Fattig i et rikt land

Transkript

1 i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr Fattig i et rikt land Nye doktorander Tema fattigdom: to prosjekter Eksterne publikasjoner Følg NOVA på nettet: Fattig i et rikt land! Axel West Pedersen, NOVA Hva skal egentlig til for at man kan snakke om fattigdom i et såpass rikt samfunn som det norske, hvilke sosiale prosesser fører inn i og ut av fattigdom, og hvilke strategier og tiltak er effektive i kampen mot fattigdom og for sosial integrasjon? Dette er hovedtema for et større forskningssamarbeid mellom NOVA og Fafo som vi har kalt for FAMI Senter for forskning om fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon. FAMI mottar miljøstøtte fra Norges forskningsråd, og NOVA har etablert et strategisk instituttprogram for ytterligere å styrke aktiviteten på dette feltet. Fattigdom er et politisk potent og omstridt begrep. Det ligger nesten i selve ordet at det henspeiler på tilstander som er politisk uakseptable, og det er samtidig stor uenighet både blant forskere og politikere om hvordan fattigdom skal defineres og måles. FAMI legger derfor vekt på å belyse normative problemstillinger som knytter seg til bruken av fattigdomsbegrepet. En økende grad av kulturelt og etnisk mangfold reiser spesielle utfordringer både for definisjonen av fattigdom og for utviklingen av en legitim og effektiv politikk. Vi er videre opptatt av at forskningen må ta utgangspunkt i et livsløpsperspektiv. Er fattigdomsproblemene konsentrert i bestemte livsfaser eller livsfaseoverganger, eller finnes det en underklasse av individer som er fattige gjennom hele livet? Barndom og ungdom er viet spesiell oppmerksomhet både av åpenbare etiske grunner og fordi det er her man må søke etter mekanismene som bidrar til overførsel av fattigdom fra en generasjon til den neste Sist, men ikke minst, satser vi på å belyse om velferdsapparatet gir effektiv beskyttelse mot økonomisk fattigdom, om det fremmer arbeidsmarkedsdeltakelse og sosial integrasjon i en videre forstand. I dette arbeidet kan vi ikke ta for gitt at det alltid er sammenfall mellom disse ulike målsettingene. Tvert imot må det være forskningens oppgave å løfte frem mulige spenninger og konflikter. Les mer om instituttprogrammet Sosialhjelp og fattigdom på vevsidene til NOVA. Se også nettsidene til FAMI:

2 2 info-nova Nye doktorander Nytt prosjekt Tatere og Misjonen Karen-Sofie Pettersen disputerte for doktorgraden 4. mars i år med avhandlingen Tatere og Misjonen. Mangfold, makt og motstand. Avhandlingen tar opp relasjonen mellom tatere og Norsk Misjon blant hjemløse. Den offentlige intervensjonen mot taterfamilier var en del av en politikk som tok sikte på å assimilere taterbefolkningen i det norske flertallssamfunnet. Politikken ble delegert til en privat kristen organisasjon: Norsk Misjon blant hjemløse («Misjonen»). I avhandlingen ser Pettersen på relasjonene mellom Misjonen og tatere ut fra et forhandlingsperspektiv. Fokuset har vært rettet mot hva det ble forhandlet om, hvem som forhandlet, under hvilke omstendigheter forhandlingene skjedde, hva forhandlingene førte til, og under hvilke betingelser forhandlingene ble revidert. Under ett viser avhandlingen at det er en viss kontinuitet i forholdet mellom mottakere og ytere/forvaltere av sosiale velferdstiltak. Samtidig fører ulike sosiale sammenhenger til ulike mulighetsstrukturer. Pettersen har undersøkt tre