KLEM-AKSJON MOT NARKOTIKA!

Transkript

1 KLEM-AKSJON MOT NARKOTIKA! AV MONA DALE, LEDER UMN BERGEN Rus og ungdom Statistikk på konsum/misbruk og skadevirkninger

2 Alkoholvaner i Europa Russland og baltiske stater har det høyeste forbruket I mellomeuropeiske land drikkes det ren alkohol pr. innbygger pr. år. Danmark er 12 liter. Pr. innbygger Finland 7 1/2 liter, Sverige 6 og Island 5 liter. (Rettestøl og Ilner-08)

3 Årsomsetningen av alkohol i Norge pr. innbygger over 15 år Liter pr.år (Retterstøl og Ilner-08)

4 Fakta Kvinners forbruk har økt de siste 7 årene med 70 %. Mye tyder på at barnets hjerne kan ta skade av høyt alkoholforbruk allerede før kvinnen er klar over at hun er gravid. (Det fødale alkoholsyndrom, medfødte hjernelidelser, ganespalting, nyrelidelse, små hoder ect., delirium tremens og Korsakoffs psykosehukommelsessvikt og FAS). Foresattes holdning til alkohol, påvirker barnas holdning= sosial arv. (Rettestøl og Ilner-08)

5 Fakta 16% menn og 6% kvinner missbrukte alkohol i aldersgruppen år. Horverak og Bye (07) finner at alkoholforbruket i Norge har økt vesentlig fra tallet og frem til i dag Weinberg- 02 har funnet at alkohol, cannabisstoffene marihuana og hasj er det som inntas mest. Ca ¼ av all Osloungdom hadde prøvd cannabis ved århundreskifte. (Kringlen-02, Rettestøl og Ilner-08 og Haugen m.fl.-08)

6 Stadier i møte med alkohol Eksperimentstadiet Tilpasningsstadiet. Her finner en sitt drikkemønster og blir som oftest ut livet Tvangsmessige fasen. Suget etter mer stoff kommer. Alkoholen blir hovedinteressen som oppmerksomheten rettes mot. (Rettestøl og Ilner-08)

7 Oversikt over typiske trekk i møte med alkoholmissbruk Drikke i smug Gjemmer bort flaskene Får skjelvinger om morgenen Benekter drikking el. alkohol er et problem Familien er bekymret Man blir maktesløs mot alkohol og mestrer ikke livet Det gis bortforklaringer Løfter holdes ikke Det oppdages på jobben/mister jobben Økonomien blir vanskeligere Ekteskapet blir dårlig Fysisk svekkelse utvikler seg Samlivsbrudd/skilsmisse (Rettestøl og Ilner-08)

8 Kringlen -05 antyder at alkoholisme er en form for narkomani, og at alkoholikere hyppig også missbruker andre rusgifter, mens narkomane ofte missbruker alkohol. Av den grunn har både DSM-4 og ICD-10 klassifisert alkohol- og stoffmissbruk i samme hovedgruppe, nemlig substansrelaterte lidelser. (Haugen. M.fl.-08)

9 Ungdom og narkotika

10 Stoffmisbruk I 1960 årene var det et begrenset antall voksne og eldre som var avhengig av legemidler for fysiske og psykiske lidelser. I dag er det ungdom fra begynnelsen av tenårene som missbruker medikamenter og illegale midler. Hasj, marihuana, bensin eter sniffing, syntetiske stoffer som LSD, stoff fra planterkhat, fleinsopp, designerdrugs- ecstasy og vanedannene stoffer- sovemedisin, morfin, heroin, amfetamin og kokain. (Haugen m.fl.-08)

11 GHB er en kjemisk fremstilt forbindelse som kan brukes som rusmiddel. Stoffet brukes noen steder som beroligende middel og sovemiddel.

12 Ungdomsgrupper som er i faresonen Ungdom med vanskelige oppvekstforhold som hyppigst rammes. Bekreftes fra undersøkelser på landsbasis. Brukt cannabis: 6% bodde sammen med begge foreldre(12% i Oslo) 14 % bodde sammen med en foreldre (25.5 % i Oslo) 15 % bodde alene eller sammen med en foreldre (40,3% i Oslo) (Haugen m.fl.-08)

13 Er cannabisstoffene mindre farlige enn andre stoffer? Cannabisstoffene kan utløse psykotiske lidelser, forverrer helbredelsesutsiktene ved psykiske lidelser, svekker hukommelsen, reduserer oppmerksomheten, gir likegyldighet og lav effektivitet - og gir avhengighet. Det åpner ofte opp for en stoffkarriere. (Haugen m.fl.-08)

14

15 Sniffemidler Maling, lakk, lim, bensin, lightergass, rensevæske, flekkfjerner, tusjpenner, hårspray, deodoranter, eter, kloroform og lystgass er også mulige å sniffe. Det vanligste er at man heller stoffene på en klut (eller noe som likner) og trekker inn gjennom nese og munn ( dønking ). Sniffing av maling, lim, lakk, bensin eller andre kjemikalier kan gi en viss form for lystfølelse som kan minne om alkoholrus. Noen blir lystige, pratsomme og fantaserer. Mange blir derimot kvalme, spytter, nyser og hoster. Kroppen blir ukoordinert og sløv. Med andre ord ikke spesielt behagelig Rusen varer bare noen få minutter, så en må sniffe nesten hele tiden for å opprettholde virkningen. Stoffene går i blodet og til hjernen. Dyp innpusting av sniffemidler flere ganger etter hverandre kan føre til at man helt mister selvkontrollen, hallusinerer, besvimer og får krampeanfall. Man kan få omfattende hjerneskader, og høye doser kan være dødelige. Skader på lever og nyrer kan bli store, og disse kan ikke repareres. Ved jevnlig bruk kan du bli deppa for lang tid eller få mentale sykdommer. Det er ikke mange som synes sniffing gir noe status.

16 Rusmidlene har noen fellestrekk når det gjelder virkninger like etter inntak: Følelse av velvære Svekket konsentrasjon Nedsatt hukommelse og innlæring Nedsatt kritisk sans / økt impulsivitet Feilkontrollen svekkes. Feilkontroll er en hjernefunksjon som påser at det er samsvar mellom det man har tenkt å gjøre og det man utfører, samt evt. besørger oppretting 0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:67532::1:5647:51:::0:0

17 3&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=56 48:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=55 44:67532::1:5647:51:::0:0

18 Veiledning til ungdom om gruppepress Det er Tre faktorer som har betydning for unges alkoholdebut og drikkemønster (Wilhelmsen, 2003, Schancke 2003). Den første faktoren er knyttet til mestringsforventninger, hvor en arbeider med å styrke de unges tro på å kunne motstå sosialt press i forhold til rus. Den andre faktoren er knyttet til de unges forventinger til hvordan rusmidler virker. Når man arbeider med resultatforventinger, ønsker man å redusere målgruppens positive forventninger til selve rusen. En tredje viktig faktor består i å avlive myter om bruken av rusmidler, blant annet målgruppens ofte feilaktige oppfatning av hvor ofte venner eller jevnaldrende ruser seg, og beskrevet som flertallsmisforståelsen.

19 To do or not to do rusforebyggende program - ny evalueringsrapport. Stiftelsen Bergenklinikkene, Kompetansesenteravdelingen har utviklet et rusforebyggende program for niende -klassinger: Programmet er gjennomført som to piloter -prosjekter i 2003 og 2004 og nylig evaluert. Resultatene fra evalueringen viste at programmet har økt ungdommenes kunnskaper om effekt og risiko forbundet med bruk av rusmidler, og begrenset noe av misforståelsene omkring rusmiddelbruk. Elevene som fikk programmet rapporterte at de var fornøyde med programmet, samt at de fikk økt selvtillit i forbindelse med å håndtere rusrelaterte situasjoner. Bygger på ung til ung metodikk. Ung til ung -formidling kjennetegnes av at man bruker representanter fra målgruppen til å formidle et rusforebyggende budskap og gjennomføres av elever fra videregående skole. Et bærende prinsipp bak metodikken er at nøktern informasjon om virkning og risiko formidles av målgruppens likemenn, samt at tilnærmingen fokuserer på å utvikle sosiale ferdigheter til å motstå gruppepress hos målgruppen.

20 Hvis misstanke om rusmissbruk finner sted er samarbeidspartnere på skolene klasseforstander/rådgiver og foresatte, helsesøster og skolelege/skolepsykolog. Pause

21 Litteraturliste Dale, G.(2006) Konflikt. Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. Oslo. Cappelen forlag Haugen, R, Børresen,R, Nilsen,V, Raundalen,M, Rosenvinge,J, Shultz,J-H og Vogt,A.(2008). Barn og unges læringsmiljø- med vekt på sosiale og emosjonelle vansker. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Rettestøl, N og Ilner, S. (2008). Mestring av livsvansker. Om kriser og psykisk helse. Oslo. Gyldendal akademisk