Løft for boligforskningen. Dette er et løft for boligforskningen

Transkript

1 i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr Seksualitet, selvmord og rusbruk Har vi blitt sykere? Flyktningers boforhold Helsearbeidsplasser i endring Ung i Norge: to nye bøker Bøker og artikler Følg NOVA på nettet: Løft for boligforskningen I høst utlyste Husbanken anbudskonkurranse om et strategisk instituttprogram på området vanskeligstilte på boligmarkedet, og NOVA fikk tilslaget. Forskningsprogrammet skal gå over fire år med en ramme på åtte millioner kroner. Dette er et løft for boligforskningen ved instituttet, understreker en fornøyd Lars Gulbrandsen. Han skal lede programmet sammen med Viggo Nordvik og Siri Ytrehus fra Fafo. Hvordan vanskeligstilte på boligmarkedet løser sine boligbehov, og hvordan dette påvirkes av de boligpolitiske tiltakene blir hovedinnholdet i forskningen. Bostedsløshet, tiltak og boligkarrierer Programmets mål er kunnskapoppbygging på tre områder: Siri Ytrehus skal lede arbeidet innenfor temaet bostedsløshet årsaker, tiltak og forebygging, Viggo Nordvik har ansvaret for å studere fordelingsvirkning og kostnadseffektivitet av boligsosiale virkemidler, mens Gulbrandsen selv skal lede arbeidet om utsatte husholds boligkarrierer. Internasjonalt forankret Gulbrandsen framholder også hvor viktig det er at et slikt program gis en internasjonal innretning. Ledende europeiske boligforskere som Christine Whitehead ved London School of Economics og Isobel Anderson fra University of Sterling er tilknyttet programmet. All aktiviteten vil dessuten bli knyttet opp mot de forskningsgrupper og nettverk som finnes innenfor European Network for Housing Research. Samtidig er det viktig å få en god synergieffekt av boligforskningen og den øvrige velferdsforskningen ved Forsker Lars Gulbrandsen og forskningsleder Viggo Nordvik NOVA, understreker Gulbrandsen. Dette gjelder særlig fattigdomsforskningen og forskningen om trygd og sosialpolitikk. Stipend Programmet vil finansiere et doktorgradsstipend som skal være øremerket til forskning om bostedsløshet. For å fremme samarbeid med og oppmuntre til forskning om boligspørsmål ved universitet og høgskoler, vil programmet også finansiere 12 stipend til studenter som skriver masteroppgaver innenfor programmets emneområder. Bygger på samarbeidsavtalen fra 2003 I 2003 inngikk NOVA og Norges byggforskningsinstitutt en samarbeidsavtale med Husbanken om boligforskning. Jeg er glad for at tidligere forskningssjef i Byggforsk, Thorbjørn Hansen, forsatt vil være en støttespiller i det nye programmet, sier Gulbrandsen. Sentrale resultater fra samarbeidet, som klargjøring av en registerdatabase for boligforskning og studiet av kommunal boligutleie, skal føres videre i det nye programmet.

