Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5
|
|
- Ragnhild Johansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5 SEPREP OSLO Torsdag 18. februar 2016 Tøyen Torg Kl Jon Johnsen, overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no
2 Agenda Hva er mentalisering? Eksplisitt mentalisering Implisitt mentalisering Mentalisering hos rusmiddelavhengige pasienter Vertikal mentalisering Horisontal metalisering Konklusjon
3 Definisjon Mentalisering; Hvordan vi ser mening i det sosiale samspill ved å tenke hvilke mentale prosesser som ligger bak egen og andre menneskers atferd Mentalisering kan være: Implisitt og eksplisitt Selvmentalisering eller mentalisering av andre Kognitiv og affektiv mentalisering Mentalisering er viktig ved alle former for terapi
4 Hva er implisitt hukommelse? Implisitt hukommelse er prosedyreorientert. Det er atferd som er observerbar og som individet ikke kan sette ord på De internaliserte objektrelasjonene som er dannet i repetitive samspill med omsorgspersonene er implisitt informasjon Assosiasjonene mellom ord, følelser, ideer og ulike personer er også implisitt informasjon - hvis du får angst for autoriteter på grunn av tidligere samspill med din far uten at du er klar over sammenhengen så er du i implisitt modus - hvis du blir trist når du hører en melodi, og er du ikke klar over at denne melodien ble spilt i din fars begravelse er du i implisitt modus
5 Hva er eksplisitt hukommelse? Eksplisitt hukommelse involverer hukommelsen om fakta og ideer og den selvbiografiske hukommelsen Hvis du husker at du som 8 åring skåret tre mål i en viktig fotballkamp og at du var stolt av deg selv så er dette eksplisitt informasjon Når du klarer å kommunisere denne informasjonen ved hjelp av ord kan du være i eksplisitt modus
6 Begrepsavklaring - mentalisering Mindfulness; eksplisitt modus her og nå orientert mot seg selv. Orientert både mot det kognitive og affektive Psychological mindedness; eksplisitt selvorientert modus. Orientert både mot det kognitive og affektive Empati; eksplisitt og implisitt modus orientert mot andre hvor det affektive dominerer Affekt bevissthet; eksplisitt modus orientert mot seg selv og andre hvor det affektive perspektiv dominerer Mentalisering; implisitt og eksplisitt modus orientert mot seg selv og andre med vekt både på kognisjon og affekt her og nå og i fortid
7 Rusmidler; Eksplisitt og implisitt hukommelse Husker hvor mye du drakk i russetiden og at du ved en anledning ble veldig fyllesyk. Dette er eksplisitt informasjon Hvis du gjentatte ganger har brukt rusmidler i gjennom helgene, vil du hver fredag kunne bli rastløs og stresset uten at du assosierer det med sug etter alkohol Assosiasjonen mellom rastløshet og sug er implisitt hukommelse Denne rastløsheten utageres gjennom bruk av rusmidler uten at den ordsettes på
8 Svikt i mentalisering - prementalisering Pasienter med rusmiddelproblemer har ofte en ustabil metaliseringskapasitet De kan derfor være prementalistiske i sin tankegang Når man er i prementaliserings modus er tekningen og det sosiale samspillet ikke fullt ut utviklet
9 Ulike typer av prementalisering Ved prementalistisk tankegang kan evnen til å mentalisere vises på tre karakteristiske måter: Psykisk ekvivalens modus- den subjektive opplevelsen er virkeligheten Pretend modus tekningen er frakoblet den ytre realitet Teleologisk modus- emosjoner må omsettes i handling AW Bateman og P Fonagy. Handbook of Mentalizing in Mental Health Practice. 2012;43-65
10 Hva er psykisk ekvivalens? Det som er i tankene er slik den ytre verden reelt sett oppleves Ingen andre perspektiver gjelder - Eksempler er fra rusfeltet kan være flashbacks utløst av hallusinogener - Selvhenførende eller persekutoriske vrangforestillinger utløst av stimulant intoksikasjoner - Nattlige mareritt om tidligere traumatiske episoder som utløses i en abstinens fra heroin
11 Hva er pretend modus? Evnen til å mentalisere er frakoblet den ytre realitet Måten og tenke på og delta i det sosiale samspillet er ikke fleksibelt tilpasset den ytre situasjonen - Eksempler er de lange monologene som vi kaller alkolog istedenfor dialog - Andre eksempler er psykobabbel. Psykologisk intellektuell teori som ikke er knyttet til den sosiale situasjonen - Intellektualisering er et eksempel. Pasienten er opptatt av abstrakte tanker i den hensikt å unngå smertefulle følelser
12 Hva er teleologisk modus? Ulike følelsestilstander blir omsatt i handling Individet evner ikke å å mentalisere eksplisitt gjennom ord i samspill med andre - Sug etter rusmidler utrykkes som rastløshet, sinne eller somatiske reaksjoner og utageres umiddelbart med inntak av rusmiddel - Psykisk smerte omdannes til somatiske symptomer som øyeblikkelig må lindres av medikamenter eller rusmidler - Selvskading som en måte å uttrykke ekstrem smerte på
13 Rusmidler og mentalisering Emosjonell storm Skråsikkerhet og så relasjonelle vansker Mentaliseringssvikt Bruk av rusmidler Indre og ytre verden er ikke forståelig
14 Rusmiddelbruk og mentalisering Diskuter og undervis om sammenhengen mentaliseringssvikt og rusmiddelbruk Avslutt samtalen hvis pasienten er påvirket av rusmidler Hvilke følelser leder til bruk av rusmidler Hvilke relasjoner fører til rusmiddelbruk Hvilke kontekster fører til rusmiddelbruk AW Bateman og P Fonagy. Handbook of Mentalizing in Mental Health Practice. 2012;
15 Når mentaliserer vi? Mentalisering er tilstede når hva som er i våre tanker ses i sammenheng med den ytre realitet Viktig å oppdage når mentaliseringen bryter sammen hos meg selv som terapeut
16 Vertikal mentalisering Individet har en somatisk eller motorisk representasjon. Det er en somatisk eller motorisk representasjon av angst som er implisitt Individet har mareritt og traumatiske flashbacks. Dette er en representasjon som er i ferd med å bli eksplisitt Individet klarer å sette ord på angsten og utrykke den i en sammenhengende tanke. Dette er en representasjon som er eksplisitt Vertikal mentalisering er å linke disse nivåene sammen (intrapersonell integrasjon)
17 Vertikal mentalisering Fra somatisk/ motorisk representasjon via bevisst emosjonell ladet representasjon til verbal artikulert representasjon Prefrontal kortex Verbalisert tanke Hippocampus Flashback Amygdala Somatisk og motorisk reaksjon
18 Hvordan mentalisere følelser? Identifisere følelser - Sette ord på følelser - Skalere graden av følelsesintensitet - Finne meningen bak følelsen Modulere følelser - Regulere intensiteten på følelser opp eller ned - Holde et passe emosjonelt nivå Utrykke følelser - Forkynne viktigheten av å indentifisere og utrykke følelser - Følelser kan også uttrykkes i samtale med seg selv - Følelser uttrykt i et tilknytningsforhold er en svært viktig for å kunne bearbeide følelser
19 Hva kan forstyrre evnen til å mentalisere? Utrygg tilknytning og omsorgssvikt. Får ikke dannet neuronale nettverk Svært belastende hendelser som fører til akutte belastningslidelser eller posttraumatisk stresslidelse som neurobiologisk kan skade de neuronale nettverkene Defensiv mentalisering som er en form for fortregning Dysregulert affekt Hypersensitive stress responser Sykdommer og skader i sentralnervesystemet
20 Vertikal mentalisering hos en rusmiddelavhengig Hos en rusmiddelavhengig kan kontakten mellom amygdala og hippcampus være skadet pasienten forblir i implisitt modus Prefrontal kortex Verbalisert innsikt om fare for sprekk Hippocampus Drømmer om rus Amygdala Sug
21 Enkel modell for å illustrere nevronale nettverk som er i aktivitet hos en person med rusmiddelproblemer Sensoriske thalamus Stress Rus Primære sensoriske kortex Amygdala er hyperaktiv Assosiasjons kortex Prefrontal kortex. Planlegging og forståelse Hippocampus. Betinget kontekst hukommelse Utagering Rusing Nucleus accumbens. Belønningssenter 21
22 Hva skjer ved defensiv mentalisering? Ved defensiv mentalisering ønsker vi å glemme smertefulle erfaringer Funksjonell billedteknikk fmri har vist at når vi bevisst ikke ønsker å huske slike smertefulle erfaringer blir hippocampus hemmet av dorsolaterale prefrontal cortex Ved defensiv mentalisering er det en økt aktivitet i prefrontal cortex og en redusert aktivitet i hippocamus Det er et resiprok interaksjon mellom prefrontal cortex og hippocampus
23 Hva er horisontal mentalisering? I grupper vil implisitt informasjon smitte mellom deltagerne kjedereaksjoner I grupper kan medlemmene arbeide sammen for å gi mening til smertefulle emosjonelle tilstander fortetning, resonans og speiling Ved tilknytning til andre som har det på samme måten kan de føle trygghet og mindre skam Gjennom slike multiple tilknytningsøyeblikk utføres en neuronal reparasjon - neuroplastisk aktivitet
24 Hva er ISO og NOTO? ISO; internal state of the other - Vi er vevd inn i en matrix. Via matrix kan danne et indre bilde av de andres følelser, intensjoner og handlinger knyttet til ulike sensoriske stimuli. Hvis det så skjer en neuronal integrasjon vil det dannes et indre bilde av de andre. Disse indre bildene kalles en ISO NOTO; narrative of the other - Hvis matrix består over tid vil vi få en vedvarende indre bilde av de andre som skaper en narrativ dimensjon. Vi har de andre med oss i våre tanker og dette gir grobunn for empati og horisontal mentalisering
25 Horisontal mentalisering? Foruten en vertikal mentalisering skjer også en horisontal mentalisering ISO og NOTO fører til at felles implisitte erfaringer kan deles i gruppen Denne neuronale trafikken bearbeider implisitte knagger som er smertefulle Informasjon farer frem og tilbake mellom høyre og venstre hjernehalvdel gjennom hjernebjelken Dette bedrer kontakten mellom høyre og venstre hjernehalvdel Dette kalles interpersonell integrasjon og reparerer de neuronale nettverkene
26 Hvor er den sosiale hjernen? Den er lokalisert i den høyre hjernehalvdel i områder som midtre områder av prefrontal kortex, hippocampus, amygdala, den mesolimbiske banen og hypothalamus Disse områdene arbeider sammen i et neuronalt nettverk som arbeider med emosjoner, kroppslige symptomer og sosiale interaksjoner Den høyre del av hjernen er sterkere knyttet til det limbiske system og søker mer innover i den emosjonelle verden
27 Hvor er den språklige/logiske hjernen? Venstre prefrontal cortex som står for å prosessere språklig informasjon Den delen av hjernen er mer logisk, litterær, lineært tenkende. Den er opptatt av språk og er mer utadvendt Det er denne delen av hjernen som skaper det narrative selvet Det narrative selvet dannes ved sekvensiell hukommelse av hendelser i personens liv
28 Klinisk eksempel fra gruppebehandling Petter, 26 år er avhengig av cannabis og alkohol. Han er traumatisert av en far med alkoholavhengighet En av veteranene i gruppen blir irritert og bruker en krass stemme mot Petter Petter stivner til og får ikke frem et eneste ord - en frysreaksjon. Så får han angst, så sug etter hasj som han bruker etter gruppemøtet Han blir dysregulert av implisitt emosjonell informasjon som fører til brudd mellom amygdala og hippocampus og kan kommer ikke i eksplisitt modus Sterke stressresponser svekker vårt sosiale system og skaper brudd i den nevronale kontakten mellom amygdala og hippocampus
29 Hva skjedde med Petter? Gradvis i løpet av det første året i gruppen fikk han snakket om relasjonen til far Han fikk støtte på at han hadde en vanskelig oppvekst, men hadde fått til mye Dominerende personer førte ikke lenger til dysregulering av amygdala Han kunne snakke om far og dele sine opplevelser med de andre i gruppen Han mentaliserte nå både vertikalt og horisintalt
30 Viktige mentaliserende intervensjoner Vær aktiv heller enn passiv Vær den du er på godt og ondt og ikke perfekt psykoterapeut Identifiser svikt i mentaliseringen som minimalisering, alkologing, psykobabbel, intellektualisering og utagering Hvis pasienten er kun opptatt av seg selv få han/hun til å se andre. Hvis bare opptatt av andre få de til å se seg selv Ro ned affektive implisitte stormer ved å bli mer aktiv og grensesettende
31 Spesifikke mentaliserende intervensjoner ved rusmiddelproblemer Etabler en trygg terapeutisk relasjon Stabiliser medisinske og sosiale problemer Benytt deg av farmakologisk behandling Lær pasienten om mentalisering Knytt bruk av rusmidler til aktuelle følelser og interaksjoner Bruk av rusmidler er en svikt i mentaliseringen og undersøk hva som førte til mentaliseringssvikten Øke evnen til å mentalisere aktuelle følelser Reguler sterke negative affekter
32 Konklusjon Mentaliseringsteorien er en gave til rusmiddelterapeuter I grupper skjer det både vertikal og horisontal mentalisering Ved å forstå neurobiologien bak disse begrepene kan gruppen og du reparere de neuronale nettverkene Dette vil føre til bedre emosjonell regulering, en mer velutviklet mentalisering og lavere risiko for tilbakefall til bruk av rusmidler
Praktiske intervensjoner i behandling av pasienter med lysmiddelproblemer i lys av tilknytnings- og mentaliseringsteori Del 2
Praktiske intervensjoner i behandling av pasienter med lysmiddelproblemer i lys av tilknytnings- og mentaliseringsteori Del 2 Fagdag ARA SSHF Onsdag 20. mars 2013 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerKombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt
Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerHva skjer ved traumatisering?
Hva karakteriserer alvorlig relasjonell traumatisering? Traumatiseringens virkinger påemosjonelle, kroppslige og kognitive forhold: symbolisering og mentalisering Tilknytning og mentalisering Sverre Varvin,
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerNevrobiologisk forståelse av avhengighet
Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerHva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder
Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder Avhengighetspotensiale Rusmidler og aktiviteter som det er blitt hevdet har avhengighetsskapende potensiale. Avhengighetsskapende potensiale referer
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerAvhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerRusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk.
Rusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk. Om å forstå rusmiddelavhengighet i et traumeperspektiv kari.lossius@bergensklinikkene.no
DetaljerOm selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet
Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerKrisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf
Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerRus og avhengighet Et biologisk perspektiv
Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerHva trenger barnet mitt?
Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerSINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser
SINNRIKE KROPPER Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud Psychotherapy Brands CBT TFP DBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT My brand
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerRelasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom
Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt PhD kandidat Universitet i Oslo Mentaliseringsfokus i terapi Janne Hvor
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
Detaljer- fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet
entalisering - fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet Det er viktig å ha gode mentaliserende evner når vi skal forstå oss selv og andre mennesker. Ekstra viktig er det at fosterforeldre har
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerUngdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein
Ungdomshjernen På godt og vondt Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein Litteratur Brainstorm, Daniel Siegel 2014 Mentaliseringsbasert
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerMentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerNår læringshjernen må vike for overlevelseshjernen
Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerMentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud
Mentalisering og MBT Anthony Bateman, Peter Fonagy Sigmund Karterud, Finn Skårderud Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality
DetaljerMot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?
Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker
Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort
DetaljerOmsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær
Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerTraumebevisst omsorg. Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Traumebevisst omsorg Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest Tlf: 55 97 66 95 Faks: 55 97 66 90 Epost: rvts@helse-bergen.no
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerRus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet
Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet Onsdag 10. november 2010 Radisson SAS Park Hotell Fornebu Kl. 12 15 13 15 Jon Johnsen overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri Blakstad, Vestre Viken
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerTraumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007
Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av
DetaljerNevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.
Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerInnhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN
Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerLæring og mestring 2018
Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerEffekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Skjerming og vedvarende sengeleie Hva mener vi med skjerming? Reduksjon
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Introduksjon til fagfeltet affekt og kognisjon... 15 Å late som ingenting i tre uker... 15 Fascinasjonen for det irrasjonelle... 16 Bokens fokus og overordnede budskap...
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerPsykologiske aspekter ved PNES. Siv Bækkelund Psykologspesialist Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)
Psykologiske aspekter ved PNES Siv Bækkelund Psykologspesialist Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) Definisjon Psykogene non - epileptiske anfall kan sees som ufrivillige responser, enten i opplevelse
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerVideoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
DetaljerRelasjonelle konsekvenser
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og
DetaljerDO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud
DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker
DetaljerHvordan hjelpe traumatiserte barn?
Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM
DetaljerABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen
ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Masken Hjemmeoppgave Refleksjon 1. Med bakgrunn i 4T, reflekter over mulighetene for «dialog» og «diskusjon» i
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerMindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling
Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerUTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON
INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerPROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014
PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus
DetaljerTraumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Traumer og Rus Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regulering Vanlig forståelse i dag: Traumer skader ved at de bryter ned kapasitet til å regulere affekt Traumer
Detaljer