I planperioden vil barneverns- og ungdomsforskinga

Transkript

1 i n f o - Nyhendebrev frå Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Nr Nye satsingar for NOVA Skuleprestasjonar og busituasjon Nye venemønstre Integrering Omsorg for eldre innvandrarar Eksterne publikasjonar Følg NOVA på nettet: Strategi for NOVA Magnus Rindal, direktør ved NOVA Styret ved NOVA har no vedteke ein ny fireårig strategi for instituttet som understrekar at det er viktig for NOVA å halde fram med å produsere god forsking om oppvekst, velferd og aldring. Instituttet har som ambisjon å ha ein frontposisjon innanfor studiet av sosiale forhold og av velferdssamfunnet. Strategien legg vekt på at NOVA skal vere nasjonalt leiande på den samfunnsvitskaplege delen av forskingsfelta barnevern, ungdom, aldring og livsløp, trygd, innvandring, funksjonshemming. På dei andre områda sine skal NOVA vere nasjonalt sterke. Det internasjonale perspektivet er svært viktig for NOVA, og instituttet vil styrkje dette både ved forskingssamarbeid, komparativ forsking og internasjonal publisering. I planperioden vil barneverns- og ungdomsforskinga få ei auka satsing, særleg personellmessig. I tillegg vil instituttet byggje opp ein sterkare kompetanse på desse tema: Europeisk velferdspolitikk, omsorgas organisering, sosial og kulturell kapital, forskingsbasert evaluering. Strategien slår fast at instituttet på sine forskingsområde skal levere forskingsbasert kunnskap til beslutningstakarar og praksisfelt i Noreg. Som grunnlag for dette skal instituttet også utføre grunnleggjande forsking på eit internasjonalt nivå. Etter vedtektene skal NOVA også Magnus Rindal drive utviklingsarbeid, noko som er svært viktig for dei praksisfelta instituttet arbeider i forhold til. Tradisjonelt har universiteta drive med grunnforsking, medan instituttsektoren har vore meir innretta mot ulike samfunnsbehov. I den seinare tida har vi sett tendensar til konvergering av desse to sektorane. I sin strategi vil NOVA basere seg på at det også i framtida vil vere ei klar arbeidsdeling i forskingssamfunnet. Den offentlege forvaltninga treng eit solid kunnskapsgrunnlag for politikkutforminga. NOVA har som ambisjon å vere med på å utvikle dette kunnskapsgrunnlaget. I dei tilfella det er eit forskingsmessig grunnlag for det, kan NOVA også gje råd om tiltak og verkemiddel. Instituttet vil også delta i arbeidet med å evaluere verknader av tiltak. NOVA får stundom spørsmål om å ta oppdrag som har preg av utredning. Instituttet kan ta på seg slike oppgåver når det er strategisk viktige oppdragsgjevarar, og utredninga er relatert til forskingsverksemd ved instituttet. NOVA er eit forskingsinstitutt, og vil ikkje ta på seg konsulentoppdrag. Grunnleggjande for verksemda ved instituttet er dei forskingsetiske retningslinjene, med ei sterk vekt på fri og uinnskrenka publiserings- og formidlingsrett av resultat av dei prosjekta instituttet driv.