2 2 info NOVA NY DOKTORGRAD Nye bøker NYE PROSJEKTER Seksualitet, selvmord og rusbruk Sammenhengen mellom seksualitet og psykisk helse blant ungdom var tema for Kristinn Hegnas disputas 23. januar. Avhandlingen viser hvordan ulike måter å være homofil på gir ulike konsekvenser for mental helse og bruk av rusmidler. Bildet folk har av hva det vil si å være homofil eller lesbisk, er stereotypt, og det er fremdeles et stigma, forteller Hegna. Dette kan være vanskelig å håndtere for unge som opplever sin første tiltrekking til en av samme kjønn. Kan ikke sette erfaringer i bås Ungdom gjør seg mange ulike erfaringer og har skiftende følelser som de vektlegger ulikt. Noen kan ha homoseksuelle erfaringer uten at de føler seg tiltrukket av Kristinn Hegna personer med samme kjønn. Andre forelsker seg i en av samme kjønn, men har ingen seksuelle erfaringer. Det er viktig å ikke ta kategoriene «homo» og «hetero» for gitt, understreker Hegna, ettersom variasjonen både innad og mellom kategoriene er stor. Homoseksuelle erfaringer, men ikke forelskelse Analysene viste at ulike dimensjoner ved homoseksualitet gir ulik risiko for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk. Ungdom som har seksuelle erfaringer med en av samme kjønn, uten å føle homoseksuell tiltrekning, er sosialt godt integrert i vennemiljøer og festkulturer med utstrakt bruk av alkohol. Dette kan for eksempel være jenter som kliner med hverandre på fest for å gjøre seg interessant for guttene, forteller Hegna. Erfaringen får ikke nødvendigvis konsekvenser for jentenes selvidentifisering som heterofile, og storsamfunnets heteronorm utfordres i mindre grad. Forelskelse i en av samme kjønn Blant ungdommene som svarte at de hadde vært forelsket eller tent på en av samme kjønn, fant Hegna en høyere andel ensomme med små vennenettverk. Bruken av illegale rusmidler var også større, og hele en av fire av disse ungdommene hadde prøvd å ta sitt eget liv. Puberteten og tenårene er en sårbar fase i livet. Det å være forelsket eller tent på noen av samme kjønn oppleves trolig som lite selvvalgt, og ungdommene føler seg lett veldig annerledes og stigmatisert, forklarer Hegna. Store datasett og livshistorieintervju Studien bygger på både kvantitative og kvalitative data, blant annet datasettet Ung i Norge 2002 som inneholder opplysninger om norske tenåringers hverdagsliv. Dyptgående analyser av et livshistorieintervju med en ung homofil gutt inngår også i materialet. Avhandlingen er gitt ut som NOVA-rapport 1/07. Har vi blitt sykere? Elisabeth Ugreninovs doktorgradsprosjekt Har vi blitt sykere, eller har terskelen for å ta ut sykefravær blitt lavere? har som mål å gi kunnskap om hvilke forhold som bidrar til økt sykefravær i et velferdssamfunn som Norge, og i hvilken grad individene kan påvirke sitt eget sykefravær. Prosjektet vil teste ut tre hypoteser som forklarer konjunkturavhengig sykefravær. Disiplineringshypotesen tar utgangspunkt i at individet i stor grad kan «velge» hvorvidt de kan gå på jobb, og dermed påvirke sitt eget sykefravær. Sykefraværet er lavere når det er knapphet på arbeidskraft, fordi risikoen for å miste jobben er relativt høy. Mange vil dermed gå på jobb selv om de er syke. Sammensetningshypotesen har som utgangspunkt at individene har en begrenset påvirkning av eget sykefravær fordi arbeidsstokken er annerledes i oppgangstider enn nedgangstider. I tider hvor det er knapphet på arbeidskraft, åpnes arbeidsmarkedet for marginale grupper eller individer med nedsatt eller potensiell dårlig helse. Det antas videre at disse personene har høyere sykefravær enn stabile arbeidstakere. Arbeidsmiljøhypotesen forklarer endringer i sykefraværet med at arbeidspress og effektivitetskrav øker i oppgangstider. Endringene i arbeidsmiljøet fører til at mange får problemer med å fungere tilfredsstillende i arbeidslivet, noe som videre vil gi utslag i økt sykefravær. Prosjektet går fram til Boforhold for flyktninger Et nytt NOVA-prosjekt skal gi økt kunnskap om bolig- og livssituasjonen til flyktninger som har vært i Norge en tid. Undersøkelsen vil ha en kvalitativ og en kvantitativ del: Kirsten Danielsen vil foreta dybdeintervjuer med flyktninger fra Irak og Somalia som ble bosatt i Norge i 2000 og 2001, og som senere har flyttet fra bosettingskommunen sin. Lars Gulbrandsen vil analysere flytte- og boligkarrierer for alle fra disse landene som ble bosatt i 2000 og 2001, samt sammenlikne med tre andre flyktningegrupper. Den kvantitative delen vil også inkludere de som har flyttet innenfor samme kommune, og de som ikke har flyttet. I perioden 2000 og 2001 ble det bosatt flyktninger i Norge. Etter fem år hadde 46 prosent av flyktningene som ble bosatt i 2000, flyttet ut av kommunen de først ble bosatt i. Flyktninger har en langt større flyttehyppighet enn befolkningen for øvrig. Det er altså god grunn til å undersøke hvorfor og hva som ligger bak denne flyttehyppigheten. Prosjektet er finansiert av Husbanken og skal være ferdig ved slutten av året.

3 info NOVA 3 NYE BØKER Helsearbeidsplasser i endring I en ny bok setter NOVA-forsker Marie Louise Seeberg søkelyset på globaliseringens inntog i den norske helse- og omsorgssektoren. En økende andel ansatte har innvandrerbakgrunn, og samtidig skjer det en rekke endringer i måten offentlig sektor organiseres på. Hvordan kan arbeidsplassene håndtere den nye hverdagen? Boken har tittelen Velferdsstaten møter verden: Arbeidsplasser i endring. Det er de lokale arbeidsplassene og hva som foregår der, som behandles, men forfatteren gir også en introduksjon til temaene migrasjon og ny offentlig styring som globale fenomen. Hittil har mye av fokuset vært på minoritetshelse og hvordan sektoren skal kunne ta vare på brukere og pasienter med minoritetsbakgrunn, Velferdsstaten møter verden sier Seeberg. Oppmerksomheten har ikke i like stor grad vært rettet mot minoritetenes inntog som arbeidstakere i denne sektoren. Den flerkulturelle arbeidsplassen Fremveksten av flerkulturelle arbeidsplasser samt nye krav til kompetanse, effektiv drift, økonomiforvaltning og lederskap stiller arbeidsplassene overfor nye utfordringer. Boken tar for seg viktige spørsmål knyttet til denne utviklingen: Hvordan håndterer vi forskjellighet som etnisitet, kjønn, klasse og alder på arbeidsplassen? Hvordan kan vi avdekke, forebygge og motvirke strukturell diskriminering? Hvordan kan vi jobbe systematisk med arbeidsorganisering, arbeidsrelasjoner og motvirke uønskede hierarkidannelser på arbeidsplassen? Hvordan sette arbeidsplassen i stand til å gjøre effektiv bruk av den samlede individuelle kompetansen og bygge opp en felles kompetanse? Seeberg kommer med forslag til hvordan samarbeid kan organiseres og utføres, både når situasjoner oppstår og i det rutiner skal gjennomgås. Hvordan er det å være ung i dag? I to bøker presenterer ungdomsforskere ved NOVA forskningsresultater med utgangspunkt i Ung i Norge-undersøkelsene. Bøkene gir sammen et bredt bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag, og burde være av interesse for alle som er interessert i ungdom. Samtidig som funn fra Ung i Norge 2002 (og 1992) vies stor plass, presenterer de ulike artiklene også en kunnskapsstatus på de forskjellige temaområdene. Cappelen forlag har gitt ut bøkene, som særlig tar for seg endringene som har skjedd de siste årene. Psykososiale utfordringer Psykososiale utfordringer i ungdomstiden er tema for den ene boken, redigert av Ingela Lundin Kvalem og Lars Wichstrøm. Den presenterer forskning knyttet til ungdoms psykiske helse som kroppsbilde, seksuell orientering, spiseproblemer, depresjon, rusmiddelbruk og atferdsvansker. Kvalem, I.L. & Wichstrøm, L. (red.) (2007). Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen akademisk forlag Ungdommenes sosiale liv Skole, fritid og ungdomskultur er tema for den andre boken, som er redigert av Åse Strandbu og Tormod Øia. Den presenterer forskning om ulike sider ved de unges sosiale liv. Bruk av ny teknologi, kjønnsroller, innvandring, idrett og organisasjonsdeltaking er noen av stikkordene. Strandbu, Å. & Øia, T. (red.) (2007). Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen akademisk forlag Forskningsbasert kunnskap om de unges liv kan fungere som et nyttig korrektiv til bildene som tegnes av dagens ungdom i det offentlige ordskiftet, skriver redaktør Tormod Øia. Det er lett å glemme at de aller fleste norske ungdommer lever gode liv. Boken er særlig beregnet på studenter innen helse- og omsorgsfaget. Den er blitt til i kjølvannet av forskningsprosjektet Arbeidsplasser i pleie- og omsorgssektoren: Kjønn, klasse, etnisitet ( ) finansiert av Norges forskningsråd. Seeberg, M.L. (2007). Velferdsstaten møter verden. Arbeidsplasser i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk Les mer utførlig om bøkene på nettsiden til NOVA:

4 Backe-Hansen, E. (2007). Alvorlige og mindre alvorlige atferdsvansker blant ungdom. I Kvalem, I.L. & Wichstrøm, L. (red.): Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk forlag, s. 17 Bakken, A. (2007). Ungdomsskolens klasseskiller. I Øia, T. & Strandbu, Å. (red.): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s Clausen, T., Romøren, T.I. (2006). Chronic diseases and health inequalities in older persons in Botswana (southern Africa): a national survey. The Journal of Nutrition, Health and Aging, 9(6): Fuglerud, Ø. (2006). Staten og flyktningene eller `Trademark Norway` og spørsmålet om utsidens innside. Norsk antropologisk tidsskrift, 2006(6): Gierveld, J.d. & Hagestad, O.G. (2006). Perspectives on the Integration of Older Men and Women. Research on Aging, 28(6): Hagestad, G.O. & Uhlenberg, P. (2006). Should We Be Concerned About Age Segragation? Some Theoretical and Empirical Explorations. Research on Aging, 28(6): Hasund, I.K. & Hydle, I. (2007). Ansikt til ansikt. Konfliktrådsmegling mellom gjerningsperson og offer i voldssaker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Hegna, K. & Larsen, C.J. (2007). Straightening out the queer? Same-sex experience and attraction among young people in Norway. Culture, Health & Sexuality, 9(1):15-30 Hegna, K. (2007). «Det store likestillingsprosjektets» barn? Endringer i kjønnsforskjeller I Strandbu, Å. & Øia, T. (red.): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, s Hegna, K. (2007). Homoseksualitet, homofil identitet og psykisk helse: Risikable følelser eller eksperimentering? I Kvalem, I.L. & Wichstrøm, L. (red.): Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, s Kvalem, I.L. (2007). Ungdom og kroppsbilde. I Kvalem, I.L. & Wichstrøm, L. (red.): Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s Kvalem, I.L. & Wichstrøm, L. (2007). Utvikling i tenårene: pubertet, kognisjon, seksualitet, selvbilde og sosiale relasjoner. I Kvalem, I.L. & Wichstrøm, L. (red.): Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s BØKER OG ARTIKLER Kvalem, I.L. & Wichstrøm, L. (2007). Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen akademisk forlag Nergård, T.B. (2006). Samarbeidet mellom skulen og foreldre med innvandrarbakgrunn. Utdanning, 2006(19):58-61 og Seeberg, M.L. (2007). Velferdsstaten møter verden: arbeidsplasser i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk Solenes, O. & Strandbu, Å. (2007). «Beckham gikk ikke mye langrenn» kontroverser om ungdom og idrett, før og nå. I Strandbu, Å. & Øia, T. (red.): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s Strandbu, Å., Storvoll, E.E. & Kvalem, I.L. (2007). Endringer fra 1992 til 2002 i selvrapportert slanking og problematiske spisemønster blant ungdom. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43(1):4-10 Træen, B. & Kvalem, I.L. (2007). Investigating the relationship between past contraceptive behaviour, self-efficacy, and anticipated shame and guilt in sexual contexts among Norwegian adolescents. Journal of Community & Applied Social Psychology, 17:19-34 Wichstrøm, L. (2006). Predictors of future anabolic androgenic steroid use. Medicine and Science in Sports and Exercise, 38(9): Wichstrøm, L. & Backe-Hansen, E. (2007). Eksternaliserende vansker. I Kvalem, I.L. & Wichstrøm, L. (red.): Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk forlag, s Ødegård, G. (2007). Troløs ungdom. Endringer i ungdoms deltagelse i frivillige organisasjoner fra 1992 til I Strandbu, Å. & Øia, T. (red.): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, s Øia, T. & Strandbu, Å. (2007). Rammer for nye ungdomsliv. I Strandbu, Å. & Øia, T. (red.): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s Øia, T. & Strandbu, Å. (2007). Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen akademisk forlag Øia, T. (2007). Flinke jenter og gutter i utakt. I Strandbu, Å. & Øia, T. (red.): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarlig redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Nina Eriksen Halvard Dyb Info NOVA kommer ut fire ganger i året. Ønsker du å få info NOVA gratis i posten send melding via: telefon: faks: e post: nova@nova.no Besøksadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nettet: ISSN Foto: Halvard Dyb & Jarle Eknes Design: Bror Westblad

5 NY BOK BESTILLINGSSEDDEL Megling i voldssaker Konfliktrådsmegling mellom gjerningsperson og offer i voldssaker er temaet for en helt ny bok fra Ingrid Kristine Hasund og NOVA-forsker Ida Hydle. Megling virker, hevder de, men mulighetene er altfor lite kjent. Boka Ansikt til ansikt tar for seg konflikthåndtering, megling og gjennopprettende eller forsonende justis, eller det som med en fellesbetegnelse kan kalles restorative justice. Megling i alvorlige voldssaker et forsøksprosjekt Boka tar utgangspunkt i et forsøksprosjekt initiert av Justisdepartementet hvis formål var å prøve ut megling mellom gjerningsperson og offer som et frivillig tilbud i tillegg til straff også i mer alvorlige voldssaker. Kan et møte mellom offer og gjerningsmann bedre ofrenes situasjon? Kan det redusere faren for at gjerningspersoner vil begå ny kriminalitet, og kan det ha positive ringvirkninger i lokalsamfunnet? Dette var noen av spørsmålene prosjektet tok sikte på å gi økt kunnskap om. Vellykket forsøk men likevel ingen varig ordning I alt 186 personer i 79 voldssaker ble invitert til møter i konfliktrådet i løpet av forsøksprosjektet. Ti prosent av sakene gikk til megling, og alle sakene dreide seg om til dels svært alvorlige voldssaker. Alle meglingene ble vurdert som vellykkede, både av partene og av meglerne. Prosjektet konkluderte med en anbefaling om å bruke megling som frivillig tilbud i tillegg til straff i alvorlige voldssaker, men anbefalingen ble ikke fulgt. Konflikthåndtering full av konflikter Forskerne har brukt diskursanalyse i sitt forsøk på å forstå hvorfor utfallet ble som det ble. En av grunnene var konflikten mellom konfliktrådet og strafferetten, understreker Hydle. Strafferettens folk stilte spørsmål ved om konfliktrådet som legmannsinstitusjon hadde nok kompetanse til å håndtere alvorlige voldssaker, og de var også opptatt av om konfliktrådet var ute etter å «ta over» områder som strafferetten hadde hevd på. Det viste seg også at politiet var svært skeptiske til megling i voldssaker; derfor ble tilbudet om megling ofte presentert med lite entusiasme. Hasund, I.K. & Hydle, I. (2007). Ansikt til ansikt. Konfliktrådsmegling mellom gjerningsperson og offer i voldssaker. Oslo: Cappelen akademisk forlag NOVA driver en aktiv og utadrettet forskningsformidling. Instituttet gir ut egne publikasjonsserier: en rapport og en skriftserie samt temahefter. Disse publikasjonene kan bestilles enkeltvis eller som årsabonnement. Se publikasjonsoversikten på følgende sider. Bestilling av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruten i publikasjonsoversikten, og send bestillingsseddelen til NOVA. Ønsker du flere eksemplar av en publikasjon, fører du opp tallet. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene, porto er inkludert i prisen. Ved bestilling av ti eller flere eksemplarer av en og samme publikasjon er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement En kan tegne årsabonnement på NOVA publikasjonene ved å krysse av i den første ruten nedenfor og sende inn bestillingsseddelen. Publikasjonene vil da bli tilsendt etter hvert som de kommer ut. Årsprisen for 2007 er kr 2800,. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentene få også info NOVA i posten. info-nova Informasjonsbladet info NOVA kommer ut fire ganger i året. Her presenterer vi aktuelle forskningsprosjekter og andre aktiviteter ved NOVA. Du finner også en oversikt over publikasjoner som instituttet gir ut, og oversikter over artikler og bøker som medarbeiderene har publisert andre steder. Info NOVA finnes også i elektronisk utgave på nettstedet til instituttet. NAVN Jeg bestiller et årsabonnement på NOVA publikasjoner (gjelder rapporter, skriftserie, temahefter) Jeg ønsker å få info NOVA gratis tilsendt Se enkeltbestillingene på følgende sider ARBEIDSSTED ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene Bestilling av publikasjoner kan også skje via faks eller e post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , e post: publikasjoner@nova.no. På nettsidene våre kan du også bestille publikasjoner elektronisk ved hjelp av handlevognløsningen.

6 NOVA bestilling NOVA-rapporter :8 Ungdoms digitale hverdag, av Leila Torgersen (kr 150) 2004:9 Fra best til bedre? av Lars Gulbrandsen og Anita Sundnes (kr 150) 2004:10 Husleieindekser og husleiestatistikk, av Åsmund Langsether og Per Medby (kr 150) 2004:11 Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt?, av Mona Sandbæk (red.) (kr 230) 2004:12 Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 36 studier av barnefattigdom, av Elisabeth Backe Hansen (kr 330) 2004:13 Ansvar i grenseland. 16 åringers forståelse av seksuell utnytting, av Ingrid Smette (kr 180) 2004:14 Et prosjekt som protesjé. Evaluering av mentorordningen i verdiprosjektet «Skal Skal ikke», av Anita Sundnes (kr 100) 2004:15 A Community of Difference hybridization, popular culture and the making of social relations among multicultural youngsters in «Rudenga», East side Oslo, av Viggo Vestel (kr 500) 2004:16 Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002, av Åse Strandbu og Olve Krange (kr 180) 2004:17 Innvandrerkvinner i Groruddalen mellom idealer for modernitet og tradisjon, av Gunhild R. Farstad (kr 180) 2004:18 Nordisk barnevern. Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang, Turid Vogt Grinde (red.) (kr 300) 2005:1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder. Konsekvenser, tilpasninger og vurderinger, av Karen Sofie Pettersen (kr 100) 2005:2 Tatere og Misjonen. Mangfold, makt og motstand, av Karen Sofie Pettersen (kr 300) 2005:3 Skeive dager En rusundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 120) 2005:4 Smerte og livsmot. En analyse av 74 fortellinger om livet med revmatisme, av Jon Ivar Elstad, Lars Grue & John Eriksen (kr 150) 2005:5 Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom, av Leila Torgersen (kr 230) 2005:6 «Rett fra pikerommet, med ransel på ryggen». Om ungdom som oppholdt seg rundt Plata, av Sveinung Sandberg & Willy Pedersen (kr 100) 2005:7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230) 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritids- klubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) 2005:22 På egne ben. Unges etableringsfase i Norge, av Tale Hellevik (kr 280) 2005:23 Strategier i produksjon av boligsosiale tjenester, av Viggo Nordvik (kr 120) 2005:24 «Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt.» Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren, av Marie Louise Seeberg & Rannveig Dahle (kr 120) 2006:1 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:2 En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt, Anne Brita Thorød (kr 220) 2006:3 Bolig og levekår i Norge En artikkelsamling, Lars Gulbransen (red.) (kr 110) 2006:4 Boforhold for pensjonister med bostøtte, Viggo Nordvik, Hans Christian Sandlie & Lars Gulbrandsen (kr 180) 2006:5 Statlig oppfølging av IA-avtalen. Tiltak ved redusert arbeidsevne, Margaret Ford (kr 110) 2006:6 Hva sier loven hva tror folk? Åsmund Langsether & Hans Christian Sandlie (kr 110) 2006:7 Diabetes og livskvalitet, Siri Næss & John Eriksen (kr 180) 2006:8 Arbeid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST, Karen-Sofie Pettersen & Dag Olberg (kr 200) 2006:9 Brukerundersøkelser i barnevernsinstitusjonene, Heidi Gautun, Karin Sasaoka & Cay Gjerustad (kr 180) 2006:10 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:11 Å leve med epilepsi, Pia Ianke & John Eriksen (kr 200) 2006:12 Hva skjer med innvandrerfamiliers bruk av barnehage når et gratis tilbud går over til å koste penger? Trude B. Nergård (kr 100)

7 NOVA bestilling 3 NOVA-rapporter 2006:13 Helgerud er en oase! En evaluering av Fosterhjemstjenesten i Akershus / Helgerud ressurssenter for fosterhjem. Pia E. Ianke & Anne B. Thorød (kr 150) 2006:14 Education and Civic Engagement among Norwegian Youths, Jon Lauglo & Tormod Øia (kr 250) 2006:15 Eldre år, lokale variasjoner, Britt Slagsvold & Svein Olav Daatland (red.) (kr 220) 2006:16 Fattige innvandrerbarn, Tormod Øia, Anne Skevik Grødem & Olve Krange (kr 120) 2006:17 Tiltak rettet mot barn og ungdom. Evaluering av Handlingsplan Oslo indre øst, Kirsten Danielsen & Tormod Øia (kr 200) 2006:18 Hva er det med familieråd? Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge», Sturla Falck (red.) (kr 350) 2006:19 Tracing UMAs families. A comparative study of some European countries practices and experiences in tracing the parents or caregivers of unaccompanied minor asylum seekers, Kirsten Danielsen og Marie Louise Seeberg (kr 100) 2007:1 Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosiologisk studie, Kristinn Hegna (kr 280) 2007:2 Aktiv Oslo-ungdom. En studie av idrett, minoritetsbakgrunn og kjønn, Åse Strandbu & Anders Bakken (kr 170) 2007:3 Ungdom i flyktningfamilier. Familie og vennskap trygghet og frihet, Ada Engebrigtsen & Øivind Fuglerud (kr 130) Skriftserie :1 Globalisation, the World Bank and the New Welfare State, av Einar Øverbye (kr 100) 2003:2 Nordisk barnevern: Likheter i lovgivning forskjeller i praksis. Om kultur, normer og holdninger, av Turid Vogt Grinde (kr 100) 2003:3 Familierådslag. Nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden familierådslag, av Jóna Hafdis Einarsson & Thomas Nordahl (kr 100) 2003:4 Hjelp til barn som har foreldre med psykiske lidelser. Evaluering av prosjektet og virksomheten «Du er ikke den eneste» et gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse, av Anne Solberg (kr 100) 2003:5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av Einar Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann Helén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av Christer Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår , av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) 2005:8 Opplevelse. En prosessevaluering av Juventes FRISTILmodul, av Karin Sasaoka (kr 80) 2006:1 Bruk av khat i Norge. Nytelse og lidelse, Tore Gundersen (kr 100) 2006:2 Implementering av Nettungen. Evaluering av et arbeid for å bedre samarbeidet omkring barn og unges psykiske helse, Cay Gjerustad (kr 110) 2006:3 Det kommunale leiemarkedet. Et bakgrunnsnotat for en empirisk undersøkelse av husleiefastsettelsen i kommunale utleieboliger, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 80) NOVA temahefte 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230) 2006:1 Én skandinavisk boligmodell? Historien om et sosialdemokratisk eierland og et sosialdemokratisk leieboerland, av Erling Annaniassen (kr 170) 2006:2 Dokumentasjon «Ung i Oslo 2006», av Kirsti Valset & Tormod Øia (kr 110)

8 (Bestillingsseddelen kan du brette, stifte og sende til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Pb 3223 Elisenberg 0208 Oslo Porto