utflukter/(dårlige) unnskyldninger) ί [ lisɔm ] : han sklir alltid unna ό ί [ɔlɔ lis t ]

Transkript

1 1 sklerose m. (med.) ή [i sklirɔsi] # (herding, størkning) ή [i sklirinsi] skli v. (gli) ώ [ǥlistrɔ] # (om jordras etc.: skli nedover, rase ut) ί [katɔlis nɔ] # ώ ά [ǥlistrɔ (prɔs t) katɔ] / han sklei og datt ό ί έ [(tɔ pɔði tu) ǥlistris ki p s ] / jeg sklei i søla ί ά [ǥlistrisa sti laspi] : jeg sklei og falt ned trappa ί ά ί [ǥlistrisa stis skal s k gr mɔtsakistika] / skli på isen (ta en aketur på isen) ί ί ά [p rnɔ mja ǥlistrima stɔm baǥɔ] : han sklei på isen og brakk beinet ί ά έ ό [ǥlistris stɔm baǥɔ ki spas tɔ pɔði tu] / skli unna (komme med (dumme) utflukter/(dårlige) unnskyldninger) ί [ lisɔm ] : han sklir alltid unna ό ί [ɔlɔ lis t ] sklie f.m. (akebane, rutsjebane s.d.) ή [i tsuli ra] # ί [i tsulistra] # ί [i kilistra] # (renne) ό [ɔ ɔlkɔs] / ungene akte ned sklia ά ύ ή [ta p ðja tsulusan stin dzuli ra] skliing f.m. (gliding) ί [tɔ ǥlistrima] sklisikker adj. (skrensefast) ό [andiɔlis itikɔs] sko m. ύ [tɔ paputsi] # (sko el. støvel, fottøy) ό [tɔ ipɔðima] # (skolett, mokkasin, også om type sko brukt til folkedans) ί [tɔ skarpini] # (gresk bunadssko med dusk - for menn) ύ [tɔ tsaruçi] / bredsnutede sko (sko med bred tå) ύ ά ύ [paputsia m t traǥɔn z mit s] / lave sko uten reimer eller snøring («kjipp-kjapper») ύ έ [ta paputsia pandɔfl ] / pusset du skoene dine? (svertet du skoene dine?) ύ ύ [mavris s ta paputsia su] / skoene er trange til meg/passer meg perfekt ύ ' ά έ [ta paputsia murχɔnd st na/t lia] / skoene mine gnager/klemmer ό ύ [m kɔvun ta paputsia] / solide sko ά ύ [j ra paputsia] / ha på/ta på/ta av seg skoene ώ ά ά ύ [fɔrɔ/vazɔ/vǥazɔ ta paputsia mu] / ta sko på (hjelpe noen på med skoene) έ [pɔð nɔ] : hjelp ungene på med skoene så vi kommer oss av gårde ό ά ύ [pɔð s ta p ðja na fiǥum ] / trange sko ά ύ [st na paputsia] / vite hvor skoen trykker έ ' ά [ks rɔ ap afta] sko v. ώ [p talɔnɔ] # ώ [kaliǥɔnɔ] # ώ [paputsɔnɔ] # έ [pɔð nɔ] / han var godt skodd for snøen ή ά έ ό [itan kala paputsɔm nɔz ja tɔ çɔni] / jeg forstår/ser hvor skoen trykker (jeg skjønner/ser hva som er problemet) ί έ ί ό [katalav nɔ/vl pɔ pu in ɔ kɔmbɔs] / sko en hest ώ ώ έ ά [kaliǥɔnɔ/p talɔnɔ na alɔǥɔ] / sko seg på (utnytte, utbytte) ύ [ km tal vɔm ] : de skor seg på finanskrisen ύ ή ί [ km tal vɔnd tin ikɔnɔmiki krisi] skoarbeider m. (person som arbeider på en skofabrikk) ά [ɔ ipɔðimat rǥatis] skobesparer m. (skonudd) ί ύ [tɔ karfi (s arvil s)] #

2 2 ό [i paputsɔprɔka] / støvler med skobesparere ύ ά [arvil z m karfja] skobutikk m. ί [tɔ ipɔðimatɔpɔliɔ] # ά ά [tɔ katastima ipɔðimatɔn] / i skobutikken ί [stɔ ipɔðimatɔpɔliɔ] skobørste ά ώ [tɔ vurtsaki tɔm baputsiɔn] skodd adj. (om hest) έ [p talɔm nɔs] / han er godt skodd for fjellet (han har gode fjellsko) ί ά έ ά [in kala pɔð m nɔz ja ta vuna] skodde m. (lem, vindusskodde) ύ [tɔ pandzuri] # ώ ά [tɔ ksɔfilɔ (para iru)] skodde f.m. (tåke) ί [i ɔmiχli] # ύ [tɔ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) ή [ɔ ipɔðimatɔviɔmiχanɔs] skofabrikk m. ά [tɔ ipɔðimat rǥɔstasiɔ] # ά ώ [tɔ rǥɔstasiɔ paputsiɔn] skoforhandler m. ώ [ɔ ipɔðimatɔpɔlis] skoft m.n. (skulking, unnaluring) ί [tɔ skasiarçiɔ] # (skofting, skulking, rømning) ά [tɔ skasimɔ] skofte v. (skulke, være borte fra jobb/fra arbeidet) ά [apusiazɔ] # ύ ά [apɔf vǥɔ ti ðulja] # ά ί [kanɔ skasiarçiɔ] / skofte (arbeidet) systematisk (være veldig mye borte fra jobb) ά ά ό ά [apusiazɔ sistimatika (apɔ ti ðulja mu)] skog m. ά [tɔ ðasɔs] # (skoglandskap, park) ό [ɔ ðrimɔs] : drive rovdrift på en skog (hogge ut en skog) ύ έ ά [ km tal vɔm na ðasɔs] / en skog av master/skorsteiner ά ό ά ά [ðasɔs apɔ katartia/kaminað s] / et hus midt i skogen έ ί ί ά [ na spiti katam sis s ðasɔs] / gå tur i skogen ό ά [paɔ vɔlta stɔ ðasɔs] / ikke se skogen for bare trær έ ά ί έ [ð vl pɔ tɔ ðasɔs ks tias tɔn ð ndrɔn] : vi ser ikke skogen for bare trær έ ύ ά [ta ð ndra mas krivun tɔ ðasɔs] / tett skog ό ά [piknɔ ðasɔs] skog- (skogs-) ό [ðasikɔs] skogbrann m. ά ώ [i pirkaja ðasɔn] / skogbranner ϊέ ώ [pirkaï z ðasɔn] # έ ά [pirkaj s tu ðasus] skogbruker m. ό [ɔ ð nðrɔkɔmɔs] skogbruks- ό [ðasɔkɔmikɔs] skogbrukslære f.m. ί [i ðasɔlɔjia] skogbruksprodukter n.pl. ά ϊό [ta ðasɔkɔmika prɔïɔnda] skogbryn n. (skogkant) ή ά [i parifi ðasus] / i skogbrynet ή ά [stim barifi tu ðasus] skogdue f.m. (Columba oenas) ά [i fasa] skogsdyr n.pl. ώ ά [zɔa tu ðasus] skogerlatter m. (klukklatter) έ [tɔ j liɔ]

3 3 skoggerle v. (gapskratte) ώ [Χaskɔj lɔ] # ώ ύ [j lɔ m kaŋχazmus] skogguder m.pl. (fauner) ί ά [i ï tu ðasus] skogholt n. (lund) ά [tɔ alsɔs] # (treklynge, buskas, skogkratt) ύ [tɔ ðasiliɔ] skogkant m. (skogbryn) ή ά [i parifi ðasus] / i skogkanten (i utkanten av skogen) έ ά [stɔ ba tu ðasus] # ή ά [stim barifi tu ðasus] skogkledd adj. (skogbevokst) ό [ðas rɔs] # ώ [ðasɔðis] # ώ [ðasɔm nɔs] # ό [ðasɔtɔs] # ά [katafitɔs] # έ [ðazmɔsk pastɔs] # ό [ðasɔfitɔs] # ύ [pɔlið nðrɔs] / ei skogkledd dalside ά ά [i katafiti lɔfɔplaja] skogkratt m. (krattskog, buskas) ώ [ɔ amnɔnas] skoglandskap n. (skogsbygd, skogsområde) ό [ɔ ðasɔtɔpɔs] skoglende n. (skogsterreng, skogsområde) έ ή [i ðasɔm ni p riɔçi] # ό [ɔ ðasɔtɔpɔs] skogløs adj. (treløs) ά [að ndrɔs] # ά [að nðrɔs] skogmester m. (skogoppsynsmann) ά [ɔ ðasarçis] skogmus f.m. (hasselmus) ί ά [ɔ arur ɔs aspalaks] skognymfe f.m. ά [i amaðriaða] skogområde, se skogsområde skogoppsyn n. ί [i ðasɔnɔmia] # (skoginspeksjon) ί [tɔ ðasarçiɔ] skogoppsynsmann m. ό [ɔ ðasɔnɔmɔs] # ύ [ɔ ðasɔfilakas] # (skogmester) ά [ɔ ðasarçis] # ή ώ [ɔ pi ɔritiz ðasɔn] skogplantedyrker m. ή [ɔ ð nðrɔkali rjitis] skogplanting f.m. (treplanting) ά [i anaðasɔsi] # ύ [i ð nðrɔfit fsi] skogressurser m.pl. (skogrikdom) ό ύ [ɔ ðasikɔs plutɔs] skogs- ό [ðasikɔs] # (som lever eller vokser i skogen) ό [ðasɔviɔs] skogsarbeid n. (tømmerhogst, vedhogst) ί [i ð nðrɔtɔmia] # ί [i ilɔtɔmia] skogsarbeider m. (skogvokter, forstmann) ό [ɔ ðasikɔs] skogsbilvei m. ό ό [ɔ ðasikɔz ðrɔmɔs] / skogsbilveier ί ό [i ðasiki ðrɔmi] skogsbygd f. (skoglandskap, skogsområde) έ ή [i ðasɔm ni p riɔçi] # ό [ɔ ðasɔtɔpɔs] skogsområde n. ώ ή [i ðasɔði p riɔçi] # pl. ώ έ [i ðasɔðis p riɔç s] # (skoglende, skogsterreng) έ ή [i ðasɔm ni p riɔçi] # ό [ɔ ðasɔtɔpɔs] # (skogstrekning) ώ έ [i ðasɔðis ktasi] / et vakkert skogsområde ό ώ έ [mja ɔmɔrfi ðasɔðis ktasi] skogvern n. (skogsvern) ή ά [i ðiatirisi tɔn ðasɔn] skogvesen n. (forstvesen) ή [i ðasɔfilaki] skogvokter m. ό [ɔ ðasɔkɔmɔs] # ύ [ɔ ðasɔfilakas] #