2 2 info-nova Nye rapportar Skuleprestasjonar og busituasjon Barn med foreldre som ikkje bur saman, gjer det dårlegare på skulen enn andre. Unnataket er barna som bur like mykje hos kvar av foreldra skuleprestasjonane til desse elevane ligg på nivå med det barn med sambuande foreldre oppnår. Dette kjem fram i Trude Nergård si siste rapport. Rapporten er i hovudsak ein litteraturstudie som søkjer å svare på kva årsaka til skilnadene i skuleprestasjonar skyldast. Forfattaren har sett på både internasjonal og norsk litteratur på feltet. Resultata frå dei norske studiane syner at skilnadene i skuleprestasjonar mellom barn av sær- og sambuande foreldre er små, men konsistente. Ung i Noreg-undersøkinga I tillegg til litteraturstudien presenterer Nergård ein heilt fersk analyse av intervjumateriale frå Ung i Noreg undersøkinga. Det mest oppsiktsvekkjande funnet er at elevar som bur like mykje hos kvar av foreldra, kjem så godt ut. Det finst relativt lite kunnskap om denne gruppa; dei er knapt nemnde i dei utanlandske undersøkingane, truleg fordi buforma er ganske ny. Delt bustad er ei krevjande løysing både for foreldra og for barna, og ofte er det ressurssterke foreldre som vel ho. Det kan vere ei forklaring på resultata over, påpeikar Nergård. Det er òg eit interessant funn at elevar som bur saman med mor eller far og deira nye ektefelle eller sambuar, gjer det dårlegare på skulen enn dei andre gruppene, også barn som berre bur saman med mor eller far. Det er ulike forklaringar på kvifor skuleprestasjonar for barn av sær- og sambuande foreldre varierer. Rapporten viser at tre ulike teoriar alle har verdi: Teorien om foreldrefråvere syner at dei praktiske og psykologiske konsekvensane av å miste den daglege kontakten med ein av foreldra fører til dårlegare skuleprestasjonar. Teorien om økonomisk deprivasjon påpeiker at skilnadene skyldast at einslege og skilde foreldre som oftast har større økonomiske problem enn to-foreldre-hushald. Så godt som alle studiar syner at skilnadene i skuleprestasjonar minskar når ein kontrollerer for barna sin sosialøkonomiske bakgrunn. Ifølgje den tredje teorien er det grad av konflikt mellom foreldra før og etter at dei skiljar lag, som har noko å seie for skoleresultata til barna. Nye venemønstre Frå 1992 til 2002 har ungdom blitt mindre einsame. Endringane er størst mellom gutar. Samstundes har venemønsteret endra seg: lausare venenettverk tek meir og meir over. Truleg førar lausare, meir gjengbaserte veneforhold til at fl eire blir inkluderte. Mobiltelefoni og nettprat kan vere årsak til utviklinga. Det er analyser av data frå NOVA-undersøkinga Ung i Noreg 1992 og 2002 som syner at venemønstret mellom ungdom har endra seg relativt mykje for å vere over såpass kort tid. Kristinn Hegna presenterer funna i ein ny rapport: «Likestillingsprosjektets» barn som også dekkjer eit breitt spekter av andre tema knytte til endringar i kjønnsskilnader i tiårsperioden. Færre gutar har besteven Hovudbiletet i undersøkinga er at dei aller fleste unge har vener dei ofte er saman med: omlag 60 prosent hadde fleire svært gode vener, og 34 prosent av gutane hadde ein spesiell besteven i 1992 medan 3 prosent hadde ingen. I 2002 er tala noko endra: berre 24 prosent av gutane seier dei har ein besteven, og heile 11 prosent har ingen besteven. Samstundes ser vi at talet på gutar som er med i ein gjeng som held saman, har auka frå 26 til 30 prosent på dei ti åra. Kjenner seg mindre einsame Ein skulle tru at utviklinga mot lausare venskapsband og meir tilfeldige venerelasjonar, særleg hos gutane, ville få følgjer for graden av einsemd i ungdomsmiljøa, seier Kristinn Hegna. Men talet på dei som opplever ein sterk kjensle av einsemd, har gått noko ned frå 1992 til Når ungdomane er sorterte etter kva venemønster dei har, ser vi òg ein markant nedgang i enkelte grupper. Mellom dei som seier at dei ikkje har nokon dei raknar som sin besteven, er talet på einsame halvert mellom gutar og minska med meir enn ein tredel mellom jentene. Sjølv om gruppa med gutar utan besteven har auka, understrekar Hegna, tyder det ikkje på at denne gruppa kjenner seg meir einsame. Mobiltelefon og internett Bruk av mobiltelefon og internett har hatt ein enorm auking i tidsperioden, og truleg har bruk av sms, nettprat og diskusjonsgrupper ytt tilskot til at det sosiale nettverket til gutane no har blitt utvida.

