Nidstangen. Åsa Larsson & Ingela Korsell. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Transkript

1

2 Nidstangen Åsa Larsson & Ingela Korsell Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal

3 Kapittel 1 Døden dø Dø! Alle sammen! Skriker det lille udyret med den skarpe stemmen sin. På steinbordet i biblioteket står det et bur. I det farer udyret rundt. Løper på bakbeina som et menneske. Stikker de lange armene ut gjennom gitteret og krafser i lufta med de gule klørne. Huden er hårløs og glatt, som skinnet på en frosk. Skallen er flat. Øynene små og svartblanke. Estrid smeller til buret så det ljomer i gitteret. Dø selv, ditt lille monster, knurrer hun. Hva er dette for noe, Magnar? Det siste sier hun til broren sin, som står bak henne. En imp, sier Magnar bistert. Jeg så en for lenge siden. Da jeg var liten. En som mor hadde fanget. Denne her overrasket jeg i kjelleren. Den prøvde å åpne den hemmelige døra. Estrid bøyer seg ned mot buret for å se impen litt

4 bedre. Det er ganske mørkt i biblioteket, for det er ikke vinduer der. Parafinlamper kaster et svakt lysskjær over steinveggene og rekkene med gamle bøker. Magnar ser på søsteren. Ansiktet til Estrid er furete som et gammelt tre. Håret er mørkegrått med tverrklipt lugg og oppsatt i en knute oppe på hodet med pinner gjennom. Hva skulle den her? spør hun. Dø! hveser impen. Døden dø. Ja, hva er det som skjer? spør Magnar. En imp som prøver å bryte seg inn i biblioteket. Og det der! Han peker opp mot taket, der biter av murpussen og betongen har løsnet. Biblioteket revner, sier han. Tiden pulserer, og mørket vandrer inn, sier Estrid. Var det ikke det mor pleide å si? «Det er lett å vokte biblioteket, helt til tiden pulserer og mørket vandrer inn.»

5 Har du sett noe i orakelkortene? undrer Magnar og nikker mot enden av steinbordet. Der ligger det en sirkel med kort som forestiller forskjellige figurer og symboler.

6 Estrid går bort dit og synker ned på en av stolene med utskjæringer i det mørke treverket. Åh, jeg har sett Men kan du få det kreket til å slutte å hvese sånn? Impen tar tak i gitteret og rister i det så hele buret skramler. Den ler skingrende og smeller halen mot gulvet i buret. Stille! roper Magnar og smeller til buret, han også. Estrid trekker pusten dypt. Er biblioteket i fare? spør Magnar bekymret. Er vi i fare? Estrid nikker langsomt. Jeg har lagt sirkelen tre ganger. Tre ganger har Bølgen lagt seg på Djevelen. Og tre ganger har mannen med ljåen, Døden, lagt seg på Barnet. Jeg kan ikke tolke det på noen annen måte enn at det onde kommer over oss. Og uskyldige kommer til å dø. Under! Gå uuundeer! skriker impen. Mørket fortære dere! Til kjøttdeig dere bli! Ha haaaa!

7 Hvis vi skal regne med katter, har impen allerede drept en uskyldig, sier Magnar bistert. Det var den som sprettet opp katten til Wikner og hengte den i treet

8 nedenfor kirken i forgårs. Estrid kikker opp fra kortene. Jaså? Folk sier at det var noen ungdommer. Men folk tar feil, sier Magnar. Impen fortalte det selv. Den skrøt av det da jeg fanget den. Hihiii, katten, skriker impen fra buret og gnir de sylskarpe tennene mot gulvet i buret så det hviner. Kunne skrike! Den katten! Morsomt! Søren ta de impene, fortsetter Magnar. De er ikke til å spøke med. De liker å drepe smådyr. Hunder og katter. Barn, sier impen og smatter og slikker seg rundt munnen med den ormeaktige tungen. Liker småbarn å spise! Magnar ser på den med avsky. Den er så ekkel. Ingen ører, ingen nese, bare hull rett inn i hodet. Bare tanken på at en sånn skal hoppe opp i en barnevogn Godt at det bare var én, sier han. Så jeg kunne fange den. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å fange to. Impen freser, strekker ut den tynne armen og prøver å klore Magnar. Da det ikke går, klatrer den rundt i buret. Rundt og rundt til buret velter med et brak. Da tar den tak i sin egen hårløse hale, som om den var en fiende, og begynner å tygge på den. Magnar rister på hodet og går bort til Estrid. Ansiktet hennes skinner i tussmørket. Hun har sikkert en dundrende hodepine nå. Det tapper henne for krefter å bruke kortene. Han vet det. Noen ganger er hun syk i flere dager etterpå. Hun retter ryggen og prøver å late som ingenting. Men Magnar kjenner henne for godt. Mor pleide å si at når tiden pulserer, trekkes mørket

9 hit, sier Estrid. Makter som vil skade kunnskapen og kraften i biblioteket. Jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg ikke var redd. Jeg hadde aldri trodd at tiden skulle pulsere mens vi voktet biblioteket. Da du var liten, ønsket du at det skulle skje, svarer Magnar med et blekt smil. Men da hadde jeg ikke mer vett enn et skrukketroll! Skrukketroll! roper impen. Den var god! Ser du bare ulykke i kortene? spør Magnar lavt. Nei, ikke bare. Se her. Regnbuekortet betyr jo håp. Og her! Kortet med De to ravnene! Å ja? Ravnene er hjelperne til guden Odin. De er listige og lærenemme. Jeg tror vi kommer til å få hjelp. Og se her! Krigeren med et sverd i hver hånd. Hva betyr det? De som kommer, er krigere. Det kommer to flinke og smarte krigere og hjelper oss å forsvare biblioteket. Takk og lov, sier Magnar. Men vi, da? Hva skal vi gjøre? Bare vente? Ja, sier Estrid. Men først Hun reiser seg fra stolen og går bort til buret. Impen freser truende og hogger etter fingrene hennes da hun åpner luken. Burde du ikke ha hansker på deg? spør Magnar bekymret, men Estrid har allerede tatt impen i nakken. Hun ser inn i det svarte blikket. Impen spytter henne i fjeset, men hun bryr seg ikke om det. Tiden pulserer, og mørket vandrer inn, sier hun. Det er nå det begynner. Og sånt ugress som dette Hun rusker impen fram og tilbake.

10 drar jeg opp med roten. Hun vrir om nakken på impen. Det høres ut som en grein som knekker. Hun slenger den døde kroppen ned i buret og tørker hendene på den grønne kjeledressen.