/tis) itan ftɔçi] fanpost m. (brev fra beundrere) ά έ [ǥramata apɔ avmast s] fant m. (omstreifer, landstryker) ή [ɔ alitis] # (fattig mann, tigger) ά [ɔ apɔrɔs] # ά [ɔ zitjanɔs] # (fattig kvinne, tiggerkone) ά [i zitjana] / jeg er raka fant (jeg er helt blakk) ί ί [im batiris] Fanta f.m. (brusmerke) ά [i fanda] / Fanta med/uten kullsyre ά ί ό fanda m /Χɔris an rakikɔ] fantasere v. (dagdrømme) ώ [fandasiɔkɔpɔ] # (snakke i ørska, snakke over seg) ώ [paralirɔ] # ώ [paramilɔ] / fantasere i søvne ώ ύ [paramilɔ stɔn ipnɔ] / pasienten begynte å fantasere ά ά ί [ɔ arɔstɔs arçis na paraliri] fantasering f.m. (fabling, vrøvl, kaudervelsk) ί [i asinartisia] / fantaseringen til en syk/gal person ί ό ώ ύ [i asinartisi s nɔs arɔstu/tr lu] fantasi m. (innbilning, innbilningskraft, forestillingsevne, mus.) ί [i fandasia] # (myte, løgn, oppspinn) ύ [tɔ mi vma] # ό [tɔ fandastikɔ] / det eksisterer bare i din fantasi ό ά ό ί [aftɔ iparçi mɔnɔ sti fandasia su] / det er ren fantasi (det er et fantasiprodukt/fantasifoster) ί ό ύ ί [in ka arɔ apɔkiima tis fandasias (tu/tis)] # ί ή ί [in ka ari fandasia] / det ryktet som spres, er

19 19 ren fantasi/løgn fra ende til annen ά ί ί ό ύ [afta pu ðiaðiðɔnd in ɔla mi vmata] / en syk fantasi έ ί [i arɔstɔm ni fandasia] : Frankenstein er produktet av en syk fantasi ά ί ύ έ ί [ɔ fraŋg stain in in tɔ ðimiurjima mjas arɔstim nis fandasias] / ha dårlig fantasi έ ί ί [ Χɔ liǥɔ fandasia] / ha en skitten tankegang/fantasi έ ό ό [ Χɔ prɔstiχɔ mjalɔ] / i fantasiens verden ί ί [stɔ vasiliɔ tis fandasias] / ikke la fantasien løpe av med deg ή ά ύ ί [min afiniz na ɔrjazi/parasiri i fandasia su] / livlig fantasi ή έ ί [zɔïri / ndɔni fandasia] : ha en livlig fantasi έ ή ί [ Χɔ zɔïri fandasia] / skille mellom fantasi og virkelighet ί ό ό ό [ks Χɔrizɔ tɔ praǥmatikɔ apɔ tɔ fandastikɔ] / slippe fantasien løs ά ί [amɔlaɔ ti fandasia mu] # (gi fantasien fritt løp/fritt spillerom) ή ό ύ ί [afinɔ apɔlita l f ri ti fandasia mu] # ή ύ ί ά ί [afinɔ l f rɔ p ðiɔ ðrasis sti fandasia mu] # ή ί ύ [afinɔ ti fandasia mu na ðul vi] / stimulere fantasien (sette fantasien i sving) ί ί ί ί ( ά [ði jirɔ/ r izɔ/k ndrizɔ ti fandasia (kapju)] : bilder som stimulerer fantasien ό ί ί [ikɔn s pu r izun ti fandasia] / stor fantasi (livlig fantasi) ά ί [m ǥali fandasia] fantasibilde n. (hallusinasjon, fantom, spøkelse) ό [ɔ vrikɔlakas] fantasifortellinger f.m.pl. (fiktive historier) έ ί [i mi ik s istɔri s] fantasifoster n. (fantasiprodukt, ren fantasi) ύ έ ό ά ί [apɔkiima/j nima/ pinɔima/plasma tis fandasiaz mu] # (pl.) ή ά ί [ta ðimiurjimata/plazmata tis fandasias] # (helt uvirkelige tanker) ό ώ [i çim rikɔtita stɔχazmɔn] # (illusjon, blendverk, selvbedrag) ά [i aftapati] # (idé, innfall, skapning, kreasjon) ύ [tɔ ðimiurjima] / det er et fantasifoster (det er bare noe han innbiller seg) ί έ ό ί [in j nima/ pinɔima tis fandasias tu] : alt det der er rent oppspinn (alt det der