3 Ny rapport og konferanse Innvandrarungdom og marginalisering Med utgangspunkt i data frå prosjektet Ung i Noreg 2002 har Tormod Øia samanlikna fyrste og andre generasjons innvandrarungdom og norsk ungdom med omsyn til grad av integrering i samfunnet. Samla sett er det eit variert og samansett bilete som kjem fram i gjennomgangen av dei ulike integrasjonsmåla. Det er vanskeleg å trekkje nokon eintydig konklusjon med høve til kven som er best integrerte innvandrarungdom eller norsk ungdom. Nokre funn frå studien: Innvandrarungdom synest ikkje å vere mindre tilpassa i skulekvardagen enn norsk ungdom til tross for at dei får dårlegare karakterar. Innvandrarungdom har høgre utdanningsambisjonar enn norske ungdomar. Samstundes er fleire av innvandrarungdomane usikre og engstelege i forhold til framtida, på den måten at dei fryktar å ende opp som arbeidslause. Innvandrarungdom, og spesielt jentene, er i mindre grad med i ungdomsorganisasjonar. Når det gjeld samfunnsengasjement i tydinga interesse for politikk og samfunnsspørsmål, synest det ikkje å vere skilnader mellom gruppene. Rapporten drøftar familierelasjonar langs tre innfallsvinklar. Den fyrste tek føre seg positiv kommunikasjon, sosial støtte, interesse og tillit. Den andre syner konfliktar eller så kalla negativ kommunikasjon, og den tredje sosial kontroll. Veit foreldra kva dei unge driv med, kor dei er, og kven dei er saman med? Samla er det norsk ungdom som kjem best ut her, og det er særleg fyrste generasjons innvandrarungdom som kjem dårleg ut. NOVA Rapport 20/05 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering Tormod Øia Tilknytingskonferanse Tilknytingsteori tek utgangspunkt i menneskets grunnleggjande behov for tilknyting til andre, fyrst for å overleve og sidan for å kunne vekse og utvikle seg. Teorien skildrar og forklarer utvikling av emosjonelle band, individuelle skilnader i korleis ein held seg til andre menneske og samanhengar mellom tidleg tilknyting og seinare sosial fungering. Samstundes kan tilknytingsformer endre seg gjennom livsløpet og møte stadig nye utfordringar heilt inn i alderdommen. NOVA har teke initiativ til å skipa ein konferanse om dette temaet som vil finne stad i Oslo 22. og 23. mai neste år. Leiande forskarar og klinikarar frå inn- og utland held innlegg om tilknyting i ulike fasar av livet. Set av datoane! Vi kjem attende etter jul med program og informasjon om påmelding. Ny forskarstilling info-nova 3 Omsorg for eldre innvandrarar Kommunal- og regionaldepartementet har løyvt midlar til ei forskarstilling ved NOVA om «Eldre innvandrarar tilpassing av pleie og omsorgstilbodet». Målet med stillinga er mellom anna å utarbeide ein kunnskapsstatus og utvikle kompetansen og forskinga på området. Stillinga skal særleg vere retta mot forsking om eldre med ikkje-vestleg bakgrunn, brukarane sine preferansar og kva valfridom (brukarval) har å seie for dei. Departementet ønskjer å styrkje kunnskaps- og avgjerdsgrunnlaget for politikkutforminga på området. Forskar Reidun Ingebretsen har takka ja til å gå inn i stillinga og peiker på at det er viktig med eit langsiktig arbeid på dette feltet. Ingebretsen har tidlegare framheva at det er naudsynt med vidare forsking og utviklingsarbeid med omsyn til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, mellom anna i NOVA-rapport 9/05 (Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn). Ho understrekar at dette er eit sentralt og utfordrande område å arbeide vidare med. Det blir etter kvart fleire eldre med minoritetsetnisk bakgrunn i Noreg, og det er viktig å skape eit kunnskapsgrunnlag for å kunne møte deira behov, slår ho fast. Måla for forskarstillinga er: å utarbeide ein kunnskapsstatus for situasjonen på området i Skandinavia og Noreg spesielt, med identifisering av kunnskapshol og problemstillingar som treng nærare utforsking å utvikle kompetansen på området med sikte på forsking og evaluering av tenester og tilbod til eldre innvandrarar å støtte departementet med rådgjeving og utgreiingar og så langt som mogleg å formidle informasjon også til lokale aktørar og ålmenta å utvikle faglege nettverk og alliansar med fagfellar internasjonalt og med aktuelle aktørar nasjonalt, inklusiv innvandrarane sin eigne organisasjonar

