Hadde det vært opp til meg hadde jeg sluttet å drikke! En tverrfaglig forståelse av avhengighet

Transkript

1 Hadde det vært opp til meg hadde jeg sluttet å drikke! En tverrfaglig forståelse av avhengighet

2 Psykologspesialist Tove Mathisen

3 DISPOSISJON Basalrusen Diagnosen avhengighet Forekomst Atferd Nevrobiologi på 10 min Psykologiske mekanismer på 10 min Samspillet mellom rusmiddelet og den som inntar det Den sosiale situasjonen Foreldrerollen

4 Det begynner med et behov for å endre sinnstilstand Det første en opplever når en inntar rusmidler er hengivelsen til rusmiddelet, euforien, slippe kontrollen, virkelighetsflukt, ansvarsløshet og bekymringen for de negative konsekvensene

5

6 Avhengighet er til stede hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året: sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen problemer med å kontrollere substansinntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde fysiologisk abstinenstilstand når substansbruken har opphørt eller er redusert, som viser seg ved det karakteristiske abstinenssyndromet for stoffet, eller bruk av samme (eller et nært beslektet) stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer utviklet toleranse, slik at økte substansdoser er nødvendig for å oppnå den samme effekten som lavere doser tidligere ga (for eksempel alkohol- eller opioidavhengige personer som daglig kan innta doser som er store nok til å slå ut eller ta livet av brukere uten toleranseutvikling) føler økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av bruk av ett eller flere psykoaktive stoffer, og mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer eller komme seg etter bruken opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, som leverskade etter betydelig alkoholkonsum, depressive perioder rett etter perioder med høyt inntak av psykoaktive stoffer, eller substansrelatert reduksjon av kognitivt funksjonsnivå, og man kan fastslå at brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over skadens natur og omfang.

7 Forekomst 9 av 10 drikker alkohol jevnlig Sirus % bekrefter inntak av alkohol sist år, 50 % ukentlig ( Bramnes, 2018) en av seks har et risikofylt drikkemønster % av de som bruker alkohol er avhengig er avhengige av alkohol er avhengig av legemidler er avhengig av illegale rusmidler Torvik et al ( 2018) sier at 3-7 % av dem som har en avhengighet til alkohol kommer til behandling. For heroin er det 50 %

8 Atferd Når det gjelder bruk av rusmidler er det en atferd underlagt en intensjonell kontroll vi tenker på å gjøre det, bestemmer oss for det, planlegger det og gjør det. Vi bestemmer hvor lenge og hor mye, og tar beslutninger om å slutte. Det er den opplevde gevinsten av et valg som styrer valget og om det for den enkelte er logisk ikke hva vi andre synes at det er Rasjonalitet lider under avhengigheten Biokjemi - Viljen alene har ikke like stor gjennomslagskraft på en hjerne som har vært eksponert for rusmidler over lang tid psykologiske mekanismer hva rusen betyr for den enkelte

9 Hvorfor virker ikke gode råd? De negative konsekvensene er styrende for valg vi tar Ved problematferd er det slik at de negative konsekvensene har mistet sin regulerende virkning

10 Nevrobiologi på 10 min Homeostase i sentralnervesystemet «fylleangst» Toleranse og adaptasjon»tåler ganske mye mer nå «Sensitivisering «lenge siden det har vært glede forbundet med rus «Wanting og Liking

11 Rusmiddelspesifikke virkninger Fellesvirkninger Søvn Smertestillende Angstdempende Ulike hjernesystem Sedasjon Mesolimbiske dopaminerge systemet «Rus» Svekket feilkontroll Konsentrasjon Motorikk Balanse Impulsivitet Kritikkløshet Aktiverende Hallusinogene Belønning eufori «liking» Betydning Motivasjon «wanting»

12 Økt risiko for å innta mer rusmidler, fordi: Liking anhedoni nedsatt belønning fra naturlig stimuli, da det er nedregulert Wanting økt motivasjon (craving/sug)ved lavt inntak av rusmidler triggere Sporadisk bruk Kortids bruk Langtids bruk stress Mørland og Waal, 2016)

13

14 Avhengighet som en motivasjonskade Gjentatt rusmiddelbruk kan avle langvarige endringer i motivasjon- og kontrollbaner, som muligens kan reverseres ved tilstrekkelig rusfri tid Vi har p.t. ingen farmakologiske metoder for å fremskynde reverseringen en må bruke psykologiske metoder for å motivere folk til andre kilder for belønning enn rus Det nevrobiologiske perspektivet innebærer ikke fravær av fri vilje, men at den frie viljen har fått dårligere arbeidsbetingelser Hjernens belønningssystem er kapret, og andre stimuli som frigjør dopamin blekner

15 Avhengighet som en tilknytningsforstyrrelse Filip Flores Pasienter med rusproblemer har som gruppe mye felles tematikk ofte problematisk tilknytningshistorie Rus som trøst i ensomheten eller rus som inngangsbillett til sosialt fellesskap Rus som en kjærlighetsrelasjon på bekostning av forholdet til andre mennesker Avhold gir mulighet til å knytte seg til gruppen, og regulerer følelser ved menneskelig kontakt i rusmiddelets sted

16

17

18

19

20 Ambivalens og beslutning fordeler med rusmidler er ofte allmennmenneskelige kortsiktig og langsiktig belønning mer av noe godt mindre av noe vondt.fort

21 Trodde folk likte meg Alkoholen fungerte som et sikkerhetsnett Flyktet inn i rusen når de psykiske smertene ble for store, og jeg ikke torde leve lengre Jeg hadde noe i bakhånd som bare var mitt Paradokset: å få håp! Stole på egne krefter-se fremgang. Kjenne godheten med å være sammen med de jeg er glad i. Oversikt over økonomi Ha rutiner som skaper trygghet Orke å bearbeide vonde ting-få respekt og verdighet overfor meg selv og andre Konsentrere seg, lese, lytte Det skaper utrygghet for de menneskene jeg er glad i Skyld-skam-depresjon-angstkatastrofetanker-panikkanfall Økonomisk kaos, tap av kontroll over mitt liv Forfall, likegyldighetsfølelse, oppgitthet, selvmordstanker, hva er vitsen? Ikke noe håp! Paradokset: å kjenne smertene,-holde dem ut, snu det hele fra å være destruktiv til å få verdighet,- medfører en redsel for noe ukjent, som igjen kan føre til panikk. Å tørre å gi avkall på sikkerhetsnettet- og stole på det ukjente. Trass, sinne avmakt og hjelpesløshet blir avdekt, bli jeg avvist? Eller tør jeg ta ansvar for at jeg er et verdig menneske?

22

23 Avhengighet og tilbakefall Avhengighet som en livsstilssykdom- tilbakefall en del av endringsprosessen Ca 50 % har ulike rusepisoder under innleggelse Ca 12 % avbryter behandlingen stort sett i kjølvannet av tilbakefall Ca % har tilbakefall etter en innleggelse Ethvert tilbakefall er med på å styrke avhengigheten rent nevrobiologisk, abstinensene er en stor belastning for kroppen Øker tilknytningen til rusmidlet og reduserer muligheten for å bruke andre mennesker Lengden på tilbakefall er helt avgjørende begrens det

24 Endringshjulet TILBAKEFALL OVERVEIELSE ENDRING VARIG ETABLERT VEDLIKEHOLD HANDLING FORBEREDELSE A-senteret R.P.Bergersen 5/99

25 Alle foreldre vil være gode foreldre for noen kommer avhengigheten i veien Foreldrerollen Avhengighet Evne til å tone seg inn Være trygg base og safe haven for barna Sette egne behov til side Veilede, rettlede og korrigere Være rollemodell Følge opp barnehage og skole Følge opp fritidsaktiviteter Følge opp med venner og øvrig familie Sterk lyst eller følelse av tvang Problemer med å kontrollere Fysiologisk abstinenstilstand Utviklet toleranse Føler økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser Opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser

26 To forskjellige verdener Nei, jeg tror hun synes det er hyggelig jeg Hvorfor er ikke jeg viktig nok?

27 To ulike verdener Voksen til sin behandler Nei, jeg tror ikke hun merker det Du vet, jeg drikker ikke så hun ser det Drikker bare når hun er hos faren Drikker vodka, og det lukter ikke Du vet, de leker og er opptatt med sitt Nei, hun har ikke sagt noe på det Barn til sin fortrolige Hører det på stemmen Skjønner det når gardinene ikke er trukket for Må huske å pakke med alt, kan ikke komme overraskende hjem Han snakker høyere Ser hun blir rastløs, klarer ikke roe seg i leken- det bli ikke et fristed Vet ikke hva hun skal si noe om

28

29 Takk for oppmerksomheten! Psykologspesialist Tove Mathisen