4 4 (tømmerhoger, skogsarbeider) ό [ɔ ðasikɔs] skogvoktertjeneste f.m. (skogvesen, forstvesen) ή [i ðasɔfilaki] skohorn n. ώ ώ [i ǥlɔsa (paputsiɔn)] # ό ύ [i kɔkalɔ (paputsiu)] skohæl m. ύ [tɔ takuni] skoindustri m. ί [i ipɔðimatɔviɔmiχania] # (skoproduksjon) ΐ [i ipɔðimatɔpiia] skoing f.m. (av hest) ά [tɔ p talɔma] skokrem m. ύ ύ [tɔ lustrɔ ja (ta) paputsia] # ά ύ [i bɔja ja (ta) paputsia] # ί ώ [tɔ v rniki paputsiɔn] skolastikk m. (filos. retning i middelalderen) ό [ɔ sɔfɔlɔjɔtatizmɔs] skole m. ί [tɔ sχɔliɔ] # (fagskole, akademi, skole som system) ή [i sχɔli] / (om person) av den gamle skole ά ά ή [tis paljas sχɔlis] / avslutte skolen (ta eksamen, gjøre seg ferdig med skolen/militærakademiet o.l.) ώ [apɔfitɔ] / en nedslitt skole έ ά ί [ na a liɔ sχɔliɔ] / gå på skolen ά ί [paɔ (stɔ) sχɔliɔ] : (gå på skole) ί ί [pij nɔ stɔ sχɔliɔ] / gå ut av skolen (være ferdig med skolen) ύ ό ί [f vǥɔ apɔ tɔ sχɔliɔ] / han er skolens skrekk ί ό ό ί [in ɔ fɔvɔs k ɔ trɔmɔs tu sχɔliu] / hele skolen visste om det ό ί [ɔlɔ tɔ sχɔliɔ tɔ ks r ] / i/på skolen ί [s sχɔliɔ] / jeg går på skolen ennå ί ό ί [pij nɔ akɔmi stɔ sχɔliɔ] / jeg har gått livets (harde) skole έ ό ή [ m na m mɔrfɔs i zɔï] / offentlig/statlig skole (allmennskole, folkeskole) ό ί [ðimɔsiɔ sχɔliɔ] / skolen begynn er kl ί ί [tɔ sχɔliɔ arçizi stis ɔχtɔ k misi] / skolen var i febrilsk virksomhet (skolen var i fullt virvar) ί ή ό ό [tɔ sχɔliɔ itan s pir tɔ ðrastiriɔtitas] / skolen var satt på ende (det var hektisk aktivitet på skolen) ί ή ά ά [tɔ sχɔliɔ itan anɔ katɔ] / ta noen i skole (kalle noen inn på teppet, trekke noen til regnskap, gå i rette med noen) ί ά ί [ka izɔ kapjɔn stɔ skamni] # ώ ά [malɔnɔ kapjɔn] / vi skal møtes når vi er ferdige på skolen/etter skolen ύ ά [ a sinandi um ɔtan sχɔlasum ] / være på skolen/i skole ί ί [im stɔ sχɔliɔ] skole- ό [sχɔlikɔs] skoleavslutning m. (avslutningsseremoni på skolen) ή ή ή ύ έ [sχɔliki jɔrti ja tin liksi tu sχɔliku tus] skolebarn n. (skoleelev eller lærers barn, lærerunge ) ί [tɔ ðaskalɔp ði] # (skoleungdom, lærling, novise) ύ [tɔ ma ituði] skolebygning m. ή [tɔ ðiðaktiriɔ] / skolebygninger ά ί [ta sχɔlika ktiria] skolebøker f.m.pl. ά ί [ta sχɔlika vivlia] skoleferie f.m. έ έ [i sχɔlik z ðiakɔp s]

5 5 skolefly n. (øvelsesfly) ό ά [tɔ kp ð ftikɔ a rɔplanɔ] skolefritidsordning f.m. (SFO) ό ό [ɔ p ðikɔs sta mɔs] skolegang m. (utdanning) ί [i kp ð fsi] # ή ό [i sχɔliki mɔrfɔsi] / fri skolegang (gratis undervisning) ώ ί [ðɔr an kp ð fsi] # ά ί [ðɔr an p ðia] / han fikk lite skolegang ή ή ό [ð n pir pɔli mɔrfɔsi] / jeg har fått lite skolegang (jeg har ikke gått mye på skole) έ ά ύ ί [ð n Χɔ pai pɔli sχɔliɔ] / skolegangen/ utdannelsen/opplæringa må begynne tidlig ί έ ' ί ί [i kp ð fsi pr pi narçizi nɔris] skolegård m. (skolegars, lekeplass) ή ί [i avli tu sχɔliu] # ύ ί [tɔ prɔavliɔ tu sχɔliu] # (skoleområde) ί ί [ɔ p rivɔlɔs tu sχɔliu] / elevene samlet seg i skolegården έ ύ ύ [i ma it z maz ftikan stɔ prɔavliɔ] / på skoleområdet/på skolens område ί ί [stɔ p rivɔlɔs tu sχɔliu] skoleinnsats m. (skoleprestasjoner) ή ί [i sχɔliki piðɔsi] skolekamerat m. ή ί ί [ɔ sima itis stɔ iðiɔ sχɔliu] / en gammel skolekamerat ό ή [paljɔs sima itis] skoleklokke f.m. (klokke som ringer når skoletimen er slutt) ύ ή ή [tɔ kuðuni tis liksis tu ma imatɔs] skolekomité n. (skoleutvalg) ή ή [i sχɔliki pitrɔpi] skolekontor n. (utdanningskontor, ansettelseskontor) ί ή ώ [tɔ ǥrafiɔ tɔpɔ s ɔs kp ð ftikɔn] # (skolemyndighet, skolestyre) ή ί [i sχɔliki fɔria] skolelag n. ή ά [i sχɔliki ɔmaða] skoleliv n. (studentliv) ή ή [i ma itiki zɔï] # (skoledager, studiedager) ή ό [i ma itiki zɔï] # ή ή [i sχɔliki zɔï] skolemedisin m. ή ή [i simvatiki iatriki] skolepenger m.pl. (undervisningshonorar, semesteravgift) ί [ta ðiðaktra] skoleplass m. (leikeplass) ό ή [tɔ sχɔlikɔ jip ðɔ] skoleplikt f.m. (obligatorisk undervisning) ή ί [ipɔχr ɔtiki p ðia] skolere v. (oppdra, innprege, innprente, innpode) ώ [ǥaluχɔ] # (indoktrinere, utdanne) ώ [ðiap ðaǥɔǥɔ] skoleregattabåt m. ( college-båt ) ή έ ί [i aǥɔnistiki l mvɔs kɔl jiu] skolerekord m. ή ί [i sχɔliki piðɔsi] / skolerekorden hans ή ί [i sχɔliki tu piðɔsi] skolering f.m. (utdannelse, oppdragelse, indoktrinering) ώ [i ðiap ðaǥɔjisi] # (opplæring, undervisning) ά [i katartisi] / politisk skolering ή ώ [pɔlitiki ðiap ðaǥɔjisi] skolert adj. (oppdratt, opplært, besjelet) έ [ǥaluχm nɔs] # (lærd, belest, dannet) έ [ǥramatizm nɔs] / de skolerte (de lærde) έ [i ǥramatizm ni] / skolert i klassikerne έ ύ [ǥaluχm nɔz m tus klasikus]

6 6 skolesjargong m. ό ί [i arǥɔ tu sχɔliu] skoleskip n. (øvelsesfartøy) ό ί [tɔ kp ð ftikɔ pliɔ] skoleslutt m. (for dagen, skoleasvslutning før ferien) ό ό ί [tɔ sχɔlazma apɔ tɔ sχɔliɔ] skolest m. ό [tɔ kalapɔði] skolestyre n. ή ί [i sχɔliki fɔria] skoleungdom m. (skolebarn, lærling, novise) ύ [tɔ ma ituði] skolevenninne f.m. ή ί ί [i sima itria stɔ iðiɔ sχɔliu] skoleveske f.m. (ransel) ά ί [i tsanda sχɔliu] skoleår n. ό έ [tɔ sχɔlikɔ tɔs] skoliose m. (ryggradsskjevhet) ί [i skɔliɔsi] skolisse f.m. (skoreim) ό ί ώ [tɔ kɔrðɔni/luri (paputsiɔn)] # ά ύ [ɔ imandas paputsiu] / knytt/stram skolissene dine! έ ί ό [ð s /sfiks ta kɔrðɔnia su] : knytt skolissene dine! έ ά ώ [ð s ta luria (tɔn paputsiɔn) su] / skolissene mine har gått opp/løsnet ύ ά [li ikan ta luria mu] skolm m. (belg, frøhus) ό ί ή [tɔ makrulɔ aŋgiɔ ja ɔspiɔiði] # (på bønner) ύ [tɔ kavuki] # (belg, skall, hams) ό [ɔ lɔvɔs] skolmplante f.m. (belgplante) έ ό [tɔ ɔspiɔið s fitɔ] skolopender m. (zool. ledddyr, tusenbein) ό [i skɔlɔp ndra ] # (insekt: øretvist, saksedyr) ί [i psaliða] skomaker m. ή [ɔ paputsis] # ά ɔ tsaŋgaris] # (lappeskomaker, en som reparerer sko) ή [ɔ balɔmatis] # ό [ɔ ipɔðimatɔpiɔs] / skomaker, bli ved din lest! (egent. «hver slyngel sin benk») ά ά ά [ka kat rǥaris stɔn paŋgɔ tu] # (egent. «hva har reven på torget å gjøre!») έ ύ ά [ti li i al pu stɔ pazari] skomakerverksted n. ί [tɔ ipɔðimatɔpiiɔ] # ά [tɔ tsaŋgaraðikɔ] # ά [tɔ tsaŋgarikɔ] # ά [tɔ paputsaðikɔ] skoning m. (skoing (av hest)) ί [tɔ kaliǥɔma] # (det å ta på seg sko, fottøy) ό [i ipɔð si] # ό [i ipɔðisi] skonnert m. (naut.) έ [i ǥɔl ta] # ύ [i skuna] # (barkentine) έ [i barkɔmb stia] skonrok m. (beskøyt, skipskjeks) έ [i ǥal ta] # (kavring) ά [tɔ paksimaði] skoproduksjon m. (skotøyindustri) ΐ [i ipɔðimatɔpiia] skoprodusent m. (skotøyfabrikant) ή [ɔ ipɔðimatɔviɔmiχanɔs] skopusser m. ή [ɔ ipɔðimatɔka aristis] # ή ή ώ [ɔ ka aristis/stilvɔtis paputsiɔn] # ύ ώ [ɔ lustrɔs paputsiɔn] # (kvinnelig) ί ώ [i ka aristria paputsiɔn] # (skopussers standplass/bod) ή [tɔ stilvɔtiriɔ] skorde v. (avstive med skorde; bruke stein som kile) ώ [st r ɔnɔ] # ώ [st riɔnɔ] / skord opp tønna ellers ruller den έ έ ώ

