Marie Louise Seeberg, NOVA

Transkript

1 i n f o - Nyhendebrev frå Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Nr Vald og seksuelle overgrep Transnasjonal mobilisering Forsking om psykisk helse Barnefattigdom i Norden Samlivskurs Ungdomsforskarkonferanse Eksterne publikasjonar Følg NOVA på nettet: God vilje er ikkje nok for å hindre diskriminering Marie Louise Seeberg, NOVA «Obiora» og «Sofienbergparken» er stikkord for to tragiske saker som vil bli huska frå det året vi er i ferd med å leggje bak oss. Debatten har diverre i stor grad stoppa opp ved spørsmålet om feila som politi og ambulansepersonell gjorde, var rasistisk motiverte. Det er skuffande at ordskiftet ikkje har vore meir nyansert. Konsekvensane tel Når diskriminering og rasisme står på saklista, blir det viktig å reflektere over forholdet mellom hensikt og verknad. Norsk lovverk, handlingsplanen mot rasisme og diskriminering og FNs rasediskrimineringskonvensjon understrekar at verknad er minst like viktig som hensikt. Dette er reiskap som kan hjelpe oss med å vurdere slike hendingar på ein meir avansert måte enn sandkassa sitt «jo-ho!» og «næ-hei!» Marie Louise Seeberg Diskriminering ofte ikkje medviten Det er sannsynlegvis sjeldan at det er medviten og vilja rasisme som ligg bak når menneske med meir enn gjennomsnittleg pigment i huda blir skadelidne. Det er ikkje lett å unngå å støyte andre, det er ikkje lett å føresjå kva for moglege tolkingsrammer eins eigne handlingar og utsegn kan setjast inn i, eller kva konsekvensar dei kan få i ulike samanhengar. Alle trår feil. Likevel er det slik at ein har eit ansvar for å prøve å setje seg inn i slike rammer og samanhengar. Trår vi feil gong på gong, held det ikkje å seie at det ikkje var meininga å skade nokon. Det er ikkje ein gang nok å be om orsaking, sjølv om det hjelper. For den som gjentekne gonger blir utsett for diskriminerande praksisar, blir eventuelle gode intensjonar hjå utøvarane stadig mindre interessante. At verknaden av handlingar skal vurderast som det viktigaste kan kanskje synast urettferdig, som om eins gode intensjonar ikkje var noko verd. Slik er det ikkje. Gode intensjonar er viktige, men ikkje tilstrekkelege. Vegen til helvete er brulagd med gode intensjonar. Frå god vilje til gode praksisar Omgrep som rasisme og diskriminering kan vere viktige reiskapar i arbeidet for eit rettferdig og velfungerande samfunn. Likevel er det ein fare for at eit einsidig fokus på desse omgrepa også kan verke negativt, fordi dei isolert sett definerer negative prosessar, utan å bere i seg nokon forslag om positiv endring. For å vere konstruktive kan vi ikkje berre sjå på det som er galt, sjølv om det òg er viktig. Vi treng ein konstruktiv debatt som munnar ut i konkrete forslag til endring av dei systema og praksisane som ikkje fungerer etter den gode hensikta. Slike forslag må basere seg på ein aktiv bruk av lovverket, på konkrete undersøkingar og på ein open, kritisk diskusjon av våre velferdstenester og korleis dei fungerer. Kva som utgjer ein god praksis veit vi først når vi har arbeidd oss fram til ein innsikt i den samanhengen vi handlar innanfor. Noko av det vanskelegaste ved dette arbeidet er å trene seg opp til å sjå ut over sin eigen vante horisont, både ved å setje seg inn i posisjonar, erfaringar og perspektiv som andre menneske har, og ved å forsøkje å sjå heilskapen i situasjonen og dei større samanhengane han inngår i.