er noe du innbille deg) ό ά ί ό ί [ɔla afta in pinɔima tis fandasias su] fantasifull adj. (oppfinnsom) ά [ fandastɔs] / en fantasifull dikter ά ή [ fandastɔs piitis] fantasiløs adj. ό [p zɔs] # ύ ί [st rum nɔs fandasias] fantast m. (innbilsk person) έ [ɔ fandazm nɔs] # (dagdrømmer, svermer) ό [ɔ fandasiɔkɔpɔs] fantastisk adj. (fabelaktig) ό [fandastikɔs] # ί [spuð ɔs] # (som savner sidetykke) ή [prɔtɔfanis] # (i en klasse for seg, noe utenom det vanlige) ά ά [tɔ kati alɔ] # (forbløffende) ύ [aksiɔ avmastɔs] # ό [katapliktikɔs] # ό [ kpliktikɔs] # (vidunderlig) ά [ avmasiɔs] # ί [p rifimɔs] # (storartet!) ό! [fɔv rɔ] # (fremragende, helt utrolig, fenomenal) ί [api anɔs] # (veldig hyggelig/

20 20 morsom) ά [ fχaristɔs] # (sjelden, uvanlig, fremragende, fortreffelig) έ [ ktaktɔs] # (glimrende, mesterlig) ό [ðinɔs] # (imponerende) ό [ ndipɔsiakɔs] # (strålende, nydelig, helt topp) έ [ ksɔχɔs] # (blendende, praktfull, strålende, vidunderlig) ό [ amvɔtikɔs] # (storslagen, imponerende, praktfull) ώ [m ǥaliɔðis] # (flott, stor) ά [m ǥalɔs] / det er et fantastisk sted ί ί έ [in p rifimi m rɔs] / det er helt fantastisk! (det er i en klasse for seg!/det står i en særklasse!) ί ά ά [in tɔ kati alɔ] : disse kirsebærene er fantastisk/uvanlig gode ά ά ί ά ά [afta ta k rasia in tɔ kati alɔ] / det er virkelig fantastisk (rett og slett vidunderlig) her! ί ά ά ώ [in praǥmatka avmasiɔ ðɔ] / det var en fantastisk kamp ή ί ί [itan spuð ɔ p Χni i] / det ville være fantastisk om de kunne komme ' ί ' ό [ a tan spuð ɔ narχɔsun] / en fantastisk forestilling ή ά [katapliktiki parastasi] / et fantastisk menneske ί ά [p rifimɔs an rɔpɔs] / fantastisk tapperhet ύ ά [aksiɔ avmastɔ arɔs] / ha en fantastisk suksess έ ή/ ή ί [ Χɔ kpliktiki/ ndipɔsiaki pitiçia] / hagen var et fantastisk skue (/et vakkert syn) ή ή έ ά έ [ɔ kipɔs itan na avmasiɔ ama] / han er en fantastisk flink pianist ί ί ί [in p rifimɔs pianistas] / hun er en fantastisk jente ί ί ί [in api anɔ kɔritsi] / hun er en fantastisk tennisspiller ί ή ί [in ksɔçi t nistria] / roastbiffen din er helt fantastisk! ί ί ί [tɔ rɔzbif su in piima] fantastisk adv. ά [fandastika] # ά [ avmasia] # ύ [ avma] # (genial, mirakuløs) ό [ð mɔniɔs] / hun spiller piano helt fantastisk ί ά ύ [p zi pjanɔ avma] fanteri n. (lureri, juks, bedrag) ά [i apati] / han er full av fanteri (han er bedragersk, uhederlig) ί ό ά [in ɔlɔ apati] fantestreker m.pl. (skurkestreker) ό ή [mikrɔ aðikimata] # (djevelskap, faenskap, skøyerstrek(er), ablegøyer, revestreker) ί [i ðiavɔlia] / gjøre alle slags fantestreker (lage alle mulige slags spillopper) ά ά ή ά [kanɔ ka lɔjiz zavɔlja] fantom n. (spøkelse) ό [ɔ vrikɔlakas] # ά [tɔ fandazma] # ά [tɔ fazma] # (dagl.) ό, [tɔ stiçiɔ] far m. (familiefar) έ [ɔ pat ras] # (forfa(de)r, stamfar) ή [ɔ j nitɔras] # έ [ɔ ǥɔn as] # ό [ɔ ǥɔnjɔs] # (pappa) ά [ɔ babas] # (Den Hellige Far) ά ή [ɔ ajɔs patir] / barnets antatte far ό έ ύ [ɔ f rɔm nɔs ɔs pat ras tu p ðju] / bli far ί έ [jinɔm pat ras] / fra far til sønn ό έ [apɔ pat ra s jɔ] / han er far til to barn ί έ ώ [in pat raz ðjɔ p ðjɔn] / han var som en far for meg ά έ [mu sta ik (sam) pat ras] / hennes formentlige far έ έ [ɔ ipɔti m nɔs pat ras tis] / Herodot er kjent som historiens far ό ί ό έ