7 7 ή [st riɔs tɔ var li alajɔs a kilisi] skoreim f.m. se skolisse skorpe f.m. ό [i kɔra] # (hinne, lag, skurv) ύ [i krusta] # έ [i p tsa] # (sårskorpe, rur) ά [tɔ kakaði] # ό ύ έ ή [i kɔra/krusta/p tsa (plijis)] skorpion m. ό [ɔ skɔrpjɔs] / en skorpion stakk meg i stortåa έ ό ά ά ά [ nas skɔrpjɔ m ðaŋgɔs stɔ m ǥalɔ ðaχtilɔ] / han ble bitt/stukket av en skorpion έ ί ό [tɔn faj /tsimbis skɔrpjɔs] Skorpionen m. (stjernetegn) ό [ɔ skɔrpjɔs] skorstein m. (skorsteinspipe) έ [i tsimnj ra] # (skorsteinspipe) ά [i kaminaða] # (fabrikkpipe, skorstein på skip eller lokomotiv) ό [ɔ kapnɔðɔχɔs] # (skorstein på skip) έ ί [i tsimnj ra pliu] skorsteinsfeier m. (feier) ή [ kapnɔðɔχɔka aristis] skort m. manko, mangel, svakhet, ufullkommenhet) έ [i at lia] skoselger m. (persons som har skobutikk/handler med sko) ώ [ɔ ipɔðimatɔpɔlis] skosverte f.m. (skokrem) ά ύ [i bɔja ja paputsia] skosåle m. ά ύ [ɔ patɔs paputsiu] # ό [i sɔla] skotsk adj. ό [skɔtikɔs] # έ [skɔts zikɔs] skott n. (naut.: skillevegg) ά [tɔ ðiafraǥma] # (rom, avdeling, leilighet, naut.: skillerom) έ [tɔ ðiam rizma] / (naut. og overf.) vanntette skott ά ί [st ǥana ðiam rizmata] skotte m. ώ [ɔ skɔtɔs] # έ [ɔ skɔts zɔs] skotte v. (skotte bort på, sende noen et sideblikk, skule bort på noen) ά [stravɔkitazɔ] / hun skottet bort på den skjeggete unge mannen ί ό ό [stravɔkitaks tɔ j niɔfɔrɔ n arɔ] Skottland geo. ί [i skɔtia] skotøy n. (fottøy, det å ta på seg sko) ό [i ipɔð si] # ό [i ipɔðisi] skotøyindustri m. ί ώ ή [i viɔmiχania iðɔn ipɔðis ɔs] skovlehjul n. (på hjuldamper) ό ί ί [ɔ trɔχɔs (kinisis pliu)] # (vannhjul) ή [i ft rɔti] # (vannhjul) ό [ɔ iðrɔtrɔχɔs] skrabb m. (skrøpelig bil, skranglekasse) ώ ά [tɔ ɔrivɔð s saravalɔ] # ά [i sakaraka] skraklete adj. (skranglete, lealaus, vaklevoren, ustødig) ό [ timɔrɔpɔs] # έ [ks Χarvalɔm nɔs] # ά [ks Χarvalɔtɔs] / skraklete møbler έ έ [ks Χarvalɔm na pipla] skral adj. (utilpass, uvel, sjaber) ά [aðia tɔs] # (tynn, elendig, ynkelig, snau, knapt tilmålt) ί [ǥlisχrɔs] # ό [isχnɔs] / ei skral inntekt ό ό [isχnɔ isɔðima] / kjenne seg skral έ [aðia tɔ] skrall m. (brak, tordenbrak) ό [ɔ vrɔndɔs] skramling f.m. (skrall, brak) ό [ɔ vrɔndɔs] / skramlingen med kopper og kar ό ό ά [i vrɔndɔs apɔ ta katsarɔlika]

8 8 skramme f.m. (kloremerke, skrubbsår) ή [i amiçi] # ά [i tsaŋgrunja] # ύ [tsaŋgrunizma] # (rift, risp, skrubbsår, abrasjon, slitasje) ά [tɔ ǥðarsimɔ] # (risp, rift) ά [i ǥratsunja] # έ [tɔ ks ǥðarma] # (blåmerke, bloduttredelse) ύ [i kçimɔsi] # ά [i kakɔsi] # (blåmerke, hevelse, knusningsskade, kvestelse) ώ [ɔ mɔlɔpas] / ansiktet hans var fullt av skrammer ό ό ή ά έ έ ώ [tɔ prɔsɔpɔ tu itan j matɔ amiç s/ ǥratsunj s/mɔlɔp s] # ό ό ή έ [tɔ prɔsɔpɔ tu itan kataks kizm nɔ] / det er ingenting (å snakke om), bare ei lita skramme ί ί ά [ð n in tipɔta mja ǥratsunja] # ί ί έ ό έ [ð n in tipɔta na aplɔ ks ǥðarma] / han hadde ei stygg skramme på albuen ί έ ά ά [iç na asçimɔ ǥðarsimɔ stɔn aŋgɔna] / han hadde skrammer over hele kroppen ί ώ ' ό ί [iç mɔlɔp s sɔlɔ tu tɔ kɔrmi] / han slapp fra det uten ei skramme ύ ί ά [ti ǥlitɔs Χɔriz ǥratsunja] : han slapp fra det med noen få skrammer έ ί ό ώ [ks fij m lij z mɔnɔ kakɔsi s] skrammel n. (skrap, jernskrot) ί [ta paliɔsið ra] skrangle v. (rasle, klirre, ringle) ί [kuðunizɔ] # (klapre, ringle, rasle, klirre, klinge) ί [krɔtalizɔ] / skrangle med nøklene sine ί ά [krɔtalizɔ ta kliðja mu] skranglekasse f.m. (skranglekjerre, skrøpelig bil) ώ ά [tɔ ɔrivɔð s saravalɔ] # (også: sykkelrokk, sykkelskrabb) ά [i sakaraka] # ά [tɔ saravalaki] / hvor i huleste fikk du tak i den (gamle) skranglekassa/sykkelskrabben? ή ά ή ά [pu stin ɔrji psar ps afti ti sakaraka] skranglete adj. (lealaus, vaklevoren, ustødig) ό [ timɔrɔpɔs] # έ [ks Χarvalɔm nɔs] # (skinnmager, radmager, knoklet) ά [katisχnɔs] / en skranglete gammal buss έ έ ό ί [ na ks Χarvalɔm nɔ paljɔ l ɔfɔriɔ] / han er lang og skranglete/hengslete (han er bare beina, han har store føtter/lange bein) ί ό ά [in ɔlɔ pɔðar s] skrangling f.m. (rasling, klirring) ύ [tɔ kuðunizma] / skrangling av/med nøkler og mynter ύ ώ ά [tɔ kuðunizma kliðɔn k nɔmizmatɔn] skranke m. (disk) ά [ɔ paŋgɔs] # ά [tɔ t zaçi] # (billettluke, taleåpning) ί [ɔ gis s] # (i turn) ί [tɔ ðiziǥɔ] skrante v. ά [pasχɔ] # έ έ ί [ Χɔ klɔnizm nɔ ijia] / han har passert de 90 og har begynt å skrante έ ά ά ά [ çi p rasi ta n ninda ki arçis na saravaljazi] / han har skrantet i lengre tid ά ό ύ [pasçi apɔ makru] skranten adj. (skrantende, skrøpelig) ά [arɔstjaris] # (svak, skrantende, sykelig) ό [as nikɔs] / en skrantende kone ά ί [arɔstjara jin ka]

9 9 skrap n. (skrot) ύ [i savura] # ώ [ta apɔmazɔmata] # (gamle ting, gammelt skrap) ά [ta paliɔpraǥmata] # ί [i paliatsaria] # (skrammel, jernskrot) ί [ta paliɔsið ra] # (avskrapt materiale, avfall, rester, småbiter, høvelspon) ύ [ta ksizmata] / fjern alt dette skrapet ά ό ή ύ ό [par ɔli afti ti savura apɔ dɔ] / gammelt skrap (gamle klesfiller, slitte klær) ί [i paljatsaria] / selge skrap (være skraphandler) ά ύ [pulaɔ savura] skrape f.m. (redskap til å skrape med) ά [i ksirisia] # (refs, irettesettelse) ί [i pipliksi] # ί [i pitimisi] / gi ei skrape (irettesette) ά [katsaðiazɔ] skrape v. (rispe, klø) ύ [ksinɔ] # (klore, rispe) έ [ǥð rnɔ] # έ [ks ǥð rnɔ] # ί [ǥratsunizɔ] # ί [tsaŋgrunizɔ] # (skrape skjell av, rense) ί [ka arizɔ] # ύ [pastr vɔ] # (rake, rote, grave) ί [skalizɔ] / disse greinene skraper mot vindusskoddene ά ά ύ ύ [afta ta klaðja ksinun ta pandzuria] / jeg skrapte opp sida på bilen min έ άϊ ή [ ǥðara tɔ plaï tu aftɔkinitu mu] / skrape bort (fjerne ved å skrape) ί ύ [ ksalifɔ (m ksisimɔ)] # ί [ka arizɔ] / skrape ei pultplate/et skrivebord med kniv έ έ ί ί [ks ǥð rnɔ na ǥrafiɔ m maç ri] / skrape gulrøtter ύ ό [ksinɔ karɔta] / skrape malinga av ei dør ύ ά ό ό [ksinɔ ti bɔja apɔ mja pɔrta] / skrape rust ί ά [ka arizɔ skuria] : skrape rusta av noe ύ ά ό ά [ksinɔ ti skuria apɔ kati] / skrape sammen (samle/sanke sammen) ύ [maz vɔ] # ώ [siŋg ndrɔnɔ] # (klare å skaffe penger til, ha råd til) ώ [ ksikɔnɔmɔ] : greie å skrape sammen litt penger til en ferie έ έ ά ά έ [kataf rnɔ na maz psɔ liǥa l fta ja ðiakɔp s] : hvis vi har/klarer å skrape sammen penger til billetter ή ή [an ksikɔnisum ta isitiria] : møysommelig skrape sammen (greie å skrape sammen med store anstrengelser) ύ ύ ό [maz vɔ m pɔli kɔpɔ] : vi klarte (så vidt) å skrape sammen 100/ hundre tilhørere ί ά έ ί έ [m çilia vasana maz psan katɔ lir s/ katɔn akrɔat s] : vi klarte (så vidt) å skrape sammen femti tilhørere/penger til ei ukes ferie ί ώ ά ά έ ή ά έ [m ðiskɔlia siŋg nðrɔsam kamja p nindaria akrɔat s/ta Χrimata ja mja vðɔmaða ðiakɔp s] : vi fikk skrapt sammen nok penger til ei ukes ferie ή ή έ ά [ ksikɔnisam Χrimata ja ðiakɔp z mjaz vðɔmaðas] / skrape skjell av fisk ί ά ύ ύ ά [ka arizɔ/ks l pjazɔ/ksinɔ/pastr vɔ psaria] / vi fikk etter mye strev skrapt sammen noen penger έ ί ά ί ά [maz psam m çilia vasana liǥa l pta] skraphandler m. ώ [ɔ pal ɔpɔlis] # ή [ɔ paljadzis] # (brukthandel, gjenbruksbutikk, antikvitetsbutikk) ί [tɔ pal ɔpɔliɔ] # ί [tɔ paljadziðikɔ] / være skraphandler (selge skrap) ά ύ [pulaɔ savura]

