Nye mønstre trygg oppvekst

Transkript

1 Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt

2 Bakgrunn I perioden fra 2000 til 2016 har andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt økt fra 4 prosent til 10,3 prosent på landsbasis. Høyere andel barn og unge i lavinntektshusholdninger i Agderfylkene enn nasjonalt. Klar sammenheng mellom opplevelse av dårlig råd i familien og rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold, samt lavere deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter. Ungdom fra familier med sosioøkonomisk status er oftere plaget med psykiske symptomer enn gruppen av ungdom med høy sosioøkonomisk status. Foreldrenes utdanningsnivå, inntektsnivå, helse og bruk av offentlige støtteordninger overføres mellom generasjoner.

3 En film om utenforskap

4 Utfordring Familier som lever med vedvarende lavinntekt opplever er ofte sammensatte problemer. Barna opplever ikke ett problem, men flere samtidig. Svært få tiltak i Norge er helhetlig tiltak (flere instanser er inne med en koordinert og omfattende innsats mot hele familien.) De fleste tiltakene er såkalte kompenserende tiltak (ferieeller fritidstilbud, leksehjelp, tilskudd til kjøp av sportsutstyr og aktivitetskort.) Tiltak er i liten grad rettet mot hele familien og bakenforliggende årsaker til at fattigdom går i arv over generasjoner. Det finnes få studier, både nasjonalt og internasjonalt, som har foretatt en grundig evaluering av hvilken effekter koordinerte tjenester har.

5

6 Ett av fire satsingsområder i folkehelseprogrammet i Agder 11 kommuner i Agder deltar i satsingen: Songdalen, Tvedestrand, Audnedal, Lyngdal, Grimstad, Mandal, Marnardal, Lindesnes, Valle, Bykle og Kristiansand. Satsingen er forespeilet 19 millioner til utprøving av modellen over 4 år gjennom Folkehelseprogrammet, i tillegg til kommuners egenfinansiering, tilskuddsmidler fra fylkesmannen, Regionalt forskingsfond Agder og Forskningsrådets HELSEVEL- program. Stavanger kommune deltar også i satsingen. Totalt vil 150 familier delta i satsingen, til sammen 200 voksne og 450 barn.

7 Nye mønstre trygg oppvekst Innovasjonen er en ny og forbedret måte å organisere tjenester på, tilpasset lokale behov og ressurser i kommunene. Målsetning å bryte mønstre hvor lavinntekt og sosiale utfordring overføres fra en generasjon til en annen. Helhetlig og koordinert innsats Familiekoordinator Familiens plan Én kontaktperson inn til tjenesteapparatet Voksne og barn Tett oppfølging over tid Organisert i NAV Folkehelsekoordinator Tverrsektoriell organisering og involvering Forskningsbasert evaluering

8 barn%20og%20unges%20psykologiske%20utvikling%20is-2412.pdf

9 Effektmål Flere familier med levekårsutfordringer får koordinerte tjenester Færre barn i kommunene vokser opp i lavinntekt Mønsteret med negative generasjonsoverføringer er brutt: Barn i familiene som deltar i prosjektet gjennomfører videregående skole innenfor normert tid og er i arbeid som voksne.

10 Resultatmål Utvikle en metode som kan implementeres i ordinær drift. Økt samhandling mellom sektorer i kommunene for å sikre sammenhengende, målrettede tjenester til målgruppen og en effektiv innsats. Gjennom prosjektet skal sektorenes kjennskap til hverandres tjenester og tilbud til målgruppa, også frivillige organisasjoners tilbud, økes.

11 Resultatmål Barn, unge og foreldre i deltakerfamiliene opplever bedre psykisk helse og livskvalitet. Barna deltar i fritidsaktiviteter og sosiale sammenhenger med andre jevnaldrende. Barnas skoleprestasjoner bedres. Antall barn og unge i prosjektet som vokser opp i boliger som er trangbodde eller har dårlig standard er redusert. Barna bor i et stabilt miljø over tid. Foreldrene er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Familienes økonomiske situasjon er oversiktlig, forutsigbar og håndterbar.

12 Kartlegging og datainnsamling integrert i innovasjonen.

13 Forskningsrådets HELSEVEL- program «Prosjektet har et stort verdiskapingspotensial for offentlige velferdstjenester ved at det utvikles en ny og samordnet tjeneste for lavinntektsfamilier. Potensialet er knyttet til bedre tjenester med økt kvalitet, mer kunnskapsbasert, bedre samordning og et helhetlig tilbud. Tilbudet har også et verdiskapingspotensial for brukere da tjenesten kan bidra til å skape bedre levekår og livskvalitet, opplevelse av mestring, forebygge at problemer går i arv mellom generasjoner.» Forskningsrådets Vurdering av søknad, prosjektnr.:

14 Oversikt over familiene som er inkludert 32 familier deltar i forskningsprosjekt per med innvandrerbakgrunn 13 uten innvandrerbakgrunn Familiestørrelse 2-10 personer 45 voksne 88 barn (0-17 år) 61 barn med innvandrerbakgrunn Halvparten er født i Norge 27 uten innvandrerbakgrunn 60 i skolealder

15 Hva ser vi til nå? Erfaringer: Stor grad av kaos når ved oppstart Underforbruk av tjenester i forhold til behov Jo mer komplekst, jo mindre sammenheng i tjenester Vil i jobb! Utfordrende for familiene å kommunisere behov Utfordrende for tjenesteapparat å fange opp behov Kartlegging ved oppstart: Mer komplekst utfordringsbilde blant familier uten innvandringsbakgrunn

16 Familiens boforhold Alle familiene bor i leid bolig Halvparten leier kommunal bolig Nesten halvparten av familiene får bostøtte 1/3 av familiene får sosialhjelp til å dekke boutgifter 1/4 av familiene bor i bolig som regnes som uegnet av familiekoordinator Ikke forskjell på kommunalt eller privat leide boliger

17 Familienes boforhold - flyttinger Flytting de tre siste årene 2/3 av familiene har flyttet, de fleste en gang Boligstandarden hovedgrunn til flytting for 1/3 Nesten 3/5 av skolebarna som har flyttet måtte bytte skole Flytting det siste året 1 av 5 familier

18 Alt det vi deler

19 Ta gjerne kontakt! Kristine Løkås Vigsnes, prosjektleder