Hvorfor vi har dette som problemstilling?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor vi har dette som problemstilling?"

Transkript

1

2 Problemstilling Problemstillingen vår er Hvorfor prøver mange å røyke og hvordan blir vi avhengige av røyk og sigaretter, når vi vet det er helseskadelig? Hvorfor vi har dette som problemstilling? Vi valgte å forske på dette fordi vi lurer veldig på hvorfor folk begynner å røyke når de vet det er farlig. Hypoteser Fordi man syntes det er godt Fordi man blir påvirket av de rundt seg Fordi man ønsker å koble av eller for å trøste seg På grunn av et stoff(nikotin) i røyken som tuller med hjernen og påvirker blodet/kroppen Mange vil prøve av ren nysgjerrighet, hvor de tror at de ikke vil bli avhengige. På grunn av sosiale faktorer, gruppepress, venner osv.

3 Hypotese 1 H1: Folk røyker fordi man syntes det er godt. Den inneholder Dina, Ingrid, Odin og Margrethe. Vi er nysgjerrige elever på skøyen skole som jobber med hvorfor man blir avhengig av røyk når vi vet at det er helse skadelig. Klassen ble delt inn i grupper med en hypotese hver, vår hypotese er at man synes at røyk er godt. Hva smaker røyk? Vi tror alle er enige i at røyk smaker pyton i starten. Men vis du biter tenna sammen og gjør det mange ganger så blir du vant til det. Og kanskje blir du avhengig. Stoff som nikotin virker på signalstoffet i hjernen som får oss til å føle velbehag. Mange synes røyk ikke smaker så godt i begynnelsen men når de blir vant til det smaker det litt bedre etter hvert

4 Tilbake til hypotesen Mennesker begynner å røyke fordi de synes det er godt. Et raskt søk på internett gav oss mange ulike oppfatninger. 1. En diskusjon på ung.no 2. Fortalte at mange unge startet med røyking fordi de synes det letter på presset og at det kanskje gjør fritids aktiviteter morsommere. 3. Andre mente at gruppepress gjør at du kanskje prøver å røyke for å være med de kule i ungdommstiden. Bada bing, bada bom så blir du avhengig, det begynner og smake godt og du føler deg kulere. Du har det kanskje litt vanskelig hjemme å røyker for å trøste deg, slappe av.

5 At mennesker røyker betyr kanskje ikke at du gjør det fordi det er godt, men fordi du liksom blir litt kulere fordi det er få som gjør det. Dette har vi funnet ut Vi lagde en spørreundersøkelse, vi gikk på kontoret og spurte unge voksene/lærerne og aktivitetsskole lærere om ulike spørsmål. Vi fikk som svar at mange begynte å røyke på grunn av gruppepress, for å vere kule og for å se hvordan det smakte. De fleste vi spurte hadde prøvd å slutte, noen hadde klart det noen hadde ikke klart det. Vår hypotese er: DET ER GODT. Derfor var ett av spørsmålene: VAR DET DODT. Alle svarte att det var helt grusomt i starten og at de ble kvalme og følte seg dårlig. Men på grunn av stoffet NIKOTIN tror hjernen at man trenger mer. Derfor blir man avhengig.

6 Spørreundersøkelse: Her ser du hva vi spurte om: Hei, vi kommer fra Skøyen skole og vi holder på med ett nysgjerrigperprosjekt om hvorfor man blir avhengig av røyk når man vet at det er helseskadelig. Vi lurte på om du hadde tid til noen spørsmål? Røyker du, har du? Hvis ja Hvorfor begynte du? Hva fikk deg til å fortsette? Var det godt å røyke? Har du prøvd å slutte?

7 Hypotese 2 H2: Fordi man blir påvirket av de rundt seg. Dag 1 Så fordelte vi arbeidsoppgaver. Emil: skriving Mateo: skriving Mille: foto/spurte folk Nora: spurte folk Dag 2 Vi startet og Spørre. Spør folk om de blir påvirket av de rundt seg. Vi startet med og lage en spørre undersøkelse. Vi prøvde og finne fakta om påvirkning. Så spurte vi noe psykologer på nette. Vi skrev dette til en psykolog:

8 Hei Hva er påvirkning? Hilsen en Skøyen Elev Så gikk vi ut for å spørre noen på skolen. Så startet vi mail til psykolog Så samlet vi info på så samlet vi Info på nett. Så lagde vi spørreskjemaet sånn så det ut: Røyker du? Eller gjorde det før? Hvorfor startet du å røyke? Ble du påvirket? Hvor mye røker du om dagen? Smaker det godt? Dag 3 Så spurte noen av oss hjemme om noen røyker. Så skrev vi litt om påvirking.

