Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF"

Transkript

1 Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

2 2 Alle lidelser har et biologisk substrat. Avhengighet er en lidelser som er knyttet til prosesser i sentralnervesystemet. Mange faktorer påvirker disse prosessene.

3 3 Biolologisk perspektiv Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Psykologisk perspektiv Hvorfor velger vi slik vi gjør? Sosiokulturelt perspektiv Hva betyr de ytre rammevilkårene?

4 4

5 5 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller. Hver nervecelle står i kontakt med tusen andre nerveceller.

6 6 Opplevelser lagres i hjernen og preger den ved å endre hjernens struktur. Endringen er bærer av informasjonen i opplevelsen.

7 7 Lagringen av opplevelser i hjernens nevronale nettverk skjer trolig ved dannelse av nye synaptiske kontaktpunkter (koblingspunkter) mellom nevroner endringer i komplekse molekylstrukturer i nevronene

8 8 Forventet/uventet Varighet Repetering Intensitet Behagelig-/ubehagelig

9 9 Vi ønsker oss mer av behagelige opplevelser, men behag fortaper seg gjerne. Vi ønsker oss mindre av ubehagelige opplevelser, og velger dem bort om vi kan.

10 10 Normalstatus Opioidagonist (tidlig) Opioidagonist (sent) Uten opioidagonist (sent)

11 11 frems:ller på en symbolsk måte prosesser i hjernen som påvirkes ved rusmiddelbruk https://www.youtube.com/watch?v=zfipynxzxem

12 12 Hevder at rusmidler modulerer nevronal funksjon i enkelte områder i hjernen og dermed personens opplevelser og fortolkningsevne. Den modulerte nevronale funksjonen favoriserer videre bruk av rusmidler.

13 13 Avhold fra rusmidler vil hindre den nevronale moduleringen som rusmidlene gir. Avslutning av rusmiddelbruk gir mulighet for at ny erfaring vil gi nevronal modulering som favoriserer rusfri atferd og gradvis normalisering av endret nevronal funksjon (tråkk på en gressplen). Rasjonale for substitusjon av et rusmiddel. Forståelse for at endring tar tid.

14 14 Jeg drømte om tusen nye veier, men våknet og valgte den gamle. Hvorfor er endring så vanskelig?

15 15 Alle lever i en sosial kontekst og utsettes for ulike opplevelser gjennom hele livet. Spektret av opplevelser gir hver av oss unik erfaring som danner grunnlaget for hvordan vi fortolker det vi opplever og hvordan vi vil løse nye utfordringer.

16 16 Gode opplevelser gir erfaringer som bidrar til mental robusthet og god psykisk helse God omsorg Trygghet Godt vennskap Anerkjennelse

17 17 Vonde opplevelser gir erfaringer som bidrar til dårlig psykisk helse Omsorgssvikt Seksuell mishandling/vold Katastrofer/store tap Krigshandlinger Mangel på opplevelser

18 18 Noen opplever i perioder av livet sterkt ubehag i form av angst, psykiske spenninger, tankekaos, bekymringer osv Rusmidler kan reduserer ubehag kortvarig. Opplevelsen av at ubehag reduseres eller blir borte, er så vesentlig for mange at de ønsker å gjenta bruken. Opplevelsen av at sterkt ubehag forsvinner er en opplevelse av sterkt behag.

19 19 Bruk av rusmidler endrer våre opplevelser og gir en annen erfaringsbakgrunn en fravær av slik bruk.

20 20 Bruk av rusmidler kan ut fra denne betraktningen forstås som en måte å handtere følelser på mestring av psykologisk ubehag. Ved forsøk på å avslutte bruken, aktiveres ubehaget, gjerne tydeligere og mer markert enn før bruken startet.

21 21 I tilfeller der rusmiddelbruk oppleves som den beste måten å redusere ubehag på, blir gradvis erfaringen forsterket om at det ikke finnes noe annet som hjelper like godt eller bedre. Opplevelsene blir etter hvert brukerens viktigste erfaringsbakgrunn vedrørende løsning av problemet. Jo lengre handlemåten varer/jo flere repetisjoner, jo mer stabile blir signalveiene i hjernen og jo vanskeligere blir det å bryte handlingsmønsteret.

22 22 Personens erfaringsopplevelser viser at rusmiddelbruk (tidlig i karrieren) er en effektiv måte å fjerne ubehag på. Disse erfaringene fører til videre bruk og holder brukeren i et stadig fastere grep etter som avhengigheten utvikles. Opplevelsene og erfaringene somrusmiddelbruken gir, fører til nevronal modulering som favoriserer fortsatt bruk.

23 23 Personen må erfare at det finnes andre løsninger som kan redusere/fjerne ubehag Motiverende intervju endringsfokusert rådgivning Kognitiv terapi endring i fortolkning av ytre stimuli Mentalisering gi nye verdier og fylle tomrommet ved avholdenhet Ny tenkning og nye opplevelser skal gi personen ny erfaring og nye tilnærminger til egen livsførsel.

24 En sosiokulturell betraktning av rusmiddelavhengighet hevder at de sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under er hovedårsaken til utvikling og til opprettholdelse av avhengighet. 24

25 25 Personer som er utilpass i ordinære miljøer Mobbeoffer, mangel på sosiale nettverk, mangel på mening i tilværelsen, ensomhet osv. oppsøker/havner ofte i marginaliserte miljøer og tilpasser seg krav og funksjonalitet i slike miljøer.

26 26 Makt og anseelse i brukermiljøene, som tillegges håndteringen av rusmidler og deltakelse i slike systemer, skaper en opplevelse av identitet og tilhørighet som binder brukeren til miljøet. Identitet og tilhørighet blir forsterket ved at man gradvis mister kontakt og fellesskap med personer som ikke tilhører samme miljø.

27 27 Brukerne får gradvis økte evner til å delta i et stadig mer innviklet system av illegale aktiviteter, samtidig som de får redusert evne til å delta i legale samfunnsaktiviteter. Noen tilordner seg lavere i systemet. Tunge sprøytebrukere har lav rangorden. Kvinner har lavere rangorden enn menn.

28 28 Deltakere i et rusmiddelbelastet miljø lokalt, gjenkjenner og finner enkelt fram til andre brukere i andre miljøer. Gjenkjennelsesevnen skjer ved en lært evne til fortolkning av fellestrekk i språkkoding, kleskoding og generelle adferdskarakteristika.

29 29 Bruk av språkkoding, kleskoding og generelle adferdskarakteristika forsterker gruppetilhørigheten hos den enkelte og virker forsterkende på gruppen. Det legale samfunnet har redusert evne til å gjenkjenne gruppen av rusmiddelavhengige, noe som gjør det lettere for brukerne å danne miljøer der aktiviteten kan opprettholdes.

30 En sosiokulturell betraktning av rusmiddelavhengighet hevder at de sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under er hovedårsaken til utvikling og opprettholdelse av avhengighet. 30

31 31 Drive forebyggende arbeid som reduserer risikoen for at personer oppsøker/havner i situasjoner eller miljøer som favoriserer rusmiddelbruk. Bedre de sosiale og kulturelle forholdene som personer lever under for å hindre at personer utvikler rusmiddelavhengighet.

32 32 Det biologiske perspektivet Nevronal modulering Unngå bruk av rusmidler Det psykologiske perspektivet Erfaringsbasert læring Gi gode opplevelser Det sosiokulturelle perspektivet Rammevilkårene Bolig, økonomi, aktivitet, nettverk

33 33 Alt henger sammen med alt Det er for tiden en økende forståelse for at god behandling av rusmiddelavhengige krever en samordning av de enkelte betraktningsmåtene og behandlingstilnærmingene for derved å kunne gi individualisert behandlingen til den heterogene gruppen som de rusmiddelavhengige representerer.

34 34 Etisk dilemma???? Finnes det andre lidelser der en har kunnskap om hvilke tiltak som bidrar i tilfriskningen, hvor det er større diskrepans mellom det en vet hjelper og de tiltakene en er villig å iverksette?

35 35 Takk

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hvordan forstår vi det? Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF 2 Biolologisk perspektiv Hva skjer i hjernen? Psykologisk perspektiv Hvorfor gjør vi de valgene vi

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF Rusmiddelavhengighet - introduksjon Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF 2 Mangel på vilje? Mangel på moral? Misbruker? Sykdom? 3 En studie fant at sykepleiere som jobbet tett på rusmiddelavhengige

Detaljer

Recovery; hva snakker vi om?

Recovery; hva snakker vi om? Kompetansesentersamling, 22.-23. oktober 2014. Orienteringsseminar Recovery; hva snakker vi om? PhD-studie: Subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en rusmiddelavhengighet

Detaljer

Recovery; hva snakker vi om?

Recovery; hva snakker vi om? Fordypningskurs i rus/grunnkurs rus II, Stavanger, 6.mars-2014 Recovery; hva snakker vi om? Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Renåvangen. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Renåvangen. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Stiftelsen Renåvangen og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x Godtgjørelsen beregnes ut fra

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis?

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis? Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis? Karl Johan Seim-Wikse Døgnenhet for utredning og behandling Seksjon rus- og avhengighetsbehandling Ung Oslo universitetssykehus HF Mange spørsmål

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Innhold Hva er målsetningen?

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis?

Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis? Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis? 1 Behov for veiledning? En forankring i samfunnssynet. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn. Svekkelse av normbærere

Detaljer

UNG dropperne. Frafallselever Bortvalgselever. Hvordan fange opp ungdommer som Faller ut, dropper ut - eller velger vekk U- skole eller VGS?

UNG dropperne. Frafallselever Bortvalgselever. Hvordan fange opp ungdommer som Faller ut, dropper ut - eller velger vekk U- skole eller VGS? UNG 16-26 dropperne Frafallselever Bortvalgselever Hvordan fange opp ungdommer som Faller ut, dropper ut - eller velger vekk U- skole eller VGS? Vi viser deg veien! Læringsnettverkets Strategiseminar 9.

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Kultur, rus og behandling.

Kultur, rus og behandling. Kultur, rus og behandling. Er det behov for kulturtilbud i institusjonene? Terje Turøy Phoenix Haga Sarpsborg 7. september 2017 Velkommen til Phoenix Haga Husfilosofien Vi er her fordi det til syvende

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/ Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE 01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Detaljer

Lang vei inn, kort vei ut?

Lang vei inn, kort vei ut? Lang vei inn, kort vei ut? Om kortvarig behandling av langvarige vansker Klinikkbehandling ved Vestmo Behandlingssenter Seksjonsleder Siri-Mette D. Hoff Psykolog Magne Storvik «Prototyp pasient» Mann,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn

Detaljer

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre

Detaljer

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen 3 Arbeidet har ført til vedvarende forbedring

Detaljer

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse

Detaljer

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Hasjavvenningsprogrammet

Hasjavvenningsprogrammet Uteseksjonen Hasjavvenningsprogrammet FMRs fagdag 10.11.17 Lena Moen Fagkonsulent 992 47 877 lena.froiland.moen@vel.oslo.kommune.no Malin Rørendal Fagkonsulent 951 30 687 malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER 2017 Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF 2 Om artikkelen Datagrunnlag Intervju i alle NAV kontor i ett fylke (25 kontor,

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Valg Vår atferd i smått og stort er betinget av en rekke valg Valgene kan være nærmest automatiske

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november 2006. Livskvalitet, inkludering og deltakelse

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november 2006. Livskvalitet, inkludering og deltakelse Vi vil! Selvbestemmelse -om tro og livssyn Oslo 3. november 2006 Livskvalitet, inkludering og deltakelse ICD-10 Utviklingshemming IQ, fungering/ behov for tjenester, tidlig alder Læring Kognitiv funksjon

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

MOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder

MOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder MOBBING I BARNEHAGEN Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! HANDLINGSPLAN MOT RUS DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! Innledning Samisk videregående skole og reindriftsskole/sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla SVSRS vil vektlegge

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D BETYDNINGEN AV ARBEID Hvordan kan arbeid være helsefremmende?

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld! NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Musikkterapi i rusfeltet

Musikkterapi i rusfeltet 04.11.2015 Rusforum Innlandet Musikkterapi i rusfeltet med brukeren som viktigste aktør Daniel Løset Kristiansen, musikkterapeut MA Musikkterapi i rusfeltet Bakgrunn og praksis Musikkterapi i rusfeltet

Detaljer