4 EKSTERNE PUBLIKASJONAR Bay, A-H. & Hatland, A. (2005). Introduksjon. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Bay, A-H. & Hellevik, T. (2005). Politisk styring. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Bay, A-H. (2005). Legitimitet og velgerholdninger. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.) (2005). De norske trygdene. Oslo: Gyldendal Akademisk Bay, A-H., Hellevik, T. & Koren, C. (2005). Demografi og økonomi. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De norske trygdene. Framvekst, Akademisk, s Blekesaune, M. (2005). Hvordan påvirker AFP uførepensjoneringen? Tidsskrift for Velferdsforskning, 8(3) Blekesaune, M. (2005). Sykdom og sykefravær. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Blekesaune, M. (2005). Uførhet. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De norske trygdene. Framvekst, Akademisk, s Elstad, J.I., Dahl, E. & Hofoss, D. (2005). Skjev inntektsfordeling og geografiske forskjeller i dødelighet. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 125(22): Hatland, A. (2005). Finansiering. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De norske trygdene. Framvekst, Akademisk, s Hatland, A. (2005). Historiske utviklingslinjer. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Hatland, A. & Terum, L.I. (2005). Skreddersøm, skjønn og rettigheter. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De norske trygdene. Framvekst, Akademisk, s Hyggen, C. (2005). Arbeidsledighet blant ungdom et spørsmål om holdninger til lønnsarbeid? Tidsskrift for ungdomsforskning, 5(2):46-63 Hyggen, C. (2005). Arbeidsledighet. T. & Koren, C. (red.): De norske trygdene. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Jensen, T.K., Gulbrandsen, W., Mossige, S., Reichelt, S. & Tjersland, O.A. (2005). Reporting possible sexual abuse: A qualitative study on children's perspectives and the context for disclosure. Child Abuse & Neglect, 29(12): Jessen, J.T. (2005). Forvaltningen og brukerne. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Jessen, J.T. (2005). Forvaltningens organisering. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Koren, C. (2005). Eldres inntektssikring. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Pedersen, A.W. (2005). Trygd og inntektsfordeling. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Skevik, A. (2005). Barn og barnefamilier. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Skevik, A. (2005). Enslige forsørgere, enker og enkemenn. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De norske trygdene. Framvekst, Akademisk, s Skevik, A. (2005). Familier med vedvarende lavinntekt i Norge har de dårlige levekår? Barn, 23(3):51-66 Øverbye, E. (2005). Trygder i et globalt perspektiv. I Bay, A-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Koren, C. (red.): De fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarleg redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Halvard Dyb Nina Eriksen Info-NOVA kjem ut fire gonger i året. Ønskjer du å få info-nova gratis i posten send melding via: telefon: faks: e-post: nova@nova.no Besøksadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nettet: ISSN Foto: Halvard Dyb Design: Bror Westblad

5 Ny bok Tingingssetel Dei norske trygdene Dei offentlege trygdene er ein hovudpilar i den norske velferdsstaten. Alle innbyggjarar vil i løpet av livet motta ei eller anna form for trygd, og rundt ein firedel av den vaksne befolkninga har til einkvar tid trygd som hovudinntekt. I boka De norske trygdene, redigert av Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren, presenterer NOVA-forskarar kunnskap om og perspektiv på viktige trygdepolitiske spørsmål: Kva har forma trygdene, og i kor stor grad er dei tilpassa behova til befolkninga og dei samfunnsmessige utfordringane i åra som kjem? Korleis blir politiske avgjerder om trygd tekne, og i kva grad er trygdeforvaltinga organisert slik at dei tilsette blir i stand til å utføre oppgåvane sine? Kva utfordringer følgjer av krava om skreddarsøm og skjønnsutøving for dei tilsette og for brukarane? Kva fordelingsprinsipp kviler dei ulike trygdeordningane på, og kva verknader har trygdene på inntektsfordelinga i samfunnet og på atferda til folk? Boka er delt i tre delar: framvekst, forvalting og fordeling. Første del tek føre seg trygden både omgrepsmessig og historisk. Han syner korleis trygden som ein del av velferdsstaten har utvikla seg ved å ta over oppgåver som tidlegare låg hos familien eller markedet. I del to drøftar forskarane mellom anna den politiske styringa av trygdesystemet og gjev ei nærare oversikt over organisasjonsstruktur og forholdet til brukarane. Dei stiller òg spørsmålet: Korleis blir trygdene finansierte, og kor stor blir rekninga? Tredje del ser på dei risikoane trygdene er retta mot, og dei ulike ordningane som er etablerte rundt desse. Ti NOVA-forskarar, nokre av dei fremste trygdeforskarane i Noreg, har ytt tilskot til boka, som særleg er retta mot studentar innan tema velferds- og sosialpolitikk ved universitet og høgskular. De norske trygdene. Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik & Charlotte Koren (red.) Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005 NOVA driv ei aktiv og utadretta forskingsformidling. Instituttet gjev ut eigne publikasjonsseriar: ein rapport- og ein skriftserie samt temahefte. Desse publikasjonane kan tingast enkeltvis eller som årsabonnement. Sjå publikasjonsoversikta på følgjande sider. Tinging av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruta i publikasjonsoversikta og send tingingssetelen til NOVA. Ønskjer du fleire eksemplar av ein publikasjon, fører du opp talet. Faktura verdt sendt saman med publikasjonane, porto er inkludert i prisen. Ved kjøp av ti eller fleire eksemplar av ein og same publikasjon, er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement Ein kan teikne årsabonnement på NOVA-publikasjonane ved å krysse av i den første ruta nedanfor og sende inn tingingssetelen. Publikasjonane vil då verte tilsende etter kvart som dei kjem ut. Årsprisen for 2006 er kr 2500,-. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentane får òg info-nova i posten. info-nova Informasjonsbladet info-nova kjem ut fire gonger i året. Her vert det lagt fram aktuelle forskingsprosjekt og andre aktivitetar ved NOVA. Her finn du òg ei oversikt over publikasjonar som instituttet gjev ut, og oversikter over artiklar og bøker som medarbeidarane har publisert andre stader. Info-NOVA finst òg i ei elektronisk utgåve på nettstaden til instituttet. NAMN Eg tingar eit årsabonnement på NOVA-publikasjonar (gjeld rapportar, skriftserie, temahefte) Eg ønskjer å få info-nova gratis tilsendt Sjå enkelttingingane på følgjande sider ARBEIDSSTAD ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura vert sendt saman med publikasjonane Kjøp av publikasjonar kan òg skje via faks eller e-post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , e-post: nova@nova.no. På nettsidene våre kan du òg tinge publikasjonar elektronisk ved hjelp av handlevagnløysinga.

6 NOVA-tinging NOVA-rapportar :8 Veien til makta og «det gode liv»? Evaluering av medvirkningsarbeidet blant unge i Porsgrunn kommune, av Viggo Vestel, Guro Ødegård & Tormod Øia (kr 230) 2003:9 Evaluering av «Prosjekt rovdyrkunnskap» i Stor-Elvdal kommune, av Mette Svenningsen & Ketil Skogen (kr 130) 2003:10 Natalie Rogoff Ramsøy. En pioner i norsk og internasjonal sosiologi, av John Eriksen & Lars Gulbrandsen (red.) (kr 150) 2003:11 Omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn. Lønn, påskjønnelse eller avlat? av John Eriksen, Torhild Andersen & Ole Petter Askheim (kr 150) 2003:12 Velferdsstat og velferdskommune. Iverksettingen av «Handlingsplan for eldreomsorgen» i kommunene i Nord-Trøndelag, av Tor Inge Romøren & Borghild Svorken (kr 130) 2003:13 Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole. En evaluering innenfor Reform 97, av Thomas Nordahl (kr 180) 2003:14 Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn. En pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 130) 2003:15 Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? av Anders Bakken (kr 180) 2003:16 Samarbeid mellom hjem og skole i videregående opplæring. Behovsstyrt samarbeid holder det? av Mira Aaboen Sletten, Nina Sandberg & Thomas Nordahl (kr 180) 2003:17 «Dette er jo en husmorjobb.» Ufaglærte kvinner i arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 350) 2003:18 Dealing with Difference: Two classrooms, two countries. A comparative study of Norwegian and Dutch processes of alterity and identity, drawn from three points of view, av Marie Louise Seeberg (kr 280) 2003:19 Bostøtte og boutgifter, av Lars Gulbrandsen & Axel West Pedersen (kr 150) 2003:20 Innvandrerungdom kultur, identitet og marginalisering, av Tormod Øia (kr 380) 2003:21 Skal jeg bli eller skal jeg gå?, av Vemund Snartland & Einar Øverbye (kr 130) 2003:22 Familieendring, helse og trygd. Fire longitudinelle studier, Morten Blekesaune & Einar Øverbye (red.) (kr 130) 2003:23 Boligetablering i Oslo og Akershus, av Lars Gulbrandsen & Hans-Christian Sandlie (kr 100) 2003:24 Barnehagen fra selektivt til universelt velferdsgode, av Anne Lise Ellingsæter & Lars Gulbrandsen (kr 150) 2003:25 I verdens rikeste land. Pressens dekning av velferdsstaten , av Ann Helén Bay & Jo Saglie (kr 100) 2003:26 Osloungdom og rusmiddelbruk. Utbredelse og muligheter for forebygging, av Elisabet E. Storvoll & Olve Krange (kr 130) 2004:1 