9 Påvirkning Det er noe som vi ser opp til å vil bli så dem, hvis moren din røyker er det stor mulighet at du starter å røyker fordi du ser til dine foreldre røyke. Man kan også bli påvirket av venner eller nære folk Dag 4 Påvirkning, direkte og indirekte Blir du påvirket av noen, betyr det at de får deg til å endre holdninger eller atferd. Sosialisering skjer både gjennom direkte og indirekte påvirkning. Hvis foreldrene sier til et barn: "Du må ikke stjele", og eventuelt straffer barnet hvis det stjeler, kaller vi dette direkte påvirkning. Barnet får klart fortalt hva slags atferd foreldrene venter av det. Ofte gjør vi oss selv opp en mening om hva andre venter av oss uten at de sier det, og oppfører oss slik vi tror de venter, for å bli akseptert. Ser barnet at far røyker, kan det prøve å tenne en sigarett selv for å være som far (barnet prøver neppe dette mer enn én gang). Barnet kan prøve å bruke de samme, fine ordene som de eldre søsknene bruker, eller banne som vennene gjør. Barnet kan prøve å kle seg likt som venner det ser opp til. Dette kalles indirekte påvirkning. En stor del av sosialiseringen foregår ved at barn forsøker å etterligne forbilder.

10 SPØRREUNDERSØKELSE OM RØYK: Røyker du? Hvis ja: Hvorfor startet du? Ble du påvirket? Hvor mange røyk om dagen? Smaker det godt? Hvis nei: Har du noen gang tenkt på å røyke? Har du prøvd? Har du hat lyst til å starte? Man blir påvirket av familie eller venner Påvirkning er at man ser opp til eller en venn som du liker eller blir du presset av for eksempel en venn eller noen andre

11 En psykolog sier man blir påvirker til å røyke av gruppepress familie osv. Hypotese 3 H3: Fordi man ønsker å koble av eller trøste seg. Vi starta dagen med å fordele oppgaver, Gabriel, Ella og Eleni sendte en melding til Her har vi ikke fått noe svar, dessverre. Vi valgte derfor å kontakte en medelev sin mor, Line Rime Visby. Hun jobber nemlig som psykolog å kan derfor svare oss på noen spørsmål. Herman lagde meldingen og Gabriel skrev og sendte den. Ella lagde spørreundersøkelse og Marcus var litt med på alt. Meldingen var som følgende: Hei vi er noen elever på skøyen skole vi skal utføre et prosjekt om røyk har du tid til noen spørsmål. Svarene var som følgene. Psykologen svarte: De ble påvirket a venner/familie som røyket.

12 Figur 1.1 Bruk av sigaretter, år, blant kvinner og menn alle menn kvinner 10 0 aldri røykt har sluttet av og til daglig Vi har laget et søylediagram fordi det er lettere å lese av. Ella og Eleni gikk ut og spurte folk om de røyka. Vi spurte fire folk og det var ingen som røyket nå men det var en som hadde røyket før.

13 Hypotese 4 H4: På grunn av et stoff(nikotin) i røyken som tuller med hjernen og påvirker blodet/kroppen. Vi heter Emma, Cecilia, Eira, Petra og Hannah og vi forsker på røyk, avhengighet og et stoff som kalles nikotin. Vi har i oppgave om å forske på Nikotin. Vi tror at nikotin gjør at blodet og hjernen tuller med kroppen. Vi har forsket litt på nettet om Nikotin og her er det vi fant ut: Nikotin Fakta om nikotin: -Nikotin er et fargeløst stoff i væskeform. Det er en giftig alkaloid (et stoff som påvirker mennesker og dyr) som man kan finne i tobakksplanter. Nikotin er best kjent gjennom bruken av det i tobakk. -Navnet nikotin kommer av tobakksplanten Nicotina tabacum, som igjen har fått sitt navn etter Jean Nicot, en fransk ambassadør som sendte tobakk og tobakksfrø fra Portugal til Paris i 1550, og anbefalte det som legemiddel.

14 Fakta om røyk 1. Filter av 95 % celluloceacetat 2. Tipping paper for å dekke filteret 3. Rullepapir for å dekke tobakken 4. Tobakk SIGARETT En sigarett er fint skåret tobakk rullet inn i et papir. Tobakken er i dag vanligvis mildere enn sigartobakk.. SIGARETTENS HISTORIE Christofer Columbus tok med seg tobakksplanten til Europa etter sin lange ekspedisjon. Det er funnet en steinpipe fra år f.kr ved byen Alberta i Canada. Man er ikke sikker på om den er brukt til røyking.