2 2 info NOVA NY RAPPORT Nye bøker NYE PROSJEKT Vald og overgrep mot barn og unge I kva grad blir barn og unge utsette for fysisk vald frå sine eigne foreldre? Kor mange har opplevd at mor eller far har blitt utsett for vald, og kor mange har vore utsett for seksuelle overgrep? Dette er nokre av dei spørsmåla Svein Mossige, Kari Stefansen og andre forskarar ved NOVA har sett på i ei fersk undersøking av omfanget av fysisk vald og overgrep blant barn og unge. For første gong har omfanget av fysisk vald og vitneerfaringar i normalbefolkninga i Noreg blitt kartlagt. Det er også første gong omfanget av seksuelle overgrep blir sett i samanheng med omfanget av andre krenkingar. Undersøkinga er utført på oppdrag frå Barne- og likestillingsdepartementet, og er gjennomført blant over 7000 avgangselevar ved 67 vidaregåande skuler rundt om i landet. Dei fleste har ikkje opplevd vald i familien Hovedkonklusjonen i rapporten er at majoriteten av ungdomane i undersøkinga ikkje hadde opplevd dei formene for krenkingar som blei kartlagde. Ein annan viktig konklusjon er at det er stor variasjon i dei valds- og overgrepsrøynslene ungdom rapporterer om. «Relativt mange har opplevd ei mild krenking i løpet av oppveksten, relativt få har opplevd det vi har definert som grove krenkingar, og svært få har opplevd alle tre typar krenkingar: grov vald, grove vitnerøynsler og grove seksuelle overgrep», oppsummerer Svein Mossige. Risikofaktorar: Levekår og kjønn Dårleg familieøkonomi, rusproblem blant dei vaksne i familien samt minoritetsbakgrunn, synest å gje auka risiko for direkte vald frå foreldre, for vitnerøynsler og for seksuelle overgrep. Også kjønn peikte seg ut som ein viktig faktor i forhold til kor utsett ein er for krenkingar: Det var gjennomgåande fleire jenter enn gutar som rapporterte om ulike former for vald og overgrep. Dette var særleg tydeleg for dei seksuelle overgrepa og for mild fysisk vald frå mor i tenåra. Fleire jenter enn gutar rapporterte òg om vitnerøynsler der mor var utsett for vald. Nokre tal om seksuelle overgrep 15 prosent av jentene og sju prosent av gutane oppgav at dei har opplevd alvorlege seksuelle krenkingar. I omlag halvparten av krenkingane var det ein ven, kjærast eller ein dei kjende som utøvde overgrepet, og omlag halvparten av krenkingane gjekk føre seg mellom unge som begge var i tenåra. Kun ein prosent av ungdomane rapporterte at eit nært familiemedlem var ovargripar. Transnasjonale nettverk og integrering Eit kjenneteikn ved internasjonal migrasjon er at migrantane held ved like viktige band til heimlandet. Dette inneber at politisk aktivitet, lojalitet og tilhøyrsle no også skjer over landegrensane, ikkje berre innad i nasjonalstatane. Minoritetsungdomane som veks opp i Noreg har ofte fleire referanserammar å halde seg til: Det nye samfunnet, heimlandet til foreldra samt forskjellige former for transnasjonale nettverk som er forankra i politiske interesser eller felles identitetar. Kva former for politisk mobilisering og engasjement ser vi mellom unge vaksne med minoritetsbakgrunn i Noreg i dag? Kva har dei transnasjonale nettverka å seie for integrasjonsprosessen i Noreg? Eit forskarkollegium med deltaking frå NOVA-forskar Viggo Vestel har fått midlar frå Noregs forskingsråd for å undersøkje dette. Prosjektet har tittelen «Transnasjonale nettverk nasjonale demokratier. Politisk mobilisering og engasjement blant unge med innvandrerbakgrunn», og er leia av Mette Andersson (Unifob Global, UiB). Forskarane vil undersøkje transnasjonale nettverk i Oslo og intervjue dei som tek del, både leiarar og aktive deltakarar. Dei vil studere eit muslimsk fellesskap, eit hip hop-basert nettverk, eit antirasistisk nettverk og eit såkalla desi-nettverk, eit nettverk for unge med asiatisk bakgrunn. Dei vil òg vitje internasjonale konferansar og møte. Samanlikningar med transnasjonale systernettverk i Paris og London inngår som ein del av prosjektet. For meir informasjon: viggo.vestel@nova.no Ny forsking om psykisk helse I sitt doktorgradsprosjekt set Cay Gjerustad søkjelyset på unge vaksne, deira ønskjer for yrke og utdanning samt psykisk helse. Har dei nådd måla sine, og kva innverknad har dette på den psykiske helsa deira? Hensikta er å studere om ein finn variasjon i psykisk helse som kan førast tilbake til eigne mål for yrke og utdanning. Dersom ein ikkje lykkast med å bli det ein har lyst til, kan det ha negative konsekvensar. Dette er fordi utdanning og yrke både er viktig som ein stadfesting av personlegdom og evner, og fordi det kan vere ein måte å uttrykkje sosial tilhøyrsle på. Det er lite forsking som er gjort på feltet, så arbeidet er spanande, fortel Gjerustad. Prosjektet nyttar det unike datamaterialet Ung i Noreg longitudinell, der om lag 3000 ungdomar har blitt følgde frå 1992 til Psykiske helse og utdannings- og yrkesønskjer er kartlagde fire gonger frå dei var år og til år. Prosjektet er finansiert av Helse & Rehabilitering gjennom foreininga Vaksne for barn. Kontakt: cay.gjerustad@nova.no.

