Marie Louise Seeberg, NOVA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marie Louise Seeberg, NOVA"

Transkript

1 i n f o - Nyhendebrev frå Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Nr Vald og seksuelle overgrep Transnasjonal mobilisering Forsking om psykisk helse Barnefattigdom i Norden Samlivskurs Ungdomsforskarkonferanse Eksterne publikasjonar Følg NOVA på nettet: God vilje er ikkje nok for å hindre diskriminering Marie Louise Seeberg, NOVA «Obiora» og «Sofienbergparken» er stikkord for to tragiske saker som vil bli huska frå det året vi er i ferd med å leggje bak oss. Debatten har diverre i stor grad stoppa opp ved spørsmålet om feila som politi og ambulansepersonell gjorde, var rasistisk motiverte. Det er skuffande at ordskiftet ikkje har vore meir nyansert. Konsekvensane tel Når diskriminering og rasisme står på saklista, blir det viktig å reflektere over forholdet mellom hensikt og verknad. Norsk lovverk, handlingsplanen mot rasisme og diskriminering og FNs rasediskrimineringskonvensjon understrekar at verknad er minst like viktig som hensikt. Dette er reiskap som kan hjelpe oss med å vurdere slike hendingar på ein meir avansert måte enn sandkassa sitt «jo-ho!» og «næ-hei!» Marie Louise Seeberg Diskriminering ofte ikkje medviten Det er sannsynlegvis sjeldan at det er medviten og vilja rasisme som ligg bak når menneske med meir enn gjennomsnittleg pigment i huda blir skadelidne. Det er ikkje lett å unngå å støyte andre, det er ikkje lett å føresjå kva for moglege tolkingsrammer eins eigne handlingar og utsegn kan setjast inn i, eller kva konsekvensar dei kan få i ulike samanhengar. Alle trår feil. Likevel er det slik at ein har eit ansvar for å prøve å setje seg inn i slike rammer og samanhengar. Trår vi feil gong på gong, held det ikkje å seie at det ikkje var meininga å skade nokon. Det er ikkje ein gang nok å be om orsaking, sjølv om det hjelper. For den som gjentekne gonger blir utsett for diskriminerande praksisar, blir eventuelle gode intensjonar hjå utøvarane stadig mindre interessante. At verknaden av handlingar skal vurderast som det viktigaste kan kanskje synast urettferdig, som om eins gode intensjonar ikkje var noko verd. Slik er det ikkje. Gode intensjonar er viktige, men ikkje tilstrekkelege. Vegen til helvete er brulagd med gode intensjonar. Frå god vilje til gode praksisar Omgrep som rasisme og diskriminering kan vere viktige reiskapar i arbeidet for eit rettferdig og velfungerande samfunn. Likevel er det ein fare for at eit einsidig fokus på desse omgrepa også kan verke negativt, fordi dei isolert sett definerer negative prosessar, utan å bere i seg nokon forslag om positiv endring. For å vere konstruktive kan vi ikkje berre sjå på det som er galt, sjølv om det òg er viktig. Vi treng ein konstruktiv debatt som munnar ut i konkrete forslag til endring av dei systema og praksisane som ikkje fungerer etter den gode hensikta. Slike forslag må basere seg på ein aktiv bruk av lovverket, på konkrete undersøkingar og på ein open, kritisk diskusjon av våre velferdstenester og korleis dei fungerer. Kva som utgjer ein god praksis veit vi først når vi har arbeidd oss fram til ein innsikt i den samanhengen vi handlar innanfor. Noko av det vanskelegaste ved dette arbeidet er å trene seg opp til å sjå ut over sin eigen vante horisont, både ved å setje seg inn i posisjonar, erfaringar og perspektiv som andre menneske har, og ved å forsøkje å sjå heilskapen i situasjonen og dei større samanhengane han inngår i.

2 2 info NOVA NY RAPPORT Nye bøker NYE PROSJEKT Vald og overgrep mot barn og unge I kva grad blir barn og unge utsette for fysisk vald frå sine eigne foreldre? Kor mange har opplevd at mor eller far har blitt utsett for vald, og kor mange har vore utsett for seksuelle overgrep? Dette er nokre av dei spørsmåla Svein Mossige, Kari Stefansen og andre forskarar ved NOVA har sett på i ei fersk undersøking av omfanget av fysisk vald og overgrep blant barn og unge. For første gong har omfanget av fysisk vald og vitneerfaringar i normalbefolkninga i Noreg blitt kartlagt. Det er også første gong omfanget av seksuelle overgrep blir sett i samanheng med omfanget av andre krenkingar. Undersøkinga er utført på oppdrag frå Barne- og likestillingsdepartementet, og er gjennomført blant over 7000 avgangselevar ved 67 vidaregåande skuler rundt om i landet. Dei fleste har ikkje opplevd vald i familien Hovedkonklusjonen i rapporten er at majoriteten av ungdomane i undersøkinga ikkje hadde opplevd dei formene for krenkingar som blei kartlagde. Ein annan viktig konklusjon er at det er stor variasjon i dei valds- og overgrepsrøynslene ungdom rapporterer om. «Relativt mange har opplevd ei mild krenking i løpet av oppveksten, relativt få har opplevd det vi har definert som grove krenkingar, og svært få har opplevd alle tre typar krenkingar: grov vald, grove vitnerøynsler og grove seksuelle overgrep», oppsummerer Svein Mossige. Risikofaktorar: Levekår og kjønn Dårleg familieøkonomi, rusproblem blant dei vaksne i familien samt minoritetsbakgrunn, synest å gje auka risiko for direkte vald frå foreldre, for vitnerøynsler og for seksuelle overgrep. Også kjønn peikte seg ut som ein viktig faktor i forhold til kor utsett ein er for krenkingar: Det var gjennomgåande fleire jenter enn gutar som rapporterte om ulike former for vald og overgrep. Dette var særleg tydeleg for dei seksuelle overgrepa og for mild fysisk vald frå mor i tenåra. Fleire jenter enn gutar rapporterte òg om vitnerøynsler der mor var utsett for vald. Nokre tal om seksuelle overgrep 15 prosent av jentene og sju prosent av gutane oppgav at dei har opplevd alvorlege seksuelle krenkingar. I omlag halvparten av krenkingane var det ein ven, kjærast eller ein dei kjende som utøvde overgrepet, og omlag halvparten av krenkingane gjekk føre seg mellom unge som begge var i tenåra. Kun ein prosent av ungdomane rapporterte at eit nært familiemedlem var ovargripar. Transnasjonale nettverk og integrering Eit kjenneteikn ved internasjonal migrasjon er at migrantane held ved like viktige band til heimlandet. Dette inneber at politisk aktivitet, lojalitet og tilhøyrsle no også skjer over landegrensane, ikkje berre innad i nasjonalstatane. Minoritetsungdomane som veks opp i Noreg har ofte fleire referanserammar å halde seg til: Det nye samfunnet, heimlandet til foreldra samt forskjellige former for transnasjonale nettverk som er forankra i politiske interesser eller felles identitetar. Kva former for politisk mobilisering og engasjement ser vi mellom unge vaksne med minoritetsbakgrunn i Noreg i dag? Kva har dei transnasjonale nettverka å seie for integrasjonsprosessen i Noreg? Eit forskarkollegium med deltaking frå NOVA-forskar Viggo Vestel har fått midlar frå Noregs forskingsråd for å undersøkje dette. Prosjektet har tittelen «Transnasjonale nettverk nasjonale demokratier. Politisk mobilisering og engasjement blant unge med innvandrerbakgrunn», og er leia av Mette Andersson (Unifob Global, UiB). Forskarane vil undersøkje transnasjonale nettverk i Oslo og intervjue dei som tek del, både leiarar og aktive deltakarar. Dei vil studere eit muslimsk fellesskap, eit hip hop-basert nettverk, eit antirasistisk nettverk og eit såkalla desi-nettverk, eit nettverk for unge med asiatisk bakgrunn. Dei vil òg vitje internasjonale konferansar og møte. Samanlikningar med transnasjonale systernettverk i Paris og London inngår som ein del av prosjektet. For meir informasjon: Ny forsking om psykisk helse I sitt doktorgradsprosjekt set Cay Gjerustad søkjelyset på unge vaksne, deira ønskjer for yrke og utdanning samt psykisk helse. Har dei nådd måla sine, og kva innverknad har dette på den psykiske helsa deira? Hensikta er å studere om ein finn variasjon i psykisk helse som kan førast tilbake til eigne mål for yrke og utdanning. Dersom ein ikkje lykkast med å bli det ein har lyst til, kan det ha negative konsekvensar. Dette er fordi utdanning og yrke både er viktig som ein stadfesting av personlegdom og evner, og fordi det kan vere ein måte å uttrykkje sosial tilhøyrsle på. Det er lite forsking som er gjort på feltet, så arbeidet er spanande, fortel Gjerustad. Prosjektet nyttar det unike datamaterialet Ung i Noreg longitudinell, der om lag 3000 ungdomar har blitt følgde frå 1992 til Psykiske helse og utdannings- og yrkesønskjer er kartlagde fire gonger frå dei var år og til år. Prosjektet er finansiert av Helse & Rehabilitering gjennom foreininga Vaksne for barn. Kontakt:

3 info NOVA 3 PUBLIKASJONAR Barnefattigdom i Norden KONFERANSE Ungdomsforskarkonferanse juni 2008 NOVA har no publisert eit hefte som summerer opp kva som skjedde på den nordiske konferansen om barnefattigdom som fann stad i april Barne- og likestilllingsdepartementet, Nordisk Ministerråd og Sosial- og helsedirektoratet skipa til konferansen «Velferdens paradoks. Nordisk konferanse om barnefattigdom» april 2007 i Oslo. NOVA og Fafo fekk i oppdrag å vere faglege tilskiparar. Forum for røynsleutveksling Med konferansen ønskte tilskiparane å spreie kunnskap om den nordiske barnefattigdomen, årsakar og konsekvensar. Dessutan skulle konferansen gjere teneste som eit forum der dei nordiske landa kunne utveksle røynsler om spesielle utfordringar og tiltak. Deltakarane var beslutningstakarar frå dei nordiske landa, sentrale forskarar på feltet, frivillige organisasjonar og brukargrupper. Heftet gjev ei samla oppsummering av konferanseinnlegga. Det er utarbeidd av Sandra A. Dahl, NOVA-forskar Mira A. Sletten og Fafo-forskar Bjørn Nuland. Du kan tinge heftet gratis frå Sosial- og helsedirektoratet; du kan òg laste ned pdf-versjonen på NOVA sin nettstad. Samlivskurs for minoritetsfamiliar Par med minoritetsbakgrunn utgjer ein stor del av dei familiane som kjem til mekling i samband med separasjon og skilsmisse, samstundes er dei underrepresenterte i det førebyggjande tilbodet. Dette var ein av grunnane til at «Regnbueprosjektet. Forebyggende familiearbeid med minoritetsfamilier», blei skipa som eit pilotprosjekt i Oslo kommune i Ved å utdanne ressurspersonar frå minoritetsmiljøa, ønskte ein å førebyggje samlivsproblem i familiane og styrke foreldrane sin kompetanse og tru på eigne omsorgevner. Ved utgongen av 2007 hadde prosjektet utdanna 47 gruppeleiarar. Av desse hadde 19 personar leia eigne familiekurs i sine minoritetsmiljø. NOVA, ved Ada Engebrigtsen og Kirsten Danielsen, har no evaluert prosjektet. Evalueringa var i hovudsak knytt til organisering og gjennomføring av gruppeleiarkursa, og av form og innhald i undervisninga. Evalueringa synte at alle impliserte partar har hatt gode erfaringar med samlivsprosjektet. Dei viktigaste veikskapane var av organisatorisk art, meinte forskarane. Dersom ein gjer forbetringar på dette området, rådde dei til at prosjektet bør halde fram. Du kan lese meir i NOVA Skrift 5/07. Invitasjon og Call for papers juni 2008 skipar NOVA til konferansen «Bonds and Communities. Young people and their social ties» på Lillehammer. Sosiale band og sosiale nettverk er viktige for unge menneske for deira velferd, utvikling og framtidige vegval. I barndomen representerer foreldra og den nære familie dei viktigaste sosiale banda og ressursane. Ettersom barna veks ut av barndomen og inn i dei identitetsformande åra, blir venenettverk meir og meir viktig. Samstundes eksisterer familiebanda, venskapen og dei andre relasjonane i lokale så vel som globale omgjvnader. Det 10. Nordic Youth Research Information Symposium ønskjer å setje søkjelyset på dei sosiale banda til unge menneske: frå dei tettaste dyadar til dei mest langtrekkande globale, frå dei styrkjande til dei øydeleggjande. I vår høgmoderne tid er frykta for sosial disintegrasjon, brot på tradisjon og sosial samhøyrsle tydeleg innan samfunnsforskinga generelt, og særleg innan ungdomsforskinga. Risikosamfunnet og terrorhendingar skapar samansette reaksjonar, slutningar og kjensler og utfordrar fellesskapet i fleirkulturelle nabolag og samfunn. Kvart individ er avhengig av sosial kapital for å forme sin identitet, byggjesteinar forma av kjønn, etniske og stadbundne relasjonar i tillegg til sosial klasse og familiebakgrunn. Deira mentale helse, utvikling og velferd har samanheng med kvaliteten av og formen på dei relasjonane dei inngår i. Ei holistisk tilnærming til liva til unge menneske må ta omsyn til støtta, ressursane og potensialet som ligg i deira eigne sosiale band. Hovudinnleiarar på konferansen: Les Back, Goldsmith College, University of London, UK James Côté, University of Western Ontario, Canada Janet Holland, South Bank University, UK Abstracts NYRIS 10 vil gjerne ha papers and presentasjonar som kan yte tilskot til ny forståing, empirisk kunnskap og kritisk tenking om sosiale band og fellesskap hjå unge menneske, i tillegg til andre tema. Frist for levering av abstract er 14. januar Sjå for meir informasjon. Anders Bakken, Kristinn Hegna og Elin Borg sit i tilskiparkomiteen for konferansen.

4 EKSTERNE PUBLIKASJONAR Backe-Hansen, E. (2007). Hvordan kan gode fosterforeldre bidra til utvikling av resiliens? I Borge, A.I.H. (red.): Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Blekesaune, M. (2007). Have some European countries been more successful at employing disabled people than others? Institute for Social and Economic Research. Working Paper Colchester: University of Essex Brevik, I. & Daatland, S.O. (2007). Utvikling og status i norsk eldreomsorg: Institusjoner og kommunale boliger for omsorgsformål. Aldring og livsløp, 24(1):2-5 Danielsen, K. (2007). Anmeldelse av Inger Furseth: «From Quest for Truth to Being Onself. Religious Changes in Life Stories». Tidsskrift for samfunnsforskning, 48(4): Daatland, S.O. (2007). Marital history and intergenerational solidarity: The impact of divorce and unmarried cohabitation. Journal of Social Issues, 63(4): Daatland, S.O. (2007). Generasjoner på spill. Aldring og livsløp, 24(2):12-17 Daatland, S.O. (2007). Opplevelse av alder og aldring: Hvorfor tar kvinner det bedre enn menn? Aldring og livsløp, (4):26-27 Ellingsæter, A.L. & Gulbrandsen, L. (2007). En uventet vending offentlig barneomsorg etter kontantstøtten. Tidsskrift for velferdsforskning, 10(3): Engebrigtsen, A. (2007). Perspektiver på autonomi, tilhørighet og kjønn blant ungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(2):63-84 Engebrigtsen, A. (2007). Anmeldelse av Nielsen, H.B. & Rudberg, M.: «Moderne jenter: Tre generasjoner på vei». Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(2) Engebrigtsen A. & Fuglerud, Ø. (2007). Ekteskap, slektskap og vennskap. Nettverksanalyse som inntak til kulturelle prosesser. I Fuglerud, Ø. & Hylland Eriksen, T. (red.): Grenser for kultur. Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax forlag, s Gulbrandsen, L. (2007). Barnehageplass fra unntak til regel. I Raabe, M. (red.): Utdanning 2007 muligheter, mål og mestring. Statistiske analyser 90. Oslo: SSB, s Gulbrandsen, L. (2007). Hus, hytte og tomtefeste. Eiendomsmegleren, (11):6-8 Hegna, K. (2007). Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(2):85-91 Hellevik, T. (2007). Etableringsfasens forløp: stabilitet og endring. Plan. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling, (5):20-23 Hennum, N. (2007). Ubehaget ved maktutøvelse. Fagbladet, 2007(11):22-24 Kristofersen, L.B. (2007). Tilgjengelighet og samarbeid: mer fleksible hjelpetjenester? Opptrappingsplanen for psykisk helse, BUP og barnevern. NIBR-rapport 2007:13. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning Moseng, B.U. (2007). Kultur som forklaring av norske holdninger til innvandring og innvandrere - trender i norsk opinion fra I Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.): Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax Moshuus, G. (2007). Konge og taper: Historien om Vat. I Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.): Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax Sollund, R. (2007). Politiets bruk av makt. Dagsavisen, 30. september Sollund, R. (2007). Anmeldelse av Fladstad, T. & Berg, B.: «Kvinneliv i eksil». Sosiologi i dag, 37(3-4) Strand, N.P. (2007). Verdier i endring? Aldring og livsløp, (4):2-5 Vestel, V. (2007). Hybridisering, likhet og begjær. I Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.): Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax Ødegård, G. (2007). Political socialization and influence at the mercy of politicians: a study of a local participation project amongst young people in Norway. Young, 15(3): Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarleg redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Halvard Dyb Nina Eriksen Info NOVA kjem ut fire gonger i året. Ønskjer du å få info NOVA gratis i posten, send melding via: telefon: faks: e post: Vitjingsadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nettet: ISSN Foto: Halvard Dyb, Getty, fstop Design: Bror Westblad

5 NY PUBLIKASJON TINGINGSSETEL Nytt nummer av Aldring & livsløp i sal Sjukeheimskø: Nøkkelen ligg i kortidsplassane Køar foran sykeheimane er kanskje det største problemet i eldreomsorga, skriv Hans Knut Otterstad og Harald Tønseth i siste nummer av tidsskriftet Aldring og livsløp, som Fagbokforlaget gjev ut i samarbeid med NOVA. I artikkelen peiker dei òg på korleis vi kan løyse problemet. Nøkkelen ligg i korttidsplassane; minst 15 prosent av sengene bør vere øyremerkte for korttidsopphald. God dekning av sykeheimsplassar er viktig nok, men hjelp ikkje dersom ein ikkje har korttidsplassar som gjer det mogleg med innog utskrivingar. Dersom alle sjukeheimsplassane til einkvar tid er oppteken av langtidspasientar, vil det uvegerleg danne seg køar, konkluderer Otterstad og Tønseth. Kvinner meir avslappa til aldring Aldring blir ofte sett på som meir av eit vonde for kvinner enn for menn, men slik ser dei det ikkje sjølve, ifølgje NOVA-forskar Svein Olav Daatland. Kvinner ser ut til å ta alder og aldring meir avslappa enn menn. Dei er mindre misnøgde med alderen sin og ser fleire positive ting ved aldring enn kva menn gjer. Dessutan meiner kvinner at alderdomen startar 3-4 år seinare enn menn. Mennene seier seg eldre når dei blir 63 år, kvinner først ved 66. Kvifor er det slik, undrar Daatland. Data er henta frå Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon, NorLAG. Les meir om Aldring og livsløp nr. 4/07 på Britisk parlamentskomité vitja NOVA Tirsdag 13. november vitja Work and Pensions Committee fra det britiske underhuset NOVA som ein del av ein tre dagar lang studietur til Noreg. Komiteen har omlag det same arbeidsområdet som Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget, men den britiske komiteen arbeider på ein litt annleis måte. Politikarane tar mellom anna sjølv initiativet til å gjennomføre undersøkingar på utvalde politikkområde. No arbeider dei med ei undersøking om barnefattigdom. Komiteen vitja Noreg for å finne ut om det er noko å lære av norske røynsler. Fleire NOVA-forskarar held innlegg og svara på spørsmål frå gjestane. NOVA driv ei aktiv og utadretta forskingsformidling. Instituttet gjev ut eigne publikasjonsseriar: ein rapport- og ein skriftserie samt temahefte. Desse publikasjonane kan tingast enkeltvis eller som årsabonnement. Sjå publikasjonsoversikta på følgjande sider. Tinging av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruta i publikasjonsoversikta og send tingingssetelen til NOVA. Ønskjer du fleire eksemplar av ein publikasjon, fører du opp talet. Faktura verdt sendt saman med publikasjonane, porto er inkludert i prisen. Ved kjøp av ti eller fleire eksemplar av ein og same publikasjon, er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement Ein kan teikne årsabonnement på NOVA-publikasjonane ved å krysse av i den første ruta nedanfor og sende inn tingingssetelen. Publikasjonane vil då verte tilsende etter kvart som dei kjem ut. Årsprisen for 2008 er kr 2800,-. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentane får òg info-nova i posten. info-nova Informasjonsbladet info-nova kjem ut fire gonger i året. Her vert det lagt fram aktuelle forskingsprosjekt og andre aktivitetar ved NOVA. Her finn du òg ei oversikt over publikasjonar som instituttet gjev ut, og oversikter over artiklar og bøker som medarbeidarane har publisert andre stader. Info-NOVA finst òg i ei elektronisk utgåve på nettstaden til instituttet. NAMN Eg tingar eit årsabonnement på NOVA-publikasjonar (gjeld rapportar, skriftserie, temahefte) Eg ønskjer å få info NOVA gratis tilsendt Sjå enkelttingingane på følgjande sider ARBEIDSSTAD ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura vert sendt saman med publikasjonane Kjøp av publikasjonar kan òg skje via faks eller e post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , e post: På nettsidene våre kan du òg tinge publikasjonar elektronisk ved hjelp av handlevagnløysinga.

6 NOVA tinging NOVA-rapportar :7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230) 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) 2005:22 På egne ben. Unges etableringsfase i Norge, av Tale Hellevik (kr 280) 2005:23 Strategier i produksjon av boligsosiale tjenester, av Viggo Nordvik (kr 120) 2005:24 «Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt.» Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren, av Marie Louise Seeberg & Rannveig Dahle (kr 120) 2006:1 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:2 En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt, Anne Brita Thorød (kr 220) 2006:3 Bolig og levekår i Norge En artikkelsamling, Lars Gulbransen (red.) (kr 110) 2006:4 Boforhold for pensjonister med bostøtte, Viggo Nordvik, Hans Christian Sandlie & Lars Gulbrandsen (kr 180) 2006:5 Statlig oppfølging av IA-avtalen. Tiltak ved redusert arbeidsevne, Margaret Ford (kr 110) 2006:6 Hva sier loven hva tror folk? Åsmund Langsether & Hans Christian Sandlie (kr 110) 2006:7 Diabetes og livskvalitet, Siri Næss & John Eriksen (kr 180) 2006:8 Arbeid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST, Karen-Sofie Pettersen & Dag Olberg (kr 200) 2006:9 Brukerundersøkelser i barnevernsinstitusjonene, Heidi Gautun, Karin Sasaoka & Cay Gjerustad (kr 180) 2006:10 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:11 Å leve med epilepsi, Pia Ianke & John Eriksen (kr 200) 2006:12 Hva skjer med innvandrerfamiliers bruk av barnehage når et gratis tilbud går over til å koste penger? Trude B. Nergård (kr 100) 2006:14 Education and Civic Engagement among Norwegian Youths, Jon Lauglo & Tormod Øia (kr 250) 2006:15 Eldre år, lokale variasjoner, Britt Slagsvold & Svein Olav Daatland (red.) (kr 220) 2006:16 Fattige innvandrerbarn, Tormod Øia, Anne Skevik Grødem & Olve Krange (kr 120) 2006:17 Tiltak rettet mot barn og ungdom. Evaluering av Handlingsplan Oslo indre øst, Kirsten Danielsen & Tormod Øia (kr 200) 2006:18 Hva er det med familieråd? Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge», Sturla Falck (red.) (kr 350) 2006:19 Tracing UMAs families. A comparative study of some European countries practices and experiences in tracing the parents or caregivers of unaccompanied minor asylum seekers, Kirsten Danielsen og Marie Louise Seeberg (kr 100) 2007:1 Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosiologisk studie, Kristinn Hegna (kr 280) 2007:2 Aktiv Oslo-ungdom. En studie av idrett, minoritetsbakgrunn og kjønn, Åse Strandbu & Anders Bakken (kr 170) 2007:3 Ungdom i flyktningfamilier. Familie og vennskap trygghet og frihet, Ada Engebrigtsen & Øivind Fuglerud (kr 130) 2007:4 Medisinske vikarbyråer. En sikkerhetsventil i et sårbart system?, Rannveig Dahle & Marianne M. Østbye (kr 110) 2007:5 Kommunen som boligeier. Praksis og rutiner ved utleie av kommunalt disponerte boliger, Åsmund Langsether & Anna Skårberg (kr 180) 2007:6 Ung i Oslo. Levekår og sosiale forskjeller, Tormod Øia (kr 200) 2007:7 Fremstilling av barnevern i løssalgspressen. En innholdsanalyse av artikler om barnevern i VG og Dagbladet, Edda Stang (kr 150) 2007:8 Selektive virkemidler i lokale boligmarkeder, Viggo Nordvik & Per Medby (kr 100) 2007:9 Minoritetsperspektiver på norsk familievern. Klienters erfaringer fra møtet med familievernkontoret, Gro Saltnes Lopez (kr 250) 2007:11 Gjeld å bære? Norske husholdningers gjeld og lånelyst sommeren 2006, Lars Gulbrandsen (kr 120) 2007:12 Den kommunale utleiesektor. Struktur, forvaltning, husleiefastsettelse, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 140)