10 10 skraphaug m. (søppeldynge) ό ί [ɔ sɔrɔz m apɔrimata] # έ ό ί [ nas sɔrɔs paljɔsið ra] skraping f.m. (avskraping, skrubbing, skuring, slitasje) ό [i apɔks si] # ά [tɔ ǥðarsimɔ] # (om fisk/ost/blyant: avskraping, rasping/riving, spissing) ύ [tɔ ksisimɔ] skrapjern n. (skrammel, jernskrot) ά [ta paliɔsið rika] skrapverdi m. ί ά ό [aksia ɔs aχristɔ ilikɔ] skravl f. (munn, snakketøy) ώ [i ǥlɔsa] / jeg hørte at skravla gikk på dem ά ώ ύ [akusa tis ǥlɔs s tuz na ðul vun] skravle v. (snakke, samtale, diskutere) ά [kuv ndjazɔ] # (prate, bable, sladre, slarve) ώ [fliarɔ] # ί [ΧaΧanizɔ] # (slarve, være løsmunnet, være indiskret) ά ύ [kanɔ akritɔmi i s] # (skravle i vei, la skravla gå, snakke i ett kjør) ώ [ap randɔlɔǥɔ] # ( spise portulakk ) ώ ί [trɔɔ ǥlistriða] # (snakke fritt/åpent/for mye) ώ ύ [milɔ l f ra] # (småprate) ά ή ό [pjanɔ/stinɔ kuv ndɔlɔ(j)i] / blir du ikke lei av å skravle hele dagen? ά ί ό έ [ð n kuraz s na fliaris ɔli m ra] / skravle i timevis ή ό ώ [stinɔ kuv ndɔlɔ(j)i m tis ɔr s] : de har skravlet i timevis ά ί ώ [kuv ndjazun pi ɔr s] : hun skravlet i vei i timevis έ ά ί ώ [sin çis tɔ trɔmari tis pi ɔr s] / skravle om (slarve om, la skravla gå om) ά ά [vǥazɔ aχna] : jeg har aldri hørt han skravle om sjefen έ ύ ά ά ' ό [ð n du Χɔ akusi na vǥazi aχna ja taf ndikɔ] / som det kvinnfolket skravler! ί έ ή ί [ǥlistriða faj afti i jin ka] skravlebøtte f.m. (pratmaker) ά [i ǥaljandra] # ά [i ǥlɔsɔkɔpana] # έ [ɔ paparð las] # ή [ɔ lirɔs] # ό [ɔ limaðɔrɔs] # ά [ɔ pɔlilɔǥas] # ύ [ɔ fliarɔs] # ά [ɔ ǥlɔsas] # ύ [i ǥlɔsu] # (blære, skrythals, bare kjeften og bakbeina ) ά [ɔ faflatas] # ό [ɔ m ǥalɔstɔmɔs] # (skravlekjerring, vurgært kvinnfolk) ό [tɔ tsɔkarɔ] / hun der er litt av ei skravlebøtte! (hun der prater som en foss!) ί ή ά [in afti mja ǥaljandra] / være ei skravlebøtte (være en pratmaker, være løsmunnet) έ ύ ό [ Χɔ apilɔtɔ stɔma] skravlekjerring f. (egent. skjor, brukt neds. om kvinne) ά [i karakaksa] skravlete adj. (snakkesalig, pratsom, omstendelig) ό [ap randɔlɔǥɔs] skravling f.m. (prating) ί [i fliaria] # ά [tɔ trɔpari] # ά [tɔ trɔparɔ] # (løst snakk, slarv) ί [i l f rɔstɔmia] / en endeløs skravling έ ί [mja ap randi fliaria] / hun gjorde meg helt fortumlet/ør i hodet med skravlinga si (jeg kom ikke til orde) ά ί [malaljas m ti fliaria tis] / jeg er lei av den evinnelige skravlinga hennes έ ώ ί [var ika tin ɔnia fliaria tis] skred n. (ras, jordskred) ί ώ [i katɔlis isi (mazɔn)] # (steinras) ά [i sara] # (en hel hau, store mengder, skur) ή [i vrɔçi] #

11 11 ύ [i plimira] # (strøm, bølge) ύ [tɔ kima] / et skred av nye publikasjoner/ordrer έ ύ ύ έ ό ώ [ na kima/mja plimira n ɔn kðɔs ɔn/paraŋg ljɔn] / et skred av brev/spørsmål ή ά ή [vrɔçi ǥramatɔn/ rɔtis ɔn] skredder m. ά [ɔ raftis] / han er en flink skredder, men han er for dyr ά ά ά ί ά ά [ravi kala ala p rni pɔla raftika] skredderlærling m. ό [tɔ raftɔpulɔ] skredderlønn f.m. (sylønn) ά [ta raftika] skreddersydd adj. (etter mål) έ [sta m tra] # (sydd etter mål) έ ί έ [ram nɔs pi m trɔ] # (tilpasset) έ [ðiamɔrfɔm nɔ ja] / lagd på bestilling (lagd etter mål) ί ί [ pi paraŋg lia] : få seg en skreddersydd dress ά έ ύ ί ί [ftjaχnɔ na kɔstumi ( pi) paraŋg lia] / skreddersydd drakt/plagg έ έ ί έ [ nðima ram nɔ pi m trɔ] / (overf.) skreddersydd for et spesielt formål/etter vårt behov έ ό ό ά [ðiamɔrfɔm nɔ ja iðikɔ skɔpɔ/ja tis anaŋg z mas] # (overf.) som skreddersydd for (helt tilpasset, som skapt for) έ έ [kɔm nɔs k ram nɔz ja] skredderverksted n. ί [tɔ rafiɔ] # ά [tɔ mɔðistraðikɔ] skrekk m. (frykt) ό [tɔ trɔmaǥma] # (redsel) ό [ɔ fɔvɔs] # ό [ɔ trɔmɔs] # ά [i trɔmara] # (redsel, gru) ί [i friki] # (sterk redsel, panikk) ό [ɔ panikɔs] # (plutselig skrekk, støkk) ί ό [ɔ fniðiɔs fɔvɔs] # (redsel, forferdelse) ί [i aǥɔnia] # ό [i kataptɔisi] # (avsky, motvilje, hat) ί [i vð liǥmia] # (avskydd person) έ [tɔ vð liǥma] # (dyp respekt, ærefrykt, redsel) έ [tɔ ð ɔs] / ha skrekk for (bli forskrekket) ά [trɔmazɔ] / han er klassens skrekk ί έ ά [in tɔ vð liǥma tis taksis] : han er skolens skrekk ί ό ό ί [in ɔ fɔvɔs k ɔ trɔmɔs tu sχɔliu] / jeg innrømmer at jeg har skrekk for slanger έ ό ά ί [parað Χɔm ɔti fɔvam ta fiðja] : jeg har skrekk for/hater slanger ί ί [siç nɔm ta fiðja] / jeg var stiv av skrekk (jeg var lammet av redsel) ά ό ί [vuva ika apɔ ti friki] / sette skrekk i noen ί ά ό [j mizɔ kapjɔn m trɔmɔ] / stiv av skrekk έ ό ό [apɔli ɔm nɔs apɔ trɔmɔ] # ά [katatrɔmɔs] : bli stiv av skrekk (bli skrekkslagen) ά ό [m katalamvani trɔmɔs] / til min store skrekk ά ί [prɔz m ǥali mu friki] skrekk- (redsels-, uhyggelig, hårreisende) ό [anatriçastikɔs] # ό [graŋginjɔl] skrekkeksempel n. ά ό [tɔ paraðiǥma prɔs kfɔvizmɔn] skrekkelig adj. (fryktelig, skrekkinngytende) ό [trɔmaktikɔs] # ό [trɔmaχtikɔs] # (forferdelig, fæl, redselsfull, gyselig) ί [ap siɔs] # (ekkel, motbydelig, vemmelig) ό [apɔkrustikɔs] # ό [apɔtrɔp ɔs] # έ [siχam nɔs] # (dårlig, stygg, lei, ondsinnet) ά [asçimɔs] #