3 info NOVA 3 PUBLIKASJONAR Barnefattigdom i Norden KONFERANSE Ungdomsforskarkonferanse juni 2008 NOVA har no publisert eit hefte som summerer opp kva som skjedde på den nordiske konferansen om barnefattigdom som fann stad i april Barne- og likestilllingsdepartementet, Nordisk Ministerråd og Sosial- og helsedirektoratet skipa til konferansen «Velferdens paradoks. Nordisk konferanse om barnefattigdom» april 2007 i Oslo. NOVA og Fafo fekk i oppdrag å vere faglege tilskiparar. Forum for røynsleutveksling Med konferansen ønskte tilskiparane å spreie kunnskap om den nordiske barnefattigdomen, årsakar og konsekvensar. Dessutan skulle konferansen gjere teneste som eit forum der dei nordiske landa kunne utveksle røynsler om spesielle utfordringar og tiltak. Deltakarane var beslutningstakarar frå dei nordiske landa, sentrale forskarar på feltet, frivillige organisasjonar og brukargrupper. Heftet gjev ei samla oppsummering av konferanseinnlegga. Det er utarbeidd av Sandra A. Dahl, NOVA-forskar Mira A. Sletten og Fafo-forskar Bjørn Nuland. Du kan tinge heftet gratis frå Sosial- og helsedirektoratet; du kan òg laste ned pdf-versjonen på NOVA sin nettstad. Samlivskurs for minoritetsfamiliar Par med minoritetsbakgrunn utgjer ein stor del av dei familiane som kjem til mekling i samband med separasjon og skilsmisse, samstundes er dei underrepresenterte i det førebyggjande tilbodet. Dette var ein av grunnane til at «Regnbueprosjektet. Forebyggende familiearbeid med minoritetsfamilier», blei skipa som eit pilotprosjekt i Oslo kommune i Ved å utdanne ressurspersonar frå minoritetsmiljøa, ønskte ein å førebyggje samlivsproblem i familiane og styrke foreldrane sin kompetanse og tru på eigne omsorgevner. Ved utgongen av 2007 hadde prosjektet utdanna 47 gruppeleiarar. Av desse hadde 19 personar leia eigne familiekurs i sine minoritetsmiljø. NOVA, ved Ada Engebrigtsen og Kirsten Danielsen, har no evaluert prosjektet. Evalueringa var i hovudsak knytt til organisering og gjennomføring av gruppeleiarkursa, og av form og innhald i undervisninga. Evalueringa synte at alle impliserte partar har hatt gode erfaringar med samlivsprosjektet. Dei viktigaste veikskapane var av organisatorisk art, meinte forskarane. Dersom ein gjer forbetringar på dette området, rådde dei til at prosjektet bør halde fram. Du kan lese meir i NOVA Skrift 5/07. Invitasjon og Call for papers juni 2008 skipar NOVA til konferansen «Bonds and Communities. Young people and their social ties» på Lillehammer. Sosiale band og sosiale nettverk er viktige for unge menneske for deira velferd, utvikling og framtidige vegval. I barndomen representerer foreldra og den nære familie dei viktigaste sosiale banda og ressursane. Ettersom barna veks ut av barndomen og inn i dei identitetsformande åra, blir venenettverk meir og meir viktig. Samstundes eksisterer familiebanda, venskapen og dei andre relasjonane i lokale så vel som globale omgjvnader. Det 10. Nordic Youth Research Information Symposium ønskjer å setje søkjelyset på dei sosiale banda til unge menneske: frå dei tettaste dyadar til dei mest langtrekkande globale, frå dei styrkjande til dei øydeleggjande. I vår høgmoderne tid er frykta for sosial disintegrasjon, brot på tradisjon og sosial samhøyrsle tydeleg innan samfunnsforskinga generelt, og særleg innan ungdomsforskinga. Risikosamfunnet og terrorhendingar skapar samansette reaksjonar, slutningar og kjensler og utfordrar fellesskapet i fleirkulturelle nabolag og samfunn. Kvart individ er avhengig av sosial kapital for å forme sin identitet, byggjesteinar forma av kjønn, etniske og stadbundne relasjonar i tillegg til sosial klasse og familiebakgrunn. Deira mentale helse, utvikling og velferd har samanheng med kvaliteten av og