15 HELSESKADELIG Når man røyker trekker blodårene seg sammen og da blir det lite blodgjennomstrømning. Når man røyker får man også lettere kreft og andre sykdommer. Hvis man røyker når man er gravid kan barnet få mange skader norske menn og kvinner dør av tobakksrøyking årlig. Hovedparten av lungekrefttilfellene kan forebygges. Når man røyker får man mye lettere kols, hjerneslag, kreft, røykebein, og hjerteinfarkt. Når man får røykebein, hjerteinfarkt og hjerneslag får du pg.a åreforkalkning, det betyr at noen av blodårene blir tette. Når man får røykebein blir blodårene som går til beina tette. Blir de bare litt tette får man bare litt vont i beina når man går og må stoppe for å hvile. Hvis de blir helt tette får man noe som heter koldbrann. Koldbrann er at man ikke får noe oksygen eller blod til bena, da dør beina, de visner og blir sorte. Da må man amputere det. RØYKEBEIN I FORSKJELLIGE GRADER Hyperlenker: https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/royk-og-snus/helseskader-av-royking

16 Vi lagde også et spørreskjema og sånn ser det ut: SPØRRESKJEMA OM RØYK PS: Før du svarer på spørreskjema vil vi gjerne vite hvor gammel du er og om du er jente/dame eller gutt/mann. Svar her: Røyker du? Ja Nei Hvis ja: Hvorfor begynte du? Har du prøvd eller tenkt på å slutte? Blir du mer avslappet når du røyker? Ja Nei Hva får deg til å fortsette å røyke? Hvis nei: Vil du begynne å røyke? Ja Nei Har du røyket før? Ja Nei Hva tenker du om røyk? Hvis du har prøvd å røyke smakte det vondt eller godt? Har ikke prøvd Det smakte vondt Det smakte godt

17 Vi spurte 20 personer. 1 røyker, 7 røyket ikke, 12 har røyket før. Når vi fant ut av svarene fant vi også ut at de fleste sluttet å røyke fordi de syntes det var dyrt, ekkelt og helseskadelig. Det var stor jobb å sortere alle spørreskjemaene. Det var en 34 år gammel mann som svarte at det var tøft å røyke, derfor begynte han. De fleste som har røyket før eller røyker nå begynte å røyke fordi venner og familie påvirket dem og fordi de syntes det så kult ut på film eller i virkeligheten. Visste du det? Nærmere en halv million færre nordmenn røyker i dag enn i Dette tenkte vi og vi sjekket det via denne linken her:

18 Hypotese 5 H5: Mange vil prøve av ren nysgjerrighet, hvor de tror at de ikke vil bli avhengige. Vi fant ut at det i hjernen skapes en belønningsreaksjon (belønning på en måte hjernen har lyst på mer altså belønning) når man opplever noe godt så har men lyst til å gjøre det flere ganger. Man ønsker seg mer av det man nettopp har fått. Rusmidler virker på de samme signalveiene i hjernen som det sugingen gjør hos et spedbarn, men reaksjonene som skapes ved rusmidler er kraftigere enn de som framkalles av naturlige stimuli. (stimuli er noe som får deg til og gjøre ting) De to fenomenene og (fenomen-fenomen er kjeldene ting som skjer) foregår samtidig, men uavhengig av hverandre. Dersom et rusmiddel inntas gjentatte ganger, kan de biologiske prosessene som gir venting og liker å utvikle seg motsatt av hverandre. Trangen til å bruke rusmiddelet ( venting ) blir sterkere, mens den positive rusopplevelsen ( liking ) stadig vekkes. Alle stoffene som er nevnt over påvirker sentrale områder i hjernen, som normalt hjelper oss til hensiktsmessig atferd. Disse områdene aktiveres av positive opplevelser, men hemmes av de negative og farlige. Områdene registrerer situasjoner som kan være viktige for oss, og bidrar til at vi finner mer ut om årsakene til dem, slik at vi tar lærdom av

