Den nordiske velferdsmodellen Den nordiske velferdsmodellen har vist seg mer levedyktig enn hva mange spådde, forteller

Transkript

1 i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Den nordiske velferdsmodellen under lupen NordForsk har bevilget 36 millioner kroner over 5 år til et nytt Nordic Centre of Excellence i velferdsforskning ledet fra NOVA. Senteret samler sentrale forskere fra alle de nordiske landene i ti ulike delprosjekter under tittelen «Reassessing the Nordic Welfare Model». Nr Fornuftig bruk av forbrukslån Vikarer i helseinstitusjoner Den kommunale utleigesektor Makt, verdighet, empowerment Bøker og artikler Somalisk og tamilsk ungdom Følg NOVA på nettet: Det virtuelle senteret er allerede i gang, og forskerne hadde sin første samling i slutten av april. Senterets leder, NOVAs forskningssjef Bjørn Hvinden, er begeistret over muligheten det vil gi forskerne: De nasjonale forskningsmiljøene er små, men gjennom et Nordic Centre of Excellence (NCoE) får vi samlet den beste kunnskapen og vi skaper verdifull synergi. NCoE-statusen er en sterk inspirasjon for de involverte forskerne, framhever han. Blant de deltakende institusjonene finner vi universitetene i Stockholm, Turku, Aalborg, Reykjavik og Tampere, NTNU i Trondheim, det danske Socialforskningsinstituttet og Høgskolen i Oslo. Den nordiske velferdsmodellen Den nordiske velferdsmodellen har vist seg mer levedyktig enn hva mange spådde, forteller Hvinden. Ved å kombinere konkurransedyktighet og vekst med et høyt nivå av sosiale ytelser har modellen tiltrukket seg betydelig internasjonal oppmerksomhet. Den nordiske modellen er imidlertid under press. Globalisering, europeisk integrasjon, immigrasjon, en aldrende befolkning og økt individualisering er faktorer som legges til grunn når mange nå spår velferdsstatens død. Det er et stort behov for forskning for å evaluere om den nordiske velferdsmodellen kan fornye seg og tilpasse seg samfunnsutviklingen. Dette ønsker vi å ta tak i ved hjelp av et forskningssamarbeid som favner vidt, understreker Hvinden. Temaområder Senteret er inndelt i ti ulike temaområder som hver har sin leder. Noen av temaområdene er: omsorg for eldre, familieendringer, inntektssikring i en aldrende befolkning, migrasjon, den nordiske modellens konkurransedyktighet, endringer i fattigdomsmønstre. Aktiviteter og formidling Midlene skal i hovedsak brukes til arbeidsseminarer der forskerne, ved å bygge på sine eksisterende prosjekter, skal knytte sammen relevante data og foreta samordnede analyser med sikte på felles publisering. Et felles doktorgradsprogram samt PhDog post.doc.-stipender vil bli utlyst. Egen nettside Senteret har en egen nettside som er i startfasen: Her finner du mer informasjon om senteret, partnerne og forskningsområdene.