12 12 ά [askimɔ] # (avskyelig, fryktelig, grufull) ή * [ið Χ is] skrekkelig adv. (fryktelig) ά [fɔv ra] # (som et mareritt) ά [ fialtika] skrekkfilmer m.pl. ό [film granginjɔl] skrekkhistorie f.m. (hårreisende historie) ή ί [anatriçiastiki istɔria] # skrekkhistorier ί ό [istɔri z granginjɔl] # ί ό [istɔri s trɔmu] skrekkinngytende adj. (skrekkelig, fryktelig, formidabel) ό [trɔmaktikɔs] # ό [trɔmaχtikɔs] skrekkslagen adj. (vettskremt, livredd) έ [ ndrɔmɔs] # έ [trɔmɔkratim nɔs] # έ [katatrɔmaǥm nɔs] # έ [fɔvizm nɔs] # ό [panikɔvlitɔs] # ή [p rið is] # (grepet av panikk/redsel) ό ά ύ ό [itan ipɔ tɔ kratɔ paniku/trɔmu] : bli skrekkslagen (bli stiv av skrekk) ά ό [m katalamvani trɔmɔs] / en skrekkslagen befolkning έ ό [trɔmɔkratizmɔs pli izmɔs] / jeg ble så skrekkslagen at... ' έ έ ύ [m pjas t tja tr mula pu] / jeg er skrekkslagen ved tanken på... ά έ ό [trɔmazɔ sti sk psi nɔs] skrekkvelde n. (terrorvelde, redselsregime) ί [i trɔmɔkratia] # ά ό [tɔ kratɔs trɔmu] # ί ό [i vasilia tu trɔmu] skrell n. (skall, bark) ύ [i fluða] # ύ [tɔ fluði] # (hinne, tynn skorpe) ί [i tsipa] # (stor overraskelse, «bombe») ό [ɔ vrɔndɔs] skrelle v. (ta skallet/flasset av, flekke) ί [ks fluðizɔ] # (skrape, rense, renske) ί [ka arizɔ] # (skrape skjell av, renske) ύ [pastr vɔ] / disse eplene er lette å skrelle ά ή ί ύ [afta ta mila ks fluðizɔnd fkɔla] / skrelle gulrøtter/frukt/bananer/epler/poteter ί ί ό ύ ά ή ά [ka arizɔ karɔta/fruta/banan s/ mila/patat s] / skrelle poteter ύ ά [pastr vɔ patat s] skreller m. (skrellemaskin, potetskreller, redskap til å barke, skrelle, flå med) ή [ɔ apɔfliɔtiras] # (skrellekniv, skavekniv, skavehøvel) έ [i falts ta] skremme v. (true, trakassere, spre frykt) ί [ kfɔvizɔ] # ά [trɔmazɔ] # ώ [trɔmɔkratɔ] # (kue, undekue, true (til taushet)) ώ [kataptɔɔ] # ώ [ptɔɔ] # (bekymre) ά [tarasɔ] # (terrorisere, plage, sette støkk i) ύ [aǥri vɔ] # (sette støkk i, skape panikk) ά [ lafjazɔ] # (forskrekke, gi en støkk) ά [katatrɔmazɔ] # ί [laχtarizɔ] # ά [skiazɔ] # (overraske, overrumple) ά [ksafnjazɔ] # (gjøre en motløs, ta motet fra, kue) ύ [apɔ arinɔ] # (lukke munnen på, bringe til taushet, gjøre stum, få til å forstumme) ώ [apɔstɔmɔnɔ] / den larmen/ulyden skremte meg/gjorde meg livredd ό ό ό [m katatrɔmaks aftɔs ɔ ɔrivɔs] / det var ingenting som kunne skremme han (han ble aldri skremt av noe, han lot seg aldri dupere) ί ά έ [tipɔta ð n dɔn apɔ arin pɔt ] / du skremmer meg hver gang du gjør dette ά ά ά ά ό [m laχtaras ka fɔra pu kanis aftɔ] / du skremte meg

13 13 ά [m laχtaris s] # (du ga meg en ordentlig støkk) ' έ ά [m skjaks z ja kala] / du skremte meg skikkelig ved å hoppe inn på den måten ' ά έ ή έ [malafjas s tsi pu piðiks z m sa] / han blir lett skremt (han er lettskremt) ά ύ [skiaz t fkɔla] / han lot seg ikke skremme av all denne publisiteten έ ό ' ό ή ό [ min aptɔitɔs apɔli afti ti ðimɔsiɔtita] / han lot seg ikke skremme verken av været eller av farene έ ό ό ό ή ύ [ min aptɔitɔs apɔ tɔŋ g rɔ i tus kinðinus] / han skremmer folk med oppførselen sin (hans oppførsel virker frastøtende på folk) ί ό ό έ ό [jin t andipa itikɔs stɔŋ gɔzmɔ m tɔ f rsimɔ tu] / ikke skrem dyrene! ά [min prɔŋgas ta zɔa] / hun er ikke den som lar seg ikke skremme av vanskeligheter ί ί ί ό ί [ð n in jin ka na ptɔi i apɔ ðiskɔli s] / hunden skremte bort tyven ύ ό έ έ [ɔ skilɔs trɔmaks tɔŋ gl fti k tɔn ðjɔks ] / hunden skremte oss unna/ vekk έ ύ ύ [mas skjaks ɔ skilɔs k fiǥam ] / ikke skrem ungene! ά ά ά [min ksafnjazis/mi skiazis ta p ðja] / jeg ble skremt av... ά ό [taraχtika apɔ] / jeg blir ikke så lett skremt (jeg er ikke lettskremt) έ ύ [ð n drɔmɔkratj m fkɔla] / skremme bort ύ [apɔmakrinɔ] # ί [apɔmakr nɔ] # ώ [apɔks nɔnɔ] # (jage bort) ώ [kiniǥɔ] : oppførselen hans skremte bort alle vennene hans έ ό ά ό ί [tɔ f rsimɔ tu apɔmakrin ɔlus tus filus tu] / på den måten/med din måte å være på vil du skremme bort alle kundene ό ή ό ά [m tɔn drɔpɔ su a kinijisis ɔlus tus p lat s] / skremme livet av noen ό ί ή ή ά [kɔvɔ tɔ ma/ti Χɔli/ta ipata kapju] # ί ά ό ό [p nɔ kapjɔn apɔ fɔvɔ] / skremme/true noen til taushet ί ώ ά ά ή [ kfɔvizɔ/kataptɔɔ kapjɔn k tɔn anaŋgazɔ na siɔpisi] / skremme noen (for å presse vedkommende) til å gjøre noe ά ά ά ά ά [trɔmazɔ kapjɔn k tɔn anaŋgazɔ na kami kati] / skremme vettet av ά [panikɔvalɔ] # ά [kɔpsɔχɔljazɔ] / stillheten her skremmer meg ή ί ' ύ [afti i isiçia maǥri vi] / tordenværet skremte krøtterne ό ά ά [ɔ k ravnɔs alafjas ta zɔndana] skremmende adj. (voldsom) ό [trɔm rɔs] # (fryktelig, sjokkerende) ί [ap siɔs] # (hårreisende, uhyggelig) ό [anatriçiastikɔs] # ό [apɔkɔzmɔs] # (urovekkende, foruroligende) ό [anisiçitikɔs] # (rystende, forbløffende, alarmerende) ό [sindaraχtikɔs] # (truende, fryktinngytende) ό [ kfɔvistikɔs] / et skremmende syn έ ό ό [ na apɔkɔzmɔ ɔrama] / skremmende oppførsel ί ά [ap sia simb rifɔra] skremming f.m. ό [i ptɔisi] # (truing, trakassering, underkuing) ό [ɔ kfɔvizmɔs] skremsel m. ό [tɔ fɔvitrɔ] # (busemann, spøkelse) ύ [ɔ bambulas]

14 14 # (skremming, skremsler, intimidering) ό [ɔ kfɔvizmɔs] skremselspropaganda m. ά ύ [i prɔpaǥanda kfɔvizmu] skremselspropagandist m. ό [ɔ kinðinɔlɔǥɔs] skremt adj. (opprørt, engstelig) έ [trɔmaǥm nɔs] # (forskrekket, skremt, skrekkslagen) έ [ ndrɔmɔs] # ό [panikɔvlitɔs] # ή [p rið is] / bli skremt ά [skiazɔm ] : han blir lett skremt (han er lettskremt) ά ύ [skiaz t fkɔla] : jeg ble skremt da jeg så han ή ό ί [trɔmɔkrati ika ɔtan dɔn iða] / han for skremt opp (han kvakk til) ή έ [anapiðis trɔmaǥm nɔs] skrens m. (skrensing, sladd, sladding) ά [tɔ d raparizma] # ί [tɔ stripsimɔ] # ή [i strɔfi] # (sleng, sidebevegelse) ά [i stravɔtimɔnja] skrense v. (sladde, få sleng) ά [d raparɔ] / bilen skrenset (fikk sleng) og dreide 180 grader ί ά ύ ί ύ [tɔ aftɔkinitɔ d raparis k jiris prɔs tin andi ti kat f insi] skrent m. (helling, skråning) ά [i plaja] # ί [i klisi] # ύ [ɔ klitis] # έ [i katɔf ria] # ό [i katifɔra] # ό [tɔ katifɔri] # ά [i katifɔria] / en bratt skrent ό ί ά [apɔtɔmi klisi/plaja] # (stup) ό [ɔ ǥr mɔs] # (fjellskrent, bratt klippe) ά [tɔ katsavraχɔ] skreppe f. (skulderveske, ryggsekk) ό [ɔ jiljɔs] # (neds. om kvinne, kjerring, tøs, tøyte) ά [tɔ ð spinariɔ] # (vulg. skreppe, flott jente/dame) ί [i asikisa] # (nesevis jentunge, flørt) ί [i tsaχpina] skrev n. (lyske, skritt) ά [i ðiχala] # (skritt på bukse) ά [ɔ kavalɔs] skreve v. (skreve over) ί [ðiask lizɔ] / skreve over ei grøft/en mur ί έ ά έ ί [ðiask lizɔ na Χandaki/ nan diχɔ] skrevende pres.part. ί [ðiask lizɔndas] skrevende adv. (med beina atskilt, i bredstilling) ό ά [m ta pɔðia s ðiastasi] # (dagl. med skrevende bein) ά [ðiask la] skrevet adj. (skriftlig, med skrift) έ [ǥram nɔs] # ό [ǥraptɔs] # ό [ǥraftɔs] / skrevne instrukser/direktiver έ ί [ǥraft s ɔðiji s] skrevs adv. ά [ðiask la] # ά [ðrask lista] # ά [kavalik fta] / det å sitte skrevs over (ridning) ί [tɔ kavalik (v)ma] / sitte/sette seg skrevs over en stol ά ά ά/ ά έ [ka ɔm ðiask la/ðrask lista/kaval ftika s mja kar kla] / stå skrevs over ei grøft έ ά ά ό έ ά [st kɔm ðrask lista panɔ apɔ na Χandaki] skribent m. (forfatter) έ [ɔ/i siŋgraf as] # (redaktør, journalist, spaltist, artikkelforfatter) ά [ɔ ar rɔǥrafɔs] # (neds.: bladsmører, penneslikker) ά [ɔ ǥrafias] / politisk skribent ό ά [pɔlitikɔs ar rɔǥrafɔs] skrible v. (rable) ώ [simjɔnɔ] # ά [kakɔǥrafɔ] # ά

