Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)"

Kristine Sletten
7 år siden
Visninger:

1 Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

2 Valg Vår atferd i smått og stort er betinget av en rekke valg Valgene kan være nærmest automatiske (vaner) eller kreve refleksjon i større eller mindre utstrekning før valget gjøres Valgene vil i hovedsak skje som følge av prosesser i hjernen

3 Hjernen Ca 100 milliarder hjerneceller (nevroner) I gjennomsnitt har hvert nevron forbindelse med over 1000 andre nevroner i spesielle kontaktområder (synapser) ved hjelp av signalmolekyler som virker på mottakere (reseptorer) i kontaktnevronene Det foregår betydelig kommunikasjon mellom nevronene i hvile, og denne øker i forskjellige områder feks. ved innkomne sanseinntrykk, tenkeprosesser, emosjoner og atferdsendring.

4 Kommunikasjon mellom nevroner

5 Atferd Hjernens «styring» av atferd Emosjoner, hukommelse Sanseinntr Valg mulig het? Kognisjon, rasjonalitet, kontroll Automatisk atferdsregulering Sanseinntr Sanseinntr

6 Automatiske atferdsregulerende hjerneområder Utøver sin funksjon delvis ubevisst og antas å være sentrale for de valg vi gjør Omfatter blant annet det Ventrale tegmentale område (VTA) og Substantia nigra pars compacta (SNpc) Via dopaminerge forbindelser fra disse områdene til en rekke andre områder i hjernen dannes det en rekke nettverk

8 Sentrale atferds regulerende systemer Utviklingsmessig sett : svært gamle (1)Aktiveres av positive, hemmes av negative og farlige hendelser (2)Registrerer hendelser som kan være viktige Viktige for at vi oppnår våre mål Essensielle for å overleve som individ og art

9 To hovedsett med atferdsregulerende systemer

10 Sentrale atferds regulerende systemer Hjelper til å styre mennesker og dyrs tilværelse mht å oppnå belønning, unngå ubehag og ta vare på viktig og nyttig informasjon Bidrar til at vi finner ut mer om årsakene til slike hendelser, tar lærdom og eventuelt endrer atferden hvis det er hensiktsmessig for oss (motivert atferd og læring) Ved «opplæring» vil nevronene i systemene endre sammensetning og funksjon, fordi de får endret genuttrykk og blir nevroplastisk endret

11 Natural stimulation: Food Water Social interaction Reward(value) evaluation Sex Nursing (Pleasure?) Salience VTA/SNpc DAneuroner NAcneuron NAcneuron DA Motivation

12 Rusmiddelpåvirkning: en rekke årsaker til endring av atferd og valg Endrede sanseinntrykk ( både dempning og forsterkning) Emosjonelle (lett påvirkning kan redusere angst) Kognitive prosesser reduseres allerede ved lett påvirkning (feiloppretting/kontroll og hukommelse er spesielt følsomme) Automatiske atferds regulerende systemer (endres ved lett/moderat påvirkning) I sum vil det foreligge en rekke endringer under rus som kan påvirke våre valg. I det videre vil det fokuseres på de atferdsregulerende systemene

13 Rusmidler oppfattes (farmakologisk) som signal om belønning og viktighet Opioider Cannabis Belønning Stemningshevning Liking Opioider MOR DA-R Kokain Amfetamin Alkohol Ecstasy DA 5HT 3 R CBR ENK MOR GABA GABA-R NAcnevron VTA/SNpcnevron Benzodiaz GABA-R GABA GABA-R Viktighet/betydning Wanting NDMA- R Alkohol

14 Fellestrekk for rus- og avhengighetsskapende stoffer Påvirker sentrale atferdsregulerende systemer Under rus Gjentas bruken over tid inntreffer det flere langvarige endringer

15 Utvikling av «liking» og «wanting» over tid (og under rus)

17 Wanting «trumfer» liking Kan illustreres ved et viktig (men ikke helt etisk fullkomment forsøk med fanger i USA). Mindre belønning spiller mindre rolle enn økt «wanting»

18 PFC i samspill med VTA/SNpc/NAC

19 Hvorfor endres «liking», «wanting» og PFCfunksjon? Flere hjerneområder har endret sin funksjon Dette er en konsekvens av nevroplastiske endringer som følge av endret genuttrykk som følge av gjentatt rusmiddelbruk Gjentatt rusmiddelbruk mimikerer det som ellers vil være en konsekvens av stimuli knyttet til belønning og viktighet

20 Wait a minute, is that smart?? I WANT IT AND I WANT IT NOW!!!! Fowler & Volkow 2007

21 Fellestrekk for rus- og avhengighetsskapende stoffer Deres påvirkning ved gjentatt bruk av sentrale områder i hjernen som normalt skal hjelpe oss til hensiktsmessig atferd gjør at rusmidler oppleves mer ønsket og viktigere for oss ved økt «wanting», økt stimulering og svekket kontroll fra PFC I tillegg kan svekket kontroll fra PFC medføre valgpreferanse for kortsiktige goder på bekostning av langsiktige

22 Kan rusmiddelindusert nevroplastisitet overstyres? Eksperimentelle klinisk forsøk med røykere: Kognitive strategier (Kevin N Ochsner og medarb.) Nikotinavhengige fikk se bilder som normalt ville øke lyst på røyk (tobakk-cues) Ble instruert om enten å tenke på røykeglede eller uheldige virkninger som helseskade etter signaler fra forsøksleder: Enten now eller later Målte opplevd røyketrang og hjerneaktivitet (fmri)

24 Craving forsøk later reduserte røyketrang med ca 30 % Graden av redusert aktivitet i Nucleus accumbens korrelerte med graden av reduksjon i røyketrang Forsøket ligger nær kognitiv terapi som brukes i praksis i dag, men cue-eksponering er ikke vanlig(?) Kunne gjentatt (nevroplastisk) innlæring ved en kobling av «cues» for rusmiddelinntak med «cues» som tilsier «vent», gi dempning av «craving»? Vil «real time imaging» ha en rolle i dette?

25 Konklusjoner Flere nevrobiologiske prosesser knyttet til valg er ubevisste Mange valg som vi gjør, er gjort før vi finner en rasjonell forklaring på dem Rusmidlene har en spesiell evne til å interferere med strukturer som er sentrale for alle valg, ikke bare de rusmiddelassosierte. Dette synliggjøres tydelig ved valg tatt i ruset tilstand. Rusmidlene har en spesiell evne til å utøve lignende interferens som foreligger i lengre tid etter avsluttet jevnlig rusmiddelbruk. Dette synliggjøres i mange tilfelle ved uhensiktsmessige valg, også ved det å bruke rusmidler på gal(t) tid/sted hos en tidligere storbruker av rusmidler.

26 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Alkohol og benzodiapiner:

Alkohol og benzodiapiner: Nevrobiologiske aspekter med praktisk betydning Jørg Mørland Professor (em) dr.med. UiO Virkesteder i hjernen Alkohol (etanol) og benzodiazepiner/z-hypnotika (zopiklon,zolpidem)