En digital barndom? av Leila Torgersen m. fl (kr 150) 2004:2 Ungdom som lever med PC, av Birgit H. Kaare (kr 180) 2004:3 Norske pensjonister og kommuner i Spania, av Anne Helset, Marit Lauvli & Hans Christian Sandlie (kr 200) 2004:4 Grenser for individualisering, av Olve Krange (kr 230) 2004:5 Antisosial atferd i ungdomstiden, av Elisabet E. Storvoll (kr 230) 2004:6...Og imens går tida, av Anita Sundnes, Lars Gulbrandsen, Agnæs Andenæs og Sten-Erik Clausen (kr 150) 2004:7 Familie, velferdsstat og aldring, av Katharina Herlofson og Svein Olav Daatland (kr 230) 2004:8 Ungdoms digitale hverdag, av Leila Torgersen (kr 150) 2004:9 Fra best til bedre? av Lars Gulbrandsen og Anita Sundnes (kr 150) 2004:10 Husleieindekser og husleiestatistikk, av Åsmund Langsether og Per Medby (kr 150) 2004:11 Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt?, av Mona Sandbæk (red.) (kr 230) 2004:12 Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 36 studier av barnefattigdom, av Elisabeth Backe-Hansen (kr 330) 2004:13 Ansvar i grenseland. 16-åringers forståelse av seksuell utnytting, av Ingrid Smette (kr 180) 2004:14 Et prosjekt som protesjé. Evaluering av mentorordningen i verdiprosjektet «Skal - Skal ikke», av Anita Sundnes (kr 100) 2004:15 A Community of Difference hybridization, popular culture and the making of social relations among multicultural youngsters in «Rudenga», East side Oslo, av Viggo Vestel (kr 500) 2004:16 Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002, av Åse Strandbu og Olve Krange (kr 180) 2004:17 Innvandrerkvinner i Groruddalen mellom idealer for modernitet og tradisjon, av Gunhild R. Farstad (kr 180) 2004:18 Nordisk barnevern. Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang, Turid Vogt Grinde (red.) (kr 300) 2005:1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder. Konsekvenser, tilpasninger og vurderinger, av Karen-Sofie Pettersen (kr 100) 2005:2 Tatere og Misjonen. Mangfold, makt og motstand, av Karen-Sofie Pettersen (kr 300) 2005:3 Skeive dager En rusundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 120) 2005:4 Smerte og livsmot. En analyse av 74 fortellinger om livet med revmatisme, av Jon Ivar Elstad, Lars Grue & John Eriksen (kr 150) 2005:5 Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom, av Leila Torgersen (kr 230) 2005:6 «Rett fra pikerommet, med ransel på ryggen». Om ungdom som oppholdt seg rundt Plata, av Sveinung Sandberg & Willy Pedersen (kr 100) 2005:7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230)

7 NOVA-tinging 3 NOVA-rapportar 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) Skriftserie :2 Early retirement and social citizenship. Marginalisation and integration in the Nordic countries, av Einar Øverbye & Morten Blekesaune (kr 80) 2002:3 Vurderingsgrunnlaget i alvorlige barnevernssaker, av Elisabeth Backe-Hansen m.fl. (kr 80) 2002:4 Noen trekk ved barnevernets utvikling mellom 1954 og Historisk og barnevernfaglig delrapport, av Kjersti Ericsson (kr 80) 2002:5 Life-course Perspectives in Aging Research, av Kirsten Thorsen (kr 80) 2003:1 Globalisation, the World Bank and the New Welfare State, av Einar Øverbye (kr 100) 2003:2 Nordisk barnevern: Likheter i lovgivning forskjeller i praksis. Om kultur, normer og holdninger, av Turid Vogt Grinde (kr 100) 2003:3 Familierådslag. Nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden familierådslag, av Jóna Hafdis Einarsson & Thomas Nordahl (kr 100) 2003:4 Hjelp til barn som har foreldre med psykiske lidelser. Evaluering av prosjektet og virksomheten «Du er ikke den eneste» et gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse, av Anne Solberg (kr 100) 2003:5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av Einar Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann-Helén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av Christer Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår , av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) NOVA temahefte 1998:1 Veiledning og veiledningsmodeller i barnevernets førstelinjetjeneste, av Kari Killén og Kikkan Ustvedt Christiansen (kr 130) 1999:1 Foreldrestøttende tilbud i kommunene. Organisering, kartlegging og utvikling, av Bente Brostrøm (kr 130) 2001:1 Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet, av Olve Krange & Ketil Skogen (kr 80) 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230)

8 (Tingingssetelen kan du brette, stifte og sende til Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring) Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Pb 3223 Elisenberg 0208 Oslo Porto