15 15 ί [ǥrafɔ ɔrni ɔskalizmata] # (dagl.) ώ [mundzurɔnɔ] / hvem har skriblet på veggen/fylt veggen med skriblerier? έ ί ί [pjɔz j mis tɔn diχɔ m ɔrni ɔskalizmata] / skrible ned (klore/rable ned, skrive noe i full fart) ά ά ά [ǥrafɔ kati sta p taχta] : skrible ned noen ord til en venn ά ά ' έ ό [ǥrafɔ sta p taχta s na filɔ] skriblerier n.pl. (kråketær) ί [ta ɔrni ɔskalizmata] skride v. (spankulere, stoltsere, gå med stolte skritt) ώ έ ή [p rpatɔ m aj rɔχɔ vima] # (seile, «bevege seg som en fregatt»)) ύ ά [kinum sa f rǥaða] / hertuginna skred inn i salongen ύ ή ά ό [i ðukisa bik sa f rǥaða stɔ salɔni] skrift n. (håndskrift, skrifttype, skrivekunst) ή [i ǥrafi] # ί [tɔ stiçiɔ] # (håndskrift) ά [tɔ ǥrapsimɔ] # (publikasjon, verk) έ [tɔ rǥɔ] / alle hans skrifter (hans samlede verker) ό ί ά [ɔla ta ǥrapsimata tu] / blandete skrifter (analekter, samling av utvalgte stykker av forskjellige forfattere) ά [ta anal kta] / den hellige skrift (Bibelen) ί ή [i ajia ǥrafi] / kalligrafisk skrift (skjønnskrift) ή ή [i kaliǥrafiki ǥrafi] / 10- punkts skrift (linjeavstand på 10 punkter) ί ώ [stiçia ð ka stiǥmɔn] / vanlig skrift (i motsetning til stenografi) ή ή ό ί [kanɔniki ǥrafi ɔçi st nɔǥrafia] skrifte v. ύ [ ksɔmɔlɔǥuma] # (bekjenne synd) ώ ί [ɔmɔlɔǥɔ amartia] skriftefar m. ό [ɔ pn vmatikɔs] # ή [ɔ ksɔmɔlɔjistis] skriftemål n. (rel.) ό [i ksɔmɔlɔjisi] / motta noens skriftemål (ta noen til skrifte) ώ [ ksɔmɔlɔǥɔ] : biskopen mottok hans skriftemål ό ό [tɔn ksɔmɔlɔjis ɔ ð spɔtis] / personlig eller hemmelig skriftemål ό [i ksaǥɔr fsi] # (syndsbekjennelse) ό ώ [i ksɔmɔlɔjisi amartjɔn] # (konfidensielt skriftemål, konfidensiell innrømmelse) ή ό [i mbist ftiki ksɔmɔlɔjisi] skriftestol m. ή [tɔ ksɔmɔlɔjitiriɔ] skriftlig adj. (skrevet, i skrevet form) ό [ǥraptɔs] # ό [ǥraftɔs] # έ [ ŋgrafɔs] / en skriftlig eksamen eller prøve ό ώ [ǥraptɔ ðiaǥɔnizma] : skriftlige eksamener/prøver έ ά [ǥraft s ks tasis] / en skriftlig fullmakt ή ό [ǥrapti ksusiɔðɔtisi] / en skriftlig søknad έ ί [mja ŋgrafi tisi] / et skriftlig svar έ ά [ ŋgrafi apandisi] / skriftlig bevis/dokumentasjon έ ί [ ŋgrafi apɔðiksi] / skriftlige øvinger έ ή [ǥraft s askisis] skriftlig adv. (svart på hvitt) ώ [pistɔpjɔ ǥraptɔs] # ά [ ŋgrafɔs] / attestere skriftlig ώ ώ [pistɔpjɔ ǥraptɔs] # ώ ώ [v v ɔnɔ ǥraptɔs] / jeg vil at avtalen skal være skriftlig έ ί ί έ ί ώ [ lɔ i simfɔnia na in ngrafi/na jini ŋgrafɔs] / uttale seg skriftlig om noe (gi en skriftlig framstilling av noe, få noe ned på pairet, svart på hvitt) ώ ά ά [ðiatipɔnɔ kati ŋgrafɔs]

16 16 skrifttype m. (typ.) (skriftutvalg, skriftart, font) έ ί [i ikɔj nia stiçiɔn] skrik n. (rop, vræl, hyl) ή [i kravji] # ά [tɔ kraksimɔ] # ό [tɔ ks fɔnitɔ] # ύ [i skuksia] # ή [tɔ sklirizma] # ί [tɔ tsiriǥma] # ί [tɔ tsirizma] / barnas skrik og skrål i friminuttet ή ώ ά [i vɔï tɔm b ðjɔn stɔ ðialima] / et forpint skrik ώ ή [ naǥɔnia kravjɔ] / et klagende skrik (verop, jamring) ή ή [i ǥɔ ri kravji] / et lite/svakt skrik ή ή [mja mikri kravji] / et skrik av smerte (smerteskrik) ή ό ί ό [kravji/ks fɔnitɔ/tsiriǥma pɔnu] / et skrik i angst og smerte ώ ή [mja aǥɔniɔðis kravji] / mye skrik og lite ull ά ά ί ό [laði-laði k tiǥanit z jɔk] # (stor ståhei for ingenting!) ύ ό ί [pɔli kakɔ ja tɔ tipɔta] # ύ ό ί [pɔli ɔrivɔz ja tipɔt ] # («fjellene har rier og en mus blir født») ώ ό έ * [ɔðin n ɔrɔs k t k n min] / sette i et skrik (utstøte et hyl) ά ή [vǥazɔ mja kravji] / sinte skrik (rop) έ έ [ imɔm n kravj s] / være siste skrik (være på moten) ώ ό [Χalɔ kɔzmɔ] # (være siste/høyeste/topp mote) ί ί έ ό [im i t l ft a l ksi tiz mɔðas] : miniskjørt er siste skrik/er høyeste mote i år ί ά ό έ [tɔ mini Χalai kɔzmɔ f tɔs] : siste skrik innen sportsklær ί έ ί [i t l ft a l ksi sta iði spɔr] skrike v. (rope (på), tilkalle, om fugler: skvatre, kae) ά [krazɔ] # ώ [krɔzɔ] # (skrike (hjerteskjærende), jamre over) ά ά [kravǥazɔ (ǥɔ ra)] # (brøle, hyle) ύ [skuzɔ] # (hyle, hvine) ί [stri(ŋ)glizɔ] # (hyle, rope, gråte) ί [ks fɔnizɔ] # ά [urljazɔ] # ί [tsirizɔ] # (klynke for, sutre for/over) ά [grinjazɔ] # (remje, skråle, vræle, brøle) ί [garizɔ] # ί [sklirizɔ] # ή έ [biǥɔ tis fɔn s] # (skrike hest, skvatre, si kra-kra) ύ [ǥruzɔ] / han skrek av frykt ώ έ [ks fɔnis trɔmaǥm ni] / han skrek og bar seg (han ropte og skrek som en gal) ώ ' ό ύ [fɔnaz mɔli tu ti ðinami] / hun begynte å skrike før jeg rørte henne έ έ ί [ mbiks tis fɔn s prin din aŋgiksɔ] / hva er det ungen skriker for nå igjen? ά ά ό [ti grinjazi pali tɔ mɔrɔ] / Hvem er det? skrek hun livredd ί έ έ [pjɔs in kraks fɔvizm ni] / ikke skrik til meg! ή έ έ [mi mu bijis m na tis fɔn s] # ί έ [mi mu ks fɔnizis m na] / Ikke rør meg! skrek hun ' ί ύ [mi maŋgizis kravǥas ] / måkene skrek/holdt et svare leven ά έ [i ǥlari skuzan] / skrike av smerte ί ύ ί ό ό [ks fɔnizɔ/skuzɔ/tsirizɔ apɔ pɔnɔ] / skrike opp (utbryte, rope ut) ά [anakrazɔ] : skrike opp om noe (skrike etter, rope på) ώ [vɔɔ] / skrike seg hes (rope seg hes) ά ύ [vǥazɔ tɔ lariŋgi mu] # ά ό έ [vraχnjazɔ apɔ tis fɔn s] / skrike som besatt (lage et forferdelig oppstyr) ύ ά [skuzɔ sa na m sfazun] / skrike ut ώ [anafɔnɔ] # (om vind/ulv: hyle, om hund: bjeffe) ά [urljazɔ] : han

17 17 skrek ut i smerte/sinne ώ ό ό ό [anafɔnis apɔ pɔnɔ/ imɔ] : han skrek ut ordren: ild! έ ά ά [ ðɔs urljazɔndas tɔ paraŋg lma pir] / - stopp! skrek hun i redsel ά ή έ [stamata skliris trɔmaǥm ni] / ungen begynte å skrike da den så sprøyta ί ά ί έ ύ [ta p ðja arçis na tsirizi vl pɔndas ti siriŋga] skrikende adj. (uforenlig, skurrende, disharmonisk) ί [at riastɔs] # (prangende, glorete, grell) ό [ piðiktikɔs] # (høyløydt, himmelropende) έ [kravǥal ɔs] # (overf. dundrende, åpenbar, uomtvistelig) ί [p ritranɔs] ά [ɔlɔfan rɔs] / en skrikende urettferdighet ά ί ί [mja ɔlɔfan ri/p ritrani aðikia] / skrikende farger (farger som ikke står til hverandre, som står skrikende mot hverandre) ί ώ [at riasta Χrɔmata] / sjøfugler som skriker ύ ί [ alasɔpulja pu stri(ŋ)glizun] skrikerunge m. (sutrekopp) ά [ɔ grinjaris] # ά [ɔ klapsiaris] # ύ [ɔ klapsuris] skrikhals m. ά [ɔ fɔnaklas] skriking f.m. (skråling, remjing, brøling) ά [garizma] # (oppstyr, ballade) έ [i kravj s] # (hyling, hvining) ί [tɔ stri(ŋ)glizma] # ί [tɔ stri(ŋ)glizma] skrin n. (eske, smykkeskrin, pengeskrin) ί [i kas tina] skrinlegge v. (legge på hylla) ά ά ί [vazɔ stɔ rafi/arçiɔ] # ά ύ [vazɔ stɔ Χrɔnɔndulapɔ] / det som fikk meg til å skrinlegge planen var... ό έ ά ά έ ή [aftɔ pu m kana na vazɔ stɔ rafi tɔ sç ðiɔ itan] skrinleggelse m. (avkall, oppgivelse, avståelse, uteblivelse) ά [i ŋgatalipsi] skrinn adj. (mager, tynn) ό [aχamnɔs] # (fattig, skrinn) ό [ftɔχɔs] # (tynn, skral, ynkelig, snau, knapt tilmålt) ί [ǥlisχrɔs] / skrinn jord ή [ftɔçi ji] # ό έ [isχnɔ ðafɔs] skrinnhet f.m. (radmagerhet) ά [i aχamnaða] # ά [i aχamnia] skritt n. (steg) ά [i ðrask lja] # ά [tɔ ðiavima] # (fotarbeid, ganglag, gange, trinn, steg) ή [tɔ vima] # (på benklær) ά [ɔ kavalɔs] # (lyske) ώ [i vuvɔna] # ώ [ɔ vuvɔnas] # (lyske, skrev) ά [i ðiχala] / det er et skritt i riktig retning ί ί ή ύ [in mja kinisi prɔs ti sɔsti kat f insi] / dette er et stort skritt framover ό ί ά ό [aftɔ in m ǥali prɔɔðɔs] / et langt skritt ά ή [m ǥalɔ vima] # ό [ɔ ðiask lizmɔs] : et langt skritt (el. det avgjørende skritt) framover/i riktig retning ά ά ό [tɔ m ǥalɔ alma brɔs ta mbrɔs] / et nytt skritt mot en løsning på streiken (et nytt utspill for å få slutt på streiken) έ έ ή ύ ύ ί [ na n ɔ vima prɔs tin kat f insi lisis tis ap rjias] / et uforsiktig skritt kan bety døden έ ό ή ί ί ά [ na aprɔs Χtɔ vima bɔri na sim ni anatɔ] / gå med energiske, raske skritt ώ ή