formen på dei relasjonane dei inngår i. Ei holistisk tilnærming til liva til unge menneske må ta omsyn til støtta, ressursane og potensialet som ligg i deira eigne sosiale band. Hovudinnleiarar på konferansen: Les Back, Goldsmith College, University of London, UK James Côté, University of Western Ontario, Canada Janet Holland, South Bank University, UK Abstracts NYRIS 10 vil gjerne ha papers and presentasjonar som kan yte tilskot til ny forståing, empirisk kunnskap og kritisk tenking om sosiale band og fellesskap hjå unge menneske, i tillegg til andre tema. Frist for levering av abstract er 14. januar Sjå for meir informasjon. Anders Bakken, Kristinn Hegna og Elin Borg sit i tilskiparkomiteen for konferansen.

4 EKSTERNE PUBLIKASJONAR Backe-Hansen, E. (2007). Hvordan kan gode fosterforeldre bidra til utvikling av resiliens? I Borge, A.I.H. (red.): Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Blekesaune, M. (2007). Have some European countries been more successful at employing disabled people than others? Institute for Social and Economic Research. Working Paper Colchester: University of Essex Brevik, I. & Daatland, S.O. (2007). Utvikling og status i norsk eldreomsorg: Institusjoner og kommunale boliger for omsorgsformål. Aldring og livsløp, 24(1):2-5 Danielsen, K. (2007). Anmeldelse av Inger Furseth: «From Quest for Truth to Being Onself. Religious Changes in Life Stories». Tidsskrift for samfunnsforskning, 48(4): Daatland, S.O. (2007). Marital history and intergenerational solidarity: The impact of divorce and unmarried cohabitation. Journal of Social Issues, 63(4): Daatland, S.O. (2007). Generasjoner på spill. Aldring og livsløp, 24(2):12-17 Daatland, S.O. (2007). Opplevelse av alder og aldring: Hvorfor tar kvinner det bedre enn menn? Aldring og livsløp, (4):26-27 Ellingsæter, A.L. & Gulbrandsen, L. (2007). En uventet vending offentlig barneomsorg etter kontantstøtten. Tidsskrift for velferdsforskning, 10(3): Engebrigtsen, A. (2007). Perspektiver på autonomi, tilhørighet og kjønn blant ungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(2):63-84 Engebrigtsen, A. (2007). Anmeldelse av Nielsen, H.B. & Rudberg, M.: «Moderne jenter: Tre generasjoner på vei». Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(2) Engebrigtsen A. & Fuglerud, Ø. (2007). Ekteskap, slektskap og vennskap. Nettverksanalyse som inntak til kulturelle prosesser. I Fuglerud, Ø. & Hylland Eriksen, T. (red.): Grenser for kultur. Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax forlag, s Gulbrandsen, L. (2007). Barnehageplass fra unntak til regel. I Raabe, M. (red.): Utdanning 2007 muligheter, mål og mestring. Statistiske analyser 90. Oslo: SSB, s Gulbrandsen, L. (2007). Hus, hytte og tomtefeste. Eiendomsmegleren, (11):6-8 Hegna, K. (2007). Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(2):85-91 Hellevik, T. (2007). Etableringsfasens forløp: stabilitet og endring. Plan. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling, (5):20-23 Hennum, N. (2007). Ubehaget ved maktutøvelse. Fagbladet, 2007(11):22-24 Kristofersen, L.B. (2007). Tilgjengelighet og samarbeid: mer fleksible hjelpetjenester? Opptrappingsplanen for psykisk helse, BUP og barnevern. NIBR-rapport 2007:13. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning Moseng, B.U. (2007). Kultur som forklaring av norske holdninger til innvandring og innvandrere - trender i norsk opinion fra I Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.): Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax Moshuus, G. (2007). Konge og taper: Historien om Vat. I Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.): Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax Sollund, R. (2007). Politiets bruk av makt. Dagsavisen, 30. september Sollund, R. (2007). Anmeldelse av Fladstad, T. & Berg, B.: «Kvinneliv i eksil». Sosiologi i dag, 37(3-4) Strand, N.P. (2007). Verdier i endring? Aldring og livsløp, (4):2-5 Vestel, V. (2007). Hybridisering, likhet og begjær. I Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.): Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax Ødegård, G. (2007). Political socialization and influence at the mercy of politicians: a study of a local participation project amongst young people in Norway. Young, 15(3): Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarleg redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Halvard Dyb Nina Eriksen Info NOVA kjem ut fire gonger i året. Ønskjer du å få info NOVA gratis i posten, send melding via: telefon: faks: e post: nova@nova.no Vitjingsadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nettet: ISSN Foto: Halvard Dyb, Getty, fstop Design: Bror Westblad

5 NY PUBLIKASJON TINGINGSSETEL Nytt nummer av Aldring & livsløp i sal Sjukeheimskø: Nøkkelen ligg i kortidsplassane Køar foran sykeheimane er kanskje det største problemet i eldreomsorga, skriv Hans Knut Otterstad og Harald Tønseth i siste nummer av tidsskriftet Aldring og livsløp, som Fagbokforlaget gjev ut i samarbeid med NOVA. I artikkelen peiker dei òg på korleis vi kan løyse problemet. Nøkkelen ligg i korttidsplassane; minst 15 prosent av sengene bør vere øyremerkte for korttidsopphald. God dekning av sykeheimsplassar er viktig nok, men hjelp ikkje dersom ein ikkje har korttidsplassar som gjer det mogleg med innog utskrivingar. Dersom alle sjukeheimsplassane til einkvar tid er oppteken av langtidspasientar, vil det uvegerleg danne seg køar, konkluderer Otterstad og Tønseth. Kvinner meir avslappa til aldring Aldring blir ofte sett på som meir av eit vonde for kvinner enn for menn, men slik ser dei det ikkje sjølve, ifølgje NOVA-forskar Svein Olav Daatland. Kvinner ser ut til å ta alder og aldring meir avslappa enn menn. Dei er mindre misnøgde med alderen sin og ser fleire positive ting ved aldring enn kva menn gjer. Dessutan meiner kvinner at alderdomen startar 3-4 år seinare enn menn. Mennene seier seg eldre når dei blir 63 år, kvinner først ved 66. Kvifor er det slik, undrar Daatland. Data er henta frå Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon, NorLAG. Les meir om Aldring og livsløp nr. 4/07 på Britisk parlamentskomité vitja NOVA Tirsdag 13. november vitja Work and Pensions Committee fra det britiske underhuset NOVA som ein del av ein tre dagar lang studietur til Noreg. Komiteen har omlag det same arbeidsområdet som Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget, men den britiske komiteen arbeider på ein litt annleis måte. Politikarane tar mellom anna sjølv initiativet til å gjennomføre undersøkingar på utvalde politikkområde. No arbeider dei med ei undersøking om barnefattigdom. Komiteen vitja Noreg for å finne ut om det er noko å lære av norske røynsler. Fleire NOVA-forskarar held innlegg og svara på spørsmål frå gjestane. NOVA driv ei aktiv og utadretta forskingsformidling. Instituttet gjev ut eigne publikasjonsseriar: ein rapport- og ein skriftserie samt temahefte. Desse publikasjonane kan tingast enkeltvis eller som årsabonnement. Sjå publikasjonsoversikta på følgjande sider. Tinging av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruta i publikasjonsoversikta og send tingingssetelen til NOVA. Ønskjer du fleire eksemplar av ein publikasjon, fører du opp talet. Faktura verdt sendt saman med publikasjonane, porto er inkludert i prisen. Ved kjøp av ti eller fleire eksemplar av ein og same publikasjon, er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement Ein kan teikne årsabonnement på NOVA-publikasjonane ved å krysse av i den første ruta nedanfor og sende inn tingingssetelen. Publikasjonane vil då verte tilsende etter kvart som dei kjem ut. Årsprisen for 2008 er kr 2800,-. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentane får òg info-nova i posten. info-nova Informasjonsbladet info-nova kjem ut fire gonger i året. Her vert det lagt fram aktuelle forskingsprosjekt og andre aktivitetar ved NOVA. Her finn du òg ei oversikt over publikasjonar som instituttet gjev ut, og oversikter over artiklar og bøker som medarbeidarane har publisert andre stader. Info-NOVA finst òg i ei elektronisk utgåve på nettstaden til instituttet. NAMN Eg tingar eit årsabonnement på NOVA-publikasjonar (gjeld rapportar, skriftserie, temahefte) Eg ønskjer å få info NOVA gratis tilsendt Sjå enkelttingingane på følgjande sider ARBEIDSSTAD ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura vert sendt saman med publikasjonane Kjøp av publikasjonar kan òg skje via faks eller e post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , e post: publikasjoner@nova.no. På nettsidene våre kan du òg tinge publikasjonar elektronisk ved hjelp av handlevagnløysinga.

6 NOVA tinging NOVA-rapportar :7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230) 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) 2005:22 På egne ben. Unges etableringsfase i Norge, av Tale Hellevik (kr 280) 2005:23 Strategier i produksjon av boligsosiale tjenester, av Viggo Nordvik (kr 120) 2005:24 «Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt.» Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren, av Marie Louise Seeberg & Rannveig Dahle (kr 120) 2006:1 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:2 En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt, Anne Brita Thorød (kr 220) 2006:3 Bolig og levekår i Norge En artikkelsamling, Lars Gulbransen (red.) (kr 110) 2006:4 Boforhold for pensjonister med bostøtte, Viggo Nordvik, Hans Christian Sandlie & Lars Gulbrandsen (kr 180) 2006:5 Statlig oppfølging av IA-avtalen. Tiltak ved redusert arbeidsevne, Margaret Ford (kr 110) 2006:6 Hva sier loven hva tror folk? Åsmund Langsether & Hans Christian Sandlie (kr 110) 2006:7 Diabetes og livskvalitet, Siri Næss & John Eriksen (kr 180) 2006:8 Arbeid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST, Karen-Sofie Pettersen & Dag Olberg (kr 200) 2006:9 Brukerundersøkelser i barnevernsinstitusjonene, Heidi Gautun, Karin Sasaoka & Cay Gjerustad (kr 180) 2006:10 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:11 Å leve med epilepsi, Pia Ianke & John Eriksen (kr 200) 2006:12 Hva skjer med innvandrerfamiliers bruk av barnehage når et gratis tilbud går over til å koste penger? Trude B. Nergård (kr 100) 2006:14 Education and Civic Engagement among Norwegian Youths, Jon Lauglo & Tormod Øia (kr 250) 2006:15 Eldre år, lokale variasjoner, Britt Slagsvold & Svein Olav Daatland (red.) (kr 220) 2006:16 Fattige innvandrerbarn, Tormod Øia, Anne Skevik Grødem & Olve Krange (kr 120) 2006:17 Tiltak rettet mot barn og ungdom. Evaluering av Handlingsplan Oslo indre øst, Kirsten Danielsen & Tormod Øia (kr 200) 2006:18 Hva er det med familieråd? Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge», Sturla Falck (red.) (kr 350) 2006:19 Tracing UMAs families. A comparative study of some European countries practices and experiences in tracing the parents or caregivers of unaccompanied minor asylum seekers, Kirsten Danielsen og Marie Louise Seeberg (kr 100) 2007:1 Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosiologisk studie, Kristinn Hegna (kr 280) 2007:2 Aktiv Oslo-ungdom. En studie av idrett, minoritetsbakgrunn og kjønn, Åse Strandbu & Anders Bakken (kr 170) 2007:3 Ungdom i flyktningfamilier. Familie og