21 21 ί [ɔ irɔðɔtɔs in ǥnɔstɔs sam bat ras tis istɔrias] / Homer er poesiens far ' ί έ ί [ɔ ɔm rɔs in ɔ pat ras tis piisis] / vår åndelige far ό έ [ɔ pn vmatikɔz mas pat ras] far n. (spor) ί [tɔ iχnɔs] # ά [tɔ Χnari] # (elvefar) ί [i kiti] farao m. ώ [ɔ faraɔ] farbar adj. (om vei: kjørbar) ό [amaksitɔs] # (framkommelig, kjørbar, gangbar, som kan vades) ό [vatɔs] # ό [ðiavatɔs] # (om elv: seilbar, navigabel) ό [plɔtɔs] fare m. (risiko) ί [ɔ kinðinɔs] # (trussel) ή [i apili] / avarsel! fare! ή ί [prɔsɔçi kinðinɔs] / avverge en fare ώ/ έ έ ί [apɔsɔvɔ/apɔtr pɔ naŋ kinðinɔ] / da faren var over ό ί ί [ɔtan ksaliftikan i kinðini] / da jeg oppdaget/ble klar over faren ό έ ί [ɔtan njɔsa tɔŋ kindinɔ] / den sjåføren er en fare for samfunnet/sine omgivelser ό ό ί ό ί [aftɔs ɔ ɔðiǥɔs in ðimɔsiɔs kinðinɔs] / det er ingen fare (det er ikke forbundet med noen fare) ά ί [ð n iparçi kinðinɔs] / faren/all fare er over έ ά ί [ ks lip ka kinðinɔs] : (mil.) melde "faren over" ί ή ύ [sim nɔ liksi tu sinaj rmu] / faren er overhengende (faren henger over oss) ί έ ά [å kinðinɔs planj t panɔ mas] / farene i trafikken/på veiene ί ό [i kinðini tɔn ðrɔmɔn] / farene som truer oss ί ύ ύ [i kinðini pu mas apilun/ papilun] / fornemme (en viss) fare (føle at det er fare på ferde) ά ώ ί [ais anɔm /njɔ ɔ kinðinɔ] / han/hun/det er en fare for for samfunnet/for den offentlig sikkerhet ί ί ί [in kinðinɔz ja tiŋ ginɔnia] / han er en fare for verdensfreden ί ή ό ή [in apili ja tim baŋgɔzmia irini] / ikke tenke på faren (blåse i faren) ώ ί [apsitɔ tɔŋ ginðinɔ] / intetanende om faren ύ ί [anipɔptɔ ja tɔŋ ginðinɔ] / jeg kan forsikre dere om at det ikke er noen fare ώ ό ά ί [saz v v ɔnɔ ɔti ð n iparçi kinðinɔs] / med fare for ί [m tɔŋ ginðinɔ ja] : med fare for livet/sitt eget liv ί ή [m kinðinɔ tiz zɔïs tu] / når det er fare på ferde (i farens stund) ή ύ [ti stiǥmi tu kinðinu] / sette sine interesser/sitt gode renommé i fare ύ έ ά ό ή [ðiakinðin vɔ ta simf rɔnda mu/tin ipɔlipsi mu] / stå i fare for (være i fare) ύ [kindin vɔ] : han/hun står i fare for å miste alt/for å miste jobben ύ ά ό ά ά [kinðin vi na ta Χasɔ ɔla/na Χasɔ ti ðulja tu/tis] : jeg stod i fare for/risikerte å bli arrestert ύ ώ [kinðin psa na silif ɔ] / stå overfor farer (støte på/komme ut for farer) ί ύ [andim tɔpisɔ kinðinus] / uten fare (uten risiko) ί ί [Χɔris kinðinɔ] / utenfor fare ό ύ [ ktɔs kinðinɔ] : legen erklærte at pasienten var utenfor fare ό ά ό ά ί ό ύ [ɔ jatrɔs apɔfan ik ɔti ɔ arɔstɔs in ktɔs kinðinu] / utsette for fare (sette i fare) έ ά ί [ k tɔ/vazɔ s kinðinɔ] / utsette seg for fare ί ί [ kti m s