18 18 ύ [p rpatɔ m ǥriǥɔruz ðiask lizmus] / jeg går ikke et skritt! (jeg rører meg ikke av flekken!) ά ή [ð ŋ ganɔ vima] / med forsiktige skritt ά ή [m prɔfilaktika vimata] / med gyngende, hoftevrikkende skritt ά ή [m liknista vimata] / med lange skritt ά έ [m m ǥal z ðrask lj s] : han gikk av gårde med lange skritt έ ά έ [ fij m m ǥal z ðrask lj s] : han gikk med lange skritt bortover veien/gata ά ά έ ό [vaðiz m m ǥal z ðrask li s stɔ ðrɔmɔ] / med langsomme skritt ό ή [m arǥɔ vima] / med ledige/makelige skritt ά ή [m an tɔ vima] / med lydløse skritt (listende) ό ή [m a ɔriva vimata] / med raske skritt (i raskt tempo) ό ή ή [m ǥɔrǥɔ ǥriǥɔrɔ vima] / med raske, selvsikre skritt (med faste skritt) έ ή [m al ǥrɔ vima] / med små/korte skritt ά ή [m mikra vimata] / med spenstige skritt ό ό ή [m zɔirɔ vima] : han gikk med spenstige skritt ά ό ή [p rpatus m zɔirɔ vima] / med stive, stolprende skritt έ ή [m að ksia vimata] / med tunge/trampende skritt ύ ό ή [m vari/ ðinatɔ vima] / med vaklende skritt ά ή [m astati vimata] / med veloverveide skritt (med langsomme skritt) ά ή [m arǥa vimata] / noen skritt lenger unna ά ή έ [m rika vimata pjɔ p ra] / skritt for skritt (gradvis, trinnvis, etter hvert, litt etter litt, bit for bit) ό [va miðɔn] # ί [va mj a] # (skrittvis, trinn for trinn, trinnvis, tomme for tomme) ή ή [vima prɔz vima] # ή ή [vima-vima] / ta de nødvendige skritt (gjøre/iverksette de nødvendige tiltak) ί ' ί ή [prɔv nɔ stanaŋg a ðiavimata] / ta det avgjørende skrittet (om f.eks. giftemål el. å reise ut av landet: kaste seg ut i det, våge det store spranget) ί ά ό [p rnɔ tɔ m ǥali apɔfasi] / ta det første skritt ά ώ ή [kanɔ tɔ prɔtɔ vima] / ta et skritt framover ά έ ή ά [kanɔ na vima brɔsta] / ta sine første skritt (begynne å gå) ά ώ ή [kanɔ ta prɔta vimata] skritte v. (gå) ά [paɔ] # (ta et skritt, gå, vandre, streife) ί [vaðizɔ] / skritte ut (skritte over, skreve over) ί [ðrask lizɔ] / han skrittet av gårde (han fjernet seg med lange skritt) ύ ά ή [apɔmakrin ik m m ǥala vimata] / skritte over ei grøft ί έ ά [ðrask lizɔ na Χandaki] / skritte opp (måle opp med skritt) ώ έ [m trɔ m ðrask lj s] / skritte ut (sette det lengste beinet foran, sette opp farten) ί ή [aniǥɔ tɔ vima mu] # (strene, gå med lange skritt) ί ά ή [vimatizɔ m m ǥala vimata] skriv n. (dokument) ή [i ǥrafi] # έ [tɔ ŋǥrafɔ] # (brev, dokument) ή [i spistɔli] / de sendte et skriv til partiarken έ ή ά [ stilaŋ ǥrafi stɔm batriarçi] skrive v. (skrive ned, stave, komponere, notere, testamentere, overføre) ά [ǥrafɔ] # (sette sammen, komponere) έ [sin tɔ] # (komme med en (skriftlig) vurdering) ώ [ ktimɔ] # (forfatte, utarbeide, sette opp) ά [sindasɔ] # ά

19 19 [siŋgrafɔ] / den/det er skrevet av meg ά ό έ [ǥraftik apɔ m na] / Den frie presse skriver at... ά ό [i l f rɔ tipja ktima ɔti] / denne artikkelen skrev jeg på fem minutter ό ά [aftɔ tɔ ar rɔ tɔ ǥrapsa s p nd l pta] / det er andre som skriver talene hans ά ά ό [ali sindasun duz lɔǥus tu] / det kan du skrive opp! ά ό [ja stɔ stɔma su] # έ [ m na tɔ/mu l s] / han skrev ned alt jeg sa έ ό ί [ ǥraps ɔti tu ipa] / han skrev noen få linjer i full fart (han rablet ned et par linjer) έ ά ά [ ǥraps viastika ðjɔ arað s] / hvordan skriver du ordet egg? ά έ ό [pɔs ǥrafis i l ksi avǥɔ] / ikke noe/ikke mye å skrive hjem om (ikke noe å skryte av, ikke noe særlig, ikke noe å rope hurra for) ί ί [tipɔta tɔ aksiɔsimiɔtɔ] # ά ά ά [ð n mɔlɔǥai pɔla praǥmata] : matlagingen hennes var ikke mye å skrive hjem om ά ά ά ΐ [ð n mɔlɔǥai pɔla praǥmata tɔ faï tis] / jeg har ikke skrevet stilen min ennå έ ό ά έ ή [ Χɔ akɔma aǥrafi tin k si mu] / jeg skal skrive til han ά [ a tu ǥrapsɔ] / skriv det om (igjen)! ά ' ά [ǥraps tɔ pali] / skrive av (kopiere, jukse, fuske) ά [andiǥrafɔ] # ώ [ks sikɔnɔ] : skrive av noe fra tavla ά ά ό ί [andiǥrafɔ kati apɔ tɔm binaka] : jeg skrev av fra/etter gutten ved siden av meg/sidekameraten έ ή ό ϊ ό [and ǥrapsa/ks sikɔsa apɔ tɔm plainɔ mu] / skrive avisartikler (være journalist/spaltist) ώ [ar rɔǥrafɔ] : skrive en artikkel i full fart (klore ned en artikkel) ά έ ά ά [ǥrafɔ na ar rɔ sta p taχta] / skrive en/noens biografi ώ [viɔǥrafɔ] / skrive bøker ά ί [siŋgrafɔ vivlia] / skrive et brev/en roman ά έ ά ό [ǥrafɔ na ǥrama/ mi istɔrima] : jeg må skrive et par brev før jeg går ά ό ά [pr pi na ǥrapsɔ kanadjɔ ǥrǥmata prin vǥɔ] / skrive/sende et par linjer/ord til noen ά έ ά ά [ǥrafɔ na ǥramataki s kapjɔn] / skrive en sang/en tale ά έ ύ ό [ǥrafɔ na traǥuði/ na lɔǥɔ] / skrive et dikt έ έ ί [sin tɔ na piima] / skrive et par ord/linjer til noen ά ό ά ά [ǥrafɔ ðjɔ lɔja/arað s s kapjɔn] / skrive etter (bestille, rekvirere) ά ί [ǥrafɔ na mu stilun] : jeg skrev etter alle de nye publikasjonene/de nye utgavene deres έ ί ό ί ό [ ǥrapsa na mu stilun tis t l ft s tus kðɔsis] / skrive ferdig (avslutte skrivinga) ά [apɔǥrafɔ] # (gjøre ferdig, fullføre) ώ [t ljɔnɔ/t liɔnɔ] : da jeg avsluttet (skrivinga av) brevet... ό ό ά [ɔtan apɔǥrapsa tɔ ǥrama] : jeg har ikke skrevet ferdig rapporten min ennå έ ώ έ ό [ð n Χɔ t liɔsi tin k si mu akɔma] / skrive inn/opp (føre inn/opp) ά [anaǥrafɔ] # (innskrive, innrullere, ta inn/opp (elever etc)) ά [ǥrafɔ] : skrive barna sine inn på en skole ά ά ' έ ί [ ŋgrafɔ ta p ðja mu s na sχɔliɔ] / skrive med blekk/med penn ά ά έ [ǥrafɔ m m lani/m p na] /