sammenhenger hvor makt og motstand utspilte seg mellom tatere og Misjonen. Disse sammenhengene var typer av relasjoner som hver for seg ga ulike muligheter i forhandlingene mellom Misjonen og tatere: Relasjonen mellom familien og Misjonen, mellom foreldre og Misjonen og mellom barn/unge og Misjonen. Forholdet mellom Misjonen og familier belyses gjennom en fokusering på Misjonens bosettingstiltak. Forholdet mellom Misjonen og foreldre blir belyst gjennom en drøfting av foreldreskapets betydning og gjennom forhandlingene som foregikk mellom Misjonen og foreldrene. For barn og unge som sto under Misjonens omsorg, dreide forhandlingene med Misjonen seg om å markere grenser for Misjonens intervensjon. Avhandlingen kaster lys over klientrelasjoner som formes innen rammene av velferdspolitikkens framvekst. Den synliggjør hvordan velferdsstaten streber etter normalisering for enhver pris, og de begrensninger dette gir i forhold til å inkludere utsatte grupper på et humant vis. En kvalitativ gjennomgang av et utvalg saksdokumenter fra Misjonens klientarkiv (i hovedsak fra og 1960-tallet) samt intervjumateriale med personer med taterbakgrunn ligger til grunn for undersøkelsen. Avhandingen er gitt ut som NOVA-rapport (nr. 2/05). Psykiske vansker og problematferd Leila Torgersen disputerte 4. mars i år med avhandlingen Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom. Avhandlingen tar opp temaene: Er barn av innvandrere som er født og oppvokst i Norge mer utsatt for psykiske vansker enn ungdom med norsk bakgrunn? I hvilken grad trenger man egne teorier for å forstå forekomsten av psykiske vansker blant ungdom med innvandrerforeldre? Torgersen har undersøkt om, og eventuelt hvordan, ungdom med innvandrerbakgrunn med psykiske vansker (depressivitet og antisosialitet) skiller seg fra ungdom med norsk bakgrunn med tilsvarende problemer. Et sentralt spørsmål er også i hvilken grad en finner kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom integrering og antisosial atferd blant barn av innvandrere. Avhandlingen inneholder også en gjennomgang av nyere teorier og metoder for å studere eventuelle etniske forskjeller i utbredelse og forståelsen av psykiske vansker blant ungdom. Spørsmålene er belyst gjennom analyser av svarene fra ca til 17-åringer som deltok i undersøkelsen Ung i Oslo Resultatene fra undersøkelsen viste at unge som er født i Norge, men med foreldre fra Pakistan, i større grad oppga å være plaget av depressive symptomer sammenlignet med ungdom med norsk bakgrunn. Det å krangle med foreldrene var en mye sterkere risikofaktor for depressivitet blant unge med innvandrerbakgrunn sammenlignet med unge med norsk bakgrunn. Når det gjelder risikofaktorer for antisosial atferd, var det små forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom med norsk bakgrunn. Det var imidlertid ett viktig unntak: Motsatt av hva man skulle forvente, var en sterk etnisk stolthet og tilhørighet en risikofaktor for antisosial atferd blant gutter med innvandrerbakgrunn. Resultatene viste at antisosial atferd var mer vanlig blant andregenerasjons innvandrerjenter med en tydelig orientering mot norske venner og norsk kultur og væremåte. Resultatet viste det motsatt for guttene: Antisosial atferd var mest vanlig blant gutter med flest innvandrervenner og med negative holdninger mot norsk kultur og væremåte. Avhandlingen er gitt ut som NOVA-rapport (nr. 5/05).

3 Tema fattigdom: to prosjekter info-nova 3 Arbeid, livsstil og helse gjennom livet Overgangen fra ungdom til voksen, fra skolegang til arbeidsliv utgjør en kritisk livsfase for ungdom. Det foreligger risiko for arbeidsledighet, økonomisk usikkerhet, usikkerhet med tanke på framtiden, mulig utestengning fra viktige samfunnsarenaer og risiko for fattigdom. Familien, arbeidsmarkedet og velferdsstaten utgjør helt sentrale arenaer i integrasjonen i det norske samfunnet. Hva skjer med ungdom som får problemer på en eller flere av disse arenaene, enten i form av manglende støtte fra nettverk og familie eller også stengte dører inn i arbeidsmarkedet? Sosialhjelpen er velferdsstatens siste sikkerhetsnett mot økonomiske risikoer i Norge og et viktig instrument i fattigdomsbekjempelsen. Den skal både være en akutt økonomisk sikkerhet og en støtte i en prosess mot selvhjulpenhet. Ungdom utgjør en stor andel av sosialhjelpsmottakerne i Norge på grunn av manglende opptjening av rett til ytelser fra folketrygden. Sosialhjelpen skiller seg fra ytelsene fra folketrygden på flere områder: den har svakere forankring i tiltak rettet mot arbeidslivet, og den er en skjønnsbasert og behovsstyrt ytelse som kun kan utløses når alle andre kilder til inntekt er uttømt. Hva skjer med ungdom som møter sosialkontoret og den økonomiske sosialhjelpen på sine første skritt inn i voksenlivet? Er systemet utformet slik at det fungerer som en bro over fattigdom og vanskelige perioder, eller virker det som en felle der de unge blir fanget i en bakevje av få muligheter i arbeidsmarkedet og avhengighet av offentlige økonomiske overføringer? Og får dette betydning for resten av livsløpet? Med undersøkelsen Arbeid, Livsstil og Helse har NOVA en unik kilde til informasjon egnet til å belyse ungdoms veier inn i og ut av sosialhjelp og arbeidsmarked samt mestring av vanskelige og risikofylte livsfaser og overganger. Undersøkelsen er en panelundersøkelse der et representativt utvalg er fulgt fra de i årsalderen gikk ut av skolen i 1985 til de i 2003 var i slutten av 30-årene. Torild Hammer initierte undersøkelsen og har publisert flere arbeider basert på disse dataene i de 18 årene den har pågått. Christer Hyggen arbeider med en doktorgradsavhandling med problemstillinger knyttet til sosialhjelpsmottakere og fattigdom i et livsløpsperspektiv. Knappe familieressurser Norsk fattigdomsforskning om barn og unge har primært vært viet tallfesting av hvor mange som vokser opp i fattige familier. Generelle levekår og sosiale problemer knyttet til det å vokse opp med dårlig råd er bare undersøkt i begrenset grad. I internasjonal forskning om fattigdom i barnefamilier har mye av oppmerksomheten vært rettet mot å avklare hvilken betydning det å vokse opp i en fattig familie kan ha for barns sjanser til å klare seg bra senere i livet. Et fokus på framtidige utfall kan kritiseres for å overse konsekvenser i barneog ungdomstiden som selvstendig stadium. Barn og unge befinner seg i en overgangsfase. De skal bevege seg fra opprinnelsesfamilien og utvikle seg til velfungerende voksne. Samtidig er deres livskvalitet her og nå viktig. Som et resultat av spenningen mellom disse måtene å tenke utfall på er det i internasjonal forskning etablert et skille mellom uttrykket «well-becoming» som referer til framtida, og termen «well-being» som skal omhandle situasjonen her og nå. I sin avhandling tar doktorgradsstudent Mira Aaboen Sletten utgangspunkt i denne todelingen. Temaet for prosjektet er barn og unges levekår. Formålet er å identifisere og drøfte konsekvenser av knappe familieressurser i den norske velferdsstaten. Konsekvenser vil både gjelde barns livskvalitet her og nå og deres situasjon som voksne. Doktorgradsprosjektet er finansiert av Helse og Rehabilitering med Redd Barna som initiativtaker. Analysene bygger på to datasett. Det første er den såkalte «Barne- og generasjonsfila» som inneholder registerdata fra Statistisk sentralbyrå om samtlige etterkrigskohorter. Dette gir mulighet til å følge individer over tid samt koble informasjon mellom familiegenerasjoner. Det andre datasettet stammer fra to landsdekkende og representative spørreskjemaundersøkelser (Ung i Norge 1992 og 2002) blant norske åringer, med rundt deltakere i hver. Her finnes informasjon om «nåtidig» livssituasjon fra de unge. Undersøkelsene inkluderer både beskrivende informasjon om ressurser og gjøremål, samt spørsmål som gir en mer subjektiv evaluering av livssituasjonen.

4 EKSTERNE PUBLIKASJONER Backe-Hansen, E. (2005). Indicators of children and young people s living conditions in the Nordic countries. I Klökner, C. & Paetzel, U. (red.): Kindheitsforschung und kommunale Praxis. Praxisnahe Erkenntnisse aus der aktuellen Kindheitsforschung. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften, s Blekesaune, M. & Solem, P.E. (2005). Working conditions and early retirement: a prospective study of retirement behavior. Research on Aging, 27(3):3 30 Clausen, S-E. & Slagsvold, B. (2005). Røyking og depressive symptomer blant middelaldrende og eldre. Aldring og livsløp, 22(1):2 7 Daatland, S.O. (2004). Den nye tid: Utfordringer for velferd, solidaritet og eldrepolitikk. I Thorsen, K. (red.): Nye tider, nye livsløp, nye eldre? Oslo: Norsk selskap for aldersforskning Daatland, S.O. (2005). Teorier om aldring og eldre år. Psykologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver. I Nord, R., Eilertsen, G. & Bjerkreim, T. (red.): Eldre i en brytningstid, s Daatland, S.O. (2005). Trivielt eller tragisk? Om boliger, miljø og borgerskap. Aldring og livsløp, 22(1):22 27 Daatland, S.O. & Slagsvold, B. (2004). L enquete biographies, viellissement et générations. I Ogg, J. & Bonvalet. C. (red.): La pranté comme lieu des solidarités: l etat des enquetes sur l entraide en Europe. Rapport final pour la CNAF/MIRE. Paris: INED/CNAF, s Dahle, R. (2005). Kropp og aldring i moderne samfunn. I Nord, R., Eilertsen, G. & Bjerkreim, T. (red.): Eldre i en brytningstid, s Danielsen, K. (2004). Det norske sett med nye øyne. Tidsskrift for samfunnsforskning, 44(1): Danielsen, K. & Valset, K. (2005). Avisenes eldrebilder. Aldring og livsløp, 22(1):14 17 Hegna, K., Mossige, S. & Wichstrøm, L. (2004). Older adolescents positive attitudes toward younger adolescents as sexual partners. Adolescence, 39(156) Helset, A. & Lauvli, M. (2004). Noruegos en España: perspectivas de una cuarto edad para personas de la tercera edad. I Rodriguez, V., Casado-Días, M.A. & Huber, A. (red.): Migración internacional de retirados en España. Madrid: Consejo Superior de Investigaciones Cientificas Hellevik, T. (2005). Ungdom, etablering og ulike velferdsregimer. Tidsskrift for ungdomsforskning, 5(1): Ingebretsen, R. & Eriksen, J. (2004). EUROFAM-CARE. National Background Report for Norway. EUROFAMCARE. Nabare reports. Hamburg: University Hospital Hamburg-Eppendorf Moen, B. (2005). Omsorg og ansvar for minoritetsetniske eldre. I Nord, R., Eilertsen, G. & Bjerkreim, T. (red.): Eldre i en brytningstid, s Pedersen, A.W. (2004). Inequality as Relative Deprivation: A Sociological Approach to Inequality Measurement. Acta Sociologica. Journal of the Scandinavian Sociological Association, 47(1):31 51 Pedersen, A.W. (2004). Ny behovsprøvd alderstrygd for innvandrere. Trygd & pensjon, (6) Reigstad, B., Jørgensen, K. & Wichstrøm, L. (2004). Changes in referrals to child and adolescent psychiatric services in Norway Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, (39): Romøren, T.I. (2005). Gamle mennesker i Norge. I Nord, R., Eilertsen, G. & Bjerkreim, T. (red.): Eldre i en brytningstid, s Romøren, T.I. (2004). Helsevesenet på Dagsrevyen. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(24): Seeberg, M.L. (2004). Antropologer og multikulturalisme i Norge og andre steder. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 15(4): Slagsvold, B. (2004). Morgendagens eldre blir de mer kravstore og mindre beskjedne? I Thorsen, K. (red.): Nye tider, nye livsløp, nye eldre? Oslo: Norsk selskap for aldersforskning Soest, T.v., Kvalem, I.L., Roald, H.E. & Skolleborg, K.C. (2004). Kosmetisk kirurgi blant norske kvinner. Tidsskrift for Den norske Lægeforeningen, 124(13 14): Thorsen, K. (2004). Norsk selskap for aldersforskning 50 år. Et gerontologisk selskap for den gamel og nye tid. I Thorsen, K. (red.): Nye tider, nye livsløp, nye eldre? Oslo: Norsk selskap for aldersforskning Thorsen, K. (2005). Nye tider, nye eldre, nye selvforståelser. I Nord, R., Eilertsen, G. & Bjerkreim, T. (red.): Eldre i en brytningstid, s Thorsen, K. (red.) (2004). Nye tider, nye livsløp, nye eldre? Oslo: Norsk selskap for aldersforskning Thorsen, K: (2004). Utfordringer for aldersforskning for en ny tid. Et livsløpsperspektiv. I Thorsen, K. (red.): Nye tider, nye livsløp, nye eldre? Oslo: Norsk selskap for aldersforskning Walle, T.M. (2005). Cricket og norskpakistansk mannsfellesskap. NIKK-magasin, (1):44 47 Øverås, S., Fyhn, A.B. & Sandlie, H.C. (2005). Trenger du hjelp? Oppstartsevaluering av Samarbeidsprosjektet - færre utkastelser. Fafo-rapport 469 Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarlig redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Halvard Dyb Nina Eriksen Info-NOVA kommer ut fire ganger i året. Ønsker du å få info-nova gratis i posten send melding via: telefon: faks: e-post: nova@nova.no Besøksadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nett: ISSN Foto: Halvard Dyb & PhotoDisc Design: Bror Westblad

5 Tema fattigdom BESTILLINGSSEDDEL NOVA-publikasjoner innen tema fattigdom NOVA Rapport 8/05 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? Morten Blekesaune NOVA Rapport 11/04 Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt?, Mona Sandbæk (red.) NOVA Rapport 12/04 Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 36 studier av barnefattigdom, Elisabeth Backe-Hansen NOVA Rapport 6/04...Og imens går tida. Barnevern, barnehage og kontantstøtte Agnæs Andenæs, Anita C. Sundnes, Lars Gulbrandsen & Sten-Erik Clausen NOVA Skriftserie 4/04 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet En kunnskapsoversikt Tale Hellevik & Viggo Nordvik NOVA Rapport 19/03 Bostøtte og boutgifter Axel West Pedersen og Lars Gulbrandsen NOVA Skriftserie 7/03 De frivillige organisasjonenes rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. En litteraturstudie Ivan Harsløf NOVA Skriftserie 1/02 Om fattigdomsbegrepet og dets implikasjoner for praktisk politikk Axel West Pedersen & Elisabeth Backe-Hansen NOVA Rapport 19/01 Minstepensjon og minstepensjonister Charlotte Koren NOVA Rapport 7/00 Uførepensjonisters materielle levekår og sosiale tilknytning Einar Øverbye & Morten Blekesaune NOVA Skriftserie 5/00 Et barnevern med lydhørhet for barnet Agnes Andenæs NOVA driver en aktiv og utadrettet forskningsformidling. Instituttet gir ut egne publikasjonsserier: en rapport- og en skriftserie samt temahefter. Disse publikasjonene kan bestilles enkeltvis eller som årsabonnement. Se publikasjonsoversikten på følgande sider. Bestilling av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruten i publikasjonsoversikten, og send bestillingsseddelen til NOVA. Ønsker du flere eksemplar av en publikasjon, fører du opp tallet. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene, porto er inkludert i prisen. Ved bestilling av ti eller flere eksemplarer av en og samme publikasjon er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement En kan tegne årsabonnement på NOVA-publikasjonene ved å krysse av i den første ruten nedenfor og sende inn bestillingsseddelen. Publikasjonene vil da bli tilsendt etter hvert som de kommer ut. Årsprisen for 2005 er kr 2500,-. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentene få også info-nova i posten. info-nova Informasjonsbladet info-nova kommer ut tre ganger i året. Her blir det lagt fram aktuelle forskningsprosjekter og andre aktiviteter ved NOVA. Her finner du også en oversikt over publikasjoner som instituttet gir ut, og oversikter over artikler og bøker som medarbeiderene har publisert andre steder. Info-NOVA finnes også i elektronisk utgave på nettstedet til instituttet.!!! NAVN Jeg bestiller et årsabonnement på NOVA-publikasjoner (gjelder rapporter, skriftserie, temahefter) Jeg ønsker å få info-nova gratis tilsendt Se enkeltbestillingene på følgende sider ARBEIDSSTED ADRESSE TELEFON E-POSTADR. NN Faktura blir sendt sammen med publikasjonene Bestilling av publikasjoner kan òg skje via faks eller e-post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , e-post: nova@nova.no. På de nye nettsidene våre kan du også bestille publikasjoner elektronisk ved hjelp av handlevognløsningen.

6 2 NOVA-bestilling NOVA-rapportar " 2002:15 Samværsfedrenes situasjon. Rapport fra en spørreundersøkelse, av Anne Skevik & Christer Hyggen (kr 180) " 2002:16 Eldresenter på ukjent vei. Flerkulturelle møter mellom eldre mennesker, av Bjørg Moen (kr 130) " 2002:17 Tverrnasjonal komparativ barneforskning: Muligheter og utfordringer. Seminarrapport, av Elisabeth Backe-Hansen (red.) (kr 180) " 2002:18 Kvalitetsstyring og kvalitetsstrev. Nye styringsambisjoner i hjemmetjenesten, av Mia Vabø (kr 230) " 2002:19 Kjærlighetens og autoritetens kulturelle koder. Om å være mor og far for norsk ungdom, av Nicole Hennum (kr 380) " 2002:20 Aldersdemens i parforhold, av Reidun Ingebretsen & Per Erik Solem (kr 280) " 2002:21 Regionalisering av trygdetjenester erfaringer hos brukere og ansatte, av Jorunn Theresia Jessen (kr 230) " 2003:1 Underholdning med bismak. Ungdom og pengespill, av Ingeborg Rossow & Marianne Hansen (kr 130) " 2003:2 Leiemarkedet og leietakernes rettsvern, av Åsmund Langsether, Lars Gulbrandsen & Erling Annaniassen (kr 180) " 2003:3 Fastlegeordningen og pasienter med store legebehov, av Rannveig Dahle & May-Len Skilbrei (kr 130) " 2003:4 Ungdomsundersøkelsen i Stavanger Hva gjør de? Hva vil de? av Mira Aaboen Sletten (kr 280) " 2003:5 Eldreombud og omsorgsombud i kommuner. Evaluering av et forsøk , av Anne Helset & Per Erik Solem (kr 230) " 2003:6 To års gratis barnehagetilbud for familier med innvandrerbakgrunn fører det til økt integrering? Evaluering av et forsøk av Trude B. Nergård (kr 130) " 2003:7 Ett års gratis barnehage hvilke konsekvenser har det for overgangen til skolen? Evaluering av et forsøk, av Trude B. Nergård (kr 150) " 2003:8 Veien til makta og «det gode liv»? Evaluering av medvirkningsarbeidet blant unge i Porsgrunn kommune, av Viggo Vestel, Guro Ødegård & Tormod Øia (kr 230) " 2003:9 Evaluering av «Prosjekt rovdyrkunnskap» i Stor-Elvdal kommune, av Mette Svenningsen & Ketil Skogen (kr 130) " 2003:10 Natalie Rogoff Ramsøy. En pioner i norsk og internasjonal sosiologi, av John Eriksen & Lars Gulbrandsen (red.) (kr 150) " 2003:11 Omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn. Lønn, påskjønnelse eller avlat? av John Eriksen, Torhild Andersen & Ole Petter Askheim (kr 150) " 2003:12 Velferdsstat og velferdskommune. Iverksettingen av «Handlingsplan for eldreomsorgen» i kommunene i Nord- Trøndelag, av Tor Inge Romøren & Borghild Svorken (kr 130) " 2003:13 Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole. En evaluering innenfor Reform 97, av Thomas Nordahl (kr 180) " 2003:14 Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn. En pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 130) " 2003:15 Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? av Anders Bakken (kr 180) " 2003:16 Samarbeid mellom hjem og skole i videregående opplæring. Behovsstyrt samarbeid holder det? av Mira Aaboen Sletten, Nina Sandberg & Thomas Nordahl (kr 180) " 2003:17 «Dette er jo en husmorjobb.» Ufaglærte kvinner i arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 350) " 2003:18 Dealing with Difference: Two classrooms, two countries. A comparative study of Norwegian and Dutch processes of alterity and identity, drawn from three points of view, av Marie Louise Seeberg (kr 280) " 2003:19 Bostøtte og boutgifter, av Lars Gulbrandsen & Axel West Pedersen (kr 150) " 2003:20 Innvandrerungdom kultur, identitet og marginalisering, av Tormod Øia (kr 380) " 2003:21 Skal jeg bli eller skal jeg gå?, av Vemund Snartland & Einar Øverbye (kr 130) " 2003:22 Familieendring, helse og trygd. Fire longitudinelle studier, av Morten Blekesaune & Einar Øverbye (red.) (kr 130) " 2003:23 Boligetablering i Oslo og Akershus, av Lars Gulbrandsen & Hans-Christian Sandlie (kr 100) " 2003:24 Barnehagen -fra selektivt til universelt velferdsgode, av Anne Lise Ellingsæter & Lars Gulbrandsen (kr 150) " 2003:25 I verdens rikeste land. Pressens dekning av velferdsstaten , av Ann Helén Bay & Jo Saglie (kr 100) " 2003:26 Osloungdom og rusmiddelbruk. Utbredelse og muligheter for forebygging, av Elisabet E. Storvoll & Olve Krange (kr 130) " 2004:1 En digital barndom? av Leila Torgersen m. fl (kr 150) " 2004:2 Ungdom som lever med PC, av Birgit H. Kaare (kr 180) " 2004:3 Norske pensjonister og kommuner i Spania, av Anne Helset, Marit Lauvli & Hans Christian Sandlie (kr 200) " 2004:4 Grenser for individualisering, av Olve Krange (kr 230) " 2004:5 Antisosial atferd i ungdomstiden, av Elisabet E. Storvoll (kr 230) " 2004:6...Og imens går tida, av Agnæs Andenæs, Anita C. Sundnes, Lars Gulbrandsen og Sten-Erik Clausen (kr 150) " 2004:7 Familie, velferdsstat og aldring, av Katharina Herlofson og Svein Olav Daatland (kr 230) " 2004:8 Ungdoms digitale hverdag, av Leila Torgersen (kr 150) " 2004:9 Fra best til bedre? av Anita Sundnes og Lars Gulbrandsen (kr 150) " 2004:10 Husleieindekser og husleiestatistikk, av Åsmund Langsether og Per Medby (kr 150) " 2004:11 Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt?, av Mona Sandbæk (red.) (kr 230) " 2004:12 Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 36 studier av barnefattigdom, av Elisabeth Backe-Hansen (kr 330) " 2004:13 Ansvar i grenseland. 16-åringers forståelse av seksuell utnytting, av Ingrid Smette (kr 180) " 2004:14 Et prosjekt som protesjé. Evaluering av mentorordningen i verdiprosjektet «Skal - Skal ikke», av Anita Sundnes (kr 100) " 2004:15 A Community of Difference - hybridization, popular culture and the making of social relations among multicultural youngsters in «Rudenga», East side Oslo, av Viggo Vestel (kr 500) " 2004:16 Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002, av Åse Strandbu og Olve Krange (kr 180) " 2004:17 Innvandrerkvinner i Groruddalen - mellom idealer for modernitet og tradisjon, av Gunhild R. Farstad (kr 180) " 2004:18 Nordisk barnevern. Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang, Turid Vogt Grinde (red.) (kr 300)

7 NOVA-bestilling 3 NOVA-rapportar " 2005:1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder. Konsekvenser, tilpasninger og vurderinger, av Karen-Sofie Pettersen (kr 100) " 2005:2 Tatere og Misjonen. Mangfold, makt og motstand, av Karen-Sofie Pettersen (kr 300) " 2005:3 Skeive dager En rusundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 120) " 2005:4 Smerte og livsmot. En analyse av 74 fortellinger om livet med revmatisme, av Jon Ivar Elstad, Lars Grue & John Eriksen (kr 150) " 2005:5 Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom, av Leila Torgersen (kr 230) " 2005:6 «Rett fra pikerommet, med ransel på ryggen». Om ungdom som oppholdt seg rundt Plata, av Sveinung Sandberg & Willy Pedersen (kr 100) " 2005:7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) " 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) " 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) " 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) Skriftserie " 2001:3 Klage over ikke å få nesten universelle goder, av Ulf Torgersen (kr 80) " 2001:4 Om klager på kommunen. En surveyundersøkelse, av Leif Sletvold (kr 100) " 2001:5 Om økonomisk verdsetting av ubetalt arbeid, av Charlotte Koren (kr 80) " 2001:6 The Child Home Care allowance and women s labour force participation in Finland, A Comparison with Norway, av Tapio Rissanen & Christin Knudsen (kr 100) " 2001:7 Barn som blir plassert utenfor hjemmet risiko og utvikling. Framgangsmåter og erfaringer med å opparbeide et empirisk materiale, av Agnes Andenæs m.fl. (kr 150) " 2002:1 Om fattigdomsbegrepet og dets implikasjoner for praktisk politikk, av Axel West Pedersen. Barnefattigdom: En diskusjon av tilstandsbilder, konsekvenser og tiltak, av Elisabeth Backe-Hansen (kr 100) " 2002:2 Early retirement and social citizenship. Marginalisation and integration in the Nordic countries, av Einar Øverbye & Morten Blekesaune (kr 80) " 2002:3 Vurderingsgrunnlaget i alvorlige barnevernssaker, av Elisabeth Backe-Hansen m.fl. (kr 80) " 2002:4 Noen trekk ved barnevernets utvikling mellom 1954 og Historisk og barnevernfaglig delrapport, av Kjersti Ericsson (kr 80) " 2002:5 Life-course Perspectives in Aging Research, av Kirsten Thorsen (kr 80) " 2003:1 Globalisation, the World Bank and the New Welfare State, av Einar Øverbye (kr 100) " 2003:2 Nordisk barnevern: Likheter i lovgivning forskjeller i praksis. Om kultur, normer og holdninger, av Turid Vogt Grinde (kr 100) " 2003:3 Familierådslag. Nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden familierådslag, av Jóna Hafdis Einarsson & Thomas Nordahl (kr 100) " 2003:4 Hjelp til barn som har foreldre med psykiske lidelser. Evaluering av prosjektet og virksomheten «Du er ikke den eneste» et gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse, av Anne Solberg (kr 100) " 2003:5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) " 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) " 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) " 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) " 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) " 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) " 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av Einar Øverbye (kr 100) " 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) " 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) " 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) " 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann-Helén Bay (kr 50) NOVA temahefte " 1998:1 Veiledning og veiledningsmodeller i barnevernets førstelinjetjeneste, av Kari Killén og Kikkan Ustvedt Christiansen (kr 130) " 1999:1 Foreldrestøttende tilbud i kommunene. Organisering, kartlegging og utvikling, av Bente Brostrøm (kr 130) " 2001:1 Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet, av Olve Krange & Ketil Skogen (kr 80) " 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) " 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130)

8 (Bestillingsseddelen kan du brette, stifte og sende til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Pb 3223 Elisenberg 0208 Oslo Porto