7 NOVA tinging 3 NOVA-rapportar 2007:13 Eldre med innvandrerbakgrunn. Tilpasning av pleie- og omsorgstilbudet, Reidun Ingebretsen & Trude Brita Nergård (kr 260) 2007:14 Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv i praksis. Personalpolitikk i bedrifter med og uten IA-avtale, Torild Hammer (kr 90) 2007:15 Verdier på vandring. Aldersforskjeller i verdisyn blant middelaldrende og eldre, Nils Petter Strand (kr 130) 2007:16 Seniorer i arbeidslivet. Kunnskap om aldring og arbeid, Per Erik Solem (kr 90) 2007:17 Tid for trøst. En undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner, Trine Klette (kr 230) 2007:18 The Baltic Sea Regional Study on Adolescents' Sexuality, Svein Mossige, Mare Ainsaar & Carl Göran Svedin (red.) (kr 210) 2007:19 Vold mot lesbiske og homofile tenåringer. En representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse - Ung i Oslo 2006, Bera Ulstein Mosen (red.) (kr 130) 2007:20 Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole, Svein Mossige & Kari Stefansen (red.) (kr 250) Skriftserie :5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av E. Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann Helén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av C. Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår , av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) 2005:8 Opplevelse. En prosessevaluering av Juventes FRISTILmodul, av Karin Sasaoka (kr 80) 2006:1 Bruk av khat i Norge. Nytelse og lidelse, Tore Gundersen (kr 100) 2006:2 Implementering av Nettungen. Evaluering av et arbeid for å bedre samarbeidet omkring barn og unges psykiske helse, Cay Gjerustad (kr 110) 2006:3 Det kommunale leiemarkedet. Et bakgrunnsnotat for en empirisk undersøkelse av husleiefastsettelsen i kommuneal utleieboliger, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 80) 2007:1 Registerdatabase for forskning om boligspørsmål. Lars Gulbrandsen & Thorbjørn Hansen (kr 100) 2007:2 Forebygging av bruk av fysisk straff i oppdragelsen: Nett- og telefontjenester. Margaret Ford (kr 70) 2007:3 Statens og Husbankens rolle i en markedsbasert boligsektor. En kunnskapsoversikt. Thorbjørn Hansen, Viggo Nordvik & Axel West Pedersen (kr 100) 2007:4 Full dekning, også av førskolelærere? Lars Gulbrandsen (kr 90) 2007:5 Regnbueprosjektet - en evaluering. Kirsten Danielsen & Ada Engebrigtsen (kr 80) 2007:6 Tilbudet av leide boliger. Lars Gulbrandsen & Viggo Nordvik (kr 110) NOVA temahefte 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230) 2006:1 Én skandinavisk boligmodell? Historien om et sosialdemokratisk eierland og et sosialdemokratisk leieboerland, av Erling Annaniassen (kr 170) 2006:2 Dokumentasjon «Ung i Oslo 2006», av Kirsti Valset & Tormod Øia (kr 110)

i n f o - Nr. 3 07 Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Hvordan går det med barnevernsbarna?

i n f o - Nr. 3 07 Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Hvordan går det med barnevernsbarna? i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr. 3 07 Trøst gir barna trygghet Nye nettsider Seniorer i arbeidslivet Konferanser Bøker og artikler Grenser for

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den nordiske velferdsmodellen Den nordiske velferdsmodellen har vist seg mer levedyktig enn hva mange spådde, forteller

Den nordiske velferdsmodellen Den nordiske velferdsmodellen har vist seg mer levedyktig enn hva mange spådde, forteller i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Den nordiske velferdsmodellen under lupen NordForsk har bevilget 36 millioner kroner over 5 år til et nytt Nordic

Detaljer

Løft for boligforskningen. Dette er et løft for boligforskningen

Løft for boligforskningen. Dette er et løft for boligforskningen i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr. 1 07 Seksualitet, selvmord og rusbruk Har vi blitt sykere? Flyktningers boforhold Helsearbeidsplasser i endring

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

I planperioden vil barneverns- og ungdomsforskinga

I planperioden vil barneverns- og ungdomsforskinga i n f o - Nyhendebrev frå Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Nr. 4 05 Nye satsingar for NOVA Skuleprestasjonar og busituasjon Nye venemønstre Integrering Omsorg for eldre innvandrarar

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Internasjonalisering En av utfordringene er å styrke den internasjonale. annet tilgangen på prosjektmidler

Internasjonalisering En av utfordringene er å styrke den internasjonale. annet tilgangen på prosjektmidler i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr. 3 06 Bjørn Hvinden til NOVA Veier inn i fattigdom Seksuelle overgrep mot barn Longitudinell Ung i Oslo Eldre år

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Nye blikk på innvandring

Nye blikk på innvandring i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr. 1 06 Nye blikk på innvandring Nye blikk på innvandring En data- og kunnskapsbank over nyere innvandring til Norge

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Til saman er det løyvt 10,9 millionar kronar til dei to prosjekta, som skal gå fram til 2010 og 2011. Kunnskapsløftet Prosjektet «Kunnskapsløftet

Til saman er det løyvt 10,9 millionar kronar til dei to prosjekta, som skal gå fram til 2010 og 2011. Kunnskapsløftet Prosjektet «Kunnskapsløftet i n f o - Nyhendebrev frå Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Nr. 4 06 11 millionar til skuleforsking Familieråd fungerer Besteforeldre i dag Internasjonale impulsar Nye tankar

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær

FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær «Aktive muligheter» Om samarbeidsprosjektet Følgeforsking Nasjonal kartlegging I. Samarbeidsprosjektet «Aktive muligheter» Fire kommunar/bydelar

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Barn og unge sin medverknad i barnevernet.

Barn og unge sin medverknad i barnevernet. Barn og unge sin medverknad i barnevernet. Kunnskapsutvikling i samarbeid mellom praksis, brukarar, forsking og utdanning gjennom arbeid i forskingssirkel. Deltakarar i prosjektet Tre interkommunale barnevernstjenester

Detaljer

BARNEVERNET. Til beste for barnet

BARNEVERNET. Til beste for barnet BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

8 tema for godt samspel

8 tema for godt samspel PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Godkjent av kommunstyret

Handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Godkjent av kommunstyret Handlingsplan mot vald i nære relasjonar 2016 2019 Godkjent av kommunstyret 14.11.2016 INNHALD Innhald Føremål s 3 Definisjon s 3 Ulike typar vald s 3 Verknader av vald s 3 Omfang av vald s 3 Førebygga

Detaljer

Eksempel frå Stord kommune

Eksempel frå Stord kommune Eksempel frå Stord kommune Evaluering andre driftsår Pr. 31.08.2004 1.0 Innleiing Springbrettet eit samarbeidsprosjekt for ungdom vart starta 01.08.02 med sluttdato 31.07.05. Prosjektet skal evaluerast

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Dersom samlivet har vore brote i minst to år, kan kvar av dykk krevje skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har kun

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY

Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY 1.1.2010 Kommunalt ansvar Fylkesmann som tilsynsmyndighet 2 Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 1. Formålet

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge Sjumilssteget Til det beste for barn og unge Embetsprosjekt 2012-2014 Sjumilssteget til beste for barn og unge - handlar om å setje i verk FNs barnekonvensjon i kommunane i Norge. Sjumilssteget hjelper

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer