Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?"

Transkript

1 Rusmiddelbruk Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen? JØRG MØRLAND NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Aktiv vei, Bergen, Hvorfor bruke et rusmiddel? Kultur Miljø Peer pressure Genetikk Pesonlighet Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget 1

2 Rusopplevelsens betydning for fremtidig videre bruk Hva skjer i hjernen under rusmiddelbruk = hva gjør rusmidlene med hjernen der og da? Av betydning for: Valg Impulsivitet Feilkontroll Hukommelse Innlæring Angst Belønning (liking) Motivasjon Betydning (wanting) Placebo Integrering av emosjoner, kognitive funksjoner og adferd; bl.a. ved naturlige stimuli Det mesolimbiske striocorticale system Hippocampus Frontal cortex Prefrontal cortex Nucleus accumbens VTA Amygdala Natural stimulation: Food Water Social interaction Akutte effekter av rusmidler Reward Euphoria Sex Nursing Opioids Cannabis Liking Salience Motivation Wanting NAc- neuron NAcneuron DA VTA DA- neuron Reward Euphoria Liking Opioids Amphetamin MOR Ecstasy Ethanol Cocaine 5HT 3R NAc- neuron DA DA-R CBR ENK MOR GABA GABA-R GABA-R GABA GABA-R Salience Motivation Wanting NDMA-R Ethanol 2

3 Impulsivitet Feilkontroll Angst Glede (liking) Motivasjon/betydning (wanting) Ved rusmiddelbruk (enkeltdose) Langtidslagring fra korttidsminnet BASAL-RUSEN Glede (stemningsheving) Motivasjon/betydning Økt impulsivitet Redusert registrering og kontroll av feil Redusert langtidslagring fra korttidsminnet En attraktiv tilstand TILLEGGSRUS Stoffspesifikk andre hjerneområder Høydoseeffekter: - hypertermi/hypotermi - respirasjonsstans Sleep Sedation Ataxia Antianxiety effects Acute effects of drugs of abuse Alcohol, cannabis, opioids, stimulants, nicotine, hallucinogens, PCP Drug specific effects Various brain systems Analgesia Hyperthermia Autonomic nerve system effects Common effects Mesolimbiccortical dopaminergic systems Reward Euphoria ( Liking ) Salience Motivation ( Wanting ) Årsaker til forskjellig rusopplevelse Individuelle forskjeller Genetiske faktorer Tidligere hendelser In utero Perinatalt Ungdomsmiljø Miljø (setting) der og da 3

4 Konsekvenser av rusopplevelse Der og da: Endret prefrontal funksjon Valg Impulvitet Feilkontroll, inhibitory control reduseres Tar mer enn planlagt Tar andre stoff enn planlagt For fremtiden: Etterlater mer eller mindre positiv erindring om rusopplevelsen ( Alkohol betydning av bakrus) Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Sovende gener vekkes Svært mange av genene i en celle vil sove hele livet, dvs de egenskaper de representerer vil ikke komme til uttrykk I forbindelse med læring og hukommelse vil mange sovende gener i hjernen komme til uttrykk for å opprettholde hukommelse Ved gjentatt rusmiddelbruk kan det opprettes ny hukommelse i Nucleus Accumbens 4

5 CHROMATIN AND DNA HELIX FORM CHROMOSOMES Nucleosomes slide apart during chromatin remodeling, increasing transcription factors' access to a gene and thereby activating it. The DNA will then make mrna, the blueprint for protein production. Individuell bruk Betydning av bruksfrekvens NIDA Notes, Lori Whitten 2007 AVHENGIGHETSRISIKO Høyest hvis konsentrasjonen av rusmiddel i hjernen øker raskt etter inntak CHROMATIN AND DNA HELIX FORM CHROMOSOMES Nucleosomes slide apart during chromatin remodeling, increasing transcription factors' access to a gene and thereby activating it. The DNA will then make mrna, the blueprint for protein production. Hjernekonsentrasjon Samme rus Administrasjonsmåte Konsentrasjon av stoff 15 min 2 timer TID NIDA Notes, Lori Whitten

6 Individuell bruk Betydning av bruksfrekvens Betydning av bruksmåte Liking Oppsummering så langt Gjentatte enkeltepisoder med rus vil etter hvert føre til en langvarig, men ikke nødvendigvis permanent tilstand, med oppregulert motivasjon for bruk av rusmiddel Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use After cessation of drug treatment 6

7 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster Problemer med å avslutte et bruksmønster Fysisk abstinens Psykisk abstinens 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Gjentatt rusmiddeltilførsel kan lede til et adaptivt respons FYSISK AVHENGIGHET Det opptrer i de nervecellene der rusmidlene har akutt-virkninger Det er gjerne motsatt rettet akutt-virkningen (homeostatisk) Det varer lenger enn rusmiddelet er i kroppen; og foreligger derfor i en rusmiddelfri organisme 7

8 Down-regulation of liking after repeated stimulation Liking Increased risk of more drug taking because of: anhedonia Reward decreased reward from natural stimulation (because of down -regulation) Euphoria Liking Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use the increased motivation for use (craving) can be induced by: - small drug doses - cues - stress Rasjonell kontroll Feilkontroll Impulsivitet Glede ved rusmidler og naturlig stimuli (liking) Motivasjon/betydning (wanting) Etter gjentatt rusmiddelbruk (uten rusmiddel tilstede): Langvarige funksjonelle og strukturelle endringer Innlæring Rusmiddelavhengighet En tilstand som på grunn av sin lokalisasjon i hjernen (motivasjon/belønningsbaner) vil bidra til å øke motivasjon for rusmiddelbruk ved: Tanke på, syn av, lavdosebruk av rusmidler. Dvs. bidrar til å opprettholde, samt forverre tilstanden SUM: Gjentatt bruk Langvarige endringer Øker motivasjonen for og hemmer motforestillinger mot ytterligere bruk 8

9 Gjentatt rusmiddelbruk induserer en rekke endringer i det mesolimbiske system og prefrontal cortex. Dette kan føre til økt rusmiddelbruk ved mange forskjellige mekanismer. Disse endringene er tilstrekkelige til å forklare alle diagnostiske kriterier som inngår i avhengighet etter DSM IV og ICD10. Genetiske forhold, andre faktorer kan påvirke hastigheten og graden av denne induksjonen Gjentatte langvarige sprekker kan redusere muligheten for reversering? Oppsummering: 1. En rekke kliniske fenomener kan registreres hos en rusmiddelbruker i løpet av en rusmiddelkarriere 2. En rekke neurologiske forandringer eller avvik er knyttet til forskjellige stadier i karrieren 3. Slike forandringer/avvik kan i varierende grad være kausale eller parallelle mht. opprettholdelsen av rusmiddelbruk 4. Kausal eller parallell kan testes eksperimentelt Gjentatt rusmiddelbruk gjør oss ufri Vi er prinsipielt fri, men Rusen belønner og motiverer ved de samme mekanismer som naturlige stimuli, men enda kraftigere Gjentatt bruk av rusmidler kan etterlate spor i hjernen som - svekker gleden og betydning av naturlige stimuli - øker bevisst og ubevisst motivasjon for å innta et rusmiddel - utsetter oss for ubehag (abstinensplager) hvis jevnlige rusmiddelinntak avbrytes - svekker det neurobiologiske grunnlag for å utøve rasjonell kontroll av rusmiddelinntak Viljen får med tiden en sterkere motstander å kjempe mot 9

NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING

NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING Jørg Mørland professor, dr.med. UiO divisjonsdirektør, Folkehelseinstituttet Farmasidagene 2010 28. oktober Det mesolimbiske striocorticale

Detaljer

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.

Detaljer

Grunnleggende nevrobiologi

Grunnleggende nevrobiologi Grunnleggende nevrobiologi Jørg Mørland Professor dr med Overgangskurs, Tromsø, 01.06.2015 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,

Detaljer

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Valg Vår atferd i smått og stort er betinget av en rekke valg Valgene kan være nærmest automatiske

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv Psykiater Jørgen Bramness leder for SERAF; UiO Ingen interessekonflikter å oppgi 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no

Detaljer

NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER

NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER Jørg Mørland, professor, dr.med. Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt Rusomsorg og psykisk helsevern Nordlandssykehuset

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger Ved prof.dr.med.jørg Mørland Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning 04.03.03 1. En enkelt gang Rusmiddelbruk 2. Sjelden, intet

Detaljer

Nevrobiologi og rusmidler

Nevrobiologi og rusmidler Nevrobiologi og rusmidler Jørg Mørland Professor dr med Rusforum, Svolvær, 24.03.2015 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Med fokus på den nevrobiologiske forståelsen Grunnkurs rus, Sola Quality hotel den 31.05.12 Silje.lill.rimstad@ras.rl.no s1 Disposisjon: Hva er avhengighet?

Detaljer

CANNABIS Gammelt og nytt

CANNABIS Gammelt og nytt CANNABIS Gammelt og nytt Ut av tåka Kristiansand 22.02.2012 Jørg Mørland Professor dr med, Inst klin Med Universitetet i Oslo Divisjonsdirektør Rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Med fokus på den nevrobiologiske forståelsen Grunnkurs rus 05.03.14 Silje.lill.rimstad@ras.rl.no s1 Disposisjon: Hva er avhengighet? Ulike perspektiver på

Detaljer

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Med fokus på den nevrobiologiske forståelsen Alor nettverk, Haugesund 26.02.15 Silje.lill.rimstad@ras.rl.no s1 Disposisjon: Hva er avhengighet? Ulike perspektiver

Detaljer

Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)

Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper) Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper) Haugesund tirsdag 6. desember 2011; 10:00-11:45 Jørgen G. Bramness, professor, dr.med Forskningsdirektør ved Senter for rus og

Detaljer

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr med, Universitetet i Oslo Oppdraget Sammenhengen mellom

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av

Nevrobiologisk forståelse av 22 Nevrobiologisk forståelse av kan gi også en medisinsk ramme for forståelsen av rusmiddel AV JØRGEN G. BRAMNESS I eldre tider omtalte man de fysiske komponentene av rusmiddelavhengighet (toleranse og

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter

Detaljer

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO Vektreduksjon og endring av spisemønstre 1 Vektendring: Ubalanse mellom kalorier inn og ut 2 Hva læres i en vektreduksjonsprosess? 3 Vaner: - automatiske atferdsrutiner som gjentas regelmessig - lærte

Detaljer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder Avhengighetspotensiale Rusmidler og aktiviteter som det er blitt hevdet har avhengighetsskapende potensiale. Avhengighetsskapende potensiale referer

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Rus og ADHD. Hvordan å forstå og hjelpe? Anmeldt i INNSIKT, Fontene og DNL

Rus og ADHD. Hvordan å forstå og hjelpe? Anmeldt i INNSIKT, Fontene og DNL Rus og ADHD. Hvordan å forstå og hjelpe? Anmeldt i INNSIKT, Fontene og DNL Jørg Mørland. Mai 2010 Eksekutive funksjoner Overordnete kognitive prosesser som styrer, koordinerer og regulerer aktivitet Er

Detaljer

Rusmidler og avhengighet. John-Kåre Vederhus (Ph.D./sykepleier) Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), SSHF

Rusmidler og avhengighet. John-Kåre Vederhus (Ph.D./sykepleier) Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), SSHF Rusmidler og avhengighet John-Kåre Vederhus (Ph.D./sykepleier) Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), SSHF Hvordan forholde oss til avhengighet? Normalisere begrepet + forstå hvor omfattende/alvorlig

Detaljer

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi Mai 2015 Jørgen G. Bramness SERAF 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no Skadene fra rusmiddelbruk kan komme i forhold

Detaljer

Avhengighet. Fred Rune Rahm. Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet

Avhengighet. Fred Rune Rahm. Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet Avhengighet Fred Rune Rahm Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet Benzodiazepiner Virtually all drugs of abuse have common effects, either directly or indirectly, on a single pathway

Detaljer

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi September 2015 Jørgen G. Bramness SERAF 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no Er det avhengigheten som er problemet?

Detaljer

retningslinje for ROPlidelse.

retningslinje for ROPlidelse. Konferanse om ROPlidelser og nasjonal faglig retningslinje for ROPlidelse. Mo i Rana 16.-17. sept 2014 Andreas Holund Overlege UNN Nordlandsklinikken Fastlege Narvik Hva er ROP? Hva er avhengighet? Hva

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Predisponerende faktorer for rusbruk

Predisponerende faktorer for rusbruk Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende

Detaljer

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer

Detaljer

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse

Detaljer

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! HANDLINGSPLAN MOT RUS DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! Innledning Samisk videregående skole og reindriftsskole/sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla SVSRS vil vektlegge

Detaljer

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis?

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis? Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis? Karl Johan Seim-Wikse Døgnenhet for utredning og behandling Seksjon rus- og avhengighetsbehandling Ung Oslo universitetssykehus HF Mange spørsmål

Detaljer

Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5

Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5 Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5 SEPREP OSLO Torsdag 18. februar 2016 Tøyen Torg Kl 09 00-14 00 Jon Johnsen, overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no

Detaljer

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet

Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet Biolog med genetikk, mikrobiologi, evolusjon og adferdsbiologi som fagfelt Spesielt interessert i: 1. Hvordan evolusjonen

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

LAR-modell. TSB hos pasienter med sammensatte behov. Berit Nordstrand. Overlege LAR-Midt Spesialist Klinisk Farmakologi

LAR-modell. TSB hos pasienter med sammensatte behov. Berit Nordstrand. Overlege LAR-Midt Spesialist Klinisk Farmakologi LAR-modell TSB hos pasienter med sammensatte behov Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist Klinisk Farmakologi 01.06.10 Nidarosdomen SERAF H.Waal http://www.seraf.uio.no/publikasjoner/rapporter/2009/statusrapport-2008.html

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Epilepsi og rusmidler

Epilepsi og rusmidler Epilepsi og rusmidler Karl O. Nakken Få studier - lite kunnskap Studier av bruk av rusmidler i epilepsipopulasjonen rusmidlers påvirkning av anfallstendensen mekanismer bak rusmidlers effekt på den nevronale

Detaljer

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy

Detaljer

Nevropsykiatriske aspekter ved rusmiddelavhengighet. Del 1

Nevropsykiatriske aspekter ved rusmiddelavhengighet. Del 1 Nevropsykiatriske aspekter ved rusmiddelavhengighet. Del 1 Fagdag ARA SSHF Onsdag 20.mars 2013 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Litt

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Kan ungdom bli trygge førere?

Kan ungdom bli trygge førere? Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket

Detaljer

KLEM-AKSJON MOT NARKOTIKA!

KLEM-AKSJON MOT NARKOTIKA! KLEM-AKSJON MOT NARKOTIKA! AV MONA DALE, LEDER UMN BERGEN - 25.03.2009 Rus og ungdom Statistikk på konsum/misbruk og skadevirkninger Alkoholvaner i Europa Russland og baltiske stater har det høyeste forbruket

Detaljer

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser

Detaljer

Diskontering. Therese Horpestad Yngve Herikstad. Origosenteret Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Diskontering. Therese Horpestad Yngve Herikstad. Origosenteret Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Diskontering Hvilken relevans kan diskontering ha i forståelsen av rusmiddelmisbruk og avhengighetsutvikling, og dermed for behandlingen av rusmiddelavhengige Therese Horpestad Yngve Herikstad Origosenteret

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

The pharmacology of (meth)amphetamine

The pharmacology of (meth)amphetamine The pharmacology of (meth)amphetamine Jørgen G. Bramness Norwegian Centre for Addiction Research, University of Oslo, Norway Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway 1 SERAF - Senter for rus-

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1 Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1 Teknologi og samfunn 2 MENNESKETS EVOLUSJON OVERLEVELSE SPENNING MESTRING BELØNNING -LÆRING

Detaljer

Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Generell innledning. Time 1-3

Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Generell innledning. Time 1-3 Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Generell innledning. Time 1-3 SEPREP OSLO Torsdag 18. februar 2016 Tøyen Torg kl 09 00-14 00 Jon Johnsen, overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad

Detaljer

Hvorfor vi har dette som problemstilling?

Hvorfor vi har dette som problemstilling? Problemstilling Problemstillingen vår er Hvorfor prøver mange å røyke og hvordan blir vi avhengige av røyk og sigaretter, når vi vet det er helseskadelig? Hvorfor vi har dette som problemstilling? Vi valgte

Detaljer

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet Actis «Forebygg for meg» 8.4.2016 Disposisjon Hvordan vet vi om et rusmiddel er trafikkfarlig?

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2012 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Poliklinikk rus, avhengighet og LAR Disposisjon Rusbehandling i Midt-Norge Indikasjon

Detaljer

Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner?

Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Nordisk konferanse om ruslidelse og psykiske lidelser Lillehammer 4.-6.mai 2009. Overlege dr. med

Detaljer

Legemiddelavhengighet hos eldre

Legemiddelavhengighet hos eldre Legemiddelavhengighet hos eldre LARkonferansen 17. september 2014 Kl 13 45 til 14 15 Overlege dr. med. Jon Johnsen Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad, Vestre Viken HF jon.johnsen@vestreviken.no Agenda

Detaljer

Bare må ha det om sukkeravhengighet 2014 SEMSA 1

Bare må ha det om sukkeravhengighet 2014 SEMSA 1 Bare må ha det om sukkeravhengighet 2014 SEMSA 1 Fra latin addicere = viljeløst overgi seg til forsvare seg mot 2014 SEMSA 2 Professor Mark Gold, M.D. Desember 2004 Is overweight and obesity an independent

Detaljer

GHB og GHB lignende stoff

GHB og GHB lignende stoff GHB og GHB lignende stoff Mediaoppslag mars 2013 Ikke fra Voss GHB er ikke et vanlig stoff på Voss, sier lensmann på Voss Ivar Hellene. Vi har hatt et tilfelle etter nyttår der to personer tok overdose

Detaljer

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest. Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region

Detaljer

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading Overveid, direkte ødeleggelse eller endring av

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og

Detaljer

Er cannabis så farlig da? Trenger vi et eget tilbud for å hjelpe folk å slutte å røyke?

Er cannabis så farlig da? Trenger vi et eget tilbud for å hjelpe folk å slutte å røyke? Uteseksjonen Hasjavvenning Follokonferansen 21.05.2014 Lena Moen, klinisk sosionom Håvard Haugstvedt, klinisk sosionom Fagkonsulenter på Uteseksjonen Uteseksjonen Program 1. Cannabis og syntetiske cannabinoider

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og

Detaljer

Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet

Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet Onsdag 10. november 2010 Radisson SAS Park Hotell Fornebu Kl. 12 15 13 15 Jon Johnsen overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri Blakstad, Vestre Viken

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

ADHD hyperkinetisk forstyrrelse bruk av psykostimulantia. Petra Becker

ADHD hyperkinetisk forstyrrelse bruk av psykostimulantia. Petra Becker ADHD hyperkinetisk forstyrrelse bruk av psykostimulantia Petra Becker Selvregulering- ekstern Mat (sunt kosthold, bulimi, anorexi) Mosjon (ortorexi) Underholdningsindustri (Musikk, TV, gaming, gambling,

Detaljer