2 2 infonova NYE RAPPORTER Nye bøker Fornuftig bruk av forbrukslån De siste ti årene har det vært en femdobling i antall forbrukslån, men lånebeløpet har stått på stedet hvil, nemlig kroner i snitt. Folk flest har god kontroll over privatøkonomien, og kortsiktige forbrukslån er en fleksibel og god måte å finansiere ulike former for innkjøp på, sier NOVA-forsker Lars Gulbrandsen. Rapporten Gjeld til å bære? Norske husholdningers gjeld og lånelyst sommeren 2006 bygger på en landsrepresentativ undersøkelse med fokus på husholdningenes gjeld. Oppdragsgiver er GE Money Bank. Forbrukslån Andelen hushold som gjorde bruk av ulike typer usikret forbrukskreditt, økte fra 10 prosent i 1997, via 44 prosent i 2004 til 50 prosent i Det var imidlertid ingen økning av lånebeløpene: Både i 1997, 2004 og 2006 var snittverdien for lån av denne typen kroner. Veksten er dermed i antall kunder, ikke den enkelte husstands utestående kreditt, understreker Gulbrandsen. Overraskende nok er andelen som har forbrukslån og utestående lånebeløp det samme, uansett inntektsnivå. Det kortsiktige forbrukslånet har likhetstrekk med tradisjonell sparing ved at de tillater brukeren å fordele utgiftene over noen få tilbakebetalinger. Rentesatsene er høye, men kort løpetid og lave etableringskostnader gjør at de totale rentekostnadene ofte blir lave, forteller Gulbrandsen. Å oppta lån med sikkerhet i bolig blir oftest brukt når det dreier seg om større lånebeløp. Boliggjelden øker Norske husholdningers gjeld øker stadig, og hovedtyngden av gjelden er boliggjeld. Høsten 1997 hadde 64 prosent av husholdningene med hovedperson mellom 20 og 60 år boliggjeld. Sommeren 2006 var andelen økt til 78 prosent og snittbeløpet har doblet seg. Den økte boliggjelden må selvsagt sees i forhold til verdien av boligene som lånes, sier Gulbrandsen, og den sterke prisstigningen på boliger spiller her en stor rolle. Boliggjelden ligger i snitt på ( i 1997), mens nettoformuen er nesten 1,2 millioner i snitt. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført av TNS-Gallup gjennom et nettbasert spørreskjema fra juni 2006, med drøyt 3000 svar. Tilsvarende undersøkelser er publisert i 1995, 1997 og Sykepleiere fra vikarbyrå En ny NOVA-rapport viser at knappe økonomiske rammer fører til at sykehusene stort sett kun bruker vikarbyråer for å løse akutte og kortsiktige bemanningsproblemer, langvarig bruk anses som for dyrt. I tillegg har flere sykehus nå startet egne interne byråer som et motsvar til de private. Vikarbyråene for dyre Loven om inn- og utleie av medisinsk helsepersonell som kom i 2001, var et ledd i moderniseringen av offentlig sektor. I starten brukte sykehusene ofte vikarer fra medisinske byråer i lengre vikariater, men slik bruk forekommer nesten ikke i dag. Nå unngår sykehusledelsen i det lengste å kjøpe tjenester fra byråer, og de leter aktivt etter måter å redusere bruken på, forteller Rannveig Dahle. Begrunnelsen er, paradoksalt nok, at dette er en svært dyr tjeneste. Tanken var at avdelingene skulle spare tid og ressurser ved å overlate jobben med å skaffe vikarer til byråene, men slik har det ikke gått, sier Dahle. Vikarbyråene priset seg på sett og vis ut av markedet. Rapporten Medisinske vikarbyråer. En sikkerhetsventil i et sårbart system? er skrevet av Rannveig Dahle og Marianne M. Østbye. Forfatterne undersøker hvordan medisinske institusjoner bruker eksterne vikarer, det hele sett fra et ledelsesperspektiv. Kildegrunnlaget i undersøkelsen bygger dels på intervjuer med avdelingsledere på to større sykehus, ett på Østlandet og ett i Nord-Norge. På ett av sykehusene ble også ledere i andre posisjoner og tillitsvalgte intervjuet. Egne vikarbyråer ved sykehusene Mens bruken av vikarer generelt går opp, har bruken av vikarer fra eksterne medisinske vikarbyråer gått ned. For å redusere kostnadene med eksterne vikarbyråer søker sykehusene å opprette sine egne, forteller Dahle. Flaskehalsen i alle sykehus er å få dekket helgevaktene, fordi ansatte har krav på to av tre helger fri. Pleiepersonale som ansettes i stillingsbrøker mindre enn 100 prosent, men som ønsker å arbeide mer, kan få tilbud om å knytte seg til det interne byrået. Ved det får sykehusene et mer fleksibelt personale som kan brukes der behovet er størst og særlig dekke kvelds- og helgevakter. Sykepleiere protesterer mot denne ordningen, som gjør deres arbeidssituasjon uforutsigbar. Stadig flere ønsker seg fulle stillinger, mens stadig færre får det. Dermed er «ufrivillig» deltid blitt et stort og økende problem, understreker Dahle. Foreløpig er det bare noen få sykehus som har slike egne byråer. Del av et større prosjekt Rapporten er en del av et større forskningsprosjekt med støtte fra Norges forskningsråd hvis hovedmål har vært å frambringe kunnskap om virkninger av lovendringen, med fokus på sykehusene. Les mer på

3 NY RAPPORT SEMINAR infonova 3 Marknadsleige og kommunale bustader Sjølv om husleigelova no tillet det, er marknadsleige for kommunale bustader framleis lite nytta. Fleirtalet av norske kommunar bruker anten husleiger som ligg på eit historisk fastsett nivå, eller som er utgifts- eller kostnadsdekkjande, syner ein ny NOVA-rapport. Hovudtema for rapporten Den kommunale utleiesektor er korleis kommunane fastset husleiga for bustadene dei leiger ut. Rapporten er skrive av Per Medby frå NIBR og NOVA-forskar Åsmund Langsether på oppdrag frå Husbanken. Nye kontraktar Husleigelova frå 1999 gjev Illustrasjonsfoto kommunane høve til å fastsetje husleige på utleigebustadene dei rår over til marknadsleige når dei inngår nye kontraktar. Kommunen kan så justere leiga til gjengs leige (ein moderert marknadsleige) kvart 3. år. Både kommune og leigetakar kan krevje dette. Rapporten syner litt overraskande at eit fleirtal av kommunane i undersøkinga (60 prosent) ikkje nyttar marknadsbasert leigefastsetjing ved nye kontraktar i nokon av bustadene dei rår over, fortel Langsether. Dei fleste kommunane som bruker marknadsleige, nyttar dessutan prinsippet berre i delar av bustadmassen sin. Kva politisk fleirtal det er i kommunen har heller ikkje noko å seie for kva fastsetjingsprinsipp som blir lagt til grunn. Berre 40 prosent av kommunane nyttar høvet til å justere leiga til gjengs leige. Fleire tema undersøkte Rapporten ser òg nærare på områda: storleiken på utleigesektoren, kor målretta utleigeverksemda er, eigedomsforholdet til dei utleigebustadene kommunen rår over, korleis utleigeverksemda er organisert, og kva rutinar kommunane bruker når dei handsamar bustadsøknadene. Ingen klagetilgang Studien stadfestar funn frå tidlegare undersøkingar som syner at mange kommunar har lite tilfredsstillande rutinar ved handsaming av bustadsøknader, seier Langsether. No har vi tala, og heile 60 prosent, flest småkommunar, har handsamingsrutinar som medfører at søkjarar blir sette på ei liste dersom søknaden deira formelt er i orden. Når ein bustad blir ledig, vurerer kommunen kven som skal få leigetilbodet, dei andre blir ståande på lista. Slik får ingen søkjarar direkte avslag på søknadene sine, og ingen klagetilgang blir utløyst, påpeikar Langsether. Denne praksisen følgjer ikkje reglane for god forvaltingsskikk, heller ikkje tilrådingane frå departementet. Makt, verdighet, myndiggjøring 3. september 2007 går NOVAs årlige seminar for barnevernfeltet av stabelen. Temaet i år er makt, verdighet og empowerment. Dette er sentrale begreper knyttet til barnevernfeltet. På seminaret vil det med utgangspunkt i fire aktuelle NOVA-prosjekter redegjøres for hvordan disse begrepene kommer til uttrykk i barnevernets praksis. Noe av hensikten med seminaret er å fokusere på når og hvordan makt kan komme til uttrykk i forholdet mellom barnevernsansatte og barnevernets klienter. Sentrale spørsmål i en slik sammenheng blir: På hvilke måter utøver barnevernet makt? Hvordan kan barnevernet ivareta klientenes verdighet? Hvordan kan barnevernet ivareta hensynet til empowement i sin praksis? Om prosjektene Makt er ikke noe som utøves i et kulturelt tomrom. Ett av prosjektene vil belyse maktfortellinger og fortolkning av disse i en kontekst hvor maktutøvelse er en tvetydig handling. Prosjektet om plasserte barn belyser spørsmålet om barna opplever barnevernet som en hjelp og støtte eller som en utøver av makt og kontroll. Og mødre som gang etter gang går til sak for å få omsorgsrett eller utvidet samvær gir formelle rettigheter dem en for sterk maktposisjon eller er det et uttrykk for avmakt? Prosjektet om barnevernets håndtering av saker om seksuelle overgrep mot barn reiser spørsmålet om barnevernet kan møte sine klienter med verdighet i saker som gjelder vold og seksuelle overgrep? Er det viktig at barnevernet ivaretar sine klienter med verdighet i slike saker og i så fall hvorfor? Empowerment er sentralt i barnevernets fremgangsmåter ved familierådslag. Bidrar familierådene i praksis til en form for myndiggjøring av barna og familiene deres eller tilslører ordningen maktforhold mellom partene fordi barnevernet tilslutt sitter med riset bak speilet? Blant innlederne finner vi NOVA-forskerne Elisiv Bakketeig, Nicole Hennum, Svein Mossige og Sturla Falck. Påmelding Påmeldingsfristen er 3. august Du melder deg på via NOVAs nettsider: Her finner du også programmet. Seminaret koster 500 kroner og finner sted i Forskningsveien 2A, Oslo, på GSK Konferansesenter.

