En psykologisk forståelse av rusavhengighet

Transkript

1 En psykologisk forståelse av rusavhengighet LAR-nettverk i Stavanger november 2014 Eline Borger Rognli Psykolog og PhD-stipendiat

2 Tre hovedpoeng Å være rusavhengig er ikke en grunnleggende annerledes måte å ha det vondt å vanskelig på enn når man har en psykisk lidelse Rus og psykiske lidelser påvirker hverandre Økt forståelse fører til annerledes måter å møte det på

3 Forskjellen på rus og psykiske lidelser Det voluntære, valget, den frie viljen Man blir deprimert og man velger å ruse seg Men hvor frie var egentlig valgene? Også store forskjeller innad blant rusavhengige

4 Rusavhengighet Spenner fra tunge, illegale, rusmidler som heroin, til legale, vanlige, rusmidler som alkohol, nikotin og koffein Varierer i hvilken grad rusingen kan kombineres med normalt liv (arbeid, familie, venner) En del ulemper forbundet med illegale rusmidler som handler om alt rundt, ikke nødvendigvis om rusmiddelet i seg selv (legaltitet, inntaksmåte, kostnader)

5 Definisjon American Association of Addiction Medicine 4 år, over 80 eksperter

6 Addiction is a primary, chronic disease of brain reward, motivation, memory and related circuitry. Dysfunction in these circuits leads to characteristic biological, psychological, social and spiritual manifestations. This is reflected in an individual pathologically pursuing reward and/or relief by substance use and other behaviors. Addiction is characterized by inability to consistently abstain, impairment in behavioral control, craving, diminished recognition of significant problems with one s behaviors and interpersonal relationships, and a dysfunctional emotional response. Like other chronic diseases, addiction often involves cycles of relapse and remission. Without treatment or engagement in recovery activities, addiction is progressive and can result in disability or premature death. Leshner Addiction Is a Brain Disease, and It Matters. Science, vol. 278

7 Avhengighet er en primær, kronisk sykdom som omhandler hjernens belønningssystem, motivasjon og hukommelse. Dysfungering i disse områdene fører til karakteristiske biologiske, sosiale og spirituelle manifestasjoner. Dette reflekteres i at individet på en patologisk måte søker belønning og/eller lindring ved å innta rusmidler eller annen type atferd. Avhengighet karakteriseres ved at man ikke klarer å avstå fra rusmidler, svekket kontroll over egen atferd, russug, svak forståelse av problemer med egen atferd og relasjoner til andre, og dysfunksjonell emosjonell respons. Som ved andre kroniske sykdommer innebærer avhengighet ofte runder med tilbakefall og bedring. Uten behandling eller hjelp vil avhengighet være progredierende og kan føre til uførhet eller for tidlig død. Leshner Addiction Is a Brain Disease, and It Matters. Science, vol. 278

8 Avhengighet er en primær, kronisk sykdom som omhandler hjernens belønningssystem, motivasjon og hukommelse. Dysfungering i disse områdene fører til karakteristiske biologiske, sosiale og spirituelle manifestasjoner. Dette reflekteres i at individet på en patologisk måte søker belønning og/eller lindring ved å innta rusmidler eller annen type atferd. Avhengighet karakteriseres ved at man ikke klarer å avstå fra rusmidler, svekket kontroll over egen atferd, russug, svak forståelse av problemer med egen atferd og relasjoner til andre, og dysfunksjonell emosjonell respons. Som ved andre kroniske sykdommer innebærer avhengighet ofte runder med tilbakefall og bedring. Uten behandling eller hjelp vil avhengighet være progredierende og kan føre til uførhet eller for tidlig død. Leshner Addiction Is a Brain Disease, and It Matters. Science, vol. 278

9 Definisjon fortsetter Addiction Now Defined As Brain Disorder, Not Behavior Problem ICD-10: Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (F10-F19) Antagelse om kausalitet Dikotomi hjerne atferd Forlater moralisme, det voluntære, individets ansvar

10 Diagnosekriterier ICD-10 (tre eller flere av følgende samtidig) Sterk lyst/trang til å innta substansen Problemer med å kontrollere inntak (varighet og mengde) Fysiologisk abstinenstilstand når substansbruk opphører eller reduseres Toleranseutvikling Økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser Substansbruk opprettholdes til tross for åpenbare skadelige konsekvenser

11 Underliggende faktorer for rus Behov for affektregulering Rus Rus Identitet Dysfunksjonelle tankemønstre Negative relasjonelle forventninger Vane og automatisert atferd

12 Utvikling Spedbarnsforskning Tilknytning Speiling Omsorgsgiver som trygg base for eksplorering Utvikling skjer utenfra og inn! John Bowlby: Attachment, Separation and Loss Daniel Stern: The interpersonal world of the infant

13 The still face experiment (Edward Tronick)

14 Utvikling Grunnantagelser Forventninger om verden generelt, seg selv og andre De gode antagelsene jeg er ok verden er trygg og forutsigbar andre mennesker er til å stole på

15 Utvikling Relasjonelle forventninger Våre tidlige relasjoner preger våre senere relasjoner Forventning om å bli behandlet på en gitt måte «Relasjonsskadde» pasienter

16 Utvikling kapasitet til emosjonsregulering En av de mest grunnleggende oppgavene som menneske: å regulere egne følelser trygge seg selv seg når man er redd trøste seg selv når man er trist roe seg selv når man er sint å komme tilbake til baseline

17 Emosjoner Arten hadde ikke overlevd uten Kilde til informasjon, hjelper oss å prioritere, styrer atferd Emosjoner som hjelper til å navigere versus emosjoner som overvelder og skremmer Rus som den primære kilden til emosjonsregulering

18 Å nyttiggjøre seg sine emosjoner Å forstå andres følelser Å gjenkjenne, akseptere og uttrykke egne følelser Å klare å ta et metaperspektiv når det stormer innvendig Økt innsikt gir økt kontroll Å legge inn en pause mellom følelse og handling

19 Identitet Identitet utvikles gjennom livsløpet Selvopplevelsen er ofte springpunkt for hvordan verden og andre fortolkes Det er lettere å være en vellykket narkoman enn en mislykket streit Fordommer begge veier

20 Automatisert atferd Rus som et automatisert, lært atferdsmønster Stimulus vekker atferdskjede som ender med rus Automatisert atferd krever bevisst re-læring Fokus på å forsterke allerede eksisterende mestring, samt å etablere ny mestring Øve og evaluere, teori og praksis

21 Endring som en prosess (Prochaska og DiClemente) Tilbakefall Føroverveielse Vedlikehold Overveielse Handling Forberedelse 21

22 Viktighet Readiness to Change (Miller og Rollnick) Motivasjon (Readiness to Change) Tiltro til egen mestring 22

23 Tilbakefallsforebygging Tilbakefall er en naturlig del av en endringsprosess Forebygger tilbakefall ved å undersøke risikofaktorer for tilbakefall Mål: å gjøre periodene uten rus så langvarige som mulige, og tilbakefallene så kortvarige og lite skadelige som mulig

24 Tilbakefallsforebygging Bruker tilbakefall terapeutisk som en kilde til læring The abstinence violation effect * Problem of Immediate Gratification PIG * * GA Marlatt: Relapse prevention: Maintenance strategies in the treatment of addictive behaviors

25 Kognitiv-atferdsmodell for tilbakefall (Marlatt) Effektiv mestrinsgsrespons Økt selfefficacy Redusert sannsynlighet for tilbakefall Risikosituasjon Ineffektiv mestringsrespons Redusert self-efficacy + Positive forventninger til utfall Starter å bruke rusmiddel Abstinence violation effect + Opplevd effekt av rusmiddel Økt sannsynlighet for tilbakefall

26 Håndtering av tilbakefall Grunnlag: trygg relasjon hvor pasienten tør fortelle Din jobb: Åpent utforske tilbakefallet Redusere skam, normalisere Påpeke mestring, redefinere, gi håp

27 Tilpasning Både rus og enkelte psykiske lidelser kan sees på som tilpasning til et dysfunksjonelt miljø Atferden vi observerer som uheldig, var det beste mestringsforsøket vedkommende hadde under gitte betingelser Når betingelsene endrer seg, klarer ofte ikke vår psykologiske fungering å tilpasse seg like raskt

28 Konklusjoner Hva er det viktig å ta hensyn til: Mye av atferden som møter oss skyldes sårbarheter knyttet til temaene vi har gått gjennom Vår oppgave er å gi nye relasjonelle erfaringer, som rokker ved de kognitive grunnantagelsene og bedrer evnen til emosjonsregulering Jo mer mine følelser koker, desto viktigere er det å holde fagligheten min høyt, å forsøke å forstå atferden med faglige briller Ansvarliggjøre uten å påføre mye skam og skyld

29 Anbefalt samtaleverktøy: MI Motivational Interviewing En måte å prate med folk på som reduserer motstand, tar utgangspunkt i vedkommendes ståsted, uttrykker empati, fremmer pasientens egen motivasjon for endring Konkrete samtaleferdigheter (åpne spørsmål, refleksjoner, oppsummeringer, bekreftelser) og strategier (ambivalensutforsking, informasjon i dialog, importance and confidence-scaling) Barth og Näsholm: Motiverende samtale MI. Endring på egne vilkår