20 20 skrive ned (notere) ά [ǥrafɔ] # (skildre, gjengi, registrere) ί [kataχɔrizɔ] # ώ [kataχɔrɔ] : skrev du ned det jeg sa? έ ά ί [ ǥraps s afta pu ipa] : skrive ned en hendelse ώ έ ό [kataχɔrɔ na j ǥɔnɔs] / skrive (navnet til) noen på ei liste ά ό ά ά [vazɔ tɔ ɔnɔma kapju s katalɔǥɔ] / skrive noe fullt ut/med ord ά ά ά [ǥrafɔ kati ɔlɔǥrafɔs] : skriv numrene med tall og ord! ά ύ ώ ά [ǥrapst ta num ra ari mitikɔs k ɔlɔǥrafɔs] / skrive noe på noens konto/regning (gjøre noen ansvarlig for) ά ά ό ά [vazɔ kati stɔ lɔǥariazmɔ kapju] : skriv det på min konto! ' ό [valtɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] / skrive om (skrive om igjen, reinskrive) ά [andiǥrafɔ] # ά [ksanaǥrafɔ] # (omarbeide) ά [ksanafɔrmarɔ] : du må skrive alt om igjen ά ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] : skriv det om (igjen)! ά ' [ksanaǥraf tɔ] / skrive om/omarbeide en oppgave/en paragraf/et avsnitt ά ά [ksanafɔrmarɔ mja paraǥrafɔ] / skrive om (skrive historien om, fortelle om) ώ [istɔrɔ] : han skrev historien om Den peloponnesiske krigen ό ό ό [istɔris tɔm b lɔpɔnisiakɔ pɔl mɔ] / skrive opp (revaluere) ώ [anatimɔ] : skrive opp euroen ώ ώ [anatimɔ tɔ vrɔ] : euroen vil bli oppskrevet igjen ώ ' ί ά [tɔ vrɔ anatimi i pali] / skrive på maskin ά ή [ǥrafɔ (m ǥrafɔmiχani)] : sekretæren min skriver fort (på maskin) έ ά ή [i ǥramat az mu ǥrafi ǥriǥɔra] / skrive (på) vers ώ [stiχurǥɔ] / skrive seg fra (oppstå av el. på grunn av ύ [prɔkiptɔ] # έ [apɔr ɔ] # ύ [anafiɔm ] # (ha sin opprinnelse i, ha som årsak) έ ή [ Χɔ san afɔrmi] : dette problemet skriver seg fra... ό ό ύ ό [tɔ prɔvlima aftɔ prɔkipti apɔ] / skrive seg inn (i/på/ved) (melde seg på/inn) ά [ ŋgrafɔm (s )] / skrive seg noe bak øret (merke seg noe, legge seg noe på minnet) ώ ά ά [simiɔnɔ kati nɔ ra] / skrive slurvete (skrible, rable ned) ά ό [ǥrafɔ prɔçira] / skrive teaterstykker/ skuespill (skrive for teateret) ά ά [ǥrafɔ ja tɔ atrɔ] / teaterstykket var kjempefint! έ ή έ [tɔ rǥɔ itan ksɔχɔ] / skrive til noen ά ά [ǥrafɔ kapjɔn] # (henvende seg til noen) ύ ύ [ap f inɔm s kapjɔn] : jeg skrev til forskjellige universiteter ύ ά ή [ap f in ika s ðiafɔra pan pistimia] / skrive seg inn i gjesteboka ά ί ώ [ ŋgrafɔm stɔ vivliɔ pisk ptɔn] / jeg skrev til Dem i forrige måned έ έ ή [sas ǥrapsa tɔm parazm nɔ mina] / skrive under (signere) ά [ipɔǥrafɔ] # (signere, bifalle) ί [ ŋgrinɔ] : skrive under med sitt blod/sitt virkelige navn ά ί ό ό [ipɔǥrafɔ m tɔ ma mu/m tɔ praǥmatikɔ mu ɔnɔma] / skrive under på (bekrefte, attestere) ά [prɔsipɔǥrafɔ] # ώ [pistɔpiɔ] # (sette sin underskrift på) ά ή [vazɔ tin ipɔǥrafi mu] : han skrev under på/satte sin underskift på

21 21 dokumentet έ ή έ [ val tin ipɔǥrafi tu s ŋgrafɔ] : skrive under på at noe er sant (bekrefte sannheten i en melding) ώ ή ή [pistɔpiɔ tin ali ia mjaz ðilɔsis] / skrive ut (mil.: innkalle) ύ [maz vɔ] # ώ [siŋg ndrɔnɔ] # (utstede) ί [ kðiðɔ] # (printe ut, trykke) ώ [tipɔnɔ] # ώ [travɔ] : skrive ut ei kvittering/en sjekk/en veksel ί ό ή ή [ kðiðɔ mja apɔðiksi/ pitaji/sinalaǥmatiki] / skrive ut en pasient fra sykehuset ί ' έ ή ή ό ί [ðinɔ s nan as ni ksitiriɔ apɔ nɔsɔkɔmiɔ] / skrive ut nyvalg (appellere til folket i valg) ύ ϊ ή ί [prɔsf vǥɔ sti laïki timiǥɔria] # (ha sin opprinnelse i, skrive seg fra, stamme fra) έ ή [ Χɔ san afɔrmi] / skrive ut skatter (få inn skatteinntekter) ά ό [ispratɔ fɔrus] / ærligheta stod skrevet i ansiktet hans ό ά ή έ ό ό [i timiɔtita tu itan ǥram ni stɔ prɔsɔpɔ tu] skrivebord n. (skrivepult) ί [tɔ ǥrafiɔ] skrivebordskuffe f.m. ά ί [tɔ sirtari ǥrafiu] skrivebordssett n. ί [tɔ s t ǥrafiu] skrivebordssosialsime n. ( sofasosialisme, teoretisk sosialisme) ό ώ [ɔ sɔsializmɔs tɔn salɔnjɔn] skrivefeil m. ό ά [tɔ ǥrafikɔ la ɔs] # ί έ [tɔ ɔlis ima tis p nas] # ή έ [i paraðrɔmi tis p nas] / det var en skrivefeil έ ' [mu ks fij k tɔ ǥrapsa] skrivekunst m. n. (skrift, håndskrift) ή [i ǥrafi] skrivemaskin f.m. ή [i ǥrafɔmiχani] skrivemateriell n. ή ύ [i ǥrafiki ili] # (skrivesaker, kontorutstyr) ί ί [ta iði ǥrafiu] skriver m. (sekretær, kontorist) έ [ɔ/i ǥramat as] # ά [ɔ/i ǥrafjas] # έ [ɔ/i(andi)ǥraf as] # (printer) ή [ɔ ktipɔtis] skriving f.m. (skrivekunst) ή [i ǥrafi] / skriving og lesing ή ά [ǥrafi k anaǥnɔsi] skrog n. (kropp, hulrom) ύ [tɔ kitɔs] # (kropp, skjelett) ό [ɔ sk l tɔs] # (på fly) ά [i atraktɔs] # (skipsskrog, kropp, kroppsbygning, konstitusjon) ί [tɔ skari] # (skipsskrog) ά ί [tɔ skafɔs pliu] / det er en båt med solid skrog ί ό ί [in j rɔ skari] skrot n. (skrap) ύ [i savura] # ώ [ta apɔmazɔmata] # (gamle ting, gammelt skrap) ά [ta paliɔpraǥmata] # ί [i paliatsaria] # (skrammel, jernskrot) ί [ta paliɔsið ra] # (avfall, søppel) ά [ja ta aχrista] # ί [ta skupiðia] skrote v. (selge som skarp) ώ ί [paljɔ ja paljɔsið ra] / jeg skal skrote bilen min ή ί ό ί [ a pulisɔ taftɔkinitɔ mu ja paljɔsið ra] skrotloft n. (roterom, pulterkammer) ή ά [apɔ iki m paliɔpraǥmata]

22 22 skru m. (i ballspill, biljard: roterende bevegelse på ballen/kula) ά [tɔ faltsɔ] skru v. (skrue, dreie) ώ [viðɔnɔ] # ί [[jirizɔ] # (gå rundt, snurre, få/gi en roterende bevegelse) ί [zvurizɔ] / skru av/ut (fjerne (mutter etc.)) ώ [ks viðɔnɔ] # (koble ut, koble ifra) ί [klinɔ] : skru av en bryter ί έ ό [klinɔ nan ðiakɔpti] : skru av/på radioen! ί ί ό [klis /anij tɔ raðiɔfɔnɔ] : radioen er skrudd av/på ό ί ό ό [tɔ raðiɔ in klistɔ/aniχtɔ] : skru av vannet ί ό [klinɔ tɔ n rɔ] / skru av eller ned ( dytte ned ) ώ ά [sprɔχnɔ katɔ] : skru av/ned en bryter ώ ά έ ό [sprɔχnɔ katɔ na ðiakɔpti] / skru av gassen (stenge av gassen) ί ά [klinɔ tɔ gazi] / skru en ball ί ά [zvurizɔ mja bala] / skru igjen ί [klinɔ] : skru igjen krana! ί ύ [klis ti vrisi] : skru krana godt igjen! ί ά ύ [sfiks kala ti vrisi] / skru ned (sette ned, minske) ώ [Χamilɔnɔ] : radioen står på for høyt, skru den ned! ό ί ύ ά ή έ [tɔ raðiɔfɔnɔ p zi pɔli ðinata Χamilɔs tɔ] : skru ned volumet! (skru ned/demp lyden!) ή έ [Χamilɔs tin ndasi] : skru ned volumet på radioen ώ ά έ ώ [miɔnɔ/m triazɔ tin ndasi tu raðiɔfɔnu] / skru noe fast (feste noe med skruer) ύ ά ί [siǥur vɔ kati m við s] / skru noe fra hverandre (ta noe fra hverandre) ά ά ί [kanɔ kati við s] / (om lokk/kork) skru opp/av ώ [ks viðɔnɔ] / skru opp (sette opp, heve, øke) ά [an vazɔ] : skru opp/ned varmen ά ώ ί [an vazɔ/χamilɔnɔ ti rmɔkrasia] / skru på (skru opp, tenne, slå på) ί [aniǥɔ] # (dreie på, skru av/på) ί [jirizɔ] / skru på (=på/av) en bryter ί ό [jirizɔ ðiakɔpti] : skru på (=opp/igjen) ei kran ί ύ [jirizɔ mja vrisi] / skru på (= slå på) bryteren ί ό [aniǥɔ tɔ ðiakɔpti] / skru på et lokk ώ έ ά [viðɔnɔ na kapaki] / skru på komfyren ά ί [anavɔ ti kuzina] / skru på radioen ί ά ό [aniǥɔ tɔ raðiɔ/radiɔfɔnɔ] / skru på vannet (åpne vannkrana) ί ή [aniǥɔ ti vrisi] / skru på varmen/varmeovnen ά έ [val tɔ kalɔrif r] skru- (propell-, roterende) ό [viðɔtɔs] skrubb m. (skurekost, golvkost, langkost) ύ ώ [i vurtsa tu patɔmatɔs] # (skrubbing) ί [i fasina] / gi golvet/dekket en god skrubb/en god omgang med skurekosten ά ό ί ά ά [kanɔ kalɔ fasina stɔ patɔma/stɔ katastrɔma] skrubbe v. (skure, gni) ί [trivɔ] # (skrubbe bort hud) έ [ks ǥð rnɔ] # (skrape, klore, rispe) ί [ǥratsunizɔ] # (klore, rispe) έ [ǥð rnɔ] # (skrubbe seg opp, få skrubbsår) έ [ks ǥð rnɔm ] : hvordan klarte du å skrubbe deg opp sånn på hendene? ώ έ ό ά [pɔs ks ǥðar s tɔsɔ ta ç ria su] : skrubbe seg opp på kneet ύ ό ό [ksinɔ tɔ ǥɔnatɔ mu] : han datt og skrubbet seg opp på kneet έ έ ί ύ έ ό ό [ p s ki ksis liǥɔ/k ǥratsunis /ks ǥðar tɔ ǥɔnatɔ tu] : jeg