4 Engebrigtsen, A.I. (2007). Exploring Gypsiness. Power, Exchange and Interdependence in a Transylvanian Village. New York: Berghahn Books Hvinden, B. (2007). Store misforståelser om EUs sosialpolitikk. Velferd. Magasinet for arbeid, velferd og helse, 96(3):24-25 Hvinden, B. & Johansson, H. (red.) (2007). Citizenship in Nordic Welfare States. Dynamics of choice, duties and participation in a changing Europe. Routledge Advances in European Politics. London & New York: Routledge Hvinden, B. & Johansson, H. (2007). Conclusion: remaking social citizenship in the Nordic welfare states. I Johansson, H. & Hvinden, B. (red.): Citizenship in Nordic Welfare States. Dynamics of choice, duties and participation in a changing Europe. London & New York: Routledge, s Hellevik, T. (2007). Foreldres etableringsstøtte: fra plikt til frivillighet? Tidsskrift for samfunnsforskning, 48(1):33-61 Johansson, H. & Hvinden, B. (2007). Opening citizenship: why do we need a new understanding of social citizenship? I Johansson, H. & Hvinden, B. (red.): Citizenship in Nordic Welfare States. Dynamics of choice, duties and participation in a changing Europe. London & New York: Routledge, s Johansson, H. & Hvinden, B. (2007).What do we mean by active citizenship? I Johansson, H. & Hvinden, B. (red.): Citizenship in Nordic Welfare States. Dynamics of choice, duties and participation in a changing Europe. London & New York: Routledge, s Johansson, H. & Hvinden, B. (2007). Nordic activation reforms in a European context: a distinct universalistic model? I Johansson, H. & Hvinden, B. (red.): Citizenship in Nordic Welfare States. Dynamics of choice, duties and participation. London & New York: Routledge, s BØKER OG ARTIKLER Tidsskrift for ungdomsforskning Lappegård, T. & Slagsvold, B. (2007). Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) Ny stor undersøkelse om familie, arbeid og helse i Norge. Samfunnsspeilet, 2007(1):46-52 Moseng, B.U. (2007). Selvmordsatferd blant sammekjønnseksuelle kvinner og menn: funn fra nyere representative studier. Suicidologi, 12(1):3-8 Nordvik, V. (2007). The Oslo Metropolitan Housing Market. I Andersson, Å.E., Pettersson, L. & Strömquist, U. (red.): European Metropolitan Housing Markets. Berlin, Heidelberg & New York: Springer, s Romøren, T.I. (2007). Kommunale hjemmetjenester fra eldreomsorg til 'yngreomsorg'? Aldring og livsløp, (1):2-10 Sletten, M.A. (2007). Utsatt familieliv dårlig råd og problematferd blant ungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(1):53-75 Sverdrup, S., Myrvold, T.M. & Kristofersen, L.B. (2007). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid: idealer og realiteter. NIBR-rapport 2007:2. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning Valset, K., Naper, S.O, Claussen, B. & Dalgard, O.S. (2007). Does mastering have an effect on disability pensioning independent of health, and may it explain divides of education in the Oslo Health Survey? Scandinavian Journal of Public Health, 35(2): Vestel, V. & Smette, I. (2007). Fritidsklubben som forebyggende arena har den gått ut på dato? Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(1): Yttrehus, S., Sandlie, H.C. & Skårberg, A. (2007). Fra bostedsløs til egen bolig. Fafo-rapport 2007:7 Vårens nummer av Tidsskrift for ungdomsforskning inneholder artikler om unge folkevalgte, dårlig råd og problematferd blant ungdom, homonegativisme og homofobi i klasserommet, fritidsklubben som forebyggende arena, overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom samt kjønnsforskjeller i ungdoms bruk av PC, TV-spill og mobiltelefon. NOVA gir ut tidsskriftet i samarbeid med Fagbokforlaget. Les mer om siste nummer på NOVAs nettsider eller Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarlig redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Nina Eriksen Halvard Dyb InfoNOVA kommer ut fire ganger i året. Ønsker du å få infonova gratis i posten send melding via: telefon: faks: epost: nova@nova.no Besøksadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nettet: ISSN Foto: PhotoDisc, FSI FontShop Int. Design: Bror Westblad

5 NY RAPPORT BESTILLINGSSEDDEL Somalisk og tamilsk ungdom De aller fleste somaliske og tamilske ungdommer ser ut til å bli godt integrert i det norske samfunnet: Når det gjelder nettverk, skoleprestasjoner og livsglede skiller somalisk og tamilsk ungdom seg lite fra norsk ungdom. Ada Engebrigtsen og Øivind Fuglerud har på oppdrag fra Redd Barna skrevet rapporten: Ungdom i flyktningfamilier. I rapporten sammenlikner de ungdom fra to flyktninggrupper med forskjellig bakgrunn og livsbetingelser i Norge: somaliske og tamilske. Kjønn spiller en svært viktig rolle for hva slags ungdomstid disse ungdommene får. Både tamilske og somaliske ungdommer, men spesielt tamilske jenter, fortalte om mye kontroll fra foreldrenes side og fra det tamilske samfunnet generelt. Tamilske jenter og gutter Tamilske ungdommer er svært lite utsatt for stoffmisbruk og kriminalitet og gjør det gjennomgående bra på skolen. De gir også utrykk for større tillit til norske institusjoner enn somaliske ungdommer gir. Tamilske ungdommer, og særlig jentene, rapporterer imidlertid om større psykiske plager enn andre ungdommer, og prosentandelen selvmordsforsøk er svært høy blant tamilske jenter. Somaliske jenter og gutter Somaliske ungdommer, spesielt jenter, ser ut til å ligne mer på norske når det gjelder foreldrekontroll, og rapporterer lite om psykiske plager. Flere somaliske ungdommer, og spesielt gutter, ser imidlertid ut til å være lite kontrollert av foreldre, og en liten gruppe somaliske gutter skårer høyt når det gjelder stoffmisbruk, kriminalitet og utsatthet for vold. Skole og lærere veien til et bedre liv? Ved siden av familien utgjør skolen senteret i disse ungdommenes liv. For mange, særlig jentene, er skolen den eneste arena for vennskap utenfor familien. Både tamilske og somaliske ungdommer er opptatt av å gjøre det bra på skolen og å få en god utdannelse. I begge gruppene ser det ut som de fleste klarer seg rimelig bra på skolen. Ettersom foreldrene til disse ungdommene har et gjennomsnittlig utdanningsnivå som ligger langt under nivået til de norske foreldrene, mener forskerne at skolen langt på vei virker utjevnende på sosioøkonomiske forskjeller mellom norske, tamilske og somaliske befolkningsgrupper. NOVA driver en aktiv og utadrettet forskningsformidling. Instituttet gir ut egne publikasjonsserier: en rapport og en skriftserie samt temahefter. Disse publikasjonene kan bestilles enkeltvis eller som årsabonnement. Se publikasjonsoversikten på følgende sider. Bestilling av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruten i publikasjonsoversikten, og send bestillingsseddelen til NOVA. Ønsker du flere eksemplar av en publikasjon, fører du opp tallet. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene, porto er inkludert i prisen. Ved bestilling av ti eller flere eksemplarer av en og samme publikasjon er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement En kan tegne årsabonnement på NOVApublikasjonene ved å krysse av i den første ruten nedenfor og sende inn bestillingsseddelen. Publikasjonene vil da bli tilsendt etter hvert som de kommer ut. Årsprisen for 2007 er kr 2800,. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentene få også infonova i posten. info-nova Informasjonsbladet infonova kommer ut fire ganger i året. Her presenterer vi aktuelle forskningsprosjekter og andre aktiviteter ved NOVA. Du finner også en oversikt over publikasjoner som instituttet gir ut, og oversikter over artikler og bøker som medarbeiderene har publisert andre steder. InfoNOVA finnes også i elektronisk utgave på nettstedet til instituttet. NAVN Jeg bestiller et årsabonnement på NOVApublikasjoner (gjelder rapporter, skriftserie, temahefter) Jeg ønsker å få infonova gratis tilsendt Se enkeltbestillingene på følgende sider ARBEIDSSTED ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene Bestilling av publikasjoner kan også skje via faks eller epost til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , epost: publikasjoner@nova.no. På nettsidene våre kan du også bestille publikasjoner elektronisk ved hjelp av handlevognløsningen.

6 NOVAbestilling NOVA-rapporter :16 Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002, av Åse Strandbu og Olve Krange (kr 180) 2004:17 Innvandrerkvinner i Groruddalen mellom idealer for modernitet og tradisjon, av Gunhild R. Farstad (kr 180) 2004:18 Nordisk barnevern. Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang, Turid V. Grinde (red.) (kr 300) 2005:1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder. Konsekvenser, tilpasninger og vurderinger, av KarenSofie Pettersen (kr 100) 2005:2 Tatere og Misjonen. Mangfold, makt og motstand, av KarenSofie Pettersen (kr 300) 2005:3 Skeive dager En rusundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 120) 2005:4 Smerte og livsmot. En analyse av 74 fortellinger om livet med revmatisme, av Jon Ivar Elstad, Lars Grue & John Eriksen (kr 150) 2005:5 Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom, av Leila Torgersen (kr 230) 2005:6 «Rett fra pikerommet, med ransel på ryggen». Om ungdom som oppholdt seg rundt Plata, av Sveinung Sandberg & Willy Pedersen (kr 100) 2005:7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230) 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) 2005:22 På egne ben. Unges etableringsfase i Norge, av Tale Hellevik (kr 280) 2005:23 Strategier i produksjon av boligsosiale tjenester, av Viggo Nordvik (kr 120) 2005:24 «Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt.» Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren, av Marie Louise Seeberg & Rannveig Dahle (kr 120) 2006:1 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:2 En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt, Anne Brita Thorød (kr 220) 2006:3 Bolig og levekår i Norge En artikkelsamling, Lars Gulbransen (red.) (kr 110) 2006:4 Boforhold for pensjonister med bostøtte, Viggo Nordvik, Hans Christian Sandlie & Lars Gulbrandsen (kr 180) 2006:5 Statlig oppfølging av IA-avtalen. Tiltak ved redusert arbeidsevne, Margaret Ford (kr 110) 2006:6 Hva sier loven hva tror folk? Åsmund Langsether & Hans Christian Sandlie (kr 110) 2006:7 Diabetes og livskvalitet, Siri Næss & John Eriksen (kr 180) 2006:8 Arbeid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST, Karen-Sofie Pettersen & Dag Olberg (kr 200) 2006:9 Brukerundersøkelser i barnevernsinstitusjonene, Heidi Gautun, Karin Sasaoka & Cay Gjerustad (kr 180) 2006:10 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:11 Å leve med epilepsi, Pia Ianke & John Eriksen (kr 200) 2006:12 Hva skjer med innvandrerfamiliers bruk av barnehage når et gratis tilbud går over til å koste penger? Trude B. Nergård (kr 100) 2006:13 «Helgerud er en oase!» En evaluering av Fosterhjemstjenesten i Akershus / Helgerud ressurssenter for fosterhjem. Pia E. Ianke & Anne B. Thorød (kr 150) 2006:14 Education and Civic Engagement among Norwegian Youths, Jon Lauglo & Tormod Øia (kr 250) 2006:15 Eldre år, lokale variasjoner, Britt Slagsvold & Svein Olav Daatland (red.) (kr 220) 2006:16 Fattige innvandrerbarn, Tormod Øia, Anne Skevik Grødem & Olve Krange (kr 120) 2006:17 Tiltak rettet mot barn og ungdom. Evaluering av Handlingsplan Oslo indre øst, Kirsten Danielsen & Tormod Øia (kr 200) 2006:18 Hva er det med familieråd? Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge», Sturla Falck (red.) (kr 350) 2006:19 Tracing UMAs families. A comparative study of some European countries practices and experiences in tracing the parents or caregivers of unaccompanied minor asylum seekers, Kirsten Danielsen og Marie Louise Seeberg (kr 100)

7 NOVAbestilling 3 NOVA-rapporter 2007:1 Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosiologisk studie, Kristinn Hegna (kr 280) 2007:2 Aktiv Oslo-ungdom. En studie av idrett, minoritetsbakgrunn og kjønn, Åse Strandbu & Anders Bakken (kr 170) 2007:3 Ungdom i flyktningfamilier. Familie og vennskap trygghet og frihet, Ada Engebrigtsen & Øivind Fuglerud (kr 130) 2007:4 Medisinske vikarbyråer. En sikkerhetsventil i et sårbart system?, Rannveig Dahle & Marianne M. Østbye (kr 110) 2007:5 Kommunen som boligeier. Praksis og rutiner ved utleie av kommunalt disponerte boliger, Åsmund Langsether & Anna Skårberg (kr 180) 2007:6 Ung i Oslo. Levekår og sosiale forskjeller, Tormod Øia (kr 200) 2007:7 Fremstilling av barnevern i løssalgspressen. En innholdsanalyse av artikler om barnevern i VG og Dagbladet, Edda Stang (kr 150) 2007:8 Selektive virkemidler i lokale boligmarkeder, Viggo Nordvik & Per Medby (kr 100) 2007:9 Minoritetsperspektiver på norsk familievern. Klienters erfaringer fra møtet med familievernkontoret, Gro Saltnes Lopez (kr 250) 2007:11 Gjeld å bære? Norske husholdningers gjeld og lånelyst sommeren 2006, Lars Gulbrandsen (kr 120) 2007:12 Den kommunale utleiesektor. Struktur, forvaltning, husleiefastsettelse, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 140) Skriftserie :4 Hjelp til barn som har foreldre med psykiske lidelser. Evaluering av prosjektet og virksomheten «Du er ikke den eneste» et gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse, av Anne Solberg (kr 100) 2003:5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av Einar Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av AnnHelén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av Christer Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår , av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) 2005:8 Opplevelse. En prosessevaluering av Juventes FRISTILmodul, av Karin Sasaoka (kr 80) 2006:1 Bruk av khat i Norge. Nytelse og lidelse, Tore Gundersen (kr 100) 2006:2 Implementering av Nettungen. Evaluering av et arbeid for å bedre samarbeidet omkring barn og unges psykiske helse, Cay Gjerustad (kr 110) 2006:3 Det kommunale leiemarkedet. Et bakgrunnsnotat for en empirisk undersøkelse av husleiefastsettelsen i kommunale utleieboliger, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 80) 2007:1 Registerdatabase for forskning om boligspørsmål. Lars Gulbrandsen & Thorbjørn Hansen (kr 100) 2007:2 Forebygging av bruk av fysisk straff i oppdragelsen: Nett- og telefontjenester. En kartlegging utført på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Margaret Ford (kr 70) 2007:3 Statens og Husbankens rolle i en markedsbasert boligsektor. En kunnskapsoversikt. Thorbjørn Hansen, Viggo Nordvik & Axel West Pedersen (kr 100) NOVA temahefte 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230) 2006:1 Én skandinavisk boligmodell? Historien om et sosialdemokratisk eierland og et sosialdemokratisk leieboerland, av Erling Annaniassen (kr 170) 2006:2 Dokumentasjon «Ung i Oslo 2006», av Kirsti Valset & Tormod Øia (kr 110)

8 (Bestillingsseddelen kan du brette, stifte og sende til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Pb 3223 Elisenberg 0208 Oslo Porto