vennskap trygghet og frihet, Ada Engebrigtsen & Øivind Fuglerud (kr 130) 2007:4 Medisinske vikarbyråer. En sikkerhetsventil i et sårbart system?, Rannveig Dahle & Marianne M. Østbye (kr 110) 2007:5 Kommunen som boligeier. Praksis og rutiner ved utleie av kommunalt disponerte boliger, Åsmund Langsether & Anna Skårberg (kr 180) 2007:6 Ung i Oslo. Levekår og sosiale forskjeller, Tormod Øia (kr 200) 2007:7 Fremstilling av barnevern i løssalgspressen. En innholdsanalyse av artikler om barnevern i VG og Dagbladet, Edda Stang (kr 150) 2007:8 Selektive virkemidler i lokale boligmarkeder, Viggo Nordvik & Per Medby (kr 100) 2007:9 Minoritetsperspektiver på norsk familievern. Klienters erfaringer fra møtet med familievernkontoret, Gro Saltnes Lopez (kr 250) 2007:11 Gjeld å bære? Norske husholdningers gjeld og lånelyst sommeren 2006, Lars Gulbrandsen (kr 120) 2007:12 Den kommunale utleiesektor. Struktur, forvaltning, husleiefastsettelse, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 140)

7 NOVA tinging 3 NOVA-rapportar 2007:13 Eldre med innvandrerbakgrunn. Tilpasning av pleie- og omsorgstilbudet, Reidun Ingebretsen & Trude Brita Nergård (kr 260) 2007:14 Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv i praksis. Personalpolitikk i bedrifter med og uten IA-avtale, Torild Hammer (kr 90) 2007:15 Verdier på vandring. Aldersforskjeller i verdisyn blant middelaldrende og eldre, Nils Petter Strand (kr 130) 2007:16 Seniorer i arbeidslivet. Kunnskap om aldring og arbeid, Per Erik Solem (kr 90) 2007:17 Tid for trøst. En undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner, Trine Klette (kr 230) 2007:18 The Baltic Sea Regional Study on Adolescents' Sexuality, Svein Mossige, Mare Ainsaar & Carl Göran Svedin (red.) (kr 210) 2007:19 Vold mot lesbiske og homofile tenåringer. En representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse - Ung i Oslo 2006, Bera Ulstein Mosen (red.) (kr 130) 2007:20 Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole, Svein Mossige & Kari Stefansen (red.) (kr 250) Skriftserie :5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av E. Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann Helén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av C. Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår , av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) 2005:8 Opplevelse. En prosessevaluering av Juventes FRISTILmodul, av Karin Sasaoka (kr 80) 2006:1 Bruk av khat i Norge. Nytelse og lidelse, Tore Gundersen (kr 100) 2006:2 Implementering av Nettungen. Evaluering av et arbeid for å bedre samarbeidet omkring barn og unges psykiske helse, Cay Gjerustad (kr 110) 2006:3 Det kommunale leiemarkedet. Et bakgrunnsnotat for en empirisk undersøkelse av husleiefastsettelsen i kommuneal utleieboliger, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 80) 2007:1 Registerdatabase for forskning om boligspørsmål. Lars Gulbrandsen & Thorbjørn Hansen (kr 100) 2007:2 Forebygging av bruk av fysisk straff i oppdragelsen: Nett- og telefontjenester. Margaret Ford (kr 70) 2007:3 Statens og Husbankens rolle i en markedsbasert boligsektor. En kunnskapsoversikt. Thorbjørn Hansen, Viggo Nordvik & Axel West Pedersen (kr 100) 2007:4 Full dekning, også av førskolelærere? Lars Gulbrandsen (kr 90) 2007:5 Regnbueprosjektet - en evaluering. Kirsten Danielsen & Ada Engebrigtsen (kr 80) 2007:6 Tilbudet av leide boliger. Lars Gulbrandsen & Viggo Nordvik (kr 110) NOVA temahefte 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230) 2006:1 Én skandinavisk boligmodell? Historien om et sosialdemokratisk eierland og et sosialdemokratisk leieboerland, av Erling Annaniassen (kr 170) 2006:2 Dokumentasjon «Ung i Oslo 2006», av Kirsti Valset & Tormod Øia (kr 110)