19 dem og eventuelt endrer atferden på en måte som gagner oss. Disse delene av hjernen er eldgamle utviklingsmessig sett. De har hjulpet oss til å kunne styre vår tilværelse ut fra ønske om å oppnå belønning, unngå ubehag og ta vare på viktig informasjon for å oppnå våre mål. De er viktige for å kunne overleve som individ og art. Alle rusmidler har det til felles at de oppfattes som belønningssignaler i disse hjerneområdene. Ved neurobiologisk tenkemåte mener man at det er gjentatt, hyppig bruk som skaper rusmiddelavhengighet. Dette vil riktignok skje på forskjellig individuelt grunnlag, der arv kan bety noe, men i praksis vil alle kunne bli avhengige. Gjentas rusmiddelbruken hyppig nok, og med store nok doser, vil områdene gjennomgå en forandring ved at de «læres» til å oppfatte rusmidlene som positive og viktige for oss, og derfor viktige å få tak i og bruke. Områdene vil sende ut signaler, både bevisst og ubevisst, med ønske om rusmiddelinntak. Andre aktiviteter rettet mot andre mål kan komme i skyggen. Overdreven rusmiddelbruk kan også føre til permanente forandringer i hjernen, både skade på og tap av hjerneceller, aktivere psykoser, hemme normale reparasjonsprosesser og føre til hjerneblødning

20 Akan Vi prøvde å ringe akan, men de svarte ikke så vi sendte en mail og der sto det: Hei vi er noen elever fra skøyen skole som jobber med et nysgjerrigper prosjekt og vi lurte på om vi kunne snakke med en psykolog om avhengighet av røyk og nikotin og vi lurte på om vi kunne stille hun/han noen spørsmål. Og etter to uker svarte de ikke, så vi prøvde og ringe på nytt og de svarte heller ikke så vi søkte på psykologer og vi fant et nummer, vi prøvde og ringe men de svarte ikke så vi søkte på avhengighet Vi prøvde og ringe akan og de svarte vi stilte disse spørsmålene 1. Hva er avhengig het? De svarte: Avhengig het er at man ikke kan la vær og røyke man bare syntes det er så godt at man bare ikke greier og holde seg unna.

21 2. Hvorfor blir man avhengig av røyk? De svarte: Men blir jo avhengig og rett og slett ikke greier og stoppe. 3.tror du det kan være av ren nysgjerrighet? De svarte: Ja det kan det være men det er mest av gruppepress og ren nysgjerrighet.

22 serie gruppepress ren nysgjerrighet Hypotese 6 H6: På grunn av sosiale faktorer, gruppepress, venner osv. Første dag FØRST FORDELTE VI OPPGAVER OLIVIA OG EMIL lagde spørreundersøkelse. Anne Sofie og Kristian skrev om gruppepress så satt vi i gang og begynte med det vi skulle.

23 Neste dag Olivia og Anne Sofie skrev om hvor mange som røyker mens Emil og Kristian intervjuet mennesker som gikk forbi. Tredje dag Olivia og Anne Sofie skrev om hva vi gjorde mens Emil og Kristian intervjuet andre. Siste dag (finale) Olivia og Anne sofie settersammen deler til naturfagsprosjektet Litt av det vi fant ut: 1995 hadde Norge over én million røykere. Røykeloven trådte i kraft sommeren 2004, og andelen røykere falt ytterligere 2009 var det om lag 21 prosent av den voksne befolkningen (16-74 år) som røykte daglig i Norge, hvilket tilsvarer drøyt personer. I tillegg til dem som røykte daglig var det rundt 9 prosent som røykte av og til.

24 15 prosent av befolkningen sier at de røyker daglig i Det er en nedgang på ett prosentpoeng fra 2012, noe som tilsvarer om lag færre dagligrøykere. Samtidig har vi fått flere unge snusere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Andelen menn og kvinner som røyker har vært ganske lik i mange år. I 2013 sa 14 prosent av kvinnene og 15 prosent blant mennene at de røykte daglig. Totalt tilsvarer dette om lag personer mennesker. Det har vært en jevn og langvarig nedgang, og andelen som røyker daglig er de siste ti årene nesten halvert. I tillegg til dem som røyker daglig kommer 9 prosent som svarte at de røykte av og til i 2013, mot 10 prosent i Færre røyker Over tid er det blitt en stadig lavere andel røykere her i landet. I 2013 røykte 15 prosent av oss daglig. I 2003 røykte 27 prosent daglig. Hver tredje innbygger i alderen år enten røykte, brukte snus eller gjorde begge deler. Siden årtusenskiftet er andelen som røyker daglig, om lag den samme for kvinner som for menn.

25 vi spurte litt forskjellige mennesker og dette er Spørreundersøkelse Hvor er vi fra? Vi kommer fra skøyenskole Hva driver vi med? Vi lager en undersøkelse om røyk. Hva var grunnen til at du startet? eksempler svar Godt gruppepress 1 avslappet 1 nysgjerrig 11 Lite kunnskap 11 Kult

26 Gruppepress Gruppepress kan være bra og dårlig. At det ikke er bra at 12 år gamle barn også kan bruke røyk og narkotika osv. Gruppepress kan også være mye bra som de deler med deg. Det er både bra og dårlig. Bra gruppepress er å bli inspirert av vennene dine da kan du bli bedre i en ting. Venner er noen som er nesten like viktig som familie. De får oss til å bli et bedre menneske vis de er det.

27 Dette har vi funnet ut Vi har forsket oss fram til at: De fleste har startet på grunn av ren nysgjerrighet. Man blir avhengig av et stoff kalt nikotin. Mange syntes at det er helt grusomt i starten men føler at de må ha mer, derfor blir man avhengig. IKKE BEGYNN Å RØYK, DET ER HELSESKADELIG OG DET ER IKKE MILJØVENNELIG. DET ØDELEGGER OGSÅ FOR DE SOM ER RUNDT DEG. AVHENGIGHETEN KOMMER UVENTET! Takk for oss! Mvh trio 2, 5.trinn Skøyen skole

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

TILTAKSPLAN. Skole: Skjevik Trinn: 9.trinn Kontaktlærere: Ronald Hulsman og Silje Kirkeland Antall timer totalt: 17 Antall timer per elev: 14

TILTAKSPLAN. Skole: Skjevik Trinn: 9.trinn Kontaktlærere: Ronald Hulsman og Silje Kirkeland Antall timer totalt: 17 Antall timer per elev: 14 TILTAKSPLAN Prosjekt UNGkompasset www.molde.kommune.no/ungkompasset Molde kommune, 2012/2013 Skole: Skjevik Trinn: 9.trinn Kontaktlærere: Ronald Hulsman og Silje Kirkeland Antall timer totalt: 17 Antall

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvilken tannkrem er mest brukt? Klasse: 5 trinn Skole: Tynset barneskole (Tynset, Hedmark) Antall deltagere (elever): 3 Dato: 29.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder:

Detaljer

TILTAKSPLAN. Skole: Vågsetra Trinn: 9.trinn Kontaktlærere: Terje Nesje (9A) og Kristin Skjevik (9B) Antall timer totalt: 17 Antall timer per elev: 14

TILTAKSPLAN. Skole: Vågsetra Trinn: 9.trinn Kontaktlærere: Terje Nesje (9A) og Kristin Skjevik (9B) Antall timer totalt: 17 Antall timer per elev: 14 TILTAKSPLAN Prosjekt UNGkompasset www.molde.kommune.no/ungkompasset Molde kommune, 2012/2013 Skole: Vågsetra Trinn: 9.trinn Kontaktlærere: Terje Nesje (9A) og Kristin Skjevik (9B) Antall timer totalt:

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

TILTAKSPLAN. Skole: Bergmo Trinn: 9.trinn Antall timer totalt: 51 Antall timer per elev: 14. Prosjekt UNGkompasset

TILTAKSPLAN. Skole: Bergmo Trinn: 9.trinn Antall timer totalt: 51 Antall timer per elev: 14. Prosjekt UNGkompasset TILTAKSPLAN Prosjekt UNGkompasset www.molde.kommune.no/ungkompasset Molde kommune, 2012/2013 1 08.30-09.15 2 09.15-10.00 3 10.15 11.00 4 11.35-12.20 5 12.20-13.05 6 13.15-14.00 Skole: Bergmo Trinn: 9.trinn

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut!

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor skylder doen ned av seg selv når vi smeller døra igjen på jentedo hos

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007.

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007. Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder: Line Holter Deltagere: Sharhzad

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS: THE BREAK-UP INT. LEILIGHETEN TIL CAROLINE OG JONAS Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. Jeg tenkte å ta oppvasken. Bra. Det hadde vært fint om du hjalp meg. Ikke noe problem.

Detaljer

Uke: 15 Navn: Gruppe: G

Uke: 15 Navn: Gruppe: G Uke: 15 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Mat og drikke Konsekvenser av røyking og snus Lærebøker: Norsk start 8-10 Klar, ferdig, norsk! Norsk pluss ungdom Grammatikk: adjektiver, verb Nettsider: http://www.klartale.no/

Detaljer

Lær kaninens hemmelige språk!

Lær kaninens hemmelige språk! ! Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) 22 20 16 50 post@dyrevern-ung.no www.dyrevern-ung.no Org.nr.: 989 804 499 Kontonr.: 0539 45 05201 Lær kaninens hemmelige språk! Til personalet: Kaniner er dyr som mange

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer